Juventes 10. ordinære landsmøte Nærsnestangen, juli Sak: 6 - Vedtekter Forslagsstiller: Forbundsstyret

Transkript

1 Juventes 10. ordinære landsmøte Nærsnestangen, juli 2011 Sak: 6 - Vedtekter Forslagsstiller: Forbundsstyret Sak 6 Vedtekter Forbundsstyrets innstilling Vedtektene vedtas slik de er foreslått. I forhold til ikrafttreden vedtar landsmøtet følgende: Politisk program vedtas for ett år Arbeidsplan vedtas for to år Valget gjennomføres i henhold til de nye vedtektene Det øvrige av vedtektene trer i kraft når møtet heves. Saksframlegg Landsmøtet i 2009 vedtok at det skulle gjennomføres en revidering av Juventes vedtekter. I løpet av denne perioden har det blitt utarbeidet et forslag til nye vedtekter for Juvente. I arbeidet har det blitt lagt vekt på å ha klare rammer for Juventes drift, og som i størst mulig grad forenkler det som ikke handler om Juventes målsetninger, samtidig som de skal sikre den nødvendige demokratiske kontrollen og styringen. Det blir først gjort rede for de mest omfattende endringene. Forøvrig er vedtektene forsøkt formatert slik at det framstår ryddig, og i minst mulig grad gjentar seg selv, slik at framtidige endringer ikke fører til rot og selvmotsigelser. Siden de eksisterende vedtektene i liten grad har vært lagt til grunn for arbeidet, kan det ha oppstått mindre forskjeller som ikke er redegjort for under. Forbundsstyret oppfordrer delegater som har spørsmål om slike endringer om å melde spørsmålene før møtet, slik at det kan bli undersøkt, og at eventuelle endringsforslag fra styret kan forberedes. Landsmøtet må drøfte om de nye vedtektene skal tre i kraft straks de er vedtatt, eller om de først skal tre i kraft når møtet er hevet. En vedtektsendring krever 2/3 flertall. Siden det er et fullstendig nytt forslag til vedtekter, må møtet først avgjøre hvordan det endelige forslaget skal se ut, og så sette det opp mot de eksisterende vedtektene under ett. Siden det ikke har kommet inn konkrete endringsforslag til de eksisterende vedtektene, er det ikke anledning til å endre på enkeltparagrafer i det eksisterende lovverket. Mer frihet innenfor sterkere definerte rammer for styret I forslaget er det listet opp en rekke oppgaver for styret. Det var svakere definert før, slik at styret tilsynelatende sto friere til å velge bort viktige områder. Det synliggjøres også at styret faktisk sitter med det overordnede ansvaret for økonomien, og selv om mye av det praktiske som i dag kan overlates til et Økonomi- og administrasjonsutvalg, gjør forslaget det tydelig at ingen andre sitter med ansvaret. Dette innebærer at styret har mulighet til å endre på utvalgets sammensetning hvis det viser seg nødvendig. I tillegg har ØAU fungert dårlig de siste årene, og mye av den tiden daglig leder har brukt på utvalget, kunne like gjerne vært brukt på forbundsstyret. Samtidig som at styret har fått mer definerte oppgaver, legges det opp til at styret har større frihet

2 til å velge hvordan oppgavene skal gjennomføres. Det er i tråd med god ledelsesskikk at den som utfører arbeidet kan velge hvordan man vil jobbe med saken, så lenge det ikke går ut over resultatene. Derfor foreslås det blant annet at styret i større grad konstituerer seg selv. Dissens: Et mindretall i forbundsstyret, bestående av Trude Skåret og Maria Aspen, ønsker å opprettholde ordningen med et landsmøtevalgt ØAU, og viser til at de øvrige endringene det legges opp til vil kunne reparere mange av de problemene som utvalgsarbeidet har opplevd de siste periodene. Mindre styre Da Juvente ble til i 1992 var det langt flere medlemmer enn i dag, og det var også en større kultur for å ta på seg verv. Det var dermed langt flere styrekandidater, både i antall og kvalifikasjon. De siste årene har det også skjedd at personer som var svært aktive i kretsene, har måttet redusere sin aktivitet der for å følge opp styrearbeidet. Ved å redusere fra ni til sju styremedlemmer er håpet at det blir mindre sug av ressurser fra kretsene, og at kompetansen i styret holdes tilstrekkelig høy til å ha en forsvarlig drift av en økonomi på rundt 10 millioner kroner og rundt 10 ansatte. Årlige landsmøter Per i dag startes og stoppes Juvente hvert annet år. Det er lite hensiktsmessig. Ved å arrangere landsmøtet årlig, men slik at styremedlemmene velges for to år altså slik at det alltid er noen som ikke er på valg, og derfor har ett års lenger horisont håper styret at det vil bli bedre kontinuitet i driften. Varaene foreslås valgt for ett år, og det gjør det mulig sitte kortere tid i styret. Leder foreslås også valgt for ett år, siden det er en posisjon som bør ha jevn fornying av tilliten. Ikke lenger «forbund» Blant de største forbundene i Norge i dag finner vi LO, Norges idrettsforbund og Hyperion (Forbundet for fantastiske fritidsinteresser). Felles for disse er at de består av en rekke svært uavhengige underorganisasjoner, og som har samlet seg under en felles fane. Det er i liten grad realiteten i Juvente i dag. Et medlem som melder seg inn, melder seg inn til Juvente sentralt, og blir medlem i et lokallag. Styret foreslår derfor å stryke benevnelsen «forbund» for å oppdatere styringsdokumentene til virkeligheten. Det er forøvrig ingen praktiske endringer knyttet til endringen, men det legitimerer trenden de siste årene, med at mange politiske initiativer kommer fra sentral, og at lokallagene og enkeltmedlemmene følger opp. «Forbundsstyret» foreslås erstattet til «Landsstyret». Styret mener det ikke er nyttig å innføre en modell med landsstyre og sentralstyre siden kretsene i dag allerede er svake, og at en slik modell ville kreve mer ressurser fra kretsdriften. Eksklusjoner Det er to grunner til å bli ekskludert fra Juvente: Det ene er at man bryter medlemsløftet (vanlig), den andre er at man utfører en eller annen handling som på andre måter er uforenlig med Juventes mål, eller skader Juvente eller Juventes omdømme (mindre vanlig). Den første bør lagene har anledning til å gjennomføre, den andre bør landsstyret ha mulighet til å ta seg av. Spesielt gjelder dette saker som må sees på som sensitive, for eksempel seksuelle overgrep. Det er derfor foreslått et skille mellom hvem som har rett til å ekskludere medlemmer, avhengig av grunnen. Ikke Motiv i vedtektene I 2007 ble det gjort en endring slik at Motiv-redaktøren skulle velges av forbundsstyret i stedet for landsmøtet. Det bekreftet også en vending fra Motiv som demokratisk vaktbikkje, til Motiv som

3 informasjonsmateriell for Juvente, og et verktøy overfor nye og gamle medlemmer. Ved å ikke nevne Motiv i vedtektene legger man ikke opp til at Motiv skal legges ned, men at man skal styrke Motivs rolle som informasjons- og servicekanal. Motiv-redaktøren vil fortsatt ha like stor frihet som i dag, og ingen har tatt til orde for at redaktøren ikke lenger skal kunne delta på styremøtene. Endringen gjør det enklere å bruke administrasjonen mer aktivt i forhold til medlemsbladet, og det gjør perioder med skifte av redaktør, slik vi nettopp har vært gjennom, enklere å håndtere. Det er ellers også svært uvanlig at medlemsblader nevnes i vedtekter. Gjennomgang av vedtektsforslaget, paragraf for paragraf 1. Navn og formål Paragrafen skal strekke de største linjene, og si hvorfor Juvente eksisterer, og om vårt forhold til omgivelsene. Innholdet i denne paragrafen stemmer stort sett overens med det eksisterende, bortsett fra at ordet «forbund» ikke brukes, og at Juba blir anerkjent som en del av familien. I 2009 ble det innført en formulering om at landsmøtet vedtar logoen, som erstatning for en spesifikasjon for hvordan logoen skal se ut. Forbundsstyret ønsker å stryke denne formuleringen. Det er uvanlig å ha slikt vedtektsfestet, og kan gjøre det vanskelig å gjøre mindre endringer og oppfriskninger (som absolutt er en styresak), samtidig som styret bør ha gangsyn nok til å vite når en slik sak skal legges fram for landsmøtet. Dersom styret ikke gjør det, er det så klart alltid fritt fram for et lag eller krets å fremme den saken for landsmøtet. 2. Medlemsskap Denne fortsetter litt tråden fra forrige paragraf, og beholder dagens bestemmelser om hvem som kan bli medlem, inkludert aldersgrensen. Det er lagt inn en mulighet for at landsstyret kan godkjenne andre måter for innmelding enn den tradisjonelle skriftlige. Det er for å unngå tvil om nye løsninger, for eksempel SMS. Det er mulig slike løsninger gjelder som skriftlige uansett, men det er greit å slippe tvilen. Poenget er at potensielle medlemmer skal ha enklest mulig for å melde seg inn. 3. Lokallag Spesielt nytt er at lokallagenes minimumsoppgaver defineres. Det er ikke til hinder for at et lag kan gjøre mer, men vil være til hjelp når man forklarer hva et lokallag er, og begrunner hvorfor det skal finnes. Navnebestemmelsen i første punkt kan kanskje få Oslo Juvente og Sjøstrand Juvente til å bli litt bekymret. Så vidt styret vet, er det ingen som har noe stort ønske om å få dem til å endre navn, og det blir heller ikke lagt noe press på dem før forholdsvis mange vil det. Navnene er dermed kanskje litt mindre trygge enn de har vært, men det er ikke noen umiddelbar grunn til å ane uro. Paragrafen forøvrig handler om minimumsdriften til et lokallag, og definerer hva som er forskriftsmessig rapportering. Målet med bestemmelsene er å gjøre driften så enkel som mulig, samtidig som det sikrer at driften er i tråd med slik Juvente er og skal være. En vesentlig endring er at et lag nå er definert som en struktur av medlemmer i Juvente, ikke som et selvstendig medlem i forbundet Juvente. Det gjør et lag ikke kollektivt kan melde seg ut, og ta med seg eiendelene som laget eier. For dagens aktive lag medfører det ingen forskjell. Det er også enklere for Juvente sentralt å legge ned lag som har sluttet å fungere. 4. Aktivitetslag

4 Et aktivitetslag er som et lokallag, med de forskjellene som er spesifisert, for eksempel at det er åpent for folk som ikke er ordinære medlemmer, men at Juvente-medlemmene må være i flertall i styringen. Den viktige forskjellen mellom et aktivitetslag og et lokallag er at lokallag baserer seg på geografi, mens et aktivitetslag tar utgangspunkt i medlemmenes interesser. Et aktivitetslag har heller ikke representasjonsrett på landsmøtet. 5. Kretser Kretsparagrafen er i all hovedsak som lagsparagrafen, bare med litt andre oppgaver. På kretsårsmøtet kunne det enten vært stemmerett som utgikk fra lagene, eller personlig stemmerett for alle medlemmer. Vi har valgt den siste, siden det er den løsningen som krever minst byråkrati, og gjør at vettuge folk kan ha stemmerett, selv om laget de kommer fra ikke er helt aktivt. Formuleringen rundt hvem som har stemmerett, krever tolkning av hva det vil si å høre til i en krets. Det er to mulige definisjoner: De som er bosatt i det området som kretsen dekker, og de som er medlem i et lag i kretsen. Om man snevrer det inn til en av dem, vil det alltid komme tilfeller der det slår ut dumt, og faren for negative konsekvenser for kretsårsmøtene, er større en risikoen for at den løse formuleringen skal bli misbrukt til å kuppe viktige saker i en krets. Dersom det viser seg at dette blir misbrukt, kan det presiseres eller strammes inn på landsmøtet året etter. Det foreslås at det er lagene som må kreve det dersom det skal avholdes ekstraordinært årsmøte. Det er litt inkonsekvent, men antageligvis den enkleste løsningen. Dersom man setter en andel av medlemmene, kan det bli vanskelig å samordne så mange i en stor krets, uten å gå via kretsstyret (som er det leddet som kanskje ikke fungerer), og dersom man setter et fast antall medlemmer, kan det hende det enten er veldig få eller veldig mange i forhold til medlemstallet i kretsen. 6. Landsmøtet Denne paragrafen regulerer alt landsmøtet skal gjøre, og hvordan det skal foregå. Den er ikke en uttømmende liste over alt landsmøtet har mulighet til å gjøre det står nevnt ellers i vedtektene der det er naturlig, og bør ikke inn i denne paragrafen, siden det da kan oppfattes som at ethvert landsmøte skal gjennom alt det. Den store endringen er at det legges opp til årlige landsmøter, men med omtrent halvert saksmengde. Arbeidsplan og politisk program skal behandles annethvert år. I tillegg er det noen som skal velges for to år. Under valg legges det opp til at styret skal rullere. Det gjør at det alltid er overlapp, og at det alltid sitter noen i styret som har ett år lenger horisont enn kommende landsmøte. I dag startes og stoppes Juvente annethvert år, siden få av de sittende styremedlemmene ser lenger enn til neste landsmøte. Dersom noen ønsker å bare sitte i ett år, er varapostene en slik mulighet. Det foreslås også at leder skal velges hvert år. Det er to grunner til det. Den ene er at ledervervet er et tungt verv, og at det er realistisk at man kan få en leder til å sitte i to-tre år, men neppe mer. Den viktigste er kanskje at det er et såpass viktig verv at det alltid bør ha fornyet tillit. Én nestleder for ett år utnevnes av landsmøtet, etter at alle er valgt, slik at alle de seks ordinære styremedlemmene er valgbare. Dersom et styremedlem trekker seg etter ett år, vil det være naturlig å gjøre et suppleringsvalg på landsmøtet, selv om det ikke eksplisitt står i vedtektene. Grunnen til at det ikke er nevnt, er at man ikke trenger å oppfordre til det i utgangspunktet bør man være forberedt på å sitte i to år når man blir valgt. Dagens regler om hvem som har stemmerett er beholdt, etter at de ble bekreftet av en grundig behandling på forrige landsmøte. 7. Landsstyret

5 Som beskrevet over, er det her mange av de store endringene ligger. Vi går ikke inn på dem igjen, men viser til oversikten i starten av saksframlegget. Opplistingen i punkt 2 er en liste over ting landsstyret har eneansvar over. Punktene c og d betyr ikke at det skal skje hver periode, men at ingen andre enn styret har mulighet til å gjøre dette. Landsmøtet har såklart alltid rett til å overstyre et slikt vedtak, men styret har ikke mulighet til å delegere ansvaret videre til andre. Punkt 5 kan virke litt rart. Det er lagt til for at normalsituasjonen (at daglig leder er tilstede, og snakker ut) ikke skal kreve noe vedtak i styret, samtidig som man må ha en mulighet til å sette munnbind på daglig leder, dersom det oppstår ekstraordinære situasjoner, der man for eksempel ønsker å sende daglig leder på gangen. Punkt 6 gjør at man ikke kan fatte et vedtak som flertallet ikke er for. Si at bare fire av sju hadde mulighet til å møte. Vanligvis vil man da regne styret som beslutningsdyktig. Anta videre at to stykker er veldig for en sak, én ikke kan bestemme seg, mens den siste på møtet er veldig mot. Da kan forslaget bli vedtatt med to mot én stemme, selv om kanskje de tre andre styremedlemmene som ikke er der, også var mot. På den måten sikrer bestemmelsen at det alltid er et reelt flertall bak beslutningene. Ideelt sett bør (og er) vedtakene i styret preget av konsensus, så denne kommer kun til anvendelse i mulige stridstemaer. Styret diskuterte lenge andre mulige ordninger for å oppnå poenget med formuleringen over. En mulighet var å kreve et visst antall tilstede for å være stemmeberettiget. Det vanlige er da å kreve at halvparten skal være der, men det åpner for mindretallsvedtak som skissert over. Det kunne vært løst ved å øke kravet til antallet tilstede, men erfaringen viser at det er større fare for at ikke mange nok kan møte opp, som at det ikke er mulig å samle nok støtte for et vedtak. Trist, men sant. 8. Suspensjon og ekskludering Suspensjon er å midlertidig ekskludere en person, for eksempel hvis en i lederposisjon er under etterforskning for et seksuelt overgrep mot et medlem eller lignende. Dersom det viser seg at personen var uskyldig, kan suspensjonen oppheves, i motsatt fall omgjøres det til en permanent ekskludering. Det vil være et krav fra omverdenen at organisasjonen gjør raske grep mens en slik alvorlig anklage er under etterforskning. Den vesentlige endringen i denne paragrafen er beskrevet over. 9. Eiendeler Dette er Juvente sikkerhetsnett mot at eiendommer og store verdier forsvinner ut av organisasjonen. Den bryr seg ikke om gitarer eller PC-er, men forhindrer at et lokallag kan selge eiendommen sin og gi pengene til Hells Angles. Den omhandler høyst relevante problemstillinger, og det er lagt ned mye arbeid i den for å få den så tett som mulig. Den gir nødvendigvis en del makt til sentralleddet, men bare hvis den som eier eiendommen ikke forvalter den på skikkelig vis. Det står sentralt at verdier i hovedsak skal bli værende der de er, men at det skal finnes unntaksmuligheter. Disse er det kun landsmøtet som rår over (punkt 6). 10. Endringer Ingenting stort og revolusjonerende. 11. Oppløsning Det er presisert hva som skal til for å oppløse Juvente, samtidig som mindretallsbeskyttelsen er beholdt. Det er også presisert litt hva som skal skje med midlene etter Juvente, uten at det legges

6 for strenge testamentariske føringer på det. Antageligvis vil en slik paragraf uansett bli endret dersom oppløsning er aktuelt.