Lerøy Midt. traff blink. S10 På tokt med «Artic Fjord» S12 Med EWOS kysten rundt

Transkript

1 FORSKNING / AKTUELT 05/2012 ET MAGASIN FRA Lerøy Midt traff blink Driftsleder Kristian Cato Haugen oppnådde svært sterke tall ved bruk av Opal 120. Side 4-9 S10 På tokt med «Artic Fjord» S12 Med EWOS kysten rundt S20 Riktig fôr til vinteren S millioner i ringvirkninger

2 AKTUELT INNHOLD: 3 Lederen 4 Flotte tall med Opal Fra Snekvik & Sønner til Lerøy Midt 10 Vel blåst! 12 EWOS kysten rundt 15 Gode EWOS-ambassadører 16 Bærekraft med biprodukter 18 «All grunn til optimisme!» 20 Riktig fôr i vintersesongen millioner i ringvirkninger 23 Middagstips Redaksjon: Annelise Lund, Hege Hovland, Holger Stjern, Lise Andreasen og Peter Hagen i samarbeid med Kime Kommunikasjon. Grafisk produksjon: Bodoni AS MILJØMERKET 241 Trykksak 699

3 Det anslås at rundt 7 millioner tonn fisk kastes over bord fra fiskefartøyer verden over. FORUM 05/2012 Uproblematisk med mindre omega-3 Laks er noe av det beste du kan spise. Fiskeprotein er sunt, og laksen har mye vitamin A, vitamin D og selen. Laks er også en av de beste omega-3-kildene. Faktisk er 130 gram laks i uken nok til å dekke det anbefalte inntaket av omega-3-fettsyrer. ETTERSPØRSELEN etter laks øker år for år, mens verdensproduksjonen av fiskeolje har ligget jevnt på rundt 4,5 millioner tonn. Oppdrettsnæringen har en tid sett at med dagens forbruk av fiskeolje i lakseforet så vil etter hvert veksten i lakseproduksjonen begrenses av tilgangen av fiskeolje. De siste uker har det i tillegg kommet foruroligende meldinger fra Sør-Amerika om halvering av viktige fiskerikvoter, noe som i vil medføre et betydelig bortfall av fiskeolje allerede til vinteren. HVIS EN SKAL komme rundt denne utfordringen og arbeide for en framtidig bærekraftig vekst av oppdrettsnæringen, vil vi måtte redusere andelen fiskeolje i laksefôret, i tillegg til å identifisere tilleggsressurser for omega-3. EWOS har i lang tid engasjert seg sterkt i utkast-problematikken for å få myndighetene til å endre regelverk og dermed få ilandført større mengder med verdifulle biprodukter fra den havgående fiskeflåten. Det anslås at rundt 7 millioner tonn fisk kastes over bord fra fiskefartøyer verden over fordi fiskearten ikke passer overens med tildelt kvote, en absurd sløsing av proteinrike og oljerike ressurser som havbruksnæringen kunne nyttiggjort seg. ALTERNATIVE KILDER, som mikroalger, er et eksempel på alternative kilder som EWOS er enga- sjert i, men der tilgangen i storskala fremdeles ligger et godt stykke frem i tid. Dagens oppdrettslaks blir tilført en forholdsmessig større andel vegetabilske råvarer enn tidligere som substitutt for de svært verdifulle marine råvarene. Denne endringen er bevisst og forskningsinnsats i verdensklasse har gjort dette mulig. Selv om en vil se lavere nivåer av omega-3 i oppdrettslaks i framtiden, gjenspeiler dette også god ressursforvaltning av flere årsaker: Vi forventer ikke at fiskeriene vil øke, og oppdrettsnæringen vil bli en stadig viktigere arena for å skaffe verdens befolkning høyverdige marine proteiner og omega-3-oljer. Oppdrettslaks er unik ved at den lagrer det høyverdige fettet i kjøttet. Ingen annen fisk har større spiselig andel enn laksen, og ingen husdyr utnytter råvarene bedre. Selv om omega-3 innholdet i oppdrettslaks har sunket noe de senere årene, er 200 gram i uken fremdeles nok til å dekke Helsedirektoratets anbefalte inntak av omega-3-fettsyrer. At innholdet av vegetabilske råvarer i fiskefôret har økt, er ikke negativt ernæringsmessig. Vi jobber intenst for at utnyttelsen av avfall fra fiskeindustrien skal bedres og i større grad inngå som en del av næringskretsløpet VERDENS FISKERIRESSURSER er en mer eller mindre konstant faktor og omega-3 er en knapphetsressurs som havbruksnæringen søker å forvalte ordentlig. Ved å redusere nivået på omega-3 i fôret som laksen spiser, oppnås en bedre utnyttelse ved at laksen utnytter omega-3- fettsyrene bedre gjennom større avleiringer i fettet. Dette kommer menneskene til gode. Det er god ressurspolitikk og god helsepolitikk. Endre Sæter Salgs- og markedsdirektør EWOS 3

4 AKTUELT FIN BELIGGENHET: Lerøy-lokaliteten Hausan ligger i Hemne kommune, like ved Trondheimsleia. Flotte tall med Opal 120 HEMNE: Lerøy Midts lokaliteter Slåttholmen og Hausan har oppnådd svært sterke tall ved bruk av Opal 120. Forum besøkte det dyktige arbeidslaget i Sør-Trøndelag, på grensen til Møre. Tekst: Hans Brundtland Foto: Ann Kristin Paulsen Det er tidlig i oktober, og vi er om bord i fôrflåten «Loke» på lokaliteten Hausan i Hemne kommune. Åtte mann sitter sammenpresset i kontrollrommet. Det store oppmøtet skyldes at kundekonsulent Atle Moen fra EWOS er på besøk for å oppsummere vår 11-utsettet der mange grupper er nå utslaktet. Et ekspertpanel For en stakkars bergensskribent er det vanskelig å følge med når seks trøndere og to møringer prater ivrig i munnen på hverandre. Det er som et debattprogram på TV der alle snakker litt for fort. Et program som kanskje burde ha vært tekstet. Men la det være sagt med én gang: Dette er ikke en gjeng med kaklende, pratesyke menn. Det er et ekspertpanel. Vi befinner jo oss i næringens vogge der alle er levende opptatt av oppdrett. Og slikt engasjement gir gode resultater. 4 FAKTA: LERØY MIDT Lerøy Midnor AS og Lerøy Hydrotech AS gikk i 2012 sammen i felles drifts organisasjon: Lerøy Midt. Antall ansatte: Ca. 450 med to skift på begge fabrikker. Antall konsesjoner: 54 for laks/ørret i sjø. Lerøy Midt har stamfisk- og rognproduksjon. Egen settefiskproduksjon, slakteri og videreforedlingsfabrikk. Slaktet ca tonn sløyd laks i Lerøy Midt har kontor både i Kristiansund og på Hitra. Flott beliggenhet Slåttholmen med fem 157-metringer og Hausan med ni, ligger like i nærheten av hverandre ved Røstøya. Forflåtene «Odin» (Slåttholmen) og «Loke» (Hausan) har ikke de største oppholdsrommene, så det blir trangt når nesten hele staben er på plass. Fartøyet krenger litt. Ikke fordi alle karene sitter i det samme hjørnet, men fordi det er mest fôr i tankene på den ene siden av flåten. I bakgrunnen ser vi Trondheimsleia, og bak der igjen Hitra med vindmølleparken på Eldsfjellet vel 300 meter over havet. Ved innløpet til Hemnfjorden kan vi skimte Terningen fyr. Med svele i bagasjen Området er ideelt for oppdrett, selv om det kan rive litt i stålkonstruksjonene når sørvesten setter inn. Men i dag er det blikkstille, og det er for en gangs skyld mer aktivitet inne enn ute.

5 Siden vi startet med dette fôret i januar, har det hele veien vært bra «driv» i fisken. Kristian Cato Haugen FORUM 05/2012 OPPSUMMERING: Gjennomgang av resultatene fra vårutsettet 2011, med svele attåt. Fra venstre: Kristian Cato Haugen, Ola Jøsøy, Lars Lian, Stian Hansen, Atle Moen og Frode Håvik. Slåttholmen ligger brakk, og det er kun 3500 tonn igjen å slakte på Hausan. Atle (55) er en av veteranene i bransjen med bakgrunn fra Felleskjøpet allerede i Han ble med over til EWOS i 1988 og kan det meste om fôr og fôring. I dag fôrer han mannskapet med nybakte sveler innkjøpt på fergen på vei nordover fra Molde der han har base. Sterke resultater Han oppsummerer vår 11-utsettet på Slått holmen: EGI 118, EFI 102 og EEI 116. Dette er kjempebra tall, selv i en region der det er mange produsenter i racerklasse. Både tilvekst og fôrfaktor er meget god. På lokaliteten ble det benyttet EWOS Opal 120 siden nyttår. Smolten, som var av fin kvalitet, kom fra Lerøys settefiskanlegg i Lensvik. Den ble satt ut i mars 2011 og var mellom FAGPRAT: Atle Moen fra EWOS og driftsleder Kristian Cato Haugen. 5

6 AKTUELT PÅ DEKK: Hele arbeidslaget, med unntak av Jøstein Lian som hadde fri og Jimmy Glørstad som nå er på en annen Lerøy-lokalitet. Fra venstre: Stian Hansen, Ola Jøsøy, Frode Håvik, Hallvar Stjern, Kristian Cato Haugen, Ragnvald Hansen og Lars Lian. 60 og 90 gram. Etter overgangen til Opal 120 økte vekten fra to til over seks kilo på rundt åtte måneder. Det er ikke bare imponerende tall, det er også helt etter målsettingen, sier Atle som påpeker at de gode resultatene skyldes effektivt og strukturert arbeid. Ikke minst registrerer jeg at avlusing og sortering er godt planlagt, noe som gir korte sulteperioder. Alt er på stell. Atle legger til at halvparten av fisken på Hausan-lokaliteten er utslaktet, og at man også der har en god vekst og får en tilsvarende lav fôrfaktor. God appetitt Arbeidslaget diskuterer og spiser svele. Det er små avvik mellom gruppene i de ulike merdene, og 6 fôrfaktorverdiene er utrolig jevne, mellom 100 og 104. Den eneste perioden som ikke gikk helt etter oppskriften var rundt påske. Da var det dårlig sikt og en unormal temperaturdropp til denne tiden å Dette er kjempebra tall, selv i en region der det er mange produsenter i racerklasse. Atle Moen være, mest sannsynlig på grunn av store mengder ferskvann i form av nedbør og snøsmelting. Selv om vi ikke har hatt referansemerder til benchmarking, er det ganske innlysende at fisken har hatt god appetitt med Opal 120, sier driftsleder Kristian Cato Haugen (34). Siden vi startet med dette fôret i januar, har det hele veien vært bra «driv» i fisken. Spesielt imponerende var tilveksten helt mot slutten da laksen var i overkant av seks kilo. Det biologiske resultatet vi har oppnådd så langt, tyder på at 120-fôret har stort potensial, sier Kristian. Lange tradisjoner Han har gått en god skole hos sin far Ole Laurits Haugen som er oppdrettsveteran og i dag ordfører i Hitra, nabokommunen til Hemne. Ole Laurits har lang erfaring fra havbruksnæringen og var med å bygge opp Midnor Group som senere ble kjøpt opp av Lerøy. Kristian begynte som vikar i Midnor i 1993, 15 år gammel. Tre år senere ble han lærling, og fra 2003 jobbet han som driftsleder i Follalaks i

7 Det er ganske innlysende at fisken har hatt god appetitt med Opal 120. Kristian Cato Haugen FORUM 05/2012 Steigen, før han vendte tilbake til Lerøy Midnor i I dag leder han et mannskap med høy kompetanse og velutviklet konkurranseinstinkt. Det gjelder å være på forskudd og sørge for tilstrekkelig bemanningen i oppstarten og andre kritiske faser. Hvis vi kommer skjevt ut fra begynnelsen av, er det vanskelig å komme på rett kjøl igjen. PD-frykt Men alt har ikke bare vært fryd og gammen hos Kristian og arbeidslaget hans. Et av temaene under morgenkaffen den siste tiden har vært Pancreas Disease (PD) SAV 2 som er oppdaget på lokaliteter i nærheten. Det har det siste året vært en rekke PD-utbrudd i Midt-Norge, og flere selskaper, inkludert Lerøy, har fått svi økonomisk som følge av smitten. Tidligere var det krav om øyeblikkelig utslakting når PD ble påvist nord for Hustadvika, men nå er det blitt så mange smittetilfeller at Mattilsynet ikke lenger mener det er hensiktsmessig å slakte ut. Unngått smitte Det er ikke dødeligheten som er problemet, men manglende appetitt. Veksten går ned eller står stille i perioder, og det er dårlig butikk i disse tider med lave laksepriser, sier Atle. Enkelte anlegg går fri, og vi har vært heldige hittil, sier Kristian som innrømmer at han har vært nervøs i sommer og i høst. Vi ventet bare på at vi skulle bli de neste som ble rammet, men så langt har vi unngått smitte. Om det skulle skje, er det bare å bite tennene sammen og sørge for at våre lokaliteter blir best mulig ut fra den gitte situasjonen, sier han og demonstrerer den iherdige innsatsen som preger mannskapet på lokaliteten. Anbefaler Opal 120 Atle Moen forklarer valget av Opal 120 med at Kristian og co. ville ha en raskere tilvekst, kombinert med den lave fôrfaktoren de tradisjonelt har hatt. Dermed var deres ønsker sterkt sammenfallende med EWOS anbefalinger om å benytte Opal 120, sier Atle som allerede har skissert målene for neste utsett: EGI 120 og en EFI på

8 AKTUELT Jeg har skutt hundre og en hjort! Vel å merke på hundre skudd Ole Jøsøy FULL KONTROLL: Hallvar Stjern (25) fra Fosen tok fiskerifag ved Høgskolen i Bodø og har jobber i Lerøy siden Han trives med syv dager på og syv dager fri. FAKTA: Hemne Hemne Trondheim Kommune i Sør-Trøndelag, på grensen til Møre og Romsdal, drøye ti mil fra Trondheim. Grenser til Snillfjord, Orkdal, Rindal, Surnadal, Aure, Halsa, samt Hitra nord for Trondheimsleia. Antall innbyggere er ca , hvorav ca bor i tettstedet Kyrksæterøra som er kommunens administrasjonssenter. Har fostret en rekke kjente idrettsutøver, som Ove Aunli. Fra Snekvik & sønner til Lerøy Midt HEMNE: Inntil nylig het det Lerøy Midnor, men nå er Midnor og Hydrotech, Lerøy-konsernets to store produksjonsenheter, gått sammen i én driftsorganisasjon: Lerøy Midt. Tekst: Hans Brundtland Foto: Ann Kristin Paulsen Dette er siste steg i en prosess som startet med en rekke gründerbedrifter i Midt-Norge. En av dem var Nils Snekvik & Sønner. Pionervirksomhet Nils ble født for nøyaktig 100 år siden, og de tre sønnene hans, Asbjørn, Eivind og Arne, valgte fiskerinæringen som sin far. De slo seg opp på sild og lodde, kjøpte båter og hadde mange folk i arbeid. Da pilene pekte nedover for sildefisket, hentet Snekvik-karene inspirasjon fra oppdrettspionerene Sivert og Ove Grøntvedt i nabokommunen Hitra. Nils Snekvik & Sønner foretok det første utsettet i 1973 med konsesjonsnummer ST he 1, og selskapet har hele tiden vært kjent for produkter av fremste kvalitet. Veteranen Ragnvald Hansen (51) er i dag røkter på Hausan og Slåttholmen og har vært med på mesteparten av reisen. Han begynte i Nils Snekvik & Sønner 1979, bare 17 år gammel. 8

9 FORUM 05/2012 STORE DIMENSJONER: Det nye smoltanlegget i Belsvika blir verdens største i sitt slag. PÅ LUGAREN: Stian Hansen er lærling og ukependler. VETERANER: Ragnvald Hansen (t.v.) og Ole Jøsøy har begge lang fartstid i oppdrettsnæringen. Det var helt tilfeldig at jeg havnet i bransjen. Jeg fikk et engasjement fra jul til påske, men da påsken var omme, hørte jeg ikke noe fra ledelsen. Jeg gjorde gode miner til slett spill og jobbet videre. Dermed ble jeg i Snekvik i 24 år, flirer Ragnvald. Han har opplevd en rivende utvikling, fra handmakt til avansert teknologi. Og han produserte fiskefôr lenge før EWOS kom på banen. Vi laget vårt eget våtfôr med blant annet lodde, sild og rekeskall som ingredienser. To gullklokker Røkting var Ragnvalds hovedoppgave i start fasen. Men jeg jobbet også på slakteriet et par ganger i året og ble til slutt slakterisjef, sier Ragnvald fra Hemne som har sikret seg to «gullklokker». Én for 20 års fartstid i Snekvik, én for 25 år i Lerøy ettersom han tok med seg ansienniteten da det som da het Snekvik Salmon ble oppkjøpt i «Artigkaiillen» Ole Jøsøy (47) er fra Aure på Møre-siden. Han startet sin oppdrettskarriere i 1988 for Vikafisk som ble kjøpt opp av Midnor Group ti år senere. Han er ansvarlig for vedlikehold og er arbeidslagets «artigkaill», alltid med en god replikk på lur. Da den nye arbeidsbåten skulle få sitt navn, sendte han inn forslag på både «VSOP» og «XO», men begge ble, bokstavelig talt, for sterke. Da sa jeg: «Kall den Ludvik, da!» Og sånn ble det. Skårungen Stian Hansen (18) fra Klæbu er yngstemann på flåten. Han begynte som lærling i fjor sommer og vil ta fagbrev i akvakultur neste år. Stian er en av tre som er ukependlere og bor på flåten i arbeidsukene. Han er en kjempegutt, skryter Ole og de andre karene. Stian kvitterer: Jeg stortrives her på flåten med denne fine gjengen. Det er bra med fysisk arbeid, og jeg liker å jobbe ute. Jaktprat Det er mye snakk om fisk og fôring over kaffekoppene, men som hos trøndere flest er også Rosenborg et fast samtaleemne. Nå på høsten blir det enda mer jaktprat, enten det er snakk om rype, hjort eller rein. Og igjen er det Ole som trekker det lengste strået: Jeg har skutt hundre og en hjort! Vel å merke på hundre skudd Viktig for Hemne Lerøy Midt er svært viktig for Hemne kommune med sine drøye 4000 innbyggere. Det ser vi ikke minst av det nye smoltanlegget som reiser seg i Belsvika, verdens største i sitt slag. Når anlegget står ferdig på nyåret, vil det produsere 14 mil lioner smolt i året og gi arbeid til rundt 20 personer. Lerøy Midt legger i tillegg stor vekt på det sosiale, som julebord og sommerfester, og firmahytten på Oppdal er flittig i bruk. Dessuten har vi spreke ansatte som får mulig heten til å delta i «Birken» på ski og sykkel, og flere andre sykkelritt, sier driftsleder Kristian Cato Haugen som også snart kan lokke med en bonustur for arbeidslaget sitt på grunn av de gode resultatene. Det trigger konkurranseinstinktet! 9

10 AKTUELT De leverer EWOS-fôr 24 timer i døgnet. Syv dager i uken. Året rundt. Vi har besøkt mannskapet om bord på «Artic Fjord» som er blant de mange EWOS-ambassadørene langs hele norskekysten. VEL BLÅST! SKIPPEREN: Skipper Terje Mjåseth overvåker losseprosessen fra broen. FLORØ: Fôret er lastet om bord i «Artic Fjord». I løpet av tre dager skal det fraktes videre til i fôrflåter langs kysten. Fra Sunnfjord til Ryfylke. Tekst: Hans Brundtland Foto: Egil Aardal Klokken er ti om morgenen, og mannskapet har nettopp vasket søvnen ut av øynene. Lastingen pågikk til halv tre i natt, men nå er karene klare til ny innsats. Tidligere gikk «Artic Fjord» i rute nordover fra Florø til Kristiansund, men i høysesongen har mannskapet vendt baugen mot sør, gjerne med Stavanger-området som siste stopp. Sekstimers vakter Dagens første oppdrag handler om det vi trygt kan kalle «kortreist fôr». Vi stevner ut Målholmsundet like ved EWOS-fabrikken, og setter kursen sørvest i retning Steinvik Fiskefarms lokaliteter Veiesundet, Ålvora og Sveholmane Skipper Terje Mjåseth står til rors, mens styrmann Håkon Bendiksen sover. De jobber skift. Seks timer på, seks av. Det eneste negative så langt har vært litt sjøsyke de første turene. Torodd Solheim «Artic Fjord» gjør drøye ti knop når skipet er fullastet. I dag er lasten 1330 tonn, altså ikke langt fra makskapasiteten på Dette er rene ferien, sier Terje og peker ut på den vakre Solheimsfjorden som ligger badet i høstsol. Han har jobbet for rederiet Artic Shipping i åtte år, hele tiden med EWOS som oppdragsgiver. 44-åringen har solid maritim erfaring, blant annet fra snurpenotfiske før han tok skipperskolen i Måløy. På fisket var vi ofte til havs fem uker i strekk, på det meste tre måneder. Turnusen vi har her på «Artic Fjord» er luksus i forhold, med tre uker om bord og tre uker hjemme. Først i verden Vi fortsetter inn Høydalsfjorden og nærmer oss Veiesundet, et anlegg som ligger like ved Stavøya. Bak fôrflåten og de ti ringene ser vi EWOS-

11 FORUM 05/2012 KONTAKT: DP-senderen i «Artic Fjord», nede til høyre, overfører signaler til et refleksrør (innringet) på fôrflåten. FAKTA: Artic Group fabrikken i Florø med de ruvende fjellene Skorpa og Store Batalden i horisonten. Det skal losses 160 tonn, 140 bulk og 20 tonn fra sekker, såkalt semibulk. Det hele foregår ved hjelp av DP, dynamisk posisjonering. EWOS og samarbeidende rederier har vært ledende innen utvikling av leveransesystem fra fabrikk til flåte, og «Artic Fjord» ble i 2004 det første skipet i verden som tok dynamisk posisjonering i bruk ved levering av fiskefôr. «Å ligge på DP», kaller man det. 90 tonn i timen Skipper Terje styrer hele prosessen ved hjelp av en joystick, og båten ligger hele tiden i ro ca. ti meter fra fôrflåten, uten bruk av fortøyning. I dag er båten nesten fullastet og stødig, og det er verken vind eller bølger, men med DP kan vi levere i all slags vær, sier Terje og forklarer hvordan en syscan-sender som snurrer på dekk, overfører signaler til et refleksrør som er referanse punkt om bord på Veiesundets fôrflåte. Mannskapet på «Artic Fjord» oppretter kontakt med Per Moen fra Steinvik Fiskefarms via mobiltelefon samt en VHF som sendes over til flåten via en postkasse festet til lossekranen. Enkelt og greit. Straks de to fartøyene ligger korrekt i forhold til hverandre, styres lossekranen på plass, og lossingen av fôr kan begynne umiddelbart. Kapasiteten er mellom 90 og 150 tonn i timen, avhengig av hvilken fôrtype som losses. Lærling og veteran Skipperen er alene på broen under hele prosessen, mens matros Arnstein Lauvstad og Torodd Solheim som er lærling, kjører fôrsekker nede i lasterommet. Sekkene blir sprettet i bunnen, og fôret fyker av gårde til en beholder der det blir veid. Deretter går det videre til en sendebeholder før det effektivt blåses over til tankene på flåten. Torodd (21) skulle egentlig ha sovet nå, for det var han som var på vakt under nattens Rederiet ble startet i 1987 av Ove Vilnes og Noralf Lekva. Fraktet i hovedsak stykkgods og senere kraftfôr for Felleskjøpet. Transport av fiskefôr startet med oppdrag for FK Rogaland og ble videreført i Noraqua fra 1999 og deretter i EWOS fra I 2003 inngikk rederiet en lengre fraktavtale med EWOS, og rederiet kunne bygge sitt første nybygg «Artic Fjord». I 2006 ble «Artic Lady» overlevert. Rederiet har bestilt enda et nytt fiskefôrfartøy som bli overtatt i lasting. Men det ble så som så med søvnen, og nå hjelper han like godt til med truckkjøringen. Han mønstret på i sommer etter å ha fullført maritim videregående i Måløy og har to år foran seg som lærling. Jeg var heldig som fikk denne lærlingplassen, og så langt har jeg mange gode opplevelser. Jeg elsker å være på sjøen og er opptatt av skip og skipsutstyr, sier han og røper at han sparer til en liten båt han kan tøffe rundt med når han har fri. Torodd setter særlig pris på å gå navigasjonsvakter på broen, sammen med skipper eller styrmann. Det eneste negative så langt har vært litt sjøsyke de første turene. Men det er noe alle opplever, skyter Arnstein (61) inn. forts. s

12 M kysten rundt EWOS leverer til kundene 24 timer i døgnet, syv dager i uken i høysesongen. I lavsesongen forsøker man å tilpasse leveringer til utvidet dagtid. Det er mer enn 100 leveringspunkter langs kysten. EWOS transporterte opp mot tonn i august 2012, over 95 prosent med båt. Det er bestilt to nye båter som skal leveres i 2014, i samarbeid med Artic Shipping og Sjøtransport Rotsund. EWOS Bergneset Fabrikken ligger i Balsfjord kommune i Troms. Har 26 fast ansatte, inklusiv 2 på ordreavdelingen. Leverer sørover til Lofoten og Vesterålen og til Hammerfest i nord.. EWOS Halsa Fabrikken ligger i Meløy kommune i Nordland. Antall ansatte er 52 i sesongen. Leverer til Hitra og Frøya i sør, til Narvik og Ofoten i nord, samt at det går en rute til fabrikken på Bergneset. Trondheim EWOS Florø Norges største og mest avanserte fiskefôrfabrikk med 65 fast ansatte. Ligger i Flora kommune i Sogn og Fjordane. Leverer fra Stavanger-området i sør til Hitra og Frøya i nord. FLORØ BERGEN «ARTIC LADY» Bygget i 2006 ved Myklebust V Artic Shipping AS, Førde. Opere fra Florø. Lengde og bredde: 59 /

13 FORUM 05/2012 BALSFJORD «SAFIR» Bygget i 1982 ved Vaagland Båtbyggeri AS og opererer fra Bergneset og nordover. Rederi Sjøtransport Rotsund AS, Sørkjosen. Lengde og bredde: 56 / 12 m. «RUBIN» Bygget i 1968 ved Ørskov Christensens Staal. AS og opererer fra Bergneset og nordover. Rederi Sjøtransport Rotsund AS, Sørkjosen. Lengde og bredde: 48 / 9 m. ELØY Foto: Per Rydheim «FEED TROMSØ» Bygget i 1998 ved Vaagland Båtbyggeri og går mellom Bergneset og Halsa. Rederi: Halten AS i Sørkjosen. Lengde og bredde: 60 / 13 m. «FEED BALSFJORD» Bygget i 1989 ved Trønderverftet og går mellom Bergneset og Halsa. Rederi: Halten AS i Sørkjosen. Lengde og bredde: 65 / 11 m. «FOLLA» Bygget som Hardangerfjord i 1982 ved Th. Hellesøy Skipsbyggeri. Sesongbåt som går i rute mellom Bergneset og Halsa. Rederi: Folla Sjøtransport AS. Lengde og bredde: 53 / 12 m. Foto: FRODE ADOLFSEN erft, Gusken. Rederi: rer nordover og sørover 14 m. «TERNESKJÆR» Foto: FRODE ADOLFSEN Bygget i 1974 ved Fosen Mek. Verksteder AS. Sesongbåt med rute fra Florø og nordover. Rederi: Vaage Ship Management, Bergen. Lengde og bredde: 54 / 11 m. «MIKAL WITH» Bygget i 2002 ved Vaagland Båtbyggeri. Opererer fra Halsa og sørover. Rederi: Egil Ulvan Rederi. Lengde og bredde: 67 / 13 m. «MALI ROSE» Bygget i 1992 ved Eide Contracting AS, om bygget i 2006 ved Alkor Shipyard, Gdansk. Opererer nordover og sørover fra Halsa. Rederi: Kanneles AS, Brønnøysund. Lengde og bredde: 50 / 11 m. «ARTIC FJORD» Bygget i 2004 ved Havyard Eid. Rederi: Artic Shipping AS, Førde. Opererer nordover og sør over fra Florø. Lengde og bredde: 59 / 14 m. «ARTIC SENIOR» Bygget i 1982 ved Johan Drage AS, Rognan. Rederi: Artic Shipping AS, Førde. Opererer fra Florø og sørover. Lengde og bredde: 48 / 11 m.

14 AKTUELT LOSSER SEKKER: Torodd Solheim i aksjon under dekk. GRILLFEST: Kokk Marius Lidahl serverer helstekt ytrefilet. TOMMELEN OPP: Per Moen på fôrflåten signaliserer at alt går etter planen. Firmaets eldste Veteranen fra Førde har vært om bord i «Artic Fjord» helt siden den ble utrustet hos Havyard Eid i Nordfjordeid for åtte år siden. Han er en av de eldste i hele rederiet og har en mangslungen bakgrunn. På 1960-tallet var det mye anleggsarbeid og litt fiske. Senere var jeg blant annet på rekenotsnurper. Elleve mann på lugaren, og én dusj på deling! Det var noe helt annet enn forholdene her om bord, med trimrom og alt mulig, sier han og fremhever den gode maten som kokken Marius Lidahl besørger, tidlig og sent. Om sommeren griller vi ofte i helgene, men det viktigste er å servere god og variert husmannskost hver dag. Marius Lidahl Grill og husmannskost Og akkurat i dag slår kokken virkelig på stortrommen. På fordekket disker han opp med grillet, helstekt ytrefilet. Om sommeren griller vi ofte i helgene, men det viktigste er å servere god og variert husmannskost hver dag, sier Marius som lager frokost, middag spesialitet: hjemmelaget fiskegrateng og kvelds til mannskapet, samt flotte fruktfat som mellommåltid. I tillegg er han med på andre daglige rutiner, litt lossing, lasting og vedlikehold. 14

15 FORUM 05/2012 Gode EWOSambassadører TRONDHEIM: Gunnar Lidahl, logistikk sjef i EWOS, er full av beund ring for innsatsen til mannskapet på de ulike fôrbåtene. Tekst: Hans Brundtland De gjør en utmerket jobb i all salgs vær og vind. Både som transportører, og ikke mist som framskutte ambassadører for EWOS, sier Lidahl som minner om at Norge har en av verdens mest værutsatte kyststrekninger. Desto viktigere er det med dyktige sjøfolk og gode leveransesystemer. Etter at «Artic Fjord» fikk dynamisk posisjonering har også «Artic Lady», «Mikal With» og «Feed Tromsø» tatt i bruk DP. De gjør en utmerket jobb i all salgs vær og vind. Gunnar Lidahl MANNSKAPET: Alle om bord, minus styrmann Håkon Bendiksen. Fra venstre Arnstein Lauvstad, Torodd Solheim, Marius Lidahl, Terje Mjåseth og Piotr Werbinskij. Trønderen Marius (29) har vært fem år om bord. Tidligere jobbet han på restaurant i Trondheim og Oslo, men trives bedre på «Artic Fjord». Jobben er ikke like stressende som på et restaurantkjøkken, og det er fint med tre uker på land, sier Marius som i friukene reiser hjem til Trondheim eller besøker familie som har bosatt seg i Spania. Tommelen opp Etter halvannen time ved lokaliteten er alle de 160 tonnene lastet. Per Moen på fôrflåten viser «tommelen opp», mens dokumentene overføres elektronisk til mottakeren. Ukens levering til Veiesundet er på plass. Det gir en liten pustepause, og Piotr Werbinskij dukker opp fra maskinrommet. Han er en av to sjefsmaskinister i Artic-rederiet. Jeg har jobbet her i fire år, og har ingenting å utsette på arbeidsforholdene. Dessuten er betalingen langt bedre enn hjemme i Gdansk, sier Piotr som jobber dobbelt så lange perioder som resten av mannskap. Seks uker på, seks uker av. Da får jeg mye fritid hjemme i Polen sammen med min kone og to små barn. Når Forum mønstrer av «Artic Fjord», er bare en del av dagens dont unnagjort for mannskapet. Utover ettermiddagen og kvelden venter flere lokaliteter i Sunnfjord. Hardanger står for tur neste dag og Ryfylke dagen etter. Før turen igjen går nordover mot basen i Florø. I alt er det rundt 100 ansatte som jobber på EWOSbåtene, men dette tallet stiger til rundt 150 i høysesongen. Det er åtte-ni faste båter, og det leies inn et par til når det koker som verst. Vi har langsiktige TC-avtaler (Time Charter) på opptil ti år med fem rederier langs kysten, fra Florø i sør til Nordreisa i nord. De opererer ut fra fabrikkene i hvert sitt område og benytter seg i hovedsak av mannskap fra nærområdene, sier Lidahl. De ulike båtene har forskjellige seilingsmønstre. Noen seiler i tolv timer før levering starter, mens andre kan starte leveringer rett ved fabrikk. Ett skip kan ha ti-tolv leveringer per dag. Hver fabrikk har egne logistikkledere som jobber tett opp mot ordreavdeling og lastegjengen, og opp mot 90 prosent av leveransene er bulk. Båtrutene har avgang fra fabrikk ene på faste dager, slik at kundene har forutsig barhet i forhold til bestilling og leveringstidspunkt, sier logistikk sjefen. GUNNAR LIDAHL: Imponert over mannskapene fra de ulike rederiene. 15

16 AKTUELT Bærekraft med biprodukter Havbruksnæringen produserer mat mer effektivt og mer miljøvennlig enn noen annen næring, langt på vei basert på biprodukter. Konsernsjef Kjell Bjordal i EWOS er ikke i tvil om at næringen er på topp i bærekraft. Tekst: Lasse Bergesen Produksjon av fiskefôr har gjennomgått en rivende utvikling. Takket være årevis med grundig forskning og utvikling er fiskefôr blitt et produkt som i langt større grad utnytter ressursene enn forbruker dem. Dagens fôrprodukter er i gjennomsnitt laget av rundt 20 prosent rent avskjær som ville blitt betraktet som forurens ing dersom det kom ut i naturen, sier Bjordal. Strengt regulert De øvrige marine bestanddelene i fôret er fisk som har så lav konsumkvalitet at vanlige forbruk ere ikke vil kjøpe den uansett hvor billig den er. Den er for liten, for beinete eller smaker ikke godt. Dette fisket er også strengt regulert av høyt respekterte organisasjoner som ICES i Europa og Cernapesca og Imarpe i Sør-Amerika. Vi handler bare marine råvarer fra bestander som er bærekraftige, og vi følger til enhver tid de best tilgjengelige vitenskapelige rådene for forvaltning av bestander. Med en produksjon hovedsakelig basert på biprodukter, er det ikke mulig å påstå at havbruk ikke er bærekraftig i sin ressursbruk, sier Bjordal. Åpent marked Hvis markedet hadde fungert slik at noen ville spist denne fisken og fjernet alt som ikke kan spises, ville man sittet igjen med 30 prosent filet. To tredeler er altså biprodukt uansett. De marine varene som går inn i fiskeforet er med andre ord overveiende biprodukter, eller de ville blitt det. Bjordal mener det i denne sammenhengen er viktig å understreke at marine råvarer i stor grad også inngår i annet dyrefor, og at volumet av fisket på disse ressursene ikke har økt nevneverdig siden havbruksnæringen begynte å handle i dette markedet. Varene kjøpes på et 16 åpent, internasjonalt marked, i konkurranse med kjøttprodusenter, malingsprodusenter og andre aktører som har nytte av disse råvarene. Vegetabilske biprodukter Likevel, nettopp for å unngå å legge press på disse fiskeriene, har havbruksnæringens forskningsinstitusjoner i årevis jobbet for å utvikle fôr med en større andel vegetabilske innsatsfaktorer. Det har næringen hatt stor suksess med. Ikke bare med å øke det vegetabilske innholdet, men også med å øke andelen biprodukter fra jordbruket. Derfor er også det vegetabilske innholdet i dagens fiskefôr nesten utelukkende sammensatt av sekundærprodukter. EWOS bruker for eksempel soyaproteinkonsentrat, et biprodukt av soya som primært dyrkes for å utvinne soyaolje. Det samme gjelder for hvete, mais, solsikke og bønner. Relativ bærekraft Men å produsere mat uten å sette spor er ikke mulig, mener Bjordal som er opptatt av å sette søkelyset på relativ bærekraft hvilken type matproduksjon som setter minst spor. På andre områder i samfunnet forholder man seg til relativ bærekraft. Alle skjønner at det er mer bærekraftig å kjøre buss enn bil fra A til B. Begge deler forurenser, men bussen forurenser mindre. Slik er det også med matproduksjon. All matproduksjon påvirker miljøet, men det som påvirker miljøet minst er oppdrett av fisk. Det omfatter alle variabler, også ressursbruk og utslipp av CO 2, sier Bjordal. Når flere munner skal mettes, er det derfor ideelt at produksjonsøkningen kommer fra den næringen som relativt sett er mest bærekraftig. Miljøorganisasjoner som kjører så hardt mot oppdrett og lar annen matproduksjon være i fred, ser ikke det store bildet og bidrar til lavere bærekraft, mener EWOS-sjefen. Fyrer med mat Samtidig går store mengder av verdens maisproduksjon med til å produsere biodiesel. Biodieselbølgen har ført til at prisene på vegetabilia har økt med 50 til 70 prosent på få år. Resultat av biodiesel-bølgen er at mer og mer førsteklasses mat går til drivstoff. Vi fyrer rett og slett med mat. I vesten takler vi dette fint mens de fattigste som før brukte mesteparten av sin disponible inntekt på mat, er blitt enda fattigere, sier Bjordal. Både verdensbanken og FN har sammen med en rekke land oppfordret til en radikal omlegging av verdens matvareproduksjon for å demme opp for økende matvaremangel, stigende priser og miljøproblemer i sårbare regioner. Produksjon av biobrensel fremheves som en faktor som fører til økt underernæring. FAKTA: Bærekraft (Engelsk: sustainability), er et begrep som brukes for å karakterisere økono miske, sosiale, institusjonelle og miljømessige sider ved menneskelige samfunn. Begrepet ble første gang brukt i Brundtland-rapporten Vår felles framtid i 1987, der bærekraftig utvikling (sustainable development) defineres som «en utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon uten å redusere mulighetene for kommende generasjoner til å dekke sine behov». «Relativ bærekraft» innebærer at man sammenligner ulike prosesser, for eksem pel matproduksjon, og ser på hva som påvirker miljøet i større eller mindre grad.

17 Vi fyrer regelrett med mat, og det er ren galskap. Kjell Bjordal konsernsjef i EWOS FORUM 05/2012 Miljøorganisasjoner ser ikke det store bildet. Kjell Bjordal konsernsjef i EWOS MEST BÆREKRAFTIG: All matproduksjon påvirker miljøet, men det som påvirker miljøet minst er oppdrett av fisk, sier Kjell Bjordal. 17

18 AKTUELT Oppdrettsnæringen samarbeider med villaksinteressene for å redde den be rømte Vosso-laksen. Målet er at bestanden skal klare seg selv etter at en femårs periode med utsett av smolt opphører i Finansieringen skjer gjennom Vossolauget der EWOS er en av bidragsyterne i form av gratis fôrleveranser. «All grunn TIL optimisme!» BERGEN: Uten en massiv felles satsing ville fremtiden til Vosso-laksen vært meget usikker. Nå derimot, er det all grunn til optimisme! Tekst: Hans Brundtland Cato Lyngøy: Det kan bli mye storlaks i Vosso i Det sier leder for Vossalaugets styre, teknologidirektør Cato Lyngøy i Marine Harvest, når vi ber ham oppsummere året som snart er omme. På slutten av 1980-tallet kollapset den ville laksestammen i Vossavassdraget, noe som kun ne ha mange årsaker. Kraftutbygging, bygging av bro og veier, nedtapping av Vangsvatnet, sur nedbør, rømt oppdrettslaks og lakselus var nevnt. Opprettet genbank Direktoratet for Naturforvaltning tok affære, og det ble opprettet en genbank i Eidford. Her lever den ekte Vosso-laksen videre i store fisketanker. Anlegget leverer rogn til stiftelsen Voss Klekkeri, og materialet bidrar til å gjenreise den stolte laksestammen. I år ble det produsert vel smolt ved anlegget på Evanger. Det meste ble slept til Manger i Radøy kommune og sluppet der. Men vi hadde betydelige slipp også i Evangervannet. Meningen er jo at Vosso-laksen skal kunne vandre ut naturlig. Disse gruppene inngår i det såkalte Predatorprosjektet som Vossalauget har initiert i år, der forskere fra Uni Miljø og Havforskningsinstituttet deltar, sier Lyngøy Fangsten halvert Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) har finansiert dette prosjektet som undersøker predasjon av sjøørret, lyr og torsk som villsmolten utsettes for på sin vei utover fjorden. Med andre ord i hvilken grad smolten blir spist av annen fisk. I antall er fangsten av Vosso-laks halvert i forhold til rekordåret Snittvekten har imidlertid økt. Innsiget er særlig sterkt av tre-årig laks fra 2009-årgangen og av tert fra årgangen ser ut til å ha tatt «walk-over», men vi fikk en god del tert av denne årgangen i fjor, slik at vi vet at den kom vel i havet. Hvorfor har den ikke kommet tilbake som mellomlaks? Her blir det bare gjetting, men forhåpentligvis er det fordi den har det godt der ute med rikelig god mat. Hvis den hypotesen slår til, kan det bli mye storlaks i Vosso i Livskraftig stamme Når kan «fødselshjelpen» være erstattet av en livskraftig stamme? Ettersom siste slippet av kultivert smolt er i 2013, vil denne fisken komme tilbake de påfølgende tre årene. Det vil si i alle fall til og med Men allerede i fjor var det over tusen gytemodne laks i elven, og gytemålet var oppnådd. Denne vandrer ut som smolt i og vil komme FAKTA: Vossolauget Bergen Voss Spleiselag mellom aktører fra oppdrettsnæringen, villaksinteresser, Voss og Vaksdal kommune, samt Hordaland Fylkeskommune og Sparebanken Vest. Stiftet våren Har følgende havbruksbedrifter og organisasjoner som partnere: Marine Harvest, Lerøy Vest, Sjøtroll Havbruk, EWOS, Salmobreed, Blom Fiskeoppdrett, Tombre Fiskeanlegg, KJ Eide Fiskeoppdrett, Haugland Group, Salmon Group, FHL Vestnorsk Havbrukslag, Patogen Analyse, Havbruksinstituttet, Alvestad Marin, Vaki Aquaculture Systems, MSD Animal Health.

19 Forskerne gjør en formidabel innsats Her er det mange timers jobb, og ikke rent få tilbringes i våtdrakt i lite hyggelige badetemperaturer. Cato Lyngøy FORUM 05/2012 tilbake i påfølgende tre år. Det endelige svaret på om Vosso selv er i gang igjen, kommer derfor om to til fire år, sier Lyngøy som ser det som en stor utfordring å holde en god kontroll på fisket. Eventyrlig prøvefiske Vi vet at tilbakevandringen er god, og i elven blir dette regulert til begrensede perioder. I 2012 ble det bare gjort ett prøvefiske, men dette var eventyrlig og borger for åpning neste år. I fjorden er det derimot ingen regulering, og det tas mye fisk i uregulert fjordfiske. Dette kommer selvsagt i tillegg til det ordinære kilnotfisket som er en del av resultatmålingen av prosjektet. Det tas også en god del feilvandret fisk i Storelva i Arna. Hva med luseproblematikken? Her er det viktig at vi som næring fortsatt holder trøkket oppe. Prosjektet viser at når vi gjør jobben vår med våravlusingen, vil ikke lusen være en trussel for Vosso-laksen. Det samme gjelder rømt fisk. De fine resultatene de siste årene dokumenterer at vi tar dette alvorlig. Brislingbestanden påvirker Selv om dataene ennå skal bearbeides mye, viser predator-forskningen at vill laksesmolt er god mat for både sjøørret, torsk og lyr. Den ligner på brisling, og «beite-trykket» på villsmolten, vil nok variere med tilgang på brisling i fjorden. En hypotese er derfor at hvis brislingbestanden er lav, vil et betydelig antall villsmolt havne i magene på annen villfisk, sier Cato Lyngøy som roser oppdretternes initiativ i dette prosjektet. Selv om dette er en dugnadsinnsats, der svært mange aktører rundt bordet tar del, hadde ikke prosjektet sett dagens lys uten næringens initiativ. Iherdig innsats Cato Lyngøy påpeker at av all tilbakevandrende fisk til Vosso, er om lag 90 prosent fra satsing på kultivert smolt. Av dette kommer cirka 20 prosent fra Voss Klekkeri og resten fra Evanger-anlegget. Begge blir drevet av meget oppegående folk fra Voss Klekkeri med Geir-Ove Henden i spissen. Det må også sies at forskerne gjør en formidabel innsats for å innhente, bearbeide og rapportere alle dataene. Her er det mange timers jobb, og ikke rent få tilbringes i våtdrakt i lite hyggelige badetemperaturer. STORFANGST: Fagkonsulent Eirik Straume Normann ved Uni Miljø med en flott Vosso-laks på rundt en meter og ca. tolv kilo. Laksen ble tatt i første uken av juni og stammer med stor sannsynlighet fra ettårig smolt produsert i Evanger. Foto: Sigrid Straume Normann. 19

20 AKTUELT Riktig fôr i vintersesongen KULDEN KOMMER: Riktig vinterfôring kan forebygge skader og sykdommer. BERGEN: Den lange norske vinteren er en utfordring for fisken i merdene. Riktig vinterfôring kan forebygge skader og sykdommer, og gjør fisken best mulig rustet til å ta ut potensialet i vekstsesongen. Tekst: Lasse Bergesen Vinteren kan være tøff for oppdretterne, sier produktkoordinator Asbjørn Dyrkorn Løland i EWOS. Han tenker ikke først og fremst på at vinteren bringer med seg kulde og dårligere vær for de som arbeider ute på anleggene. Den største oppgaven er å sørge for optimal fiskevelferd og best mulig vekstvilkår også gjennom den kalde og mørke årstiden. Fisken spiser mindre og er utenfor sitt optimale temperaturområde. Immunsystemet er «skrudd ned», og vi må derfor være ekstra nøye med at den får i seg riktig fôr, sier produktsjef Ragna Heggebø Ekstra tøft Hun understreker at dette ikke minst gjelder fisk som nettopp er satt i sjøen og skal takle belastningen ved overgangen fra ferskvann. Når det skjer samtidig med at kulden kommer og lyset forsvinner, er det ekstra tøft å tilpasse seg nye omgivelser. I tillegg er det en del sykdomssituasjoner som dukker opp om vinteren. Spesielt sårdannelser på fiskeskinnet kan være problematisk. Dette kan skyldes mekaniske skader fra utsett, som igjen baner veien for bakterier som forårsaker sårdannelser. Problemet er at det tar mye lengre tid for såret å gro om vinteren. Fisken har ikke samme evne til å lege skaden, rett og slett fordi de fysiske prosessene går saktere. Bakterier Når vinterstormene herjer, skaper det stor bevegelse i vannmassene, bunnvannet virvles opp og bakterien Moritella viscosa kan følge med opp fra bunnen. Denne bakterien er en såkalt psykrofil organisme som trives best ved lave temperaturer, og regnes som hovedårsaken til vintersår hos oppdrettsfisk. Flere andre bakterier kan finnes i sårene, og kan forsterker problemene. Angrep fra disse mikroorganismene regnes som et av de største velferdsproblemene for oppdrettsfisk gjennom vinteren. Med nedsatt immunforsvar kan fisken gå med sår over lengre tid, den må bruke mer energi for å opprettholde riktig saltbalanse og blir sakte svekket. Kickstart I vinter tilbyr EWOS tre forskjellige funksjonelle fôr avhengig av hvilken utfordring hver enkelt