Velferdsteknologi. Gjør det enkelt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Velferdsteknologi. Gjør det enkelt"

Transkript

1 Velferdsteknologi Gjør det enkelt

2 Innhold Bakgrunn... 3 Sammendrag... 3 Bruk av velferdsteknologi i Norge... 4 Fokus på trygghet... 4 Et paradoks... 8 Bruken av trygghetsalarm i Europa Bruk av velferdsteknologi i Skottland Eksemplet fra Edinburgh Nasjonale resultater fra Skottland Bruk av mer avansert velferdsteknologi i England Eksemplet fra Kent Cornwall Nasjonale resultater fra England Veien videre i Norge Første skritt Andre skritt Norske kommuner i årene som kommer Vedlegg 1 Glasgow Vedlegg 2 Veiviser for kommunene Vedlegg 3 Om forfatterne

3 Bakgrunn Tromsø Telemedicine Consult (TTC) har på oppdrag fra Telenor identifisert beste praksis innen bruk av velferdsteknologi. TTC har gjennomført dokumentstudier, intervjuer og studiebesøk hos de miljøene som vi har identifisert som «beste praksis». Miljøene er identifisert ut i fra kriterier som antall brukere, god organisering og god integrasjon mot (helse)tjenestetilbydere. Sammendrag Storskalabruk av velferdsteknologi i Europa er i all hovedsak knyttet til bruk av trygghetsalarmer. Trygghetsalarmen har stor utbredelse i de fleste europeiske land. De fleste norske kommuner har tatt i bruk Trygghetsalarmen. Dette faktum kommuniseres ikke som storskalabruk av velferdsteknologi og henger sammen med at kommunene i Norge identifiserer velferdsteknologi som noe annet enn Trygghetsalarmen. Skottland har en klar nasjonal politikk på utvikling og implementering av Trygghetsalarmen med utvidet funksjonalitet til helhetlige Trygghetspakker. Planene støttes med statlige økonomiske midler. I løpet av en 5 års periode fra 2006 til 2011 hevder Skottland å ha spart liggedøgn på sykehjem fordi systemet rundt Trygghetsalarmen har muliggjort at folk kan bo lengre hjemme. I dag har Skottland størst aktivitet innrettet mot økt trygghet for hjemmeboende eldre. England har på samme måte en klar politikk på utvikling og implementering av trygghetsalarmer. Planene støttes av statlige økonomiske midler. I tillegg er England kommet langt i å tilby kronisk syke trygghetsalarmer utvidet med avanserte sensorer til klinisk monitorering. Resultatene fra dette arbeidet ble presentert i British Medical Journal i juni 2012 og viser redusert dødelighet og færre sykehusinnleggelser med kortere opphold. For Norge anbefaler vi at utviklingen framover har stort fokus på tjenesteinnovasjon ved at tjenestene rundt Trygghetsalarmen utbygges og videreutvikles, med lokale tilpasninger, etter modell fra Skottland og England. Dette er i tråd med Hagen - utvalgets anbefalinger om at man bygger videre på prinsippene knyttet til Trygghetsalarmen når velferdsteknologi skal innføres i norske kommuner. 3

4 Morgendagens teknologiske muligheter vil gi tilbud til stadig nye pasientgrupper om tilsyn i egen kommune og i eget hjem. Disse mulighetene kan enklest fases inn i de kommunene som organiserer sitt tjenestetilbud på en god og hensiktsmessig måte. Bruk av velferdsteknologi i Norge Hagen - utvalget definerer velferdsteknologi som 1 : «Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon.» Fokus på trygghet Velferdsteknologi kan forstås som en trygghetstjeneste rettet mot personer som ikke har behov for tjenester som direkte involverer sykepleier eller lege. På 1980 tallet ble Kommunehelsetjenesteloven innført og ansvaret for primærhelsetjenesten ble flyttet fra fylkeskommunene til kommunene 2. Noen år senere ble kommunene også pålagt ansvaret for sykehjemmene, og ansvaret for spesialsykehjemmene ble på samme måte overført fra fylkeskommunene til kommunene. HVPU reformen som ble innført i 1991, sørget for tilsvarende omorganisering for psykisk utviklingshemmende. Disse endringene førte til at kommunene begynte å lete etter alternative ordninger for tilsyn til disse nye brukergruppene, basert på to hovedargument: Demografi og eldrebølge var også den gang en del av diskusjonen Hvilke billige og trygge alternativ kunne støtte personer som tidligere hadde hatt tilsyn i institusjonsboliger, men som nå skulle bo i egne hjem Basert på dette, ble løsningen at mange kommuner innførte Trygghetsalarmen. 1 NOU 2011:11, Innovasjon i omsorg, Hagen utvalget 2 NOU2001:22 Fra bruker til borger 4

5 I dag har vi en tilsvarende situasjon som på tidlig 1990-tallet, ved at Samhandlingsreformen igjen pålegger kommunene nye oppgaver med ansvar for nye pasientgrupper som overføres fra spesialisthelsetjenesten til kommunene. Dette kommer i tillegg til eldrebølgen. Viktig i denne sammenheng er også at Samhandlingsreformen fastslår at: «IKT er et viktig virkemiddel for å realisere mål om helhet og samhandling i helse- og omsorgstjenesten. Utgangspunktet for anvendelse av teknologi og samhandlingsløsninger må baseres på hvordan pasientbehandling kan understøttes best mulig gjennom tilgang til informasjon som grunnlag for god diagnostikk, pasientbehandling og omsorg. Det er viktig å understreke i denne sammenheng at innføring av IKT må kombineres med organisasjonsutvikling, endringer av rutiner og nye måter å samarbeide på for å oppnå effektivisering og kvalitets-forbedring.» 3 Nye oppgaver for kommunene i 2012 kan, som i 1990 årene, søkes løst ved å videreutvikle tilsyn- og trygghetsløsninger. Status på bruk av Trygghetsalarmen i Norge KS gjennomførte i 2011 en undersøkelse av bruken av velferdsteknologi i alle landets kommuner 4. Et nettbasert spørreskjema ble besvart av 193 kommuner (45 %). Undersøkelsens mest sentrale funn var at Trygghetsalarmen er den mest utbredte teknologi. Mer informasjon ble sett på som et viktig tiltak for å ta velferdsteknologi i bruk. Manglende kompetanse og støtteordninger er en barriere for å ta velferdsteknologi i bruk. Velferdsteknologi blir sett på som et rekrutteringsfortrinn. Det er sterk tro på at velferdsteknologi er et forebyggende tiltak for eldre. 3 Stortingsmelding nr.47, Samhandlingsreformen, rett behandling på rett sted- til rett tid 4 Velferdsteknologi i kommunene, KS undersøkelse 2011; Hoen et al. 5

6 Flertallet (55 %) av kommunene som besvarte undersøkelsen oppgir at de tilbyr velferdsteknologi til sine innbyggere. Ja 55% Nei 35% Vet ikke 10% Undersøkelsen viser også at Trygghetsalarmen er den velferdsteknologiske løsningen som er mest utbredt. Falldetektor Bevegelsesdetektor 8% 19% Trygghetsalarm 99% Utvidet trygghetsalarm Smarthusinstallasjon 21% 30% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Ved utgangen av 2010 var det registrert i overkant av trygghetsalarmer, som del av kommunenes omsorgstjenestetilbud. Dette tallet har økt til ca i Rundt 32 % av hjemmeboende tjenestemottakere har trygghetsalarm. Dette tallet har vært stabilt siden Blant de med «omfattende bistandsbehov» har 24 % Trygghetsalarmen, for de med «middels stort bistandsbehov» har 37 % slik alarm og i gruppen med «noe/avgrenset bistandsbehov» har 33 % Trygghetsalarmen. Bruk av kommunenes trygghetsalarm tilbud, er økende med alder. 5 IPLOS tall pr

7 Kommunene karakteriserer en overveiende del av aktivitetene som ordinær drift: Ordinær drift Prøvepro sjekt Vet ikke 2% 5% 93% Kommunenes ønske for framtidig bruk av teknologi: Falldetektor Bevegelsesdetektor Utvidet trygghetsalarm (sensorer koblet via denne) Smarthusinstallasjon som f.eks. styrer lys, varme, 13% 16% 15% 15% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Kommunenes egen vurdering av egen kompetanse: Organisering og bruk/utnyttelse av velferdsteknologi Innkjøp av velferdsteknologi Velferdsteknologiske løsninger 1 - dårlig svært god 7

8 Et paradoks KS undersøkelse viser at av de kommunene som svarte på undersøkelsen, så har 99 % innført Trygghetsalarmen. Vi tror at sannsynligheten er stor for at dette tallet også kan framskrives til å gjelde for de kommunene som ikke har svart på undersøkelsen. De samme kommunene beskriver samtidig sin kompetanse på dette området som dårlig. Når de samme kommunene allerede har tatt i bruk Trygghetsalarmen, må resultatene ovenfor sees i lys av at kommunene identifiserer velferdsteknologi som noe annet enn Trygghetsalarmen. I Norge har kommunene organisert sine alarmmottak på ulike måter. Alarmsentraler er tilknyttet brannvesen, vaktselskap, hjemmetjeneste eller legevakt. I tillegg har private aktører en stor andel av markedet. Stamina HoT (tidligere Hjelp 24), er den største av disse. Stamina HOT har 108 kommuner med brukere som sine kunder. De mottar ca innringninger pr. år. Tjenesten tilbys både til kommunene og til det private markedet. For private brukere rutes alarmene ofte direkte til pårørende. Kommunene vet ikke hvor gode de faktisk er, hvor mye kompetanse de allerede har og at de allerede har innført første generasjon velferdsteknologi. En undersøkelse av alle svenske kommuner viser at resultatene fra Norge samsvarer godt med hva som er status i svenske kommuner 6. Over 90 % av svenske kommuner tilbyr trygghetsteknologiske løsninger overfor eldre, der trygghetsalarm og komfyrvakt er de mest vanlige. Syv av ti kommuner tilbyr løsninger som understøtter pårørendes situasjon. Dette kan være alarmmatter og sensorer som varsler, f.eks. hvis noen går ut av utgangsdøren. 6 Välfärdsteknologi inom äldreomsorgen. En kartläggning av samtliga Sveriges kommuner, Hjälpmedelsinstituttet

9 Den svenske undersøkelsen konkluderer med at det er et stort potensiale for utvikling. Økonomi og mangel på kompetanse er framhevet som de viktigste barrierene for veien videre. 9

10 Bruken av trygghetsalarm i Europa I internasjonal sammenheng deles velferdsteknologi inn i tre generasjoner basert på funksjonalitet 7 ; Første generasjon omfatter enkel trygghetsalarm med varslingsfunksjon og toveis talefunksjon. Andre generasjon omfatter i tillegg utstyr for varsling via sensorer, som komfyrvakt, røykvarsler, oversvømmelsessensor mv. Tredje generasjon omfatter mer avanserte sensorer for varsling når noen går ut, ved fall, GPS mv. Norge befinner seg hovedsaklig i første generasjon. Internasjonalt måles dekningsgraden av trygghetsalarmer som andelen av brukere eldre enn 65 år 8. Tabellen under viser at Norge er helt i toppen når det gjelder bruken av trygghetsalarm 9. Land Befolkningstall Befolkningsandel over 65 år Andel som har trygghetsalarm Andel trygghetsalarmbrukere i % Storbritannia % Irland % Sverige % Danmark % Norge % Tyskland % Spania % Frankrike % Ungarn % Italia % Nederland % Bulgaria % Slovenia % Polen % 7 EU Kilde; Befolkningstall 2011 fra Wikipedia og 9 Vi har brukt snittprosent av tallene som fremkommer i rapporten Velferdsteknologi, Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene ; Helsedirektoratet 06/

11 I de skandinaviske landene er det primært de offentlige og private helse- og omsorgstjenester som bistår når alarmer utløses, mens i land som Spania, Irland, Italia, Frankrike og Polen er det primært pårørende som responderer. I Tyskland, Slovakia, Nederland og Storbritannia er det etablert ulike kombinasjoner der respondentene både kan være helse- og omsorgstjenestene og pårørende/omsorgspersoner. Bruk av velferdsteknologi i Skottland Det er viktig å være oppmerksom på at i engelsk litteratur omtales velferdsteknologi som Telecare. Telecare: Services that uses a combination of alarms, sensors and other equipment to help people live independently. This is done by monitoring activity changes over time and will raise a call for help in emergency situations, such as fall, fire or a flood 10. Dette skiller seg fra begrepet Telehealth. Telehealth: Services that uses equipment to monitor people s health in their own home (monitoring) vital signs such as blood pressure, blood oxygen levels or weight 11. Telehealth kan forstås som et helsetjenestetilbud med behandling som direkte involverer sykepleiere og leger. Det som er beskrevet fra Skottland går under karakteristikken Telecare. Helsesystemet i Skottland er langt på vei sammenlignbart med det norske helsetjenestesystemet. Skottland har også en nasjonal, meget velutviklet telefonalarm - tjeneste, gratis tilgjengelig for alle innbyggere, hvor små og store bekymringer kan avklares via telefonsamtaler med helsearbeidere. Tjenesten i Skottland heter NHS I Skottland har de foreløpig lite Telehealth, men har utviklet og organisert et alarmtjenestetilbud (Telecare) til den delen av befolkningen som benytter Trygghetsalarmen for tilsyn for å kunne bo trygt i eget hjem. Denne alarmsentralen er organisert som en separat organisasjon og et supplement til NHS Department of Health, Department of Health, Summary of Telecare services March

12 Eksemplet fra Edinburgh Som eksempel på hvordan velferdsteknologi er utbygget og organisert i Skottland, presenteres Community Alarm Telecare Service i Edinburgh kommune. De tilbyr tilrettelagte velferdsteknologi - tjenester som gjør brukerne i stand til å forbli i sitt eget hjem så lenge de ønsker. Tjenesten er bygd opp rundt installasjon av basis trygghetsalarmer og er i noen grad videreutviklet til også å motta tilleggsopplysninger fra mer avanserte sensorer. Edinburgh kommune har ca innbyggere. Kommunen er på ca 30 km i diameter. Edinburgh er en av 32 kommuner i Skottland, og er den som har kommet lengst i bruken av Telecare. Mål og strategier Community Care modellen ble innført i Hensikten var å etablere en politikk med en sterk forpliktelse til å støtte folk i egne hjem og i lokalsamfunnet. Etter 1998 har det kommet et betydelig antall politiske dokumenter som knytter bruk av teknologi til redesign og forbedring av helsetjenestene 13. Denne politikken er utviklet for å bedre helsetjenestetilbudet som følge av de demografiske endringene og behovet for å utvikle innovative modeller som oppmuntrer og fremme egenomsorg og mestring. De politiske dokumentene har blitt fulgt opp av handlingsplaner med klare målsetninger: Redusere antall unødvendige innleggelser og reinnleggelser til sykehus Raskere utskrivning fra sykehuset Redusere bruken av omsorgsboliger Forbedre livskvalitet gjennom bruk av velferdsteknologi tjenester Redusere behovet for omsorgspersoner 13 A National Framework for Service Change in the NHS in Scotland (2005); Managing Long-term Conditions (2007); Better Health, Better Care; Action Plan (2007); Seizing the Opportunity: Telecare Strategy (2008); The NHS ehealth Strategy (2009) 12

13 Basert på de nasjonale målene, har Community Alarm Telecare Service utviklet følgende mål for sin lokale virksomhet: 24 timers alarmtjeneste for å trygge folk i deres egne hjem Tilpassede tjenester til brukere og pårørende etter behov Trygghet til tjenestebrukere og omsorgspersonell Formidle kontakt til nødetatene som ambulanse, brann eller politi Å redusere antall sykehusinnleggelser, behovet for omsorgsbolig eller sykehjemsplasser Skreddersydde og tilrettelagte tjenester med utgangspunkt i brukerens behov Å redusere tilfeller av forlengede sykehusopphold fordi brukeren ikke er trygg nok i eget hjem De politiske handlingsplaner er fulgt opp med økonomisk støtte i perioden Telecare i Edinburgh Kommunen har ca trygghetsalarmer i bruk, der de aller fleste brukerne benytter basistjenester. Basert på behovsvurdering er Trygghetsalarmen supplert med sensorer som detekterer fall, bevegelse, røyk, varme, om det er en person i sengen på nattestid, temperaturendringer og om foreskrevne medikamenter tas fra en elektronisk medikamentboks. Alarmsentralen har 44 personer ansatt for å tilby en 24/7/365 tjeneste. Dette er en kommunal tjeneste som tilbyr en total løsning som innebærer vurdering av behov, installasjonstjeneste, alarmsentral, utrykning ved behov. Alle disse fire elementene kan settes ut til eksterne aktører enten enkeltvis, eller i sin helhet. Kommunene i Skottland har selv valgt hva de setter ut og hva de selv håndterer. Utstyret koster mellom kr ,- og kr ,- pr bolig, avhengig av hvilke alarmer de har fått installert. Dette er noe Edinburgh har valgt å finansiere istedenfor behovsprøvd betaling, som noen av de andre kommunene i Skottland praktiserer. 13

14 Effekter fra Telecare i Edinburgh I 2010 utløste brukerne alarmer inn til alarmsentralen. Dette førte videre til hjemmebesøk. Tall fra Prevention pyramid 14 viser at av ca alarmer, skyldes ca behov for øyeblikkelig hjelp. Ca var forårsaket av fall og av disse havnet 3 % på sykehus. Tabellene under viser tall for Eldre mennesker over 75 år er den størst gruppen av brukere. Sum 2011 Antall installasjoner 392 Under Over Eldre mennesker 237 Mennesker med demens 81 Mennesker med læringsvansker 28 Mennesker Mentale lidelser 7 Mennesker med fysiske handicap 17 Mennesker med somatiske sykdommer 22 De flest utrykninger er knyttet til fallsensorer. Sum 2011 Respons som førte til hjemmebesøk 7610 Fall 3977 Fastlåst i situasjon 772 Plutselig dødsfall 8 Medisinske behov 203 Tekniske behov 877 Falsk alarm 1180 Behov for assistanse 92 Brannalarm, gassalarm etc 426 Omsorgsbehov Dette er utarbeidet av Edinburgh kommune og benyttes for å synligjøre at alarmtjenesten reduserer behovet for sykehusinnleggelser. 14

15 Brukere over 75 år er de som hyppigst utløser fallalarm. Sum 2011 Utrykninger knyttet til fall 3977 Under Over Det er flest forekomster av fallalarmer fra soverommet. Lokalisering av Fall Sum 2011 Stue 1419 Soverom 1553 Kjøkken 245 Gang 403 Bad 332 Utendørs 44 Community Alarm Telecare Service har ovenfor sykehuset forpliktet seg til å installere Telecare tjenester innen 4 timer, noe som gjør at pasienter kan skrives tidligere ut. Kommunene har levert kvartalsvise rapporter til de nasjonale myndighetene og resultatene for hele Skottland er presentert i regi av The Telecare Development Programme 15. Brukertilfredshet En brukertilfredshetsundersøkelse gjennomført i 2011 og 2012 viser en meget god brukertilfredshet. Tjenestekvalitet Bistand fra Bruker- Brukertilfredshetsmåling Responstid personalet vennlighet Verdifull Installasjon og Drift 97 % 100 % 99 % Tilsyn 99 % 91 % 98 % 98 % 98 % Respons 80 % 100 % 100 % Generelle erfaringer Myndighetenes tydelige mål og finansieringsstøtte har vært avgjørende for at tjenesten er utbredt i det omfanget de har idag. Det viktige første steget for kommunen var å ta utgangspunkt i Trygghetsalarmen. Neste skritt var å organisere tjenesten som en ende- til - 15 The Telecare Development Programme in Scotland , Newhaven research

16 ende tjeneste, som innbefatter både behovskartlegging, installasjoner, alarmmottak og utrykning. Behovskartlegging av brukerbehov gjennomføres på en slik måte at det skreddersyr opplegget til den enkelte bruker. Personalet som gjennomfører behovsvurderingen har gjennomgått grundig opplæring. Alarmsentralen har i tillegg lagt stor vekt på å velge produkter fra sensorleverandører som benytter standarder som gir størst mulig valgfrihet ved framtidig bytte av utstyr. Vedlegg 1 presenterer tilsvarende beskrivelse fra Glasgow. Nasjonale resultater fra Skottland Basert på «The National Telecare Development Programme ( )» ble Telecare utvidet til å gjelde hele Skottland og er tatt i bruk av nesten brukere, herav minst med demens. I 2011 har kommunene levert kvartalsvis rapportering på oppnådde effekter innen utvalgte områder. Disse er rapportert inn til det nasjonale programmet og har dannet datagrunnlaget for den nasjonale statusrapporteringen for Rapporten inneholder funn også fra tidligere studier for å vise resultater fra perioden Resultatene er basert på sjølrapportering og må fortolkes med forsiktighet. Tendensen er imidlertid tydelig og gir retning for en videreutvikling av tjenesten. Tabellen under viser resultater for samtlige kommuner i Skottland. Tallene representerer antall pasienter i perioden Raskere utskrivning av pasienter Reduksjon i henvisninger for ikke planlagte sykehusinnleggelser Reduksjon i antall henvisninger til sykehjem The Telecare Development Programme in Scotland , Newhaven Research York Health Economics Consortium; Newhaven Research,

17 Tabellen under er et utsnitt for perioden fra mars 2010 til mars Tabellen er tatt med for å vise at bruken har økt. 2010/2011 Raskere utskrivning av pasienter 940 Reduksjon i henvisninger for ikke planlagte sykehusinnleggelser Reduksjon i antall henvisninger til sykehjem Tabellen under viser hvordan enkeltpasienters forbruk av offentlige tjenester er omregnet til liggedøgn Sparte liggedøgn på sykehus pga tidligere utskriving av pasienter Sparte liggedøgn på sykehus pga reduksjon i ikke planlagte innleggelser Sparte liggedøgn på sykehjem Sparte nattvakter i hjemmetjenesten Sparte hjemmetjenestebesøk Tabellen under er et utsnitt for perioden fra mars 2010 til mars 2011 og viser at antall sparte liggedøgn har vært høyest i slutten av perioden. 2010/2011 Sparte liggedøgn på sykehus pga tidligere utskriving av pasienter Sparte liggedøgn på sykehus pga reduksjon i ikke planlagte innleggelser Sparte liggedøgn på sykehjem Sparte nattvakter i hjemmetjenesten Sparte hjemmetjenestebesøk Finansiering av Telecare Development Programme I august 2006 ble det bevilget 186 millioner kroner (kurs 9,1) til det skotske Telecare Development Programme (TDP). Av dette beløpet ble 25 millioner kroner brukt til 17

18 innovasjon og forskning, resterende 161 millioner kroner (86 %) ble brukt til ekspansjon av tjenestetilbudet. For perioden 2010/2011 er utgiftene rapportert til å være 57,6 millioner kroner, hvorav 29,2 millioner kroner kom fra ikke statlige midler. Beregnet verdi av TDP investeringene Tabellen under viser beregnede innsparinger i norske kroner for perioden 2010/2011 og for hele perioden Det framgår at besparelsene er størst sist i prosjektperioden. 2010/ Raskere utskrivning 39 millioner 91 millioner Reduksjon i ikke planlagte 88 millioner 222 millioner innleggelser Redusert sykehjems 135 millioner 346 millioner henvisninger Redusert natt tilsyn 5,6 millioner 25 millioner Reduserte hjemme visitter 3,2 millioner 27 millioner Innkjøps effektivisering 3,2 millioner 6,9 millioner Total besparelse 275,2 millioner 718,8 millioner Tilnærmet halvparten av besparelsene (48 %) kommer fra unngåtte innleggelser i sykehjem. Bruk av mer avansert velferdsteknologi i England Helsesystemet i England er en offentlig tjeneste betalt via skatten. Systemet gjennomgår for tiden en betydelig endring ved at helsetjenestene i økende grad konkurranseutsettes til eksterne tjenestetilbydere. Disse betales også via offentlige budsjetter. De to siste aktørene på dette markedet, og som ansetter og tilbyr egne leger og sykehustjenester, er et flyselskap (Virgin Health) og et teleselskap (British Telecom Health). England har nasjonalt, en meget velutviklet telefonalarm - tjeneste, gratis tilgjengelig for landenes innbyggere, hvor små og store bekymringer kan avklares via telefonsamtaler med helsearbeidere. Tjenesten heter NHSDirect Summary of Telecare services March

19 England har en klar politikk på å tilby Telehealth. I mai 2010 ble Telehealth - løsninger benyttet av rundt brukere, der de fleste er knyttet til et nasjonalt demonstrasjonsprogram gjennom etableringen av Whole system Demonstrator Programme. Eksemplet fra Kent Eksemplet fra Kent i England omhandler løsninger som i engelsk litteratur omtales som Telehealth. Det engelske helsedepartementet definerer Telehealth som «utveksling av fysiologiske data mellom pasientens hjem og medisinsk personell». Kent tilbyr tilrettelagte Telehealth - tjenester for pasienter med livsstilssykdommene KOLS, diabetes og hjertekarsykdommer. Hensikten er økt livskvalitet ved at brukerne blir i stand til å få tjenestene i sitt eget hjem. Stikkordet er også her trygghet. Kent er et geografisk område sørvest for London. Området er et grevskap, sammenlignbart med et norsk fylke med innbyggere. Kent er et av områdene i England, og kanskje i verden, som har kommet lengst i innføringen av Telehealth. Løsningene som er innført her kan også omtales som 3. generasjon trygghetsalarm. Mål og strategier England innførte «The NHS Plan» i år Planen vektla betydningen av bedre tilbud til pasienter med kroniske sykdommer som KOLS, hjerte/kar og diabetes. I den oppfølgende planen Secure Our Future Health (2002) ble betydningen av økt bruk av IKT for bedre kvalitet og produktivitet understreket. I 2005 ble Telecare beskrevet i politiske dokument, som en mer eller mindre integrert del av det engelske helsesystemet. I det nasjonale strategidokumentet Our Health Our Care Our Say fra 2006, forpliktet regjeringen seg til å gjennomføre et nasjonalt demonstratorprosjekt Whole System Demonstrator Programme for å bevise fordelene med bruk av Telehealth. Programmet bevilget til sammen 800 millioner kroner til forsøk i hele UK. 19

20 Kent deltok i dette programmet og myndighetens målsetning for innføring av Telehealth ble blant annet definert som: Unngå unødige sykehusinnleggelser Redusere lengden av sykehusopphold Hjelpe innbyggerne å forbli lengre i egne hjem Telehealth i Kent Kent inngikk et samarbeid med primærleger, sykepleiere og VAPuget Sound Healthcare System fra USA. Sammen satte de opp et Telehealth system for pasienter med KOLS, hjerte/kar sykdommer og diabetes. 20 pasienter inngikk i en forstudie for å teste infrastruktur, sensorer og brukervennlighet. 250 pasienter inngikk i hovedstudiet fra 2005 til Pasientene ble, avhengig av hvilken sykdom de hadde, utstyrt med sensorer i eget hjem for måling av vekt, blodtrykk, urinveisinfeksjon, puls oksymeter og blodsukker. Utstyret ble integrert med, og målingene sendt via Tunstall Healthcare MyMedic. Målinger ble tatt i hovedsak foretatt 1 gang pr dag for hver pasient. Unntaksvis ble målingene foretatt bare tre ganger pr uke. Helsepersonell hadde muligheten til å kontakte pasientene direkte dersom målingene viste unormale verdier. Mottaker av signalene ble organisert på tre forskjellige måter: Mottak hos allmennpraktiker og/eller sykepleier Mottak hos en kommunal «forstander» med spesialsykepleier bakgrunn Mottak hos en kommunal «forstander» med mer generell bakgrunn Effekten av Telehealth i Kent Resultatene er publisert i Kent Telehealth Evaluative Development Pilot; A study into management of people living with long term conditions 19. Rapporten beskriver som det viktigste funnet er at den generelle og fysiske helsen til deltagerne økte i løpet av forsøksperioden

21 I tillegg rapporteres følgende funn: Kent unngikk 88 akuttinnleggelser i forsøksperioden Antall sparte liggedøgn i sykehus var 536 Redusert antall besøk hos allmennlege Redusert antall hjemmebesøk av sykepleier Rapporten påstår at Kent ville hatt en årlig besparing for perioden 2006/2007 på ca 72 millioner kroner, dersom Telehealth overføres på alle pasientene i de tre sykdomsgruppene for hele fylket. Resultatene må fortolkes med forsiktighet. Hovedtendensen er imidlertid samsvarende med hva andre undersøkelser viser. Brukertilfredshet Når det gjelder brukertilfredshet viser undersøkelsen at: 91 % av pasientene mente at Telehealth - tilbudet hadde hjulpet dem i å mestre egen sykdom 98 % av pasientene ville anbefale Telehealth til andre Cornwall Cornwall ligger på sydvest spissen av England og har ca innbyggere. Cornwall er kommet langt i sin Telehealth tjeneste til befolkningen og har pr i dag utplassert ca 850 Telehealth - installasjoner på samme måte som i Kent. Planen er å tilby ytterligere ca installasjoner de neste 12 mnd. I Cornwall er det først og fremst allmennpraktikerne som henviser pasientene til Telehealth- senteret for tildeling av trygghetsalarm med utvidete medisinske sensorer. Alarmene fra disse monitoreres og følges opp av sykepleiere ved Alarmsentralen. 21

22 Ifølge Dave Tyas; prosjektleder for Telehealth i Cornwall, er de tre viktigste ting å tenke på for implementering: 1. Ta utgangspunkt i brukerens behov 2. Gjør det enkelt 3. Ikke undervurder tiden det tar Resultatene fra Cornwall inngår i dokumentasjon som fremkommer i de nasjonale resultatene fra England. Nasjonale resultater fra England Fordi antall deltagere i Kent var så få, ble det besluttet å gjennomføre et større forsøk ved at man slo sammen de samme pasientgrupper i Cornwall, Kent og Newham. På denne måten inngikk pasienter med KOLS, hjerte/kar sykdom og diabetes i en ny studie i perioden mai 2008 til november Disse pasientene ble delt i to grupper hvor den ene gruppen ble fulgt opp med Telehealth. Den andre gruppen (kontrollgruppen) ble fulgt opp etter vanlige retningslinjer, dog uten hjelp av Telehealth. Foreløpige resultater fra evalueringen ble annonsert fra Helsedepartementet i London i desember 2011: «The early indications show that if used correctly Telehealth can deliver a 15 % reduction in A&E visits, a 20 % reduction in emergency admissions, a 14 % reduction in elective admissions, a 14 % reduction in bed days and an 8% reduction in tariff costs. More strikingly they also demonstrate a 45 % reduction in mortality rates. 20 Resultatene presentert fra Kent så langt i rapporten, samsvarer godt med det som har vært dokumentert internasjonalt gjennom mange år. Mange har imidlertid vært kritiske til resultatene, dels fordi forsøkene har vært små, dels på grunn av anvendt vitenskapelig metode. I juni 2012 publiserte et av verdens mest anerkjente medisinske tidsskrifter; British Medical Journal 21, en vitenskapelig artikkel, der resultater fra Kent, Cornwall og Newham ble presentert og drøftet i et vitenskapelig språk og i en etterprøvbar form. 20 Whole System Demonstrator Programme, Headline Finding-December 2011; Department of Health 21 BMJ 2012; 344:e

23 Her konkluderes det med: 1. Dødeligheten etter 12 måneder var lavere i den gruppen som mottok Telehealth enn i kontrollgruppen 2. Det var færre innleggelser i sykehus for gruppen som benyttet Telehealth enn i kontrollgruppen 3. Varigheten på sykehusopphold var kortere for de som mottok Telehealth enn for kontrollgruppen 4. Beregnet økonomisk gevinst for kommunene er beskjeden (The estimate scale of hospital cost savings for commissioners of care is modest) Dette viser at tendensen i de tidligere presenterte resultater stemmer overens. DALLAS programmet, med en økonomisk ramme på 230 millioner kroner, er lansert for å styrke spredning av velferdsteknologi i England og i Skottland for perioden Veien videre i Norge Trygghetsalarmen i Norge er i prinsippet lik den som er beskrevet i eksemplet fra Edinburgh. Det er imidlertid tre vesentlige forskjeller mellom Norge og Skottland: 1. Den skotske tjenesten er utviklet som en del av en overordnet nasjonal politikk 2. De skotske politiske planene er fulgt opp og støttet med statlig finansiering 3. Skottland har langt på vei organisert sine tjenester etter samme modell Ved at Skottland organiserer sin tjenester etter samme modell i alle sine kommuner over hele landet, legges det til rette for gjenbruk av kunnskap, interkommunale samarbeid, erfaringsoverføring og stordriftsfordeler. Dette er ikke til hinder for at deler av tjenesten kjøpes hos eksterne aktører. I Norge har kommunene organisert sine alarmmottak på ulike måter med alarmsentraler knyttet til brannvesen, vaktselskap, hjemmetjeneste eller legevakt, som nevnt på side 8. I tillegg har man private aktører, som har en stor andel av markedet. Stamina HoT (tidligere Hjelp 24), er den største av disse, med 108 kommuner med brukere, som sine kunder. De mottar ca innringninger pr. år. 23

24 Enkelhet i et komplekst bilde Norske helsemyndigheter argumenterer for at dagens måte å levere helsetjenester må endres for å være bærekraftig i framtiden. Samhandlingsreformen understreker at IKT må benyttes i større grad enn i dag. Samtidig beskriver alle medier de fantastiske mulighetene som ligger i bruk av IKT i helsetjenestene. Det forskes på området og forskerne rapporterer tilbake at det må forskes mer, før IKT innføres. Det er juss som må tilpasses de nye mulighetene, så juristene rapporterer tilbake at lovene må endres før IKT kan innføres. Det er mange grupper og utvalg som drøfter og beskriver mulighetene og felles for alle, er at de er opptatt av hvor komplekst dette er og hvorfor IKT systemer tas så lite i bruk. Helsevesenet ber politikerne om hjelp og beskylder industrien for ikke å lage de riktige produktene. Industriens motsvar er at helsevesenets bestillerkompetanse umuliggjør en markedsutvikling. Kommunepolitikere og administrasjoner forvirres og lurer på hvor og hva de skal anskaffe av IKT - verktøy for å effektivisere og derigjennom forbedre sine tjenester for sine innbyggere. I vårt arbeid med denne rapporten har vi vært på jakt etter «beste praksis», har vi besøkt de miljøene i Europa som vi har identifisert som de beste. Vi har lest oss gjennom store mengder dokumentasjon om løsninger som påstås satt ut i storskala produksjon og hele tiden så har det kommet tilbake til oss en tanke på om vi går over bekken for å finne vann? Norske delegasjoner reiser til Skottland for å studere innføringen av ca installasjoner av Trygghetsalarmen og ser ikke at det tilsvarende tallet for Norge er Norske kommuner er, uansett hvem de sammenlignes med, allerede helt fremst i verden når det gjelder å innføre velferdsteknologi. Det arbeidet som er gjort av kommunene, har ikke fått velfortjent kreditt, fordi dagsordenen settes av andre miljø. På den måten blir oppmerksomheten hele tiden rettet mot morgendagen, mot det sofistikerte det siste nye som åpner for nye og uprøvde muligheter. Om det legges til grunn at det ikke dreier seg om helsetjenester, men om trygghetstjenester, så ligger alt til rette for at kommunene kan tilby sine innbyggere et utvidet tjenestespekter, uten å komme i konflikt med lovverket. På denne måten kan kommuner tilby tjenester som frigjør etterspurt kompetanse til andre gjøremål. 24

25 Ved å bygge videre på tjenester knyttet til Trygghetsalarmen er det mulig å tilby stadig nye tjenester slik disse beskrives som trygghetspakker av Hagen-utvalget. Første skritt Gjør som Hagen - utvalget foreslår: En av utvalgets hovedkonklusjoner er å videreutvikle den tradisjonelle Trygghetsalarmen slik at den kan brukes over hele landet og ha følgende minimumsfunksjoner 22 : selvutløsende alarm, fallsensor, røykdetektor, elektronisk døråpner, mobiltelefon og sporingsløsning (GPS). Når trygghetsalarmkonseptet utvides med flere typer varslinger, vil de kommunale helse- og omsorgstjenestene stå overfor nye utfordringer både ved å finne frem til gode løsninger for alarmmottak, men også for hvordan alarmer skal følges opp for å ivareta bistandsbehov i hjemmet. Selv om hovedutfordringene for å komme i gang ikke er knyttet til valg av teknologi, er det viktig å være oppmerksom på at dagens analoge trygghetsalarmer må erstattes av digitale utgaver. Disse er i dag tilgjengelig som hyllevare. Det er to grunner til at dette byttet er viktig: 1. Det analoge nettet erstattes med et digitalt nett 2. For å kunne tilby nye tjenester ved hjelp av digitale sensorer Utfordringene ligger i hvordan kommunene organiserer mottaket av alarmsignaler etter som brukerne blir fler og volumet av signalene øker. Dette kan gjøres ved videreføring av dagens organisering, enten dette skjer via legevakt, direkte til hjemmetjeneste eller til Stamina HOT sin vaktsentral. Alternativt, eller i tillegg, kan kommunene starte en tjenesteinnovasjon hvor man vurderer interkommunalt vaktsamarbeid med felles alarmsentral og rutiner knyttet til disse. Heri ligger også nye muligheter av ulike modeller for samvirke med pårørende, nærmiljø, frivillige og næringsliv. Teknologi som implementeres i tillegg til eksisterende tjenester vil ikke føre til kostnads eller effektivitetsgevinster uten at det gjøres endringer i arbeidsrutiner og måten å levere helsetjenester på. Danske erfaringer fra enkeltprosjekter viser at velferdsteknologi ikke 22 NOU 2011:11 Innovasjon i Omsorg; Hagenutvalget 25

26 automatisk betyr arbeidsbesparelser i kommunene. Resultatene er sterkt avhengig av hvordan man implementerer de nye teknologiene. Store internasjonale studier viser at den største gevinsten ligger i de prosjektene der velferdsteknologi ikke bare er et supplement til eksisterende behandlingsforløp og rutiner, men reelt erstatter dem. Brukerinvolvering og omfattende endringer av arbeidsrutiner gir størst effekt 23. Disse anbefalingene stemmer godt overens med anbefalingene fra Skottland som fremhever at dersom man skal oppnå effektivitets gevinster, så må den nye måten å levere tjenester på erstatte, og ikke komme i tillegg til den gamle måten å utføre arbeidsoppgavene på. Andre skritt Medisinske sensorer for tilsyn av forskjellige sykdomstilstander og pasientgrupper utvikles hele tiden. Sensorene blir mer og mer sofistikerte og åpner for stadig nye muligheter for fjerndiagnostikk og tilsyn på avstand. Den britiske regjeringen lanserte i 2008 «The Whole System Demonstrator Programme» og gjennomførte den største randomiserte studien innen Telehealth i verden. Resultatene er publisert i British Medical Journal og er referert til på side 22. Med utgangspunkt i disse funnene, har den engelske regjeringen lansert satsingen «3million lives», der formålet er å spre bruken av Telecare/Telehealth til tre millioner mennesker med kroniske lidelser og/eller med behov for omsorgstjenester, som kan nyttiggjøre seg av Telehealth og Telecare. Norske kommuner i årene som kommer Det er all grunn til å anta at Norge og norske kommuner, med innføring av neste generasjon alarmsentral med de mulighetene som ligger for bruk av nye medisinske sensorer, kan oppnå samme resultater som nå er dokumentert i Storbritannia enten det fokuseres på kvalitet, tilgjengelighet eller økonomi. Norske kommuner har allerede god kompetanse på bruk av Trygghetsalarmen. Hele verdikjeden er ivaretatt med gode prosedyrer og rutiner. 23 Mandagmorgen Danmark

27 Dersom «Det første skrittet» gjøres riktig, så vil kommunene være utstyrt med moderne teknologi og en tilpasset organisasjon som er klar til å innføre stadig nye tjenester, etter hvert som disse er klar for bruk. 27

28 Vedlegg 1 Glasgow Glasgow er Skottlands største by med ca innbyggere. Ca 1,3 % av befolkningen, hovedsakelig eldre, har den enkle varianten av Trygghetsalarmen. Glasgow kommunes Telecare - tjeneste er organisert med en alarmsentraltjeneste som er operativ 24/7/365. Mål og strategier Glasgow har gitt behovsrettet tilbud om trygghetsalarm til befolkningen siden På slutten av 1980 tallet, ble det fokusert på smarthusteknologi og det ble bygd egne leiligheter for mennesker som trengte tilsyn ved hjelp av teknologi. Nå er fokuset at man skal trygge personer i sine egne hjem og derfor utstyre privatboliger med teknologi etter behov. Kommunen gjør et tydelig skille mellom Telecare og Telehealth og har sitt Telecaretilbud organisert i en egen divisjon. Det statlige Telecare Development Programme sikret statlig finansiering av Telecare tilbudet i Glasgow. Kommunene framhever det statlige engasjementet som en forutsetning for å kunne utvikle alarmsentraltilbudet. Telecare i Glasgow Glasgow kommune tok utgangspunkt i den tradisjonelle Trygghetsalarmen og bygger nå videre på denne tjenesten ved å erstattet den tradisjonelle Trygghetsalarmen med en mer moderne digital utgave og som tilbys i kombinasjon med flere andre typer sensorer. Eksempler er Røykvarsler, Temperatur, Fallsensor, Dørsensor/bevegelsessensor, vannsensor, sengematte. Alle sensorene leveres av Tunstall som i all hovedsak har proprietære løsninger som vanskeliggjør kobling av andre leverandørers produkter. Til tross for dette er Glasgow godt fornøyde med systemet. Brukerdetaljer Aug 2012 Antall klienter som har tradisjonell trygghetsalarm Antall klienter som har utvidet tjeneste som inkluderer også andre typer sensorer i tillegg til Trygghetsalarmen Antall klienter som har fastmontert løsning 723 Antall klienter som bor i omsorgsboliger med smarthusteknologi 810 Totalt antall klienter som mottar «Telecare» Totalt antall klienter som mottar hjemmetjeneste

29 Kommunen har installert trygghetsalarmer hos ca brukere og alarmsentralen mottar ca alarmer pr år. Disse alarmene fører igjen til ca utrykninger. Hvem som bestiller trygghetspakke Antall Jan-Aug 2012 Sosialtjenesten 201 Helsetjenesten (sykehus eller primærhelsetjenesten) 71 Fysioterapeuter/ergoterapeuter 194 Klienten selv 355 Vaktselskaper 13 Andre 98 Sum nye klienter i perioden 932 Årsaker knyttet til alarmtelefoner i perioden Jan-Aug 2012 Behov for pleie 157 Fall Sykdom 464 Behov for assistanse Inaktivitet Røykvarsler Ingen respons Alle andre telefonhenvendelser Sum Glasgow understreket behovet for opplæring i å vurdere hvilke Telecareløsninger den enkelte klient skal tilbyes. Effekter fra Telecare i Glasgow Glasgow har lite presis dokumentasjon av effekter, men fremhever selv følgende: Rask responstid Pårørendes stress er redusert Trygghetsfølelse og trivsel hos klientene har økt. Kommunen er usikker på kostnadseffektiviteten. Så langt har Glasgow ikke tatt betalt for alarmtjenesten fra sine innbyggere. De ser imidlertid at de blir nødt til å ta betalt for tjenesten, og vil i løpet av 2012 innføre en egenandel. 29

30 De første stegene i etableringen av tjenesten var å ta utgangspunkt i Trygghetsalarmen som allerede var en etablert og kjent tjeneste. Erfaringene er at det er viktig og ikke komme inn for sent, men gi klientene tilbud mens de fortsatt er oppegående og i stand til å mestre teknologien. Ved bestilling av Trygghetsalarmen ble det gjennomført grundig behovskartlegging, det ble opprettet en klientjournal på alarmsentralen og det ble gjennomført installasjoner av sensorer. Behovskartleggingen framheves som særdeles viktig og videre planer er å utvikle tettere samarbeid med helsetjenesten. Brukertilfredshet Kommunen har gjennomført en brukertilfredshetsundersøkelse og fremhever følgende resultater: 83 % av brukerne føler seg tryggere 85 % føler seg mer komfortable med å bo hjemme 46 % mener at det har hatt en positiv påvirkning på egen helse (dette kan være psykologisk) 86 % av pårørende rapporterte at de har fått redusert stress (og bekymring) 30

31 Vedlegg 2 Veiviser for kommunene Det understrekes at planlegging og oppgaveutføring ved hjelp av velferdsteknologi egner seg utmerket til nytenking hva gjelder organisasjon, fordi det vil være betydelig besparelser i å tenke interkommunalt og/eller regionalt samarbeid. Myndighetene i Wales har laget en detaljert veiledning i utarbeidelse av strategier for innføring av velferdsteknologi. 24 De viktigste punktene fra dette arbeidet gjengis her. Det må foreligge en visjon et ønske om å ta i bruk velferdsteknologi Hva ønsker en kommune å tilby sine innbyggere? Velferdsteknologi kan gi folk som ønsker det uavhengighet som o en grunnleggende rettighet og en del av samfunnet omsorg o måte til å utsette bruk PLO tjenester o Økt trygghet hjemme Velferdsteknologi er nytt. Det krever en endring i måten oppgavene utføres på. Lag en handlingsplan som er virksomhetsforankret Det vil innebære nytt ansvar for de som er involvert i omsorg og støttetjenester. Dette vil medføre endringer i arbeidsrutiner. Kartlegg eksisterende infrastruktur og tjenester Lag et velferdsteknologi team som utarbeider (alene, i samarbeid med andre kommuner eller ved innleid hjelp): 1. Rutiner for behovskartlegging 2. Rutiner for utstyrstildelinger 3. Bestemme utstyrsbehov tilpasset kommunens prioriteringer i. Kun basis utstyr? ii. Utvidet trygghetspakke? 4. Rutiner for installasjon av utstyr 5. Rutiner for alarmmottak 6. Rutiner for utrykning 7. Rutiner for opplæring (helsepersonell, pasienter og pårørende) 24 Summary of Telecare Services in Scotland: Guidelines to assist Local Authorities and Health Boards to develop Local Telecare Strategies (2010) 31

32 Planlegg utstyrsinnkjøp Strategiske avklaringer og beslutninger (skal man velge et system som er proprietært, men som sikrer en ende til ende løsning eller skal det satses på et system bygd på «åpne standarder», som sikrer at man kan sette sammen pakker bestående av utstyr fra flere produsenter?) Fremskaffe oversikt over tilgjengelige leverandører Fremskaffe oversikt over leverandørenes tilbud med hensyn til: o Leveranse o Opplæring o Forhandle om pris Overordnede beslutninger som må tas Skjematisk kan verdikjeden i en velferdsteknologisk tjeneste deles i 4: 1. vurdering av behov 2. installasjonstjeneste 3. alarmmottak 4. utrykning Det må besluttes om: Kommunen skal tilby alle delene alene Inngå samarbeid med andre kommuner for å tilby tjenesten Sette en eller flere av oppgavene ut til private tilbydere 32

33 Vedlegg 3 Om forfatterne Steinar Pedersen, Daglig leder i Tromsø Telemedicine Consult as Steinar er lege og spesialist i Øre-Nese Hals. Han etablerte og ledet Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin fra 1993 til Steinar jobber særlig med strategi og tjeneste-innovasjon. Han fikk i 2012 HIMSS Europe ehealth Leadership Award. Gunn-Hilde Rotvold, Partner og senior rådgiver i Tromsø Telemedicine Consult as. Gunn-Hilde er utdannet bedriftsøkonom og sosiolog. Hun har sin yrkesbakgrunn fra Universitetet i Tromsø og fra Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin. Gunn-Hilde jobber med analyser og utvikling av modeller for innføring av informasjons- og kommunikasjonsteknologi i helsetjenesten med særlig fokus på kommunal sektor. Bodil Bach,Senior rådgiver i Tromsø Telemedicine Consult as. Bodil er utdannet barnesykepleier med Master i Helseinformatikk ved Universitetet i Agder. Hun har sin bakgrunn fra Universitetssykehuset i Tromsø og fra Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin. Bodil jobber med prosjektledelse og utvikling av modeller for implementering av telemedisinske tjenester og elæring i kommuner og på sykehus. 33

Trenger vi en ny innovasjons poltikk?

Trenger vi en ny innovasjons poltikk? Trenger vi en ny innovasjons poltikk? (Hvordan innovere når vi ikke vet hvor vi skal?) Steinar.pedersen@telemedicineconsult.com Hvordan forstå IKT i helse er endelig i bokhandelen TTC Offentlige helsetjenesten

Detaljer

Velferdsteknologi. Mestring, frihet og livskvalitet. Samhandlingskonferansen 3.12.2014 Ingebjørg Riise

Velferdsteknologi. Mestring, frihet og livskvalitet. Samhandlingskonferansen 3.12.2014 Ingebjørg Riise Velferdsteknologi Mestring, frihet og livskvalitet Samhandlingskonferansen 3.12.2014 Ingebjørg Riise 1 Implementering av velferdsteknologi samhandling på nye måter med ukjente aktører Om velferdsteknologiprosjektet

Detaljer

Omsorgsteknologi i eget hjem Eldrerådskonferansen i Hordaland 301012

Omsorgsteknologi i eget hjem Eldrerådskonferansen i Hordaland 301012 HiBs satsing på Teknologi i Helse og OMsorg Omsorgsteknologi i eget hjem Eldrerådskonferansen i Hordaland 301012 Mari S. Berge Stipendiat ved Høgskolen i Bergen og Senter for omsorgsforskning Vest 2006

Detaljer

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Innhold 1. Om prosjektet... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Organisering... 4 3.1 Organisering i prosjektet...

Detaljer

Velferdsteknologi i Grimstad og Østre Agder Aktiv mestring 7.4.14 v/silje Bjerkås

Velferdsteknologi i Grimstad og Østre Agder Aktiv mestring 7.4.14 v/silje Bjerkås Velferdsteknologi i Grimstad og Østre Agder Aktiv mestring 7.4.14 v/silje Bjerkås Dagens tema Hva er velferdsteknologi Visningsarena for velferdsteknologi Nasjonalt velferdsteknologiprogram GericaMobilPleie

Detaljer

Erfaringer med velferdsteknologi

Erfaringer med velferdsteknologi Erfaringer med velferdsteknologi Mål Nye løsninger ved bruk av velferdsteknologi skal bidra til at den enkelte bruker kan oppleve økt trygghet, mestring og livskvalitet i sin hverdag. Hva er velferdsteknologi?

Detaljer

Mandat. Regionalt program for Velferdsteknologi

Mandat. Regionalt program for Velferdsteknologi Mandat Regionalt program for Velferdsteknologi 2015-2017 Innhold 1 Innledning/bakgrunn 3 2 Nåsituasjon 3 3 Mål og rammer 4 4 Omfang og avgrensning 4 5Organisering 5 6 Ressursbruk 6 7 Beslutningspunkter

Detaljer

Velferdsteknologi. Anni Skogman og Ingebjørg Riise

Velferdsteknologi. Anni Skogman og Ingebjørg Riise Velferdsteknologi Anni Skogman og Ingebjørg Riise Tromsø kommune Areal Totalt: Land: Vann: 2 523,93 km² 2 480,34 km² 43,59 km² Befolkning 77 000 Helse og omsorg mot 2030 Flere eldre med behov for tjenester.

Detaljer

Bo lenger hjemme. Offisiell åpning: Velferdsteknologi i Værnesregionen

Bo lenger hjemme. Offisiell åpning: Velferdsteknologi i Værnesregionen Bo lenger hjemme Offisiell åpning: Velferdsteknologi i Værnesregionen Velferdsteknologi i eldreomsorgen Velferdsteknologi åpner for at eldre kan bo lenger hjemme under trygge og gode forhold Hva er velferdsteknologi?

Detaljer

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi - Brukererfaringer med velferdsteknologi Solrunn Hårstad Prosjektleder velferdsteknologi Værnesregionen OM VÆRNESREGIONEN Innbyggere

Detaljer

Bo lenger hjemme Velferdsteknologi i Værnesregionen

Bo lenger hjemme Velferdsteknologi i Værnesregionen Bo lenger hjemme Velferdsteknologi i Værnesregionen Elin Wikmark Darell IT-leder Hva er velferdsteknologi? «Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet,

Detaljer

TRYGGHETSALARMER. Innlegg v/britt Støa, omsorgssjef Trysil kommune Telenors forum for velferdsteknologi 2015

TRYGGHETSALARMER. Innlegg v/britt Støa, omsorgssjef Trysil kommune Telenors forum for velferdsteknologi 2015 TRYGGHETSALARMER Innlegg v/britt Støa, omsorgssjef Trysil kommune Telenors forum for velferdsteknologi 2015 Innbyggertall per 01.01.15: 6.569 (50.000 i høysesong) Areal: 3.015 km2 (dvs. 1,5 ganger så stort

Detaljer

Velferdsteknologi i Trondheim kommune

Velferdsteknologi i Trondheim kommune Klara Borgen KS Agenda 27.11.2013 Velferdsteknologi i Trondheim kommune Foto: Carl-Erik Eriksson Trondheim kommune 180 000 innbyggere + 30 000 studenter Trondheimsområdet 230 000 Unikt sammensatt kompetansemiljø

Detaljer

Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling. 8.10.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune

Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling. 8.10.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling 8.10.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune Disposisjon Byrådets Seniormelding 2014 Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling. Modell

Detaljer

Lyse Velferd Vår visjon: «TRYGG DER DU ER»

Lyse Velferd Vår visjon: «TRYGG DER DU ER» Lyse Velferd 1 Vår visjon: «TRYGG DER DU ER» Forretningsidé: «Safemate skal gjennom produkter og tjenester være markedets foretrukne leverandør av trygghetsløsninger» 2 VISJON Mer enn et selskap Målet

Detaljer

Erfaringer med mobil trygghetsalarm i Bærum og Skien Seminar: Velferdsteknologi i bolig, Drammen 16. september 2015

Erfaringer med mobil trygghetsalarm i Bærum og Skien Seminar: Velferdsteknologi i bolig, Drammen 16. september 2015 Erfaringer med mobil trygghetsalarm i Bærum og Skien Seminar: Velferdsteknologi i bolig, Drammen 16. september 2015 Anne Berit Fossberg, Bærum kommune Espen Joris Gottschal, Skien kommune Dag Ausen og

Detaljer

United4Health Fagdag Telemedisin 2014 10 28, Kristiansand

United4Health Fagdag Telemedisin 2014 10 28, Kristiansand Kristiansand kommune United4Health Fagdag Telemedisin 2014 10 28, Kristiansand Frode Gallefoss Forskningssjef SSHF Rune Fensli Professor UiA Grete Dagsvik Rådgiver Kristiansand kommune United for Health

Detaljer

Fra analog trygghetsalarm til digital velferdsteknologi

Fra analog trygghetsalarm til digital velferdsteknologi Fra analog trygghetsalarm til digital velferdsteknologi Telenors leveranser til Helse Norge Sykehuskommunikasjon Velferdsteknologi «Bo Hjemme Lenger» Nasjonal telefoni avtale Nasjonal datakommunikasjon

Detaljer

Samhandling mellom kommune og sykehus om telemedisinsk oppfølging av pasienter med KOLS

Samhandling mellom kommune og sykehus om telemedisinsk oppfølging av pasienter med KOLS United for Health U4H Samhandling mellom kommune og sykehus om telemedisinsk oppfølging av pasienter med KOLS Birgitte Vabo, prosjektleder, Kristiansand kommune Inger Alice Naley Ås, Lungespl./prosjektspl.

Detaljer

Fire oppdrag. Avstandsoppfølging. Trygghet og mestring i hjemmet. M-helseprosjekt. personer med kroniske sykdommer

Fire oppdrag. Avstandsoppfølging. Trygghet og mestring i hjemmet. M-helseprosjekt. personer med kroniske sykdommer Status Fire oppdrag Trygghet og mestring i hjemmet Spredningsfase fra medio 2017 31 utviklingskommuner Avstandsoppfølging av personer med kroniske sykdommer 400 500 personer Min 4 fylker M-helseprosjekt

Detaljer

Ve l f e r d s t e k n o l o g i U t r e d n i n g s a r b e i d i n n e n f o r s t a n d a r d e r f o r v e l f e r d s t e k n o l o g i

Ve l f e r d s t e k n o l o g i U t r e d n i n g s a r b e i d i n n e n f o r s t a n d a r d e r f o r v e l f e r d s t e k n o l o g i Ve l f e r d s t e k n o l o g i U t r e d n i n g s a r b e i d i n n e n f o r s t a n d a r d e r f o r v e l f e r d s t e k n o l o g i Roald Bergstrøm Demografisk endring Den demografiske endringen

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Velferdsteknologi i Helse og omsorg

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Velferdsteknologi i Helse og omsorg KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Velferdsteknologi i Helse og omsorg Hovedpunkt fra mandatet som det er satt fokus på Hvordan kan dagens teknologi bidra til å understøtte effektmålet for

Detaljer

Velferdsteknologi «Trygg sammen»

Velferdsteknologi «Trygg sammen» Velferdsteknologi «Trygg sammen» Et felles prosjekt mellom Gran kommune og Lunner kommune Prosjektbeskrivelse Gran kommune og Lunner kommune Foreløpig utgave, mai 2015 Bakgrunn Velferdsteknologi (VFT)

Detaljer

25.08.2015. Mestringsteknologier: - for å bedre kunne mestre egen helse. Helsedirektoratet definerer fire teknologiområder:

25.08.2015. Mestringsteknologier: - for å bedre kunne mestre egen helse. Helsedirektoratet definerer fire teknologiområder: HVORDAN KAN OMSORGSTEKNOLOGI BRUKES I SPESIALISTHELSETJENESTE N? A L F H E N R I K A N D R E A S S E N FA G D I R E K T Ø R, H E L S E B E R G E N Omsorgsteknologi: Aktuelle bruksområder spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Den beste omsorgen handler ikke bare om å hjelpe. Det handler

Detaljer

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING 2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING Norges største helsereform etter krigen gir fortrinn og muligheter! Eldre Forebyggende Kronisk syke Bakgrunn for Samhandlingsreformen (Stortingsmelding

Detaljer

Innovasjon i kommunal sektor. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Innovasjon i kommunal sektor. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Innovasjon i kommunal sektor Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende kommunesektor Når ekspertene lager en trapp - lager brukerne en sti Når

Detaljer

Continua Service Center Samling i kommunenettverket på Gardermoen den 2. februar 2015

Continua Service Center Samling i kommunenettverket på Gardermoen den 2. februar 2015 Continua Service Center Samling i kommunenettverket på Gardermoen den 2. februar 2015 NASJONALT PROGRAM FOR UTVIKLING OG IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI Bakgrunn Pressemelding på regjeringen.no den

Detaljer

VELFERDSTEKNOLOGI NÅR MULIGHETER BLIR VIRKELIGHET

VELFERDSTEKNOLOGI NÅR MULIGHETER BLIR VIRKELIGHET VELFERDSTEKNOLOGI NÅR MULIGHETER BLIR VIRKELIGHET Astrid Nyeng Prosjektleder/ass programleder nasjonalt velferdsteknologiprogram Helsedirektoratet E-Helseuka 2015 Juni 2015 3 NASJONALE VELFERDSTEKNOLOGISKE

Detaljer

Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Den beste omsorgen handler ikke bare om å hjelpe. Det handler også om å gjøre folk i stand

Detaljer

Muligheter og utfordringer ved bred innføring av velferdsteknologi. Dag Svanæs NTNU

Muligheter og utfordringer ved bred innføring av velferdsteknologi. Dag Svanæs NTNU Muligheter og utfordringer ved bred innføring av velferdsteknologi Dag Svanæs NTNU Oversikt Velferdsteknologi: Hagenutvalget (2011) Et eksempel: Falldeteksjon. Tjenestedesign: Ta utgangspunkt i tjenesten

Detaljer

Velferdsteknologi. Janne Dugstad. Vitensenteret helse og teknologi 24.03.15

Velferdsteknologi. Janne Dugstad. Vitensenteret helse og teknologi 24.03.15 Velferdsteknologi Janne Dugstad 24.03.15 Vitensenteret helse og teknologi Utfordring 1- antall eldre Flere eldre i samfunnet totalt Flere eldre pr yrkesaktiv Utfordring 2 tilgjengelig arbeidskraft Kilde:

Detaljer

Felles anskaffelse av digitale trygghetsalarmer og responssenterløsning

Felles anskaffelse av digitale trygghetsalarmer og responssenterløsning Felles anskaffelse av digitale trygghetsalarmer og responssenterløsning Roger Nodeland Prosjektleder, Helsefremming og innovasjon Helse- og sosialsektoren, Kristiansand kommune Kort om oppdraget Helsedirektoratet

Detaljer

Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner

Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo Prosessevalueringen:

Detaljer

HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016. Bakgrunn. Listersamarbeid

HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016. Bakgrunn. Listersamarbeid HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016 Omsorgssektoren må, på samme måte som de fleste andre sektorer, gjøre seg nytte av og forbedre kvaliteten på sine tjenester ved bruk av teknologi. Det

Detaljer

Bo lenger hjemme. Offisiell åpning: Velferdsteknologi i Værnesregionen

Bo lenger hjemme. Offisiell åpning: Velferdsteknologi i Værnesregionen Bo lenger hjemme Offisiell åpning: Velferdsteknologi i Værnesregionen Velferdsteknologi i eldreomsorgen Velferdsteknologi åpner for at eldre kan bo lenger hjemme under trygge og gode forhold Hva er velferdsteknologi?

Detaljer

Velferdsteknologi Hva kan det bidra med?

Velferdsteknologi Hva kan det bidra med? Velferdsteknologi Hva kan det bidra med? Konferanse: Hverdagsmestring hva skal til for å bo hjemme? Kongsvinger kommune 3. oktober 2014 Åshild Sæther Engen, Terningen Nettverk Terningen Nettverk Offentlig/privat

Detaljer

Hvorfor er det sånn? 19.05.11

Hvorfor er det sånn? 19.05.11 Hvorfor er det sånn? 19.05.11 Hvordan er det? Hva ønsker pasientene av IT løsninger? Henger politikk og handlingsplaner sammen? Har helsevesenet omstillingsvilje? Hva skjer utenom det etablerte offentlige

Detaljer

USHT Hordaland Velferdsteknologi

USHT Hordaland Velferdsteknologi USHT Hordaland Velferdsteknologi Lister kommunene 2013 Spes rådgiver Per Waardal Per.waardal@bergen.kommune.no Aktuelle arbeider Definert i oppdrag fra Helsedir Ferdigstillet pilotprosjekt KS/NHO- leverandørutvikling

Detaljer

Helse og velferdsteknologi i Trondheim kommune

Helse og velferdsteknologi i Trondheim kommune Klara Borgen Rådgiver Trondheim kommune Helse og velferdsteknologi i Trondheim kommune Foto: Carl-Erik Eriksson E-kommune 2011 11.mai Hva tenker og hva gjør Trondheim kommune når det gjelder velferdsteknologiog

Detaljer

Innovasjon i omsorg kan det gi økt brannsikkerhet?

Innovasjon i omsorg kan det gi økt brannsikkerhet? Brannvernkonferansen 2012 Kan teknologi erstatte hender? Innovasjon i omsorg kan det gi økt brannsikkerhet? Scandic Hotel Hamar, 7. mai 2012 Dag Ausen Senior rådgiver SINTEF IKT dag.ausen@sintef.no / 930

Detaljer

Velferdsteknologi en løsning på utfordringene i kommunene

Velferdsteknologi en løsning på utfordringene i kommunene Seminar Standard Norge: Standardisert helse og omsorg? Velferdsteknologi en løsning på utfordringene i kommunene Hotel Scandic KNA, Oslo, 24. mai 2012 Dag Ausen Senior rådgiver SINTEF IKT dag.ausen@sintef.no

Detaljer

Aktiviteter og prosjekter i Nasjonalt velferdsteknologiprogram. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Aktiviteter og prosjekter i Nasjonalt velferdsteknologiprogram. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Aktiviteter og prosjekter i Nasjonalt velferdsteknologiprogram Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Den beste omsorgen handler ikke bare om å hjelpe. Det handler også om å gjøre

Detaljer

Anskaffelse av trygghetspakker

Anskaffelse av trygghetspakker Oslo kommune Helseetaten Anskaffelse av trygghetspakker Strategi for å ta i bruk velferdsteknologi for hjemmeboende 12.03.15 Utgangspunkt Morgendagens omsorg, Seniormeldingen Mål: bo lenger hjemme; trygg,

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse- og velferd Formannskapet Kommunestyret

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse- og velferd Formannskapet Kommunestyret Arkiv: Arkivsaksnr: 2014/1962-1 Saksbehandler: Tone Østvang Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse- og velferd Formannskapet Kommunestyret Felles strategier for velferdsteknologi i Trondheimsområdet

Detaljer

Hvilken nytteverdi har velferdsteknologi? Eksempler fra praksis. Henrik Hovland, prosjektmedarbeider velferdsteknologi på USHT

Hvilken nytteverdi har velferdsteknologi? Eksempler fra praksis. Henrik Hovland, prosjektmedarbeider velferdsteknologi på USHT Hvilken nytteverdi har velferdsteknologi? Eksempler fra praksis. Henrik Hovland, prosjektmedarbeider velferdsteknologi på USHT «Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) er en nasjonal satsing

Detaljer

Innovasjons- og anskaffelsesprosesser i Bærum kommune. Kristin Standal 12. Mars 2015

Innovasjons- og anskaffelsesprosesser i Bærum kommune. Kristin Standal 12. Mars 2015 Innovasjons- og anskaffelsesprosesser i Bærum kommune Kristin Standal 12. Mars 2015 Bakgrunn Innovasjon og anskaffelse Eksemplifisert ved Smart Mat Anskaffelse av sykesignalanlegg Trygg i eget hjem - Trygghetspakken

Detaljer

«Trygghetspakker erfaringer med implementering»

«Trygghetspakker erfaringer med implementering» Velferdsteknologi 1 «Trygghetspakker erfaringer med implementering» 1. Om behov og erfaringer v/åshild Moen 2. Om hovedprosjektet - Nasjonalt Velferdsteknologi Program (NVP) v/ingebjørg Riise Ingebjørg

Detaljer

Plan Velferdsteknologi

Plan Velferdsteknologi Plan Velferdsteknologi Historikk > Temaplan for Velferdsteknologi Lenke til Temaplan Utarbeidet av en arbeidsgruppe Kari Hagen (saksbehandler/leder) Burhan Hassan (saksordfører, Helse og omsorgskomitéeen)

Detaljer

Teknologistøtte i sykehjem; muligheter og utfordringer

Teknologistøtte i sykehjem; muligheter og utfordringer Teknologistøtte i sykehjem; muligheter og utfordringer Ingrid Svagård, forskningsleder Helse og omsorgsteknologi, Avdeling Instrumentering, SINTEF IKT Konferanse for Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester

Detaljer

Samhandlingsreformen -

Samhandlingsreformen - Rendalen kommune Samhandlingsreformen - Utfordringer og muligheter Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen så at Bakgrunn for reformen Kostnadene i helsevesenet økte særlig i sykehusene spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Vårt målbilde med et klinisk perspek.v. Stein Kaasa Viseadministrerende direktør, St. Olavs Hospital

Vårt målbilde med et klinisk perspek.v. Stein Kaasa Viseadministrerende direktør, St. Olavs Hospital Vårt målbilde med et klinisk perspek.v Stein Kaasa Viseadministrerende direktør, St. Olavs Hospital Én innbygger én journal Arbeidsmøte på Stjørdal, 13. oktober 2014 1 Trygghet Respekt Kvalitet Samarbeid

Detaljer

Hvis det haster.. Refleksjoner om utviklingen av den akuttmedisinske kjede

Hvis det haster.. Refleksjoner om utviklingen av den akuttmedisinske kjede Hvis det haster.. Refleksjoner om utviklingen av den akuttmedisinske kjede Utfordringsbildet Befolkningsutviklingen/demografi Flere eldre, sentralisering Forventingsgapet Personellutfordringer Færre må

Detaljer

Kols-kofferten- et telemedisinsk prosjekt ved Stavanger Universitetssjukehus / Dalane Distriktsmedisinske senter (DMS)

Kols-kofferten- et telemedisinsk prosjekt ved Stavanger Universitetssjukehus / Dalane Distriktsmedisinske senter (DMS) Kols-kofferten- et telemedisinsk prosjekt ved Stavanger Universitetssjukehus / Dalane Distriktsmedisinske senter (DMS) Prosjektleder Johannes Bergsåker-Aspøy Dalane Distriktsmedisinske senter (DDMS) Samhandlingsprosjekt

Detaljer

Velferdsteknologiske løsninger knyttet til legemiddelhåndtering og pasientsikkerhet

Velferdsteknologiske løsninger knyttet til legemiddelhåndtering og pasientsikkerhet Velferdsteknologiske løsninger knyttet til legemiddelhåndtering og pasientsikkerhet Gro Anita Fosse Fagkoordinator velferdsteknologi, Kristiansand kommune 24.09.2015 Hva er velferdsteknologi? Teknologisk

Detaljer

Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling. Standard Norge 24.9.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune

Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling. Standard Norge 24.9.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling Standard Norge 24.9.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune Disposisjon Byrådets Seniormelding Delprogram for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling.

Detaljer

Bruk av velferdsteknologi i kommunene. Ved åpningen av Fru Paulsens leilighet 12. mai 2011 Trude Andresen, KS

Bruk av velferdsteknologi i kommunene. Ved åpningen av Fru Paulsens leilighet 12. mai 2011 Trude Andresen, KS Bruk av velferdsteknologi i kommunene Ved åpningen av Fru Paulsens leilighet 12. mai 2011 Trude Andresen, KS Noen sentrale funn: Sikkerhets- og trygghetsteknologi mest utbredt. Mer informasjon sett på

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1.

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1. Helsenettverk Lister Møtedato: 18.1.12 Saksfremlegg Saksnr: 1/12 Søknad om midler til Lindring i Lister 2012 Bakgrunn: Bakgrunnen for at Helsenettverk Lister etablerte fagforum Lindring, og søkte om tilskudd

Detaljer

Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm Sikre kvalitet og bærekraft Utfordringsbildet; Vi må gjøre endringer! 2 Samhandlingsreformen;

Detaljer

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Interkommunalt samarbeid med kommunene Andebu-Stokke Stokke-SandefjordSandefjord Prosjektleder Kirsti Nyerrød Stokke 06.04.2011 Utgangspunkt Sykehuseiendom i Sandefjord

Detaljer

Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen

Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen Trude Andresen Direktør KS Innovasjon og utvikling Konferanse om offentlige innkjøp Knutepunkt Møre og Romsdal

Detaljer

Tryggere Hjem. høyere livskvalitet, færre bekymringer

Tryggere Hjem. høyere livskvalitet, færre bekymringer Tryggere Hjem høyere livskvalitet, færre bekymringer Mulighet til å bli boende i eget hjem - også i vanskelige faser av livet Tryggere Hjem er et konsept som gjør det mulig å bo lengre, tryggere og bedre

Detaljer

På tide å ta i bruk GPS!

På tide å ta i bruk GPS! Demensomsorgen På tide å ta i bruk GPS! SINTEF-seminar: GPS til personer med demens fra ord til handling! 10. november 2015 Dag Ausen, SINTEF IKT Slik kan det gjøres! https://www.youtube.com/watch?v=gwz5i4hlzvy

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

SAMMEN ER VI STERKE!

SAMMEN ER VI STERKE! SAMMEN ER VI STERKE! SMARTE ANSKAFFELSER ERFARINGSKONFERANSE NAMSOS 18. MARS 2015 Hartvig Munthe-Kaas, prosjektleder KomNær, Helsedirektoratet KOMNÆR Initiativ for samhandling mellom kommuner og næringsliv

Detaljer

Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning

Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning Per Tømmer Leder utviklingsseksjonen Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Oslo universitetssykehus HF 29. September 2011 Utvikler

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 11/5918-2 X05 DRAMMEN 14.04.2011

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 11/5918-2 X05 DRAMMEN 14.04.2011 Notat Til : Bystyrekomite for helse, sosial og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 11/5918-2 X05 DRAMMEN 14.04.2011 VELFERDSTEKNOLOGI Innledning Drammen har i sin kommunalplan

Detaljer

Innspill til Helsedirektoratet fra Kristiansand kommune ifm. videre arbeid med tildelt oppdrag. 4.9.2015

Innspill til Helsedirektoratet fra Kristiansand kommune ifm. videre arbeid med tildelt oppdrag. 4.9.2015 Innspill til Helsedirektoratet fra Kristiansand kommune ifm. videre arbeid med tildelt oppdrag. 4.9.2015 Lederperspektivet NYE KRAV hva er nytt/ukjent? Utfordringsbildet og kunnskapsgrunnlaget HVORFOR?

Detaljer

Grimstad 19. november

Grimstad 19. november Grimstad 19. november Hva er telemedisin? Definisjon fra nasjonalt senter for telemedisin "Telemedisin er: Undersøkelse, overvåkning, behandling og administrasjon av pasienter og opplæring av pasienter

Detaljer

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Kommunerevisor i Oslo Annette Gohn-Hellum 11. juni 2012 1 Bakgrunn for reformen Målene for reformen Lovendringer knyttet til reformen Nye oppgaver

Detaljer

Samhandlingsreformen videreføres Status og ambisjoner for Nasjonalt program for velferdsteknologi

Samhandlingsreformen videreføres Status og ambisjoner for Nasjonalt program for velferdsteknologi Samhandlingsreformen videreføres Status og ambisjoner for Nasjonalt program for velferdsteknologi Kristine Brevik Prosjektleder for tjenesteutvikling i velferdsteknologiprogrammet Helsedirektoratet NASJONALT

Detaljer

Helhetlig grep på velferdsteknologi i Fredrikstad. Prosjektkoordinator Ulf Harry Evensen og prosjektleder Thomas Andersen

Helhetlig grep på velferdsteknologi i Fredrikstad. Prosjektkoordinator Ulf Harry Evensen og prosjektleder Thomas Andersen Helhetlig grep på velferdsteknologi i Fredrikstad Prosjektkoordinator Ulf Harry Evensen og prosjektleder Thomas Andersen Gardermoen 6.november 2013 Fakta om Fredrikstad kommune Ca 76.000 innbyggere, en

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Helse sosial og omsorgstjenestene. 2015 2018 HSO i Drammen kommune

Digitaliseringsstrategi for Helse sosial og omsorgstjenestene. 2015 2018 HSO i Drammen kommune Digitaliseringsstrategi for Helse sosial og omsorgstjenestene 2015 2018 HSO i Drammen kommune Sammendrag Norske kommuner står ovenfor en demografisk utvikling, blant annet blir det flere eldre i befolkningen.

Detaljer

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse 3.3.2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Befolkningsutvikling og sykdomsbilde Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell

Detaljer

22/09-12/10-2015. Velferdsteknologi. Fra analog til digital trygghetsalarm og innføring elås

22/09-12/10-2015. Velferdsteknologi. Fra analog til digital trygghetsalarm og innføring elås 22/09-12/10-2015 Velferdsteknologi Fra analog til digital trygghetsalarm og innføring elås Velferdsteknologi i Fredrikstad Fra analog til digital trygghetsalarm Fra analog til digital trygghetsalarm Vi

Detaljer

SLUTTRAPPORT- Midt Norske Læringsnettverk Pasientvarslingsanlegg i Trondheim Kommune

SLUTTRAPPORT- Midt Norske Læringsnettverk Pasientvarslingsanlegg i Trondheim Kommune SLUTTRAPPORT- Midt Norske Læringsnettverk Pasientvarslingsanlegg i Trondheim Kommune Innledning I Trondheim kommune er det 30 helse- og velferdssenter. De nye helse- og velferdssenterne er komplekse bygg

Detaljer

Agenda - Off. Ph.D. prosjekt i ehelse

Agenda - Off. Ph.D. prosjekt i ehelse Agenda - Off. Ph.D. prosjekt i ehelse Bakgrunn - Senter for ehelse og omsorgsteknologi Vår visjon «Ordningen» med Off. Ph.D. Utfordringer Mulige prosjekter Veien videre 28.11.2013 ehealth, UiA, 2013 1

Detaljer

Trygghetspakken i hjemmet HNL 27.03.2014

Trygghetspakken i hjemmet HNL 27.03.2014 Trygghetspakken i hjemmet HNL 27.03.2014 Om prosjektet 50 trygghetpakker skal implementeres innen 31.12.14 Implementeres med bruk av veikartet som er laget av KS Som del av drift i 6 kommuner Behovsprøvd

Detaljer

Arbeid med velferdsteknologi for hjemmeboende

Arbeid med velferdsteknologi for hjemmeboende Oslo kommune Helseetaten Arbeid med velferdsteknologi for hjemmeboende Morten Thorgersen Helseetaten 19.11.14 Hva jeg vil si litt om? Helseetaten - hjemmetjenestene - trygghetsalarmer Modne og umodne produkter

Detaljer

Velferdsteknologi for oppfølging av KOLS-pasienter i hjemmet

Velferdsteknologi for oppfølging av KOLS-pasienter i hjemmet Parallellsesjon 3C: Velferdsteknologi Velferdsteknologi for oppfølging av KOLS-pasienter i hjemmet HelsIT 2011, Trondheim, 29. september 2011 Jarl Reitan, Forskningsleder, produktdesigner, SINTEF Teknologi

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

BRUK AV VELFERDSTEKNOLOGISKE LØSNINGER L I PLEIE OG OMSORGSTJENESTEN Teknologiens muligheter hva er fremtiden for dagens 60-åringer? Ski kommune Solrunn Hårstad Prosjektleder Velferdsteknologi VELFERDSTEKNOLOGI

Detaljer

Innovasjon i helse- og omsorg sett fra næringslivet - Et nytt teknologisk satsingsområde i Norge som også vil tjene folkehelsen

Innovasjon i helse- og omsorg sett fra næringslivet - Et nytt teknologisk satsingsområde i Norge som også vil tjene folkehelsen Innovasjon i helse- og omsorg sett fra næringslivet - Et nytt teknologisk satsingsområde i Norge som også vil tjene folkehelsen Sundvoldenseminaret, 15. nov, 2013 Innovasjonspolitisk seniorrådgiver, Daniel

Detaljer

Å bo hjemme lengst mulig: Hvilke behov, planer og strategier har man i kommunene? Hvor er kommunene om fem år?

Å bo hjemme lengst mulig: Hvilke behov, planer og strategier har man i kommunene? Hvor er kommunene om fem år? Å bo hjemme lengst mulig: Hvilke behov, planer og strategier har man i kommunene? Hvor er kommunene om fem år? Å møte fremtida med velferdsteknologi 28.10.2010 Ingvild Røe, pleie- og omsorgsrådgiver Inger

Detaljer

Det er derfor etablert to delprosjekter i tilegg til sengeplassene Ambulant KØH Telemedisinsk samhandling. Trykk

Det er derfor etablert to delprosjekter i tilegg til sengeplassene Ambulant KØH Telemedisinsk samhandling. Trykk Østre Agder kommunene har gått sammen om å etablere Kommunal øyeblikkelig hjelp KØH. Det er etablert 10 KØH senger på Myratunet og det er under oppstart 2 senger på Frivoltun. Erfaringer hittil viser at

Detaljer

Innføring av Velferdsteknologi

Innføring av Velferdsteknologi Innføring av Velferdsteknologi Erfaringer fra Lister @ronnybjornevag Hvorfor Hvorfor www.lister.no Hvorfor Hva er velferdsteknologi? For prosjekt Hva er Trygghetspakke? Ehelse tilbehør: Monitorering Målinger

Detaljer

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Kommunestyret i Aurskog-Høland vedtok 15.12.14 etablering av Helsehus på Bjørkelangen med samlokalisering av enkelte etablerte tjenester,

Detaljer

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Implementering av HPH Viktige faktorer for utfallet i vårt materiale:

Detaljer

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Wenche P. Dehli, helse- og sosial direktør 16.06.2015 Hva vil møte dere i den kommunale verden? Kunnskap om utviklingen hva blir

Detaljer

«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET»

«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET» BO LENGRE HJEMME «ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET» PROSJEKTPLAN VÆRNESREGION 2012/2013 Solrunn Hårstad Prosjektleder Innholdsfortegnelse 1. Om prosjektet... 2 2. Bakgrunn... 2 2.1 Deltakerkommuner...

Detaljer

Erfaringer med Velferdsteknologi

Erfaringer med Velferdsteknologi Erfaringer med Velferdsteknologi Boligkonferansen Trondheim 8.mai 2014 Anne Berit Fossberg, anne.fossberg@baerum.kommune.no Hva menes med velferdsteknologi? Teknologi som kan bidra til: Økt trygghet Sikkerhet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Alf Lorentsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/1225

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Alf Lorentsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/1225 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Alf Lorentsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/1225 BUDSJETT HELSE OG SOSIAL 2012 Rådmannens innstilling: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Det opprettes 2 nye stillinger

Detaljer

Sluttrapport for prosjektet. Automatisert måling av blodsukker. ved prosjektleder Eirik Årsand

Sluttrapport for prosjektet. Automatisert måling av blodsukker. ved prosjektleder Eirik Årsand Sluttrapport for prosjektet Automatisert måling av blodsukker ved prosjektleder Eirik Årsand Tromsø / oktober 2004 1. Sammendrag Prosjektet Automatisert måling av blodsukker ble startet opp høsten 2002.

Detaljer

Velferdsteknologi utfordringer og muligheter. Versjon 1.0 26.03.2014 Bjørn Inge Furunes

Velferdsteknologi utfordringer og muligheter. Versjon 1.0 26.03.2014 Bjørn Inge Furunes Velferdsteknologi utfordringer og muligheter Versjon 1.0 26.03.2014 Bjørn Inge Furunes Befolkningsprognose for eldre frem til 2040 - Bodø Gruppen 67-79 år og gruppen eldre enn 80 Befolkningsprognose for

Detaljer

Videreføring av velferdsteknologi. Alta kommune - Helse- og sosialtjenesten. 22. februar 2013

Videreføring av velferdsteknologi. Alta kommune - Helse- og sosialtjenesten. 22. februar 2013 Videreføring av velferdsteknologi i pleie- og omsorgstjenesten i Alta kommune Alta kommune - Helse- og sosialtjenesten. 22. februar 2013 Innhold Navn på prosjektet... 3 Hovedmål med prosjektet... 3 Bakgrunn

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012.

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012. Budskap og QA - styresak om nedleggelse av Stensby Foreslår å legge ned Stensby sykehus - Pasientsikkerheten er viktigste årsak Sammendrag: 1. Ledelsen ved Akershus universitetssykehus (Ahus) foreslår

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer