Lerøy Midt. traff blink. S10 På tokt med «Artic Fjord» S12 Med EWOS kysten rundt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lerøy Midt. traff blink. S10 På tokt med «Artic Fjord» S12 Med EWOS kysten rundt"

Transkript

1 FORSKNING / AKTUELT 05/2012 ET MAGASIN FRA Lerøy Midt traff blink Driftsleder Kristian Cato Haugen oppnådde svært sterke tall ved bruk av Opal 120. Side 4-9 S10 På tokt med «Artic Fjord» S12 Med EWOS kysten rundt S20 Riktig fôr til vinteren S millioner i ringvirkninger

2 AKTUELT INNHOLD: 3 Lederen 4 Flotte tall med Opal Fra Snekvik & Sønner til Lerøy Midt 10 Vel blåst! 12 EWOS kysten rundt 15 Gode EWOS-ambassadører 16 Bærekraft med biprodukter 18 «All grunn til optimisme!» 20 Riktig fôr i vintersesongen millioner i ringvirkninger 23 Middagstips Redaksjon: Annelise Lund, Hege Hovland, Holger Stjern, Lise Andreasen og Peter Hagen i samarbeid med Kime Kommunikasjon. Grafisk produksjon: Bodoni AS MILJØMERKET 241 Trykksak 699

3 Det anslås at rundt 7 millioner tonn fisk kastes over bord fra fiskefartøyer verden over. FORUM 05/2012 Uproblematisk med mindre omega-3 Laks er noe av det beste du kan spise. Fiskeprotein er sunt, og laksen har mye vitamin A, vitamin D og selen. Laks er også en av de beste omega-3-kildene. Faktisk er 130 gram laks i uken nok til å dekke det anbefalte inntaket av omega-3-fettsyrer. ETTERSPØRSELEN etter laks øker år for år, mens verdensproduksjonen av fiskeolje har ligget jevnt på rundt 4,5 millioner tonn. Oppdrettsnæringen har en tid sett at med dagens forbruk av fiskeolje i lakseforet så vil etter hvert veksten i lakseproduksjonen begrenses av tilgangen av fiskeolje. De siste uker har det i tillegg kommet foruroligende meldinger fra Sør-Amerika om halvering av viktige fiskerikvoter, noe som i vil medføre et betydelig bortfall av fiskeolje allerede til vinteren. HVIS EN SKAL komme rundt denne utfordringen og arbeide for en framtidig bærekraftig vekst av oppdrettsnæringen, vil vi måtte redusere andelen fiskeolje i laksefôret, i tillegg til å identifisere tilleggsressurser for omega-3. EWOS har i lang tid engasjert seg sterkt i utkast-problematikken for å få myndighetene til å endre regelverk og dermed få ilandført større mengder med verdifulle biprodukter fra den havgående fiskeflåten. Det anslås at rundt 7 millioner tonn fisk kastes over bord fra fiskefartøyer verden over fordi fiskearten ikke passer overens med tildelt kvote, en absurd sløsing av proteinrike og oljerike ressurser som havbruksnæringen kunne nyttiggjort seg. ALTERNATIVE KILDER, som mikroalger, er et eksempel på alternative kilder som EWOS er enga- sjert i, men der tilgangen i storskala fremdeles ligger et godt stykke frem i tid. Dagens oppdrettslaks blir tilført en forholdsmessig større andel vegetabilske råvarer enn tidligere som substitutt for de svært verdifulle marine råvarene. Denne endringen er bevisst og forskningsinnsats i verdensklasse har gjort dette mulig. Selv om en vil se lavere nivåer av omega-3 i oppdrettslaks i framtiden, gjenspeiler dette også god ressursforvaltning av flere årsaker: Vi forventer ikke at fiskeriene vil øke, og oppdrettsnæringen vil bli en stadig viktigere arena for å skaffe verdens befolkning høyverdige marine proteiner og omega-3-oljer. Oppdrettslaks er unik ved at den lagrer det høyverdige fettet i kjøttet. Ingen annen fisk har større spiselig andel enn laksen, og ingen husdyr utnytter råvarene bedre. Selv om omega-3 innholdet i oppdrettslaks har sunket noe de senere årene, er 200 gram i uken fremdeles nok til å dekke Helsedirektoratets anbefalte inntak av omega-3-fettsyrer. At innholdet av vegetabilske råvarer i fiskefôret har økt, er ikke negativt ernæringsmessig. Vi jobber intenst for at utnyttelsen av avfall fra fiskeindustrien skal bedres og i større grad inngå som en del av næringskretsløpet VERDENS FISKERIRESSURSER er en mer eller mindre konstant faktor og omega-3 er en knapphetsressurs som havbruksnæringen søker å forvalte ordentlig. Ved å redusere nivået på omega-3 i fôret som laksen spiser, oppnås en bedre utnyttelse ved at laksen utnytter omega-3- fettsyrene bedre gjennom større avleiringer i fettet. Dette kommer menneskene til gode. Det er god ressurspolitikk og god helsepolitikk. Endre Sæter Salgs- og markedsdirektør EWOS 3

4 AKTUELT FIN BELIGGENHET: Lerøy-lokaliteten Hausan ligger i Hemne kommune, like ved Trondheimsleia. Flotte tall med Opal 120 HEMNE: Lerøy Midts lokaliteter Slåttholmen og Hausan har oppnådd svært sterke tall ved bruk av Opal 120. Forum besøkte det dyktige arbeidslaget i Sør-Trøndelag, på grensen til Møre. Tekst: Hans Brundtland Foto: Ann Kristin Paulsen Det er tidlig i oktober, og vi er om bord i fôrflåten «Loke» på lokaliteten Hausan i Hemne kommune. Åtte mann sitter sammenpresset i kontrollrommet. Det store oppmøtet skyldes at kundekonsulent Atle Moen fra EWOS er på besøk for å oppsummere vår 11-utsettet der mange grupper er nå utslaktet. Et ekspertpanel For en stakkars bergensskribent er det vanskelig å følge med når seks trøndere og to møringer prater ivrig i munnen på hverandre. Det er som et debattprogram på TV der alle snakker litt for fort. Et program som kanskje burde ha vært tekstet. Men la det være sagt med én gang: Dette er ikke en gjeng med kaklende, pratesyke menn. Det er et ekspertpanel. Vi befinner jo oss i næringens vogge der alle er levende opptatt av oppdrett. Og slikt engasjement gir gode resultater. 4 FAKTA: LERØY MIDT Lerøy Midnor AS og Lerøy Hydrotech AS gikk i 2012 sammen i felles drifts organisasjon: Lerøy Midt. Antall ansatte: Ca. 450 med to skift på begge fabrikker. Antall konsesjoner: 54 for laks/ørret i sjø. Lerøy Midt har stamfisk- og rognproduksjon. Egen settefiskproduksjon, slakteri og videreforedlingsfabrikk. Slaktet ca tonn sløyd laks i Lerøy Midt har kontor både i Kristiansund og på Hitra. Flott beliggenhet Slåttholmen med fem 157-metringer og Hausan med ni, ligger like i nærheten av hverandre ved Røstøya. Forflåtene «Odin» (Slåttholmen) og «Loke» (Hausan) har ikke de største oppholdsrommene, så det blir trangt når nesten hele staben er på plass. Fartøyet krenger litt. Ikke fordi alle karene sitter i det samme hjørnet, men fordi det er mest fôr i tankene på den ene siden av flåten. I bakgrunnen ser vi Trondheimsleia, og bak der igjen Hitra med vindmølleparken på Eldsfjellet vel 300 meter over havet. Ved innløpet til Hemnfjorden kan vi skimte Terningen fyr. Med svele i bagasjen Området er ideelt for oppdrett, selv om det kan rive litt i stålkonstruksjonene når sørvesten setter inn. Men i dag er det blikkstille, og det er for en gangs skyld mer aktivitet inne enn ute.

5 Siden vi startet med dette fôret i januar, har det hele veien vært bra «driv» i fisken. Kristian Cato Haugen FORUM 05/2012 OPPSUMMERING: Gjennomgang av resultatene fra vårutsettet 2011, med svele attåt. Fra venstre: Kristian Cato Haugen, Ola Jøsøy, Lars Lian, Stian Hansen, Atle Moen og Frode Håvik. Slåttholmen ligger brakk, og det er kun 3500 tonn igjen å slakte på Hausan. Atle (55) er en av veteranene i bransjen med bakgrunn fra Felleskjøpet allerede i Han ble med over til EWOS i 1988 og kan det meste om fôr og fôring. I dag fôrer han mannskapet med nybakte sveler innkjøpt på fergen på vei nordover fra Molde der han har base. Sterke resultater Han oppsummerer vår 11-utsettet på Slått holmen: EGI 118, EFI 102 og EEI 116. Dette er kjempebra tall, selv i en region der det er mange produsenter i racerklasse. Både tilvekst og fôrfaktor er meget god. På lokaliteten ble det benyttet EWOS Opal 120 siden nyttår. Smolten, som var av fin kvalitet, kom fra Lerøys settefiskanlegg i Lensvik. Den ble satt ut i mars 2011 og var mellom FAGPRAT: Atle Moen fra EWOS og driftsleder Kristian Cato Haugen. 5

6 AKTUELT PÅ DEKK: Hele arbeidslaget, med unntak av Jøstein Lian som hadde fri og Jimmy Glørstad som nå er på en annen Lerøy-lokalitet. Fra venstre: Stian Hansen, Ola Jøsøy, Frode Håvik, Hallvar Stjern, Kristian Cato Haugen, Ragnvald Hansen og Lars Lian. 60 og 90 gram. Etter overgangen til Opal 120 økte vekten fra to til over seks kilo på rundt åtte måneder. Det er ikke bare imponerende tall, det er også helt etter målsettingen, sier Atle som påpeker at de gode resultatene skyldes effektivt og strukturert arbeid. Ikke minst registrerer jeg at avlusing og sortering er godt planlagt, noe som gir korte sulteperioder. Alt er på stell. Atle legger til at halvparten av fisken på Hausan-lokaliteten er utslaktet, og at man også der har en god vekst og får en tilsvarende lav fôrfaktor. God appetitt Arbeidslaget diskuterer og spiser svele. Det er små avvik mellom gruppene i de ulike merdene, og 6 fôrfaktorverdiene er utrolig jevne, mellom 100 og 104. Den eneste perioden som ikke gikk helt etter oppskriften var rundt påske. Da var det dårlig sikt og en unormal temperaturdropp til denne tiden å Dette er kjempebra tall, selv i en region der det er mange produsenter i racerklasse. Atle Moen være, mest sannsynlig på grunn av store mengder ferskvann i form av nedbør og snøsmelting. Selv om vi ikke har hatt referansemerder til benchmarking, er det ganske innlysende at fisken har hatt god appetitt med Opal 120, sier driftsleder Kristian Cato Haugen (34). Siden vi startet med dette fôret i januar, har det hele veien vært bra «driv» i fisken. Spesielt imponerende var tilveksten helt mot slutten da laksen var i overkant av seks kilo. Det biologiske resultatet vi har oppnådd så langt, tyder på at 120-fôret har stort potensial, sier Kristian. Lange tradisjoner Han har gått en god skole hos sin far Ole Laurits Haugen som er oppdrettsveteran og i dag ordfører i Hitra, nabokommunen til Hemne. Ole Laurits har lang erfaring fra havbruksnæringen og var med å bygge opp Midnor Group som senere ble kjøpt opp av Lerøy. Kristian begynte som vikar i Midnor i 1993, 15 år gammel. Tre år senere ble han lærling, og fra 2003 jobbet han som driftsleder i Follalaks i

7 Det er ganske innlysende at fisken har hatt god appetitt med Opal 120. Kristian Cato Haugen FORUM 05/2012 Steigen, før han vendte tilbake til Lerøy Midnor i I dag leder han et mannskap med høy kompetanse og velutviklet konkurranseinstinkt. Det gjelder å være på forskudd og sørge for tilstrekkelig bemanningen i oppstarten og andre kritiske faser. Hvis vi kommer skjevt ut fra begynnelsen av, er det vanskelig å komme på rett kjøl igjen. PD-frykt Men alt har ikke bare vært fryd og gammen hos Kristian og arbeidslaget hans. Et av temaene under morgenkaffen den siste tiden har vært Pancreas Disease (PD) SAV 2 som er oppdaget på lokaliteter i nærheten. Det har det siste året vært en rekke PD-utbrudd i Midt-Norge, og flere selskaper, inkludert Lerøy, har fått svi økonomisk som følge av smitten. Tidligere var det krav om øyeblikkelig utslakting når PD ble påvist nord for Hustadvika, men nå er det blitt så mange smittetilfeller at Mattilsynet ikke lenger mener det er hensiktsmessig å slakte ut. Unngått smitte Det er ikke dødeligheten som er problemet, men manglende appetitt. Veksten går ned eller står stille i perioder, og det er dårlig butikk i disse tider med lave laksepriser, sier Atle. Enkelte anlegg går fri, og vi har vært heldige hittil, sier Kristian som innrømmer at han har vært nervøs i sommer og i høst. Vi ventet bare på at vi skulle bli de neste som ble rammet, men så langt har vi unngått smitte. Om det skulle skje, er det bare å bite tennene sammen og sørge for at våre lokaliteter blir best mulig ut fra den gitte situasjonen, sier han og demonstrerer den iherdige innsatsen som preger mannskapet på lokaliteten. Anbefaler Opal 120 Atle Moen forklarer valget av Opal 120 med at Kristian og co. ville ha en raskere tilvekst, kombinert med den lave fôrfaktoren de tradisjonelt har hatt. Dermed var deres ønsker sterkt sammenfallende med EWOS anbefalinger om å benytte Opal 120, sier Atle som allerede har skissert målene for neste utsett: EGI 120 og en EFI på

8 AKTUELT Jeg har skutt hundre og en hjort! Vel å merke på hundre skudd Ole Jøsøy FULL KONTROLL: Hallvar Stjern (25) fra Fosen tok fiskerifag ved Høgskolen i Bodø og har jobber i Lerøy siden Han trives med syv dager på og syv dager fri. FAKTA: Hemne Hemne Trondheim Kommune i Sør-Trøndelag, på grensen til Møre og Romsdal, drøye ti mil fra Trondheim. Grenser til Snillfjord, Orkdal, Rindal, Surnadal, Aure, Halsa, samt Hitra nord for Trondheimsleia. Antall innbyggere er ca , hvorav ca bor i tettstedet Kyrksæterøra som er kommunens administrasjonssenter. Har fostret en rekke kjente idrettsutøver, som Ove Aunli. Fra Snekvik & sønner til Lerøy Midt HEMNE: Inntil nylig het det Lerøy Midnor, men nå er Midnor og Hydrotech, Lerøy-konsernets to store produksjonsenheter, gått sammen i én driftsorganisasjon: Lerøy Midt. Tekst: Hans Brundtland Foto: Ann Kristin Paulsen Dette er siste steg i en prosess som startet med en rekke gründerbedrifter i Midt-Norge. En av dem var Nils Snekvik & Sønner. Pionervirksomhet Nils ble født for nøyaktig 100 år siden, og de tre sønnene hans, Asbjørn, Eivind og Arne, valgte fiskerinæringen som sin far. De slo seg opp på sild og lodde, kjøpte båter og hadde mange folk i arbeid. Da pilene pekte nedover for sildefisket, hentet Snekvik-karene inspirasjon fra oppdrettspionerene Sivert og Ove Grøntvedt i nabokommunen Hitra. Nils Snekvik & Sønner foretok det første utsettet i 1973 med konsesjonsnummer ST he 1, og selskapet har hele tiden vært kjent for produkter av fremste kvalitet. Veteranen Ragnvald Hansen (51) er i dag røkter på Hausan og Slåttholmen og har vært med på mesteparten av reisen. Han begynte i Nils Snekvik & Sønner 1979, bare 17 år gammel. 8

9 FORUM 05/2012 STORE DIMENSJONER: Det nye smoltanlegget i Belsvika blir verdens største i sitt slag. PÅ LUGAREN: Stian Hansen er lærling og ukependler. VETERANER: Ragnvald Hansen (t.v.) og Ole Jøsøy har begge lang fartstid i oppdrettsnæringen. Det var helt tilfeldig at jeg havnet i bransjen. Jeg fikk et engasjement fra jul til påske, men da påsken var omme, hørte jeg ikke noe fra ledelsen. Jeg gjorde gode miner til slett spill og jobbet videre. Dermed ble jeg i Snekvik i 24 år, flirer Ragnvald. Han har opplevd en rivende utvikling, fra handmakt til avansert teknologi. Og han produserte fiskefôr lenge før EWOS kom på banen. Vi laget vårt eget våtfôr med blant annet lodde, sild og rekeskall som ingredienser. To gullklokker Røkting var Ragnvalds hovedoppgave i start fasen. Men jeg jobbet også på slakteriet et par ganger i året og ble til slutt slakterisjef, sier Ragnvald fra Hemne som har sikret seg to «gullklokker». Én for 20 års fartstid i Snekvik, én for 25 år i Lerøy ettersom han tok med seg ansienniteten da det som da het Snekvik Salmon ble oppkjøpt i «Artigkaiillen» Ole Jøsøy (47) er fra Aure på Møre-siden. Han startet sin oppdrettskarriere i 1988 for Vikafisk som ble kjøpt opp av Midnor Group ti år senere. Han er ansvarlig for vedlikehold og er arbeidslagets «artigkaill», alltid med en god replikk på lur. Da den nye arbeidsbåten skulle få sitt navn, sendte han inn forslag på både «VSOP» og «XO», men begge ble, bokstavelig talt, for sterke. Da sa jeg: «Kall den Ludvik, da!» Og sånn ble det. Skårungen Stian Hansen (18) fra Klæbu er yngstemann på flåten. Han begynte som lærling i fjor sommer og vil ta fagbrev i akvakultur neste år. Stian er en av tre som er ukependlere og bor på flåten i arbeidsukene. Han er en kjempegutt, skryter Ole og de andre karene. Stian kvitterer: Jeg stortrives her på flåten med denne fine gjengen. Det er bra med fysisk arbeid, og jeg liker å jobbe ute. Jaktprat Det er mye snakk om fisk og fôring over kaffekoppene, men som hos trøndere flest er også Rosenborg et fast samtaleemne. Nå på høsten blir det enda mer jaktprat, enten det er snakk om rype, hjort eller rein. Og igjen er det Ole som trekker det lengste strået: Jeg har skutt hundre og en hjort! Vel å merke på hundre skudd Viktig for Hemne Lerøy Midt er svært viktig for Hemne kommune med sine drøye 4000 innbyggere. Det ser vi ikke minst av det nye smoltanlegget som reiser seg i Belsvika, verdens største i sitt slag. Når anlegget står ferdig på nyåret, vil det produsere 14 mil lioner smolt i året og gi arbeid til rundt 20 personer. Lerøy Midt legger i tillegg stor vekt på det sosiale, som julebord og sommerfester, og firmahytten på Oppdal er flittig i bruk. Dessuten har vi spreke ansatte som får mulig heten til å delta i «Birken» på ski og sykkel, og flere andre sykkelritt, sier driftsleder Kristian Cato Haugen som også snart kan lokke med en bonustur for arbeidslaget sitt på grunn av de gode resultatene. Det trigger konkurranseinstinktet! 9

10 AKTUELT De leverer EWOS-fôr 24 timer i døgnet. Syv dager i uken. Året rundt. Vi har besøkt mannskapet om bord på «Artic Fjord» som er blant de mange EWOS-ambassadørene langs hele norskekysten. VEL BLÅST! SKIPPEREN: Skipper Terje Mjåseth overvåker losseprosessen fra broen. FLORØ: Fôret er lastet om bord i «Artic Fjord». I løpet av tre dager skal det fraktes videre til i fôrflåter langs kysten. Fra Sunnfjord til Ryfylke. Tekst: Hans Brundtland Foto: Egil Aardal Klokken er ti om morgenen, og mannskapet har nettopp vasket søvnen ut av øynene. Lastingen pågikk til halv tre i natt, men nå er karene klare til ny innsats. Tidligere gikk «Artic Fjord» i rute nordover fra Florø til Kristiansund, men i høysesongen har mannskapet vendt baugen mot sør, gjerne med Stavanger-området som siste stopp. Sekstimers vakter Dagens første oppdrag handler om det vi trygt kan kalle «kortreist fôr». Vi stevner ut Målholmsundet like ved EWOS-fabrikken, og setter kursen sørvest i retning Steinvik Fiskefarms lokaliteter Veiesundet, Ålvora og Sveholmane. 10 Skipper Terje Mjåseth står til rors, mens styrmann Håkon Bendiksen sover. De jobber skift. Seks timer på, seks av. Det eneste negative så langt har vært litt sjøsyke de første turene. Torodd Solheim «Artic Fjord» gjør drøye ti knop når skipet er fullastet. I dag er lasten 1330 tonn, altså ikke langt fra makskapasiteten på Dette er rene ferien, sier Terje og peker ut på den vakre Solheimsfjorden som ligger badet i høstsol. Han har jobbet for rederiet Artic Shipping i åtte år, hele tiden med EWOS som oppdragsgiver. 44-åringen har solid maritim erfaring, blant annet fra snurpenotfiske før han tok skipperskolen i Måløy. På fisket var vi ofte til havs fem uker i strekk, på det meste tre måneder. Turnusen vi har her på «Artic Fjord» er luksus i forhold, med tre uker om bord og tre uker hjemme. Først i verden Vi fortsetter inn Høydalsfjorden og nærmer oss Veiesundet, et anlegg som ligger like ved Stavøya. Bak fôrflåten og de ti ringene ser vi EWOS-

11 FORUM 05/2012 KONTAKT: DP-senderen i «Artic Fjord», nede til høyre, overfører signaler til et refleksrør (innringet) på fôrflåten. FAKTA: Artic Group fabrikken i Florø med de ruvende fjellene Skorpa og Store Batalden i horisonten. Det skal losses 160 tonn, 140 bulk og 20 tonn fra sekker, såkalt semibulk. Det hele foregår ved hjelp av DP, dynamisk posisjonering. EWOS og samarbeidende rederier har vært ledende innen utvikling av leveransesystem fra fabrikk til flåte, og «Artic Fjord» ble i 2004 det første skipet i verden som tok dynamisk posisjonering i bruk ved levering av fiskefôr. «Å ligge på DP», kaller man det. 90 tonn i timen Skipper Terje styrer hele prosessen ved hjelp av en joystick, og båten ligger hele tiden i ro ca. ti meter fra fôrflåten, uten bruk av fortøyning. I dag er båten nesten fullastet og stødig, og det er verken vind eller bølger, men med DP kan vi levere i all slags vær, sier Terje og forklarer hvordan en syscan-sender som snurrer på dekk, overfører signaler til et refleksrør som er referanse punkt om bord på Veiesundets fôrflåte. Mannskapet på «Artic Fjord» oppretter kontakt med Per Moen fra Steinvik Fiskefarms via mobiltelefon samt en VHF som sendes over til flåten via en postkasse festet til lossekranen. Enkelt og greit. Straks de to fartøyene ligger korrekt i forhold til hverandre, styres lossekranen på plass, og lossingen av fôr kan begynne umiddelbart. Kapasiteten er mellom 90 og 150 tonn i timen, avhengig av hvilken fôrtype som losses. Lærling og veteran Skipperen er alene på broen under hele prosessen, mens matros Arnstein Lauvstad og Torodd Solheim som er lærling, kjører fôrsekker nede i lasterommet. Sekkene blir sprettet i bunnen, og fôret fyker av gårde til en beholder der det blir veid. Deretter går det videre til en sendebeholder før det effektivt blåses over til tankene på flåten. Torodd (21) skulle egentlig ha sovet nå, for det var han som var på vakt under nattens Rederiet ble startet i 1987 av Ove Vilnes og Noralf Lekva. Fraktet i hovedsak stykkgods og senere kraftfôr for Felleskjøpet. Transport av fiskefôr startet med oppdrag for FK Rogaland og ble videreført i Noraqua fra 1999 og deretter i EWOS fra I 2003 inngikk rederiet en lengre fraktavtale med EWOS, og rederiet kunne bygge sitt første nybygg «Artic Fjord». I 2006 ble «Artic Lady» overlevert. Rederiet har bestilt enda et nytt fiskefôrfartøy som bli overtatt i lasting. Men det ble så som så med søvnen, og nå hjelper han like godt til med truckkjøringen. Han mønstret på i sommer etter å ha fullført maritim videregående i Måløy og har to år foran seg som lærling. Jeg var heldig som fikk denne lærlingplassen, og så langt har jeg mange gode opplevelser. Jeg elsker å være på sjøen og er opptatt av skip og skipsutstyr, sier han og røper at han sparer til en liten båt han kan tøffe rundt med når han har fri. Torodd setter særlig pris på å gå navigasjonsvakter på broen, sammen med skipper eller styrmann. Det eneste negative så langt har vært litt sjøsyke de første turene. Men det er noe alle opplever, skyter Arnstein (61) inn. forts. s

12 M kysten rundt EWOS leverer til kundene 24 timer i døgnet, syv dager i uken i høysesongen. I lavsesongen forsøker man å tilpasse leveringer til utvidet dagtid. Det er mer enn 100 leveringspunkter langs kysten. EWOS transporterte opp mot tonn i august 2012, over 95 prosent med båt. Det er bestilt to nye båter som skal leveres i 2014, i samarbeid med Artic Shipping og Sjøtransport Rotsund. EWOS Bergneset Fabrikken ligger i Balsfjord kommune i Troms. Har 26 fast ansatte, inklusiv 2 på ordreavdelingen. Leverer sørover til Lofoten og Vesterålen og til Hammerfest i nord.. EWOS Halsa Fabrikken ligger i Meløy kommune i Nordland. Antall ansatte er 52 i sesongen. Leverer til Hitra og Frøya i sør, til Narvik og Ofoten i nord, samt at det går en rute til fabrikken på Bergneset. Trondheim EWOS Florø Norges største og mest avanserte fiskefôrfabrikk med 65 fast ansatte. Ligger i Flora kommune i Sogn og Fjordane. Leverer fra Stavanger-området i sør til Hitra og Frøya i nord. FLORØ BERGEN «ARTIC LADY» Bygget i 2006 ved Myklebust V Artic Shipping AS, Førde. Opere fra Florø. Lengde og bredde: 59 /

13 FORUM 05/2012 BALSFJORD «SAFIR» Bygget i 1982 ved Vaagland Båtbyggeri AS og opererer fra Bergneset og nordover. Rederi Sjøtransport Rotsund AS, Sørkjosen. Lengde og bredde: 56 / 12 m. «RUBIN» Bygget i 1968 ved Ørskov Christensens Staal. AS og opererer fra Bergneset og nordover. Rederi Sjøtransport Rotsund AS, Sørkjosen. Lengde og bredde: 48 / 9 m. ELØY Foto: Per Rydheim «FEED TROMSØ» Bygget i 1998 ved Vaagland Båtbyggeri og går mellom Bergneset og Halsa. Rederi: Halten AS i Sørkjosen. Lengde og bredde: 60 / 13 m. «FEED BALSFJORD» Bygget i 1989 ved Trønderverftet og går mellom Bergneset og Halsa. Rederi: Halten AS i Sørkjosen. Lengde og bredde: 65 / 11 m. «FOLLA» Bygget som Hardangerfjord i 1982 ved Th. Hellesøy Skipsbyggeri. Sesongbåt som går i rute mellom Bergneset og Halsa. Rederi: Folla Sjøtransport AS. Lengde og bredde: 53 / 12 m. Foto: FRODE ADOLFSEN erft, Gusken. Rederi: rer nordover og sørover 14 m. «TERNESKJÆR» Foto: FRODE ADOLFSEN Bygget i 1974 ved Fosen Mek. Verksteder AS. Sesongbåt med rute fra Florø og nordover. Rederi: Vaage Ship Management, Bergen. Lengde og bredde: 54 / 11 m. «MIKAL WITH» Bygget i 2002 ved Vaagland Båtbyggeri. Opererer fra Halsa og sørover. Rederi: Egil Ulvan Rederi. Lengde og bredde: 67 / 13 m. «MALI ROSE» Bygget i 1992 ved Eide Contracting AS, om bygget i 2006 ved Alkor Shipyard, Gdansk. Opererer nordover og sørover fra Halsa. Rederi: Kanneles AS, Brønnøysund. Lengde og bredde: 50 / 11 m. «ARTIC FJORD» Bygget i 2004 ved Havyard Eid. Rederi: Artic Shipping AS, Førde. Opererer nordover og sør over fra Florø. Lengde og bredde: 59 / 14 m. «ARTIC SENIOR» Bygget i 1982 ved Johan Drage AS, Rognan. Rederi: Artic Shipping AS, Førde. Opererer fra Florø og sørover. Lengde og bredde: 48 / 11 m.

14 AKTUELT LOSSER SEKKER: Torodd Solheim i aksjon under dekk. GRILLFEST: Kokk Marius Lidahl serverer helstekt ytrefilet. TOMMELEN OPP: Per Moen på fôrflåten signaliserer at alt går etter planen. Firmaets eldste Veteranen fra Førde har vært om bord i «Artic Fjord» helt siden den ble utrustet hos Havyard Eid i Nordfjordeid for åtte år siden. Han er en av de eldste i hele rederiet og har en mangslungen bakgrunn. På 1960-tallet var det mye anleggsarbeid og litt fiske. Senere var jeg blant annet på rekenotsnurper. Elleve mann på lugaren, og én dusj på deling! Det var noe helt annet enn forholdene her om bord, med trimrom og alt mulig, sier han og fremhever den gode maten som kokken Marius Lidahl besørger, tidlig og sent. Om sommeren griller vi ofte i helgene, men det viktigste er å servere god og variert husmannskost hver dag. Marius Lidahl Grill og husmannskost Og akkurat i dag slår kokken virkelig på stortrommen. På fordekket disker han opp med grillet, helstekt ytrefilet. Om sommeren griller vi ofte i helgene, men det viktigste er å servere god og variert husmannskost hver dag, sier Marius som lager frokost, middag spesialitet: hjemmelaget fiskegrateng og kvelds til mannskapet, samt flotte fruktfat som mellommåltid. I tillegg er han med på andre daglige rutiner, litt lossing, lasting og vedlikehold. 14

15 FORUM 05/2012 Gode EWOSambassadører TRONDHEIM: Gunnar Lidahl, logistikk sjef i EWOS, er full av beund ring for innsatsen til mannskapet på de ulike fôrbåtene. Tekst: Hans Brundtland De gjør en utmerket jobb i all salgs vær og vind. Både som transportører, og ikke mist som framskutte ambassadører for EWOS, sier Lidahl som minner om at Norge har en av verdens mest værutsatte kyststrekninger. Desto viktigere er det med dyktige sjøfolk og gode leveransesystemer. Etter at «Artic Fjord» fikk dynamisk posisjonering har også «Artic Lady», «Mikal With» og «Feed Tromsø» tatt i bruk DP. De gjør en utmerket jobb i all salgs vær og vind. Gunnar Lidahl MANNSKAPET: Alle om bord, minus styrmann Håkon Bendiksen. Fra venstre Arnstein Lauvstad, Torodd Solheim, Marius Lidahl, Terje Mjåseth og Piotr Werbinskij. Trønderen Marius (29) har vært fem år om bord. Tidligere jobbet han på restaurant i Trondheim og Oslo, men trives bedre på «Artic Fjord». Jobben er ikke like stressende som på et restaurantkjøkken, og det er fint med tre uker på land, sier Marius som i friukene reiser hjem til Trondheim eller besøker familie som har bosatt seg i Spania. Tommelen opp Etter halvannen time ved lokaliteten er alle de 160 tonnene lastet. Per Moen på fôrflåten viser «tommelen opp», mens dokumentene overføres elektronisk til mottakeren. Ukens levering til Veiesundet er på plass. Det gir en liten pustepause, og Piotr Werbinskij dukker opp fra maskinrommet. Han er en av to sjefsmaskinister i Artic-rederiet. Jeg har jobbet her i fire år, og har ingenting å utsette på arbeidsforholdene. Dessuten er betalingen langt bedre enn hjemme i Gdansk, sier Piotr som jobber dobbelt så lange perioder som resten av mannskap. Seks uker på, seks uker av. Da får jeg mye fritid hjemme i Polen sammen med min kone og to små barn. Når Forum mønstrer av «Artic Fjord», er bare en del av dagens dont unnagjort for mannskapet. Utover ettermiddagen og kvelden venter flere lokaliteter i Sunnfjord. Hardanger står for tur neste dag og Ryfylke dagen etter. Før turen igjen går nordover mot basen i Florø. I alt er det rundt 100 ansatte som jobber på EWOSbåtene, men dette tallet stiger til rundt 150 i høysesongen. Det er åtte-ni faste båter, og det leies inn et par til når det koker som verst. Vi har langsiktige TC-avtaler (Time Charter) på opptil ti år med fem rederier langs kysten, fra Florø i sør til Nordreisa i nord. De opererer ut fra fabrikkene i hvert sitt område og benytter seg i hovedsak av mannskap fra nærområdene, sier Lidahl. De ulike båtene har forskjellige seilingsmønstre. Noen seiler i tolv timer før levering starter, mens andre kan starte leveringer rett ved fabrikk. Ett skip kan ha ti-tolv leveringer per dag. Hver fabrikk har egne logistikkledere som jobber tett opp mot ordreavdeling og lastegjengen, og opp mot 90 prosent av leveransene er bulk. Båtrutene har avgang fra fabrikk ene på faste dager, slik at kundene har forutsig barhet i forhold til bestilling og leveringstidspunkt, sier logistikk sjefen. GUNNAR LIDAHL: Imponert over mannskapene fra de ulike rederiene. 15

16 AKTUELT Bærekraft med biprodukter Havbruksnæringen produserer mat mer effektivt og mer miljøvennlig enn noen annen næring, langt på vei basert på biprodukter. Konsernsjef Kjell Bjordal i EWOS er ikke i tvil om at næringen er på topp i bærekraft. Tekst: Lasse Bergesen Produksjon av fiskefôr har gjennomgått en rivende utvikling. Takket være årevis med grundig forskning og utvikling er fiskefôr blitt et produkt som i langt større grad utnytter ressursene enn forbruker dem. Dagens fôrprodukter er i gjennomsnitt laget av rundt 20 prosent rent avskjær som ville blitt betraktet som forurens ing dersom det kom ut i naturen, sier Bjordal. Strengt regulert De øvrige marine bestanddelene i fôret er fisk som har så lav konsumkvalitet at vanlige forbruk ere ikke vil kjøpe den uansett hvor billig den er. Den er for liten, for beinete eller smaker ikke godt. Dette fisket er også strengt regulert av høyt respekterte organisasjoner som ICES i Europa og Cernapesca og Imarpe i Sør-Amerika. Vi handler bare marine råvarer fra bestander som er bærekraftige, og vi følger til enhver tid de best tilgjengelige vitenskapelige rådene for forvaltning av bestander. Med en produksjon hovedsakelig basert på biprodukter, er det ikke mulig å påstå at havbruk ikke er bærekraftig i sin ressursbruk, sier Bjordal. Åpent marked Hvis markedet hadde fungert slik at noen ville spist denne fisken og fjernet alt som ikke kan spises, ville man sittet igjen med 30 prosent filet. To tredeler er altså biprodukt uansett. De marine varene som går inn i fiskeforet er med andre ord overveiende biprodukter, eller de ville blitt det. Bjordal mener det i denne sammenhengen er viktig å understreke at marine råvarer i stor grad også inngår i annet dyrefor, og at volumet av fisket på disse ressursene ikke har økt nevneverdig siden havbruksnæringen begynte å handle i dette markedet. Varene kjøpes på et 16 åpent, internasjonalt marked, i konkurranse med kjøttprodusenter, malingsprodusenter og andre aktører som har nytte av disse råvarene. Vegetabilske biprodukter Likevel, nettopp for å unngå å legge press på disse fiskeriene, har havbruksnæringens forskningsinstitusjoner i årevis jobbet for å utvikle fôr med en større andel vegetabilske innsatsfaktorer. Det har næringen hatt stor suksess med. Ikke bare med å øke det vegetabilske innholdet, men også med å øke andelen biprodukter fra jordbruket. Derfor er også det vegetabilske innholdet i dagens fiskefôr nesten utelukkende sammensatt av sekundærprodukter. EWOS bruker for eksempel soyaproteinkonsentrat, et biprodukt av soya som primært dyrkes for å utvinne soyaolje. Det samme gjelder for hvete, mais, solsikke og bønner. Relativ bærekraft Men å produsere mat uten å sette spor er ikke mulig, mener Bjordal som er opptatt av å sette søkelyset på relativ bærekraft hvilken type matproduksjon som setter minst spor. På andre områder i samfunnet forholder man seg til relativ bærekraft. Alle skjønner at det er mer bærekraftig å kjøre buss enn bil fra A til B. Begge deler forurenser, men bussen forurenser mindre. Slik er det også med matproduksjon. All matproduksjon påvirker miljøet, men det som påvirker miljøet minst er oppdrett av fisk. Det omfatter alle variabler, også ressursbruk og utslipp av CO 2, sier Bjordal. Når flere munner skal mettes, er det derfor ideelt at produksjonsøkningen kommer fra den næringen som relativt sett er mest bærekraftig. Miljøorganisasjoner som kjører så hardt mot oppdrett og lar annen matproduksjon være i fred, ser ikke det store bildet og bidrar til lavere bærekraft, mener EWOS-sjefen. Fyrer med mat Samtidig går store mengder av verdens maisproduksjon med til å produsere biodiesel. Biodieselbølgen har ført til at prisene på vegetabilia har økt med 50 til 70 prosent på få år. Resultat av biodiesel-bølgen er at mer og mer førsteklasses mat går til drivstoff. Vi fyrer rett og slett med mat. I vesten takler vi dette fint mens de fattigste som før brukte mesteparten av sin disponible inntekt på mat, er blitt enda fattigere, sier Bjordal. Både verdensbanken og FN har sammen med en rekke land oppfordret til en radikal omlegging av verdens matvareproduksjon for å demme opp for økende matvaremangel, stigende priser og miljøproblemer i sårbare regioner. Produksjon av biobrensel fremheves som en faktor som fører til økt underernæring. FAKTA: Bærekraft (Engelsk: sustainability), er et begrep som brukes for å karakterisere økono miske, sosiale, institusjonelle og miljømessige sider ved menneskelige samfunn. Begrepet ble første gang brukt i Brundtland-rapporten Vår felles framtid i 1987, der bærekraftig utvikling (sustainable development) defineres som «en utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon uten å redusere mulighetene for kommende generasjoner til å dekke sine behov». «Relativ bærekraft» innebærer at man sammenligner ulike prosesser, for eksem pel matproduksjon, og ser på hva som påvirker miljøet i større eller mindre grad.

17 Vi fyrer regelrett med mat, og det er ren galskap. Kjell Bjordal konsernsjef i EWOS FORUM 05/2012 Miljøorganisasjoner ser ikke det store bildet. Kjell Bjordal konsernsjef i EWOS MEST BÆREKRAFTIG: All matproduksjon påvirker miljøet, men det som påvirker miljøet minst er oppdrett av fisk, sier Kjell Bjordal. 17

18 AKTUELT Oppdrettsnæringen samarbeider med villaksinteressene for å redde den be rømte Vosso-laksen. Målet er at bestanden skal klare seg selv etter at en femårs periode med utsett av smolt opphører i Finansieringen skjer gjennom Vossolauget der EWOS er en av bidragsyterne i form av gratis fôrleveranser. «All grunn TIL optimisme!» BERGEN: Uten en massiv felles satsing ville fremtiden til Vosso-laksen vært meget usikker. Nå derimot, er det all grunn til optimisme! Tekst: Hans Brundtland Cato Lyngøy: Det kan bli mye storlaks i Vosso i Det sier leder for Vossalaugets styre, teknologidirektør Cato Lyngøy i Marine Harvest, når vi ber ham oppsummere året som snart er omme. På slutten av 1980-tallet kollapset den ville laksestammen i Vossavassdraget, noe som kun ne ha mange årsaker. Kraftutbygging, bygging av bro og veier, nedtapping av Vangsvatnet, sur nedbør, rømt oppdrettslaks og lakselus var nevnt. Opprettet genbank Direktoratet for Naturforvaltning tok affære, og det ble opprettet en genbank i Eidford. Her lever den ekte Vosso-laksen videre i store fisketanker. Anlegget leverer rogn til stiftelsen Voss Klekkeri, og materialet bidrar til å gjenreise den stolte laksestammen. I år ble det produsert vel smolt ved anlegget på Evanger. Det meste ble slept til Manger i Radøy kommune og sluppet der. Men vi hadde betydelige slipp også i Evangervannet. Meningen er jo at Vosso-laksen skal kunne vandre ut naturlig. Disse gruppene inngår i det såkalte Predatorprosjektet som Vossalauget har initiert i år, der forskere fra Uni Miljø og Havforskningsinstituttet deltar, sier Lyngøy. 18 Fangsten halvert Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) har finansiert dette prosjektet som undersøker predasjon av sjøørret, lyr og torsk som villsmolten utsettes for på sin vei utover fjorden. Med andre ord i hvilken grad smolten blir spist av annen fisk. I antall er fangsten av Vosso-laks halvert i forhold til rekordåret Snittvekten har imidlertid økt. Innsiget er særlig sterkt av tre-årig laks fra 2009-årgangen og av tert fra årgangen ser ut til å ha tatt «walk-over», men vi fikk en god del tert av denne årgangen i fjor, slik at vi vet at den kom vel i havet. Hvorfor har den ikke kommet tilbake som mellomlaks? Her blir det bare gjetting, men forhåpentligvis er det fordi den har det godt der ute med rikelig god mat. Hvis den hypotesen slår til, kan det bli mye storlaks i Vosso i Livskraftig stamme Når kan «fødselshjelpen» være erstattet av en livskraftig stamme? Ettersom siste slippet av kultivert smolt er i 2013, vil denne fisken komme tilbake de påfølgende tre årene. Det vil si i alle fall til og med Men allerede i fjor var det over tusen gytemodne laks i elven, og gytemålet var oppnådd. Denne vandrer ut som smolt i og vil komme FAKTA: Vossolauget Bergen Voss Spleiselag mellom aktører fra oppdrettsnæringen, villaksinteresser, Voss og Vaksdal kommune, samt Hordaland Fylkeskommune og Sparebanken Vest. Stiftet våren Har følgende havbruksbedrifter og organisasjoner som partnere: Marine Harvest, Lerøy Vest, Sjøtroll Havbruk, EWOS, Salmobreed, Blom Fiskeoppdrett, Tombre Fiskeanlegg, KJ Eide Fiskeoppdrett, Haugland Group, Salmon Group, FHL Vestnorsk Havbrukslag, Patogen Analyse, Havbruksinstituttet, Alvestad Marin, Vaki Aquaculture Systems, MSD Animal Health.

19 Forskerne gjør en formidabel innsats Her er det mange timers jobb, og ikke rent få tilbringes i våtdrakt i lite hyggelige badetemperaturer. Cato Lyngøy FORUM 05/2012 tilbake i påfølgende tre år. Det endelige svaret på om Vosso selv er i gang igjen, kommer derfor om to til fire år, sier Lyngøy som ser det som en stor utfordring å holde en god kontroll på fisket. Eventyrlig prøvefiske Vi vet at tilbakevandringen er god, og i elven blir dette regulert til begrensede perioder. I 2012 ble det bare gjort ett prøvefiske, men dette var eventyrlig og borger for åpning neste år. I fjorden er det derimot ingen regulering, og det tas mye fisk i uregulert fjordfiske. Dette kommer selvsagt i tillegg til det ordinære kilnotfisket som er en del av resultatmålingen av prosjektet. Det tas også en god del feilvandret fisk i Storelva i Arna. Hva med luseproblematikken? Her er det viktig at vi som næring fortsatt holder trøkket oppe. Prosjektet viser at når vi gjør jobben vår med våravlusingen, vil ikke lusen være en trussel for Vosso-laksen. Det samme gjelder rømt fisk. De fine resultatene de siste årene dokumenterer at vi tar dette alvorlig. Brislingbestanden påvirker Selv om dataene ennå skal bearbeides mye, viser predator-forskningen at vill laksesmolt er god mat for både sjøørret, torsk og lyr. Den ligner på brisling, og «beite-trykket» på villsmolten, vil nok variere med tilgang på brisling i fjorden. En hypotese er derfor at hvis brislingbestanden er lav, vil et betydelig antall villsmolt havne i magene på annen villfisk, sier Cato Lyngøy som roser oppdretternes initiativ i dette prosjektet. Selv om dette er en dugnadsinnsats, der svært mange aktører rundt bordet tar del, hadde ikke prosjektet sett dagens lys uten næringens initiativ. Iherdig innsats Cato Lyngøy påpeker at av all tilbakevandrende fisk til Vosso, er om lag 90 prosent fra satsing på kultivert smolt. Av dette kommer cirka 20 prosent fra Voss Klekkeri og resten fra Evanger-anlegget. Begge blir drevet av meget oppegående folk fra Voss Klekkeri med Geir-Ove Henden i spissen. Det må også sies at forskerne gjør en formidabel innsats for å innhente, bearbeide og rapportere alle dataene. Her er det mange timers jobb, og ikke rent få tilbringes i våtdrakt i lite hyggelige badetemperaturer. STORFANGST: Fagkonsulent Eirik Straume Normann ved Uni Miljø med en flott Vosso-laks på rundt en meter og ca. tolv kilo. Laksen ble tatt i første uken av juni og stammer med stor sannsynlighet fra ettårig smolt produsert i Evanger. Foto: Sigrid Straume Normann. 19

20 AKTUELT Riktig fôr i vintersesongen KULDEN KOMMER: Riktig vinterfôring kan forebygge skader og sykdommer. BERGEN: Den lange norske vinteren er en utfordring for fisken i merdene. Riktig vinterfôring kan forebygge skader og sykdommer, og gjør fisken best mulig rustet til å ta ut potensialet i vekstsesongen. Tekst: Lasse Bergesen Vinteren kan være tøff for oppdretterne, sier produktkoordinator Asbjørn Dyrkorn Løland i EWOS. Han tenker ikke først og fremst på at vinteren bringer med seg kulde og dårligere vær for de som arbeider ute på anleggene. Den største oppgaven er å sørge for optimal fiskevelferd og best mulig vekstvilkår også gjennom den kalde og mørke årstiden. Fisken spiser mindre og er utenfor sitt optimale temperaturområde. Immunsystemet er «skrudd ned», og vi må derfor være ekstra nøye med at den får i seg riktig fôr, sier produktsjef Ragna Heggebø. 20 Ekstra tøft Hun understreker at dette ikke minst gjelder fisk som nettopp er satt i sjøen og skal takle belastningen ved overgangen fra ferskvann. Når det skjer samtidig med at kulden kommer og lyset forsvinner, er det ekstra tøft å tilpasse seg nye omgivelser. I tillegg er det en del sykdomssituasjoner som dukker opp om vinteren. Spesielt sårdannelser på fiskeskinnet kan være problematisk. Dette kan skyldes mekaniske skader fra utsett, som igjen baner veien for bakterier som forårsaker sårdannelser. Problemet er at det tar mye lengre tid for såret å gro om vinteren. Fisken har ikke samme evne til å lege skaden, rett og slett fordi de fysiske prosessene går saktere. Bakterier Når vinterstormene herjer, skaper det stor bevegelse i vannmassene, bunnvannet virvles opp og bakterien Moritella viscosa kan følge med opp fra bunnen. Denne bakterien er en såkalt psykrofil organisme som trives best ved lave temperaturer, og regnes som hovedårsaken til vintersår hos oppdrettsfisk. Flere andre bakterier kan finnes i sårene, og kan forsterker problemene. Angrep fra disse mikroorganismene regnes som et av de største velferdsproblemene for oppdrettsfisk gjennom vinteren. Med nedsatt immunforsvar kan fisken gå med sår over lengre tid, den må bruke mer energi for å opprettholde riktig saltbalanse og blir sakte svekket. Kickstart I vinter tilbyr EWOS tre forskjellige funksjonelle fôr avhengig av hvilken utfordring hver enkelt

OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010

OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010 OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010 FHL Postboks 5471 Majorstuen, 0305 Oslo Telefon 23 08 87 30 Telefaks 23 08 87 31 www.fhl.no firmapost@fhl.no Org.nr.: 974 461 021 SAMMENDRAG Norsk oppdrettsnæring har denne

Detaljer

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 «Vi kan ikke leve av å være det rikeste landet i verden» (Trond Giske Næringsminister ( Norge 2020)) Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 1 Fremtidens næringer «Norge har

Detaljer

godt, sunt, enkelt og raskt

godt, sunt, enkelt og raskt meny2001 1,6 kg blåskjell 200 gr usaltet smør 1 fedd hvitløk 10 stk soltørket tomat (evt 1 frisk tomat) 2 stk sjalottløk 1 skive spekeskinke 10 blader basilikum 2 ss tomatpuré 1/2 ts salt 1/4 ts pepper

Detaljer

"Muligheter for norsk leverandørindustri til et voksende internasjonalt sjømatmarked" Atle Kvist Administrerende direktør, EWOS AS

Muligheter for norsk leverandørindustri til et voksende internasjonalt sjømatmarked Atle Kvist Administrerende direktør, EWOS AS "Muligheter for norsk leverandørindustri til et voksende internasjonalt sjømatmarked" Atle Kvist Administrerende direktør, EWOS AS Muligheter for norsk leverandørindustri Havbruksnæringen Se litt tilbake

Detaljer

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Akva Møre-konferansen 2012 Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Seniorrådgiver Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Hvorfor en slik analyse Kort

Detaljer

Vossolauget et oppdrettsinitiativ for berging av Vossolaksen

Vossolauget et oppdrettsinitiativ for berging av Vossolaksen Vossolauget et oppdrettsinitiativ for berging av Vossolaksen Tor Solberg - Uni Miljø AS tidligere en av ni avdelinger Strategi og virkemidler i sameksistensen villaks oppdrettslaks?? Harde fronter Mediefokus

Detaljer

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip.

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Pressemateriell Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Den vedlagte minnebrikken inneholder 3 pressemeldinger og bilder Stoffet er gjengitt

Detaljer

Ringvirkninger av havbruksnæringen i Troms

Ringvirkninger av havbruksnæringen i Troms Ringvirkninger av havbruksnæringen i Troms Foredrag på seminaret «Marin matproduksjon» Tromsø, 14. august 2015 Audun Iversen Roy Robertsen Otto Andreassen Ringvirkninger på ulike nivåer Nofima har gjennomført

Detaljer

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett 1. Hvor kommer oppdrettslaksen i butikkene fra? SVAR: Det aller meste av oppdrettslaks som selges i handelen er norsk, men det selges også laks som

Detaljer

Ekte sjømatopplevelser!

Ekte sjømatopplevelser! Ekte sjømatopplevelser! Den ekte smaken! Vi inviterer deg med på en SMAK AV KYSTEN et møte mellom havets skatter og nyskapende kokekunst. På hvert av våre utvalgte spisesteder kan du nyte sjømat av ypperste

Detaljer

Har vi nådd toppen med dagens fôr?

Har vi nådd toppen med dagens fôr? Har vi nådd toppen med dagens fôr? Har vi nådd toppen med dagens fôr? Ja si det Jeg vil definere toppen som den mest effektive produksjon Jeg vi se på et fra tre ulike innfallsvinkler Fôret Folket Firmaett

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft

Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft Manifestasjon 2010 Cato Lyngøy 4 milliarder svært sunne porsjoner Laks tilfører næringsstoffer som er viktige i en balansert diett Lett fordøyelige proteiner

Detaljer

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015 Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge Vestnorsk havbrukslag julemøte 20 november 2008 Bergen Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø, 16. 17.

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø, 16. 17. Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte Tromsø, 16. 17. februar 2006 Bjørn Morten Myrtvedt Produktsjef marint fôr EWOS AS Hva påvirker veksten hos torsk? Lokalitet/merder

Detaljer

Lus og rømming som rammebetingelser for videreutvikling av norsk havbruksnæring. Jon Arne Grøttum, Direktør Havbruk

Lus og rømming som rammebetingelser for videreutvikling av norsk havbruksnæring. Jon Arne Grøttum, Direktør Havbruk Lus og rømming som rammebetingelser for videreutvikling av norsk havbruksnæring Jon Arne Grøttum, Direktør Havbruk Sjømat Norge arbeider for å sikre gode rammebetingelser for den norske fiskeri- og havbruksnæringen.

Detaljer

Bærekraftig vekst i havbruksnæringa

Bærekraftig vekst i havbruksnæringa Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening Trude H Nordli Rådgiver Miljø FHL Elin Tvedt Sveen Marø Havbruk Bærekraftig vekst i havbruksnæringa - med litt ekstra fokus på settefisk Konferansen i Florø

Detaljer

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten

Detaljer

Havbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett

Havbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett Havbruk og forvaltning i Tysfjorden Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett Nordlaks - from the clear arctic waters of Norway Lokalt eid havbrukskonsern Familieselskap grunnlagt i 1989 av

Detaljer

Stor dødfisk er dyr dødfisk

Stor dødfisk er dyr dødfisk Stor dødfisk er dyr dødfisk driver då rlig lusebeha ndling opp økonom isk fôr fa k tor? Analysesjef John Harald Pettersen, EWOS AS Innledning Jeg vil prøve å se på hvordan utviklingen av en del nøkkeltall

Detaljer

Midtnorsk havbruk en stor produsent av mat i dag og i morgen Jon Arne Grøttum Fagsjef statistikk og marked. Agenda

Midtnorsk havbruk en stor produsent av mat i dag og i morgen Jon Arne Grøttum Fagsjef statistikk og marked. Agenda Midtnorsk havbruk en stor produsent av mat i dag og i morgen Jon Arne Grøttum Fagsjef statistikk og marked Agenda Erfaringer produksjonen Forventninger til produksjonen 9 Fokus på Midtnorge Verdensnyhet!

Detaljer

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243 Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk

Detaljer

Vossolaksen -bestandsstatus, trusselfaktorer og

Vossolaksen -bestandsstatus, trusselfaktorer og Vossolaksen -bestandsstatus, trusselfaktorer og tiltak (2000-2009) redningsaksjon 2010-2020 1) LFI-Unifob/Biologisk institutt, UiB 2) Havforskningsinstituttet 3) Norsk institutt for vannforsking (NIVA)

Detaljer

FHF Rensefisksamling Hell 22-23 mai

FHF Rensefisksamling Hell 22-23 mai Tilgjengelighet, vaksinering og sykdomskontroll. Gjennomgang av rognkjeksveilederen FHF Rensefisksamling Hell 22-23 mai Nils Fredrik Vestvik Trainee havbruk nils@aqua-kompetanse.no 40214570 Dagens rensefisk

Detaljer

Akvakultur; et yrke for fremtiden

Akvakultur; et yrke for fremtiden Med Fusa og hele verden som arbeidsplass, og miljøet i fokus. Oppdrettsvirsomheten her i området er mer mangfoldig enn en kanskje skulle tro ved første øyekast. Jo, det er fortsatt riktig at røkterne forer

Detaljer

Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden

Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden Bengt Finstad og Marius Berg, Norsk institutt for naturforskning Arne Kvalvik, Marine Harvest Norway AS Bakgrunn for prosjektet Oppdrettsnæringen

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt Stort potensiale for mer klimavennlig mat BÆREKRAFTIG SJØMAT- PRODUKSJON All aktivitet, også produksjon av mat,

Detaljer

Kunsten å få produksjonskostnaden til å falle

Kunsten å få produksjonskostnaden til å falle Kunsten å få produksjonskostnaden til å falle TEKMAR 2004 Øyvind Tørlen Pan Fish Norway Hvorfor fokus på produksjonskost? Pan Fish definerer laks som en standard råvare!det er teknisk mulig å produsere

Detaljer

Arbeiðstrygd á smolt- og alistøðum «En HMS-seilas i havbruksnæringen» Havbrukskonferanse Færøyene 25.02.2012 Anders Sæther

Arbeiðstrygd á smolt- og alistøðum «En HMS-seilas i havbruksnæringen» Havbrukskonferanse Færøyene 25.02.2012 Anders Sæther Arbeiðstrygd á smolt- og alistøðum «En HMS-seilas i havbruksnæringen» Havbrukskonferanse Færøyene 25.02.2012 Anders Sæther «En HMS seilas i havbruksnæringen» Kort om Marine Harvest, vårt hovedprodukt og

Detaljer

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen FISKEOPPDRETT - Professor Atle G. Guttormsen MITT UTGANGSPUNKT Verden trenger mer mat (og mange vil ha bedre mat) En kan produsere mer mat på to måter 1) Bruke dagens arealer mer effektivt 2) Ta i bruk

Detaljer

LAKSELUS: KVARTAL 4 2011

LAKSELUS: KVARTAL 4 2011 LAKSELUS: KVARTAL 4 1. Bakgrunn Smitte av lakselus fra oppdrettslaks kan true villaksen. Derfor må lusenivået i oppdrettsanleggene holdes lavt. Lakselussituasjonen ble høsten 2009 alvorlig forverret med

Detaljer

Cermaqs aktivitet i Hammerfest. Av Torgeir Nilsen

Cermaqs aktivitet i Hammerfest. Av Torgeir Nilsen Cermaqs aktivitet i Hammerfest Av Torgeir Nilsen Mainstream Norge CERMAQ Norge 2 Cermaq Cermaqs visjon er å være et globalt ledende oppdrettsselskap innen bærekraftig produksjon av laksefisk. Har drift

Detaljer

Teknologi og teknologibruk angår deg

Teknologi og teknologibruk angår deg Teknologi og teknologibruk angår deg Kjell Maroni fagsjef FoU i FHL havbruk TEKMAR 2004 Tromsø Tilstede langs kysten... Bodø Trondheim Ålesund Bergen Oslo og der beslutningene tas. Norsk eksport av oppdrettet

Detaljer

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge Bestandsstatus og trusselbilde Janne Sollie DN-direktør Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert med 75 % Norske fangster redusert

Detaljer

Kjære landsbygdminister Sven-Erik Bucht, kjære alle sammen, Det er alltid hyggelig å besøke en nær og god nabo og samarbeidspartner som Sverige.

Kjære landsbygdminister Sven-Erik Bucht, kjære alle sammen, Det er alltid hyggelig å besøke en nær og god nabo og samarbeidspartner som Sverige. 1 Nærings- og fiskeridepartementet Innlegg 23. mai 2016, kl. 13.30 Fiskeriminister Per Sandberg Tildelt tid: 20-25 min. Språk: Norsk Tema for årsmøtet er "Fisk och skalldjur smak o hälsa för framtiden"

Detaljer

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen.

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Fiskeri- og Kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.03.09 Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Oppdrettsnæringen

Detaljer

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013 Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013 Ole Gabriel Kverneland Salgssjef Landbasert / M. Sc. Aquaculture Biology Kort om meg M.Sc Havbruksbiologi fra UiB 7 år i AKVA group med fokus

Detaljer

Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL

Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring Aina Valland, direktør miljø i FHL Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) Næringspolitikk og arbeidsgiverspørsmål Tilsluttet NHO Representerer

Detaljer

ET HAV AV MULIGHETER

ET HAV AV MULIGHETER ET HAV AV MULIGHETER meny Marinert laks à la Gastronomisk Institutt 500 g laksefilet Marinade 500 g sukker 490 g salt 1dl sake Pepperblanding 30 g sort helpepper 20 g hvit helpepper ristes i varm panne

Detaljer

HVORDAN TILRETTELEGGE VÅRE AREALER BALANSEN MELLOM VEKST, VERN OG NÆRING. NGU-DAGEN 2012, 06.02.2012 Frode Mikalsen, Troms fylkeskommune

HVORDAN TILRETTELEGGE VÅRE AREALER BALANSEN MELLOM VEKST, VERN OG NÆRING. NGU-DAGEN 2012, 06.02.2012 Frode Mikalsen, Troms fylkeskommune HVORDAN TILRETTELEGGE VÅRE AREALER BALANSEN MELLOM VEKST, VERN OG NÆRING NGU-DAGEN 2012, 06.02.2012 Frode Mikalsen, Troms fylkeskommune Ka eg ska snakke om: Havbruksnæringa i Troms Fylkeskommunen som tilrettelegger

Detaljer

Havfiskeflåten: ACTION, HIGH-TECH, GOD LØNN...

Havfiskeflåten: ACTION, HIGH-TECH, GOD LØNN... UTDANNINGSVEIER: Skipper/Styrmann Maskinist Teknisk fagskole 2 år Fartstid som kadett Bachelorgrad ved høgskole 3 år Havfiskeflåten: ACTION, HIGH-TECH, GOD LØNN... Allmennfaglig påbygging OG KARRIEREMULIGHETER

Detaljer

LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse

LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse Sjur S. Malm Lerøy Seafood Group 1 1 Historie Lerøy Seafood Group kan spore sin opprinnelse tilbake til 1899. Siden 1999 har

Detaljer

sporing av «rømt» laks med SNP-basert slektskapstesting Kjøglum S., Lien S., Kent M.; Grove H.; Lie Ø.

sporing av «rømt» laks med SNP-basert slektskapstesting Kjøglum S., Lien S., Kent M.; Grove H.; Lie Ø. Konseptbevisgenetisk sporing av «rømt» laks med SNP-basert slektskapstesting Kjøglum S., Lien S., Kent M.; Grove H.; Lie Ø. Bakgrunn Myndigheter, NGO-er og FHL vil ansvarlig gjøre norske oppdrettere for

Detaljer

Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune

Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune Hordaland Fylkeskommune Postboks 7900 5020 Bergen 14.12.2015 BERGEN Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune Vedlagt ligger søknad om endring av anleggskonfigurasjon

Detaljer

Levendefangst og mellomlagring

Levendefangst og mellomlagring Levendefangst og mellomlagring Arbeid i regi av Villfiskforum v/ Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag / FHF Villfiskforum Villfiskforum ble opprettet av Norges Fiskarlag vinteren 2005. Forumet skal: Samle

Detaljer

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014 Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014 Hvor langt er vi kommet med tette poser i dag? Er dette fremtiden i norsk oppdrettsnæring? Vidar Vangen Daglig leder Merdslippen AS 1 MERDSLIPPEN

Detaljer

Bioraffinering. - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig

Bioraffinering. - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig Trond Mork Pedersen Innovasjonsdirektør Produs Aqua as Bioraffinering - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig Møteplass Marin, Fôrressurser for fremtiden 13.november,

Detaljer

Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder. av Bjørn Aspøy

Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder. av Bjørn Aspøy Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder av Bjørn Aspøy 1 Historie Smart Farm ble etablert i 2001 og har sitt kontor i Stavanger hvor det er lang erfaring og høy kompetanse innen akvakultur

Detaljer

ET HAV AV MULIGHETER

ET HAV AV MULIGHETER Om Blue Planet AS Etablert i 2004 Non-profit organisasjon for sjømat og akvakulturindustrien Nettverksorganisasjon eid av bedrifter med felles interesse for å utvikle matproduksjon i sjø ET HAV AV MULIGHETER

Detaljer

Mainstream Norway. Svinn Hva er problemet og hvor ligger utfordringene? Kaldt klima

Mainstream Norway. Svinn Hva er problemet og hvor ligger utfordringene? Kaldt klima Mainstream Norway Svinn Hva er problemet og hvor ligger utfordringene? Kaldt klima Mainstream Norway AS Virksomhet i Nordland og Finnmark Hovedkontor i Nordfold i Steigen 350 ansatte Aksjonær: Cermaq ASA

Detaljer

OPPSKRIFTER PÅ TØRRFISK KLIPPFISK BOKNAFISK

OPPSKRIFTER PÅ TØRRFISK KLIPPFISK BOKNAFISK OPPSKRIFTERPÅTØRRFISK KLIPPFISK BOKNAFISK Accomodata En av de mest tradisjonsrike rettene fra Liguriaområdet, Genova. Dette er en gryterett på tørrfisk. Basert på 4 porsjoner 600 gram tørrfisk utvannet

Detaljer

Vedlegg til søknad om ny lokalitet ved Gaukværøy i Bø kommune

Vedlegg til søknad om ny lokalitet ved Gaukværøy i Bø kommune Vedlegg til søknad om ny lokalitet ved Gaukværøy i Bø kommune 1 Innledning I dette vedlegget til søknaden forsøker vi å gi en vurdering av økonomiske og sosiale konsekvenser som støtter opp om vår søknad

Detaljer

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE Du trenger: Saks Lim Tykt printerpapir Kontaktpapir eller lamineringsmaskin og laminat Tynn, hvit hyssing Teip Blomsterpinner En boks med tørre bønner, eller tørre erter Du

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016

NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016 Tilsluttet Fiskehelse Nord NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016 Delrapport 4, triploidprosjekt Klubben-Pollen Dette er delrapport 4 fra oppfølgingen av triploid fisk som først ble satt ut på lokaliteten Klubben

Detaljer

Bærekraftig havbruk. Ole Torrissen

Bærekraftig havbruk. Ole Torrissen Bærekraftig havbruk Ole Torrissen Det blir påstått At norsk lakseproduksjon utrydder villaksen Lakselusa dreper utvandrende smolt Rømt oppdrettslaks vatner ut villaksens gener At oppdrettsnæringen tømmer

Detaljer

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk.

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. 1 Med forvaltningsreformen har fylkeskommunene fått en sentral rolle i havbruksforvaltningen. Dere har nå fått

Detaljer

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Laksen er spesiell! Peder Claussøn Friis, 1599: Om våren med første snevand

Detaljer

Lakselus: Kvartalsrapport nr 3

Lakselus: Kvartalsrapport nr 3 Lakselus: Kvartalsrapport nr 3 Periode 1. juni til 31. august 2011 1 Lakselus: Kvartalsrapport nr 3 Periode 1. juni til 31. august 2011 1.0 INNLEDNING Stedvis mye lus på oppdrettsfisk og villfisk Lakselusnivået

Detaljer

Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg

Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg Verdiskapning i Nordområdene Kystsoneplanen som konfliktminimerer og næringsutviklingsverktøy Marit Bærøe, FHL Disposisjon Havbruksnæringas betydning

Detaljer

Bærekraftige fôrressurser

Bærekraftige fôrressurser Bærekraftige fôrressurser Trond Mork Pedersen Direktør forretningsområde ingrediens 24.08.2009 test 1 Nofima konsernet Nofima 470 ansatte ca 200 forskere Omsetning ca 460 mnok Hovedkontor i Tromsø Forskningsavdelinger

Detaljer

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010 Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040 Bodø 30. august 2010 27 mill måltider. Hver dag. Foto: EFF Eksportutvikling 2009: 44,7 mrd 2,6mill tonn Havbruk (58%): 26 mrd Fiskeri (42%): 18,7 mrd Kilde:

Detaljer

Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen FHF havbrukssamling 13. oktober 2015

Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen FHF havbrukssamling 13. oktober 2015 Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen FHF havbrukssamling 13. oktober 2015 Roy Robertsen, Otto Andreassen, Kine M. Karlsen, Ann-Magnhild Solås og Ingrid K. Pettersen (Capia AS) Figur Maritech AS

Detaljer

Lakseoppdrett - Bærekraftig matproduksjon eller økologisk uforsvarlig?

Lakseoppdrett - Bærekraftig matproduksjon eller økologisk uforsvarlig? Lakseoppdrett - Bærekraftig matproduksjon eller økologisk uforsvarlig? Anita Viga Markeds Direktør Årsmøte FHL MidtnorskHavbrukslag Bærekraftig utvikling Temamøte "Et bærekraftig Norden" "En bærekraftig

Detaljer

Rapport nr. 302/78 RUBIN-FÔRET Sammenheng mellom fôrets vanninnhold, osmoregulering og "vintersår" hos laksen

Rapport nr. 302/78 RUBIN-FÔRET Sammenheng mellom fôrets vanninnhold, osmoregulering og vintersår hos laksen Rapport nr. 302/78 RUBIN-FÔRET Sammenheng mellom fôrets vanninnhold, osmoregulering og "vintersår" hos laksen RAPPORT-TITTEL RUBIN-fôret. Sammenheng mellom fôrets vanninnhold, osmoregulering og "vintersår"

Detaljer

Rognkjeks produksjon og felterfaringer.

Rognkjeks produksjon og felterfaringer. Rognkjeks produksjon og felterfaringer. Hell, 21.10.13 Nils Vestvik, Aqua Kompetanse. Aqua Kompetanse 7770 Flatanger www.aqua-kompetanse.no Historikk Første gang testet som lusespiser ved Gildeskål forsøksstasjon

Detaljer

Villaksens krav til oppdrettslaksen

Villaksens krav til oppdrettslaksen Villaksens krav til oppdrettslaksen Vegard Heggem Årssamling FHL Midtnorsk Havbrukslag, 15.02.2012 1 Sportsfiske og bevaring av villaksen et paradoks? 2 Sportsfiske og bevaring av villaksen Et paradoks?

Detaljer

Et nytt haveventyr i Norge

Et nytt haveventyr i Norge Askvoll 5. november 2013 Et nytt haveventyr i Norge Mulighetene ligger i havet! Forskningssjef Ulf Winther SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Verdiskaping basert på produktive

Detaljer

Hellstrøms ovnsbakte torsk Onsdag

Hellstrøms ovnsbakte torsk Onsdag Hellstrøms ovnsbakte torsk Onsdag 15-30 min Ca.1400 gr torskefilet 2 brokkoli 2 squash 4 rødløk 8 fedd hvitløk Sherry tomater Olivenolje Salt og pepper 1. Del squash, brokkoli og løk i passende biter.

Detaljer

Godt kjøtt kan fort få en tragisk skjebne hvis det

Godt kjøtt kan fort få en tragisk skjebne hvis det K J Ø T T P Å Så mye kjøtt skal du beregne Kjøtt uten bein...150-200 g/porsjon Kjøtt med litt bein...200-250 g/porsjon Kjøtt med mye bein...ca. 300 g/porsjon Merk at det er per porsjon og ikke per person.

Detaljer

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Langs Nord-Norges lange kyst munner det ut mer enn 400 vassdrag som har en slik størrelse at fisk kan vandre opp i dem for å overvintre eller gyte. Etter siste

Detaljer

Så mye betyr havbruk i Nord-Norge..og litt i resten av landet. Roy Robertsen, Ingrid K. Pettersen, Otto Andreassen

Så mye betyr havbruk i Nord-Norge..og litt i resten av landet. Roy Robertsen, Ingrid K. Pettersen, Otto Andreassen Så mye betyr havbruk i Nord-Norge..og litt i resten av landet. Roy Robertsen, Ingrid K. Pettersen, Otto Andreassen Capia Uavhengig informasjons- og analyseselskap Innhenting og tilrettelegging av data

Detaljer

"Hvilke muligheter og utfordringer ser norske fiskere i samspillet med torskeoppdretterne"? Knut Arne Høyvik. Norges Fiskarlag. Bergen 9. Februar.

Hvilke muligheter og utfordringer ser norske fiskere i samspillet med torskeoppdretterne? Knut Arne Høyvik. Norges Fiskarlag. Bergen 9. Februar. "Hvilke muligheter og utfordringer ser norske fiskere i samspillet med torskeoppdretterne"? Knut Arne Høyvik. Norges Fiskarlag. Bergen 9. Februar. Norsk fangst av torsk i 2004 2004: Norske fiskere landet

Detaljer

HARDANGER FISKEHELSENETTVERK. Bakgrunn for fiskehelsenettverket Gjennomførte tiltak Resultater og utfordringer

HARDANGER FISKEHELSENETTVERK. Bakgrunn for fiskehelsenettverket Gjennomførte tiltak Resultater og utfordringer HARDANGER FISKEHELSENETTVERK Bakgrunn for fiskehelsenettverket Gjennomførte tiltak Resultater og utfordringer FISKEHELSE OG MILJØ AS (FoMAS) Administrerer og har ansvaret for innsamling av data for alle

Detaljer

Strategi Riktig Laks!

Strategi Riktig Laks! Strategi Riktig Laks! Uke 25 21. juni 2002 Prisutvikling (Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FNL: levert fra slakteri. NSL: FCA Oslo) Uke Kilde 12 kg 23 kg 34 kg 45 kg 56 kg 67 kg +7 kg Gj. Snitt

Detaljer

Hva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring?

Hva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring? Hva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring? Seniorrådgiver Trude Olafsen SINTEF Fiskeri og havbruk 22.06.05 1 Bakgrunn! Dyrevelferd i akvatisk dyrehold herunder fremtidens dyrehold!

Detaljer

Hva begrenser tilgangen på lokaliteter?

Hva begrenser tilgangen på lokaliteter? Rammebetingelser for havbruk: Hva begrenser tilgangen på lokaliteter? FHF-samling : "Verdikjede havbruk" Værnes, 23. september 2014 Otto Andreassen Roy Robertsen Nofima as Store vekstambisjoner for havbruk

Detaljer

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1 Møre og Romsdal Sjømatfylke nr. 1 Sjømatnæringa i Møre og Romsdal Tradisjon Lidenskap Fremtid Foto: Lars Olav Lie Møre og Romsdal er sjømatfylke nr. 1 700.000 tonn sjømat blir produsert årlig Det tilsvarer

Detaljer

Lakselus: Halvårssrapport nr 1

Lakselus: Halvårssrapport nr 1 Lakselus: Halvårssrapport nr 1 Periode 1. januar til 31. mai 1. Bakgrunn Smitte av lakselus fra oppdrettslaks kan true villaksen. Derfor må lusenivået i oppdrettsanleggene holdes lavt. Lakselussituasjonen

Detaljer

WWF-Norge forkaster Regjeringen forslag

WWF-Norge forkaster Regjeringen forslag WWF-Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 Kristian Augustsgt. 7A info@wwf.no P.b. 6784 St.Olavs plass www.wwf.no 0130 Oslo Norge 01.10.01 Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep, 0030 Oslo WWF-Norge

Detaljer

Tilgang og anvendelse av marint restråstoff

Tilgang og anvendelse av marint restråstoff FHF Fagdag Marint Restråstoff 28.11.2013 Tilgang og anvendelse av marint restråstoff Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Ragnar Nystøyl, Kontali Analyse AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Innhold

Detaljer

Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder

Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver

Detaljer

Høsting fra naturens spiskammer

Høsting fra naturens spiskammer Høsting fra naturens spiskammer Nærområdene rundt Flå skole er en flott arena for uteskole. Elevene fra årets 3. trinn har vært med på mange av tilbudene fra prosjekt Klima, miljø og livsstil. De har hatt

Detaljer

NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016

NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016 Tilsluttet Fiskehelse Nord NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016 Delrapport 4, triploidprosjekt Ytre Lavollsfjord Dette er fjerde rapport fra oppfølgingen av triploid fisk satt ut på lokaliteten Ytre Lavollsfjord

Detaljer

Nedsatt tarmhelse og forekomst av flytefeces hos laks Er ulike miljøfaktorer, lakselus og sykdom involvert?

Nedsatt tarmhelse og forekomst av flytefeces hos laks Er ulike miljøfaktorer, lakselus og sykdom involvert? Nedsatt tarmhelse og forekomst av flytefeces hos laks Er ulike miljøfaktorer, lakselus og sykdom involvert? Ragnhild Hanche-Olsen Bakgrunn for tarmhelsefokus I 1 ble det registrert store mengder flytefeces

Detaljer

Finn Victor Willumsen. TEKMAR 6.desember 2006

Finn Victor Willumsen. TEKMAR 6.desember 2006 Finn Victor Willumsen TEKMAR 6.desember 2006 Engineering er: Anvendelse av vitenskaplig og teknisk kunnskap i kombinasjon med praktisk erfaring for å løse menneskelige problemer. Resultatet er design,

Detaljer

Konsesjonsnr. T/G-0005 Lok. nr. 11325. Mottatt dato 18.02.2010

Konsesjonsnr. T/G-0005 Lok. nr. 11325. Mottatt dato 18.02.2010 1. OPPSUMMERING Lokalitet Besøksdato 13. desember 2010 2010 Generasjonen 2. Innlegg Generasjon 2010 Antall rognkorn levert 2 498 749 Dato, innsett, døgngrader, temp. Astafjord smolt AS Besøksnr. 12/2010

Detaljer

Utforming: Utopia Reklamebyrå AS, trykket på resirkulert papir

Utforming: Utopia Reklamebyrå AS, trykket på resirkulert papir Utforming: Utopia Reklamebyrå AS, trykket på resirkulert papir Greenpeace poengberegning for fisk - og skalldyrpolicy Hvert spørsmål er forutsatt med et antall valg. Velg det svaret du synes passer best

Detaljer

FJORD MARIN ASA - FJORD MARIN HELGELAND AS

FJORD MARIN ASA - FJORD MARIN HELGELAND AS FJORD MARIN ASA - FJORD MARIN HELGELAND AS Oppdrett av torsk utfordringer for videre vekst! Hva kan torskeoppdretterne lære av lakseoppdrett i forhold til miljø og marked? Paul Birger Torgnes, Fjord Marin

Detaljer

Smart Farms syn på muligheter i Asia og Afrika. av Bjørn Aspøy

Smart Farms syn på muligheter i Asia og Afrika. av Bjørn Aspøy Smart Farms syn på muligheter i Asia og Afrika av Bjørn Aspøy 1 Historie Smart Farm ble etablert i 2001 og har sitt kontor i Stavanger hvor det er lang erfaring og høy kompetanse innen akvakultur utvikling.

Detaljer

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Norge verdens fremste sjømatnasjon Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:

Detaljer

Bestilling av reinkjøtt. Historie.

Bestilling av reinkjøtt. Historie. Historie. Reinen var en av de første dyrene som kom til Nordkalotten etter at isen trakk seg tilbake etter siste istid. Reinen har bestandig har vært her, den har beitet på de samme områdene i 15-20.000

Detaljer

Det blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens

Det blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens FISKERI Det blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens proteinbehov. I Asia spises det mye fisk. Fiskemarkedet

Detaljer

TRANSPORTSENTRUM AS. Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga

TRANSPORTSENTRUM AS. Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga Best i nord på skalldyr Reker, hummer, kreps - ordene gir vann i munn. Karls Fisk & Skalldyr har alltid et godt utvalg av skalldyr å velge fra. Vi er opptatt av god mat,

Detaljer

KYLLING I PITA Onsdag Enkel Under 20 min

KYLLING I PITA Onsdag Enkel Under 20 min KYLLING I PITA Onsdag Enkel Under 20 min INGREDIENSER 4 PORSJONER 4 stk kyllingfilet 2 ss olje til steking 1 stk gul paprika 1 stk rød paprika 4 stk vårløk 4 stk grove pitabrød 2 dl matyoghurt 4 stk salatblad

Detaljer

Forslag om nytt forvaltningsregime i Hardangerfjorden vil få store næringskonsekvenser for Bergensregionen

Forslag om nytt forvaltningsregime i Hardangerfjorden vil få store næringskonsekvenser for Bergensregionen Fylkeskommunen i Hordaland Byrådsleder Bergen kommune Bergen, 18. mars 2013 Forslag om nytt forvaltningsregime i Hardangerfjorden vil få store næringskonsekvenser for Bergensregionen Viser til høringsbrev

Detaljer

Fremgangsmåte for å lage Laksepudding

Fremgangsmåte for å lage Laksepudding Fremgangsmåte for å lage Laksepudding av Elev Elevsen og Medelev Hjelpersen Manus til Photostory 3: I denne digitale presentasjonen skal du få lære å lage Laksepudding, som du ser på oppskriften her. Det

Detaljer

HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS. FôrIt CDS. Presentasjon

HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS. FôrIt CDS. Presentasjon HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS FôrIt CDS Stian Strøm Anderssen, Mikkel Sannes Nylend og Shahariar Kabir Bhuiyan Gruppe 10 26.05.2014 Forord Denne rapporten er en presentasjon av vårt hovedprosjekt avlagt

Detaljer

Falt for Azimut 50. De siste ti årene har den båtglade innlandsfamilien. BÅTEN MIN: Azimut 50

Falt for Azimut 50. De siste ti årene har den båtglade innlandsfamilien. BÅTEN MIN: Azimut 50 BÅTEN MIN: Azimut 50 HØYT HEVET: Fra flybr igden har Borger, Anita og Maren Ulven kongeutsikt i alle retninger. Familien Ulven fra Moelv reiser hver helg til Vollen, hvor deres Azimut 50 har fast hjemmehavn.

Detaljer

FISKERI- OG HAVBRUKSNÆRINGENS LANDSFORENING. Are Kvistad Kommunikasjonsdirektør. Sjømat 2025. hvordan skape verdens fremste havbruksnæring

FISKERI- OG HAVBRUKSNÆRINGENS LANDSFORENING. Are Kvistad Kommunikasjonsdirektør. Sjømat 2025. hvordan skape verdens fremste havbruksnæring FISKERI- OG HAVBRUKSNÆRINGENS LANDSFORENING Are Kvistad Kommunikasjonsdirektør Sjømat 2025 hvordan skape verdens fremste havbruksnæring Norge: En sjømatnasjon Norsk kjøtt produksjon i volum Kilde: Budsjettnemda

Detaljer