InterCollegas Årgang 45. Kompetansekatalog Organisasjonskultur

Transkript

1 InterCollegas Årgang 45 1 Kompetansekatalog Organisasjonskultur

2 InterCollegas Innhold 2 Medlemsblad for Den norske kirkes presteforening Rådhusgata 1-3 Pb 437 Sentrum 0103 OSLO Tlf Fax ic@prest.no Kontonr Ansvarlig utgiver: Den norske kirkes presteforening 03 Leder 04 Strategi- og handlingsplan 06 Tro en kilde til livsmot 08 Kompetansekatalog 21 Rapport fra fagrådene 23 Tillitsvalgtsopplæring 24 Lov og rett Forsidefoto: Pobytov, istockphoto Redaktør: Hanne Garmann Gullaksen Design og layout: Fred Manskow Nymoen, eyego.no Trykk og ekspedisjon: Flisa Trykkeri Papir: 120 g MultiOffset Omslag: 190 g MultiOffset Opplag: ISSN (online) ISSN X (trykt utgave) Neste utgave: Neste utgave kommer juni 2013.

3 Leiar Prest i det livssynsopne samfunnet Foto: Ann-Elin Wang Rapporten frå Stålsettutvalet teiknar scenario for korleis staten vil forholda seg til tru og livssyn i eit framtidig samfunn. Denne rapporten varslar ei tydeleg rørsle som vil endre samfunnet vårt, sjølv om det alltid er ein lang veg frå ein NOU og til realitetar i kvardagen. Ein kyrkje for alle Ser vi nærare på Stålsettutvalet si utreiing, finn vi at dei foreslår ein fundamental omsnunad i måten å tenkje på i forhold det som har vore stoda fram til i dag. No har kyrkja hatt høve til å vere aktiv og til stades for å hjelpe. Det gjeld også dei som måtte ha ei anna tru eller vere knytte «til ein annan religion. Feltprestar har lang tradisjon for å leggje til rette for Endringane vil først og fremst vere på dei ytre rammene for å kunne yte ei god presteteneste. muslimar i forsvaret, på sjukehus og helseinstitusjonar har prestar opparbeidd kompetanse og nettverk til å kunne hjelpe menneske med eksistensielle spørsmål gjennom å formidle kontakt til andre dersom ein oppdagar at det er pasienten sitt ønskje. For oss prestar har dette handla om ein yrkeskodeks som omfattar at vi ikkje opptrer invaderande overfor andre, men møter det einskilde menneske i respekt for deira tru og overtyding. Prinsipp om bestillar utførar Det Stålsettutvalet utfordrar er nett ein slik tanke. No er det den einskilde sjølv som skal spørje etter tenester frå sitt trus- eller livssynssamfunn og så kan då tru- og livssynssamfunnet levere tenester. Her ser vi gjennomslag for eit bestillar-utførar-prinsipp som er henta frå andre stader i forvaltinga. Konsekvens av utvalets syn på likehandsaming Det interessante er at utvalet trekkjer vidtgåande konsekvensar. Dersom ikkje alle trus- og livssynssamfunn har like stor evne og same moglegheiter til å tilby sine tenester overalt i samfunnet, så er det ikkje likebehandling. Som kyrkje er vi også opptekne av at alle trus- og livssynssamfunn skal ha» lik handsaming, men det kan ikkje tyde at den store majoriteten på 80 % skal misse godt innarbeidde og gode ordningar fordi det finst andre trussamfunn eller livssynsamfunn som ikkje er i stand til å gje det same tilbodet til alle sine medlemmer. Konsekvensane av utvalet si tenking kan på den eine sida bli ganske store for prestane, men på den andre sida vil våre tenester både vere etterspurde og ha same gode innhaldet som i dag. Endringane vil først og fremst vere på dei ytre rammene for å kunne yte ei god presteteneste. Det vil handle om tilgangen til institusjonar, informasjon og endringar i rutinar i samband med livsritar. Kanskje det heller blir slik at utvalet sin tanke om at religion skal få ein naturleg plass i det offentlege rom også vil grunngje dagens presteteneste på institusjonar. Saman kan vi tale vår sak best Det er viktigare enn nokon gong å sikre arbeidsvilkår og rammer rundt tenesta vår også gjennom endringsprosessar. Eg vil difor oppfordre medlemmene til å engasjere seg, både i samfunnsdebattar og i kollegiale fellesskap. Saman kan vi skape ei sterk og slagkraftig foreining som kan tale vår sak i møte med alle Stålsettutvalet sine framlegg. 3

4 4 Strategi- og handlingsplan Papir eller rettesnor Gunnar Mindestrømmen På bakgrunn av verdidokumentet vedtatt på Generalforsamlingen i mars 2012, har representantskapet utarbeidet strategi- og handlingsplan for denne generalforsamlingsperioden ( ). Viser prioriteringer Før endelig behandling av planen ble den sendt til alle lønns- og forhandlingsutvalg med invitasjon til å komme med innspill. Planen blir også en indikator på om sentralstyret som operativt organ arbeider i samsvar med medlemmene sine prioriteringer. Samme mål Vi håper derfor at planen også kan være en nyttig rettesnor for alle tillitsvalgte og medlemmer i Presteforeningen i arbeidet med å prioritere arbeidsoppgaver i tiden fremover! En slik plan er ikke laget for at bare noen sentralt i Presteforeningen skal oppfylle den, men for at vi alle sammen, medlemmer og tillitsvalgte, skal arbeide mot samme mål. A: Lønns- og arbeidsvilkår - Prioritere belønning av erfaringskompetanse og ledelse - Fortsette det organisatoriske arbeidet med arbeidskamp og streik - Arbeide for at arbeidsgiver skal tilpasse tjenesten enda bedre til de forskjellige livsfasene - Arbeide for at arbeidsgiver forbedrer boligordningen i tråd med boligutvalgets premisser og tilrådinger - Arbeide videre med arbeidstidsspørsmål for menighetsprester og sørge for best mulig løsninger i en tid med mye endring 3 år: Hovedmål Prester og teologer har et lønnsnivå og en lønnsutvikling som rekrutterer og beholder medarbeidere Lederansvar avspeiles i lønnsnivået Spesialisering godtgjøres særskilt Det er foretatt en gjennomgang av lønnsforholdene til prester tilsatt i trosopplæringstiltak med fokus på belønning av kompetanse Prestetjenesten er tilpasset den enkeltes livsfase herunder også pensjonistene Gjeldende tjenesteordninger er evaluert Ingen medlemmer utsettes for diskriminering PF har arbeidet med problemstillinger rundt regulert arbeidstid og menighetsprester, samt problemstillinger mht kompensasjon for arbeid på helgedager, høytidsdager og ubekvemt arbeid Generalforsamlingen 2012 tar boligutvalgets rapport til etterretning, og ber arbeidsgiver forbedre ordningen i tråd med utvalgets premisser og tilrådninger: Kirkens tjenestebolig-ordning er: - En del av arbeidsvilkårene - Landsdekkende - Ikke fordelsbeskattet - Tilstede der den er rekrutterende: Noen stillinger med boplikt Noen stillinger uten bolig

5 B: Organisasjonsutvikling C: Kompetanse Arbeide for kompetanseheving og gode arbeidsvilkår for alle tillitsvalgte Arbeide for en faglig og erfaringsbasert etterog videreutdanning 3 år: Hovedmål 3 år: Hovedmål Utdanningstilbudet for tillitsvalgte på alle nivåer i organisasjonen knyttet til aktuelt lovverk og avtaler er styrket Det er utarbeidet håndbok for arbeid i lokallag, faglag, stiftsstyrer og lignende. Disse oppdateres fortløpende, og er tilgjengelige på PFs nettsider Det er laget veiledning for tillitsvalgarbeid for medlemmer ansatt i tariffområder/ virksomheter med få medlemmer Det gjennomføres forhandlingskurs for tillitsvalgte på hvert tariffområde minst en gang i hver generalforsamlingsperiode Felles OU-kurs for arbeidsgiver- og arbeidstakersiden i alle bispedømmer Lokallagene er styrket Det er styrket kontakt mellom stiftsstyret, lokallagene og prostefaglaget Det utdannes tilstrekkelig nye teologer og prester til å møte kirkens og samfunnets behov Presters og andre teologers kompetanse oppleves relevant i samfunnet. Den etterspørres, benyttes og verdsettes Presteforeningen er sentral aktør i et bredt faglig etter- og videreutdanningstilbud for prester Bispedømmene sørger for høy kompetanse hos alle prester også pensjonistene når det gjelder gudstjenestearbeidet Det er ordninger for finansiering, permisjon og vikar på alle tariffområder som gjør jevnlig etter- og videreutdanning til en integrert del av medlemmenes ansettelsesforhold Ledere på alle nivåer har den nødvendige lederkompetanse Menighetsrådet og soknepresten har klart definerte ledelsesfunksjoner i utviklingen av framtidig kirkeordning Presters teologiske og pastorale kompetanse er anerkjent som grunnleggende i utviklingen av fremtidige ledelsesroller i kirken Det er utarbeidet tydelig mandat og godt verktøy for prostens ledelse i prostiet Biskopen har et overordnet ledelsesansvar for de vigslete tjenestene Ved virksomhetsoverdragelse er opparbeidete rettigheter ivaretatt og overordnet arbeidsgiveransvar lagt på bispedømmenivå Ved virksomhetsoverdragelse og etablering av samlet arbeidsgiveransvar er det gode arbeidsforhold og vilkår for alle grupper av ansatte i kirken 5 Andelen kvinnelige tillitsvalgte er økt på alle nivå i organisasjonen Tillitsvalgte har gode arbeidsforhold Tillitsvalgte er forberedt på endringer som kan følge av ny kirkeordning Organisasjonen i alle ledd er godt forberedt på å organisere streik PF har styrket sin posisjon blant potensielle studentmedlemmer Presteforeningen er opptatt av teologiske studenters situasjon Det er gjennomført kontaktmøter etter ny tilpasningsavtale på alle nivå D: Kirkepolitikk og samfunnsengasjement Arbeide for å sørge for gode vilkår for prestetjenesten og en kirkeordning i tråd med hovedanbefalingene i PFs kirkeordningsgruppe 3 år: Hovedmål Gjennomsnittlig antall medlemmer pr.prest i Norge tilsvarer gjennomsnittlig antall medlemmer pr. prest i Norden slik at kirken har mulighet til å bygge relasjoner til sine medlemmer Vi har en prestetjeneste hvor hvert sokn har en fast ansvarlig prest, og hver prest har et fast tjenestested og klart definert tjenestedistrikt PF vil stimulere til åpne teologiske samtaler og samtidig ivareta alle medlemmenes arbeidsrettslige rettigheter Prester er aktive i samfunnsdebatten med gjennomarbeidete etiske og teologiske standpunkt i spørsmål som angår utviklingen i samfunnet lokalt og globalt Presteforeningen deltar aktivt i nettverkssamarbeid i spørsmål som gjelder klima, solidaritet og global rettferdighet Presteforeningen viderefører solidaritetsprosjektet i Etiopia og vennskapssamarbeid med presteforening i Polen PF arbeider for en aktivt støttende religionspolitikk som fremmer likeverd, respekt og toleranse

6 Bokanmeldelse Tro en kilde til livsmot? (Anna Dalaker, Efrem forlag 2012) Torbjørn Skjælaaen (Sykehusprest Haukeland Universitetssykehus) 6 Det er ikke uten problemer når tro skal beskrives og vurderes ut fra en effekt den kan ha på livsopplevelsen. Det leveres en god del på forskning som tar sikte på å påvise ulike helsemessige (somatiske og mentale) følger religiøs tro kan ha. Særlig kvantitative undersøkelser synes å ha begrenset verdi, i alle fall for klinisk praksis. Menneskelivet er så komplekst og unikt at statistiske sannheter om grupper av pasienter har liten nytteverdi i møtet med den enkelte pasient. Tro i møte med livserfaring Bakgrunnen for Anna Dalakers bok er forfatterens egne erfaringer og refleksjoner som teolog, misjonær og som rammet av kronisk sykdom (ME). Hun har holdt flere kurs om tro og mestring for kronisk syke der målet har vært å la tro møte En viktig del av fremstillingen er diskusjonen om den betydning ulike gudsbilder har for innholdet i trosrelasjonen. livserfaring. Med boken sin ønsker Dalaker å være en stemme for kronisk syke og bidra til at de utfordringene de står overfor blir tydeligere for dem som står rundt. Samtidig håper hun «å sette i gang noen prosesser slik at troen kan være en kilde til livsmot». Det viktigste materialet for boken er samtaler forfatteren har hatt med sju mennesker hvis liv på forskjellig vis er preget av kronisk sykdom. Disse har alle en uttalt kristen tro og reflekterer i samtalene både om hvordan sykdommen har påvirket livet deres, og hvordan de selv opplever at deres kristne tro har blitt påvirket av og selv påvirket livsopplevelsen. Underveis viser forfatteren til noe faglitteratur og delvis mer oppbyggelig litteratur for å analysere og finne referanser til det hun mener å legge merke til hos seg selv og de andre hun samtaler med. Mestring Boken har på den måten visse likhetstrekk med en kvalitativ undersøkelse, uten at den pretenderer å være vitenskapelig. Forfatteren går derfor heller ikke inn i noen diskusjon om kvalitativ metode og analyse av samtaledata. Hun redegjør ganske kort for sin egen forståelse av begrepet mestring og tilkjennegir skepsis mot en tenkning om mestring som det å skulle lykkes eller bli flink. Å mestre er å leve livet i lys av den nye situasjonen på en måte som bevarer troen på egen verdi, opprettholder viktige relasjoner og søker etter livskvalitet. Hun understreker at dette er en individuell prosess der kontekst og relasjoner er av betydning og hun diskuterer hvor viktig det er at den syke ikke henter sin identitet i sin sykdom.

7 Troen som relasjon Forfatteren velger å legge mest vekt på de relasjonelle komponentene i troen. En viktig del av fremstillingen er diskusjonen om den betydning ulike gudsbilder har for innholdet i trosrelasjonen. Dette blir særlig tydelig i møtet med de livserfaringer som kronisk sykdom innebærer. 7 I forståelsen av troen som relasjon vier hun en del oppmerksomhet til bønnens mange uttrykk, ikke minst til klagen som et bønneuttrykk som synes å ha større plass i Bibelens ulike skrifter enn i mange troendes bønneliv. Sykdom og skyld Klassiske tema som sykdom og skyld, og opplevelsen av skam som den syke kan kjenne på, får oppmerksomhet i boken. Forfatterens refleksjoner omkring disse temaene er veloverveide og nyanserte. Dalaker reflekterer kritisk omkring samfunnets idealer om det vellykkede, om «arbeidslinjen» som politisk program og folkelige fordommer om hvordan livet er for den som har kronisk sykdom, for eksempel hvordan det oppleves å ikke være i tidsklemma men alltid å «ha god tid». Tro en kilde til livsmot? De menneskene Dalaker har samtalt med, beskriver sine troserfaringer som viktige elementer i egen mestring av sin kroniske sykdom. Spørsmålet hun stiller i tittelen besvares derved indirekte gjennom de erfaringer som kommer til orde, og som et håp om at troen nettopp kan være en kilde for andre også. Å mestre er å leve livet i lys av den nye situasjonen på en måte som bevarer troen på egen verdi, opprettholder viktige relasjoner og søker etter livskvalitet Det slår meg under lesningen at forfatteren viser stor vilje og evne til å ta sine egne og sine samtalepartneres erfaringer og refleksjoner på alvor, og hun gir verdi til dem slik de er uten å harmonisere eller forenkle. Her ligger bokens styrke, slik jeg ser det. Anna Dalaker fortjener anerkjennelse og takk for å formidle disse erfaringene til oss. Slik kunnskap er nødvendig og verdifull hele kirken, ikke minst for de som underviser og forkynner. Ved å formidle tros- og livserfaringer fra denne gruppen mennesker, kan Dalakers bok gi kirken god hjelp til å bidra til slike prosesser som forfatteren (og vi alle?) håper på. Illustrasjon gjengitt med tillatelse fra forlaget

8 Kompetansekatalog Endringer Inge Westly 8 Hvis noe står fast, så må det være at ting stadig er i endring. Det gjelder åpenbart også i og omkring kirken. Den siste tiden er det sagt og skrevet mye om kirkeordning, religionspolitikk og endret oppslutning om kristen tro. Endringer, om de kommer langsomt eller raskt, vil ofte utfordre oss på roller og arbeidsmåter. Og en endring kommer sjelden alene. Nylig ble vi i Presteforeningen (PF) stilt overfor nye premisser fra departementets side når det gjelder forvaltningen av statlige midler til etter- og videreutdanning (EVU). Ingen av oss har enda helt oversikt over hvilke konsekvenser dette vil få, men noen føringer er klare. Nye premisser i etter- og videreutdanningen For det første legger departementet til grunn «at ordningen med Kompetanserådet ikke kan videreføres som i dag». Kompetanserådet ble opprettet i 2004 og har blitt et viktig samarbeidsorgan mellom de teologiske lærestedene og Presteforeningen i utviklingen av tilbud innen EVU. For det andre ønsker departementet «at arbeidsgiversiden i større grad skal ivareta et operatøransvar» på feltet. Etter alt å dømme vil bispemøtets administrasjon overta viktige koordinerende oppgaver, noe som igjen kan påvirke Presteforeningens rolle som tilrettelegger på området. Konkurranse og samarbeid Ønsket med endringene er både å få tydeliggjort arbeidsgivers ansvar i EVU-arbeidet, men også å få etablert ordninger som i større grad svarer til rutinene for offentlige anbudsprosesser. Det gjenstår å se konkret hva slags veier vi kan finne i dette landskapet. Det synes å være klart at PF og de teologiske lærestedene vil videreføre samarbeidet i Kompetanserådet selv om finansieringen endres. Vi skal gjøre hva vi kan for at samarbeid, engasjement og ressurser i utviklingen av gode EVU-tilbud ikke smuldrer bort i et kostbart anbudsbyråkrati. Arbeidstakerforeninger og kompetanseutvikling Vi har ikke noe imot at arbeidsgiversiden kan spille en sterkere rolle i utviklingen av EVU-tilbudet. En arbeidsgiver som stiller med engasjement, ressurser og gode planer i EVUarbeidet hilser vi hjertelig velkommen. Men planer og engasjement bør utvikles i et gjensidig og godt samarbeid med arbeidstakersiden. Det er ikke tilfeldig at PF gjennom mange tiår, i likhet med flere andre fagforeninger for høyt utdannete, som Legeforeningen og Psykologforeningen, har villet og måttet ha et sterkt fokus på EVU i sitt eget organisasjonsapparat. Faglig engasjement og bakkekontakt For selv om arbeidsgiversiden har bidratt både med gode ord, intensjoner og økonomi, så viser historien både for prester og andre yrkesgrupper at EVU-arbeidet er avhengig av det faglige engasjementet, kjennskapet til arbeidshverdagen, og ikke minst innsatsen og ressursene fra arbeidstakerforeningene for å tjene sin hensikt. Gjennom fagrådene kombinerer PF pastoral bakkekontakt med faglig engasjement som har vist seg å være av stor betydning, for utvikling og gjennomføring av enkeltkurs, og for utformingen av det samlete kurstilbudet. Videre, gjennom utdanningsavdeling og øvrig stab, har PF en kompetanse, ikke bare til å understøtte fagrådene, men også til å være en ressurs i et faglig basert kommunikasjons- og utviklingsarbeid som hører til det å drive et fremtidsrettet EVU-arbeid. Unngå at ansvar smuldrer Hva står vi så i fare for å miste? Vi har sett at om et ansvar spres på for mange enheter uten tilstrekkelige ressurser til å bære det, så smuldrer det opp. For eksempel kunne det være interessant å vite hvor mange bispedømmer som regelmessig gjennomfører de sokneprestkursene som fagrådet for pastoralutvikling Foto: Ann-Elin Wang

9 tidligere hadde en heldig hånd med? Om ressurser og ansvar legges sentralt til en annen aktør enn PF, betyr det naturligvis ikke at ansvaret spres. Like fullt vil det være fare på ferde om noen må bære et ansvar for koordinering og utvikling av et arbeid med brøkdelen av de ressurser og det nettverk som PF har stilt til disposisjon for EVU-arbeidet. Vårens kurs EVU i møte med endringene Hva slags etter- og videreutdanning trenger vi i tiden som kommer, og hvordan skal den utvikles? Vi trenger programmer som nettopp gjør oss stadig sterkere i møte med endringene! Jeg gjør meg noen tanker etter nylig å ha opplevd en inspirerende samling på Gran med 55 kolleger fra fire prostier hvor vi øvde oss i «Kunsten å snekre en preken». Målet var nettopp å hjelpe hverandre i å utvikle vår praksis og selvforståelse i møte med de daglige utfordringer i prestetjenesten. Å delta i EVU handler ikke bare om faglig «påfyll». Den handler ikke bare om ajourføring av kunnskaper fra en forgangen studietid, enn si en faglig flukt fra virkeligheten det være seg i geografisk eller intellektuell forstand. Det handler om å stå sammen i utfordringer det er avgjørende for kirken at vi møter i prekenarbeidet, i utformingen av pastorale lederroller, i de sjelesørgeriske møtene, i møte med kommende generasjoners kritiske spørsmål og tro, osv. Det handler om å la praksis, refleksjon og teori gå hånd i hånd til utvikling både for dem som arbeider i kirkehverdagen og i akademia. Sammen om å utvikle Selvsagt er det kirkeledelses, biskopers og arbeidsgivers ansvar å lede kirken i en endringstid. Men god ledelse handler også om samle kreftene der det er nødvendig, og trekke veksler på innsikt og engasjement som finnes blant medarbeiderne. Som arbeidstakerforening har vi nettopp sett det som vårt ansvar å samle ressurser som finnes blant faglig engasjerte kolleger med ståsted godt plantet i arbeidshverdagen. Vi tror at kompetansen som finnes i vår sammenheng er avgjørende ikke bare for å utvikle gode EVU-tilbud, men også for å utvikle en prestetjeneste for fremtiden Ord som blir kropp Menighetsutvikling i folkekirken Kausalia og sjelesorg Språksystemisk kontinuerlig arbeidsveiledning Pastoralklinisk utdanning 9 Endringer kan være gode eller mindre gode. For å møte dem, bør vi ha klart for oss hvor vi vil. Det gode samarbeidet mellom arbeidsgiverne, arbeidstakerne og lærestedene har vært en avgjørende faktor for det spennende EVU-arbeidet som er utviklet de senere årene med mastergradsopplegget som reisverk. Dette samarbeidet bør bevares og utvikles også fremover for at kirken og prestetjenesten skal stå sterkest mulig i møte med endringene som kommer.

10 tema: utdanning Ord som blir kropp Kari Zakariassen 10 «Ord som blir kropp» er et videreutdanningskurs om preken som muntlig formidling. Sivert Angel, førsteamanuensis i homiletikk ved Det praktiskteologiske seminar, er faglig ansvarlig for kurset. Han forteller om kursets betydning og innhold. Vårt håp er at vekten på muntlig formidling skal utfordre til å tenke nytt om innholdet i prekenen Hvorfor er dette et viktig kurs? Jeg tror mange som går til gudstjeneste ofte opplever at prekenen er fine ord som likevel ikke treffer dem. Vi har tenkt at man må se på hva det er som fungerer i annen muntlig kommunikasjon og gjør den treffende. Muntlig kommunikasjon er en del av et møte hvor virkelige mennesker treffer hverandre fordi de vil noe, der de er konkrete og beskrivende i forhold til noe de har en felles erfaring av. Gjennom gudstjenestereformen har man jobbet med å gjøre gudstjenesten til noe som fremmer fellesskap hvor mennesker er sammen om det hellige. Prekenen må også ta tak i den utfordringen. Vi ønsker å lage et kurs hvor folk gjenoppdager gleden ved å være predikant og gleden ved å gjøre noe med mennesker med stemmen og ordene. Da må vi lære å forberede prekener som har det muntlige møte som utgangspunkt. Blir ikke dette en måte å lage enkle og lettvinte prekener på? Det å tenke at prekenen skal være enkel og muntlig kan føre til at man bare gjentar de enkle sannheter man har kommet frem til for lenge siden. Vi vil kombinere vekt på formidlingssituasjonen med grundig arbeid med bibeltekster. Nyere bibelforskning er opptatt av at også bibeltekstene ble formidlet muntlig en gang. For å forstå bibeltekstene og hvordan de er meningsfulle, må man legge vekt på det konkrete og motivmessige. Vårt håp er at vekten på muntlig formidling skal utfordre til å tenke nytt om innholdet i prekenen. Den kristne lære er ikke sann en gang for alle, men må alltid ta utgangspunkt i de konkrete erfaringene og motivene i Bibelen. Hvorfor dra helt til New York? Amerikanske homiletikere er gode på å være lærde og populære på en gang. De har en retorisk bevissthet med seg fra starten av utdanningen. Å få et innblikk i hvordan opplæringen skjer er én av gevinstene ved å dra til Amerika. Den kanskje viktigste grunnen til å dra dit er å bli inspirert av den prekenkulturen som finnes i en del kirker i New York. Den er vital og har tatt del i samfunn, lokalmiljø og politikk på en kraftfull måte. I USA betyr prekenen fremdeles noe for folk og den får stor oppmerksomhet. Den amerikanske Prekenen er ikke bare en tekst som leses opp, men noe som blir til i gudstjenesten og fellesskapet prekenkulturen er mangfoldig. Vi vil oppsøke den progressive prekenkulturen som står i kontakt med akademisk teologi. Er det kun tekstarbeid som er i fokus? Selv om noen mener at et skriftlig manus tvinger prekenen inn i en skriftlig tenkemåte, har vi ikke som hovedmål at kursdeltakerne skal lære å forberede preken uten manus. Vi vil at erfaringen med å forkynne uten manus kan lære oss noe om hvordan muntlig formidling fungerer og gi et nyttig perspektiv på tekstarbeidet. Bymisjonsprest Carl Petter Opsahl er faglig ansvarlig sammen med Sivert Angel. Våren 2012 forsvarte han phd-avhandlingen sin om hiphop og spiritualitet. Mens han arbeidet med avhandlingen var han gjesteforsker ved Union Theological Seminary og ble godt kjent med både kirkeliv og byliv i New York. Som musiker er jeg opptatt av det performative både ved gudstjenester og preken. Prekenen er ikke bare en tekst som leses opp, men noe som blir til i gudstjenesten og fellesskapet.

11 Det praktisk-teologiske seminar og Det teologiske fakultet i samarbeid med Presteforeningen Ord som blir kropp 20 studiepoeng Kursutlysning Homiletikkurs inspirert av amerikansk prekenkultur. Prekenen som muntlig formidling og møte mellom mennesker. Videreutdanningskurs i New York og Oslo. 25 studieplasser. Innholdsskisse For å nå tilhørerne, må prekenen må være bevisst sin muntlige karakter. Gudstjenestereformens vekt på involvering understreker behovet for at prekenen er et møte mellom mennesker. Denne utfordringen er forenlig med solid teologisk forankring av prekenen. Kurset fremmer en prekenform som er lærd og kritisk, men enkel og treffende. Derfor ser det prekenens form i sammenheng med dens innhold. Det henter inspirasjon fra predikanter og teologiske miljø i New York, fra nyere former for muntlig formidling og fra arbeid med bibeleksegese og dogmatiske motiv. Målet er å kommunisere teologi som ikke lar de grunnleggende kristne motiver forsvinne i abstraksjoner. Læringsmål Kunnskapsmål: Oppdatert kunnskap om homiletisk teori, innsikt i muntlighetens betydning for utarbeidelsen av prekenens form og innhold. Ferdighetsmål: Kunne fremføre treffende og solide prekener muntlig Organisering, arbeidsformer og evaluering Kurset organiseres rundt to ukessamlinger. Den første finner sted i New York oktober 2013, den andre finner sted i Oslo i mars I begge ukene deltar man i praktiske øvelser og arbeider egne prekener. Man får også oppleve spennende muntlige kulturer (black preaching, borgerrettsbevegelse, standup). Lesepensum ca sider. Mappeinnlevering med skriftlig evaluering. Kursavgift: kr. Permisjon uker anbefales Arrangør og faglig ansvarlig Faglig ansvarlig: Førsteamanuensis i homiletikk Sivert Angel, Det praktisk-teologiske seminar (sivert.angel@teologi.uio.no), bymisjonsprest Carl Petter Oppsal, Det teologiske fakultet. Søknad Søknad: Statsansatte prester registreres på Kopi av søknad sendes til Det praktisk-teologiske seminar. Andre søkere legger inn søknad i nettskjema her: answer/52955.html Se fullstendig kursbeskrivelse på Det teologiske fakultets hjemmeside studier/evu/kurs/homiletikk/ 11 Holdningsmål: Se formidlingssituasjon og fysisk møte som premiss i prekenforberedelsene Foto New York: DAVID ILIFF. License: CC-BY-SA 3.0

12 tema: utdanning Den store samtalen 12 Hallvard O. Mosdøl Turid Skorpe Lannem, Erling Birkedal og Sunniva Gylver inviterer norske prester til å gjennomtenke hva det vil si å være folkekirke i dag. Lannem (stipendiat), Sunniva Gylver (stipendiat fra 2013) og Hallvard Olavson Mosdøl (universitetslektor/evu-leder). Nå er tiden for å reflektere over hva det vil si å være menighet «Vi lever i en tid med store endringer i kirken, både nasjonalt, regionalt og lokalt. Vi kan ikke sitte og vente på en kirkeordning og ytre rammer og tenke at arbeidet i menigheten da faller på plass. Nå er tiden for å reflektere over hva det vil si å være menighet, og drøfte hva menigheten er kalt til å være og kalt til å gjøre på det stedet man er», sier prosjektleder og faglig ansvarlig for kurset, Erling Birkedal. Siden 2008 har han og kolleger ved Det teologiske Menighetsfakultet (MF) arbeidet systematisk med forskning og utviklingsarbeid i fagfeltet menighetsutvikling. Med i prosjektgruppa for kurset har han Turid Skorpe MF sitter etter hvert på mye erfaring med 3-årige arbeidsprosesser sammen med ulike typer menigheter i folkekirken, forteller Birkedal. Denne erfaringen har bidratt til at kurset, som også ble gjennomført i , nå setter større fokus på sammenhengen mellom menighetsutvikling og kirkens forvaltning av de kirkelige handlinger. «En god forvaltning av livsriter forutsetter en kirke som både evner å være møtested, helligsted og tradisjonsbærer. Det krever et menighetsfellesskap som både er tydelig og åpent. God menighetsutvikling kan bidra til dette», sier Sunniva Gylver. Hun er tidligere

13 Det teologiske Menighetsfakultet utlyser: Menighetsutvikling i folkekirken i skandinavisk perspektiv 20 studiepoeng Kursutlysning sokneprest i Kampen i Oslo, og i startfasen på et forskningsprosjekt blant menigheter i indre Oslo by. Første gang kurset ble gjennomført reiste dere til Sør-Afrika. Denne gangen er det «bare» Sverige og Danmark? «Sør-Afrika var eksepsjonelt på mange vis, og vi vil ta med oss noen av de viktigste lærdommene fra kurset der», sier Turid Skorpe Lannem. «Sverige og Danmark ligger imidlertid tettere på vår egen kirkevirkelighet, samtidig som de to nabolandene er akkurat passe forskjellig fra oss til at vi kan oppdage nye sider ved oss selv; det være seg kulturelt, teologisk, strukturelt og sosialt», legger hun til. Hvem samarbeider dere med på andre siden av kjølen? «Vi samarbeider med Teologisk fakultet i København og Center for Kirkeforskning. De samarbeider igjen med Areopagos og Kirkefondet i Danmark om å bearbeide og tilrettelegge det konseptet som MF har utviklet i Norge siden Vi har dessuten gjennom et års tid hatt god kontakt med ansatte i Gøteborg stift i Sverige, og de har planer om å starte opp et tilsvarende arbeid i løpet av neste år», avslutter Erling Birkedal. Nå håper han og resten av gruppa på en mangfoldig gruppe søkere til neste kursrunde av menighetsutvikling i folkekirken. Hvordan tenke helhetlig om gudstjenestefeiring, kirkelige handlinger og menighetsutvikling? Kurset ønsker å gi en innføring i premisser og metoder for menighetsutviklende arbeid i en folkekirkelig kontekst, samt dyktiggjøre kursdeltakerne til å legge til rette for utviklingsprosesser lokalt. Kurset vil trekke veksler på erfaringer og materiale fra norske, danske og svenske folkekirkemenigheter. Undervisningsform og læringsmål Gjennom forelesninger, samtaler, gruppesamlinger og eget faglig arbeid vil kursdeltakerne få - kjennskap til ulike modeller og metodiske verktøy for menighetsutvikling i Norge, Danmark og Sverige - innsikt i teologiske og samfunnsvitenskapelige premisser for systematisk arbeid med menighetsutvikling - evne til å reflektere over sammenhengen mellom gudstjeneste, kirkelige handlinger og menighetsutvikling - innsikt i hvordan systematisk utviklingsarbeid fungerer i ulike typer menigheter - evne til å reflektere omkring menighetsutvikling i ulike kontekster - evne til refleksjon omkring egen rolle i forbindelse med menighetsutviklende prosesser Første samling er lagt til Oslo (MF) fra september Andre samling lagt til Danmark (Sjælland/København) og Sverige (Gøteborg) i perioden januar Tredje samling er lagt til Oslo-området fra mai Studiekrav For å få godkjent kurset med 20 stp må studenten ha avlagt følgende studiekrav: - Deltagelse på minimum 75 % av undervisningen - Levert og fått godkjent to refleksjonsnotat på 2000 ord hver - Levert og fått godkjent et essay på 6000 ord. Det enkelte arbeid vurderes til bestått/ikke bestått Litteratur Ca 1400 sider Økonomi Kurset koster kr. Prisen inkluderer undervisningsopplegg og semesteravgift ved MF, og overnatting og halvpensjon på de tre samlingene. Kursavgiften dekker ikke reiseutgifter internt i Norge eller flytur t/r København. Det anbefales å søke om ukers permisjon. Søknadsfrist Statsansatte prester søker gjennom innen 15. mars Øvrige søkere sender søknad direkte til Hallvard Mosdøl innen 1. juni 2013 (hmosdol@mf.no). Spørsmål: Kontakt Erling Birkedal, faglig ansvarlig: e-post Erling.Birkedal@mf.no (tlf ). 13

14 tema: utdanning Kasualia og sjelesorg Sjur Isaksen 14 «Jeg møter flere mennesker i menigheten gjennom dåp, vigsel og begravelse enn jeg gjør ved de ordinære gudstjenestene. Derfor vil jeg gjerne at disse kirkelige handlingene skal være godt forberedt og holde høy kvalitet. I tillegg vil jeg gjerne prøve å forstå enda bedre hva det innebærer for mennesker i menigheten å få et barn, si ja til hverandre eller si farvel til hverandre. Det er jo særlig gjennom disse forberedende samtalene jeg blir kjent med folk og deres liv. I vår menighet er det ikke flere mennesker enn at det er mulig å sette av god tid til å forberede dåp, vigsel og begravelse. I større menigheter er man kanskje mer pressa på tid, men det blir ikke mindre viktig for det. Jeg kunne tenke meg å lære mer om dette og dele erfaringer som kolleger har gjort. Derfor ønsker jeg et kurs som tematiserer kasualiasamtalen velkommen! Jeg liker veldig godt den delen av prestejobben som handler om samtaler og sjelesorg. Det er aldri godt å vite hva som venter meg i en sørgesamtale eller i møte med noen som nettopp har fått barn. Jeg har også flere ganger erfart at det knyttes kontakter gjennom disse samtalene som har endret menneskers forhold til kirken.» Annette Stenseng, sokneprest i Herøy, Nord-Helgeland prosti Er samtaler før dåp, vigsel og gravferd sjelesorgsamtaler? Hvordan kan disse samtalene befruktes av teori?

15 Det teologiske Menighetsfakultet tilbyr i samarbeid med Institutt for sjelesorg og Presteforeningen: Kasualia og sjelesorg Prostibasert kurs 10 studiepoeng Kursutlysning For aldersgruppen år er det de kirkelige handlingene som utgjør den største berøringsflaten mellom menigheten og dens medlemmer. Det samme gjelder trolig for hele gruppen av voksne. Hvordan kan vi forstå disse viktige livsritene? Hvordan kan de best forberedes gjennom prestens samtaler? Dette er spørsmål som mange prester er opptatt av. Fødsel, ekteskapsinngåelse og død er gjennomgripende erfaringer som alltid har søkt en eller annen form for ritualisering. I Norge er fortsatt kirken den største leverandøren av disse ritualene. Derfor har Det teologiske Menighetsfakultet (MF), i samarbeid med fagråd for sjelesorg og Institutt for sjelesorg, utviklet et videreutdanningskurs for prester, der nettopp de ritualforberedende samtalene skal få oppmerksomhet. Kurset er prostibasert og de prostiene som deltar setter i hovedsak av tiden i sine prestesamlinger gjennom et år til denne utdanningen. I tillegg er det en 4-dagers fellessamling for alle de deltakende prostiene i januar Faglig ansvarlig, Sjur Isaksen, gleder seg til kurset og håper at flere prostier har lyst til å utforske og dyktiggjøre seg i denne betydelige delen av prestetjenesten: «Veldig mange prester forteller at de blir inspirert av det å snakke med mennesker, men at de også synes disse samtalen byr på store utfordringer. Kanskje kan dette videreutdanningskurset være en håndsrekning.» Kurset sikter mot å øke bevisstheten om de ritualforberedende samtalenes betydning og potensial i menighetens liv. På hvilken måte forstår vi prestens arbeid som en ritualforberedende tjeneste? Er samtaler før dåp, vigsel og gravferd sjelesorgsamtaler? Hvordan kan disse samtalene befruktes av teori som beskriver menneskets livssyklus teologisk og psykoeksistensielt? Prostibasert Kurset har prostiet som læringsarena, og innledes og avsluttes med en hel dag i prostiet, ledet av representanter for kursledelsen. Undervisningsøktene skjer i 4-timers prostisamlinger (tre høst 2013 / tre vår 2014 som ledes av to lokale koordinatorer). Midtveis samles prostiene til en felles kurssamling (Granavolden jan 2014). Enkeltdeltakere kan velge å gjennomføre kurset som ordinært prostilagskurs, uten studiepoeng. Alle leser ca. 300 sider litteratur. De som tar kurset med studiepoeng leser i tillegg ca. 250 sider. Studiekrav Levere refleksjonsnotat som tematiserer arbeid med egen livssyklus/livsriter ( ord) Levere et faglig essay som beskriver og drøfter en kasualiasamtale fra egen praksis, i lys av litteraturen i emnet ( ord) Oppfylle fremmøtekrav (75 %) på studiesamlingene Arbeidsmengde/permisjonsbehov Vi legger til grunn at prostilagssamlingene og noe forarbeid/etterarbeid til disse, gjøres innen ordinær arbeidstid. Prost og lokallagsleder må beregne hvor mye det er realistisk at det kan gjøres innen ordinær arbeidstid, og hvor mye som må organiseres som studiepermisjon. For mer info om kurset se masternivå. 10 studiepoeng tilsvarer 6 ukers arbeid. Økonomi Kursavgift kr 5000, per deltaker. Dette inkluderer kost/losji på fellessamlingen, besøk i lokallag samt litteratur. Semesteravgift (550, ) er ikke inkl. Prost må beregne kostnader til lokallagsamlinger, transport t/r Granavolden, samt transport for koordinatorene til MF (forkurs). Kursavgiften faktureres i to like deler høst 2013 og vår Faktura sendes prostiet v/prost. Søknad Søknad skjer elektronisk gjennom innen For spørsmål kontakt faglig ansvarlig Sjur Isaksen (e-post: sjur.isaksen@mf.no, tlf ). 15 Foto: istockphoto/eyego.no

16 tema: utdanning Faglig og organisatorisk utvikling av ABV ABV-historien dokumentert Per Kristian Aschim 16 Arbeidsveiledning (ABV) har vært i faglig utvikling siden starten, og har vist seg faglig fleksibel. Samtidig har det vært organisatoriske utfordringer, særlig i tilrettelegging av tverrfaglig ABV for flere enn statsansatte prester. ABV har også vært ulikt organisert fra bispedømme til bispedømme. Det har vært utfordringer knyttet til å opprettholde kapasiteten til å gi veiledning, og til finansiering av arbeidsveilederutdanning. Dette er noen av hovedfunnene i Brita Hardebergs masteroppgave Arbeidsveiledning (ABV) i Den norske kirke Hardeberg er leder i fagråd for arbeidsveiledning, og var med å arrangere det sist avholdte kurset i arbeidsveilederutdanning (AVU). Hennes masteravhandling dokumenterer ABV-historien, og peker på hvor det har vært utfordringer av organisatorisk, styringsmessig og økonomisk art. Hun redegjør også for den faglige utviklingen som har funnet sted innenfor ABV og AVU siden starten. Mens ABV fra starten var et individuelt veiledningstilbud, ble det ganske snart også utviklet ABV i grupper. Det var stor støtte til oppstarten av tiltaket omkring ABV skulle opprettes som et landsdekkende kirkelig veiledningstilbud for prester, kateketer og diakoner. Det ble utdannet veiledere i alle bispedømmer, og siden gjennomført gruppeveilederutdanning. Etter som det ble avgang i det utdannede veilederkorpset er det gjennomført nye runder med arbeidsveilederutdanning. Faglig sett har ABV utviklet seg fra en faglighet preget av PKUs metodikk med røtter i en psykodynamisk tradisjon. ABV ble organisert i 2-års avgrensede perioder med læringskontrakt, vekt på prosess i gruppa og evalueringer som viktige verktøy. Men det var også andre veiledningsmodeller i bruk. Borg bispedømme etablerte en ordning med kontinuerlige veiledningsgrupper der veiledningen la vekt på hva den enkelte hadde behov for her og nå. Etter hvert ble Borgs veiledning faglig fundert på språksystemisk og dialogisk veiledningsteori og reflekterende metoder. I AVU fra 2000 til 2004 valgte fagrådet og Styringsgruppen for arbeidsveilederutdanningen (STAVU) å la faglige forskjeller i veiledningsforståelse komme til uttrykk i en pluralistisk faglig tilnærming. I den siste AVUrunden ble dialogisk og språksystemisk tenkning lagt til grunn for kurset.

17 Det teologiske fakultet i samarbeid med Det praktisk-teologiske seminar og Presteforeningen tilbyr: Språksystemisk kontinuerlig arbeidsveiledning Høst 2013 Vår 2014 (10 studiepoeng) Kursutlysning Det har altså både vært en faglig utvikling og et visst metodemangfold i ABV. Selv om AVU nå sist var preget av språksystemisk tilnærming, er fagrådet tydelig på at flere ulike metoder kan brukes i ABV. Mens tidsavgrensede grupper dominerte lenge, har flere bispedømmer i det siste fulgt Borgs eksempel med å organisere ABV i grupper som går kontinuerlig. I PFs spørreundersøkelse om ABV rapporteres det om høy brukertilfredshet med ABV. Deltakerantallet i ABV i 2011 er det høyeste som noen gang har vært registrert. Og hele 30 % av deltakerne er tilsatt i fellesrådene. Kilde: Brita Hardeberg: Arbeidsveiledning ( ABV) i Den norske kirke , Masteroppgave i Arbeidsveilederutdanning, Universitetet i Oslo, Det teologiske fakultet Oppfølgingskurs Oppfølgingskurset som nå lyses ut, er et tilbud om innføring i språksystemisk kontinuerlig veiledning. Det er særlig myntet på veiledere som er utdannet i de tidligere AVU-rundene, og et tilbud om oppdatering på fagutviklingen på feltet, men er også åpent for andre interesserte. Er du godkjent arbeidsveileder og har lyst på faglig oppdatering med nyere metodikk? Er du nysgjerrig på nytenkningen om ABV og vil lære mer om nåtidige strømninger sammen med kolleger fra hele landet? Du er kanskje ikke veileder for en gruppe i øyeblikket, men har lyst til å starte opp på nytt og trenger litt trening? Hva lærer du? Kurset vil gi en innføring i språksystemisk veiledningsfilosofi og hvordan den kan praktiseres i dag. Målgruppen er alle eksisterende arbeidsveiledere i Den norske kirke. Kursets læringsutbytte er teoretisk forståelse og trening i arbeidsveiledning basert på dialogisk metode som fremhever veiledning som et språksystemisk møte. Dette utgangspunktet medfører at forståelse av dialog og av hvordan mening skapes og utvikles gjennom samtaler samt forståelse av fortellingens betydning, står sentralt i kurset. Praktiske grunngrep vil bli oppøvd i grupper. Faglige innlegg vil gi teorihistorisk fordypning om arbeidsveiledning generelt og dybdekunnskap om språksystemisk arbeidsveiledning spesielt. Mer om kurset TK Lang vil være faglig kursleder på kurset og Hallgeir Elstad emneansvarlig fra TF. Øvrige fagbidrag og gruppeveiledere vil hentes fra PTS og fagrådet for ABV. For mer informasjon se www. tf.uio.no/studier/evu/kurs/abv Praktisk om kurset Kurssamlinger: Samling september 2013 på Granavolden (4 dager) Oppgaveseminar februar 2014 (3 dager) i Oslo Innlevering av sluttoppgaven i mai 2014 Pensum og vurdering: Pensumlisten på ca. 800 sider jobbes med i arbeidskrav (refleksjonsnotat om egen veiledererfaring) og en praksisbasert oppgave på ca ord, som vurderes til bestått/ikke bestått. Deltageravgift og søknad Deltager avgift på 8 600, inkluderer semesteravgift og alle kursopphold med kost og losji. Deltageravgiften dekker ikke reise til og fra samlingene eller studielitteratur. Deltageravgiften faktureres over to semester. Alle prester som er ordinert i Norge kan søke på Øvrige prester og kirkelig ansatte kan søke på elektronisk svarskjema answer/52957.html Søkere med (eller som vil starte opp) veiledningsgrupper vil prioriteres ved kursopptak. Fakultetet er veldig opptatt av å tilrettelegge frister for deltagernes arbeidsvilkår og vikarmuligheter. 17

18 18Kursutlysning tema: utdanning Det teologiske Menighetsfakultet arrangerer i samarbeid med godkjente kurssteder PASTORALKLINISK UTDANNING (PKU) 20 studiepoeng 11 sammenhengende uker våren 2014 ved Lovisenberg Diakonale Sykehus, Oslo og Haraldsplass Diakonale Sykehus, Bergen og utvidet tidsramme med oppstart høsten 2013 og avslutning våren 2014 ved Akershus universitetssykehus og Institutt for Sjelesorg, Modum Bad. For alle kurs gjelder: Kursavgift: kr , Søknadsfrist: 15. mars 2013 For Lovisenberg Diakonale Sykehus, Oslo gjelder: Tid: 13. januar til 28. mars 2014 Kursleder: Sykehusprest Bergljot Hauglid, godkjent veileder i PKU Læringspraksis: Avdelinger ved Lovisenberg Diakonale Sykehus Bolig: Rimelig hybel på stedet Adresse: LDS, 0440 OSLO Mer informasjon: Bergljot Hauglid, tlf eller via e-post: bergljot.hauglid@lds.no For Haraldsplass Diakonale Sykehus, Bergen gjelder: Tid: 13. januar til 28. mars 2014 Kursleder: Sykehusprest John Kristian Rolfsnes, godkjent veileder i PKU Læringspraksis: Haraldsplass Diakonale Sykehus Bolig: Rimelig hybel på stedet Adresse: HDS, Ulriksdal 8, 5009 BERGEN Mer informasjon: tlf eller via e-post: john.kristian.rolfsnes@haraldsplass.no Søkere registrert i Kompetansekartet søker via dette. Øvrige søkere sender søknad på eget skjema tjenestevei til Presteforeningen, Pb. 437 Sentrum, 0103 Oslo. Godkjent søknadsskjema og mer informasjon om PKU og søknadsprosedyre fås ved henvendelse direkte til utdanningsstedene v/ kursleder. NB: Kopi av søknaden / utskrift fra Kompetansekartet skal sendes kursleder ved prioritert kurssted ved søknadsfristen. Vedleggene sendes direkte til kursleder straks arbeidsgiver har innvilget permisjon / anbefalt søknaden. PKU er sjelesorgfaglig prosesslæring via praksis, refleksjon, teoretisk studium og veiledning. En vesentlig del av utdanningen er utøvende (klinisk) tjeneste. Utdanningen rettes spesielt mot prester og diakoner, men også andre kirkelige medarbeidere kan søke. Opptak skjer på bakgrunn av søknad anbefalt av arbeidsgiver, innsendte vedlegg og opptaksintervju. Ved stor søkertilgang blir søkere i utøvende tjeneste normalt prioritert. PKU-emnene inngår med 20 studiepoeng i Det teologiske Menighetsfakultet (MF) sitt videreutdanningsprogram Master i klinisk Sjelesorg, 120 stp. Emnene kan også inngå med 20 stp i videreutdanningsprogrammet Erfaringsbasert master i praktisk teologi, 90 stp. Et 5 stp kortkurs i et aktuelt sjelesorgfaglig emne kan eventuelt inngå i PKU-kurset som et tillegg. For Akershus universitetssykehus gjelder: Tid: 28 kursdager i perioden 2. september 2013 til 3. mars Ukentlig kursdag vil hovedsaklig være mandag, pluss ca. seks dager på andre ukedager. Noe tid til for- og etterarbeid må påregnes, pluss noen timer til individuell veiledning. Kursleder: Sykehusprest Hilde Halsteinli Unsvåg, godkjent veileder i PKU. Læringspraksis: I hjemmemenighet / egen stilling Adresse: Akershus universitetssykehus, 1478 Lørenskog Mer informasjon: Tlf eller via e-post: hilde.halsteinli.unsvag@ahus.no For Institutt for Sjelesorg, Modum Bad gjelder: Tid: Tre innføringsdager i uke 38, fem hele kursuker i uke 43, 47, 5, 10, 14. Forbehold om endring av kursuker før endelig opptak. Til sammen gir dette 28 kursdager, pluss 12 dager til for- og etterarbeid. Kursleder: Instituttprest Gunnar Fagerli, godkjent veileder i PKU Læringspraksis: I hjemmemenighet / egen stilling NB: Kurset vil være spesielt tilrettelagt for PKU502 og 503. Kost og logi: Tilbud om rimelig hybel på stedet, kost e. avtale. Adresse: Institutt for Sjelesorg, Modum Bad, 3370 VIKERSUND Mer informasjon: Gunnar Fagerli, tlf , e-post: gunnar.fagerli@sjelesorg.no

19 I samarbeid med Det teologiske Menighetsfakultet inviterer Institutt for Sjelesorg ved Modum Bad og St. Lukas-stiftelsen i Sverige til: Svensk-norsk videreutdanning i sjelesorg (20 stp) Kurset vektlegger tverrfaglighet og erfaringer på tvers av landegrensene. En ønsker å gi deltakerne mulighet til å utvikle sin identitet som sjelesørgere gjennom økt kunnskap, ferdighetstrening, personlig bearbeiding og åndelig fordypning. Utdanningen er beregnet på prester, diakoner og kateketer. Kurset har plass til 24 deltakere, 12 fra Norge og 12 fra Sverige. Kurset legger inngående vekt på arbeid med sjelesørgerisk materiale fra tjenesten i form av case-studier. Pensumlitteraturen er variert; teologisk, sjelesorgfaglig og skjønnlitterært. Temaområde og arbeidsform Studiet består av en kursuke i halvåret, totalt 4 kursuker. I kursukene arbeides det hovedsakelig i grupper. Første kursuke er uke på Institutt for Sjelesorg, Modum Bad. Deretter uke på Marielund ved Stockholm, uke ved Institutt for Sjelesorg og til sist uke på Marielund. Tema for kursukene: Uke 1: Ansiktet sjelesorgens egenart Uke 2: Livsrommet sjelesorgens kulturelle kontekst Uke 3: Horisonten sjelesorgens teologiske grunn Uke 4: Kilden erfaringens språk i sjelesorgen Disse temaene vil under hver kursuke belyses gjennom en veksling mellom perspektivene Omsorg, Besinning, Tolkning og Fordypning. Mellom kursukene er det en mellomliggende studiedag i de enkelte land. Studiekrav For å få kurset godkjent må studenten ha avlagt følgende studiekrav: - Deltagelse på minimum 75 % av undervisningen - Mappelevering (refleksjonsnotat over anvist litteratur) - Levere 7 case-beskrivelser - Delta på gruppeprosjekt med fremføring i siste kursuke - Skriftlige innleveringer samt gruppeprosjekt vurderes til godkjent/ikke godkjent Økonomi Kurset koster ,-. Dette inkluderer kursavgift, kost og losji ifm ukessamlingene, samt semesteravgift ved MF. Prisen dekker ikke reiseutgifter og litteratur. Søknad Statsansatte prester søker elektronisk gjennom innen Øvrige søkere sender søknad med arbeidsgivers anbefaling direkte til Institutt for Sjelesorg, Modum Bad, 3370 Vikersund. For ytterligere info kontakt Berit Okkehaug v/institutt for Sjelesorg, tlf , e-post sjelesorg@modum-bad.no, se også 19

20 tema: utdanning Godt nytt år med AKS! 20 Takk til alle lokallag som har levert inn rapport for studievirksomheten i 2012! Beløp vil bli utbetalt i løpet av vårmånedene, og pengene benyttes etter lokallagets eget ønske. Samtidig vil vi oppfordre enda flere til å registrere virksomheten for Det gjøres ved å melde inn kurstittel og planlagt tidsrom til Presteforeningen så snart som mulig, slik at vi får presentert kurset på våre nettsider, som regelverket krever. Dere kan melde inn planer for hele 2013, eller for hvert halvår. Etter kursslutt leveres rapport med deltakernes navn, alder og adresser. Innsendingsfrist er hvert år for kursvirksomhet inneværende år. Gå inn på vår hjemmeside, under Videreutdanning > Studiestøtte (AKS). Der finner dere: - Innmeldingsskjema for kurs, fylles ut før kursstart - Rapportskjema, fylles ut etter kursets slutt, signéres og scannes til aks@prest.no - Kursdokumentasjon som kan fylles ut av kursleder Nyttig å vite: - Det utbetales kr 100, for hver time som rapporteres inn - Minimumskravet er at 2 deltakere er tilstede 75% av innrapportert tid - Det gis ikke støtte for kurs på mindre enn 8 timer - Man kan rapportere kurstimer som er holdt i utlandet så sant deltakerne har adresser i Norge NB: Vær vennlig å benytte AKS sine skjemaer, da det ellers viser seg at innsendingene kan bli mangelfulle i forhold til de oppsatte sentrale krav. AKS som studieorganisasjon er avhengig av å melde et visst antall rapporteringstimer for å oppfylle kravet til støtte. Derfor er alle våre rapporteringer med på å bringe volumet opp, slik at vi kan beholde denne ordningen. God lokallagsvirksomhet ønskes alle! For mer informasjon, send e-post til aks@prest.no eller ring Ragna Dahlen, tlf Frie internasjonale stipend 2013 Presteforeningen utlyser med dette «Frie internasjonale stipend» for Stipendene har en samlet verdi på kr , (maks støttebeløp per stipendiat kr , ). Presteforeningens sentralstyre tildeler stipendet. Sentralstyret har de siste årene prioritert å støtte flere søknader med et mindre beløp hver. Søkere må være medlem av PF. Stipendene skal benyttes til formål som på ulike måter bidrar til at impulser fra andre kirker beriker pastoralteologi / pastoral praksis i Norge, enten det dreier seg om studieopphold, studiereiser, utvekslingsprogrammer eller liknende. Søkerne må legge ved prosjektbeskrivelse og budsjett for opplegget. Når søknaden gjelder prosjekter som inngår i studieopplegg, forventes bekreftelse fra veileder. Les mer på prest.no > Videreutdanning > Stipender Søknadsfrist Studentstipend 2013 Er du teologistudent? Har du et spennende prosjekt på gang? Lyst å dra på teologisk konferanse eller studietur? Skal du skrive avhandling/spesialoppgave og vil på ekskursjon eller studieopphold? Presteforeningen utlyser med dette studentstipend til en samlet verdi av kr , (maks beløp per stipendiat kr , ). Stipendet skal styrke den faglige forberedelse til prestetjeneste under grunnutdanningen, men skal fortrinnsvis gå til aktiviteter utover det løpende studietilbudet. Presteforeningens sentralstyre tildeler stipendet. Søkere må være medlem av Presteforeningen. Les mer på prest.no > Videreutdanning > Stipender Søknadsfrist