Fiskebåten som framtidig arbeidsplass NFR/FHF- prosjekt :

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fiskebåten som framtidig arbeidsplass NFR/FHF- prosjekt 2002-2004:"

Transkript

1 1 Fiskebåten som framtidig arbeidsplass NFR/FHF- prosjekt : Prosjektmål: Målet er å redusere risikoen for arbeidsulykker og helseskader i fiskeflåten, både antall dødsulykker og arbeidsulykker, samt redusere alvorlighetsgrad Forventede resultater er: Bedre arbeidsmiljø, trygghet og helse for dagens fiskere Økt rekruttering til en mer fremtidsrettet og attraktiv næring Økonomisk gevinst for fiskere, rederier og samfunnet

2 2 Fiskebåten som framtidig arbeidsplass Er et 3-årig tverrfaglig prosjekt innenfor FHF s program for Helse, miljø og sikkerhet i fiskeri og havbruk Tre ulike SINTEF- institutter i SINTEF deltar: SINTEF Fiskeri og havbruk, SINTEF Helse (Unimed), SINTEF Teknologiledesle (Sikkerhet og pålitelighet, SIPÅ) SINTEF Helse: Kartlegging og evaluering omkring arbeidsbekledning og personlig verneutstyr på fiskebåt SINTEF SIPÅ: Tilpasse kjente metoder for mulig bedre risikokartlegging og -vurdering av arbeidsplass på fartøy SINTEF Fiskeri: Fartøykontakt, ansvar feltkartlegging, ulykkesstatistikk for driftsgrupper, diverse rapportering

3 3

4 4 PUS fiskeri forbedret registrering og analyse av fiskerulykker hos sjøfartsmyndighetene. Fiskerulykker/skader 5-årsperioden Det er innhentet data fra Sjøfartsdirektoratets sin database for personulykker til sjøs (PUS) for 5-årsperioden Samlet er det behandlet 1690 ulykkessaker for hele 5-års-perioden, herav 50 dødsulykker og 1640 personskader Det er først foretatt en samlet fordeling av fiskerskader/ulykker etter skadetype og arbeidsoperasjon for hele perioden Relevante fiskeri-/fartøysdata er så lagt inn for hvert fartøy og disse data er deretter sortert etter fem driftsgrupper; sjarkfiske, kystfiske, bankfiske (line/garn), trålfiske (torsk, reke m.v.) og fiske med ringnot Fordeling av ulykker/skader er så foretatt på ulike drifts- og lengdegrupper, og en risikoberegning etter årsverk er foretatt En foreløpig sjekk mot FGT sitt skaderegister for fiskere viser at det er en betydelig prosent underrapportering til PUS For fartøy fra Møre & Romsdal med rapporterte personskader er det funnet en underrapportering lik 18% til PUS- register

5 5 PUS fiskeri 1690 ulykker fordelt på sju fartøygrupper 700 Fiskerulykker driftsgrupper Antall skader/ulykker Ringnot/flytetrål Trål-alle grupper Bankline/garn Stor kyst-kombi Medium kyst-kombi Liten kyst-kombi Sjarkfiske Sjarkfiske < 11 meter Kystfiske 11-14,9 meter Kystfiske 15-20,9 meter Kyst/bank 21-29,9 meter Bank/havfiske 28-44,9 m Bank/havfiske meter

6 6 PUS fiskeri: 50 yrkesdød fordelt på tre fartøygrupper PUS fiskeri - dødsulykker ,00 25 Omkomne Risiko/1000 årsverk 2,50 Antall omkomne ,00 1,50 1,00 Risiko død pr årsverk 5 0,50 0 Sjarkfiske; Loa < 12,9 meter Kystfiske, 13 < Loa < 27,9 m Havfiske, Loa > 28 meter 0,00

7 7 PUS fiskeri: 1640 skader fordelt på tre fartøygrupper Fiskerulykker - PUS , Skader Risiko/1000 årsverk 25,00 Antall ulykker ,00 15,00 10,00 Risiko pr årsverk 200 5,00 0 Sjarkfiske; Loa < 12,9 meter Kystfiske, 13 < Loa < 27,9 m Havfiske, Loa > 28 meter 0,00

8 8 PUS fiskeri : Ulykker og risiko fordelt på 5 driftsgrupper PUS - Fiskerulykker driftsgrupper Reg. ulykker Risiko/1000 årsverk , ,00 Antall ulykker ,00 20,00 15,00 10,00 Risiko for driftsgrupper 100 5,00 0 Sjarkfiske; Loa < 12,9 meter Kystfiske, 13 < Loa < Bankfiske-line/garn, 27,9 m Loa > 28 m Trålfiske, Loa > 28 m, alle grupper Ringnot med/uten kolmuletrål 0,00

9 9 PUS fiskerulykker : Fordeling på fysisk skade PUS fiskeri hovedgrupper av fysisk skade Drukning ved forlis, overbord etc. Ikke definert skade Psykisk skade Andre uspesifiserte skader Skadelig virkning av kjemiske stoffer Forbrenning Fremmedlegeme innført gj. naturlig åpning Overflateskade, støt, kvesting med intakt hud Sundriving, åpent sår Indre skade bryst, buk bekken Indre skalleskader Forstuvning, forstrek. av ledd og omg. Muskler Luksasjon (ute av ledd) uten brudd Brudd av lemmene Brudd av ryggsøyle og kroppstammens knokler Brudd på skallen Antall skader

10 PUS fiskeri : Fordeling på skadet legemsdel 400 PUS fiskeri Skadet legemsdel Ankel Fot Tær Kroppen forøvrig Uspesifisert Antall skader på legemsdel Hode/ansikt uspes. Hode Ansikt Øyet Tenner Nese Overkropp-uspes. Hels Bryst Mage Lysken Rygg/nakke-uspes. Nakke Rygg Halebeinet Overlem-uspes. Skulder Overarm Albue Underarm Håndledd Hånd Finger Underlem-uspes. Hofte Lår Kne Legg Antall skader

11 11 Prosjektfartøy forskeraktivitet Diverse kartlegging og aktivitet om bord på prosjektfartøy: Tar bilder og videoopptak under ulike faser i fisket for seinere studier og presentasjoner Observerer og snakker med skipper, styrmann, maskinist og øvrige mannskap, evt. verneombudet dersom valgt Har deltatt i noe praktisk arbeid om bord; bl.a. fangstbehandling på linebåt, tråler og snurrevadbåt Har med diverse spørreskjema for utfylling av fiskere, offiserer og evt. verneombud; RF-skjema og skjema om verneutstyr og bekledning Tar noen notater (godt vær) for seinere rapportering og risikovurdering Har laget utkast til sikkerhetsmanual for de åtte største fiskefartøy; store kystbåter, banklinebåt, seitråler og ringnotbåt Utarbeider risikoanalyser for ulike fartøygrupper, også med basis fra ulykkes statistikk for perioden

12 12 Prosjektfartøy - feltkontakt Fartøygrupper kontaktet og utvalgt som prosjektfartøy: Sjark/liten kyst: Torskefiske med juksa, line og garn, krabbefiske med teiner; ombord på flere båter Medium kystbåt: Torskefiske med garn, line og snurrevad; båtbesøk og ut på fiske med noen fartøy Stor kystbåt: Torskefiske med snurrevad og kystnot (sei), samt sildefiske med not; ombord på flere fartøy Bankline: Torskefiske med autoline, seifiske med garn Industritrål: Båtbesøk om bord på liten tråler fra Karmøy i Rogaland; denne flåten tråler også etter sild i Nord-Norge. Trål (bunntrål): Fiske etter sei, torsk og vassild evt. reker Ringnotfiske: Kyst- og havfiske etter sild, lodde og makrell, samt flytetrål etter kolmule (halve flåten).

13 13 Prosjektfartøy kontakt og utførte tokt i 2003 og 2004 PF Nr. FARTØYNAVN FISK NR Lengde (Loa) DRIFTSFORM (Kombinasjoner) Kontaktperson (Skipper el. rederi) P1 KAI OVE ST-12-T 10,66 m Garn og teiner Roger Kristiansen P2 BOREAS ST-2-SK 10,34 m Garn, juksa, teiner Harald Kjøren P3 MEHOLM ST400F 10,66 m Garn og teiner Ole Bakken P4 GINA MARIE N-35-A 12,10 m Garn og snurrevad Knut Markussen P5 MÅTIND N-1-A 18,10 m Garn Petter A. Pettersen P6 OFSEN N-??-A 21,5 m Snurrevad, kystnot Kai Elvan P7 KARL WILHELM N-210-A 20,95 m Snurrevad, kystnot Thor Wold P8 STØTTVÆRING N250ME 27,43 m Snurrevad, kystnot Kurt N. Bakken P9 STØTTFJORD N-1-ME 27,43 m Snurrevad, kystnot Kjell B. Bakken P10 SKOLMEN N-25-VV 27,43 m Sn.vad, not, reketrål Sten Angelsen P11 EINAR ERLEND N-45-ME 27,43 m Snurrevad, kystnot Einar Meløysund P12 SOLØYVÅG M-1-F 39,79 m Seitrål/bunntrål Anders Solheim P13 LEINEBRIS M505HØ 44,85 m Bankline, garn Arnstein Leinebø P14 SENIOR N-1-L 61,75 m Ringnot Alf P. Andersen P15 KVANNØY N-400-B 75,40 m Ringnot, filetfabrikk Alf P. Andersen

14 14 Kyst- og sjarkfiskere møtes på Fiskekroken på Andenes

15 15 Sjarkfiskeren er utsatt for en ekstrem høy risiko for ulykker som medfører yrkesdød; Forlis-ulykker, fall over bord, drukning i havn, klemming i spill : Kalkulert risiko lik ca omk. pr. år årsverk TILTAK MOT OVERBORD-ULYKKER: Fall overbord: Årsakene til at fisker/havbruker faller overbord kan være: - Fartøyets bevegelser, stor sjøgang og brottsjø - Arbeid med redskap på utsatt posisjon - Glatte dekk og lave rekker Tiltak mot fall overbord kan belyses med et mindre fartøy som eks. Tiltakene er som følger: Antisklibelegg på dekk: Rutemønster i dekket eller sandkorn i malingen. Økt rekkehøyde: Gelender på lav lenning; minimum høyde 750 mm Stoppanordning for motor eller propell, hvis mann faller overbord, kombinert med livline/sikkerhetsline. (Tiltak spesielt for én mannsbåter). Leider bygges inn i skroget eller fastmonteres på rekka. Arbeidsklær med flytemiddel må komme i daglig bruk Svømmetrening for de som ikke er svømmedyktig

16 16 Gina Marie ny type kystfiskebåt fra Malo

17 17

18 18 På garnfiske i Bleiksegga med M/K Måtind N-1-A

19 19 På garnfiske i Bleiksegga med m/s Måtind N-1-A

20 Stor risiko (uakseptabelt) Middels risiko (vurdere tiltak) Liten risiko (ingen tiltak nødvendig) SINTEF Fiskeri og havbruk AS 20 SKJEMA FOR GROVANALYSE Navn på Fartøy: Måtind Utført av: Mats Augdal Heide, Halvard Aasjord, Eivind Okstad Arbeidsplass: På dekk under fiske Arbeidsoperasjon: Garnfiske Utført dato: Nr. Uønsket hendelse: Årsaker: Konsekvens: Risikovurdering av hendelsen: Forslag til tiltak: (hvordan) (hvorfor) (type skade/tap) Hyppighet Konsekvens (1-4) (1-4) 1 Overbelastning ved løfting av dregger Meget tunge dregger, kg 2 Spidder seg på dregger Dregger plassert langs ripe 3 Vikler seg inn i garn som Komme i kontakt settes med garnet 4 Treffes av garnringer/stein Står for nære, under setting ringer/stein spretter opp 5 Vikler seg inn i ile Komme i kontakt med ile - bein vikles inn 6 Dras inn i spill Komme i kontakt med åpne roterende deler 7 Dras inn i etterhaler Arbeide nær etterhaler 8 Uhell under bløgging Uttak av fisk fra garn, bløgging/sløying 9 Fall på dekk Glatt arbeidsdekk (aluminium) 10 Uhell under arbeid på dekk ved lossing av fisk 11 Uhell ved arbeid i lasterom ved lossing Ukontrollert bevegelse på fiskekasse, feil håndtering av kran Komme i kontakt ved snuing av kasse for løfting 12 Støy på arbeidsdekk Shelterdekk i aluminium og resonans fra hydr. Utstyr og maskiner Ryggskader, overbelastning, økt fare pga båt i bevegelse (2) Bruk av vinsj, forbedre arrangement, evt. automatisk flytting av dregger Store stikkskader (3) Alternativ plassering av dregger Dras på sjøen, slagskader 1 2 (4) Rutiner på dekk, forbedre skjerming (ikke veldig utsatt) Slag mot kroppen/hodet 2 2 Bli oppmerksom på faren, innarbeide rutiner Dras på sjøen, slagskader 2 2 (4) Bedret fysisk skjerming, opplaæring av nye/uvante personer, innarbeide rutiner Klemskader, avrevne lemmer 2-3 (2) 2-3 (4) Forbedre nødstopp (bøyle OK?), overvåkning, skjerming av roterende deler Klemskader, avrevne lemmer 1-2 (1) 2-3 (3) Bedret nødstopp, overvåkning, skjerming av roterende deler Stikk og kuttskader (1) Arbeidshansker, arbeidstempo/stress i overkant? Slag og bruddskader 2 2 Sklisikring på dekk og leidere (maling, bedre arrangement?) Slag, bruddskader (2) Bruke hjelm Slagskader, få ting i hodet 2-3 (2) 2-3 (3) Bruke hjelm, forbedre lasteromsutforming Kan føre til varig hørselskade 4 2 Utføre støymålinger, undersøke mulighet for å ettermontere støydemping i vegger og skott Risikomatrise: Måtind Garnfiske Konsekvens Hyppighet H12 H1, H H8 H9, H4, H10 H2, H11 H5 H6 H7 H3

21 21 På snurrevadfiske med m/s Karl Wilhelm Snurrevadnota hales inn via kraftblokk i kran på hekken

22 22 Fangsten sløyes ombord på Karl Wilhelm 11. februar 2003

23 23 Fangsten sløyes ombord på Karl Wilhelm

24 24 PÅ SNURREVADFISKE MED KOMBI-BÅTEN EINAR ERLEND AV BODØ UTFOR RØST I VEST-LOFOTEN 19. MARS 2004

25 25

26 26

27 På snurrevadfiske med Einar Erlend utfor Røst 19. mars 04 Snurrevadnota er tørket opp ved SB side for inntak av fangst 27

28 28 HMS i den norske havfiskeflåten 2004 Bankline/garn (mekanisert linedrift): 53 fartøy Herav 13 fartøy fra 39,9 51 m bygget Industri-/nordsjøtrål; (inkl. sild og lodde): 62 fartøy Større trålere inn / under bygging; 1000 m3 lasterom Reketrål/frysetrål (fleste også torsketrål): 61 fartøy Mange nye polare trålere; stk. kun reketrål Torsketrål (inkl. reke); fersk, frys, fabrikk: 109 fartøy Småtrål/seitrål, torsketrål, fabrikkskip (18-20 stk) Notbåter for fiske etter sild, makrell, lodde: 94 fartøy Herav 47 (store) fartøy rigget for kolmule med flytetrål Samlet norsk havfiskeflåte: omlag 360 fartøy

29 29 Fornying i den norske fiskeflåten Fornying i fiskeflåten over 15 meter Havfiskeflåte: L > 28,0 meter Stor kyst: L = 15,0-27,99 m Antall nybygg

30 30 Trålfiske med M/Tr Soløyvåg av Molde På seitråling utfor Møre og i Nordsjøen mars 04

31 31 På seitråling med M/Tr Soløyvåg M-1-F

32 Tabell 11: Grovanalyse ved setting og inntak av traal og fangst Uønsket hendelse (hvordan) Årsaker (hvorfor) Konsekvens (type skade/ tap kroppsdel) SINTEF Fiskeri og havbruk AS Risiko - Hyppigh. (1-4) Risiko - Konsekv. (1-4) Forslag til tiltak 32 Klem eller slag av ulike wirer, tau og kjetting Wirer, tau og kjetting kan slaa sideveis i stor sjøgang/rulling Skade på hender, fotter, kropp, hode Hoppe ut av trålslipp, unna wire m.m. i dårlig ver. Slag fra trålsekk v/inntak av fangst Store fartøybevegelser i dårlig vær Skade hand, fot, kropp Unngå fiske i dårlig vær Truffet av flygende eller fallende kroker Gilskroker knekker eller løsner, slitte stropper ryker Hodeskade, kroppsskade Jevnlig ettersyn og skifte av slitte stropper, wire etc Skli og fall paa tråldekk Glatte dekk, olje, fiskeslo på dekk Kroppsskade, ryggskade Bruk av fottøy med god sklisikring Slag av sjø på tråldekk Sjø vasker inn gjennom trålslip Skylling inn på tråldekk, skyll over bord Skipper/styrmann gir beskjed om sjø inn på dekk Fall på/i rister over tømmebinge Glir på rister ved tømming av fisk ut av trålsekken Fall på rister, forstuvning eller brudd Unngå å stå på rister, langkrok for å plukke fisk? Fall over bord gjennom trålslipp Stor sjøgang, vann på dekk Fall i sjøen, risk drukning Bruk av flytevest i sjøgang

33 33 Fingerskader utgjør 20 % av reg. alle skader i norsk fiskeri. Her en tidligere fingerkutt og en ny klemskade på trålfartøy

34 34

35 35 Tabell 12. Grovanalyse ved sløying og innfrysning av fangst Uønsket hendelse (hvordan) Årsaker (hvorfor) Konsekvens (type skade/ tap kroppsdel) Risiko - Hyppigh. (1-4) Risiko Konsekv. (1-4) Forslag til tiltak Kutting, skjaering av fingre ved sløying av fisk Kvasse kniver, høyt arb.tempo, kvasse kniver, urolig arb.plass Sårskader på fingre, hand 2 1 Erfaring viktig. God arb.posisjon i dårlig ver, skli-sikring av dork Klemming av fingere, hand under arbeid Manuell pakking av fryseblokker fra platefrysere Blåfinger, tap av negl, evt. Klem av hand Spesialhansker for frossenfisk. Videreutvikling av platefrysere Skli og fall på fabrikkdekk ved forflytting til ny arbeidsposisjon Glatte og sleipe dekksoner, mye sjogang, rulling Slagskade av kropp/lemmer, evt. ryggskade Bruker sklisikre rister på sentrale arbeidsposisjonerbe hov for noe mer anti-skli. Fall ved klatring til og fra ulike arbeidsposisjoner Trangt, blokkert plassering av utstyr/maskiner Slagskade på lemmer, kropp Flytting av noen maskiner og transportband

36 36 Stuving av last i fryserom krever bruk av varme klær

37 37 Tabell 13: Grovanalyse ved fylling og stabling av fangst i fryserom Uønsket hendelse (hvordan) Årsaker (hvorfor) Konsekvens (type skade/ tap kroppsdel) Risiko - Hyppigh. (1-4) Risiko - Konse-kv. (1-4) Forslag til tiltak Fall ned i rom ved nedklatring gjennom luke Trag nedgangs-luke med en glatt aluminiumleider Fall på dørk eller på/mot rulleband Leider med anti-skli trinn, bedre leider plassering Klem eller slag av blokker som sendes ned i rom Esker og sekker med frossen fisk sendes ned i stor fart fra fabrikken Klem- el. Slag skade -fingre, hand el. kropp Erfaring med romarbeid, bruk av fôrete/varme vernehansker Forfrysning av fingre, hender og andre kroppsdeler Stuingsarbeid i fryserom, - 20 C Frostskader av fingre, hender m.v Bedre arbeidshansker, bedre arbeidsdrakter Fall med esker og sekker med fisk, vekt kg Mye sjøgang, store fartøy- bevegelser Klem- og slagskader To mann i lasterom i dårlig vær

38 38 Trålfiskeri bekledning og verneutstyr Observasjoner fra seitråleren M/Tr Soløyvåg (Loa = 40 meter) med fabrikk for sløying og rundfrysing samt lagring av fangst i fryserom: Tråldekk: Bruk av vernehjelm og vernestøvler type Termo X med god sklisikring (med vernetå?) samt oljeklær fra Ålesund Oljekledefabrikk; Oljebukse, arbeidstrøye påsydd lange oljearmer, samt oljetrøye. Tråldekk: Oljetrøye og redningsvest brukes i dårlig vær ved inntak og utsetting av trålen. (Mye vannskylling spesielt med åpen hekkport). Fabrikkdekk: Oljebukse og arbeidstrøye type Ålesund med påsydde oljeermer. I tillegg brukes plasthansker med lange mansjetter. Vanlig caps brukes på hodet, ikke vernehjelm. Fryserom 20 gr. C: Godt påkledd mann går ned i fryserom for stuving av last ved tømming av vertikale platefryser. Fisker må da av med oljebukse, på med varmedress, isolerte hansker og vintersko. For dårlig plass i påkledingsrom som ble planlagt for 110 fots tråler.

39 39 HMS fiskebåt erfaringer fra trålfiskeri PUS- fiskeri viser meget høye skadetall på trålfartøy Spesielt torske- og reketrål; ferskfisk-, frysetrål, fabrikkskip Færre rapportterte personskader på norske industritrålere Stort antall slag- og klemskader, samt fall- og kuttskader Stor grad av tung teknologi kombinert med manglende opplæring og trålerfaring vil gi økt skadefrekvens? Sannsynlig med økt skaderisiko om bord moderne trålere rigget for fiske med dobbel- og trippeltrål (spesielt reketrål) Mange småskader som ikke blir rapportert; forekommer både på tråldekk (fangst og reparasjon) og på fabrikkdekk Behov for et bedre og sikrere arrangement både på trålog fabrikkdekk for å kunne redusere antall personskader

40 40 Linebåten M/S Leinebris av Herøy ligger i Tromsø havn klar for ny tur Nordkappbanken i nov. 2003

41 41 Skipper Roger Solem og styrmann Arnstein Leinebø om bord på M/S Leinebris

42 42 På linefiske med M/S Leinebris M-505-HØ av Herøy på Nordkappbanken i november 2003

43 43

44 44 SB korridor om bord Leinebris hvor iler, dregger og bøyer settes ut gjennom hydraulisk operert luke akterut.

45 45 Fangstbehandling om bord på linebåten Leinebris

46 46 HMS fiskebåt erfaringer fra linefiskeri Stor teknologisk utvikling i den norske banklineflåten med mange nybygde, moderne og oppgraderte havgående line-/garnbåter Dødsulykker i forbindelse med forlis av norske linebåter; Bordanes (3:9), Geir Peder (11:1), Stålegg Senior (11:1) Også mange rapporterte personskader på havgående linebåter Skader av typen stikk (arbeid med lineangler), kuttskade (bruk av kniv ved bløgging/sløying), klemming (redskaps- og fangsthandtering), samt fall og slag, spes. i dårlig vær. Særlig farlig arbeidsplass: Arbeid ved lineluke (draging) i dårlig vær, samt ved setting av iler (line- og garnfiske). Siste generasjon linebåt med dragerbrønn og lukket arbeidsdekk Mye støy ved linespill og agnkuttemaskin (ca. 90 db) Linefiskerne bruker hørselvern under arbeid med linehandtering og fangstbehandling (sløying og rundfrysing av fangst)

47 47 Kystvaktskipet Marlene Østervold på Nordkappbanken 14. nov. 2003

48 48

49 49 M/S Senior av Bodø på sildefiske i Vestfjorden sept. 2003

50 50 På sildefiske i Vestfjorden med ringnotbåten M/S Senior N-1-L av Bodø september 2003

51 M/S Kvannøy av Bodø på sildefiske i Vestfjorden sept

52 52

53 53 Ulykker (fatal accidents) med havgående linebåter Forlisdato Fartøynavn Nasjon Forlisårsak Besetn. Reddet Omkom "Bordanes" Norge Vannfl./kantring "Geir Peder" Norge Vannfl./kantring "Sudurhafid" S-Afrika Ising/vannfylling "Amur" Spania Ising/vannfylling "Stålegg Sen" Norge Grunnstøting Samlet forlis Yrkesdød (fatal accidents) i den norske banklineflåten Tidsperiode: Forlis-ulykke Overbord-ulykke Havne-ulykke Fallende gj. st. Sum yrkesdød S

54 54 Generelt om støy ombord på moderne fiskebåt Det er ikke foretatt noen støykartlegging på prosjektfartøy Viser til tidligere kartlegging, bl.a. på 17 prosjektfartøy i Andøyaprosjektet og om bord på Bjarne Nilsen i Høyt støynivå i maskinrom på alle fartøy; db Maskinister bruker støyklokker ved arbeid og ettersyn i maskinrom, kompressor- og pumperom En del hydraulikkstøy ved bruk av kraner, spill, vinsjer, skyllekar, transportbånd, sløyemaskiner, stroppemaskiner etc. Mange fiskere (linebåt og tråler) bruker øreklokker med innlagt radio, noen bruker også minidisk for å høre på musikk under arbeid Lavt støynivå på brua på større fartøy (linebåt og notbåter), unntatt når sender/ mottakere står på og slår inn med høyt volum Kan til tider være mye støy i messe/oppholdsrom når yngre fiskere ser på TV (TV2) eller hører på nattmusikk

55 55 Innføring av risikokartlegging, sikkerhetsmanual og opplæringshandbok på mellomstor og større fiskebåt: Vil en slik formell sikkerhetsstyring ombord medvirke til redusert antall personskader og ulykker?

56 56

57 57

58 58 Nordsjøtrålere i Bodø havn januar 2003

59 59 M/S Havskjer av Ålesund på sildefiske i Vestfjorden sept. 2003

På seitråling på Mørebankene og i Nordsjøen - mars 2004

På seitråling på Mørebankene og i Nordsjøen - mars 2004 1 På seitråling på Mørebankene og i Nordsjøen - mars 2004 Presentasjon av Halvard L. Aasjord på SINTEF Fiskeri og havbruk 2 Skippere/redere: Anders og Kjell Ove Solem Styrmann Willy Eriksen på brua SINTEF

Detaljer

Personulykker i norsk fiskeri Dødsulykker jan. 1997 okt. 2007 Personskader jan. 1998 jan. 2007

Personulykker i norsk fiskeri Dødsulykker jan. 1997 okt. 2007 Personskader jan. 1998 jan. 2007 1 Personulykker i norsk fiskeri Dødsulykker jan. 1997 okt. 27 Personskader jan. 1998 jan. 27 Presentasjon av Halvard Aasjord for: Norges Fiskarlags sikkerhetskonferanse Fiskebåten som framtidig arbeidsplass

Detaljer

Snurrevadfiske med kystfiskebåten M/S Einar Erlend mars 2004

Snurrevadfiske med kystfiskebåten M/S Einar Erlend mars 2004 1 Snurrevadfiske med kystfiskebåten M/S Einar Erlend mars 2004 Presentasjon av: Halvard Aasjord, SINTEF Fiskeri og havbruk 2 3 M/S Einar Erlend mannskapsliste 2004 Johan M. Meløysund, reder/skipper Ombord

Detaljer

Brukerstyrt utvikling av verne- og helsetjeneste for fiskere

Brukerstyrt utvikling av verne- og helsetjeneste for fiskere Brukerstyrt utvikling av verne- og helsetjeneste for fiskere Forsker, siv.ing. Ingunn Holmen Geving Konferanse Sikkerhet og arbeidsmiljø i fiskeri Thorshavn 30.04.2004 Logistikk og sporbarhet Kystforvaltning

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE Oversikt over tabeller, figurer og bilder... 3 Innledning... 4 Den norske trålerflåten - perioden 1988-2006...

INNHOLDSFORTEGNELSE Oversikt over tabeller, figurer og bilder... 3 Innledning... 4 Den norske trålerflåten - perioden 1988-2006... 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Oversikt over tabeller, figurer og bilder...3 1 Innledning...4 1.1 Bakgrunn...4 1.2 Mål...5 1.3 Brukerseminarer...5 2 Den norske trålerflåten - perioden 1988-2006...7 2.1 Utvikling

Detaljer

Fiskerulykker for 10-årsperioden januar 1997 desember 2006

Fiskerulykker for 10-årsperioden januar 1997 desember 2006 1 Fiskerulykker for 10-årsperioden januar 1997 desember 2006 Presentasjon utarbeidet for: Sikkerhetsopplæring for fiskere og fiskernes organisasjoner Halvard L. Aasjord, SINTEF Fiskeri og havbruk 2 Fiskerulykker/yrkesdød

Detaljer

Fiskernes helse og arbeidsmiljø i fokus

Fiskernes helse og arbeidsmiljø i fokus Konferansen "Sikker fisker", Svolvær, 29. 30. oktober 2014 Fiskernes helse og arbeidsmiljø i fokus Ingunn Marie Holmen, forskningsleder Ingunn.Holmen@sintef.no Telefon 93059057 SINTEF Fiskeri og havbruk

Detaljer

Ny arbeidsbekledning for fiskere

Ny arbeidsbekledning for fiskere FosFor konferanse 5. desember 2005 Ny arbeidsbekledning for fiskere Forsker, siv.ing. Ingunn.Holmen.Geving@sintef.no SINTEF Helse Telefon 930 59 057 SINTEF Teknologi for et bedre samfunn 2 Logistikk og

Detaljer

HMS i fiskeflåten -utfordringer, mål og tiltak

HMS i fiskeflåten -utfordringer, mål og tiltak HMS i fiskeflåten -utfordringer, mål og tiltak Innlegg på seminaret HMS i landbruket. 06.03.2009 Torleif Paasche Fagsjef i Norges Fiskarlag Båten som arbeidsplass Bevegelig arbeidsplattform Alle typer

Detaljer

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG. Åpen 82-14-03531-7 NFR: 147366/120 90

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG. Åpen 82-14-03531-7 NFR: 147366/120 90 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Fiskeri og havbruk AS Fiskeriteknologi Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: SINTEF, Forskningssenteret på Rotvoll Arkitekt Ebbellsvei 10 Telefon: 73 59 56 50 Telefaks:

Detaljer

HMS i havbruk. Prosjekter gjennomført ved SINTEF Fiskeri og havbruk 2003 2006 Mats Augdal Heide. SINTEF Fiskeri og havbruk AS

HMS i havbruk. Prosjekter gjennomført ved SINTEF Fiskeri og havbruk 2003 2006 Mats Augdal Heide. SINTEF Fiskeri og havbruk AS HMS i havbruk Prosjekter gjennomført ved SINTEF Fiskeri og havbruk 2003 2006 Mats Augdal Heide 1 God HMS? 2 Skjer det noe i havbruk da? 3 HMS i havbruk risikoanalyse og tiltaksvurdering med fokus på personell

Detaljer

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten - Case studier. Nofima Kathryn Anne-Marie Donnelly & Edgar Henrisksen

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten - Case studier. Nofima Kathryn Anne-Marie Donnelly & Edgar Henrisksen Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten - Case studier Nofima Kathryn Anne-Marie Donnelly & Edgar Henrisksen 1 Innledning I dette studie er mål å knytte sammen relevant kunnskap

Detaljer

HMS i havbruk teknologi på menneskenes premisser

HMS i havbruk teknologi på menneskenes premisser HMS i havbruk teknologi på menneskenes premisser Presentasjon ved Leif Magne Sunde Mats Heide og Eivind Okstad SINTEF Fiskeri og havbruk MONAQUA Produktivitetskonferanse 4.nov. 2003 1 Introduksjon! Prosjekt

Detaljer

HMS i havbruk risikoanalyse og tiltaksvurdering med fokus på personell og teknologi i fiskeoppdrettsanlegg

HMS i havbruk risikoanalyse og tiltaksvurdering med fokus på personell og teknologi i fiskeoppdrettsanlegg HMS i havbruk risikoanalyse og tiltaksvurdering med fokus på personell og teknologi i fiskeoppdrettsanlegg Prosjekt støttet av FHF, administrert av NFR NFR prosjektnummer: 155917/120 Ved Mats A Heide og

Detaljer

Prosjekt rapport RAPPORT FOR PROSJEKTNR. 900720 TIL: SKÅNSOM SLØYEMASKIN FOR FLÅTEN FHF FRA. SeaSide AS Postboks 66 / Hauane 2 N-6200 Stranda

Prosjekt rapport RAPPORT FOR PROSJEKTNR. 900720 TIL: SKÅNSOM SLØYEMASKIN FOR FLÅTEN FHF FRA. SeaSide AS Postboks 66 / Hauane 2 N-6200 Stranda Prosjekt rapport TIL: FHF RAPPORT FOR PROSJEKTNR. 900720 SKÅNSOM SLØYEMASKIN FOR FLÅTEN FRA SeaSide AS Postboks 66 / Hauane 2 N-6200 Stranda 10.01.2013 1 1. Sammendrag fra testperioden på Stø Utviklingen

Detaljer

Sikkerhetsstandarden i den norske sjarkflåten, Loa < 35 fot

Sikkerhetsstandarden i den norske sjarkflåten, Loa < 35 fot Sikkerhetsstandarden i den norske sjarkflåten, Loa < 35 fot Resultater fra Sjøfartsdirektoratets kartlegging 2005 En presentasjon av resultater framlagt av senioringeniør Bjørn Pettersen, Sjøfartsdirektoratet

Detaljer

Teknologi og sikkerhet Status for den norske fiskeflåten FosFor - Fiskeri- og sikkerhetsfaglig Forum

Teknologi og sikkerhet Status for den norske fiskeflåten FosFor - Fiskeri- og sikkerhetsfaglig Forum 1 Teknologi og sikkerhet Status for den norske fiskeflåten FosFor - Fiskeri- og sikkerhetsfaglig Forum Presentasjon: Halvard Aasjord FosFor Årsmøte 9.-10. desember 2008 Sted: Quality Airport Hotell, Værnes.

Detaljer

Ulykker og nestenulykker rapport til Sjøfartsdirektoratet i 2010

Ulykker og nestenulykker rapport til Sjøfartsdirektoratet i 2010 Ulykker og nestenulykker rapport til Sjøfartsdirektoratet i 2010 Data oppdatert pr februar 2011. 1 Ulykker 2010 Sjøfartsdirektoratet mottar rapport etter skipsulykker og arbeidsulykker på norske skip samt

Detaljer

Vurderingskriterier for programområde: FISKE OG FANGST Programfag: FFA 2002 Fangst og redskap

Vurderingskriterier for programområde: FISKE OG FANGST Programfag: FFA 2002 Fangst og redskap Kompetansemål Karakteren 5 og 6 mykje god/framifrå kompetanse Planlegge, gjennomføre og Planlegge og vurdere fangsting med vurdere fangsting med rett de enkleste fangstteknikkene: garn, bruk av maskiner,

Detaljer

NOU 1986:10. side 1 av 5

NOU 1986:10. side 1 av 5 Dokumenttype NOU 1986:10 Dokumentdato Tittel Sikkerhet i fiskeflåten Utvalgsleder Hansen Arnold Utgiver Departementet for handel og skipsfart Oppnevnt 1984-05-18 Sider 108 Sammenlignet med andre yrker

Detaljer

HELÅRSDREVNE FARTØY I STØRRELSEN 8 METER STØRSTE LENGDE OG OVER

HELÅRSDREVNE FARTØY I STØRRELSEN 8 METER STØRSTE LENGDE OG OVER HELÅRSDREVNE FARTØY I STØRRELSEN 8 METER STØRSTE LENGDE OG OVER Kilder ved utvelging og gruppering av helårsdrevne fartøy: Fiskeridirektoratets Merkeregister Fiskeridirektoratets Konsesjons- og deltakerregister

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE Forord ... 4 Sammendrag... 5 Innledning... 6 Ulykkesutvikling i kystflåten under 15 meter... 8 Prosjektmøter...

INNHOLDSFORTEGNELSE Forord ... 4 Sammendrag... 5 Innledning... 6 Ulykkesutvikling i kystflåten under 15 meter... 8 Prosjektmøter... 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord...4 Sammendrag...5 1 Innledning...6 2 Ulykkesutvikling i kystflåten under 15 meter...8 3 Prosjektmøter...10 3.1 Prosjekt- og fiskermøte på Røst...10 3.2 Prosjektmøte under

Detaljer

Rapport. Fiskerulykker og årsaksforhold. Analyse av årsaksforhold ved dødsulykker og alvorlige personskader i norsk fiskeri

Rapport. Fiskerulykker og årsaksforhold. Analyse av årsaksforhold ved dødsulykker og alvorlige personskader i norsk fiskeri A3369 Åpen Rapport Fiskerulykker og årsaksforhold Analyse av årsaksforhold ved dødsulykker og alvorlige personskader i norsk fiskeri Forfattere Halvard L. Aasjord Ingunn Marie Holmen Trine Thorvaldsen

Detaljer

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten Case studier

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten Case studier 9.. Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten Case studier Referansegruppemøte i Torskeprogrammet 7 des. Innledning I dette studien er målet å kople relevant kunnskap om bærekraftig

Detaljer

Sted på kroppen > Forstår ikke Hva mener du? Fortell mer om det Takk skal du ha Glem det

Sted på kroppen > Forstår ikke Hva mener du? Fortell mer om det Takk skal du ha Glem det Noe med kroppen > Omgivelser > Vent Spør meg Jeg skal si mer! Fort det haster Sted på kroppen > Forstår ikke Hva mener du? Fortell mer om det Takk skal du ha Glem det Interesser > Ønsker > Sted > Spørsmål

Detaljer

" # Fiskeriforskning - Kan kopieres/videreformidles når kilde oppgis [Referanse] Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des

 # Fiskeriforskning - Kan kopieres/videreformidles når kilde oppgis [Referanse] Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des " # rund vekt 4 4 3 3 2 2 1 1 1977 1979 1981 1983 198 1987 1989 1991 1993 199 1997 1999 21 23 2 rund torsk 4 4 3 3 2 2 1 1 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des & 14 +,-. 12 1 (rund vekt) 8 6

Detaljer

Strategi rundt liberalisering av redskapsvalg

Strategi rundt liberalisering av redskapsvalg Strategi rundt liberalisering av redskapsvalg Nor-Fishing Teknologikonferanse - Konsekvenser av fritt redskapsvalg Trondheim, 19. august 2010 Geir Martin Lerbukt seniorrådgiver Utgangspunktet ble skapt:

Detaljer

Alle fotografier i rapporten er gjengitt med tillatelse fra seniorforsker Halvard L. Aasjord, SINTEF Fiskeri og havbruk.

Alle fotografier i rapporten er gjengitt med tillatelse fra seniorforsker Halvard L. Aasjord, SINTEF Fiskeri og havbruk. Alle fotografier i rapporten er gjengitt med tillatelse fra seniorforsker Halvard L. Aasjord, SINTEF Fiskeri og havbruk. 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn... 4 1.1 Formål og mandat... 4 1. Nasjonal strategi

Detaljer

Fartøysikkerhet - sjøegenskaper

Fartøysikkerhet - sjøegenskaper 1 Fartøysikkerhet - sjøegenskaper Birger Enerhaug Seniorforsker SINTEF Fiskeri og havbruk Trondheim Fiskebåten som framtidig arbeidsplass - Rica Hell hotell, 26. - 27. november 2007 2 Tidligere forskning

Detaljer

Alle fotografier i rapporten er gjengitt med tillatelse fra seniorforsker Halvard L. Aasjord, SINTEF Fiskeri og havbruk.

Alle fotografier i rapporten er gjengitt med tillatelse fra seniorforsker Halvard L. Aasjord, SINTEF Fiskeri og havbruk. 1 Alle fotografier i rapporten er gjengitt med tillatelse fra seniorforsker Halvard L. Aasjord, SINTEF Fiskeri og havbruk. 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn...4 1.1 Formål og mandat...4 1. Nasjonal strategi

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag... 5 Norsk fiske og fangst diverse data... 8 Norske yrkesfiskere utvikling fra 1950... 12

INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag... 5 Norsk fiske og fangst diverse data... 8 Norske yrkesfiskere utvikling fra 1950... 12 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Sammendrag... 5 1.1 Personulykker i fiskeri og sammenliknbare næringer... 5 1.2 Personulykker i fiske og fangst - ulykkesutvikling... 6 1.3 Flåtestandard og mulige HMS- forbedringer...

Detaljer

1.0 Ulykker næringsfartøy... 2 1.1 Nestenulykker næringsfartøy... 3 1.2 Skadeomfang - skipsulykker... 3 1.4 Ulykker fordelt på fartøytyper...

1.0 Ulykker næringsfartøy... 2 1.1 Nestenulykker næringsfartøy... 3 1.2 Skadeomfang - skipsulykker... 3 1.4 Ulykker fordelt på fartøytyper... Ulykkesbildet, 214 Dato: Arkiv: - Ulykkesbildet, 214 214 karakteriseres ved en moderat nedgang i antall registrerte ulykker i Sjøfartsdirektoratets ulykkesdatabase. I perioden 29 til 213 registrerte direktoratet

Detaljer

Risikovurdering av HMS-forhold

Risikovurdering av HMS-forhold Dato: 17.03.2015 Aktivitet / prosess VG2, Kjøretøy Klemskade ved 2/4 søylet løftebukk Klem/ slag skade ved fjørpresse Defekt sikkerhetsutstyr, uoppmerksom bruker Defekt sikkerhetsutstyr, uoppmerksom bruker

Detaljer

HMS i fiskeflåten. Trine Thorvaldsen, Halvard Aasjord, Ingunn M. Holmen og Signe Sønvisen. SINTEF Fiskeri og havbruk AS. SINTEF Fiskeri og havbruk AS

HMS i fiskeflåten. Trine Thorvaldsen, Halvard Aasjord, Ingunn M. Holmen og Signe Sønvisen. SINTEF Fiskeri og havbruk AS. SINTEF Fiskeri og havbruk AS HMS i fiskeflåten Trine Thorvaldsen, Halvard Aasjord, Ingunn M. Holmen og Signe Sønvisen Tema for dagens presentasjon Ulykkesstatistikk Årsaker til ulykker i fiskeri Utenlandsk arbeidskraft i fiskeri:

Detaljer

FORSLAG TIL STØRRELSESBEGRENSNING FOR FARTØY SOM KAN FISKE INNENFOR FJORDLINJENE - HØRINGSFRIST 10. NOVEMBER

FORSLAG TIL STØRRELSESBEGRENSNING FOR FARTØY SOM KAN FISKE INNENFOR FJORDLINJENE - HØRINGSFRIST 10. NOVEMBER Fylkesrådet FYLKESRÅDSSAK Sak 223/14 Løpenr.: 40664/14 Saknr.: 14/7117-4 Ark.nr.: U40SAKSARKIV Dato: 12.11.2014 Til: Fra: Fylkesrådet Fylkesråd for næring, kultur og helse FORSLAG TIL STØRRELSESBEGRENSNING

Detaljer

Stortingsmelding nr. 20 Strukturtiltak i Kystfiskeflåten Fiskeriminister Svein Ludvigsens presentasjon fredag 28. mars 2003

Stortingsmelding nr. 20 Strukturtiltak i Kystfiskeflåten Fiskeriminister Svein Ludvigsens presentasjon fredag 28. mars 2003 Stortingsmelding nr. 20 Strukturtiltak i Kystfiskeflåten Fiskeriminister Svein Ludvigsens presentasjon fredag 28. mars 2003 Dagens utfordring overkapasitet i kystflåten Nye fartøy mer effektive enn gamle,

Detaljer

Vedlegg 1 Fartøy- og redskapstyper

Vedlegg 1 Fartøy- og redskapstyper Vedlegg 1 Fartøy- og redskapstyper Fartøytyper Tabell 1 fabrikkfartøy Generell hygiene 3 3 Temperaturovervåking fryselagring 1 1 2 5 Antall inspiserte fartøy 11 Figur 1 Fabrikkfartøy 12 Påpekning av plikt

Detaljer

Havfiskeflåten: ACTION, HIGH-TECH, GOD LØNN...

Havfiskeflåten: ACTION, HIGH-TECH, GOD LØNN... UTDANNINGSVEIER: Skipper/Styrmann Maskinist Teknisk fagskole 2 år Fartstid som kadett Bachelorgrad ved høgskole 3 år Havfiskeflåten: ACTION, HIGH-TECH, GOD LØNN... Allmennfaglig påbygging OG KARRIEREMULIGHETER

Detaljer

Automatisert slaktelinje for hvitfisk ombord - automatisk sortering på art og størrelse

Automatisert slaktelinje for hvitfisk ombord - automatisk sortering på art og størrelse FishTech 16. januar 2014 Automatisert slaktelinje for hvitfisk ombord - automatisk sortering på art og størrelse Hanne Digre, John Reidar Mathiassen, Ekrem Misimi 1 Fremtidens prosessering av hvitfisk

Detaljer

Veileder. Melding og rapportering av ulykker. Sammen for økt sjøsikkerhet i rent miljø

Veileder. Melding og rapportering av ulykker. Sammen for økt sjøsikkerhet i rent miljø Veileder Melding og rapportering av ulykker Foto: Kystverket Ulykker knyttet til drift av fartøy skal meldes og rapporteres til Sjøfarts direktoratet eller annen relevant instans. Sammen for økt sjøsikkerhet

Detaljer

Fangstbegrensning / fangstkontroll

Fangstbegrensning / fangstkontroll Fangstbegrensning / fangstkontroll Dagfinn Lilleng Utviklingsseksjonen Tromsø 4.9.2015 Fiskeridirektøren Stab for personal og organisasjonsutvikling Kommunikasjonsstab IT-avdelingen -teknisk seksjon -systemseksjonen

Detaljer

Utvikling av teinebasert fiskeri og levende fangst for den mindre kystflåten

Utvikling av teinebasert fiskeri og levende fangst for den mindre kystflåten Forprosjekt Utvikling av teinebasert fiskeri og levende fangst for den mindre kystflåten Av Dag M. Furevik, S. Løkkeborg, J. Saltskår og R. Skeide Utvikling av teinebasert fiskeri og levende fangst for

Detaljer

Forsidefoto: Halvard L. Aasjord, SINTEF Fiskeri og havbruk AS

Forsidefoto: Halvard L. Aasjord, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Forsidefoto: Halvard L. Aasjord, SINTEF Fiskeri og havbruk AS 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag...5 1 Bakgrunn...7 1.1 Mål...7 1.2 Problemstillinger...7 1.3 Gjennomføring og organisering av prosjektet...8

Detaljer

Simulering og optimalisering av prosesslinjer

Simulering og optimalisering av prosesslinjer FishTech Ålesund, 2014-01-16 Simulering og optimalisering av prosesslinjer Lars Tandle Kyllingstad Forsker SINTEF Fiskeri og havbruk AS Med bidrag fra: Christoph Backi Stipendiat Institutt for teknisk

Detaljer

TEKNISKE REGULERINGSTILTAK OG FELLES OMREGNINGSFAKTORER FOR FISKEPRODUKTER

TEKNISKE REGULERINGSTILTAK OG FELLES OMREGNINGSFAKTORER FOR FISKEPRODUKTER VEDLEGG 7 TEKNISKE REGULERINGSTILTAK OG FELLES OMREGNINGSFAKTORER FOR FISKEPRODUKTER I. TEKNISKE REGULERINGSTILTAK 1. Torsk og hyse 1.1 Det er påbudt å bruke sorteringsrist i torsketrål i nærmere avgrensede

Detaljer

Melding om fisket uke 42/2014

Melding om fisket uke 42/2014 Melding om fisket uke 42/2014 Generelt Rapporten skrevet fredag 17.10.2014. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

2 BESTANDSSITUASJONEN FOR TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK

2 BESTANDSSITUASJONEN FOR TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAK19/2014 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringene for torsk i Nordsjøen under forutsetning av

Detaljer

Sluttrapport. Automatisk bedøvning og bløgging av hvitfisk ombord på snurrevadfartøy. Oppsummering av resultater. Forfattere

Sluttrapport. Automatisk bedøvning og bløgging av hvitfisk ombord på snurrevadfartøy. Oppsummering av resultater. Forfattere - Åpen Sluttrapport Automatisk bedøvning og bløgging av hvitfisk ombord på snurrevadfartøy Oppsummering av resultater Forfattere Leif Grimsmo, Frode Håkon Kjølås og Hanne Digre SINTEF Fiskeri og havbruk

Detaljer

Anbefaling av rutiner for god praksis ved om bord håndtering av industrireker

Anbefaling av rutiner for god praksis ved om bord håndtering av industrireker Anbefaling av rutiner for god praksis ved om bord håndtering av industrireker En effektiv og skånsom prosess fra fangst til innfrysning er viktig for å øke kvalitet og pilleutbytte for industrireker. Dette

Detaljer

Årets risikorapport og fokusområde for 2016. Håvard Gåseidnes, seksjonssjef risikostyring & HMS

Årets risikorapport og fokusområde for 2016. Håvard Gåseidnes, seksjonssjef risikostyring & HMS Årets risikorapport og fokusområde for 2016 Håvard Gåseidnes, seksjonssjef risikostyring & HMS Ulykker på næringsfartøy 1981 2014 Antall ulykker pr involvert fartøy 350 300 250 200 150 100 50 0 1981 1986

Detaljer

Ergonomi Støy - Vibrasjoner

Ergonomi Støy - Vibrasjoner Ergonomi Støy - Vibrasjoner Sammen for økt sjøsikkerhet i et rent miljø Tenker du ergonomisk? Selv små endringer i ditt arbeidsmiljø kan gjøre underverker for helsen din, både i dag og i fremtiden. Les

Detaljer

HMS i havbruk hvordan står det egentlig til?

HMS i havbruk hvordan står det egentlig til? Årssamling FHL Midtnorsk Havbrukslag 16.-17. 17 februar 2011 HMS i havbruk hvordan står det egentlig til? Forskningsleder Ingunn Marie Holmen Ingunn.Marie.Holmen@sintef.no Telefon 93059057 Adresseavisen

Detaljer

Rapport. Behovskartlegging av elektrobedøving av fisk i garn og linefiskeri. Resultater fra intervjuer og workshop.

Rapport. Behovskartlegging av elektrobedøving av fisk i garn og linefiskeri. Resultater fra intervjuer og workshop. Åpen Rapport Behovskartlegging av elektrobedøving av fisk i garn og linefiskeri Resultater fra intervjuer og workshop. Forfattere Cecilie Salomonsen Trine Thorvaldsen Bendik Toldnes SINTEF Fiskeri og havbruk

Detaljer

utføre meteorologiske observasjonar og bruke resultata til å planleggje gjennomføringa av ein seglas med fartøy inntil 500 bruttotonn Navigasjon

utføre meteorologiske observasjonar og bruke resultata til å planleggje gjennomføringa av ein seglas med fartøy inntil 500 bruttotonn Navigasjon Drift av fartøy. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne planleggje og gjere greie for gjennomføring og dokumentasjon av ei kystreise og bestemme posisjon (dagbok) gjere greie for krav til dokumentasjon

Detaljer

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 30 i 2017 ( juli 2017), sammenlignet med samme periode i fjor.

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 30 i 2017 ( juli 2017), sammenlignet med samme periode i fjor. Melding om fisket uke 30/2017 Rapporten skrevet mandag 31.07.2017 av Charles A. Aas Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill

Detaljer

# 06. Tittel. Bruk av sorteringsrist i trålfiske etter sei, Haltenbanken Kjell Gamst Fiskeridirektoratet, Bergen Norskehavet, Haltenbanken

# 06. Tittel. Bruk av sorteringsrist i trålfiske etter sei, Haltenbanken Kjell Gamst Fiskeridirektoratet, Bergen Norskehavet, Haltenbanken Tittel Forfatter Ansvarlig institusjon Geografisk område Område/Lokasjon Tidsrom Fartøy/ Registre~ingsnummer Lengste lengde m l HK Kilde Merknader EMNE ORD (Redskap/ Fiskeart) Bruk av sorteringsrist i

Detaljer

Ny, bærekraftig teknologi gir muligheter for fiskerisektoren

Ny, bærekraftig teknologi gir muligheter for fiskerisektoren Ny, bærekraftig teknologi gir muligheter for fiskerisektoren Lasse Rindahl SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1 Sjømatsektoren har hatt en svært god utvikling Endring i forvaltning Lønnsomt havbruk Fokus på

Detaljer

BYGGESPESIFIKASJON Selfa Arctic Speedsjark 36

BYGGESPESIFIKASJON Selfa Arctic Speedsjark 36 BYGGESPESIFIKASJON Selfa Arctic Speedsjark 36 Selfa Arctic Speedsjark 36 med Cummins 600hk. Bredde 4,06 mtr prisliste pr. 01.10.2009 Nyutviklet fiskefartøy spesiellt tilpasset teine og linedrift. Fartøyet

Detaljer

Melding om fisket uke 8/2012

Melding om fisket uke 8/2012 Melding om fisket uke 8/2012 Generelt Rapporten skrevet fredag 24. februar 2012. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Ulykkesstatistikk næringsfartøy 2015

Ulykkesstatistikk næringsfartøy 2015 Notat Ulykkesstatistikk næringsfartøy 215 ARKIV NR DATO ANTALL SIDER 7.3.216 SAMMENDRAG 215 karakteriseres ved en moderat økning i antallet registrerte ulykker i Sjøfartsdirektoratets ulykkesdatabase sammenlignet

Detaljer

Personsikkerhet i havbruk

Personsikkerhet i havbruk 1 Personsikkerhet i havbruk Alenearbeid Personalarm Finansiert av: FHF Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfond Turid Myhre SINTEF Fiskeri og havbruk November 2006 2 Omkomne i havbruk, 1986-2005 Omkomne

Detaljer

Smidighetstrening/Uttøying

Smidighetstrening/Uttøying Øvelsesutvalg LITT OM ØVELSENE Samtidig som bevegelighet kanskje er et av de viktigste momentene i håndball, er det kanskje også det momentet som det syndes mest mot. Vi er generelt alt for lite flinke

Detaljer

Risikorapport og fokusområde for 2017

Risikorapport og fokusområde for 2017 Risikorapport og fokusområde for 2017 Håvard Gåseidnes, seksjonssjef risikostyring og HMS 3. Risikorapport Opplag 8000 Distribueres i år til alle rederier/eiere av næringsfartøy Risikobilde + fokusområde

Detaljer

DEN NORSKE FISKEFLÅTEN EN OVERSIKT OVER FANGST- AKTIVITET, KONSESJONER OG FORNYING

DEN NORSKE FISKEFLÅTEN EN OVERSIKT OVER FANGST- AKTIVITET, KONSESJONER OG FORNYING DEN NORSKE FISKEFLÅTEN EN OVERSIKT OVER FANGST- AKTIVITET, KONSESJONER OG FORNYING Halvard L. Aasjord SINTEF Fiskeri og havbruk Mai 2002 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Fiskeri og havbruk AS Fiskeriteknologi

Detaljer

Overlevelse og levendelagring av hyse fra not, snurrevad og trål

Overlevelse og levendelagring av hyse fra not, snurrevad og trål Overlevelse og levendelagring av hyse fra not, snurrevad og trål Av Stein H. Olsen Medvirkende: Kjell Midling, Tor Evensen, Ragnhilds Svalheim, Thorbjørn Tobiassen, Karsten Heia, Heidi Nilsen, Øyvind Aas-Hansen,

Detaljer

Rapport. Stabilitet og stabilitetsmarginer for mindre fiskefartøy. Forfattere Halvard L. Aasjord Birger Enerhaug

Rapport. Stabilitet og stabilitetsmarginer for mindre fiskefartøy. Forfattere Halvard L. Aasjord Birger Enerhaug - Åpen Rapport Stabilitet og stabilitetsmarginer for mindre fiskefartøy Forfattere Halvard L. Aasjord Birger Enerhaug SINTEF Fiskeri og havbruk AS Bærekraftig marin produksjon 2013-11-18 Historikk DATO

Detaljer

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11 Til: Fra: Geir Lenes Elisabeth Lundsør og Gunn Lise Haugestøl Dato: 2015-01-19 Områderegulering - Kommunedelplan for Tømmerneset. Delutredning 7.6 Laksefisk og marin fisk. Utredningen Tema Naturmiljø i

Detaljer

2 BESTANDSSITUASJONEN FOR TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK

2 BESTANDSSITUASJONEN FOR TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAK 19/2011 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2012 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringene for torsk i Nordsjøen og Skagerrak under

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN BIFANGST I TRÅLFISKET

REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN BIFANGST I TRÅLFISKET SAK 8/205 REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN BIFANGST I TRÅLFISKET 8. FISKERIENE I 204 En oversikt over det norske torskefisket sør for 62 N i 204 er gitt i tabell. Totalt var Norges kvote i

Detaljer

Konsept liten båt. SINTEF Fiskeri og havbruk AS

Konsept liten båt. SINTEF Fiskeri og havbruk AS Automatisk bløgging av hvitfisk om bord på snurrevadfartøy Konsept liten båt SINTEF Fiskeri og havbruk AS ProsessTeknologi Bendik Toldnes Fotos: SINTEF Fiskeri og havbruk 1 FHF-møte 14.6.2011 Fangstbehandling

Detaljer

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 1 i 2017 (2.-8. januar 2017), sammenlignet med samme periode i fjor.

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 1 i 2017 (2.-8. januar 2017), sammenlignet med samme periode i fjor. Melding om fisket uke 1/2017 Rapporten skrevet mandag 9.1.2016 av Willy Godtliebsen og Charles Aas. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner,

Detaljer

Mulighet for forbedring av kvalitet på snurrevadfisk

Mulighet for forbedring av kvalitet på snurrevadfisk Vesterålen skreifestival, 13 februar 2014 Mulighet for forbedring av kvalitet på snurrevadfisk Hanne Digre m/kollegaer, SINTEF Fiskeri og havbruk 1 Agenda Bakgrunn: Utfordringer Faktorer som påvirker kvaliteten

Detaljer

FishTech FHFs prioriteringer innen fiskeriteknologi

FishTech FHFs prioriteringer innen fiskeriteknologi FishTech 2016 FHFs prioriteringer innen fiskeriteknologi Rita Naustvik Maråk fagsjef fiskeriteknologi Ålesund 02.03.2016 Agenda Prioriteringer Nye prosjekter Noen resultater Mål Visjon Næringsrettet FoU

Detaljer

Hvilken kvalitetsheving på fisken kan oppnås med ny teknologi?

Hvilken kvalitetsheving på fisken kan oppnås med ny teknologi? Ålesund 12.01.16 Hvilken kvalitetsheving på fisken kan oppnås med ny teknologi? Hanne Digre m/kollegaer SINTEF Fiskeri og havbruk 1 Fangstbehandling og kvalitet Fangstbehandling er avgjørende for fiskens

Detaljer

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Melding om fisket uke 23/2015 Generelt Rapporten skrevet mandag 08.06.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Innhold. Ulykker Side 1 av 9

Innhold. Ulykker Side 1 av 9 Innhold 1 Ulykker 2011... 2 1.1 Ulykker... 2 1.2 Grunnstøting og kontaktskader ved ankomst... 3 1.3 Nestenulykker... 5 2 Konsekvenser... 6 2.1 Arbeidsulykker/Personulykker... 6 2.2 Tap av liv... 6 2.3

Detaljer

Fiskeriinteressene i planområdet

Fiskeriinteressene i planområdet Fiskeriinteressene i planområdet Ola Midttun Leirvik, 18.03.2015 Planområdet: kjerneområde for kystfiske i Hordaland Hjemmehørende fiskeflåte og antall fiskere i planområdet Kommune Fiskebåter inntil 20m

Detaljer

Registrerte fartøy i Fiskeridirektoratets Merkeregister, ikke helårsdrevne fartøy og aktive ikke helårsdrevne fartøy per

Registrerte fartøy i Fiskeridirektoratets Merkeregister, ikke helårsdrevne fartøy og aktive ikke helårsdrevne fartøy per Registrerte fartøy i Fiskeridirektoratets Merkeregister, fartøy og aktive fartøy per 31.12. 2004-2008. Totalt 2004 2005 2006 Totalt Totalt Totalt Totalt 0-7,9 m st.l. 2 553 2 553 1 823 2 282 2 282 1 577

Detaljer

Prosjekt: Konsekvenser av fritt redskapsvalg, (M/Tr. Tampen, Barentshavet. Foto: Dag S).

Prosjekt: Konsekvenser av fritt redskapsvalg, (M/Tr. Tampen, Barentshavet. Foto: Dag S). Prosjekt: Konsekvenser av fritt redskapsvalg, 2010-2012. (M/Tr. Tampen, 1977- Barentshavet. Foto: Dag S). Hvorfor tematisere "Fritt redskapsvalg"? Økonomisk teori: Øk. aktører vil velge den produksjonsforma

Detaljer

MS «NORDSILD» 27,42 METER LANG 8,5 METER BRED BYGGET I 2001 FISKER TORSK, HYSE OG SEI MED SNURREVAD FISKER SEI, SILD, LODDE OG MAKRELL MED NOT

MS «NORDSILD» 27,42 METER LANG 8,5 METER BRED BYGGET I 2001 FISKER TORSK, HYSE OG SEI MED SNURREVAD FISKER SEI, SILD, LODDE OG MAKRELL MED NOT MS «NORDSILD» 27,42 METER LANG 8,5 METER BRED BYGGET I 2001 FISKER TORSK, HYSE OG SEI MED SNURREVAD FISKER SEI, SILD, LODDE OG MAKRELL MED NOT FABRIKK OG RSW I FISKEBÅT ET SKATTEFUNNPROSJEKT? FULLVERDIG

Detaljer

Melding om fisket uke 26-27/2011

Melding om fisket uke 26-27/2011 Melding om fisket uke 26-27/2011 Generelt Rapporten skrevet fredag 8. juli 2011. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

PÅ TOKT MED M/TR J. BERGVOLL LIVET PÅ HAVET. Tekst: Christina Svanstrøm

PÅ TOKT MED M/TR J. BERGVOLL LIVET PÅ HAVET. Tekst: Christina Svanstrøm PÅ TOKT MED M/TR J. BERGVOLL LIVET PÅ HAVET Tekst: Christina Svanstrøm Havet. Hvert menneske i vårt land har et forhold til det bølgende blå på randen av fastlandet. Frådende og hvitt slår det mot land,

Detaljer

Skippern s sikkerhetstips

Skippern s sikkerhetstips Skippern s sikkerhetstips Hva er nødvendig for å være trygg på sjøen? Skipsfører på redningsskøyte og fritidsbåteier Bjørn Roald Høve gir deg gode råd. VIKTIG! Les mer om sikkerhet på de neste sidene >

Detaljer

Forskrift om strukturkvoteordning mv for havfiskeflåten

Forskrift om strukturkvoteordning mv for havfiskeflåten Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-72-2008 (J-71-2008 UTGÅR) Bergen, 10.4.2008 HH/EW På grunn av en feil i J-71-2008 mangler

Detaljer

Melding om fisket uke 5/2015

Melding om fisket uke 5/2015 Melding om fisket uke 5/2015 Generelt Rapporten skrevet fredag 30.01.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Omsetningsdata

Detaljer

Skader og ulykker i barnehager. Ellen Beate Hansen Sandseter Ole Johan Sando Ingar Pareliussen Camilla Kalvatn Egset

Skader og ulykker i barnehager. Ellen Beate Hansen Sandseter Ole Johan Sando Ingar Pareliussen Camilla Kalvatn Egset Skader og ulykker i barnehager Ellen Beate Hansen Sandseter Ole Johan Sando Ingar Pareliussen Camilla Kalvatn Egset Operasjonalisering av skadebegrepet Grad 1 - Enkel behandling/førstehjelp av barnehageansatte

Detaljer

Ulykkesstatistikk næringsfartøy, 1 halvår 2016 Foreløpige halvårstall

Ulykkesstatistikk næringsfartøy, 1 halvår 2016 Foreløpige halvårstall Notat Ulykkesstatistikk næringsfartøy, 1 halvår 216 Foreløpige halvårstall ARKIV NR DATO ANTALL SIDER YYYY/XXXXX - X 12.7.216 5 EMNEORD [Nøkkelord] SAMMENDRAG Første halvår 216 har sjøfartsdirektoratet

Detaljer

Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene

Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene Fisket ved Svalbard i dag og videre frem i tid Kartet under

Detaljer

Melding om fisket uke 27-28/2011

Melding om fisket uke 27-28/2011 Melding om fisket uke 27-28/2011 Generelt Rapporten skrevet fredag 15. juli 2011. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Perspektiver på utnyttelse av restråstoff

Perspektiver på utnyttelse av restråstoff Perspektiver på utnyttelse av restråstoff Tormund Grimstad og Asgeir Angelsen NORDNESGRUPPEN NordnesGruppen Omsetning ca 120 mill. i 2014 Ca 100 årsverk Drifter MS Nordstar og MS Nordørn Mekaniske tjenester

Detaljer

Råstoffkvaliteten - en utfordring for automatisering

Råstoffkvaliteten - en utfordring for automatisering Råstoffkvaliteten - en utfordring for automatisering Sjúrður Joensen, Leif Akse og Karsten Heia 03.12.2014 Råstoffkvalitet og automatisering, Ålesund 2014 1 Status for råstoffkvaliteten. Ikke alt som landes

Detaljer

SAK 14/2016 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I SAMMENDRAG

SAK 14/2016 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I SAMMENDRAG SAK 14/2016 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2017 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringene for torsk i Nordsjøen og Skagerrak under

Detaljer

Fangstreguleringene et viktig virkemiddel for å forbedre råstoffkvalitet? Bent Dreyer Fiskeriforskning

Fangstreguleringene et viktig virkemiddel for å forbedre råstoffkvalitet? Bent Dreyer Fiskeriforskning Fangstreguleringene et viktig virkemiddel for å forbedre råstoffkvalitet? Bent Dreyer Fiskeriforskning Innhold Markedsbaserte høstingsstrategier Hvem tar loddetorsken og hvorfor? Kan endringer i fangstreguleringene

Detaljer

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 29 i 2016 ( juli 2016), sammenlignet med samme periode i fjor.

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 29 i 2016 ( juli 2016), sammenlignet med samme periode i fjor. Melding om fisket uke 29/2016 Rapporten skrevet mandag 25.07.2016 av Willy Godtliebsen. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill

Detaljer

BESKRIVELSE AV RELEVANTE FISKEREDSKAP OG FISKERIAKTIVITET I NORGES ØKONOMISKE SONE. Fiskeridirektoratet 2010

BESKRIVELSE AV RELEVANTE FISKEREDSKAP OG FISKERIAKTIVITET I NORGES ØKONOMISKE SONE. Fiskeridirektoratet 2010 BESKRIVELSE AV RELEVANTE FISKEREDSKAP OG FISKERIAKTIVITET I NORGES ØKONOMISKE SONE Fiskeridirektoratet 2010 FISKEREDSKAP OG FISKERIAKTIVITET Utforming av fiskeredskap er mangfoldig. En finner løsninger

Detaljer

Optimal fangstbehandling av råstoff til klippfiskindustrien

Optimal fangstbehandling av råstoff til klippfiskindustrien Optimal fangstbehandling av råstoff til klippfiskindustrien Møte Hvitfiskindustrien Tromsø 31.10.2013 Ann Helen Hellevik, Margareth Kjerstad, Ingebrigt Bjørkevoll, Trygg Barnung og Kristine Kvangarsnes

Detaljer

Forskrift om endring av forskrift 4. mars 2005 nr. 193 om strukturkvoteordning mv. for havfiskeflåten

Forskrift om endring av forskrift 4. mars 2005 nr. 193 om strukturkvoteordning mv. for havfiskeflåten Strandgaten 229, Pb. 185, 5804 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 03495 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-192-2008 (J-72-2008 UTGÅR) Bergen, 5.9.2008 KS/EW Forskrift om endring av forskrift 4. mars 2005 nr. 193

Detaljer

Utviklingstrekk i hysefiske

Utviklingstrekk i hysefiske Utviklingstrekk i hysefiske Markedsbaserte høstingsstrategier Innlegg for referansegruppa 12.5.9 Edgar Henriksen 14.5.29 Hyse 1 Innhold Utviklingen i hysefiske fra 2 til 28 Fordelt på redskap, fartøystørrelse,

Detaljer

Harry Arne Haugen (Tromsø maritime skole) i samarbeid med Jack-Arild Andersen, (sjefingeniør, Sjøfartsdirektoratet, Underavdeling for Utdanning,

Harry Arne Haugen (Tromsø maritime skole) i samarbeid med Jack-Arild Andersen, (sjefingeniør, Sjøfartsdirektoratet, Underavdeling for Utdanning, Harry Arne Haugen (Tromsø maritime skole) i samarbeid med Jack-Arild Andersen, (sjefingeniør, Sjøfartsdirektoratet, Underavdeling for Utdanning, Sertifisering og Bemanning) Det norske storting ratifiserte

Detaljer

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 14-2011 Sluttrapport til Fiskeri- og Havbruksnæringens Forskningsfond Prosjekt 900106 Utvikling av nytt trålkonsept for reketrål (fase 4) Av John Willy Valdemarsen, Havforskningsinstituttet,

Detaljer