SAMARBEID OM SÆRPREG Forprosjektrapport og mulighetsstudie for Finnskogen Natur- og kulturpark

Transkript

1 SAMARBEID OM SÆRPREG Forprosjektrapport og mulighetsstudie for Finnskogen Natur- og kulturpark Kristian Bjørnstad Rapport

2

3 Tittel: Samarbeid om sæpreg. Forprosjektrapport og mulighetsstudie for Finnskogen Natur- og kulturpark. Forfatter: Kristian Bjørnstad Rapportnr: 13/2011 Dato: Referanse: Bjørnstad, K. Samarbeid om særpreg. Forprosjektrapport og mulighetsstudie for Finnskogen Natur- og kultupark Oppdragsgjevar: Grue kommune Forsideillustrasjoner: Nitaho-Jussi skuer ut over Vermundsjøen. Fotograf ukjent. Bilder fra forporsjektets verksteder. Kontaktperson oppdragsgjevar: Herdis Bragelien Emneord: Regionalpark Regional utvikling Landskap Natur- og kulturpark Verdiskaping Finnskogen Kulturminner Kulturarv Produsert av: Aurland Naturverkstad AS Postboks Aurland Tlf , Fax: e - post: post@naturverkstad.no Aurland Naturverkstad Rapport side 1

4 Aurland Naturverkstad Rapport side 2

5 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra styringsgrupppen for Finnskogen Natur- og kulturpark som et grunnlag for en videre satsing på regionalpark/natur- og kulturpark som verktøy for utvikling av Finnskogen. Rapporten er utarbeidet av Kristian Bjørnstad, Aurland Naturverkstad, i samarbeid med prosjektgruppen. Jeg vil takke alle som har vært involvert i forprosjektet; entusiastiske deltakere på våre verksteder, styringsgruppen og ikke minst alle i prosjektgruppen. Det har vært en sann glede å bli kjent med så mange engasjerte mennesker og gå på skattejakt på Finnskogen. Alle illustrasjoner er ved forfatteren, dersom ikke annet er oppgitt Trysil, Kristian Bjørnstad, Prosjektleder kristian@naturverkstad Aurland Naturverkstad Rapport side 3

6 Anbefaling etablering av en natur- og kulturpark for Finnskogen Resultatene fra dette forprosjektet viser at å opprette en regionalpark, en natur- og kulturpark, for Finnskogen vil være en god plattform for et grenseløst og langsiktig samarbeid mellom lokale og regionale deltakere i regionen. Interessen, deltagelsen og engasjementet under prosjektet, viser at det er et godt grunnlag for etablering av en natur- og kulturpark for Finnskogen. I tillegg står prosjektet på trygg grunn i forhold til tidligere satsingar og prosjekter på Finnskogen. Styringsgruppen, prosjektledelsen og prosjektgruppen anbefaler dermed at arbeidet videreføres og at Finnskogen Natur- og kulturpark bygges opp i 2012 og etableres fra En natur- og kulturpark for Finnskogen vil bidra med det følgende: Et langsiktig og grenseløst samarbeid min. 10 år o Realisering av tilleggsverdier gjennom en bred, langsiktig og grenseløs samarbeidsplattform mellom alle interessenter på Finnskogen med en basis i en 10- årig parkavtale (med 4-årige strategi- og handlingsplaner og 1-årige tiltaksplaner). o Bidra til kontinuitet og langsiktighet i utviklingsarbeidet på Finnskogen gjennom å knytte sammen personer, ressurser og steder på Finnskogen i en bærekraftig nedenifra-og-opp tilnærming til utvikling. o Større synlighet internt og eksternt gjennom flere aktiviteter og en tydelig norsksvensk merkevare. Dette utgjør en ressurs for deltakende kommuner og byportalene inn til parken. o Større gjennomslagskraft og flere finansieringsmuligheter regionalt og nasjonalt gjennom felles mål og strategier for næringsliv, organisasjoner og offentlige myndigheter. o Skape interesse gjennom etablering av potensielt Norges største og Sveriges første regionalpark. Hvis etablert blir den også Nordens første grenseoverskridende regionalpark. Berekraftig næringsutvikling og nyskaping o Utvikling av en særpreget merkevare for kvalitetsprodukter, arrangement og opplevelser på Finnskogen. Utvikling av en merkevare skal bidra til flere produkter, kvalitetsheving og bærekraftighet. o Flere kulturbaserte produkter, matopplevelser og arrangement med bakgrunn i skogfinsk kulturarv (motti, mystikk, badstubading, ild og fortellertradisjon), og i skogens ressurser (elg, skog, sjø, vann, måneskinn, stjernehimmel). o En styrking av besøksopplevelsen i egne attraksjonsklynger gjennom en satsing på levendegjøring, formidling og kvalitetsheving av opplevelser basert på Finnskogens særpregede natur- og kulturverdier (eks: mystikk i Röjden, kultur og kreative Aurland Naturverkstad Rapport side 4

7 næringer på Svullrya, Elg og skogmat på Gravberget og soner for stillhet og skogens ro). o Økt støtte til etablert næringsliv og nyskapere på Finnskogen, samt videreutvikling av kompetansemiljøer/klynger (eks: de skogfinske museum, Norsk Elgsenter og andre). o En grenseløs natur- og kulturpark er i seg selv en nyskaping og kan aktivt promoteres som dette i ulike sammenhenger. Ivaretaking, levendegjøring og formidling av natur og kultur o Bidra til å ivareta Finnskogens skogfinske kulturminner og kulturmiljøer og andre sentrale kulturverdier. Øke restaurering av skogfinske kulturminner og skjøtsel av sentrale landskapsområder. o Bygge videre på erfaringene med restaurering av bygg og kulturmiljøer, slik at det skaper ny kompetanse og regional nyskaping innenfor bærekraftig trebruk, arkitektur og design. o Engasjere unge kulturinteresserte (teaterlag, skoler, kunstnere, medieprodusenter) i levendegjøringen av skogfinsk kulturarv og nytolkninger av denne. o Øke lokal verdsetting og deltakelse omkring landskaps- og kulturverdier gjennom læring- og formidlingsaktiviteter som skaper engasjement blant skoleungdom, og eldre deltakere o Bidra til nyskaping omkring Finnskogens særpregede verdier og immatrielle kulturarv gjennom å styrke fortellertradisjonen, utvikle nye formidlingsmedium og øke medieproduksjonen i forhold til Finnskogen. Aurland Naturverkstad Rapport side 5

8 Innhold Forord... 3 Anbefaling etablering av en natur- og kulturpark for Finnskogen Finnskogen mot en felles framtid Bakgrunn Finnskogens særpreg og avgrensing Utgangspunktet for en natur- og kulturpark Forprosjektet for natur- og kulturpark Mandat Prosjektorganisering Prosess og metode Resultater av forprosjektet Verksteder Resultater fra andre prosjekt Resultater fra prosjektet En levande Finnskog Møter og konsultasjoner Park som samarbeidsmodell for lokal og regional utvikling Hva er regionalpark (Natur- og kulturpark)? Begrepet regionalpark Regionalparker og prosjekt i Norge i dag Landskap natur og kultur, som ressurs Den europeiske landskapskonvensjonen Forankring, samarbeid og partnerskap Attraktivitets- og identitetsutvikling for bosetting og besøk Nærings- og produktutvikling Vertskap, utdanning og formidling Prosessen frem mot parketablering Formålet med Finnskogen Natur- og kulturpark Formål Hovedmål og delmål Hovedmål et langsiktig og grenseløst samarbeid Delmål 1 - bærekraftig næringsutvikling og nyskaping Delmål 2 ivaretaking, levendegjøring og bevisstgjøring Organisering Eierskap Organisasjonsform Styrende dokumenter Styrende organer Administrasjon Økonomi Arbeidet fremover Mer om regionalparker Vedlegg Aurland Naturverkstad Rapport side 6

9 1. Finnskogen mot en felles framtid 1.1 Bakgrunn Finnskogen er et interessant område med mye særpreg. Her eksisterer en spennende skogfinsk kulturarv i et attraktivt skogslandskap og med engasjerte foreninger, museer og næringsdrivende. Finnskogen er kjent, og dette er en styrke for området. Samtidig finnes store utfordringer for denne regionen i form av en svak næringsstruktur og økende utflytting. Det er derfor aktuelt å vurdere nye verktøy som kan utvikle Finnskogens potensiale og som kan bidra til å løse noen av de problemene regionen står ovenfor i årene fremover. Det er et betydelig behov for økt samarbeid for en videre utvikling av Finnskogen, både mellom ulike sektorer, over landegrensene og mellom ulike forvaltningsnivåer. Dette er utgangspunktet for å vurdere regionalpark, eller natur- og kulturpark, som en langsiktig plattform for utvikling av Finnskogen. Det er dette denne forprosjektrapporten tar for seg. Forprosjektet har vist at et langsiktig og grenseoverskridende samarbeid er modent. Alle utviklingsinitativ i dag står på skuldrene til de som har arbeidet for Finnskogen før. Den skogfinske aktivismen og initiativ for å utvikle regionen har lange tradisjoner. Selv om utfordringene har vært ulike gjennom tidene, så har mange engasjert seg for Finnskogen. Carl Axel Gottlund, Åsta Holt og alle engasjerte folk i foreninger som Solør Värmland Finnkulturforening, Norsk Skogfinsk Museum, Torsby Finnkulturcentrum, hembygdsföreningene og FINNSAM har alle på sin måte bidratt til å styrke Finnskogen og de som bor der. Utviklingsspørsmålene fremover er like ufordrende som de har vært tidligere. Vi har en tydelig skogfinsk kulturarv på Finnskogen og den er en kilde til inspirasjon og regional identitet. Samtidig må den ivaretas, brukes og defineres i forhold til dagens utfordringer for at den skal få kraft og være en faktor for framtiden. I tråd med UNESCO konvensjonen om immateriell kulturarv, så er det i stor grad folks bruk av objekter, fysiske kulturmiljøer og iscenesatte tradisjoner som aktiviserer kulturarven. Alle Finnskogens festivaler, restaureringsprosjekt, mattradisjoner, språkbruk og historiefortellinger bidrar til å gjøre det skogfinske til en levende kulturarv og en faktor for framtiden. Skal vi gjøre dette hver for oss eller i et større fellesskap? Det er et relevant spørsmål for tiden fremover. 1.2 Finnskogens særpreg og avgrensing Finnskogens særpreg ligger primært i den skogfinske kulturen som fortsatt lever i dette norsksvenske grenseområdet, om en i andre former enn da innvandringen av finner tok til på midten av 1600-tallet. Finnene tok med seg sitt språk, kultur og levemåte og bidro til en multikulturell og på mange måter grenseløs region i de indre delene av Skandinavia. I dag kommer særpreget til uttrykk gjennom den immatrielle kulturarven; i form av språk, navn, myter, matretter og en sjamanistisk sangtradisjon. Den fysiske kulturarven er synlig gjennom de mange rier, røkstuer og badstuer som fortsatt står på Finnskogen. Aurland Naturverkstad Rapport side 7

10 Området med skogfinsk kultur og bosetting i det sentrale Skandinavia er stort. Det strekker seg fra den Baltiske kysten av Sverige og helt til Nordmarka/Buskerud i Norge. Her brukes ulike navn, som Finnmarker og Finnskoger. Skog- og identitetsområdet som er kjent som Finnskogen strekker seg langs riksgrensen mellom Norge og Sverige fra Trysil i nord til Arvika og Kongsvinger i sør. Utgangspunktet for avgrensing av et regionalparkområde er et område som landskapsmessig og kulturelt har et særpreg som skiller det fra tilgrensende områder/ distrikter. En avgrensing må derfor i stor grad ha legitimitet i befolkningen og virke logisk ut fra natur- og kulturforhold. Parkgrensene følger dermed ikke uten videre administrative grenser (kommune- og fylkesgrenser). I forprosjektet for Finnskogen Natur- og kulturpark bygger områdeforståelsen i stor grad på den lokale identiteten og tidligere diskusjoner omkring grenser for Finnskogen. Resultatene fra disse diskusjonene var å identifisere Finnskogen som kjerneområdet for den skogfinske kulturen og i stor grad utfra Finnskogens grender (eller grendenivået). De følgende områdene ble identifisert som del av Finnskogen: Norge Trysil Finnskog (Søre og Vestre Trysil) Elverum Finnskog Åsnes Finnskog Hof Finnskog Grue Finnskog Brandval Finnskog Vinger Finnskog/Austmarka Sverige Norra Finnskoga Södra Finnskoga Nyskoga Östmark/Vitsand Lekvattnet Bogen Gräsmark/Gunnnarskog Disse områdene danner kjerneområdet for Finnskogen Natur- og kulturpark. I tillegg vil det være viktig å utvikle innfallsporter til Finnskogen. Her vil Torsby, Kongsvinger, Bygdebyene i Solør, Elverum og Trysil utgjøre større eller mindre innfallsporter. 1.3 Utgangspunktet for en natur- og kulturpark Flere aktører, spesielt de to finnskogmuseene på norsk og svensk side, har gjennom flere år lagt ned et betydelig arbeid for å ivareta og videreutvikle Finnskogens særpregede natur- og kulturverdier. I de siste årene har det også skjedd en større samordning av aktiviteter blant organisasjoner og næringsaktører gjennom det norske Finnskogtinget og det svenske prosjektet Finnskogarna.com. Interreg-prosjektet En levande Finnskog har de siste tre årene etablert et felles grunnlag for et samarbeid om å ivareta og videreutvikle Finnskogens særpreg. Til tross for økt aktivitet de siste årene etterlyser mange fortsatt et enda tettere samarbeid mellom Finnskogens ulike aktører. Spesielt i forhold til besøksnæringen. Dette er noe av grunnlaget for å vurdere natur- og kulturpark som verktøy for dette samarbeidet. Aurland Naturverkstad Rapport side 8

11 Det som gjør at det er et godt utgangpunkt for en natur- og kulturpark for Finnskogen kan oppsummeres i følgende punkt: Samarbeid. Flere aktører på Finnskogen ønsker økt regionalt samarbeid (Næringsdrivende, kultursektor og grendelag/hembygdsforeninger). En sterk identitet, tydelig regionalt særpreg og et kjent navn. Aktive museum, foreninger og arrangement med fokus på Finnskogen, på både norsk- og svensk side. Flere større prosjekter og samarbeid de siste årene har lagt et godt grunnlag, som Interregprosjektet Levande Finnskog, EU-prosjektet Finnskogarna.com, skoleprosjekter og Destinasjon Finnskogen. 2 Forprosjektet for natur- og kulturpark Forprosjektet har sin umiddelbare bakgrunn i et møte på Skaslien Gjestgiveri den 16. april 2010 hvor Solørfondet arrangerte temadag om Finnskogen som merkevare. De inviterte var ordførere, rådmenn og kommunenes ansvarlige innen næring og kultur i Solør, Elverum, Kongsvinger og Torsby. Også andre representanter for Finnskogen var invitert. Intensjonen med møtet var å danne en felles plattform for videreutvikling av Finnskogen som merkevare. Møtet konkluderte med å etablere en arbeidsgruppe med en fra hver kommune, prosjektledere fra Levende Finnskog, Finnskogtinget, Visit Finnskogen og Finnskogen Turistforening. Arbeidsgruppa sitt mandat var å utrede mulighetene for videre arbeid og spesielt se på mulighetene for å etablere en egen natur og kulturpark på Finnskogen. De som senere møtte i arbeidsgruppa var: Herdis Bragelien, Paul Inge Tønseth, Ingmar Nordström, Merete Furuberg, Suzanne Palmquist, Hans Johnsson, Gunnel Axelsson, Stein Briskerud, Kjell Konterud, Lars Heggelund. Kurt Eide har også møtt på to møter for å komme med impulser fra næringslivet på svensk side. Arbeidsgruppa har også hatt et samarbeid med Kristian Bjørnstad, sekretariatsleder for Norske Parker, organisasjonen for lokale og regionale parker. Arbeidsgruppa har avholdt fem møter før en styringsgruppe ble etablert og et forprosjekt finansiert for høsten Mandat Forprosjektet skal utrede grunnlaget for å etablere en natur- og kulturpark på Finnskogen og bidra med kunnskap om park som utviklingsstrategi. En mulighetsstudie, som er integrert i forprosjektet, vil bidra til en prosess som virker engasjerende, mobiliserende og bevisstgjørende omkring egne utviklingsmuligheter og samtidig koble prosjektet mot nasjonale kriterier for godkjenning av park. Foremål: Utrede grunnlaget for etablering av en natur- og kulturpark på Finnskogen etter nasjonale kriterier og anbefale oppstart av et parkprosjekt. Bidra til en prosess som virker engasjerende, mobiliserende og bevisstgjørende fra interesserte aktører omkring egne utviklingsmuligheter på Finnskogen og park som verktøy for å realisere dette. Aurland Naturverkstad Rapport side 9

12 Prosjektleders mandat: Utrede muligheten for å etablere Finnskogen natur- og kulturpark. Utrede hvilke strukturer som finnes i dag. Utrede parkens organisasjonsform og eierstruktur. Utrede mulig finansiering. Foreslå mulige samarbeidspartnere. 2.2 Prosjektorganisering Styringsgruppe Herdis Bragelien Ingemar Nordström Øystein Østgaard Ørjan Bue Prosjektledelse Anne-Berit Gullikstad Kristian Bjørnstad, Prosjektgruppe Dag Raaberg Kurt Eide Ivar-Bjarne Underdal Suzanne Palmquist Gunnel Axelsson Monica Björklund Referansegruppe Grue kommune Torsby kommune Kongsvinger kommune Åsnes kommune Prosjektansvarleg, Grue kommune Prosjektleder, Aurland Naturverkstad Finnskogtinget/Norsk Skogfinsk Museum Mattila Fritid AB Nærøyfjorden Verdsarvpark Studiefrämjande Norra Värmland Tidl. Destinasjon Finnskogen Torsby Finnkulturcentrum Alle interesserte bedrifter, lag, organisasjoner, personer og prosjekter med et forhold til Finnskogen. 2.3 Prosess og metode I dette prosjektet ligger følgende metodebruk til grunn for arbeidet: Ressursbasert tilnærming til utvikling, eller ABCD-metoden (Asset-Based Community Development). En metode som tar utgangspunkt i lokale og regionale ressurser (natur, kultur, folk og landskap) og som identifiserer, kobler og mobiliserer disse. Metoden videreutvikles av Aurland Naturverkstad koblet mot bruk av landskapsressursanalyse. Fordelen med denne metoden er at det er et fokus på muligheter og positivitet. Andre metoder har en tendens til å være problemorientert og fokusere mye på hva som mangler. I praksis hjelper metoden med å; 1) identifisere ressurser i felleskap, 2) formulere utviklingsspørsmål, 3) koble og mobilisere/bli enige om veien videre, 4) vurdere organisasjonsform, arbeidsmål og tiltak. Aurland Naturverkstad Rapport side 10

13 2.4 Resultater av forprosjektet Verksteder Sentralt i forprosjektet var arrangering av verksteder. Et verksted er en mer aktiv møteform og kan gi gode resultater. Verkstedene i forprosjektet var ment å engasjere ulike interessenter (foreninger, næringsdrivende etc.) for deretter å trekke disse sammen i et felles framtidsverksted. I forhold til en ressursbasert metode, så var det i verkstedene viktig å identifisere egne ressurser for å bygge en felles forståelse og referanse for hva vi har av ressurser. Mange ressurser ble identifisert i de ulike verkstedende (se vedlegg 1) og disse dannet utgangspunktet for å diskutere sentrale utviklingsspørmsål og et videre samarbeid på Finnskogen. Det var planlagt verksteder for både skoler og for ungdom, men her måtte ressurser omprioriteres mot flere forankringsmøter med kommuner og regionale myndigheter. Dette er i utgangpunktet en svakhet, men det er tidligere blitt gjort flere prosesser, undersøkelser og prosjekter med ungdom og skoler på Finnskogen. 1. Verksted 1 og 2 På skattejakt. Mattila Til sammen 45 Finnskoginger fra norsk og svensk side møtte opp på de to verkstedene som ble kalt På skattejakt. Her tok vi utgangspunkt i Finnskogens sentrale utviklingsressurser og særpreg. Dette er nyttig for å kunne utvikle ressursene lokalt og regionalt i forhold til bl.a. kulturformidling og besøksnæring. Her er noe av det vi fant: Det finnes ulike former for stillhet (tystnad) på Finnskogen Finnskogen- tro på det (over) naturlige var en spennende beskrivelse. Det overnaturlige er det naturlige på Finnskogen. Kveldstiden, med fortellere, ild, røyk, mat og badstu har potensiale, spesielt for å få grupper til å bli lenger Stjernehimmelen og måneskinn kan være spennende å integrere mer i opplevelser og formidling 2. Besøksnæringsverksted. Gravberget. Målet med et besøksnæringsverksted for Finnskogen var å engasjere aktører som arbeider med besøksnæring, få en oversikt over næringen på Finnskogen og diskutere videre behov for samarbeid og utvikling. Omlag 15 personer deltok i verkstedet og det var en god blanding av småskala næringsdrivende og de fra større bedrifter på Finnskogen. Det var også næringsutviklere fra både norske og svenske kommuner og næringsselskaper tilstede. Verkstedet bygget også på resultatene fra prosjektets egen næringskartlegging (se vedlegg 2). Den viser at det er en betydelig besøksnæring på Finnskogen, men den har samtidig et stort utviklingspotensial. Kartleggingen viser at det er: Aurland Naturverkstad Rapport side 11

14 Omkring besøkende på ulike Finnskogarrangementer og seværdigheter Besøksnæringen omsetter totalt for ca. 42 millioner kroner. Det er 29 bedrifter i Norge, og 18 i Sverige som bruker Finnskogen i sine produkter og tjenester. De svenske hemygdsforeningene står for en betydelig del av besøket med ca besøkere pr. år. Det er ofte en lav eller ingen inngangsavgift ved Finnskogens attraksjoner. Av 41 kartlagte tok bare 11 inngangsavgift. Tyngdepunktet for arrangementene ligger i Grue og i Östmark, med til sammen ca besøk. Figur 1 Besøkere til arrangement på Finnskogen På besøksnæringsverkstedet fikk vi en presentasjon av det svenske prosjektet Finnskogarna.com, som har som mål å utvikle den skogfinske kulturen i besøksnæringen. Det EU-støttede prosjektet inkluderer 19 kommuner på svensk side (ingen norske aktører) og tre regionale myndigheter. Finnskogarna.com har en god prosess for utvikling av opplevelser/arrangement med bakgrunn i skogfinsk kultur. Disse kvalitetssikres med egne kursopplegg og et miljøprogram. De utvikler også spissprodukter rettet mot et internasjonalt marked. Deltakerne på verkstedet var interessert i fortsatt å holde kontakten og eventuelt integrere denne måten å arbeide på i det videre arbeidet med besøksnæring i en framtidig Natur- og kulturpark. Alle deltakerne på verkstedet var enige om at det regionale samarbeidet bør utvikles videre. Det var også enighet om at framtidige satsinger innenfor besøksnæringen bør fokusere på merkevare- og produktutvikling (inkl. kvalitetssikring). Aurland Naturverkstad Rapport side 12

15 3. Framtidsverksted. Finnskogen Turist- og Villmarkssenter. Framtidsverkstedet bygger på de tidligere verkstedene. I framtidsverkstedet var målet å samle alle interesserte deltakere fra norsk-svenske hembygdsforeninger, besøksnæring og museum. På verkstedet identifiserte deltakerne Finnskogens sentrale ressurser og særpreg. Med utgangspunkt i dette hadde vi en god framtidsrettet diskusjon om hvilke utviklingsspørsmål som var de viktigste. Det ble til sist et godt samsvar mellom deltakerne om hvilke spørsmål som var sentrale. Her er noen av utviklingsspørsmålene vi ble enige om på framtidsverkstedet: Attraktivitet og tilflytting -Hvordan styrker vi attraktiviteten på Finnskogen for tilflytting? -Hvordan skaper vi levende landsbygder på Finnskogen? -Hvordan får vi unge til å bli på Finnskogen? Næringsutvikling -Hvordan utvikler vi en felles merkevare og felles markedsføring av Finnskogen? -Hvordan utvikler vi flere matprodukter, reiselivsopplevelser og kulturbaserte næringer. Kulturarv -Hvordan ivaretar vi finnetorpene og kulturmiljøene på Finnskogen? -Hvordan levendegjør og formidler vi best den skogfinske kulturarven og livet i skogene? 2.5 Resultater fra andre prosjekt Resultater fra prosjektet En levande Finnskog. Intervju og analyse av beboere og besøkende på (svenske) Finnskogen (Attityd AB) 1. Noe flere kvinner enn menn besøker Finnskogen. En tredjedel av besøkende er barn under 16 år. Halvparten har allerede en tilknytning til Finnskogen. Arrangement trekker 44 prosent av besøkende. 2. Det å bo på Finnskogen oppleves som positivt for de fleste. Både natur og skogfinsk kultur er attraktiv. Men det å bo på Finnskogen oppleves som negativt i forhold til tilgang på jobb og lang pendlingsavstand. Relativt negativ oppfatning av forutsetninger for næringsliv. 3. Private entreprenører viktige for utvikling av Finnskogen. Utvikling av tursiemn viktig; bedre boende, mat og flere aktiviteter. 4. Sats mer på levendegjøring av Finnskogen, skilting og informasjon. Aurland Naturverkstad Rapport side 13

16 5. Arbeid mer med varemerket Finnskogen. 6. Et langsiktig samarbeid og samarbeidsformer viktige. Et paraplysamarbeid behøves. Spørreundersøkelse om Finnskogen på norske ungdomsskoler (Roverud, Brandval, Grue, Våler og Åsnes) 1. Av 172 ungdom med skogfinske aner, sier 84 at dette har en positiv betydning. De føler stolthet. 2. Av 535 spurte kunne 131 tenke seg å bosette seg på Finnskogen. Nature, skogen, jakt og fiske, samt ro og stillhet er viktigste årsaker. 3. Natur, ro og stillhet, deretter skogfinsk innvandring og kultur er hva ungdommen forbinder med Finnskogen. De bruker Finnskogen aktivt. 4. De yngste ønsker mer aktiviteter som crossbane, fallskjermhopping og offroad. 5. De eldre ønsker flere organiserte opplevingsturer, vandringer og skilting. Flertallet ønsker å nyte natur, stillhet og skogen. Inventering og dokumentering av skogfinske kulturminner 1. Arbeidet har gitt en felles norsk-svensk oversikt over skogfinske kulturminner og kulturmiljøer, noe som er viktig for videre forvaltning. 2. Gjennom 400 besøk på finnskogens gårder er 62 røkstuer, 87 badstuer, 18 kokhus og 10 rier kartlagt. Det er et stort bevarings og restaureringsbehov. 3. Den skogfinske bebyggelsen representerer en høy kulturhistorisk verdi, men flere kulturmiljøer bør bevares bedre, gjennom PBL, oversiktsplaner og områdebestemmelser. 4. Muligheter: Finnskogens bebyggelse og landskap er en stor ressurs som kan utvikles ytterligere med respekt for kulturarvets særpreg. Grunneiere er interesserte og flere har gode ideer. Kunnskap om felles historie styrker identitet. Flotte kulturmiljøer der livsmiljøene oppfattes som positiv. 5. Trussel/hot: Det er få bevarte bygninger. Det er mangel på tilsyn. Det er et stort bevarings og restaureringsbehov. Områdets befolkning minsker og er preget av høy alder. Det er få håndverkere. 2.6 Møter og konsultasjoner I løpet av prosjektperioden har det vært arrangert flere møter. Dette var spesielt viktig for å forankre prosjektet blant ulike nivåer, spesielt det kommunale og det regionale nivået. Prosjektgruppen møtte tre ganger og styringsgruppen møtte tre ganger. Ett møte var et felles prosjekt- og styringsgruppemøte. Ved avslutningen av prosjektet ble det også arrangert møter med regionale myndigheter på svensk og norsk side. Aurland Naturverkstad Rapport side 14

17 3 Park som samarbeidsmodell for lokal og regional utvikling 3.1 Hva er regionalpark (Natur- og kulturpark)? En regionalpark (Natur- og kulturpark) bygger på et lokalt og regionalt engasjement for egne naturog kulturverdier. Kommuner, fylker, organisasjoner og bedrifter går sammen i en langsiktig (10 år) og frivillig parkavtale. Park er et verktøy for å realisere en samordnet utviklingsstrategi for å ta vare på natur- og kulturverdier og samtidig bidra til at de blir utviklet på en bærekraftig måte. Park som samarbeidsmodell er knyttet til landskap og natur- og kulturmessig særpreg. I de tilfeller det omfatter flere kommuner, vil særpreget (eks. skogs- og identitetslandskapet) være en fellesnevner som vil virke samlende for å skape samarbeid om særpreg i et regionalparkprosjekt Etablering av regionale og lokale parker etter europeiske forbilder, har vært gjenstand for økende interesse i norske regioner og lokalsamfunn de siste 8-10 årene. Initiativ oppsto omtrent samtidig, men uavhengig av hverandre, i Oppland og Sogn og Fjordane. Parkprosjektene i Valdres og i Nærøyfjordområdet har ulike innfallsvinkler, men bygger i stor grad på samme grunnleggende tenkning Per i dag er det formelt etablert 3 regionalparker (Nærøyfjorden, Valdres og Telemarkskanalen) som dekker flere kommuner, og 8 lokale, grendebaserte parker 1 (Hordaland) i Norge. Flere andre prosjekter er under etablering eller utredning. De ulike parkprosjektene etablerte et felles nettverk som var grunnlaget for stiftelsen i 2011 av foreningen Norske Parker. 2 Statlige myndigheter (Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Miljøverndepartementet) har gitt tilskudd til å drifte et sekretariat for parkenes nettverk.i 2011 etablerte Kommunal- og regionaldepartementet et eget verdiskapingsprogram for parker. De lokale og regionale parkinitiativene i Norge har alle et utgangspunkt i ønsket om økt verdiskaping og har utviklet seg parallelt med - og i enkelte tilfeller som et svar på, aktuelle politiske debatter om forholdet mellom vern og verdiskaping basert på natur- og kulturverdier. Dette var tema i den såkalte Fjellteksten i St.prp.nr 65 ( ), hvor man ønsket å legge til rette for merkevarebygging basert på fjellnaturen som opplevelsesressurs, og utvikle næringsmessig bruk som grunnlag for sysselsetting og verdiskaping i bygdene. Noen år seinere, i diskusjonen om etablering av ulike verdiskapingsprogram for kulturarv og naturarv, er regionalparker nevnt i St. meld. 26 ( ) Om regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand ; En regionalpark har som formål å sette i gang og å organisere regional utvikling ved å ta vare på og utvikle natur, miljø, kultur og menneskelige ressurser. 1 Ordningen med lokale parker er ikke nærmere beskrevet i denne utredningen. De er et viktig og interessant supplement for bygdebaserte initiativ. Nærmere om landskapsparkene i Hordaland finnes på nettsiden: 2 Norske Parker har egen hjemmeside med aktuell informasjon; Aurland Naturverkstad ivaretar for tiden sekretariatsfunksjonen for nettverket. Aurland Naturverkstad Rapport side 15

18 Natur- og kulturparker og parknettverket er også omtalt i St.meld. nr. 25. Lokal vekstkraft og framtidstru, hvor det står: Formålet er at nettverket både skal vere eit verktøy for vidareutvikling av natur- og kulturparkar som modell for lokalsamfunnsutvikling, og eit forum for kunnskapsdeling og kunnskapsutvikling og dialog mellom lokale, regionale og sentrale styresmakter. Sverige har til nå ikke etablert regionalparker etter europeisk modell. En park på Finnskogen vil i tilfelle bli Sveriges første regionalpark og nordens første grenseoverskridende regionalpark. 3.2 Begrepet regionalpark Ordet regionalpark skaper ofte assosiasjoner til naturvern, først og fremst til ordet nasjonalpark. En regionalpark skiller seg imidlertid vesentlig fra en tradisjonell nasjonalpark. Regionalparkene er ikke forankret i vernelovgiving (Naturmangfoldsloven, Kulturminneloven etc). De har en bredere og mer integrert tilnærming til planlegging og forvaltning. I en regionalpark er målet er å skape en balanse mellom det å ta vare på natur- og kulturverdiene i et område og samtidig legge til rette for lokalbefolkningens ønsker og behov for stedsutvikling og næringsvirksomhet. Foreningen Norske Parker har selv utviklet en definisjon på hva regionalpark er; Et dynamisk, langsiktig og forpliktende samarbeidsplattform for lokalsamfunn, myndigheter og næringsliv med en interesse for å ivareta og videreutvikle natur- og kulturverdier i et definert landskaps- og identitetsområde. En regionalpark er dermed et definert landskaps- og identitetsområde som inkluderer hele eller deler av området til flere kommuner. En regionalpark bruker navnet Natur- og kulturpark eller Regionalpark. Om en regionalpark inkluderer områder med verdensarv, kan navnet Verdsarvpark/ Verdensarvpark benyttes. Parkene kan være av svært ulik størrelse. De er knyttet til bestemte landskapsområder med et naturog kulturmessig særpreg som knytter de sammen avgrenset til landskapsområder, og kan også inkludere verneområder, selv om dette ikke er en forutsetning. Aurland Naturverkstad Rapport side 16

19 3.3 Regionalparker og prosjekt i Norge i dag Figur 2 Oversikt over etablerte parker og parkprosjekter i Norge p.r sommar Kilde: Aurland Naturverkstad 3.4 Landskap natur og kultur, som ressurs Framveksten av en omfattende opplevelsesøkonomi har de siste årene gjort at sted og landskap har fått fornyet interesse i bygde- og næringsutviklingsstrategier. Folk søker identitet, ekthet og nærhet til landskapet, både i dagliglivet og i rekreasjonssammenhenger. Landskap er et fellesgode som vi alle er sammen om å skape. Landskapet er den fremste arenaen for møtet mellom lokal kultur og den tilreisende. Slik blir det et verdiskapende landskap. I dette tilfellet, dreier det seg om å kunne bruke de ressursene som fellesgodet Finnskogen produserer, i en strategisk satsing på å tilby varer, tjenester og opplevelser som tilsvarer kundenes behov i henhold til førende trender i samfunnet i dag. Samtidig er det viktig å sikre at grunneiere får støtte til å holde landskap åpne og byggninger i hevd. I mange parker finnes egne parkforvaltere som i samarbeid med grunneiere og grendelag restaurerer bygg og pleier landskapet rundt. De hjelper også til med søknadsskriving og prosjektutvikling. Aurland Naturverkstad Rapport side 17

20 3.5 Den europeiske landskapskonvensjonen Interessen for regionalparker i Norge faller sammen med en økende bevissthet om den betydningen som natur, kulturarv, sted og landskap har for folks egen identitet, trivsel og tilhørighet. Det kulturelle og landskapsmessige særpreget som knytter seg til et sted eller en region, er samtidig også grunnlaget for raskt økende opplevelsesnæringer. Stedet har i større grad blitt en felles arena der både fastboende og besøkende skal kunne finne seg til rette. Landskapets betydning i samfunnet er uttrykt i Den europeiske landskapskonvensjonen, som ble vedtatt i Europarådet i 2000, og trådte i kraft i Norge i Sverige skrev under konvensjonen i 2001 og ratifiserte den i Landskapskonvensjonen definerer landskap slik: Landskap betyr et område, slik folk oppfatter det, der særpreget er et resultat av påvirkning fra og samspill mellom naturlige og/eller menneskelige faktorer Et av landskapskonvensjonens viktigste siktemål er å knytte sterkere bånd mellom mennesker og landskap, gjennom å legge til rette for å involvere befolkningen aktivt i planlegging, forvaltning og utvikling av landskap. Konvensjonen setter alt landskap i fokus, fra det uberørte, unike og storslagne til hverdagslandskapet, der vi lever og arbeider. Det omhandler villmark, kyst og landsbygd så vel som urbane strøk og industriområder (Nordisk Ministerråd 2003). Konvensjonen framhever landskap som et område. Et landskap handler om sammenhenger i tid og rom hvor både fysiske og historiske prosesser gir innhold til et områdes særpreg og egenart. Kriteriene for å bli en godkjent park fra foreningen Norske Parker er i stor grad forankret og knyttet til den europeiske landskapskonvensjonen. Regionalparker kan dermed brukes for å oppfylle intensjonene i den Europeiske lanskapskonvensjonen. 3.6 Forankring, samarbeid og partnerskap Regionalparker har som mål å ta vare på og videreutvikle områdets spesielle natur- og kulturkvaliteter i nært samspill med menneskene som lever i området. Dette krever mobilisering og deltaking av innbyggerne og en grundig forankring helt ned på individnivå. Samtidig trenger parken legitimitet oppover i forvaltningsnivåene. Parker er knyttet til landskap og natur- og kulturmessig særpreg. I de tilfeller det omfatter flere kommuner, vil særpreget være en fellesnevner som vil virke samlende for å skape samarbeid. I et regionalparkprosjekt vil det være viktig å fokusere tilstrekkelig på prosessen. Produktet er i stor grad knyttet til godt samarbeid, gode strategier for stedsutvikling og verdiskaping. Regionalpark er ikke i seg selv et mål, men et virkemiddel for å realisere en samordnet utviklingsstrategi. Prosessen fram til parketablering blir dermed like viktig som tiltak etter etablering. Flere parker har partnerskapsavtaler med næringsdrivende, lag og foreninger. Disse sikres deltakelse i styrer, utvalg og forum. Aurland Naturverkstad Rapport side 18

21 3.7 Attraktivitets- og identitetsutvikling for bosetting og besøk Regional utvikling kan ikke forklares bare med arbeid og arbeidsplasser. Dersom de spesielle egenskapene ved stedet ikke blir tatt vare på eller blir nedvurdert, forsvinner også mye av grunnlaget for å velge å etablere seg der. Gode kultur- og fritidstilbud og gode møteplasser for innbyggerne er viktig grunnlag for engasjement for framtidig utvikling av stedet. En viktig del av merkevarebyggingen av en region er å være bevisst på særpreget ved regionen, og å kommunisere det som er særpreget og unikt, tydelig fram til publikum intern i regionen og eksternt. Merkevarebygging er å differensiere regionen fra andre regioner, og kommunisere det særpreget stedet har til ulike målgrupper. For en region vil dette gjelde både til turister, andre besøkende og fastboende. 3.8 Nærings- og produktutvikling Næringsutvikling basert på lokal natur og kultur kan representere viktige konkurransefortrinn for lokalsamfunn og næringsliv. I et slikt perspektiv gjelder det å identifisere, rendyrke og aktivt gjøre bruk av det stedsspesifikke, og legge dette til grunn for både produkt- og identitetsutvikling. Kunnskapen og ressursene (råvarene) kan for eksempel finnes innenfor mat, kunst, litteratur, landskap, natur, kulturminne og -miljø. Med et slikt utgangspunkt er regional utvikling i stor grad et spørsmål om å utvikle en regions attraksjonskraft. Regionalparker inngår ofte samarbeid med næringsutviklingsaktører for å bidra til å støtte småskala næringsaktører. Mange parker er også involvert i produktutviklingsprosesser i samspill med merkevarebygging. Utviklingen av lokale produkter og merkevarebygging er dermed viktige arbeidsområder i mange regionalparker. I flere europeiske parker finnes egne merkevareordninger for lokale produkter og tjenester. I resten av Europa er betegnelsen Park eller Naturpark en sterk merkevare i seg selv, som borger for kvalitet og bærekraftighet i produkter og opplevelser. I Norge har Valdres Natur- og kulturpark et stort fokus på Valdreskvalitet og Sanseriket Valdres som merkevarer for produkter og sted. SAKTE er alliansemerke for mathåndverk og opplevelser i Aurlandsregionen og representerer det grønne reiselivet som vokser fram. Merket driftes av Aurland Næringshage og har utspring fra Nærøyfjorden Verdsarvpark. Verdigrunnlaget bygger på bærekraftig næringsutvikling og reiseliv, samt Slow Food-filosofien. Et annet eksempel er Stalheim landskapspark på vestlandet, som har etablert et eget opplevingsselskap, Stalheim Oppleving AS, som drive med opplevingsproduktsjon i parken. Internasjonalt er Biosfæreparken Entlebuch i Sveits et godt eksempel på omfattende nærings- og produktutvikling. Under merkevaren Ekte Entlebuch har parken støttet utviklingen av omkring 300 sertifiserte produkter og opplevelser. Aurland Naturverkstad Rapport side 19

22 3.9 Vertskap, utdanning og formidling Formidlingsarbeid i lokale og regionale parker bygger på lange tradisjoner. Parkene i Europa har dette som et sentralt arbeidsfelt og kan vise til mange gode prosjekter og effekter. I de ulike parkene skjer verdiskapingen i stor grad gjennom det møtet som oppstår mellom lokalsamfunnet/beboere og de tilreisende/turistene. For å bedre kvaliteten på møtene har mange parker en satsing på vertskapskurs og formidlingsarbeid. I de norske parkprosjektene finner vi kurs med en felles basis: Bygdevert (Nærøyfjorden Verdsarvpark), Valdresvert (Valdres Natur- og kulturpark) og Kanalvert (Telemarkskanalen Regionalpark). I forhold til formidlingsarbeidet arbeider mange parker med skilting av stier og attraksjoner, samt formidling gjennom elektroniske medier. Mange parker utvikler også prosjekter i samarbeid med barne- og ungdomsskoler. Enkelte parker i Europa, har egne utdanningskoordinatorer som arbeider med kursutvikling. Ungdom og skoler er en viktig målgruppe og det er gjennom utdanning og formidlingsarbeidet mange får en god opplevelse o relasjon til parkens område Prosessen frem mot parketablering Organisasjonen Norske Parker har utarbeidet en godkjenningsprosess for parkprosjekter (jf. Kriterier for lokale og regionale parker). Denne skal utvikles videre, men gir retningslinjer for hva som kreves for å bli godkjent inn i organisasjonen Norske Parker. En etablert park vil få retten til å delta i organisasjonens styrende organ og bruke en felles merkevare. 1. PARKPROSJEKT Mobiliseringsfase og mulighetsstudie (forstudie) Mål: Sikre lokal mobilisering og bevisstgjøring i parkprosjektet. Produkt: Grunnleggende informasjon og lokal mobilisering. Søknad til Norske Parker om park-kandidatstatus. 4. ETABLERT PARK Driftsfase Parken er godkjent av Norske Parker og har fått rett til å bruke parkenes felles merkevare. En 10 års driftsfase begynner. Mål: Å implementere parkavtalen Produkt: Rapportering Godkjenningsprosess 2. PARK-KANDIDAT Prosjektfase (forprosjekt) En parkplan utformes, samt strategier for det videre arbeidet. Felles mål for parker og egne mål utvikles. Mål: Produsere en parkplan Produkt: Parkplan som grunnlag for en parkavtale. 5. ETABLERT PARK Evaluering Mål: Evaluering og revidering av parkavtale. Produkt: Evaluering. Ny parkavtale. 3. PARK-KANDIDAT Etableringsfase (hovedprosjekt) Videreutviklingen av parkavtalen (charteret) og parkorganisasjonen, samt implementering av de første tiltakene. Mål: Produsere en parkavtale og etablere parkorganisasjonen. Søke om godkjenning frå Norske Parker. Produkt: Parkavtalen for parken og en søknad om godkjenning til Norske Parker. Aurland Naturverkstad Rapport side 20

23 4 Formålet med Finnskogen Natur- og kulturpark 4.1 Formål Formålet med Finnskogen Natur- og kulturpark er å øke Finnskogens attraktivitet for besøk, bosetting, og bedrifter gjennom et grenseløst og langsiktig samarbeid omkring ivaretaking og videreutvikling av levende grender, skogfinsk kulturarv og et bærekraftig næringsliv. 4.2 Hovedmål og delmål Hovedmål et langsiktig og grenseløst samarbeid Strategier: Hovedmålet til Finnskogen Natur- og kulturpark er å forsterke det langsiktige og grenseløse samarbeidet omkring regionens særpreg og ressurser mellom alle interesserte deltakere lokalt og regionalt. Bygge samarbeidsplattform. Parken skal bygge opp og vedlikeholde en felles samarbeidsplattform og et felles samarbeidsforum for alle interesserte aktører på Finnskogen. -Langsiktig samarbeid sikres gjennom en 10-årig parkavtale, med 4-årige strategiog handlingsplaner og 1-årige tiltaksplaner. -Et årlig parkmøte, partnerskapsprogram og ulike tematiske og geografiske parkforum sikrer deltakelse og engasjement i driften. -Parken skal ha en nedenifra-og-opp tilnærming i sitt arbeid. Økt samordning -Parken skal bidra til samordning av, og økt bruk av, tilgjengelige virkemidler og støtteordninger til fordel for alle interesserte parkpartnere. -Parken skal søke å få status som et interkommunalt friluftsråd. -Parken skal utvikle en strategi for forskning i samarbeid med relevante miljøer. Parkplan som planverktøy. -Parken, gjennom parkplanen, skal bli et planverktøy for å ivareta kulturminner, samt lokal og regional utvikling i forhold til plan- og bygningslov (jf. regionale utviklingsplaner) i Norge og Sverige, fysisk planlegging og universell utforming, samt andre nasjonale og regionale planer og utviklingsprogram. -Parken skal konkretisere elementer av den europeiske landskapskonvensjonen og bidra til at landskap anerkjennes i kommunale planer. -Parken skal oppnå pilotstatus på ulike områder i forhold til nasjonale, nordiske og europeiske myndigheter (eks. parkutvikling og landskapskonvensjonen i Sverige, Europakooperativ i Norge). Grenseløst samarbeid. -Parken skal arbeide for å bli en referansepark for grenseløst samarbeid og bygging av grenseoverskridende merverdier. Aurland Naturverkstad Rapport side 21

24 -Finnskogen Natur- og kulturpark skal ta en aktiv rolle i arbeidet med å utvikle regionalpark i Sverige og på Nordisk nivå. Dette gjøres gjennom å søke støtte for nordisk nettverksarbeid. -Parken skal arbeide for at finske aktører kan koble seg på parkens virksomhet. -Parken skal ta aktivt i bruk EU/EØS programmer i utviklingen av Finnskogen Delmål 1 - bærekraftig næringsutvikling og nyskaping Strategier: Finnskogen Natur- og kulturpark skal utvikle en sterk identitet- og merkevare som bidrar til kvalitetssikring og bærekraft i produkter, arrangement og opplevelser på Finnskogen. Etablering av et identitets- og merkevareprogram -Parken skal etablere et identitets- og merkevareprogram for Finnskogen, og gjennom dette bidra til å kvalitetssikre produkter, arrangementer og opplevelser. -Bærekraft/Hållbarhet skal være gjennomgående i alle prosjekter og aktiviteter parken engasjerer seg i. Natur- og kulturbasert næringsutvikling. -Øke samarbeidet med myndigheter og næringsdrivende om finansiering og utvikling av merkevare, produkter, arrangement og annen kulturbasert næringsutvikling. -I støtten til reiselivsutvikling skal parken ta i bruk felles metoder og koordinere arbeidet i samarbeid med prosjektet Finnskogarna.com for mer effektivitet og større gjennomslagskraft i markedsføringen. -Den reiselivsutviklingen som støttes av parken skal i størst mulig grad være basert på Innovasjon Norge sine prinsipper for bærekraftig reiseliv. Opplevingsprodukter og arrangementer som støttes skal i størst mulig grad baseres på grundprinsippene og kriteriene til Finnskogarna.com og Ekoturismföreningen i Sverige. Støtte entreprenørskap. -Utvikle kompetanse og kultur for bygdevertskap og entreprenørskap som grunnlag for gode besøksopplevinger -Etablere en egen satsing på unge entreprenører, spesielt innenfor kulturbaserte næringer. Bygge attraksjonsklynger. -Dette skal bygges gjennom en satsing på levendegjøring, formidling og kvalitetsheving av opplevelser utfra Finnskogens særpregede natur- og kulturverdier. Støtte kompetansemiljøer og nettverksbygging. -Parken skal støtte, bruke og bidra til utvikling av kompetansemiljøer på Finnskogen. -Parken skal knytte Finnskogen til nasjonal og europeisk kompetanse, nettverk og innovasjon. Aurland Naturverkstad Rapport side 22

25 4.2.3 Delmål 2 ivaretaking, levendegjøring og bevisstgjøring Strategier: Finnskogen Natur- og kulturpark skal ivareta, levendegjøre og skape bevissthet om den skogfinske kulturarven, bygdenes livsmiljøer og regionens ressurser. Ivaretaking av skogfinske bygg og kulturmiljøer. -Bidra til aktiv ressursforvaltning i samarbeid med museum og grunneiere og i samsvar med eksisterende planer og tiltak. -Bidra med ulike former for støtte til restaurerings- og bevaringsarbeid i regi av de skogfinske museer gjennom årlige tiltaksplaner. -Stimulere og støtte arbeidet til grunneiere, museum, lag og hembygdsforeninger med restaurering av skogfinske kulturminner, samt skjøtsel av landskap gjennom å bygge opp et eget landskapsfond. -Etablere et team av oppsøkende parkforvaltere som hjelper grunneiere, næringsdrivende og organisasjoner med praktisk skjøtselsarbeid og søknader for utviklingsprosjekter. -Øke håndverkskompetansen gjennom kurs og opplæring, samt videreutvikle kompetanse om arkitektur og design som grunnlag for nyskaping innenfor bærekraftig trebruk og bygg. Bygge stedlig attraktivitet for økt bosetting -Starte utvikling av innfallsporter og skiltprogram for hele Finnskogen i samarbeid med grendelag (hembygdsforeninger), og i samspill med annen formidling- og merkevareutvikling i parken. -Støtte utviklingen av grendebaserte landskapsanalyser påbegynt i forprosjektet, samt utvikle et prosjekt for en felles landskapsressursanalyse som grunnlag for stedsutvikling i samarbeid med fagmiljøer og andre regionalparker. Levendegjøre Finnskogens immaterielle og materielle ressurser. -Engasjere unge kulturinteresserte (teaterlag, skoler, kunstnere, medieprodusenter) i en levendegjøring av skogfinsk kulturarv og nytolkninger av denne. -Øke lokal verdsetting og eierskap omkring Finnskogens landskaps- og kulturverdier, gjennom faglige forum, læreplaner, skoleprogram og natur- og kulturformidling. -Etablere en ordning med faste skoleturer med Finnskogen som tema, der norske og svenske elever møtes. -Støtte aktivt formidlingsaktiviteter, guiding og opplevingsproduksjon, samt bidrar til å øke kvalitet og faglig kompetanse gjennom kurs og verksteder. -Støtte nyskapende aktiviteter som levendegjør den immatrielle kulturarven, spesielt på museum, hembygdsgårder og i nærmere definerte attraksjonsklynger. Bygge bevissthet og synlighet. -Støtte produksjon og distribusjon av ulike former for media, som guidebøker, nyhetsbrev, tv-produksjoner og andre elektroniske formidlingsmedia. -Etablere en strategi for arbeid med sosiale medier, spesielt i forhold til ungdom Aurland Naturverkstad Rapport side 23

26 5 Organisering 5.1 Eierskap Ved etablering vil eierskapet bestå av: 4. Deltakende kommuner som underskriver parkavtalen og bidrar som andelseiere. 5. Regionale myndigheter i Norge og Sverige. 6. Museer som bidrar med ressurser. 5.2 Organisasjonsform Eierne inngår en formell partnerskapsavtale, parkavtalen, og etablerer en organisasjon som kan oppfylle formålet med parken. Finnskogen er et spesielt område fordi området krysser nasjonale grenser. Grenseløshet bør derfor i størst mulig grad bygges inn i organisasjonsformen til Finnskogen Natur- og kulturpark. Dette kan by på utfordringer i forhold til lovgivning i det enkelte land, men kan også by på muligheter i forhold til å teste ut nye organisasjonsformer. Aktuelle organisasjonsformer for Finnskogen Natur- og kulturpark er: 1. Samvirke (SA) (Ekonomisk forening) -Bruken og nytten av foretakets virksomhet er viktigere enn avkasting på innskut kapital. -Medlemmer skal delta aktivt i virksomheten. -Medlemmene skal ha like mye å si ett medlem en stemme (et medlem i forhold til Finnskogen Natur- og kulturpark kan begrenses til å være en kommune, eller regional myndighet) -Må etableres i et land, men kan ha eiere fra et annet land (jf samvirkeloven) -Liten kapital til innskudd 2. Europakooperativ (SCE) -Følger landets samvirkelover. -Registreres i det land der det har sitt sete og hovedkontor. -Stiftes av personer i min 2 EU/EØS land. -Skal ha SCE i navnet -Må tegne andeler for min Euro -Har fleksibilitet til å flytte hovedkontor til et annet land etter behov. -Kan ta med annet land, eks. Finland. -Ny form, faller under både EU og nasjonale lover, -Usikkert om den er mer byråkratisk enn samvirkeformen? -Den sentrale kompetanse om denne organisasjonsformen finnes i Karlstad, Värmlandskooperativet og i Nordens første Europakooperativ; Campus Redesign SCE. 3. Aksjeselskap (AS) -En profitt motivert organisasjonsform hvor overskudd kan tas ut av selskapet. -Aksjeandeler kjøpes. -Minimum i aksjekapital Aurland Naturverkstad Rapport side 24