Rovviltsituasjonen i Midt-Gudbrandsdalen Geir Johan Groven, avdelingsleder landbrukskontoret, Nord-Fron

Transkript

1 Rovviltsituasjonen i Midt-Gudbrandsdalen Geir Johan Groven, avdelingsleder landbrukskontoret, Nord-Fron

2 Sleppte søyer og lam, Midt-Gudbrandsdalen, Kjelde. Organisert beitebruk Sleppte søyer og lam, Midt-Gudbrandsdalen, Søyer/lam

3 Tapsprosent Nord-Fron Kjelde: Organisert beitebruk Tapsprosent Nord-Fron Søyer Lam

4 Beitesesongen 2016 (før og under) Februar ( ): Skadefellingstillatelse på jerv, N-Fron og S-Fron østside. Felt en jerv i Nord-Fron. Mai: Skadefellingstillatelse på ulv, S-Fron, N-Fron, Sel, Vågå, Dovre, Lom, Lesja. Felt en ulv på Lesja. Mai: Angrep fra gaupe på sau på innmark i Kvam. Mai/Juni: Miljødirektoratet og Fylkesmannen avslår søknad om skadefelling av en bjørn i Midt-Gudbrandsdalen (østside) som et skadeforebyggende tiltak. Det er registrert flere titalls skader på sau i Lesja og Ringebu forårsaket av bjørn i beitesesongen Juni: Avslag på flere søknader om skadefelling av ulv basert på udokumenterte synsobservasjoner, jf. naturmangfoldloven. Juni ( ): Skadefellingstillatelse på ulv, Sel, N-Fron, S-Fron, Ringebu østside. Felt en ulv i Nord-Fron. Dokumenterte skader, dyr. Resterende del av beitesesongen har forløpt relativt rolig i forhold til skader på sau. Juli/August: Skadefellingstillatelse på bjørn, Ringebu østside. Sporadiske skader, ikke kontakt med bjørn. Juli/August: Skadefellingstillatelse på jerv, Ringebu østside. Sporadiske skader, kontakt med jerv. Juli/August: Skadefellingstillatelse på jerv, N-Fron, S-Fron østside. Dokumentert 6 skader i Steinbudalen 28.7, ellers sporadiske skader. Ikke kontakt med jerv. September: Avslag på flere søknader om skadefelling av jerv, N-Fron, S-Fron, Ringebu østside. Flest skader dokumentert i Vuludalsområdet-Nysteig.

5 Status og utfordringer GAUPE: Bestanden lar seg regulere gjennom kvotejakt, jf. bestandsmål 5 ynglinger. Få, konsentrerte og sporadiske skader i Midt-Gudbrandsdalen. Svært dyktige jegere/hundeekvipasjer i Midt-Gudbrandsdalen, godt organisert jakt. Tillatt med løs, på drevet halsende hund. BJØRN: Antall bjørner som bruker Oppland som en del av sitt leveområde har gått noe ned de siste årene, jf. DNA-analyser basert på innsamling av møkk/hår, samt dokumenterte skader på sau. Uttak av hannbjørn på sporsnø om våren (mai/juni) har hatt god effekt i Oppland, særdeles godt skadeforebyggende tiltak. I tillegg regelmessige uttak i Hedmark. Mai 2015: Miljødirektoratet ga tillatelse til skadefelling av bjørn i Midt- Gudbrandsdalen uten at det var dokumentert skader, på bakgrunn av stort skadepotensiale av bjørn. Mai/Juni 2016: Søknad om uttak av en bjørn som et skadeforebyggende tiltak i Midt- Gudbrandsdalen, samme geografiske område som i Miljødirektoratet og Fylkesmannen avslår søknaden med begrunnelse at det ikke er dokumentert skader på sau. Vedtakene viser at forvaltningen har et handlingsrom (skjønn) som kan vekte et vedtak for eller mot. Hvilken verdi har egentlig skadeforebyggende tiltak i beiteprioriterte områder dersom praksisen fra mai/juni 2016 videreføres? Sitter igjen med forsinket beiteslepp som virkemiddel, lite aktuelt for mange. Det fleste skadene på sau er i Ringebu, som ligger geografisk naturlig til i forhold til

6 Status og utfordringer ULV: Den desidert største trusselen i forhold til å opprettholde beitenæringen på dagens nivå. Gudbrandsdalen har nå årlige angrep av ulv. Avvikling av saueholdet blir raskt resultatet dersom utviklingen fortsetter. Uttak av ulv før beitesesongen tar til er helt vesentlig for å holde skadene nede, men ulv trekker til våre områder i hovedsak i perioden mai, juni og juli, dvs. stort skadepotensiale i beitesesongen. Har ingen hjelpemidler på barmark. Bruk av løs, på drevet halsende hund er forbudt. En har likevel til nå lykkes godt med skadefelling av ulv i Midt-Gudbrandsdalen. Skyldes dyktige fellingsledere/jegere, god organisering og bruk av felles mannskaper fra Midt-Gudbrandsdalen og Sel. En ytterligere forverring av situasjonen er ikke håndterbart i forhold til skadefelling. JERV: Bestanden ligger over bestandsmålet, jf. bestandsmål 4 ynglinger. Mange skader på sau i Midt-Gudbrandsdalen, i hovedsak østsida, men også vestsida. Bestanden skal som hovedregel reguleres gjennom lisensjakt. Bruk av løs, på drevet halsende hund er forbudt. Skadefelling på barmark gir for sjelden tellende resultater og er kostnadskrevende. Hiuttak og ekstraordinære uttak i regi av SNO er kontroversielt og kostnadskrevende. 3-årig prosjekt i regi av FM for mer effektiv lisensjakt med fokus på bruk av åtebuer/båser. Endring av forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst, samt motorferdselloven bruk av kunstig lys, kameraovervåking og snøscooter. Målrettet skadefelling i lisensjaktperioden, jf. Vulufjell vinteren Tidlig nedsanking av sau?

7 Noen tanker rundt rovviltforvaltningen Ytre rammer: Sentralt politisk er rovviltforvaltningen i stor grad styrt av miljøpartier med egeninteresse for rovvilt. Miljødirektoratet har for stor utøvende makt, og bruker makta ensidig i favør av rovvilt. Miljøorganisasjonene har langt mer politisk innflytelse enn beitenæringen. Dette påvirker mange vedtak, fordi det er mer ubehagelig å gå mot miljøorganisasjonene enn beitenæringen. Storsamfunnet ønsker rovvilt i stort monn. Beitenæringen sine mange verdier blir trolig ikke vektlagt nok før det eventuelt blir mangel på mat. DE YTRE RAMMENE ER MEGET VANSKELIGE FOR BEITENÆRINGEN Oppland: Oppland er landets største beitefylke, ikke uten grunn, og dette forplikter forvaltningen. Avgjørende at vi lokalt i Oppland evner å utnytte det handlingsrommet/skjønnet som regelverket tillater, og at dette vris i favør av beitenæringen. Alle forvaltningsnivåer må samarbeide og samhandle. Synlige grep gir enorm signaleffekt. FM sitt avslag på uttak av bjørn våren 2016 som et skadeforebyggende tiltak ble en konfliktsak. Vedtaket var også mot Rovviltnemnda sin klare anbefaling om uttak (anbefalte på det sterkeste). Kommunene - ingen myndighet når det gjelder rovvilt. Politisk ledelse og politiske utvalg i kommunene er likevel en STOR STØTTE for administrasjonen, stor forståelse og meget godt samarbeid. Kommunene - Organisering av kommunale skadefellingslag. Kommunene - Organisering av kommunal administrasjon i beitesesongen.

8 Tanker rundt forvaltningen Økonomi: Økonomiske rammer ved skadefellingsforsøk for snevre, spesielt for ulv. Økonomisk godtgjørelse til fellingsmannskaper ikke god nok. Ingen økonomisk godtgjørelse for kommunal administrasjon. Fordelingsramme FKT-midler, Oppland får tildelt ca. 1/3 av Hedmark, historisk fordelingsnøkkel. Problemstillinger til diskusjon: Stående fellingstillatelse på ulv er ønskelig, men trolig ikke realistisk, jf. naturmangfoldloven. Bruk av løs, på drevet halsende hund må etter hvert tillates? Skadefelling av jerv i lisensjaktperioden på snøføre. Vulufjell vinteren 2016, Sikkilsdalen til vinteren. Skadefelling av bjørn på sporsnø om våren må gjennomføres som et skadeforebyggende tiltak. SNO sine krav til dokumentasjon av spor/ynglinger, er disse for strenge? Tidlig nedsanking av sau? Er innskrenking av beitetidsperioden rett måte å løse problemene på? Reiser flere prinsipielle problemstillinger. Beitenekt fra Mattilsynet i beiteprioriterte områder, jf. Rendalen Reiser flere prinsipielle problemstillinger. Verneområder som betinger beiting for at verneverdiene skal opprettholdes, vektlegges ikke når det kommer til rovviltforvaltning? Treningsmuligheter for hund? Disp. fra båndtvang for trening av løs hund, jf. naturmangfoldloven. Krav til dokumentasjon av rovviltskader i forhold til erstatning, jf. prosjekt med kadaversøkshunder. Dokumentasjon av historisk normaltapsprosent for den enkelte husdyreier., jf. 1,5 % søye og 3,0