Fiskebåten som framtidig arbeidsplass NFR/FHF- prosjekt :

Transkript

1 1 Fiskebåten som framtidig arbeidsplass NFR/FHF- prosjekt : Prosjektmål: Målet er å redusere risikoen for arbeidsulykker og helseskader i fiskeflåten, både antall dødsulykker og arbeidsulykker, samt redusere alvorlighetsgrad Forventede resultater er: Bedre arbeidsmiljø, trygghet og helse for dagens fiskere Økt rekruttering til en mer fremtidsrettet og attraktiv næring Økonomisk gevinst for fiskere, rederier og samfunnet

2 2 Fiskebåten som framtidig arbeidsplass Er et 3-årig tverrfaglig prosjekt innenfor FHF s program for Helse, miljø og sikkerhet i fiskeri og havbruk Tre ulike SINTEF- institutter i SINTEF deltar: SINTEF Fiskeri og havbruk, SINTEF Helse (Unimed), SINTEF Teknologiledesle (Sikkerhet og pålitelighet, SIPÅ) SINTEF Helse: Kartlegging og evaluering omkring arbeidsbekledning og personlig verneutstyr på fiskebåt SINTEF SIPÅ: Tilpasse kjente metoder for mulig bedre risikokartlegging og -vurdering av arbeidsplass på fartøy SINTEF Fiskeri: Fartøykontakt, ansvar feltkartlegging, ulykkesstatistikk for driftsgrupper, diverse rapportering

3 3

4 4 PUS fiskeri forbedret registrering og analyse av fiskerulykker hos sjøfartsmyndighetene. Fiskerulykker/skader 5-årsperioden Det er innhentet data fra Sjøfartsdirektoratets sin database for personulykker til sjøs (PUS) for 5-årsperioden Samlet er det behandlet 1690 ulykkessaker for hele 5-års-perioden, herav 50 dødsulykker og 1640 personskader Det er først foretatt en samlet fordeling av fiskerskader/ulykker etter skadetype og arbeidsoperasjon for hele perioden Relevante fiskeri-/fartøysdata er så lagt inn for hvert fartøy og disse data er deretter sortert etter fem driftsgrupper; sjarkfiske, kystfiske, bankfiske (line/garn), trålfiske (torsk, reke m.v.) og fiske med ringnot Fordeling av ulykker/skader er så foretatt på ulike drifts- og lengdegrupper, og en risikoberegning etter årsverk er foretatt En foreløpig sjekk mot FGT sitt skaderegister for fiskere viser at det er en betydelig prosent underrapportering til PUS For fartøy fra Møre & Romsdal med rapporterte personskader er det funnet en underrapportering lik 18% til PUS- register

5 5 PUS fiskeri 1690 ulykker fordelt på sju fartøygrupper 700 Fiskerulykker driftsgrupper Antall skader/ulykker Ringnot/flytetrål Trål-alle grupper Bankline/garn Stor kyst-kombi Medium kyst-kombi Liten kyst-kombi Sjarkfiske Sjarkfiske < 11 meter Kystfiske 11-14,9 meter Kystfiske 15-20,9 meter Kyst/bank 21-29,9 meter Bank/havfiske 28-44,9 m Bank/havfiske meter

6 6 PUS fiskeri: 50 yrkesdød fordelt på tre fartøygrupper PUS fiskeri - dødsulykker ,00 25 Omkomne Risiko/1000 årsverk 2,50 Antall omkomne ,00 1,50 1,00 Risiko død pr årsverk 5 0,50 0 Sjarkfiske; Loa < 12,9 meter Kystfiske, 13 < Loa < 27,9 m Havfiske, Loa > 28 meter 0,00

7 7 PUS fiskeri: 1640 skader fordelt på tre fartøygrupper Fiskerulykker - PUS , Skader Risiko/1000 årsverk 25,00 Antall ulykker ,00 15,00 10,00 Risiko pr årsverk 200 5,00 0 Sjarkfiske; Loa < 12,9 meter Kystfiske, 13 < Loa < 27,9 m Havfiske, Loa > 28 meter 0,00

8 8 PUS fiskeri : Ulykker og risiko fordelt på 5 driftsgrupper PUS - Fiskerulykker driftsgrupper Reg. ulykker Risiko/1000 årsverk , ,00 Antall ulykker ,00 20,00 15,00 10,00 Risiko for driftsgrupper 100 5,00 0 Sjarkfiske; Loa < 12,9 meter Kystfiske, 13 < Loa < Bankfiske-line/garn, 27,9 m Loa > 28 m Trålfiske, Loa > 28 m, alle grupper Ringnot med/uten kolmuletrål 0,00

9 9 PUS fiskerulykker : Fordeling på fysisk skade PUS fiskeri hovedgrupper av fysisk skade Drukning ved forlis, overbord etc. Ikke definert skade Psykisk skade Andre uspesifiserte skader Skadelig virkning av kjemiske stoffer Forbrenning Fremmedlegeme innført gj. naturlig åpning Overflateskade, støt, kvesting med intakt hud Sundriving, åpent sår Indre skade bryst, buk bekken Indre skalleskader Forstuvning, forstrek. av ledd og omg. Muskler Luksasjon (ute av ledd) uten brudd Brudd av lemmene Brudd av ryggsøyle og kroppstammens knokler Brudd på skallen Antall skader

10 PUS fiskeri : Fordeling på skadet legemsdel 400 PUS fiskeri Skadet legemsdel Ankel Fot Tær Kroppen forøvrig Uspesifisert Antall skader på legemsdel Hode/ansikt uspes. Hode Ansikt Øyet Tenner Nese Overkropp-uspes. Hels Bryst Mage Lysken Rygg/nakke-uspes. Nakke Rygg Halebeinet Overlem-uspes. Skulder Overarm Albue Underarm Håndledd Hånd Finger Underlem-uspes. Hofte Lår Kne Legg Antall skader

11 11 Prosjektfartøy forskeraktivitet Diverse kartlegging og aktivitet om bord på prosjektfartøy: Tar bilder og videoopptak under ulike faser i fisket for seinere studier og presentasjoner Observerer og snakker med skipper, styrmann, maskinist og øvrige mannskap, evt. verneombudet dersom valgt Har deltatt i noe praktisk arbeid om bord; bl.a. fangstbehandling på linebåt, tråler og snurrevadbåt Har med diverse spørreskjema for utfylling av fiskere, offiserer og evt. verneombud; RF-skjema og skjema om verneutstyr og bekledning Tar noen notater (godt vær) for seinere rapportering og risikovurdering Har laget utkast til sikkerhetsmanual for de åtte største fiskefartøy; store kystbåter, banklinebåt, seitråler og ringnotbåt Utarbeider risikoanalyser for ulike fartøygrupper, også med basis fra ulykkes statistikk for perioden

12 12 Prosjektfartøy - feltkontakt Fartøygrupper kontaktet og utvalgt som prosjektfartøy: Sjark/liten kyst: Torskefiske med juksa, line og garn, krabbefiske med teiner; ombord på flere båter Medium kystbåt: Torskefiske med garn, line og snurrevad; båtbesøk og ut på fiske med noen fartøy Stor kystbåt: Torskefiske med snurrevad og kystnot (sei), samt sildefiske med not; ombord på flere fartøy Bankline: Torskefiske med autoline, seifiske med garn Industritrål: Båtbesøk om bord på liten tråler fra Karmøy i Rogaland; denne flåten tråler også etter sild i Nord-Norge. Trål (bunntrål): Fiske etter sei, torsk og vassild evt. reker Ringnotfiske: Kyst- og havfiske etter sild, lodde og makrell, samt flytetrål etter kolmule (halve flåten).

13 13 Prosjektfartøy kontakt og utførte tokt i 2003 og 2004 PF Nr. FARTØYNAVN FISK NR Lengde (Loa) DRIFTSFORM (Kombinasjoner) Kontaktperson (Skipper el. rederi) P1 KAI OVE ST-12-T 10,66 m Garn og teiner Roger Kristiansen P2 BOREAS ST-2-SK 10,34 m Garn, juksa, teiner Harald Kjøren P3 MEHOLM ST400F 10,66 m Garn og teiner Ole Bakken P4 GINA MARIE N-35-A 12,10 m Garn og snurrevad Knut Markussen P5 MÅTIND N-1-A 18,10 m Garn Petter A. Pettersen P6 OFSEN N-??-A 21,5 m Snurrevad, kystnot Kai Elvan P7 KARL WILHELM N-210-A 20,95 m Snurrevad, kystnot Thor Wold P8 STØTTVÆRING N250ME 27,43 m Snurrevad, kystnot Kurt N. Bakken P9 STØTTFJORD N-1-ME 27,43 m Snurrevad, kystnot Kjell B. Bakken P10 SKOLMEN N-25-VV 27,43 m Sn.vad, not, reketrål Sten Angelsen P11 EINAR ERLEND N-45-ME 27,43 m Snurrevad, kystnot Einar Meløysund P12 SOLØYVÅG M-1-F 39,79 m Seitrål/bunntrål Anders Solheim P13 LEINEBRIS M505HØ 44,85 m Bankline, garn Arnstein Leinebø P14 SENIOR N-1-L 61,75 m Ringnot Alf P. Andersen P15 KVANNØY N-400-B 75,40 m Ringnot, filetfabrikk Alf P. Andersen

14 14 Kyst- og sjarkfiskere møtes på Fiskekroken på Andenes

15 15 Sjarkfiskeren er utsatt for en ekstrem høy risiko for ulykker som medfører yrkesdød; Forlis-ulykker, fall over bord, drukning i havn, klemming i spill : Kalkulert risiko lik ca omk. pr. år årsverk TILTAK MOT OVERBORD-ULYKKER: Fall overbord: Årsakene til at fisker/havbruker faller overbord kan være: - Fartøyets bevegelser, stor sjøgang og brottsjø - Arbeid med redskap på utsatt posisjon - Glatte dekk og lave rekker Tiltak mot fall overbord kan belyses med et mindre fartøy som eks. Tiltakene er som følger: Antisklibelegg på dekk: Rutemønster i dekket eller sandkorn i malingen. Økt rekkehøyde: Gelender på lav lenning; minimum høyde 750 mm Stoppanordning for motor eller propell, hvis mann faller overbord, kombinert med livline/sikkerhetsline. (Tiltak spesielt for én mannsbåter). Leider bygges inn i skroget eller fastmonteres på rekka. Arbeidsklær med flytemiddel må komme i daglig bruk Svømmetrening for de som ikke er svømmedyktig

16 16 Gina Marie ny type kystfiskebåt fra Malo

17 17

18 18 På garnfiske i Bleiksegga med M/K Måtind N-1-A

19 19 På garnfiske i Bleiksegga med m/s Måtind N-1-A

20 Stor risiko (uakseptabelt) Middels risiko (vurdere tiltak) Liten risiko (ingen tiltak nødvendig) SINTEF Fiskeri og havbruk AS 20 SKJEMA FOR GROVANALYSE Navn på Fartøy: Måtind Utført av: Mats Augdal Heide, Halvard Aasjord, Eivind Okstad Arbeidsplass: På dekk under fiske Arbeidsoperasjon: Garnfiske Utført dato: Nr. Uønsket hendelse: Årsaker: Konsekvens: Risikovurdering av hendelsen: Forslag til tiltak: (hvordan) (hvorfor) (type skade/tap) Hyppighet Konsekvens (1-4) (1-4) 1 Overbelastning ved løfting av dregger Meget tunge dregger, kg 2 Spidder seg på dregger Dregger plassert langs ripe 3 Vikler seg inn i garn som Komme i kontakt settes med garnet 4 Treffes av garnringer/stein Står for nære, under setting ringer/stein spretter opp 5 Vikler seg inn i ile Komme i kontakt med ile - bein vikles inn 6 Dras inn i spill Komme i kontakt med åpne roterende deler 7 Dras inn i etterhaler Arbeide nær etterhaler 8 Uhell under bløgging Uttak av fisk fra garn, bløgging/sløying 9 Fall på dekk Glatt arbeidsdekk (aluminium) 10 Uhell under arbeid på dekk ved lossing av fisk 11 Uhell ved arbeid i lasterom ved lossing Ukontrollert bevegelse på fiskekasse, feil håndtering av kran Komme i kontakt ved snuing av kasse for løfting 12 Støy på arbeidsdekk Shelterdekk i aluminium og resonans fra hydr. Utstyr og maskiner Ryggskader, overbelastning, økt fare pga båt i bevegelse (2) Bruk av vinsj, forbedre arrangement, evt. automatisk flytting av dregger Store stikkskader (3) Alternativ plassering av dregger Dras på sjøen, slagskader 1 2 (4) Rutiner på dekk, forbedre skjerming (ikke veldig utsatt) Slag mot kroppen/hodet 2 2 Bli oppmerksom på faren, innarbeide rutiner Dras på sjøen, slagskader 2 2 (4) Bedret fysisk skjerming, opplaæring av nye/uvante personer, innarbeide rutiner Klemskader, avrevne lemmer 2-3 (2) 2-3 (4) Forbedre nødstopp (bøyle OK?), overvåkning, skjerming av roterende deler Klemskader, avrevne lemmer 1-2 (1) 2-3 (3) Bedret nødstopp, overvåkning, skjerming av roterende deler Stikk og kuttskader (1) Arbeidshansker, arbeidstempo/stress i overkant? Slag og bruddskader 2 2 Sklisikring på dekk og leidere (maling, bedre arrangement?) Slag, bruddskader (2) Bruke hjelm Slagskader, få ting i hodet 2-3 (2) 2-3 (3) Bruke hjelm, forbedre lasteromsutforming Kan føre til varig hørselskade 4 2 Utføre støymålinger, undersøke mulighet for å ettermontere støydemping i vegger og skott Risikomatrise: Måtind Garnfiske Konsekvens Hyppighet H12 H1, H H8 H9, H4, H10 H2, H11 H5 H6 H7 H3

21 21 På snurrevadfiske med m/s Karl Wilhelm Snurrevadnota hales inn via kraftblokk i kran på hekken

22 22 Fangsten sløyes ombord på Karl Wilhelm 11. februar 2003

23 23 Fangsten sløyes ombord på Karl Wilhelm

24 24 PÅ SNURREVADFISKE MED KOMBI-BÅTEN EINAR ERLEND AV BODØ UTFOR RØST I VEST-LOFOTEN 19. MARS 2004

25 25

26 26

27 På snurrevadfiske med Einar Erlend utfor Røst 19. mars 04 Snurrevadnota er tørket opp ved SB side for inntak av fangst 27

28 28 HMS i den norske havfiskeflåten 2004 Bankline/garn (mekanisert linedrift): 53 fartøy Herav 13 fartøy fra 39,9 51 m bygget Industri-/nordsjøtrål; (inkl. sild og lodde): 62 fartøy Større trålere inn / under bygging; 1000 m3 lasterom Reketrål/frysetrål (fleste også torsketrål): 61 fartøy Mange nye polare trålere; stk. kun reketrål Torsketrål (inkl. reke); fersk, frys, fabrikk: 109 fartøy Småtrål/seitrål, torsketrål, fabrikkskip (18-20 stk) Notbåter for fiske etter sild, makrell, lodde: 94 fartøy Herav 47 (store) fartøy rigget for kolmule med flytetrål Samlet norsk havfiskeflåte: omlag 360 fartøy

29 29 Fornying i den norske fiskeflåten Fornying i fiskeflåten over 15 meter Havfiskeflåte: L > 28,0 meter Stor kyst: L = 15,0-27,99 m Antall nybygg

30 30 Trålfiske med M/Tr Soløyvåg av Molde På seitråling utfor Møre og i Nordsjøen mars 04

31 31 På seitråling med M/Tr Soløyvåg M-1-F

32 Tabell 11: Grovanalyse ved setting og inntak av traal og fangst Uønsket hendelse (hvordan) Årsaker (hvorfor) Konsekvens (type skade/ tap kroppsdel) SINTEF Fiskeri og havbruk AS Risiko - Hyppigh. (1-4) Risiko - Konsekv. (1-4) Forslag til tiltak 32 Klem eller slag av ulike wirer, tau og kjetting Wirer, tau og kjetting kan slaa sideveis i stor sjøgang/rulling Skade på hender, fotter, kropp, hode Hoppe ut av trålslipp, unna wire m.m. i dårlig ver. Slag fra trålsekk v/inntak av fangst Store fartøybevegelser i dårlig vær Skade hand, fot, kropp Unngå fiske i dårlig vær Truffet av flygende eller fallende kroker Gilskroker knekker eller løsner, slitte stropper ryker Hodeskade, kroppsskade Jevnlig ettersyn og skifte av slitte stropper, wire etc Skli og fall paa tråldekk Glatte dekk, olje, fiskeslo på dekk Kroppsskade, ryggskade Bruk av fottøy med god sklisikring Slag av sjø på tråldekk Sjø vasker inn gjennom trålslip Skylling inn på tråldekk, skyll over bord Skipper/styrmann gir beskjed om sjø inn på dekk Fall på/i rister over tømmebinge Glir på rister ved tømming av fisk ut av trålsekken Fall på rister, forstuvning eller brudd Unngå å stå på rister, langkrok for å plukke fisk? Fall over bord gjennom trålslipp Stor sjøgang, vann på dekk Fall i sjøen, risk drukning Bruk av flytevest i sjøgang

33 33 Fingerskader utgjør 20 % av reg. alle skader i norsk fiskeri. Her en tidligere fingerkutt og en ny klemskade på trålfartøy

34 34

35 35 Tabell 12. Grovanalyse ved sløying og innfrysning av fangst Uønsket hendelse (hvordan) Årsaker (hvorfor) Konsekvens (type skade/ tap kroppsdel) Risiko - Hyppigh. (1-4) Risiko Konsekv. (1-4) Forslag til tiltak Kutting, skjaering av fingre ved sløying av fisk Kvasse kniver, høyt arb.tempo, kvasse kniver, urolig arb.plass Sårskader på fingre, hand 2 1 Erfaring viktig. God arb.posisjon i dårlig ver, skli-sikring av dork Klemming av fingere, hand under arbeid Manuell pakking av fryseblokker fra platefrysere Blåfinger, tap av negl, evt. Klem av hand Spesialhansker for frossenfisk. Videreutvikling av platefrysere Skli og fall på fabrikkdekk ved forflytting til ny arbeidsposisjon Glatte og sleipe dekksoner, mye sjogang, rulling Slagskade av kropp/lemmer, evt. ryggskade Bruker sklisikre rister på sentrale arbeidsposisjonerbe hov for noe mer anti-skli. Fall ved klatring til og fra ulike arbeidsposisjoner Trangt, blokkert plassering av utstyr/maskiner Slagskade på lemmer, kropp Flytting av noen maskiner og transportband

36 36 Stuving av last i fryserom krever bruk av varme klær

37 37 Tabell 13: Grovanalyse ved fylling og stabling av fangst i fryserom Uønsket hendelse (hvordan) Årsaker (hvorfor) Konsekvens (type skade/ tap kroppsdel) Risiko - Hyppigh. (1-4) Risiko - Konse-kv. (1-4) Forslag til tiltak Fall ned i rom ved nedklatring gjennom luke Trag nedgangs-luke med en glatt aluminiumleider Fall på dørk eller på/mot rulleband Leider med anti-skli trinn, bedre leider plassering Klem eller slag av blokker som sendes ned i rom Esker og sekker med frossen fisk sendes ned i stor fart fra fabrikken Klem- el. Slag skade -fingre, hand el. kropp Erfaring med romarbeid, bruk av fôrete/varme vernehansker Forfrysning av fingre, hender og andre kroppsdeler Stuingsarbeid i fryserom, - 20 C Frostskader av fingre, hender m.v Bedre arbeidshansker, bedre arbeidsdrakter Fall med esker og sekker med fisk, vekt kg Mye sjøgang, store fartøy- bevegelser Klem- og slagskader To mann i lasterom i dårlig vær

38 38 Trålfiskeri bekledning og verneutstyr Observasjoner fra seitråleren M/Tr Soløyvåg (Loa = 40 meter) med fabrikk for sløying og rundfrysing samt lagring av fangst i fryserom: Tråldekk: Bruk av vernehjelm og vernestøvler type Termo X med god sklisikring (med vernetå?) samt oljeklær fra Ålesund Oljekledefabrikk; Oljebukse, arbeidstrøye påsydd lange oljearmer, samt oljetrøye. Tråldekk: Oljetrøye og redningsvest brukes i dårlig vær ved inntak og utsetting av trålen. (Mye vannskylling spesielt med åpen hekkport). Fabrikkdekk: Oljebukse og arbeidstrøye type Ålesund med påsydde oljeermer. I tillegg brukes plasthansker med lange mansjetter. Vanlig caps brukes på hodet, ikke vernehjelm. Fryserom 20 gr. C: Godt påkledd mann går ned i fryserom for stuving av last ved tømming av vertikale platefryser. Fisker må da av med oljebukse, på med varmedress, isolerte hansker og vintersko. For dårlig plass i påkledingsrom som ble planlagt for 110 fots tråler.

39 39 HMS fiskebåt erfaringer fra trålfiskeri PUS- fiskeri viser meget høye skadetall på trålfartøy Spesielt torske- og reketrål; ferskfisk-, frysetrål, fabrikkskip Færre rapportterte personskader på norske industritrålere Stort antall slag- og klemskader, samt fall- og kuttskader Stor grad av tung teknologi kombinert med manglende opplæring og trålerfaring vil gi økt skadefrekvens? Sannsynlig med økt skaderisiko om bord moderne trålere rigget for fiske med dobbel- og trippeltrål (spesielt reketrål) Mange småskader som ikke blir rapportert; forekommer både på tråldekk (fangst og reparasjon) og på fabrikkdekk Behov for et bedre og sikrere arrangement både på trålog fabrikkdekk for å kunne redusere antall personskader

40 40 Linebåten M/S Leinebris av Herøy ligger i Tromsø havn klar for ny tur Nordkappbanken i nov. 2003

41 41 Skipper Roger Solem og styrmann Arnstein Leinebø om bord på M/S Leinebris

42 42 På linefiske med M/S Leinebris M-505-HØ av Herøy på Nordkappbanken i november 2003

43 43

44 44 SB korridor om bord Leinebris hvor iler, dregger og bøyer settes ut gjennom hydraulisk operert luke akterut.

45 45 Fangstbehandling om bord på linebåten Leinebris

46 46 HMS fiskebåt erfaringer fra linefiskeri Stor teknologisk utvikling i den norske banklineflåten med mange nybygde, moderne og oppgraderte havgående line-/garnbåter Dødsulykker i forbindelse med forlis av norske linebåter; Bordanes (3:9), Geir Peder (11:1), Stålegg Senior (11:1) Også mange rapporterte personskader på havgående linebåter Skader av typen stikk (arbeid med lineangler), kuttskade (bruk av kniv ved bløgging/sløying), klemming (redskaps- og fangsthandtering), samt fall og slag, spes. i dårlig vær. Særlig farlig arbeidsplass: Arbeid ved lineluke (draging) i dårlig vær, samt ved setting av iler (line- og garnfiske). Siste generasjon linebåt med dragerbrønn og lukket arbeidsdekk Mye støy ved linespill og agnkuttemaskin (ca. 90 db) Linefiskerne bruker hørselvern under arbeid med linehandtering og fangstbehandling (sløying og rundfrysing av fangst)

47 47 Kystvaktskipet Marlene Østervold på Nordkappbanken 14. nov. 2003

48 48

49 49 M/S Senior av Bodø på sildefiske i Vestfjorden sept. 2003

50 50 På sildefiske i Vestfjorden med ringnotbåten M/S Senior N-1-L av Bodø september 2003

51 M/S Kvannøy av Bodø på sildefiske i Vestfjorden sept

52 52

53 53 Ulykker (fatal accidents) med havgående linebåter Forlisdato Fartøynavn Nasjon Forlisårsak Besetn. Reddet Omkom "Bordanes" Norge Vannfl./kantring "Geir Peder" Norge Vannfl./kantring "Sudurhafid" S-Afrika Ising/vannfylling "Amur" Spania Ising/vannfylling "Stålegg Sen" Norge Grunnstøting Samlet forlis Yrkesdød (fatal accidents) i den norske banklineflåten Tidsperiode: Forlis-ulykke Overbord-ulykke Havne-ulykke Fallende gj. st. Sum yrkesdød S

54 54 Generelt om støy ombord på moderne fiskebåt Det er ikke foretatt noen støykartlegging på prosjektfartøy Viser til tidligere kartlegging, bl.a. på 17 prosjektfartøy i Andøyaprosjektet og om bord på Bjarne Nilsen i Høyt støynivå i maskinrom på alle fartøy; db Maskinister bruker støyklokker ved arbeid og ettersyn i maskinrom, kompressor- og pumperom En del hydraulikkstøy ved bruk av kraner, spill, vinsjer, skyllekar, transportbånd, sløyemaskiner, stroppemaskiner etc. Mange fiskere (linebåt og tråler) bruker øreklokker med innlagt radio, noen bruker også minidisk for å høre på musikk under arbeid Lavt støynivå på brua på større fartøy (linebåt og notbåter), unntatt når sender/ mottakere står på og slår inn med høyt volum Kan til tider være mye støy i messe/oppholdsrom når yngre fiskere ser på TV (TV2) eller hører på nattmusikk

55 55 Innføring av risikokartlegging, sikkerhetsmanual og opplæringshandbok på mellomstor og større fiskebåt: Vil en slik formell sikkerhetsstyring ombord medvirke til redusert antall personskader og ulykker?

56 56

57 57

58 58 Nordsjøtrålere i Bodø havn januar 2003

59 59 M/S Havskjer av Ålesund på sildefiske i Vestfjorden sept. 2003