NTNU. Liten Mindre Minst Nano Fremtidens Teknologi. Det skapende universet. Fride Vullum. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NTNU. Liten Mindre Minst Nano Fremtidens Teknologi. Det skapende universet. Fride Vullum. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet"

Transkript

1 1 NTNU Det skapende universet Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Liten Mindre Minst Nano Fremtidens Teknologi Fride Vullum Fagdag i kjemi, 23. april 2008

2 2 Oversikt Del 1 Introduksjon og historie Noen definisjoner Hvorfor nanoteknologi? Dagens nanoteknologi og noen bruksområder Karbon-nanorør og andre karbonstrukturer Zeolitter Nanoteknologi i medisin Sportsutstyr, kosmetikk og klær Hva skjer innen forskningen og noen fremtidsprospekter Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her.

3 3 Oversikt Del 2 Noen synteseruter Karbonstrukturer Nanorør og nanostaver Karakteriseringsmetoder SEM AFM TEM Litt overflatekjemi Kvanteeffekter Helse og miljø Noen tanker til slutt. Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her.

4 4 There s plenty of room at the bottom Foredrag holdt 29. desember 1959 Direkte manipulasjon av enkelte atomer. Mindre datamaskiner og annet elektronisk utstyr. Mikroskop som kunne se atomer og molekyler. Richard Feynman Nobelpris i fysikk (1965) sammen med Sin-Itiro Tomonaga fra Japan og Julian Schwinger fra USA. Var med i utviklingen av atombomben. Var med da Challenger-ulykken skulle etterforskes. Foregangsmann innen kvanteberegninger.

5 5 Feynmans $1000-utfordringer Bygge en liten motor som ikke skulle være større enn 1/64 in 3. William McLellan bygde en slik motor ved å bruke pinsett og lysmikroskop 4 måneder etter Feynmans foredrag. Motoren hadde 13 deler, veide 250 µg og roterte med 2000 rpm. Skrive informasjon fra en bokside på en over flate som var ganger mindre enn selve boksiden og som kunne leses med et elektronmikroskop. Tom Newman klarte i 1985 å redusere første paragrafen av A Tale of Two Cities til 1/ av orginal størrelse. Ble gjort ved å bruke elektronstråle-litografi sammen med et spesielt skriveprogram.

6 6 Noen definisjoner Hva er en nanometer? 1/ meter (10-9 m) Å se en nanometer uten mikroskop er som å se et fotavtrykk på månen fra jorda. Ett hårstrå er ca nm i tykkelse Hva er nanoteknologi? Brukes om all teknologi som kan defineres i størrelsesordenen 100 nm og mindre. Gjelder alt fra medisin til materialteknologi, kjemi, biologi og elektronikk; kort sagt alt mellom himmel og jord som kan lages eller defineres i den bestemte størrelsesorden.

7 7 Hvorfor nanoteknologi? Utnytte overflateegenskaper Overflateareal / Volum øker eksponentielt Overflate Løse bindinger Mer reaktiv Bulkmaterialet Ingen eller få løse bindinger Mindre reaktivt og delvis inert Små partikler og strukturer kan trenge inn i områder som ellers er utilgjengelige Kvanteeffekter materialer forandrer egenskaper når de blir redusert til en kritisk størrelse

8 8 Dagens nanoteknologi og noen bruksområder Nanopartikler i kosmetikk Nanopartikler av TiO og ZnO brukes i solkrem, antirynkekrem, sjampo og andre hud- og hårprodukter.

9 9 Dagens nanoteknologi og noen bruksområder Nanopartikler i kosmetikk Nanopartikler av TiO og ZnO brukes i solkrem, antirynkekrem, sjampo og andre hud- og hårprodukter. Nanopartikler i tekstiler Sølv nanopartikler antibakteriell TiO 2 nanopartikler dekomponerer organiske urenheter Karbon nanopartikler absorberer vond lukt

10 10 Dagens nanoteknologi og noen bruksområder Nanopartikler i kosmetikk Nanopartikler av TiO og ZnO brukes i solkrem, antirynkekrem, sjampo og andre hud- og hårprodukter. Nanopartikler i tekstiler Sølv nanopartikler antibakteriell TiO 2 nanopartikler dekomponerer organiske urenheter Karbon nanopartikler absorberer vond lukt Dale of Norway Garn dekkes med polymerkjeder i form av nanohår polyuretan endegruppe fester polymeren til garnet og fluorpolymerkjeden rettes vender bort fra stoffet og gir ønskede effekter Gir klær som strikkes av garnet bl.s. vann- og oljeavstøtende

11 11 Nanoteknologi i skisport Med nanospray kan man legge et veldig tynt lag som gir god gli og avstøter skitt og støv og virker som anti-isemiddel Viskøse fluorpolymerer sprayes på overflaten og organiserer seg på overflaten i form av et monolag Self-assembly Et uordnet system former en ordnet struktur uten ekstern påvirkning Organiserer seg i.f.t. mest gunstige energetiske formasjon på overflaten Gjensidig påvirkning mellom partiklene (polymerene) og partiklene og overflaten Hvordan partiklene organiserer seg blir bestemt av Størrelse Form og overflate struktur Tiltrekkende og frastøtende krefter Påvirkning fra løsemiddelet Kontaktflater og eksterne avgrensninger

12 12 Karbonstrukturer a) Diamant b) Grafitt c) Lonsdaleite (heksagonal diamant som dannes når grafitt fra meteorer havner på jorda) d) Fulleren (C60) e) Fulleren (C540) f) Fulleren (C70) g) Amorf carbon h) Karbon-nanorør

13 13 Karbon-nanorør Kan lage enkle karbon nanorør eller flere konsentriske rør. Tre ulike strukturer: a) Lenestol metallisk b) Sikksakk metallisk c) Chiral halvleder Ekstremt god mekanisk styrke, leder veldig godt elektrisitet og varme. Resistans målt til mω m sammenlignet med mω m for kobber. Youngs modul (elastisitetsmodul) ligger på 1 TPa sammenlignet med 800 GPa for de stiveste karbonfiber som kan lages og 70 GPa for glassfiber. Når et karbon-nanorør bøyes eller strekkes vill det returnere til opprinnelig form når trykket fjernes. Kan brukes til å styrke plastikk, keramiske materialer og metallkompositter.

14 14 Hva kan karbonstrukturer brukes til? Fullerener brukes bl.a. i Zelens dagkrem fungerer som antioksiderende middel (reduserer rynker). Karbon-nanorør i tennisracketer Brukes til å styrke de mest skjøre områdene mellom håndtak og nett. Høyere stivhet reduserer energien som blir absorbert av racketen. Karbon-nanofiber brukes også i andre typer sportsutstyr som hockeykøller sterkere og lettere. Brukes til å styrke epoksy.

15 15 Zeolitter Krystallin aluminosilikat med generell formel M 2/n O Al 2 O 3 xsio 2 yh 2 O n = ladningstall på det mobile kationet M + x 2 y = hydratiseringsgrad Fines mange naturlige zeolitter (~50), men enda flere syntetiske (~150). Tredimensjonal ramme med langsgående porer og homogen porestørrelse Porer er ~0.3 to 1 nm i diameter Porevolum varierer fra 0.1 til 0.35 cm 3 /g.

16 16 Zeolittens egenskaper Stort overflateareal i.f.t. volum. Kationet sitter veldig løst i strukturen og kan lett byttes ut med andre kation i en løsning. Høy termisk stabilitet. Svært absorberende kan fjerne vann med en kapasitet på ca 25% av egen vekt. Relativt lette og billige å lage Lages ved hydrotermisk syntese (høyt trykk og temperatur) hvor det brukes en autoklav. Forløpere som inneholder silisium oksid og aluminium oksid blandes med struktur-styrende middel og et mineraliserende middel (f.ex. NaOH).

17 17 Hva kan zeolitter brukes til? Noen anvendelsesområder Katalyse Adsorberende middel Molekylær sil (veldig selektiv på størrelse) Vaskemiddel Brukes til å filtrere ammoniakk i fiskeklekkeri Kan fylle porene med næringsstoff eller gjødsel som så slipper ut disse over en lengre tidsperiode ( slow release fertilizers har bl.a. blitt brukt av NASA).

18 18 Hva kan zeolitter brukes til? Noen anvendelsesområder Katalyse Adsorberende middel Molekylær sil (veldig selektiv på størrelse) Vaskemiddel Brukes til å filtrere ammoniakk i fiskeklekkeri Kan fylle porene med næringsstoff eller gjødsel som så slipper ut disse over en lengre tidsperiode ( slow release fertilizers har bl.a. blitt brukt av NASA). Kan brukes i luktreduserende produkt zeolitter adsorberer H 2 S (hydrogen sulfid) og formaldehyd. Brukes veldig mye i olje- og gassindustrien som katalysatorer i gass-separasjon.

19 19 Nanoteknologi i medisin Kapsler inn medisin som blir ført inn i kroppen ved injeksjon. Materialet kapslene er laget av reagerer på forandring i ph. ph-forandring vil løse opp kapselen og frigi medisin eller de aktive stoffene. Kan også bruke kapsler som reagerer på ultralyd eller annen form for ekstern påvirkning.

20 20 Lokalisert medisinering

21 21 Hvordan lage nanomedisin Micelle Samling av surfaktantmolekyler som er dispergert i en kolloidal væske. En typisk micelle i vannløselig medium danner et kuleformet aggregat med den hydrofile enden mot omgivelsene og den hydrofobe enden mot midten av formasjonen. Det aktive stoffet kapsles inn i kjernen og kan frigis ved hjelp av ekstern eller intern påvirkning når micellen når kreftcellene. Dendrimer Repeterende forgrenet molekyl. Medisinen eller det aktive materialet kan innlemmes i kjernen på molekylet eller hektes på grenene. Det aktive stoffet vil kunne hektes av eller slippes ut når det når kreftcellene

22 22 Fremtidsprospekter: Hva skjer innen forskningen? MEMS (micro-electromechanical systems) og NEMS (nanoelectromechanical systems) Mindre systemer som gir bedre effekt og varer lengre Kan man lage en evighetsmasking med superledere som fungerer i romtemperatur? Nanolitografi Er alt like nyttig? Nye og forbedrede metoder innen medisin

23 23 Del 2

24 24 Syntese av karbon-nanorør Arc discharge Laserablasjon Kjemisk dampdeponering (chemical vapor deposition) Flytende katalysator syntese

25 25 Arc discharge Arc discharge Elektrisk nedbryting av gass som produserer en kontinuerlig plasma. Dette fører til at strøm kan gå gjennom normalt insulerende materiale som luft. Kontinuerlig plasma i en gassfylt atmosfære mellom to electrisk ledende elektroder vil resultere I ekstremt høy temperatur som kan smelte så og si hva som Hvordan lager vi så karbon-nanorør ved hjelp av arc discharge Ved å kjøre likestrøm mellom to grafittelektroder plassert i inert gass (Ar). En hul grafittelektrode som inneholder en blanding av overgangsmetaller (Fe, Co, Ni) og grafittpulver blir så varm at materialet fordamper C, 100 A, 20 V. Gasstrykk, volumstrøm og metallkonsentrasjon avgjør utbytte. Diameter: nm Både enkle og flere konsentriske rør blir laget. Utbytte ~30 vekt%.

26 26 Laserablasjon Startmaterialet består her av grafitt som er blandet med små mengder overgangsmetall i partikkelform. Metallet fungerer som katalysator og plasseres i enden av et kvartsrør i en lukket ovn. Startmaterialet bombarderes så av en laserstråle bestående av argonioner (eller helium). Denne fordamper materialet og nukleéringen av nanorørene starter i sjokkbølgen like foran startmaterialet. Ovnen holder ca 1200 C og de startende nanorørene føres videre gjennom ovnen ved hjelp av argongass og fortsetter å vokse til de blir deponert på en kald overflate i enden av reaktoren. Utbytte ~70%.

27 27 Kjemisk dampdeponering Kvartsrør reaktor med temperatur C Overgangsmetall er deponert på et substrat (Si, SiO 2, kvarts, Al 2 O 3 ) Metallpartiklene spalter forløperen og katalyserer reaksjonen. Type metall, partikkelstørrelse og hvordan metallpartikkelen lages kan være med på å avgjøre utbytte og kvalitet på nanorørene. Hydrokarboner eller CO som forløper CO og CH 4 gir stort sett enkle nanorør. CO, CH 4 og andre hydrokarboner gir flere konsentriske nanorør. Atmosfærisk trykk eller litt lavere. Høyere temperatur og lav karbontilførsel gir ofte enkle nanorør.

28 28 Syntesemetoder for nanorør og nanostaver av andre materialer Vapor-liquid-solid syntese av nanostaver Templatsyntese og elektrodeponering Kan brukes til å lage både rør og staver Elektrospinning Kan lage både rør og staver

29 29 Vapor-liquid-solid syntese (VLS) Kan lage enkrystallinske nanotråder. Kan kontrollere diameter, lengde, sammensetning og strukturer i radial og lengderetning. Hvordan lage Si nanotråder: Laserablasjon av Fe-Si startmateriale den varme dampen kondenserer til små nanoklaser når Fe og Si kolliderer med buffergassen inne i reaktoren (normalt Ar). Si-nanotråden begynner å vokse når en Fe-Si nanoklase i væskeform blir overmetta med. Diameteren av tråden bestemmes av diameteren på nanoklasen. Nanotråden slutter å vokse viss temperaturen blir for lav eller Si-forløperen tar slutt.

30 30 Templatsyntese En tynn metallfilm deponeres på ene siden av en porøs Al 2 O 3 membran. Denne fungerer som en catode. Denne senkes i en løsning av metallsalt sammen med en anode. Når strøm påføres begynner metallet i løsningen å deponere i bunnen av porene. Lengde på metallstaven bestemmes av hvor stor strømmen er og hvor lenge det holdes. Man kan lett lage nanostaver med flere metallsegmenter ved å bytte til annet metallsalt og la det vokse oppå det første segmentet. Al 2 O 3 -malen kan løses opp i NaOH. Katoden kan løses opp i en syre som f.eks. HNO 3.

31 31 Elektrospinning En konsentrisk dobbel kappilærtube brukes til å lage enten nanotuber eller nanostaver/tråder. En uorganisk polymerhybrid som inneholder Ti og polyvinylpyrrolidone (PVP) blir presset ut gjennom det ytre laget i kappilærtuben. En tung mineralolje presses samtidig ut gjennom den indre tuben. Nanofibrene samles opp på et. Kjærnen kan nå bli fjernet med oktan amorfe nanorør av TiO 2 og PVP. Ved å varmebehandle kan disse oksideres til krystallinsk TiO 2. Denne metoden kan også brukes på andre materialer.

32 32 Karakteriseringsmetoder SEM scanning electron microscope AFM atomic force microscope TEM transmission electron microscope

33 33 SEM Bruker elektroner for å danne et bilde av overflaten. Tilbakespredte elektroner Sekundærelektroner Kan oppnå nanometer oppløsning.

34 34 AFM Bruker en svært liten tipp (~10nm) som beveger seg frem og tilbake over overflaten på materialet. Bevegelser i vertikal retning blir forstørret ved hjelp av laser. Kan oppnå atomær oppløsning og se på gitterstrukturer. Får tredimensjonale bilder

35 35 TEM Bruker elektroner til å danne bilde. Får både topografisk og krystallografisk informasjon. Prøvene må være veldig tynne slik at elektronene kan trenge gjennom materialet.

36 36 Grunnleggende overflatekjemi Alkantioler reagerer veldig lett med gull og sølv og danner monolag av molekyler på overflate. Overflate dekkes helt av monolaget og egenskapene til overflaten bestemmes nå av egenskapene til endegruppen på molekylene i monolaget. Reaksjonen er oksiderende hvor S-H bindingen i ene enden av alkantiolen splittes og en S-Au kovalent binding dannes på overflaten. Samtidig dannes det H 2 gass. X SH +Au 0 X SAu 1 +1/2H 2

37 37 Lag på lag med amfifiler Amfifiler er molekyler hvor de to endene av molekylet har ulike egenskaper, som for eksempel hydrofil og hydrofob, eller positiv og negativ ladning. Disse molekylene kan brukes til å binde sammen to ulike faser og homogenisere blandinger som normalt er separert i to faser, som for eksempel olje og vann. Det kan også brukes til å lage lag-på-lag strukturer og gjør det enklere å kontrollere tykkelsen på overflatelag og hinner.

38 38 Kvantestørrelser og kvanteeffekter Kvanteeffekter oppstår når en partikkel blir mindre enn eksitronstørrelsen til det bestemte materialer. Eksitron-størrelsen er definert ved energigapet (E g ) mellom valensbåndet og ledningsbåndet i en leder eller halvleder, og størrelsen vil variere fra ett materiale til et annet. Fargen på lys som sendes ut fra slike materialer bestemmes av E g. I bulkmaterialer er E g en konstant som bestemmes av materialets natur. For nanopartikler som er mindre enn eksitronstørrelsen til materialet, vil båndgapet bli større jo mindre partikkelen er. Elektronene føler de ytre begrensningene til partikkelen og kompenserer med endringer i energien.

39 39 Helseogmiljø Hvordan kan nanopartikler og andre nanostrukturer påvirke menesker og miljø på kort og lang sikt? Det er fire ulike måter for nanopartikler å komme inn i kroppen Innhalering Injeksjon Gjennom huden Gjennom mat og drikke

40 40 Helseogmiljø Hvordan kan nanopartikler og andre nanostrukturer påvirke menesker og miljø på kort og lang sikt? Det er fire ulike måter for nanopartikler å komme inn i kroppen Innhalering Injeksjon Gjennom huden Gjennom mat og drikke

41 41 Nanotoxikologi Det er størrelsen som gir nanopartiklene de unike egenskapene, men det kan også være det som gjør dem mer skadelige pga at forholdet areal/volum blir mye større. Diffusjon inn i celler gjennom cellemembraner. Transport gjennom det indre i cellene og inn i blodomløpet, lymfesystemet, beinmargen, hjertet, hjernen og sentralnervesystemet. Mer biologisk aktive. Giftige materialer kan bli enda mer giftige i nanoskala. Noen nanopartikler endrer egenskaper fullstendig i forhold til bulkmaterialet. Agglomerater av nanopartikler kan gi ulike egenskaper både fra bulkmaterialet og enkelte nanopartikler.

42 42 Noen tanker til slutt Nanoteknologi er allerede etablert innen mange områder og det er på rask vei opp i mange andre felt. Ingen tvil om at nanoteknologi kommer til å bli en stor del av fremtidens utvikling innen både medisin, data, elektronikk, tekstiler og mange andre områder. Hva innebærer dette for miljøet og menneskene? Vet lite om hvordan nanopartikler og andre nanostrukturer påvirker oss og miljøet rundt oss Trenger mer forskning på helse og miljø!!!

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter 1 Hvilken ladning har et proton? +1 2 Hvor mange protoner inneholder element nr. 11 Natrium? 11 3 En isotop inneholder 17 protoner og 18 nøytroner. Hva er massetallet?

Detaljer

Kapittel 2 Atom, molekyl og ion. 1. Moderne beskrivelse av atom - Enkel oppbygning - Grunnstoff og isotoper - Navn på grunnstoff

Kapittel 2 Atom, molekyl og ion. 1. Moderne beskrivelse av atom - Enkel oppbygning - Grunnstoff og isotoper - Navn på grunnstoff Kapittel 2 Atom, molekyl og ion 1. Moderne beskrivelse av atom - Enkel oppbygning - Grunnstoff og isotoper - Navn på grunnstoff 2. Introduksjon til det periodiske systemet 3. Molekyl og ioniske forbindelser.

Detaljer

elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-)

elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-) All materie, alt stoff er bygd opp av: atomer elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-) ATOMMODELL (Niels Bohr, 1913) - Atomnummer = antall protoner i kjernen - antall elektroner e- = antall

Detaljer

Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid!

Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid! Forskningskamp 2013 Lambertseter VGS Av: Reshma Rauf, Mahnoor Tahir, Sonia Maliha Syed & Sunniva Åsheim Eliassen Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid! 1 Innledning Det første

Detaljer

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014 PARTIKKELMODELLEN Nøkler til naturfag 27.Mars 2014 Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU Læreplan - kompetansemål Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive sentrale egenskaper

Detaljer

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Vann, ph, jord og jordanalyser Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Hva er vann? Vann = 2 hydrogenatomer + 1 oksygenatom = H2O Spesielt med vann Andre molekyler som er like lette (enkle) som

Detaljer

8. Ulike typer korrosjonsvern. Kapittel 10 Elektrokjemi. 1. Repetisjon av noen viktige begreper. 2. Elektrolytiske celler

8. Ulike typer korrosjonsvern. Kapittel 10 Elektrokjemi. 1. Repetisjon av noen viktige begreper. 2. Elektrolytiske celler 1 Kapittel 10 Elektrokjemi 1. Repetisjon av noen viktige begreper 2. Elektrolytiske celler 3. Galvaniske celler (i) Cellepotensial (ii) Reduksjonspotensialet (halvreaksjonspotensial) (iii) Standardhydrogen

Detaljer

Nanomaterialer i svanemerkede produkter. v/ Ingvild Kvien Bengtsson, fagrådgiver i Miljømerking

Nanomaterialer i svanemerkede produkter. v/ Ingvild Kvien Bengtsson, fagrådgiver i Miljømerking Nanomaterialer i svanemerkede produkter v/ Ingvild Kvien Bengtsson, fagrådgiver i Miljømerking Nanokonferansen 2013, Klif, Helsfyr, 18. mars 2013 Innhold Kort om Nordisk Miljømerking, Svanen Nordisk Miljømerking

Detaljer

Korrosjon. Øivind Husø

Korrosjon. Øivind Husø Korrosjon Øivind Husø 1 Introduksjon Korrosjon er ødeleggelse av materiale ved kjemisk eller elektrokjemisk angrep. Direkte kjemisk angrep kan forekomme på alle materialer, mens elektrokjemisk angrep bare

Detaljer

Universitetet i Oslo MENA3300. Nanoteknologi. Eksamensark. Skrevet av: Sindre Rannem Bilden

Universitetet i Oslo MENA3300. Nanoteknologi. Eksamensark. Skrevet av: Sindre Rannem Bilden Universitetet i Oslo MENA3300 Nanoteknologi Eksamensark Skrevet av: Sindre Rannem Bilden 29. november 2015 Introduksjon Dette arket er basert på tidligere stilte spørsmål under eksamner fra 2011-2014 og

Detaljer

- Kinetisk og potensiell energi Kinetisk energi: Bevegelses energi. Kinetiske energi er avhengig av masse og fart. E kin = ½ mv 2

- Kinetisk og potensiell energi Kinetisk energi: Bevegelses energi. Kinetiske energi er avhengig av masse og fart. E kin = ½ mv 2 Kapittel 6 Termokjemi (repetisjon 1 23.10.03) 1. Energi - Definisjon Energi: Evnen til å utføre arbeid eller produsere varme Energi kan ikke bli dannet eller ødelagt, bare overført mellom ulike former

Detaljer

Legeringer og fasediagrammer. Frey Publishing

Legeringer og fasediagrammer. Frey Publishing Legeringer og fasediagrammer Frey Publishing 1 Faser En fase er en homogen del av et materiale En fase har samme måte å ordne atomene, som lik gitterstruktur eller molekylstruktur, over alt. En fase har

Detaljer

Nanopartikler En ny type miljøgifter? Erik J Joner Seniorforsker ved Bioforsk Jord & Miljø

Nanopartikler En ny type miljøgifter? Erik J Joner Seniorforsker ved Bioforsk Jord & Miljø Nanopartikler En ny type miljøgifter? Erik J Joner Seniorforsker ved Bioforsk Jord & Miljø Oversikt Litt om nanoteknologi Nanomaterialer generelt Nanopartikler spesielt Hva er det? Naturlige kontra produserte

Detaljer

Fra alkymi til kjemi. 2.1 Grunnstoffene blir oppdaget

Fra alkymi til kjemi. 2.1 Grunnstoffene blir oppdaget Fra alkymi til kjemi 2.1 Grunnstoffene blir oppdaget 2.1 Grunnstoffene blir oppdaget GRUNNSTOFF hva er det? År 300 1800: Alkymi læren om å lage gull av andre stoffer Ingen klarte dette. Hvorfor? Teori

Detaljer

Nano og bærekraftig energiteknologi muligheter og utfordringer

Nano og bærekraftig energiteknologi muligheter og utfordringer Nano og bærekraftig energiteknologi muligheter og utfordringer Ingeborg Kaus SINTEF Materialer og Kjemi Nanokonferansen, Klif, 18. mars 2013 Hva skal jeg snakke om? Hva er nano? Noen eksempler på nano

Detaljer

Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. Vi snakker om redoks reaksjoner

Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. Vi snakker om redoks reaksjoner Kapittel 19 Elektrokjemi Repetisjon 1 (14.10.02) 1. Kort repetisjon redoks Reduksjon: Når et stoff tar opp elektron Oksidasjon: Når et stoff avgir elektron 2. Elektrokjemiske celler Studie av overføring

Detaljer

KOSMOS. 5: Elektroner på vandring Figur side Modell av et heliumatom. Elektron. Nøytron. p + Proton. Protoner

KOSMOS. 5: Elektroner på vandring Figur side Modell av et heliumatom. Elektron. Nøytron. p + Proton. Protoner 5: Elektroner på vandring Figur side 132 Elektron e p Nøytron n e Proton Modell av et heliumatom. Protoner Nøytroner Elektroner Nukleoner Elementærladning Elementærpartikler er små partikler i sentrum

Detaljer

Mandag Ledere: Metaller. Atomenes ytterste elektron(er) er fri til å bevege seg gjennom lederen. Eksempler: Cu, Al, Ag etc.

Mandag Ledere: Metaller. Atomenes ytterste elektron(er) er fri til å bevege seg gjennom lederen. Eksempler: Cu, Al, Ag etc. Institutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2007, uke 7 Mandag 12.02.07 Materialer og elektriske egenskaper Hovedinndeling av materialer med hensyn på deres elektriske egenskaper:

Detaljer

Behandling av Avløpsvann og bore væsker

Behandling av Avløpsvann og bore væsker Behandling av Avløpsvann og bore væsker Norwegian Technology utvilker neste generasjon behandlingsteknologi for å tilfredstille den sirkulære økonomi gjennom gjenbruk og ennergigjennvinning Unik komapakt

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 19. august 2016 Tid for eksamen: 9.00-13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).

Detaljer

Kapittel 21 Kjernekjemi

Kapittel 21 Kjernekjemi Kapittel 21 Kjernekjemi 1. Radioaktivitet 2. Ulike typer radioaktivitet (i) alfa, α (ii) beta, β (iii) gamma, γ (iv) positron (v) elektron innfangning (vi) avgivelse av nøytron 3. Radioaktiv spaltingsserie

Detaljer

Nano, mikro og makro. Frey Publishing

Nano, mikro og makro. Frey Publishing Nano, mikro og makro Frey Publishing 1 Nivåer og skalaer På ångstrømnivået studere vi hvordan atomer er bygd opp med protoner, nøytroner og elektroner, og ser på hvordan atomene er bundet samen i de forskjellige

Detaljer

Solceller. Josefine Helene Selj

Solceller. Josefine Helene Selj Solceller Josefine Helene Selj Silisium Solceller omdanner lys til strøm Bohrs atommodell Silisium er et grunnstoff med 14 protoner og 14 elektroner Elektronene går i bane rundt kjernen som består av protoner

Detaljer

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. V A N N R E N S I N G Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. Hva skulle vi gjort uten tilgang på rent drikkevann? Heldigvis tar naturen hånd om en stor del av vannrensingen og gir oss tilgang på

Detaljer

Newton Camp modul 1190 "Luftige reiser, Newton-camp Vest-Agder 2015"

Newton Camp modul 1190 Luftige reiser, Newton-camp Vest-Agder 2015 Newton Camp modul 1190 "Luftige reiser, Newton-camp Vest-Agder 2015" Kort beskrivelse av Newton Camp-modulen I disse aktivitetene skal vi se på hvordan luft kan brukes på ulike metoder til å forflytte

Detaljer

TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN

TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN MÅL: Forklare transport gjennom cellemembranen ved å bruke kunnskap om passive og aktive transportmekanismer Cellemembranen - funksjon - beskytte innholdet i cellen kontroll

Detaljer

Kjemiske bindinger. Som holder stoffene sammen

Kjemiske bindinger. Som holder stoffene sammen Kjemiske bindinger Som holder stoffene sammen Bindingstyper Atomer Bindingene tegnes med Lewis strukturer som symboliserer valenselektronene Ionebinding Kovalent binding Polar kovalent binding Elektronegativitet,

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET

FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET Hjelpemidler: Periodesystem Atomer 1 Hvilket metall er mest reaktivt? A) sølv B) bly C) jern D) cesium Atomer 2 Hvilket grunnstoff høyest 1. ioniseringsenergi?

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING

FLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING FLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING Hjelpemidler: periodesystem Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Kjemisk binding 1 I hvilke(t) av disse stoffene er det hydrogenbindninger? I: HF II: H 2 S III:

Detaljer

Kort prosessbeskrivelse av metanolfabrikken

Kort prosessbeskrivelse av metanolfabrikken 1 Gassmottaket Naturgassen som kommer fra Heidrun-feltet (ca. 85 000 Sm3/time) har en temperatur på ca 6 grader og holder ett trykk på ca 144 barg. Ca. gassammensetning: CH 4 : 86,0 % C 2 H 6 : 7,5 % C

Detaljer

Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og skjer når metallet blir vått.

Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og skjer når metallet blir vått. "Hvem har rett?" - Kjemi 1. Om rust - Gull ruster ikke. - Rust er lett å fjerne. - Stål ruster ikke. Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og

Detaljer

Jordas energikilder. Tidevann. Solenergi Fossile. Vind Gass Vann Olje Bølger År

Jordas energikilder. Tidevann. Solenergi Fossile. Vind Gass Vann Olje Bølger År 6: Energi i dag og i framtida Figur side 170 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile energikilder

Detaljer

O R G A N I S K K J E M I. Laget av Maryam

O R G A N I S K K J E M I. Laget av Maryam O R G A N I S K K J E M I Laget av Maryam HVA ER ATOM HVA ER MOLEKYL atomer er de små byggesteinene som alle ting er lagd av. Atomer er veldig små. Et proton har et positivt ladning. Elektroner har en

Detaljer

FASIT til 2. UTTAKSPRØVE

FASIT til 2. UTTAKSPRØVE Kjemi OL FASIT til 2. UTTAKSPRØVE til den 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England Oppgave 1 (36 poeng, 2 poeng per deloppgave) 1) C 2) B 3) A 4) A 5) C 6) A 7) C 8) C 9) C 10) C 11)

Detaljer

Definisjoner (II) Definisjoner (I) Nanopartikler, helse og yrkeshygiene. Ulike typer nanopartikler. Nanopartikler. Nanopartikler ultrafine partikler

Definisjoner (II) Definisjoner (I) Nanopartikler, helse og yrkeshygiene. Ulike typer nanopartikler. Nanopartikler. Nanopartikler ultrafine partikler 1 2 Nanopartikler, helse og yrkeshygiene Definisjoner (I) 10-9 10-6 10-3 10 0 10 3 10 6 10 9 m Ann Kristin Sjaastad Nanopartikler Mindre enn 100 nm i minst én dimensjon Nanoobjekt med ulike fasonger (kuler,

Detaljer

ORGANISK KJEMI EMIL TJØSTHEIM

ORGANISK KJEMI EMIL TJØSTHEIM ORGANISK KJEMI EMIL TJØSTHEIM Hva er organisk kjemi? SPØRSMÅL Hva er kjemien to hovedgrupper? Vi deler kjemien inn i to hovedgrupper: organisk kjemi, og uorganisk kjemi. Organisk kjemi er kjemi som går

Detaljer

KJ1042 Øving 12: Elektrolyttløsninger

KJ1042 Øving 12: Elektrolyttløsninger KJ1042 Øving 12: Elektrolyttløsninger Ove Øyås Sist endret: 14. mai 2011 Repetisjonsspørsmål 1. Hva sier Gibbs faseregel? Gibbs faseregel kan skrives som f = c p + 2 der f er antall frihetsgrader, c antall

Detaljer

Kjemi og miljø. Elektrokjemi Dette kompendiet dekker følgende kapittel i Rystad & Lauritzen: 10.1, 10.2, 10.3, 10.4 og 10.5

Kjemi og miljø. Elektrokjemi Dette kompendiet dekker følgende kapittel i Rystad & Lauritzen: 10.1, 10.2, 10.3, 10.4 og 10.5 1 Kjemi og miljø Elektrokjemi Dette kompendiet dekker følgende kapittel i Rystad & Lauritzen: 10.1, 10.2, 10.3, 10.4 og 10.5 Kapittel 10 Elektrokjemi 2 10.1 Repetisjon av viktige begreper: 2 10.2 Elektrokjemiske

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Naturfag TRINN: 9. Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Naturfag TRINN: 9. Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag TRINN: 9. Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Kunne bruke

Detaljer

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene

Detaljer

Informasjon til lærer

Informasjon til lærer Lærer, utfyllende informasjon Fornybare energikilder Det er egne elevark til for- og etterarbeidet. Her får du utfyllende informasjon om: Sentrale begreper som benyttes i programmet. Etterarbeid. Informasjon

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola

AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola I dag Hva består Sola av? Hvor får den energien fra? Hvordan er Sola bygd opp? + solflekker, utbrudd, solvind og andre rariteter 1 Hva består Sola av? Hydrogen

Detaljer

Elektrokjemi: Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt.

Elektrokjemi: Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. 1 Kapittel 10 Elektrokjemi Elektrokjemi: Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. 1. Repetisjon av viktige begreper: Reduksjon: Når et stoff tar opp elektron: Cu 2+ + 2e

Detaljer

Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs (se

Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs (se Individuell skriftlig eksamen i NATURFAG 1, NA130-E 30 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 25.05.10. Sensur faller innen 15.06.10. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist,

Detaljer

Legeringer og fasediagrammer. Frey Publishing

Legeringer og fasediagrammer. Frey Publishing Legeringer og fasediagrammer Frey Publishing 1 Faser En fase er en homogen del av et materiale En fase har samme måte å ordne atomene, som lik gitterstruktur eller molekylstruktur, over alt. En fase har

Detaljer

Brytning av strøm. - Hvordan brytes strøm? - Hvordan lages brytere? Den elektriske lysbuen, koblingsoverspenninger etc.

Brytning av strøm. - Hvordan brytes strøm? - Hvordan lages brytere? Den elektriske lysbuen, koblingsoverspenninger etc. Brytning av strøm - Hvordan brytes strøm? Den elektriske lysbuen, koblingsoverspenninger etc. - Hvordan lages brytere? Teknologi, materialer, design, etc. Magne Runde SINTEF Energiforskning og NTNU Strømmen

Detaljer

Hva er- og hvor finnes nanopartikler, og hvilke forhåndsregler bør man ta?

Hva er- og hvor finnes nanopartikler, og hvilke forhåndsregler bør man ta? Hva er- og hvor finnes nanopartikler, og hvilke forhåndsregler bør man ta? Astrid Lund Ramstad Direktoratet for arbeidstilsynet Formål Hva er Nano? Nanopartikler og nanomaterialer? Hvor finnes nanopartikler?

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI

FLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI FLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Cellebiologi 1 Hvilken celleorganell er vanlig i både plante- og dyreceller? A) kloroplast B) cellevegg av cellulose C) mitokondrium

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Kalkulator «Huskelapp» -A4 ark med skrift på begge sider Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok

EKSAMENSOPPGAVE. Kalkulator «Huskelapp» -A4 ark med skrift på begge sider Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi Dato: 22.02.2017 Klokkeslett: 09:00-15:00 Sted: Åsgårdveien 9 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den 44. Internasjonale Kjemiolympiaden 2012. i Washington DC, USA. Oppgaveheftet skal leveres inn sammen med svararket

1. UTTAKSPRØVE. til den 44. Internasjonale Kjemiolympiaden 2012. i Washington DC, USA. Oppgaveheftet skal leveres inn sammen med svararket Kjemi OL 1 UTTAKSPRØVE til den 44 Internasjonale Kjemiolympiaden 2012 i Washington DC, USA Dag: En dag i ukene 40-42 Varighet: 90 minutter Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi Maksimal

Detaljer

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag. Eksamen i: Fysikk for tretermin (FO911A)

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag. Eksamen i: Fysikk for tretermin (FO911A) Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Eksamen i: Fysikk for tretermin (FO911A) Målform: Bokmål Dato: 26/11-2014 Tid: 5 timer Antall sider (inkl. forside): 5 Antall oppgaver: 5 Tillatte

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Innhold Forord... 11 Kapittel 1 Atomet og periodesystemet... 13 1.1 Kjemi og atomet... 13 Atomet består av protoner, nøytroner og elektroner... 14 Grunnstoffer... 14 Atomnummer og massenummer... 15 Isotoper...

Detaljer

2 He F Ne Cl Ar Br Kr Lv Ts. 118 Og. 69 Tm. 70 Yb. 71 Lu. 102 No. 101 Md. 103 Lr

2 He F Ne Cl Ar Br Kr Lv Ts. 118 Og. 69 Tm. 70 Yb. 71 Lu. 102 No. 101 Md. 103 Lr g Væske Gass e 9 0 0 Ca 9 0 3 4 5 6 7 9 30 3 3 4 4 44 45 46 47 4 49 50 5 5 Nb Mo Tc Ru Rh Pd Ag Cd In Sn 7 73 0 3 f Ta g Tl 53 I 04 05 06 07 0 09 s Mt 0 3 4 5 6 7 *Melk er bygd opp av disse grunnstoffene

Detaljer

Hva er alle ting laget av?

Hva er alle ting laget av? Hva er alle ting laget av? Mange har lenge lurt på hva alle ting er laget av. I hele menneskets historie har man lurt på dette. Noen filosofer og forskere i gamle antikken trodde at alt var laget av vann.

Detaljer

Fasit til oppgavene. K-skallet L-skallet M-skallet

Fasit til oppgavene. K-skallet L-skallet M-skallet Kapittel 1 1. Tegn atomet til grunnstoffet svovel (S), og få med antall protoner, nøytroner, elektroner, elektronskall og antall valenselektroner. K-skallet L-skallet M-skallet Svovel har, som vi kan se

Detaljer

BLI KJENT MED ALUMINIUM

BLI KJENT MED ALUMINIUM 1 av 7 sider Oppgave BLI KJENT MED ALUMINIUM 5. 7. trinn 90 min. ca. 2 undervisningsøkter på 45 min SENTRALE BEGREPER: Metall, aluminium, kildesortering ANBEFALT FORHÅNDSKUNNSKAP: Ingen AKSJON ALUMINIUM:

Detaljer

59.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen.

59.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. 59 TERMOGENERATOREN (Rev 2.0, 08.04.99) 59.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. 59.2 Oppgaver Legg hånden din på den lille, kvite platen. Hva skjer?

Detaljer

Teoretisk kjemi. Trygve Helgaker. Centre for Theoretical and Computational Chemistry. Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo. Onsdag 13.

Teoretisk kjemi. Trygve Helgaker. Centre for Theoretical and Computational Chemistry. Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo. Onsdag 13. 1 Teoretisk kjemi Trygve Helgaker Centre for Theoretical and Computational Chemistry Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo Onsdag 13. august 2008 2 Kjemi er komplisert! Kjemi er utrolig variert og utrolig

Detaljer

1. Oppgaver til atomteori.

1. Oppgaver til atomteori. 1. Oppgaver til atomteori. 1. Hva er elektronkonfigurasjonen til hydrogen (H)?. Fyll elektroner inn i energidiagrammet slik at du får elektronkonfigurasjonen til hydrogen. p 3. Hva er elektronkonfigurasjonen

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Naturfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 7.trinn Lærer: Per Magne Kjøde Uke Årshjul Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Uke 34-36

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN Fagets mål: kompetansemålene er beskrevet i KL og ligger innenfor emnene: - Forskerspiren - Mangfold i naturen - Kropp og helse - Verdensrommet - Fenomener og stoffer - Teknologi

Detaljer

BLI KJENT MED ALUMINIUM

BLI KJENT MED ALUMINIUM 1 av 7 sider Oppgave BLI KJENT MED ALUMINIUM 5. 7. trinn 90 min. ca. 2 undervisningsøkter på 45 min SENTRALE BEGREPER: Metall, aluminium, kildesortering ANBEFALT FORHÅNDSKUNNSKAP: Ingen AKSJON ALUMINIUM:

Detaljer

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02. ELEKTRISITET - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.2008 Revidert av Lene, Øyvind og NN Innledning Dette forsøket handler om

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 11, VÅR 2014

LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 11, VÅR 2014 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet naturvitenskap og teknologi Institutt for materialteknologi TMT4110 KJEMI LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 11, VÅR 2014 OPPGAVE 1 a) Kovalent binding:

Detaljer

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten Kapittel 12 Brannkjemi I forbrenningssonen til en brann må det være tilstede en riktig blanding av brensel, oksygen og energi. Videre har forskning vist at dersom det skal kunne skje en forbrenning, må

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Kosmologi Hubble og Big Bang Bondi, Gold, Hoyle og Steady State Gamow, Alpher, Herman og bakgrunnsstrålingen Oppdagelsen av bakgrunnsstrålingen Universets historie

Detaljer

0$7(5,$// 5( )DJNRGH,/,

0$7(5,$// 5( )DJNRGH,/, Side 1 av 7 HØGSKOLEN I NARVIK 7HNQRORJLVN$YGHOLQJ 6WXGLHUHWQLQJ$OOPHQQ0DVNLQ (.6$0(1, 0$7(5,$// 5( )DJNRGH,/, 7LG0DQGDJNO 7LOODWWHKMHOSHPLGOHU '%.DONXODWRUPHGWRPWPLQQH,QJHQWU\NWHHOOHU VNUHYQHKMHOSHPLGOHU

Detaljer

Planetene. Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Jorda Venus Merkur

Planetene. Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Jorda Venus Merkur Planetene Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Jorda Venus Merkur De indre planetene De ytre planetene Kepler s 3 lover Planetene beveger seg i elipseformede baner med sola i det ene brennpunktet. Den rette

Detaljer

2. Hva er formelen for den ioniske forbindelsen som dannes av kalsiumioner og nitrationer?

2. Hva er formelen for den ioniske forbindelsen som dannes av kalsiumioner og nitrationer? Side 1 av 6 Del 1 (50 p). Flervalgsoppgaver. Hvert riktig svar med riktig forklaring gir 2.5 poeng. Riktig svar uten forklaring eller med feil forklaring gir 1.5 poeng. Feil svar (med eller uten forklaring)

Detaljer

1. Kometen Ison har fått mye oppmerksomhet i media den siste tiden. Hvorfor? 2. UiA teleskopet har fulgt kometen, se

1. Kometen Ison har fått mye oppmerksomhet i media den siste tiden. Hvorfor? 2. UiA teleskopet har fulgt kometen, se Ison (video) --- Noen kommentarer 1. Kometen Ison har fått mye oppmerksomhet i media den siste tiden. Hvorfor? 2. UiA teleskopet har fulgt kometen, se http://www.verdensrommet.org 6. nov 2013, den har

Detaljer

Naturfag barnetrinn 1-2

Naturfag barnetrinn 1-2 Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære

Detaljer

+ - 2.1 ELEKTRISK STRØM 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER

+ - 2.1 ELEKTRISK STRØM 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER 1 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER Molekyler er den minste delen av et stoff som har alt som kjennetegner det enkelte stoffet. Vannmolekylet H 2 O består av 2 hydrogenatomer og et oksygenatom. Deles molekylet,

Detaljer

Lourdes Hydrogenvann maskin. Vann Gården As

Lourdes Hydrogenvann maskin. Vann Gården As Lourdes Hydrogenvann maskin Vann Gården As S Hydrogen S S S S Er det minste atomet som finner (1 proton 1 elektron) Komponerer 90% av universet En transportør for elektron (bevegelser mellom elektroner

Detaljer

BINGO - Kapittel 1. Bilde av svovel (bilde side 9) Et natriumion (Na + ) Positiv partikkel i kjernen på et atom (proton)

BINGO - Kapittel 1. Bilde av svovel (bilde side 9) Et natriumion (Na + ) Positiv partikkel i kjernen på et atom (proton) BINGO - Kapittel 1 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 1 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke vannrett,

Detaljer

2. La det bli lys Ditt første Arduino program

2. La det bli lys Ditt første Arduino program 2. La det bli lys Ditt første Arduino program Det første vi skal gjøre nå, er å få den Orange "L"-lampen til å blinke. På denne måten sørger vi for at vi kan snakke med Arduinoen, og at vi får lastet opp

Detaljer

Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8!

Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8! Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8! Periode Hovedtema Kompetansemål mål for opplæringen er at eleven skal kunne: 1 Arbeid med Planlegge og gjennomføre stoffer undersøkelser for å teste holdbarheten

Detaljer

Hydrogen er det minste grunnstoffet. Ved vanlig trykk og temperatur er det en gass. Den finnes ikke naturlig på jorden, men må syntetiseres.

Hydrogen er det minste grunnstoffet. Ved vanlig trykk og temperatur er det en gass. Den finnes ikke naturlig på jorden, men må syntetiseres. Avsnitt 1. Brensellens virkning Hydrogen er det minste grunnstoffet. Ved vanlig trykk og temperatur er det en gass. Den finnes ikke naturlig på jorden, men må syntetiseres. Hydrogenmolekyler er sammensatt

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001

EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001 Side 1 av 6 sider EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001 Eksamen i : KJE-1001 Eksamensdato : Mandag 25.februar 2013 Tid : 09:00-15:00 Sted : Aud. Max. Tillatte hjelpemidler : Kalkulator "Huskelapp" = ett A4-ark med

Detaljer

Nova 8 elevboka og kompetansemål

Nova 8 elevboka og kompetansemål Nova 8 elevboka og kompetansemål Nedenfor gis det en oversikt over hvilke kompetansemål (for 8. 10. trinn) som er dekket i hvert av kapitlene i Nova 8, og hvilke hovedområder de tilhører. Kompetansemålene

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 12. juni 2017 Tid for eksamen: 9.00-13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).

Detaljer

EKSAMEN I: (MSK200 Materialteknologi) DATO: OPPGAVESETTET BESTÅR AV 3 OPPGAVER PÅ 4 SIDER + 3 SIDER VEDLEGG

EKSAMEN I: (MSK200 Materialteknologi) DATO: OPPGAVESETTET BESTÅR AV 3 OPPGAVER PÅ 4 SIDER + 3 SIDER VEDLEGG DET TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET EKSAMEN I: (MSK200 Materialteknologi) DATO: 09.12.2013 TID FOR EKSAMEN: 4 timer TILLATTE HJELPEMIDDEL: Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler. Kalkulator:

Detaljer

Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8!

Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8! Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8! Periode Hovedtema Kompetansemål mål for opplæringen er at eleven skal kunne: 1 Arbeid med Planlegge og gjennomføre stoffer undersøkelser for å teste holdbarheten

Detaljer

EKSAMEN I EMNE TMT4110 KJEMI. BOKMÅL (Nynorsk s. 5 7) Lørdag 12. juni 2010 Tid: 9:00 13:00

EKSAMEN I EMNE TMT4110 KJEMI. BOKMÅL (Nynorsk s. 5 7) Lørdag 12. juni 2010 Tid: 9:00 13:00 Side 1 av 7 NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR MATERIALTEKNOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Institutt for Materialteknologi, Gløshaugen Professor Kjell Wiik, tlf.: 73 59 40

Detaljer

Ioniserende stråling. 10. November 2006

Ioniserende stråling. 10. November 2006 Ioniserende stråling 10. November 2006 Tema: Hva mener vi med ioniserende stråling? Hvordan produseres den? Hvordan kan ioniserende stråling stoppes? Virkning av ioniserende stråling på levende vesener

Detaljer

Eksamen i TMT 4185 Materialteknologi Tirsdag 12. desember 2006 Tid:

Eksamen i TMT 4185 Materialteknologi Tirsdag 12. desember 2006 Tid: Side 1 av 9 Løsningsforslag Eksamen i TMT 4185 Materialteknologi Tirsdag 12. desember 2006 Tid: 09 00-13 00 Oppgave 1 i) Utherdbare aluminiumslegeringer kan herdes ved utskillingsherding (eng.: age hardening

Detaljer

Enzymes make the world go around. Enzymer i dagliglivet

Enzymes make the world go around. Enzymer i dagliglivet Enzymes make the world go around Enzymer i dagliglivet Innledning Enzymer er i de fleste tilfellene proteiner som øker reaksjonshastigheten til biologiske prosesser. Derfor blir enzymer ofte kalt biologiske

Detaljer

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. V A N N R E N S I N G Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. Hva skulle vi gjort uten tilgang på rent drikkbart vann? Heldigvis tar naturen hand om en stordel av vannrensingen og gir oss tilgang

Detaljer

F F. Intramolekylære bindinger Kovalent binding. Kjemiske bindinger. Hver H opplever nå å ha to valenselektroner og med det er

F F. Intramolekylære bindinger Kovalent binding. Kjemiske bindinger. Hver H opplever nå å ha to valenselektroner og med det er Kjemiske bindinger Atomer kan bli knyttet sammen til molekyler for å oppnå lavest mulig energi. Dette skjer normalt ved at atomer danner kjemiske bindinger sammen for å få sitt ytterste skall fylt med

Detaljer

4 KONSENTRASJON 4.1 INNLEDNING

4 KONSENTRASJON 4.1 INNLEDNING 4 KONSENTRASJON 4.1 INNLEDNING 1 Terminologi En løsning er tidligere definert som en homogen blanding av rene stoffer (kap. 1). Vi tenker vanligvis på en løsning som flytende, dvs. at et eller annet stoff

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Mekanikk 1/19/2017. Forelesning 3: Mekanikk og termodynamikk

AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Mekanikk 1/19/2017. Forelesning 3: Mekanikk og termodynamikk AST1010 En kosmisk reise Forelesning 3: Mekanikk og termodynamikk De viktigste punktene i dag: Mekanikk: Kraft, akselerasjon, massesenter, spinn Termodynamikk: Temperatur og trykk Elektrisitet og magnetisme:

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI

FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI Hjelpemidler: Periodesystem og kalkulator Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Støkiometri 1 Bestem masseprosenten av nitrogen i denne forbindelsen: (N 2 H 2 ) 2 SO

Detaljer

Luft og luftforurensning

Luft og luftforurensning Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-

Detaljer

Nitrering: Syntese av en fotokrom forbindelse

Nitrering: Syntese av en fotokrom forbindelse Nitrering: Syntese av en fotokrom forbindelse Anders Leirpoll I forsøket ble det syntetisert 2-(2,4 -dinitrobenzyl)pyridin fra benzylpyridin. Før og etter omkrystallisering var utbytte på henholdsvis 109

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 REVIEW QUESTIONS: 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Når solstråling treffer et molekyl eller en partikkel skjer

Detaljer

Kap. 4 Trigger 9 SPENNING I LUFTA

Kap. 4 Trigger 9 SPENNING I LUFTA Kap. 4 Trigger 9 SPENNING I LUFTA KJERNEBEGREPER Ladning Statisk elektrisitet Strøm Spenning Motstand Volt Ampere Ohm Åpen og lukket krets Seriekobling Parallellkobling Isolator Elektromagnet Induksjon

Detaljer