OPPLAND BONDE- OG SMÅBRUKARLAG

Transkript

1 OPPLAND BONDE- OG SMÅBRUKARLAG ÅRSMELDING 2018

2 Innhold Side 1: Innhold 2: Info OBS 3: Lederen 5: Arbeidsåret 6: Lokal-regionlag 8: Utvalg 9: Åge Hovengen 11: Medlemsutvikling 11: Årsmøte og felleskonferanse 13: Valget 14: Jordbruksforhandlingene 16: Landsmøte 20: Freda rovvilt 22: Prosjekter 24: Andre aktiviteter A13_0483/ /Foto: Jo Michael de Figueiredo Trenger du rask levering av diesel? Har du benyttet deg av medlemsfordelene dine? Som medlem av Norsk Bonde- og Småbrukarlag kan du få store fordeler hos oss: gode vilkår i Gjensidige Bank god pris på ulykkesforsikring 20 prosent rabatt på private forsikringer Inntil 23 prosent rabatt på driftsforsikringer, og topprabatt på 37 prosent ved god risikoscore ekstra rabatt på bilforsikring for ungdom Kontakt oss på telefon eller les mer på gjensidige.no/landbruk Ring oss på , så hjelper vi deg Nordsetervn. 55, 2618 Lillehammer. Tlf Kontakt oss i dag for en hyggelig handel! Kontor: eller send e-post: hernes.varme@oljesenter.no God lokalkunnskap sikrer deg rett produkt, på rett sted og til rett tid. BRUK DIN LOKALE OLJEFORHANDLER! STØTT VÅRE ANNONSØRER. DE STØTTER OSS! 1

3 Kontorsted: Landbrukssenteret (Felleskjøpet), Lillehammer Adresse: Industrigt. 56, 2619 Lillehammer Åpningstid: Man. til tor. kl Telefon: Mobil: E-post: Hjemmeside: Facebook: Bankgiro: Org.nr: Fylkessekretær: Annette Jørstad Årsmeldinga blir lagt fram på årsmøtet på Tyrifjord Hotell, Buskerud 10. mars Forsidebilde: Viljar Unstad fra Venabygd med ursau. Foto: Therese Rudi Med hilsen styret i Oppland Bonde- og Småbrukarlag Trond Klaape Elin Rømyhr Haugen Oda Aulstad Kvisberg Leif Arne Kvisberg OPPLAND BONDE- OG SMÅBRUKARLAG Cecilie Sørli Bjørn Rustestuen Randi Hasvoldseter Astrid Olstad Jarmund Øyen Leiaren Tørkesommaren 2018 var ein krevjande periode for landbruket og dei landbruksrelaterte næringane. For entrepenørar og transportørarar. For faglag, næringsorganisasjonar og landbruksrådgjeving. For landbruksforvaltninga på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. For alle som levde med dagleg frykt for skogbrann. For den psykiske helsa til kvar enkelt bonde og småbrukar. Dei langsiktige konsekvensane let seg ikkje viske ut over natta. Kva lærte vi gjennom sommaren? Er vi i stand til å bruke den kunnskapen vi har tileigna oss gjennom generasjonar? Greier vi å innrette produksjonen på ein meir bærekraftig måte, som tek utgangspunkt i at det totale ressursgrunnlaget er summen av tilgjengeleg arealgrunnlag og menneskelege ressursar? Jordbruksforhandlingane Jordbruksforhandlingane 2018 resulterte i ei jordbruksavtale med sterke avtrykk av Norsk Bonde- og Småbrukarlag sin landbrukspolitikk. Avtala stadfestar prinsippet om eit strukturtilskot for små og mellomstore mjølkebruk. Strukturtilskotet føreset minimum 6 mjølkekyr, og gjeld frå og med ku nr. 1. For dei fyrste 23 dyra er satsen kr 1400,- per dyr. Deretter blir satsane redusert med kr 1150,- per dyr til og med 50 kyr. Ordninga kan i framtidige jordbruksforhandlingar utvidast til å gjelde andre produksjonar og husdyrgrupper. Dette gjev moglegheiter for å setje tak og grenser i bruken av budsjettmidlane, og kan på sikt bidra til utjamning i inntektsmoglegheitene mellom produksjonar, distrikt og store og små bruk. Avtalepartane vart einige om å styrke satsinga på seterdrift over Regionalt miljøprogram (RMP), med eit nasjonalt setertilskot på minimum kr ,- per seter. Ordninga skal gjelde for produksjon av ku- eller geitemjølk for eiga foredling eller levering til meieri. Produksjonsperioden må vere minimum seks veker per sesong, og knytt til eit historisk eller godt etablert seteranlegg. Enkeltseter og fellesseter er sidestilt ved tilskotsutmålinga. Verknaden av strukturtilskotet og setertilskotet må sjåast i samanheng med avtalepunktet om auka tilskot til skjøtsel av bratt areal. Det vart satt av 30,1 millioner kroner over Regionalt miljøprogram til fordeling til bratt areal i alle fylke, med unntak av Østfold, Akershus, Vestfold og Finnmark. Det er særs viktig å få på plass ordningar som sikrar lønnsemd på dei mindre bruka og dermed drift i framtida. Ordningane bidreg til at dyrka mark og beitearel blir brukt til matproduksjon, og sikrar drift av mange små og tungdrevne areal. Dei nemnte areala utgjer ein stor del av det totale arealgrunnlaget i Oppland. Eg har valt å sjå resultatet av jordbruksforhandlingane 2018 som opptakta til ei positiv endring for jordbruket i vårt fylke. Det positive forteiknet må ikkje lesast som ein invitasjon til å finne fram kvileputa! Norsk matproduksjon, basert på ein så høg grad som mogleg av landets eigne fôrvarer, er ei samfunnsutfordring som bør engasjere fleire enn oss som arbeider i og for jordbruksnæringa. Ein reell auke i sjølvforsyningsgraden heng nøye saman med bruk og forvaltning av beiteressursane i utmarka. Saman med faglag, næringsorganisasjonar og lokalt forvaltningsnivå, er dei lokale beitelaga ein nøkkelfaktor i arbeidet med å sikre råderetten over utmarksressursane. Kanaliseringspolitikken Auka kornpris er ein føresetnad for å kunne auke produksjonen og sjølvforsyningsgraden på korn. Det er urovekkande å registrere at særleg marginale kornområde går ut av drift. For den totale kornproduksjonen er det avgjerande å styrke lønnsemda for desse areala. Oppnår vi dette, vil vi også sikre arealbruken i dei områda som er best eigna for å produsere gras. Eg 2 3

4 tillet meg å minne om kanaliseringspolitikken og den regionale produksjonsfordelinga, som vart utforma gjennom prisforhandlingane på 1950-talet. Ein grovfôrbasert husdyrproduksjon, kanalisert til dei områda der klima, jordart og helling på areal set grenser for korndyrking og grønnsaksproduksjon, er eit godt verkemiddel for ein matproduksjon med større bruk av grasfôring og beite i inn- og utmark. Overproduksjon Jordbruksforhandlingane gav inga vesentleg inntektsauke for sau og gris. Dette skuldast i all hovudsak ubalansen hjå dei nemnte produksjonane, sett i høve til marknaden. Solbergregjeringa har i heile si levetid stimulert til auka produksjon av sau, gris og kylling. Dette har bidrege til den ubalansen vi no har i marknaden. Vi ser konturane av marknadsbalanse på storfekjøtt, og vil i nær framtid kunne kome i ein situasjon der overproduksjon er eit faktum. Næringa og staten har eit felles ansvar for å få marknaden i balanse. I jordbruksforhandlingane fekk vi gjennomslag for stopp i investeringsstøtte til nye sauefjøs i Utkjøpsordninga for smågrisprodusentar vart vedteken i omsetningsrådet i desember 2018, med eit tilskot på kr ,- per avlspurke. Ordninga er langt frå det optimale, men eit steg på vegen i å oppnå marknadsbalanse og auka pris til produsent. Eingongspurker og søyer med kort produksjons- og levetid, er to fenomen som står i sterk kontrast til målet om ein bærekraftig matproduksjon. Eg er takksam for alle innspel til korleis Oppland Bonde- og Småbrukarlag kan vere ein konstruktiv bidragsytar i arbeidet med redusert overproduksjon, og dermed auka lønnsemd i produksjonane! Organisasjonsarbeidet Medlemmene og lokallaga er grunnfjellet i Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Fylkesstyret er bindeleddet mellom lokallaga, landsstyret og regionalt forvaltningsnivå. Fylkesmannen i Innlandet er frå 1. januar 2019 ein realitet, og frå 1. januar 2020 blir Oppland og Hedmark erstatta av Innlandet fylke. Arbeidet med Regionalt Bygdeutviklingsprogram (RBU) for det nye fylket, med Regionalt Næringsprogram (RNP) og Regionalt Miljøprogram (RMP) som jordbruket sine fokusområde, var eit konstruktivt og krevjande arbeid for OBS. I samarbeid med faglaga og fylkesmannsembeta i Oppland og Hedmark har vi, slik eg ser det, kome fram til ordningar som tek høgde for mangfaldet i geografi, topografi og ulike produksjonstilhøve i det nye fylket. Så er det store spørsmålet: Korleis løyser vi faglagsstrukturen på det nye fylkesnivået? Skal Oppland og Hedmark BS halde fram som separate fylkeslag? Korleis skal vi fordele representasjonsoppgåver inn mot fylkesmann og fylkeskommune? Her er fylkesstyret avhengig av innspel frå medlemmer og lokallag. Akkurat slik vi er det i alt dagleg arbeid. Aktiviteten i lokallaga er avgjerande for stabilitet og vekst i medlemstalet. Dette er igjen avgjerande for det økonomiske handlingsrommet på fylkesnivå og landsplan. Bruk lokallaga som arena for fagleg, politisk og kollegialt utviklingsarbeid. Hald fylkesstyret orientert om kva som skjer, og inviter oss gjerne til møte og tilstellingar der vi kan vere positive bidragsytarar! vara! Eit eksempel til etterfølging - innanfor Oppland Bonde- og Småbrukarlag og landbruksnæringa som heilskap! Trond Klaape. Arbeidsåret Det har i meldingsåret vært avholdt 9 styremøter og behandlet 57 saker. Siste styremøte før sommeren ble avholdt på Grøna Skysstasjon med omvisning og orientering av Per Idar Vingebakken, god mat og hyggelig vertskap. I tillegg et ekstraordinert utvidet styremøte den 12. juli i anledning tørken. Det har vært avholdt 1. telefonmøte med lokallagsledere og fadder for fylkeslaget i OBS, Kjell Erik Brandstadmoen. Det har vært deltakelse i 18 samarbeidstiltak, prosjektsamarbeid og rådsutvalg. Av disse har det vært hovedfokus på 6 samarbeidstiltak og 2 prosjekter. Av de 18 har 6 vært interne utvalg i NBS. Internt i OBS har det vært utvalg innen freda rovvilt og generelle utmarkssaker. Det har vært spesielt fokus på rulleringen av Bygdeutviklingsprogrammet for Innlandet. Her inngår det tre delprogrammer: Regionalt Miljøprogram, regionalt næringsprogram og regional trestrategi. Terje Holen har en 25% stilling i NBS som verveansvarlig og er engasjert av OBS i arbeidet med oppfølging av medlemmer med manglende betaling av medlemskontingenten i OBS. For begge tiltakene leier OBS ut en kontorplass. Sammenslåing av ulike offentlige etater og forvaltning har preget året. Dette har medført mange felles møtearenaer med Hedmark og Oppland. Både fylkeskommunalt og statlig. Styremedlemmene er fadder for lokallagene. De har hatt noe arbeid med oppfølging av verving, medlemmer og deltakelse på lokallagsårsmøter. Salg av t-skjorter og gensere har pågått gjennom hele året. Erfaringsbanken Den nye fylkesleiaren er gardbrukar, pedagog og kulturformidlar, med brei erfaring frå organisasjonsarbeid innan kyrkje, kultur og jordbruk. Eg kan litt om mykje, men ikkje nok om alt. Eg ser på læring som ein kontinuerleg prosess, der innsikt og forståing blir utvida i takt med nye erfaringar og kunnskapspåfyll. Eg er ingen fylkesleiar med uavgrensa arbeidskapasitet og tid, men lærer stadig meir om prioritering, fokus og planlegging. Saman med fylkesstyret og dei tilsette ved fylkeskontoret, gjer eg mitt beste for å skjøtte den ombudsrolla eg er valt til å fylle. Eg har stilt meg disponibel for attval som fylkesleiar, og er klar til vidare innsats om årsmøtet 10. mars 2019 skulle velje meg. Takk til alle samarbeidspartnarar, i og utanfor eige faglag, for innsatsen gjennom året som har gått! Takk til Annette og Terje på fylkeskontoret for solid og trufast arbeid! Takk til Kristina Hegge, fylkesleiar i Oppland Bondelag, som inviterte til samarbeid med følgjande helsing: Det er ofte flisespikkeri vi er uenige om, og da gjeld å itte laga den flishaugen større enn han bør 5 Fylkesstyret : Bak fra v/astrid Olstad, Leif Arne Kvisberg, Trond Klaape, Jarmund Øyen og Bjørn Rustestuen. Foran fra v/elin Rømyhr Haugen, Oda Aulstad Kvisberg, Randi Hasvoldseter og Cecilie Sørli

5 Medlemsfordeler: Medlemmene i OBS har rabatt på sine forsikringer gjennom NBS sin avtale med Gjensidige Bank og Forsikring. Se forsikringsavtale her: ogsmabrukarlag NBS har også advokatavtale med Advokatfirmaet Henriksen Grande & Co. ANS og P-hotell i Oslo, Bergen og Trondheim. Se hjemmesiden for informasjon om avtalene: smabrukarlag/medlem/medlemsfordeler/ OBS har samarbeidsavtale med Ramirent hvor medlemmene får rabatt på leie av utstyr, og to advokatfirmaer for rådgivende førstekontakt hvor OBS betaler for en time rådgivning for medlemmene. Firmaene er: Advokatene i Valdres, Granlund, Fosse, Robøle på Fagernes og Thallaug ANS på Lillehammer. Medlemsnr. må oppgis ved henvendelse. I løpet av 2018 var det flere henvendelser til våre advokater hvor medlemmet får dekket en rådgivende samtale. Ressursgruppa i OBS, som ble opprettet i 2010, har i 2018 blitt utvidet. Se oversikt over utvalg 2018/2019 Årsmøte 2018 ble følgende valgt inn i Ungdomsutvalget i OBS: Leder Oda Aulstad Kvisberg. Medlemmer: Niklas Grøtrud, Erik A. Flaate Lien, Karine Granli og Kjersti Gutsveen. Sistnevnte gikk ut av utvalget høsten Lokallag (Se egen oversikt over lokallag med lokallagsledere.). Det er pr lokallag i OBS. Det ble ny leder i Lom: Oda Evy Øyen, Skjåk: Esben Bjørnstad og Vestre Slidre (årsmøte jan 19.): Yvonne Tonnaer. Oversikt over lokallag og regionlag Lokallag: Fornavn Etternavn Postnr. Poststed Lesja/Dovre BS Odd Gråberg 2665 Lesja Skjåk BS Espen Bjørnstad 2690 Skjåk Lom BS Oda Evy Øyen 2685 Garmo Vågå BS Live Langøygard 2680 Vågå Nord-Fron BS Ole Petter Berget 2643 Skåbu Sør-Fron BS Ola Kjorstad 2647 Sør-Fron Ringebu-Fåvang BS Therese Rudi 2630 Ringebu Øyer/Tretten BS Astrid Olstad 2636 Øyer Gausdal BS Trond Klaape 2657 Svatsum Fåberg BS Håkon Grindstuen 2625 Fåberg Vardal BS Randi Hasvoldseter 2825 Gjørvik Toten BS Per Idar Vingebakken 2848 Skreia Hadeland BS Kristin Madsen 2750 Gran Søndre Land BS Ole Kristian Skaarer 3522 Bjoneroa Torpa og- Omland BS Bjørn Rustestuen 2870 Dokka Etnedal BS Nils Arne Sveen 2890 Etnedal Nord Aurdal BS Tom Myrheim 2910 Aurdal Øystre Slidre BS Anne Sælid Hanslien 2950 Skammestein Vestre Slidre Yvonne Tonnaer 2960 Røn Vang BS Kjell Anders Haugen 2975 Vang i Valdres Hedalen BS Alf Lie 3528 Hedalen Region Gudbr.dal Ole Petter Berget 2643 Skåbu Region Valdres Anne Sælid Hanslien 2950 Skammestein Region Vestoppland Ubesatt BETONG en hån dsrekning til miljøet Betongbygg setter de svakeste karbon avtrykkene. De bruker mindre energi til oppvarming og kjøling, de kan resirkuleres, de er kortreiste. LEIDAR CREATIVE Betong fra Betong Øst DØNN miljøvennlig. medlem.tine.no 6 7

6 Utvalg 2018/2019 Navn Dato oppn. For fylkeslaget: Regionalt bygdeutviklingsprogram, Oppland Vara: Regionalplan for Gudbrandsdalslågen og sideelver Prosjektstyret Vara: Rull2. Rådgivende utvalg Vara: Landbruksråd Innlandet Styringsgruppe Vara: Regionalt miljøprogram, styringsgr. Vara: Landbruksforum i Oppland Reinheimen faglig rådgiv. utv. Vara: Langsua Nasjonalpark, rådgivende utvalg Vara: Trond Klaape Kristian Ekre Astrid Olstad Kristian Ekre Annette Jørstad Leif Arne Kvisberg Jarmund Øyen Leif Arne Kvisberg Kristian Ekre, Ole Tvete Muriteigen Trond Klaape Vara: Elin R. Haugen Ola Brenna Jarmund Øyen Arne Kristian Holslien Nils Arne Sveen 13/ Priærnæringsutvalget. Rådg.utv. Kjell Gaukstad 23/ Nord-Gudbrandsdalen (4 år) Gardsgrunder, styringsgruppe Vemund Hagen 11/ Mataukfestivalen Lhmr. Terje Holen 2018 For NBS: Samarbeidsutv. m/gjensidige Svein Løken Kvinneutvalget medlem Yvonne Tonnaer 2018 Ressurspersoner utenom styret innen ulike fagområder og geografi. Kontaktes på forespørsel fra styret når de ønsker innspill og råd. Utvidelse styremøte Ungdomsutvalg Fond Solidaritetsfondet for småbrukere Økonomi/regnskap Kristian Ekre, Svein Løken, Oddvar Hjørdisson Olsen Live Langøygard Svein Løken Terje Holen Katharina Sparstad Ole Jacob Christensen Therese Rudi Erik Andre Flaate Lien Lars Eivind Sulheim Ole Petter Berget Anne Hanslien Ole Tvete Muriteigen Inger-Toril Hjelmstad Kristian Ekre Arve Høibybråten Svenn Arne Lie Oddvar Hjørdisson Olsen Oda Aulstad Kvisberg Niklas Grøtrud Erik A. Flaate Lien Karine Granli Kjersti Gutsveen til aug. 18 Olav Randen leder Elin Rømyhr Haugen Håkon Grindstuen Trond Klaape Oddveig Pedersen Moen. Annette Jørstad Valgt på fylkesårsmøte Ungdomsutvalget medlemmer Jon Ivar Tofte 2018 Arbeidsgruppe politikkutvikling medlem Svenn Arne Lie 2017 Rovviltutvalg medlem Kjell Erik Brandstadmoen 2017 Internt OBS Ansvarlig rovdyrsaker. Leder Arbeidsgruppe: Intern arbeidsgruppe utmarkssaker Grovfòr og beiteseminar februar 2019, oppfølging høst Leder Planleggingsgruppe Trond Klaape Annette Jørstad Astrid Olstad Bjørn Rustestuen Cecilie Sørli Annette Jørstad Terje Holen Terje Holen 9 Åge Hovengen døde 19.oktober Han var født 21. desember Han ble gravlagt i Lomen kirke 30. oktober Nestleder i Oppland Bonde- og Småbrukarlag, Elin Rømyhr Haugen, deltok i begravelsen på vegne av fylkeslaget og holdt minnetale. Åge Hovengen ble æresmedlem i Norsk Bonde- og Småbrukarlag i 1996 for sin uvurderlige innsats for småbrukerbevegelsen. Han satt i mange år på Stortinget for Oppland AP og ble også der æresmedlem. Både Oppland Arbeiderparti og Oppland Bonde- og Småbrukarlag var viktig for Åge. Han var i mange år æresgjest på OBS sine fylkesårsmøter og alltid var det viktig for han at årsmøtene i OAP, ikke gikk samtidig. Gjorde de det, prioriterte han OBS. På hvert fylkesårsmøte hadde Åge en fast post: Åges kvarter. Dette var som regel søndag morgen hvorpå Åge åpnet sitt innlegg med: God morgen venner, med eller uten tømmermenner! Med sin lune humor og treffende kommentarer, våknet møtedeltakerne til liv. Åge hadde et stort engasjement for de svake i samfunnet. Han var alltid på småbrukerens side. Hans engasjement for småbrukere var utgangspunktet for oppstarten av fondet: Juridisk fond for Småbrukere. Senere byttet dette navn til Solidaritetsfondet for småbrukere. Midlene i fondet ble til etter en debatt om lønnsforhøyelse for Stortingsrepresentanter, hvor Åge gikk i mot. Han mente Stortingsrepresentanten tjente nok. Da bestemte Åge seg for at mellomlegget hans skulle gå inn i et fond. Valget ble Juridisk fond for småbrukere. Fondet ble etter hvert

7 overført Oppland Bonde- og Småbrukarlag og det ble et tett samarbeid mellom fylkeslaget og Åge. Lotteriet i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, sørger for kapital til fondet samt at mange medlemmer ga og gir pengegaver. Fondet og Åges utrettelige arbeid, har bidratt til at tre jordsaker er blitt ført for Høyesterett, samt støttet opp om utallige tvister hvor småbrukere har vært en av partene. Fondet er fortsatt levende med eget fondsstyre. Oppland BS har ansvar for økonomi og oppnevning av medlemmer til styret. Åge bidro sammen med flere i 1982 til at «husmannsparagrafen» ble ført inn i lovverket på nytt. Dette åpnet for at husmenn kunne bli selveiere gjennom ekspropriasjon. Dette verktøyet benyttet Åge seg av ved flere anledninger. Åge var også svært opptatt av bureisningen og var initiativtaker til å få flyttet bureisningsbruket Åseng fra Kvarvet i Sør-Fron til Maihaugen. Han fikk også opprettet et bureisningsmonument både i Murudalen og i Nord-Torpa. De to siste tiltakene i tett samarbeid med lokallagene i Bonde- og Småbrukarlaget. Åge var en bauta. En hedersmann. Superlativene er mange. I boka av Arvid Møller, «Urokråke eller den lille manns advokat» sier Åge: «Det er god samfunnsøkonomi å berge enkeltmennesker fra konkurs, ikke bare forsikringsgiganter og bankvesen. Men når de som styrer ikke forstår dette, så må dugnadsånden fram» Disse ordene beskriver Åge og alt han sto for. Fra Maihaugen 2013 og bureisningsbruket Åseng. Åge var æresgjest på NBS sin 100-årsfeiring Medlemsutvikling Antall medlemmer pr.31.12: OBS NBS 2011 « « « « « « « OBS har i utmeldte og 50 nye. Det gir en netto avgang på 74 medlemmer. Det knytter seg noe usikkerhet til tallene da NBS har lagt om til nytt medlemsregister i Det har vært en del innkjøringsutfordringer. Blant annet har innkreving gjennom mail vist seg å gi for liten måloppnåelse og har krevd mye etterarbeid med oppfølging. Oppfølging av ubetalte har vært gjennomført etter avtale med Terje Holen også i Årsmøte og felleskonferanse Fellessamling og fylkesårsmøte 2018 ble avholdt på Hadeland Hotell 17. og 18. mars. Oppland var vertskap for avviklingen og fellessamling med Buskerud og Hedmark BS 17. mars hadde som tema: Ny landbrukspolitikk hvorfor? Leder av OBS ønsket velkommen og gikk gjennom ulike utviklingstrekk ved dagens jordbrukspolitikk og pekte på ulike drivere i virkemiddelapparatet som utgjør en vesentlig del av hvordan jordbruket innretter seg. Deretter ønsker ordfører i Gran kommune deltakerne velkommen til Gran og orienterte om landbruket og annen næringsvirksomhet i regionen. Tidligere forsvarsjef, Harald Sunde, ga en svært interessant gjennomgang av ulike trusselbilder. Både historisk og framtidig. Norge er sårbare i forhold til egen matberedskap hvis våre muligheter til import blir utfordret enten gjennom konflikt eller klimautfordringer. Dag Jørund Lønning ga deltakerne en innføring i det viktige livet i jorda. Stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen dro deretter disse utfordringene inn i en politisk sammenheng hvor han påpekte behovet for en ny landbrukspolitikk. Elin Bergerud, politisk nestleder i NBS redegjorde for hva NBS vil og hva de gjør for å styrke norsk selvforsyningsgrad på en klima- og bærekraftig måte. Kjell Erik Brandstadmoen, fadder for OBS og Oppland sin representant i NBS-styret, oppsummerte innlegg og debatt. Videre interne foredrag: Terje Holen og Trond Klaape om prosjektet Fra jord til bord. Et prosjekt i regi OBS, ungdomsskolene Gausdal, Øyer og Smestad (Lillehammer) og de kirkelige fellesrådene i Øyer og Gausdal. Se egen beskrivelse av prosjektet i årsmeldingen. Gjennomgang av forsikringsordningene med Gjensidige forsikring ved Svein Løken. Om spesialisert storfeproduksjon og omsetning ved Trond Qvale på Horgen gård, Nes på Romerike. Gården er økologisk og driver grasfeed storfeproduksjon på Aberdeen Angus Forslag og uttalelser til fellesamlingen: Møteledere: Svenn Arne Lie og Ståle Støen, møtesekretærer: Ketil Jørstad, Annette Jørstad og Ingar Elgvasslien. Redaksjonskomite: Mette Hågensen, Toril Mellum og Therese Rudi

8 Vedtak: Helhetsskapelig bruk av ressurser i matproduksjonen, innsendt av Gausdal BS. Bruk av produksjonsareal, innsendt av Gausdal BS. Bruk av utmarka til kjøttproduksjon, innsendt av Fåberg BS. Ny landbrukspolitikk, realistiske tilpasninger, innsendt av Fåberg BS. Endring av fastsettelse rovviltkvoter innenfor og utenfor rovviltsonene, innsendt av Nord-Fron BS. Gi oss kompetansekrav i landbruket! Innsendt av ungdomsutvalget i OBS. Bearbeidet i redaksjonskomiteen før vedtak. Opp til ny behandling årsmøte Ansatte og arbeidsvilkår ved landbrukskontorene. Innsendt av Vestre-Slidre BS. Kravene i kontrollforskriften om erfarne og kvalifiserte medarbeidere som utfører kontroll av dyrehold, må overholdes. Styrets innstilling etter innsendt forslag fra Nord-Fron BS. Volumet må ned, arealet må opp. Innsendt fra styret i OBS. Dagens differensiering om brannvarslingsanlegg må ivareta flere hensyn enn bare dyreslag og dyreantall. Styrets innstilling. Bearbeidet av redaksjonskomiteen. Innsendt av Nord-Fron BS. Staten skal beholde nasjonal råderett over vannkrafta. Innsendt av Ståle Støen. Uttale om rovviltforvaltning. Bearbeidet av redaksjonskomiteen. Innsendt av Ståle Støen. Henstilling til styret i NBS om å ta initiativ til å endre dagens gjerdelov. Avlevert fra redaksjonskomiteen. Alle forslag og vedtak er behandlet og videreformidlet etter årsmøte. Opprydding i NBS sitt høringssvar angående pelsdyrholdet. Innsendt fra Vestre-Slidre BS. Fylkesårsmøte: Gjennomføring av separate årsmøter for fylkeslagene. Svenn Arne Lie åpnet fylkesårsmøte i OBS. Antall stemmeberettigede var 25. Jarmund Øyen og Elin Rømyhr Haugen ble valgt til møteledere. Leif Arne Kvisberg og Astrid Olstad ble valgt til møtesekretærer. Oda Aulstad Kvisberg og Vemund Hagen ble valgt til å skrive under protokollen. Regnskapet ble gjennomgått med et overskudd på kr , 27. Budsjett 2018 ble framlagt med et overskudd på Det ble skifte av fylkesleder da Svenn Arne Lie hadde sagt fra seg gjenvalg grunnet ny jobb hvor kombinasjonen leder i et faglag, ikke lar seg gjennomføre. Svenn Arne Lie takket av Per Idar Vingebakken etter mange år som medlem i fylkesstyret. Elin Rømyhr Haugen takket av Svenn Arne Lie som fylkesleder. Begge fikk innrammet tegning ført i pennen av Fride Gunn Rudi. Etter årsmøte ble det gjennomført loddtrekning. Inntektene av loddsalget deles mellom fylkeslagene. Valget : Fylkesstyret Leder Trond Klaape Gausdal Ny 1 år Nord-Gudbrandsdal Jarmund Øyen Lom Gjenvalg 2 år Sør-Gudbrandsdal Astrid Olstad Øyer/Tretten Ikke på valg Gjøvik/Toten Randi Hasvoldseter Gjøvik Ny 2 år Land/Hadeland Bjørn Rustestuen Torpa og omland Ikke på valg Valdres Elin Rømyhr Haugen Vang Gjenvalg 2 år Gudbrandsdal Leif Arne Kvisberg Gausdal Ikke på valg Vest Oppland/Valdres Cicilie Sørli Nord-Aurdal Ikke på valg Ungdomsrep. I styret: Oda Aulstad Kvisberg Gausdal Ny 2 år Vara til styret: Svenn Arne Lie Øyer Ny 1 år Kristian Ekre Nord-Fron Gjenvalg 1.år Knut Johan Holden Nord-Aurdal G Vara ungdomsrep. styret: Niklas F. Grøtrud Gjøvik/Vardal Gjenvalg 1 år Revisor: Grethe Skogli Gausdal Gjenvalg 1. år Ola Homb Gausdal Gjenvalg 1. år Valgkomite: Valdres Sigbjørn Åbjørgsbråten Nord-Aurdal Ny 2 år Nord-Gudbrandsdal Live Langøygard Vågå Ikke på valg Sør-Gudbrandsdal Kjell Erik Brandstadmoen Ringebu/Fåvang Gjenvalg 2 år Land/Hadeland/Toten Dana Daikman Toten Ny 2 år Vest-Oppland Ole Kristian Skaarer Søndre-Land Ikke på valg Leder: Kjell Erik Brandstadmoen Vara Valgkomiteen: Nord-Gudbrandsdal Odd Gråberg Lesja/Dovre Gjenvalg 2 år Sør-Gudbrandsdal Knut Erik Fryjordet Øyer/Tretten Gjenvalg 2 år Valdres Alf Birger Bratteng Nord-Aurdal Ikke på valg Vest-Oppland Terje Hasvoldseter Gjøvik Ny 1 år Representantskapet i NBS: Leder og Svenn Arne Lie Ungdomsbordet under årsmøtemiddagen (kidsa). Trond Klaape og Svenn Arne Lie. Ungdomsutvalg Leder Oda Aulstad Kvisberg Gausdal Ny 2 år Medlem Niklas F. Grøtrud Snertingdal Gjenvalg 2 år Medlem Erik Flaate Lien Vang i Valdres Gjenvalg 2 år Medlem Karine Granli Jevnaker Ikke på valg Medlem Kjersti Gutsveen Vågå Ny 1. år Lagt fram av valgkomiteens leder: Kjell Erik Brandstadmoen. Enstemmig innstilling. Konstitueringen etter årsmøte: Nestleder: Elin Rømyhr Haugen. Vara til representantskapet: For Trond Klaape: Elin Rømyhr Haugen. For Svenn Arne: Lie Astrid Olstad

9 Jordbruksforhandlingene 2018 Jordbrukets krav hadde en ramme på mill. kroner hvorav mill kroner ville gi samme kronemessige utvikling som andre sammenlignbare grupper. Tetting av inntektsgapet utgjorde 255 mill. kroner. I tillegg var det lagt inn en forutsetning om bedret prisuttak i markedet for sau/lam og svinekjøtt gjennom nye produksjonsregulerende tiltak anslått til 100 mill. kroner. Jordbruket foreslo en samlet målprisøkning på 198 mill. kroner og en økning i budsjettstøtten på mill. kroner. Tilbudet fra staten ble lagt fram 4. mai 2018, som forutsatt med en inntektsgivende ramme på mill, kr. Noe som utgjorde 54,6% av jordbrukets krav. Jordbruket valgte å gå i sonderinger/gjennomgang av tilbud og krav. 16. mai 2018 ble jordbruket enige med staten om en avtale med ramme på mill. kroner. Av dette utgjorde budsjettmidlene 770 mill. kroner. NBS fikk gjennomslag for forslaget om nytt tilskudd for små og mellomstore melkebruk. Dette ga en sats på kroner pr. ku opp til 23 kyr. Deretter en nedtrapping på kroner pr. ku fram til og med ku nr. 50. Foretak med mer enn 50 kyr vil ikke være tilskuddsberettiget. Minimum for å motta tilskudd er 6 kyr. Gjennom sommeren ble store deler av Sør-Norge utsatt for tørke. Særlig gjaldt dette Østlandet og Agder-fylkene. Dette forårsaket at store områder fikk ingen, eller liten avling. NBS var tidlig ute og etterlyste nye forhandlinger med Staten da det fort ble klart hvordan tørken ville få konskekvenser for enkeltbønder, matproduksjon og fòrsituasjon. Norges Bondelag støttet ikke NBS i dette kravet før i slutten av juli. Det ble sendt brev fra jordbruket den 23. juli og 9. august Det ble utarbeidet et arbeidsdokument i jordbruket den 20. august 2018 som la grunnlaget for forhandlingene med staten. Tilleggsforhandlingene ble sluttført 30. august Det ble enighet om et ekstra husdyrtilskudd i fylkene Østfold, Akershus/Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfolk, Telemark og Agder-fylkene samt kommunene Bjerkrheim, Gjesdal, Strand, Sokndal, Eigersund og Lund. Kostnad 285 mill. kroner. Det ble gjennomført et ekstra arealtilskudd til grønnsaker i fylkene Østfold, Akershus/Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark og Agder-fylkene, samt kommunene Bjerkrheim, Gjesdal, Strand, Sokndal, Eigersund og Lund. Kostnad 24 mill. kroner. Erstatningssatsen for grovfòr ble øket med 1,55 kroner pr. FEm. Kostnaden for det siste ble anslått til ca. 190 mill. kroner. Maksimalbeløpet i avlingsskadeerstatningen ble hevet fra kroner til kroner pr. vekstgruppe. Det ble også avtalt at investeringsprosjekter kunne få utsettelse. Staten ga også tilbud om at produsenter som ensilerte sine kornavlinger, kunne søke og få innvilget arealtilskudd korn. Det var svært viktig at alt korn som ikke ble modent, ble slått før alt tørket inn, til husdyrfòr. Jordbruket krevde også økning i erstatningssatsen for korn for de hardest rammede. Dette gikk ikke staten med på. Innspill fra OBS til NBS sitt forhandlingsutvalg I forkant av innspillsfristen til NBS avholdt OBS møte for lokallagsledere på Felleskjøpet 20. februar. Det ble gjennomført innledninger ved Tyr, Nortura, Furuseth, Visit Lillehammer og Oppland Sau og Geit. Tilstand: Norsk jordbruk preges av overproduksjonspress, gjeldsvekst, fallende sjølforsyning, og at arbeid med jord gir dårlige inntektsmuligheter. Overproduksjonen innebærer et prisfall som utgjør flere hundre millioner kroner i tapte markedsinntekter. Den samla gjelda i norsk jordbruk er på nesten 60 milliarder kroner, en sum som nesten tilsvarer jordbrukets egenkapital. Risikoen bæres av den enkelte bonde. Mens arealbruken i Norge reduseres, øker kraftfôrforbruket og importen av fôr og mat. Årsaken til denne utviklingen er at de jordbrukspolitiske virkemidlene er utformet for å støtte opp om volum med billig kraftfôr, tilskudd til volum og statlig investeringsstøtte til kapasitetsøkning i nye storfjøs. Disse virkemidlene gjør det mer lønnsomt å produsere mat på importert kraftfôr til dyra, enn å produsere mat til folk og dyr på jord i Norge. Produksjonsvolum løsrives fra gardens ressursgrunnlag, sektorens driftsøkonomi, etterspørsel og avsetningsmuligheter i markedet, og fører til produksjonsmåter som er i strid med de jordbrukspolitiske målsetningene. 2 A-er: Løsninger som fremmes, må ta innover seg hvilke problemer som eksisterer. Nå er både arealbruk og avsetningsmuligheter, altså sjølforsyning og overproduksjon, under kraftig press. Virkemidler som adresserer disse problemene må være vårt hovedfokus ved årets jordbruksforhandlinger. Norsk Bonde og Småbrukarlag: Hovedproblemet til NBS er at svært få vet om oss. På den ene dagen i året hvor jordbruket kan fronte sine meninger i media, mener vi akkurat det de andre mener. Vi får ikke synliggjort noe alternativ eller vært noen sjølstendig aktør slik vi i dag aksepterer at jordbruksforhandlingene skal fungerer. At vi omtaler oss sjøl som «en lillesøster til Bondelaget», eller når vår viktigste seier er at vi har «korrigert storebror», avslører at vi ikke har noe sjølstendig alternativ som vi tør fronte. Dette må endres. Vi må ha et sjølstendig og kraftfullt svar på problemene næringa står oppe i. Kravet om mer penger fra staten, må erstattes av et krav om reelle endringer i jordbrukspolitikken. Vi kan ikke finansiere både en god og en dårlig jordbrukspolitikk med statlige bevilgninger. Vi krever en mye mer offensiv og sjølstendig rolle fra NBS ved årets jordbruksforhandlinger, der vi må fremme en ny kurs for jordbruket som tar problemene i sektoren på alvor. Prioriteringer NBS må bli tydeligere på å skille mellom mål og virkemidler i jordbrukspolitikken. Dette er vi ikke gode nok på i dag. Det er svært forvirrende å for eksempel operere med «overordnet mål», «hovedmål» og «delmål» i jordbruksforhandlingene. Jordbrukspolitikken handler ikke om bøndene, men om samfunnsoppdraget som næringa har på vegne av fellesskapet. Samfunnsoppdraget er en bærekraftig matproduksjon som skal levere matsikkerhet, beredskap, kvalitet og ernæring for alle uten å redusere muligheten for de kommende generasjoner til det samme. Kjernen i dette samfunnsoppdraget er jord - hvordan den brukes og hvor mye jord som brukes i Norge (jordbruk). Dette samfunnsoppdraget til norsk jordbruk må stå i sentrum for jordbrukspolitikken. Derfor er det viktig at vår kommunikasjon utad er krystallklar på at målet med jordbruksforhandlingene er å få bedre og mer bruk av jord i Norge bruk av norsk jord. Bruk av jord i Norge, handler om marginale arealer. Fjellandbruk, setring, bratte jorder, små teiger osv. Og riktig bruk av jord. Virkemidlene for å oppnå dette målet er mange (klima, inntekt, fordeling m.m). Her må det være et skarpere skillet mellom hva vi ønsker å oppnå, og hvordan vi skal oppnå det. For eksempel så er inntekt åpenbart et viktig virkemiddel. For oss innad, kan dette virkemiddelet også sies å være et mål i seg sjøl. Det viktige i denne sammenhengen er vi er tydelige på at virkemiddelet, inntekt, må støtte opp om målet, bruk av jord i Norge. Her igjen må fokuset på virkemidlene ligge på produksjonsmåter, ikke ensidig fokus på størrelse. Det løser hverken overproduksjonssituasjonen eller øker arealbruken i Norge å be om mer tilskudd til «små bruk». Et annet moment er det gjentagende kravet om «mer tilskudd». Markedsinntektene i norsk jordbruk har i lang tid vært lavere enn produksjonskostnadene. Dette betyr at norsk jordbruk har blitt svært avhengig av tilskudd. Tilskuddene utgjør hele sektorens nettoarbeidsinntekt. Å be om enda mer tilskudd til å videreføre dagens virkemidler i norsk jordbrukspolitikken, betyr mer skade enn gagn

10 NBS kan ikke kreve «friske midler» til nye ordninger og riktig politikk, hvis den gale retningen skal fortsette å få finansiering. Det gir ingen mening. Når problemet i dagens jordbruk er overproduksjon og lav sjølforsyning, må virkemidlene i jordbruksforhandlingene rettes inn mot dette problemet. Kort fortalt: Volumet må ned. Arealbruken må opp. Da må produksjonsmåtene endres På Smaken av Norge deltok Moahaugen Gård i Øystre Slidre med Bente Rakstad som stand og vareansvarlig. Moahaugen Gard selger produkter fra egne dyr, men tar også inn lokale varer i sin gardsbutikk: Kurv(spekepølse), spekeskinke, fenalår, lammekjøtt. Stølsrømme, stølssmør, lokale oster og gardsis. På Gardermoen var det både salg og bestilling av ulike produkter. Løsning Ved årets jordbruksforhandlinger er det avgjørende at NBS fremmer virkemidler som 1) demper overproduksjonen og 2) øker arealbruken i Norge. a) Tilskudd til jord, ikke volum: Tilskuddene i norsk jordbruk skal brukes for å gjennomføre jordbrukets samfunnsoppdrag, når markedsprisene ikke ivaretar dette. Tilskuddene skal ikke finansiere volum, kilo og liter. Stordriftsfordelene må realiseres i markedet, ikke av tilskuddssystemet. Derfor tak. Tilskudd må virke inn på produksjonsmåte riktig, og mer, bruk av jord. Jord må vektlegges mye mer enn tilskudd til volum og kapasitetsøkning i nye fjøs. Kutt i Pristilskudd, Distriktstilskudd, Husdyrtilskudd (tak), Arealtilskudd (tak) og Investeringsstøtte til bygninger. Her bør det frigjøres midler Tilskudd til God Agronomi (grøfting, nydyrking, vekstskifte, varig eng) Flytte penger fra ordninger som omfattes av fra RNP, til RMP Opprette Driftsvansketilskudd (brattlendt, teigstørrelse, marginale arealer, gjerding mot utmark m.m), innenfor dagens finansielle ramme Betydelig mer tilskudd til beite på utmark enn innmark (kriterier «innmark/utmark». b) Økt korn og kraftfôrpris bedre arealbruk, dempe overproduksjonen: Økt korn- og kraftfôrpris er nødvendig for å øke verdien av arbeid på norske areal (sjølforsyning), og nyttig for å redusere overproduksjonen (avsetning). Statens tilbud i JF2017 med + 12 øre/kg kraftfôr, er et minimum for diskusjonen om nivå. Økt kornpris uten prisnedskriving Økt kornpris + frigjøre midler fra prisnedskriving Avgift på import av protein Økt korn- og kraftfôrpris kombinert med kraftfôrrabatt (topris-system knytta til fôrrasjon og totalforbruk) Bente Rakstad fra Moahaugen gard. Smaken av Norge. Terje Holen ble utnevt til æresmedlem i Norsk Bonde- og Småbrukarlag. c) Redusere volum, øke priser: Jordbruket går glipp av flere hundre millioner kroner i tapte markedsinntekter på grunn av overproduksjon og prisfall. Markedsinntektene er lavere enn produksjonskostnadene. Prisene må økes. Volumet må reduseres for å få markedsbalanse og høyere prisuttak. NBS må gjennomgå handlingsrommet i importvernet for å oppnå høyere prisbeskyttelse gjennom å skifte til bedre tollbeskyttelse (kr vs %-toll) Markedsregulator må gi mer realistiske prognoser på markedssituasjonen. I søknad om produksjonstilskudd (okt) ha med en rubrikk med spørsmål: Hvor mange lam/kalv forventes å bli født hos dere neste år? Landsmøte Ble arrangert på Quality Airport Hotell,Gardermoen 10. og 11. november. Fra OBS møtte 23 utsendinger fra 12 lokallag. Som ungdomsrepresentant fra fylket møtte Jostein Visdal på Vågå. I representantskapet møtte Trond Klaape og Svenn Arne Lie. Fylkessekretær Annette Jørstad møtte som observatør og solgte t-skjorter. Terje Holen ble utnevnt til æresmedlem i NBS. Nord- Fron BS tok 1. premien i vervekonkurransen mens Øyer-Tretten tok 3. premie. Nord-Fron BS og Øyer-Tretten BS tok henholdsvis 1. og 3. premie i vervekonkurranen. Her ved Anton Stigen og Astrid Olstad. Deltakere fra Oppland BS på Landsmøte. Trond Klaape takket av Merete Furuberg på vegne av OBS med tegning av Fride Gunn Rudi

11 I forkant av Landsmøte ble det arrangert forsikringssamling, opplæring av fylkessekretærer, seminarer innen: klima, matsikkerhet sjølforsyning, rovdyrpolitikk og prosjektet Matnyttig. Det ble også gjennomført fylkesvise møter samt kurs for nye landsmøteutsendinger. Merete Furuberg, som har ledet NBS gjennom 8 år, gikk av som leder. Hun ble takket av gjennom mange taler og gaver, både under landsmøtemiddagen og i møtesalen. Leder i OBS, Trond Klaape, leste dikt og overrakte gave fra OBS. Ny leder i NBS ble Kjersti Hoff, Løten. Årets landsmøte var et grasrotmøte hvor ny politisk plattform hadde fokus. Det var gjennomført studieringer i lokallag og fylkeslag forut med frist for innsending av endringer og forslag. Det var kommet inn og behandlet 1051 endringsforslag. Vedtakene ble så videre sendt til en gruppe for redigering av plattformen med sikte på å få den offentlig innen utgangen av I tillegg ble 17 forslag utenom plattformen behandlet. 5 var fra lokallag i OBS og 2 fra fylkesstyret i OBS: Fra Fåberg BS: Økte økonomiske ressurser for investeringer i beiteområder. Vedtak: Landsmøte ber styret i NBS prioritere midler til gjerding i utmark i forbindelse med jordbruksforhandlingene. Fra Nord-Fron BS: Krav om konsekvensutredning av en ny jervesone for sør-norge. Vedtak: Støttes og oversendt styret for videre behandling. Overproduksjon av kjøtt. Ber NBS jobbe aktivt for en endret politikk for å få slutt på overproduksjon. Vedtak: Forslaget støttet og oversendt styret. Fra Nord-Fron og Ringebu-Fåvang BS: Forberedelser til jordbruksforhandlingene 19. Bedre engasjement fra medlemmer og lag. Åpenhet og bruk av presse. Vedtak: Forslaget støttes. Rovviltutvalget i NBS må utvides og velges på Landsmøte. Vedtak: Avvist. Fra OBS: Økt lønnsomhet og bærekraftig utvikling for sauenæringa. Vedtak: Støttes og oversendt styret for videre oppfølging. Utfordingene med kjøtt av voksen sau må få økt fokus. NBS må fortsette og øke presset mot kjøttbransjen og matkjedene. Vedtak: Støttes og oversendt styret for oppfølging. Oppetid Som bondens partner er Felleskjøpet opptatt av å legge forholdene godt til rette for at dyra, avlingene og økonomien din får best mulige forutsetninger til å vokse. Derfor gir vi deg og maskinparken din best mulig og mest mulig oppetid. Hele året. Døgnet rundt. Foto: Glen Blackburn 18 19

12 Freda rovvilt Tap til rovvilt i 2018: Det er behandlet 236 søknader (255 søknader i 2017) om rovvilterstatning i 2018 og det er utbetalt kr. 6,2 millioner som erstatning for tap av sau/lam (kr. 8,1 million/3 209 sau i 2017). Det er omlag 20 % av småfebrukere i Oppland som i år søkte om rovvilterstatning. Særlig Lesja og Øyer har markert økning i erstattet tap til fredet rovvilt i Øvrige Kommuner: svak nedgang eller ingen nedgang. De samlede erstatningene utgjorde 73 % av tapet over normaltap i Oppland hadde sine største tap grunnet jerv i grensetraktene mot Møre og Romsdal. Kilde: FM i Oppland. Lisens- og kvotejakt Jerv 8 dyr med en hunndyrkvote på 3. De første 3 jervene som ble felt var hodyr og dermed stoppet jakta. Etter ny behandling i rovviltnemda ble jakta utvidet med ett hodyr. Dette gjorde det mulig å gjennoppta jakta som pågår inn i Bjørn 1 dyr, ingen ble felt. Ulv 6 dyr, En ulv ble skadeskutt under elgjakt i Øyer 29. september. Denne ulven er trukket fra lisensfellingskvoten på 6 ulv. Gaupe 7 dyr hodyrkvote på 3 dyr. Kvota ble fylt. Innlandsplattformen /Naturbruksalliansen I 2018 skiftet Innlandsplattformen navn til Naturbruksalliansen og vedtok handlingsplan og ny strategi. En rekke organisasjoner fikk tilbud om medlemskap i alliansen med medlemskontingent. NBS vedtok å delta i alliansen og deltakeravgiften ble delt mellom NBS, OBS, HBS, OABS og ØBS etter vedtak i respektive fylkeslag. Den nye strategien definerte inn kun ulv som område. OBS var uenig i dette og sendte inn et forslag om å ta inn alle de fire store rovdyrene samt kongeørn. Dette ble ikke tatt til følge. Kjell Erik Brandstadmoen er NBS sin representant i alliansen. Deltakende organisajoner er: Norges Bondelag, Skogeierforbundet (inkl. Mjøsen og Viken skog), Norskog, Norsk Almenningsforbund, Norsk Jeger og fisk, avd. Øst, Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk, Norsk Sau og Geit, Glommen skog og Elgå reinbeitedistrikt/svahen sitje. Alliansen arrangerer møter og tar de fleste henvendelser angående ulv. 18. september 2018 ble det arrangert seminar om ulveforvaltningen på Norsk Skogbruksmuseum. Astrid Olstad deltok på vegne av OBS. vilje, øke kunnskapen om beitebruk i KMD, større myndighet til rovviltnemdene og krav om full erstatning for tap til freda rovvilt. Det ble gjennomført et fellesmøte mellom faglagene i Oppland og Oppland Sau og Geit den med tema samarbeidstiltak i rovviltsaker. Fra OBS deltok Annette Jørstad, Terje Holen, Astrid Olstad og Bjørn Rustestuen. Høringssvar: Endring av forskrift om tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak mot rovviltskader. Sendt NBS 24. januar 2018 Jakttid for ulv i og utenfor ulvesonen. Sendt NBS 24. januar Møte med SNO sine rovviltkontakter 31. mai Annette Jørstad deltok fra OBS. OBS støttet søknad om uttak av ulv i Ringebu og Øyer sendt fra Ringebu kommune 27. februar Sendt til LMD 28. februar Sentralt FKT-prosjekt. Tilskudd til videreføring av prosjektet ble avvist for 2019 og Avslaget ble påklaget av Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norges Bondelag og Norsk Sau og Geit. Oppland Bonde- og Småbrukarlag, Oppland Bondelag og Oppland Sau og Geit fulgte opp klagen i brev til Oppland fylkeskommune ved fylkesordfører 6. juni 2018, hvor de ba fylkeskommunen engasjere seg i tiltaket og støtte opp om en videreføring av prosjektet. Klagen ble ikke tatt til følge og prosjektet blir ikke videreført etter Saken ble også tatt opp i møte med Innlandsbenken på Stortinget som nevnt over. Jerveprosjektet: Videreført mens prosjektet og tiltakene er under evaluering. Gaupeprosjektet med kameraovervåking: Nedlagt. Kameraer er under fjerning. Beredskap Etter ulveangrepet på Hadeland/Toten 2017, arrangerte FM og rovviltnemda seminar med fokus beredskap for alle kommuner i Oppland. Annette Jørstad, Astrid Olstad og Bjørn Rustestuen deltok på seminaret. 6. juni 2018 ble det sendt brev til lokallagslederne i OBS om tips til beredskap i lokallaga og oversikt over beredskapstelefon til ansvarlige i fylkesstyret. Orientering om vår interne beredskap ble sendt til Oppland Sau og Geit, Oppland Bondelag og rovviltutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Møte med Opplands- og Hedmarksbenken på Stortinget. Sammen med flere ordførere i Oppland og Hedmark, Oppland og Hedmark Bondelag og Oppland og Hedmark Sau og Geit, møtte Oppland og Hedmark Bonde- og Småbrukarlag noen av stortingspolitikerne i Stortinget 18. oktober Annette Jørstad deltok på vegne av OBS. Det ble overlevert et skriv hvor det på nytt ble påpekt at rovviltforliket ikke overholdes. Tiltak for å styrke måloppnåelsen for uttak av jerv, overoppfyllelse av ulvemålet, behov for å styrke FKT-midlene over statsbudsjettet, videreføring av det sentrale FKT-prosjektet, utarbeidelse av kriseplan i KMD, tydeligere krav til departementet og embetsverk om å respektere Stortingets 20 21

13 Prosjekter: Fra Jord til bord. Terje Holen og Trond Klaape utarbeidet i 2017 et prosjekt som drives i samarbeide med Gausdal ungdomsskole og Smestad ungdomsskole i Lillehammer, og det kirkelige fellesrådet i Gausdal. Oppland Bonde- og Småbrukarlag tok formelt over prosjektet høsten Intensjonen med prosjektet er å skape bevissthet hos skoleelever/ ungdom, om sammenhengene mellom jordbruk, matforsyning, matkultur, forvalteransvar, bærekraft og vern om skaperverket. Prosjektet ble for Smestad- og Gausdal ungdomsskoler startet 1. september Det er fra prosjektets side undervist rundt 50 timer på hver av de skolene som deltok fra starten. Skoleåret 2018/19 brukte de en god del undervisning på Smestad ungdomsskole fra høsten. Denne skolen har et lite småbruk ved Lågen, og i 2018 var det 30 års jubileum for skolens drift av stedet. Fra jord til bord deltok med sin bakerovn og demonstrasjon av ysting. Undervisningen har gitt elevene en allsidig innføring i matproduksjon, fotosyntesen, slakting av dyr og baking av lefse og flatbrød, for å nevne noe. Hele tida har det blitt vektlagt både en teoretisk og praktisk tilnærming til de temaer som er tatt opp. På våren 2018, var begge skolene på besøk i Massovn mølle, Svatsum elektrisitetsverk og Klaape gard. Her fikk elevene se korn bli til mjøl, vatn bli til kraft, og innføring av praktisk kjøttproduksjon basert på lokale ressurser. Før jul i 2018 ble det gjennomført juleverksted, der elevene laget mat av lokale råvarer som var brukt i undervisningen tidligere på høsten. Tilbakemelding fra skolene er at prosjektets undervisning dekker flere aktuelle fag. Målet er å videreføre og utvide prosjektet de neste årene, og at det munner ut i en skriftlig dokumentasjon i form av en fagartikkel. Dette vil da gjøre det mulig for alle som ønsker det, og ta deler av prosjektet inn i sin egen skoles undervisningsopplegg. Sporhund på freda rovvilt OBS tok vinteren 2018 initiativ til å få i gang igjen prosjekt for utdanning av sporhunder til bruk på freda rovvilt. Prosjektet er en videreføring av tidligere utdanningsprosjekt hvor flere av de utdannede ekvipasjene av ulike grunner, ikke lenger er operative som hjelpemiddel ved Skadefelling. Det ble søkt Fylkesmann via FKT-midlene og støtte. Dette ble innvilget under Forutsetning av uttak av en ekvipasje i nord-dalen. Annette Jørstad ble prosjektleder. I tillegg hadde prosjektet innrullert en ekvipasje samt at en ekvipasje fra tidligere var i permisjon. Det ble leid inn instruktør, Peder Z. Christiansen, og uttak av ekvipasje foretatt 29. juni Der var det mange gode ekvipasjer tilstede og etter vurdering søkte prosjektet om å få med en ekstra ekvipasje. Det ble innvilget. I tillegg ønsket Lesja og Dovre kommuner og få med ytterligere en ekvipasje som de dekker kostnadene for. Det er gjennomført 2 helgesamlinger i 2018, et kurs i trackeropplæring og noen dagssamlinger med overnatting hos Turid Hovland i Saksumdalen. Hun har egen innendørs treningshall. Ekvipasjene trener mye på egenhånd med sporslep av ulv og bjørneskinn, samt luftdiskrimenering. Ekvipasjene antas å være klare for oppdrag sesongen Fylkesmannen oppforder til bruk av sporhund i informasjonskriv til kommuner og beitelag. Utgifter til bruk av ekvipasjene dekkes av FM slik at disse ikke belastes skadefellingslagenes budsjett ved oppdrag. De underlegges likevel skadefellingsleder under oppdrag. For skoleåret 2018/2019, har prosjektet kommet ordentlig på beina og det er gjennomført en god del undervisning på de skolene som foreløpig deltar i prosjektet. Vi sakser inn litt tilbakemeldinger fra Gausdal ungdomsskole: «Dette prosjektet gir elevene mulighet til å få et mer helhetlig bilde av hvor maten kommer fra, og hvordan den blir til og kan utnyttes, og ikke minst lokal kortreist mat. Dette er noe som er veldig viktig i dagens samfunn med mye overflod. Elevene skal gjennom prosjektet få kunnskap om sammenhengen mellom jordbruk, matforsyning, mattradisjoner knyttet opp mot religion, forvalteransvaret og vern om skaperverket. Den gir også elevene innblikk i lokal kulturarv som finnes i nærmiljøet. Prosjektet har så langt vist seg å være veldig lærerikt og nyttig og veldig godt tilpasset skolen. De som driver prosjektet er veldig interesserte og sitter på mye kunnskap som mange i skolen ikke har, samt at de har en del kontakter i nærmiljøet som også trekkes inn. Mye av denne kunnskapen ser vi som viktig å i vare ta, og formidle videre. Elevene forholder seg mest til mat i butikken og har generelt lite kunnskap om lokal matproduksjon. Dette er høyst aktuelt for 9. trinn der det dekker flere temaer innenfor lærerplan. Mye blir sett i sammenheng med faget Mat og helse, der det er naturlig å utnytte råvarene, men det dekker også fag som samfunnsfag og naturfag. Elevene får innblikk i bærekraftig utvikling, matproduksjon, lokal kulturarv, og anatomi. Dette er også viktig i forhold til et klima og miljøhensyn. Dette er et stort tema både i samfunnsfag og natur og miljøfag». Fra jord til bord har for inneværende skoleår fått tildelt økonomisk støtte fra frie BU midler og fra RULL. (Rekrutering, utdanning og likestilling i landbruket), i Oppland fylkeskommune

14 Andre aktiviteter gjennom året Tørkesommeren. Sommeren 2018 utviklet seg til en stor tørkekatastrofe mange steder i Sør-Norge. Oppland var av de fylkene som fikk merke dette hardt. Trond Klaape innkalte derfor til ekstraordinært styremøte den 12. juli etter mange henvendelser fra fortvilte medlemmer. Styremøtet ble utvidet med ressursgruppa i OBS og deltakelse fra styret i NBS. Til å orientere om situasjonen og avhjelpende tiltak møtte representant for Nortura, Norsk landbruksrådgiving og Tine. Møtet var en kartlegging av situasjonen og debatt om tiltak som kunne iverksettes. Norsk Bonde- og Småbrukarlag mente tidlig at en reforhandling av jordbruksavtalen var rett veg å gå og henvendte seg til Norges Bondelag om dette. Der var det lite engasjement for en slik tilnærming. Det ble etter hvert også klart for Norges Bondelag at dette måtte gjøres. 9. august 2018 ble det sendt henvendelse til departementet om reforhandlinger. Disse ble gjennomført med en rekke tiltak med hovedfokus på avlingsskadeerstatningen for å hindre konkurser og nedslakting av husdyr. Forhandlingene resulterte i en tiltakspakke som tok utgangspunkt i antall registrerte grovfôretende produksjonsdyr per 1. mars Oppland Bonde- og Småbrukarlag og Oppland Bondelag sendte felles brev til FM i Oppland 30. august hvor de oppfordret til smidighet ved behandling av spredning av husdyrgjødsel uten nedmolding etter 1. sep Felles møte med Landbruksrådgivingen og Oppland Bondelag ble gjennomført for å vurdere tiltak rettet mot den psykiske belastningen tørken medførte og medfører. Det var særlig fokus på at bønder må ta vare på hverandre og etterse hvordan fòrsituasjonen er på den enkelte gård på senvinteren Fylkesleder Trond Klaape deltok på 4 lokallagsårsmøter: Torpa og omland, Ringebu- Fåvang, Sør-Fron og Vågå. Annette Jørstad deltok på opprydding i Lågendeltaet 11. september etter flommen i Gudbrandsdalslågen våren 2018 Forsikringsmøter i lokallag. OBS fikk tildelt 6 forsikringsforedrag som dekkes av Gjensidige gjennom den sentrale avtalen. Disse ble avholdt med foredragsholdere fra OBS i Vågå, Gausdal, Fåberg, Torpa og omland, Øystre Slidre og Sør-Fron/Ringebu-Fåvang. Høringssvar. Utredning om framtidens utdanningsbehov innenfor jordbruk Høgskolen Innlandet, ble avgitt 29. mai Hva vil vi med landbruket i Oppland. Arrangement i regi Oppland SV 30. januar Svenn Arne Lie deltok på vegne av OBS. Åpning av biogassanlegget på Prestseter, Lena-Valle vgs. Trond Klaape deltok på åpningen den 21. november Markedsføring og bruk av sauekjøtt. Etter henvendelse fra Fåberg BS ble det sendt skriv til Matprat, Opplysningskontoret for egg og kjøtt og Nortura SA ved styret den 25.juni Svar fra Matprat 27. juni 2018 og Nortura 15. august Oppfordring til markedsføring av sau og lam, oppskrifter på retter av sau og lam. Innkjøp og salg av t-skjorter. Etter forespørsel fra medlemmer, ble det også i 2018 produsert flere t-skjorter for salg. Bedriftsutviklingsprisen Prisen deles ut av Innovasjon Innlandet. Prisen gikk til Tyinlam i Vang i Valdres. Faglagene sitter i juryen sammen med Innovasjon Innlandet og Fylkesmannen i Oppland. Annette Jørstad deltok i juryen på vegne av OBS. Prisen ble overrakt Midt i matfatet. OBS sammen med prosjektet Matnyttig og HBS, deltok med stand under arrangementet i Vikingeskipet på Hamar september På standen deltok produsenter med lokale matprodukter og informasjon om Reko-ringer. Annette Jørstad og Elin Rømyhr Haugen, Trond Klaape og Jarmund Øyen deltok som standpersonell gjennom arrangementet. Tilbakeføring av areal på småbruk i Gausdal Etter henvendelse fra ett. medlem i Gausdal BS om avslag på fradeling og tilbakeføring av areal til Liumstuggua, deltok leder i OBS på befaring og sendte støtteskriv til Gausdal kommune om å omgjøre avslaget. Saken fikk også bred dekning i media. Eier av Liumstuggua fikk medhold i saken og arealene tilbakeføres. Det var enighet mellom selger og kjøper i saken. Service til næringsutøvere i Oppland på landbrukskontor. Oppfølging av henvendelser fra Vestre-Slidre BS. Brev til Fylkesmann i Oppland og Oppland KS den 23. april Også sendt til en rekke aviser i Oppland den 24. april Møte med Oppland SV på Klaape gard 27. april Fra SV møtte Mizanur Rahaman og Jørn Grøtberg. Fra OBS møtte Trond Klaape, Annette Jørstad, Terje Holen, Astrid Olstad og Oda Aulstad Kvisberg. Følgende temaer ble orientert fra OBS: Et blikk på ressursgrunnlaget. Bruken av utmarka, jordbruket i Oppland muligheter og utfordringer. Omvisning i fjøset og servering av brød bakt i vedfyrt bakerovn. Løken forskningsstasjon fylte 100 år. Trond Klaape deltok på markeringa med seminar på Løken og i Beito 31. mai Fokus var framtida for fjellandbruket. Valle vgs (Lena-Valle vgs) 100 år. Trond Klaape deltok og overrakte gave på vegne av Oppland BS. Fagdag om fritidsboliger i Ringebu 11. juni Terje Holen møtte på vegne av OBS. I rapporten fra møtet ble styret oppfordret til å ha fokus på rettighetshaverne overfor kommuner i planlegging av hyttefelt. Innspill til programkomiteen i Oppland SV Etter henvendelse fra Oppland SV, ga OBS innspill til deres programarbeid 5. november Møte med Coop og Norgesgruppen. I Oslo 12. februar Svenn Arne Lie, Kjell Erik Brandstadmoen og Ole Petter Berget deltok på møtet med Coop. Svenn Arne Lie deltok på møtet med Per Roskifte i Norgesgruppen. Møtene var særlig knytta til overproduksjonssituasjonen på sau/lam, men også en generell diskusjon om norsk matproduksjon og jordbruk. Møtet kom i stand som en erstatning for et åpent debattmøte i regi av Nord Fron BS om overproduksjon der formålet var å få kjedene til å delta. Møte i regi Vestre-slidre BS Trond Klaape deltok på vegne av OBS på møtet 30. mai 2018 med informasjon om resultatet av årets jordbruksforhandlinger. Møteleder var lokallagsleder Knut Rudi. Andre temaer var regionalt miljøprogram og stølsviddeprosjektet. I tillegg til medlemmer i lokallaget, deltok lokallagslederne i Øystre Slidre og Vang BS

15 Bekjempelse av kjempespringfrø. Randi Hasvoldseter deltok i møte på Biri 4. juni 2018 i regi Biri Bygdekvinnelag. Gjennomgang av årsak til spredning og hva som kan gjøres for å bekjempe planten. Det er ikke tillatt å bruke sprøytemidler ved vassdrag, men tiltak som damping, kokende vann og luking, er effektive tiltak. Planten bør i etterkant av luking, brennes. Bønder er deltakende i spredning gjennom kjøring på jorder og mellom jorder. Handlingsplan for høstbare viltressurser. Annette Jørstad deltok på vegne av NBS i arbeideidsgruppe i regi LMD for utarbeidelse av handlingsplan. Arbeidet har som mål å sette søkelyset på næringsutvikling basert på høstbare viltressurser. Det ble gjennomført 3 møter høsten 2018 med oppstart 23. okt Arbeidet er ikke ferdigstilt. Deltakere: LMD, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norges Jeger og fiskeforbund, Norges Skogeierforbund og Norskog. Sekretariat er Innovasjon Norge og LMD. RULL (Rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket) Annette Jørstad har vært OBS sin representant i partnerskapet. RULL satsingen er videreført som en del av utviklingsoppgavene til Oppland fylkeskommune i nært sammarbeid med partnerskapet for landbruk. Landbruks- og matdepartementet (LMD) bevilget kr til Oppland fylkeskommune for Midlene skal brukes til rekruttering og utdanning i landbruket. LMD legger vekt på at midlene brukes til å utvikle tilbud om kompetanseheving på et bredt område innen landbruk og landbruksrelaterte aktiviteter. Videre sier LMD at satsingene må sees i sammenheng med andre ordninger som er rettet mot kompetanseutvikling i landbruket. Det vises spesielt til tilbud som utvikles i regi av Innovasjon Norge. Oppland fylkeskommune bevilget kr til kurs og rekrutteringstiltak for landbruket i Oppland i Omlag 565 personer har deltatt på aktivitetene. Prosjektet Fra Jord til Bord, i regi OBS, fikk tildelt milder. Rekruttering: Lena-Valle videregående skole har gjennomført utprøvingsdager for 10. klassinger fra hele fylket over to dager høsten 2018, med mulighet for overnatting på skolen. Om lag 160 ungdomsskoleelever fra hele Oppland deltok og ca. 80 av disse overnattet. De fikk ta del i skolens hverdag gjennom faglig opplegg, måltider og trivselstiltak. Aktiviteter for elver som overnattet ble organisert og gjennomført av Vg3 naturbrukselever på kvelden. Elever og foresatte ble invitert til åpen kveld og ca. 50 deltok. Tilbudet er gjennomført fire år på rad og en stor andel av Vg1 elevene som begynte høsten 2018 deltok på utprøvingsdag i Dette er et populært rekrutteringstiltak for både elever og foresatte. Fylkeskommunen tilbyr gratis skyss til elever fra alle kommuner med busser fra Valdres, Hadeland og Gudbrandsdalen. For skoleåret 2018/19 var det hele 216 som søkte naturbruk i Oppland. Høsten 2018 åpnet et nasjonalt pilotanlegg for biogass på Presteseter. Anlegget skal kompostere ku- og grisemøkk. På Valle er det bygget og ferdigstilt et nytt anleggsgartner- bygg med klasserom og øvingshall. I tillegg helrenoveres Valles skolebygg, og et tilbygg med bl.a. nytt auditorium, nye ride-hall med solceller, det bygges to nye internat med plass til 60 elever. Totalt investerer Oppland fylkeskommune ca. 300 millioner kroner til utdanningsprogram naturbruk. Høsten 2018 startet arbeidet med en ny rekrutterings- og profileringskampanje for naturbruk og voksenagronomutdanningene. Det ble avholdt en workshop i desember som en del av forarbeidet. Kampanjen skal være hovedsatsingen i Kampanjen utvikles i samarbeid med Lena-Valle videregående skole, de seks regionale rådgiverkoordinatorene og faglagene. Ideutvikling og konsept er klart og kampanjen skal iverksettes våren Kampanjen bygger på verdibaserte valg og verdibasert rådgiving. Voksenagronom. Høsten 2018 ble det tatt inn 26 voksne. Kvinneandelen utgjør 58 % og gjennomsnittsalderen i deltakergruppa er mellom 26 og 52 år. Gjøvikregionen har flest deltakere, til sammen ni. Seks personer har voksenrett. (Voksenrett er deltakere over 25 år uten vitnemål fra videregående) For skoleåret 2018/19 ble det bevilget egne nasjonale midler til voksenagronomutdanningen. Landbruksforum I Oppland er Landbruksforum en overordnet og strategisk arena for utvikling i landbruket. Representanter fra faglagene, Fylkesmannen, kommunal landbruksforvaltning, skognæringa, Innovasjon Norge og fylkeskommunen deltar på møtene. Oppland fylkeskommune bruker landbruksforum som en forankringsarena for RULL. Fra Oppland Bonde- og Småbrukarlag har Trond Klaape deltatt på vegne av OBS på de fleste møter. Mentorordningen i landbruket 2018 deltok 15 par i Hedmark og Oppland. Ordningen er framforhandlet i jordbruksforhandlingene som en prøveordning i noen fylker med evaluering i Evalueringen vil avgjøre om ordningen gjøres til en nasjonal ordning. Deltakende regioner er: Oppland og Hedmark, Trøndelag, Agderfylkene, og Sogn og Fjordane/Hordaland. Norsk Landbruksrådgivning Innlandet er prosjektleder i samarbeid med faglagene. Annette Jørstad har deltatt på oppstartsmøter og avslutningsmøter med mentorparene på vegne av OBS. Målet er å koble nye og erfarne bønder innenfor like produksjoner for råd og veiledning. Både tradisjonelle og nye næringer inngår i ordningen Tretten Tlf.: E-post: kjetil@dg-trykk.no Produksjon av bøker i små og store opplag! Slektshistorie Gardshistorie Lokalhistorie Ring oss, eller send mail for mer info! 26 27

16 Matmarkering i by`n. Matmarkering i By`n har sitt utspring i Oppland Bonde og Småbrukarlags 100 års jubileum i Det betyr at vi i det kommende året feirer 5 års jubileum. Arrangementsted: Lillehammer sentrum. Opplegget er en profilering av lokalmat, lokal og regionale matprodusenter, og OBS. Det er forsøkt å sette fokus på et nytt tema hvert år, og i 2018 var det omsetning av lokalmat direkte til produsent som var tema. Norsk Bonde og Småbrukarlag har startet en rekke REKOringer rundt om i Norge, og deriblant en i Lillehammer. Dette er en omsetningsform som passer for både produsent og forbruker, og har utviklet seg svært positivt. Av faste innslag nevner vi utdeling av frø av honningurt som et miljøtiltak for å redde biene. Ellers er det utdeling av smaksprøver av lokalprodusert mat, og informasjon om NBS og organisasjonens landbruks- og matpolitikk. Organisasjonen er representert fra alle plan, og det deltar omkring utstillere av lokalprodusert mat hvert år. Matmarkering i By`n drives i regi av OBS, med lokallagene i Gausdal, Øyer/Tretten og Fåberg som tekniske arrangører. Mataukfestivalen Lillehammer Planlegging av OBS`sin deltakelse på Mataukfestivalen 2018, startet i grove trekk på et møte med lokallagslederne i Gausdal, Øyer Tretten BS, og styremedlem Terje Holen fra Fåberg BS. Dette skjedde i samråd med leder i OBS Trond Klaape og styremedlem i OBS for Sør- Gudbrandsdalen Astrid Olstad, på et møte på Marsche, tirsdag 17. april Det ble på dette møtet nedsatt ei arbeidsgruppe med en representant fra hvert av de tre lokallagene i Lillehammerregionen. Arbeidsgruppa besto av Inger Torill Hjelmstad, ØTBS, Ina Rogne, Gausdal BS, og Terje Holen Fåberg BS. Terje Holen leder gruppa. Arbeidsgruppa la vekt på å markere gamle mattradisjoner og matkultur, gjennom å utarbeide et oppskriftshefte basert på lokale mattradisjoner. Heftet inneholder også noen sider om behandling av kjøtt og oppdeling av slakt. Videre er det tatt med litt om konservering av matvarer. Fredag 5. oktober ble Vårnes lam, fra småbruket Vårnes i Lillehammer, presentert fra cena. Sammen med Cammilla Bergehagen fra Vårnes, parterte Terje Holen et lam. Deretter laget de lammerull, lammeboller, og tilslutt laget Camilla kebab av restemat fra lammesteika. Neste var Randi Skålsveen, lefse og flatbrødbaker. Eget hjemmebakeri på Rustadskogen. Randi demonstrerte baking og fortalte om hvordan du kan bake gode produkter av flatbrød og lefse, og det var mange som fikk fersk lefse med litt brunost på. I tillegg drev Randi «undervisning» for små bakere som hadde lyst til å prøve kjevlet. Lørdag 6. oktober, Monssveen gård, som kokte møssmørsuppe. Dette er en tradisjonskost fra særlig Ringsaker og Fåberg-området. Monssveen Gård er nå de eneste i landet som koker surost, (møssmør). Karen kokte suppe og fortalte om ingredienser og framgangsmåter. Det var forhåndskokt 5 liter Møssmørsuppe i tillegg til det som ble kokt på scena, og alt gikk med til smaksprøver. Ved siden av scena deltok Massovn mølle fra Øvre Svatsum. Her ble det bakt og steikt rundstykker av «Massovnmjøl», og steikinga foregikk i steinovn, (bakerovn). Mjølet er sammalt kveite og bygg fra den lokale mølla. Smaken av ferske rundstykker med smør og ost, førte til at Massovn mølle var utsolgt for mjøl kl 13 på dagen. Gjennom disse 4 produsentene, ble loklamatprodusenter både på kjøtt mjølk og korn, godt presentert gjennom opplegget. I tillegg demonstrerte leder i OBS, Trond Klaape, hvordan du lager en god dessert. Han hadde avslutningen på scena lørdag med å lage byggrynskrem. Trond Klaape og Bodil Norjordet lager byggrynskrem. Vi hadde hovedaktiviteten hele lørdag 6. oktober i et telt på 50 kvm. Her stappet vi pølser etter beregnet oppskrift til en kg. ferdig pølsedeig. Folk laget egen kjøttpølse, fikk den stappet og trukket i vatn. Nytt i år var tilbud om også å få lage og stappe spekepølser etter samme modell som kjøttpølsene men uten trekking. I tillegg til dette ble det demonstrert hermetisering av kjøttkaker på norgesglass. Oppvarming og klargjøring av massovn. Aktiviteten i teltet var stor. Bonde og Småbrukerlagenes folk var uniformert med grønne gensere med «Sjølgjort æ vælgjort». Det samme var de som deltok fra Massovn mølle, så vi vistes i mengden. Arbeidsgruppa la også stor vekt på å profilere Bonde og Småbrukarlaget i andre sammenhenger. Her hadde vi tre tiltak. Rulletekst med opplysninger om jordbruket og matproduksjonen i regionen og noe fra Gudbrandsdalen. Her kom «Oppland Bonde og Småbrukarlag gjør en forskjell» fram med ca et minutts mellomrom, og gikk hele dagen. I tillegg opplysninger om totalt volum av de forskjellige produksjoner, og hvor mange mennesker som får dekket sitt matbehov av denne produksjonen. I tillegg viste vi både konvensjonelt jordbruk, gamle raser, seterdrift og foredling i samme rulletekst. Mange stoppet opp og fikk med seg noen informasjoner. Alle som deltok i våre aktiviteter lørdag den 6. oktober hadde grønne gensere med NBS logo og påskriften «Sjølgjort æ vælgjort». Som den tredje markeringen fikk alle som kjøpte eller laget seg pølser en bærepose av papir, med samme tekst som på genserne og stor NBS logo. Terje Holen sitter i styringsgruppa for Mataukfestialen, og har planlagt opplegget i samarbeid med hele styringsgruppa. Det ble stappet pølser av ca. 20 kg lammekjøtt, 10 kg storfekjøtt, 20 kg svinekjøtt og 30 kg elgkjøtt. Tiltakene ble støttet økonomisk av Matnyttig, FM, OBS og lokallagene i Øyer-Tretten, Gausdal og Fåberg BS

17 Fra v/foran: Kjersti Grindal, Astrid Olstad, Elin Ulsaker, Tove Holen, Mai-Britt Rønningen, Terje Holen. Fra v/bak: Hallvard Ellingsberg, Ina Rgne, Martin Lie, Marthe Stine Skålenget. Rullering Regionalt Bygdeutviklingsprogram Deltakere i arbeidet fra OBS: Trond Klaape og Kristian Ekre. Rulleringen gjøres i samarbeid mellom Hedmark og Oppland fylke med sikte på et felles program for det nye Innlandet. Totalsum tildelt Hedmark kr. 50,50 mill. Prioritert for Innlandet sin del, innen melkeproduksjon, fornying av kyrs fjøs. 31 RMP hovedmål: «Jordbruket skal opprettholde et variert og åpent kultur- og seterlandskap, samt bevare og utvikle natur- og miljøverdien gjennom aktiv skjøtsel og bruk av ressursgrunnlaget. Jordbruket i Innlandet skal drives miljøvennlig og med god agronomi som tar vare på produksjonsgrunnlaget og redusere forurensning og klimautslipp pr. produsert enhet.» Programmet styrer bruken av midlene til generelle miljø- og klimatiltak i jordbruket ut fra regionale og lokale mål og prioriteringer. Totalsum Oppland kr. 70,70 mill. Totalsum Hedmark kr. 57,20 mill. RSK hovedmål: «Skogbruket i Innlandet skal gi grunnlag for økt og lønnsom produksjon, økt bruk av tre, økt verdiskaping og bidra til å nå nasjonale mål.» Programmet styrer tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistrering. Tilskudd til skogsbilveger ut fra regionale prioriteringer og sentrale forskrifter. Totalsum Oppland kr mill. Totalsum Hedmark kr. 15,20 mill. Bratt areal. Henvendelse til NBS og 7.8. i 2018 fra OBS angående innføring av tilskudd til bratt areal hvis det faller ut som mulighet i de regionale miljøplanene. Landbruksråd Innlandet I løpet av 2018, ble alle Landbruksrådene omorganisert fra å være egne medlemsorganisasjoner til å være en regional organisasjon for alle samvirkeorganisasjonene tilknyttet Norsk Landbrukssamvirke og faglagene. I tillegg er Bygdekvinnelagene, Bygdeungdomslagene og Inn på Tunet Innlandet SA medlemmer hos oss. Styret har bestått av: Ivar Skramstad, Landkreditt, leder. Ole Paulsen, Tine nestleder. Geir Langseth, Felleskjøpet Agri, Jon Einar Høystad, Nortura, Lisbet Rustad, Mjøsen Skog. Erling Aas-Eng, Bondelagene, Jarmund Øyen, Bonde- og småbrukarlagene, Robert Smelien, Bygdeungdomslagene. Sekretariat har vært Oppland Bondelag v/astrid Simengård. Dette er finansiert gjennom Norsk Landbrukssamvirke via Bondelagets Servicekontor. Styret har hatt fire styremøter i løpet av året, herav ett telefonmøte. I tillegg til å behandle saker som er beskrevet under, har styrets medlemmer orientert om ulike saker fra sin organisasjon. Støtte til andre organisasjoner Bønder til torgs: Landbruksråd Innlandet har støttet våre medlemsorganisasjoner med egne Regionale arrangement i henhold til budsjettet. Det ble gitt midler til 16 ulike arrangement. Eierskiftekurs: Landbruksråd Innlandet har gitt støtte til de to fylkesbondelagene for deres kurs i eierskifte. Forprosjekt «et slagkraftig Innlandbruk» Det ble arrangert en ny idesamling/tenkeloft med deltagelse fra landbrukets organisasjoner, Fylkesmannen i Innlandet (FMIN), HFK og OFK, hvor tidligere landbruksdirektør hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag redegjorde for vekstprosjektet «Landbruk21» i Trøndelag. I etterkant av denne samlingen ble det nedsatt en arbeidsgruppe bestående av Erling Aas-Eng (LI), Lisbet Rustad (LI), Kjersti Bjørnstad (OFK), Håvard Elstrand/Bente Odlo (FMIN), Astrid Simengård, sekr. (LI). Under årssamlinga for Landbruksråd Innlandet 15.november 2018 ble arbeidsgruppas tanker for innhold og videre framdrift drøftet videre, og det ble konkludert med at initiativ og prosjekt må kobles til Landbruksråd Innlandet i den videre prosessen. Årsmøte ble holdt på Honne Hotell og Konferansesenter i april NHOs påtroppende regiondirektør Jon Kristiansen innledet møtet, og dette ble starten på arbeidet med Det slagkraftige Innlandbruket. Årssamling: Norsk Landbrukssamvirkes retningslinjer for Landbruksrådene gir føringer for at årssamling skal avholdes i november. AU utvides med tre medlemmer i forhold til retningslinjene fra Norsk Landbrukssamvirke. Bygdeungdomslaget får fast plass i AU, mens de øvrige AUplassene går på omgang blant de øvrige organisasjonene for to år av gangen. AU ivaretar rollen Rulleringen med prioriterte tiltak, er ikke avsluttet. Hovedmål: Innlandet skal ha et bærekraftig og attraktivt landbruk som bidrar til kvalitetsproduksjon, vekst og utvikling i hele fylket. Programmet inneholder 3 underprogram: Regionalt næringsprogram (RNP), regionalt miljøprogram (RMP) og regionalt skogprogram (RSK) RNP hovedmål: «Landbruket i Innlandet skal utvikle matproduksjon i takt med befolkningsøkningen og etterspørselen, samt øke omfanget og verdiskapingen innen bygdenæringer. Produksjonen bør skje med utgangspunkt i Innlandets areal- og ressursgrunnlag. RNP styrer bruken av investerings- og bedriftsutviklingsmidlene i landbruket (IBU-midlene) Disse midlene forvaltes av Innovasjon Innlandet. Totalsum tildelt Oppland kr. 58, 34 mill. som valgkomite med innspillsmuligheter i god tid før innstillingen gjøres. Totalsum tildelt Hedmark kr. 50,50 mill. Prioritert for Innlandet sin del, innen melkeproduksjon,

18 Smart fôring i praksis Bra for kua. Smart for bonden! «Smart fôring» er de beste produktene på markedet, satt i system av våre dyktige fagfolk. Et nytt fôringsanlegg reduserer arbeidsmengden i fjøset. Kundene er selvsagt sikret god oppfølgingav våre dyktige servicefolk både under og etter montering. Lely Vector markedets mest innovative fôringssystem. Lely Vector fylles ved hjelp av kran i Lely fôrkjøkken eller Serigstad Exact Feeder. Øst 2634 Fåvang Tlf ost@fjossystemer.no Sør 3178 Våle Tlf sor@fjossystemer.no Serigstad Exactfeed rundballekutter med integrert magasin som automatiserer grovfôrhåndteringa. Vest 4365 Nærbø Tlf vest@fjossystemer.no BVL Stasjonær fullfôrblander vertikale kvalitetsblandere i størrelser fra 6,5 til 25 m 3. Fjøssystemer støtter kombinertlandslaget Nordvest 6770 Nordfjordeid Tlf nordvest@fjossystemer.no Takutfôring fra Fjøssystemer fleksibelt system for automatisk utfôring på én eller to sider på fôrbrettet. Kan leveres med applikasjon til mobiltelefon. Midt 7473 Trondheim Tlf midt@fjossystemer.no Bygg 2634 Fåvang Tlf bygg@fjossystemer.no OBS ønsker alle medlemmer og tillitsvalgte lykke til med videre arbeid i 2019! 32

19 Ramirent er til for folk som er i farta, og for alle som trenger tilgang på maskiner og utstyr i korte eller lengre perioder. Ta g jerne morgenkaffen hos oss - vi spanderer! Vi har fått inn mye nytt og solid utstyr fra kjente leverandører. Alle våre maskiner er sjekket og klare, så du kan være sikker på at de fungerer når du skal bruke dem. Vi har god kunnskap om hvilket utstyr som passer til jobben du skal g jøre. Slik får du en effektiv og forutsigbar hverdag. Fortell oss om ditt prosjekt allerede i planleggingsfasen, så sørger vi for å ha tilgjengelig det som du trenger gjennom hele prosjektet. Hamar Lillehammer Gjøvik Lik oss på Facebook/ramirentnorge I tillegg til byggmaskiner har vi også større utstyr; lifter, anleggsmaskiner, byggvarme og -tørk, midlertidige byggmoduler, strøm og stillas. Vi leverer dynamiske utleieløsninger. 34