Oppsummering av innspill og erfaringer
|
|
- Gorm Løken
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Oppsummering av innspill og erfaringer
2 Oppsummering av innspill og erfaringer Innledning Dette dokumentet gir en oppsummering av ulike aktørers erfaringer og kunnskap knyttet til markedet for etter- og videreutdanning. Kompetanse Norge har fått i oppdrag å lede et arbeid som skal resultere i konkrete anbefalinger om hvordan man kan få et velfungerende marked for etter- og videreutdanning. I tråd med oppdraget har vi hentet inn innspill om utfordringer og mulige tiltak gjennom å organisere idéverksteder i Bodø, Oslo og Ålesund. På idéverkstedene deltok representanter for utdanningsinstitusjoner, studiesentre, studieforbund, virksomheter/klynger, partene i arbeidslivet, fylkeskommuner, forskningsinstitusjoner, et regionalt utviklingsprosjekt og offentlige virkemiddelaktører. I tillegg er erfaringer og kunnskap om etter- og videreutdanningsmarkedet samlet inn gjennom møter og ulike samlinger, seminarer og konferanser. En liste over idéverksteder og andre arenaer der innspill er blitt innhentet, finnes bakerst i dokumentet. Utfordringer og tiltak 2 Hvordan kan myndighetene på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå og de relevante partene i arbeidslivet legge til rette for at virksomheter investerer mer i etter- og videreutdanning? Hvilken rolle spiller partssamarbeidet for investering i etter- og videreutdanning? Hvordan kan nasjonale og regionale myndigheter, de relevante partene i arbeidslivet, offentlige virkemiddelaktører og utdanningsinstitusjoner bidra til å utvikle nye samarbeidsformer og styrke samarbeidet mellom klynger og øvrig næringsliv, og fag- og yrkesopplæring, studieforbund, fagskoler, universiteter og høyskoler for utvikling av gode etter- og videreutdanningstilbud? I gjennomføringen av idéverkstedene valgte vi å belyse problemstillingene ved å dele dem opp i mindre spørsmål til bruk i diskusjoner. Utfordringene og innspillene under er strukturert etter temaer. Problemstillingene var til dels overlappende, og i diskusjonene var det noen temaer som i større grad ble løftet fram enn andre. Forankring, roller og ansvarsdeling Utfordringer Det er ikke tydelig definert hvem som har ansvaret for etter- og videreutdanning nasjonalt, regionalt og lokalt, hva ansvaret går ut på og hvordan det skal utføres. Det synes å være usikkert om rollene til de lokale og regionale aktører er godt nok beskrevet, og dessuten hvem som skal koordinere arbeidet i regionene. Fylkeskommunalt nivå Det er behov for å avklare ansvar og roller for utformingen av regional kompetansepolitikk. Det er en risiko for at planprosesser blir gjennomført uten at de partene som deltar, forankrer planarbeidet tilstrekkelig internt i sine organisasjoner. Dette skaper problemer når planene skal implementeres. o Det varierer i hvilken grad regionale kompetansestrategier er forankret i alle relevante avdelinger i fylkeskommunen. o Det er mange planer i fylkeskommunen, og overlapping og hierarki mellom planene.
3 Det er en utfordring å få til en samlet, koordinert innsats for å kartlegge og konkretisere regionale kompetansebehov, spesielt overfor private små virksomheter i lokalt arbeidsliv. Det mangler et helhetlig og pålitelig kunnskapsgrunnlag når det gjelder kompetansebehov. Kompetansebehov varierer med konjunkturene. Det er vanskelig å treffe med framskrivinger, og å vite hva som er godt nok kunnskapsgrunnlag for å handle. Det er behov for tettere regionalt samarbeid om kunnskapsgrunnlaget og bedre sammensatte nasjonale data. Et godt kunnskapsgrunnlag er en forutsetning for å utvikle den kompetansen som arbeidslivet trenger i framtiden. Fylkeskommunen lykkes ikke alltid i å formidle relevansen av kompetansepolitikken og de konkrete tiltakene som blir iverksatt, slik at det når ut til virksomhetene. Det er finnes mange lokale og regionale partnerskap med ulike mandat. Det er uklart hvordan partnerskapene blir brukt, og hva de skal drive med. Det er ulikt hvordan virkemiddelaktørene blir trukket inn i partnerskapene, og hvordan de etablerte klyngene blir brukt i kartleggingen av kompetansebehov etc. Det varierer i hvilken grad fagskolene samarbeider godt med regionalt arbeids- og næringsliv. Kommunalt nivå Kommunene skal legge til rette for næringsutvikling, men det kan være en utfordring å gjennomføre planene og å sikre at alle blir hørt i planprosessen, at resultatene blir gode og at risiko blir godt nok vurdert. Det kan virke som om ikke alle kommuner blir invitert med i fylkeskommunenes arbeid med regionale kompetansestrategier. Det er utfordrende med kartlegging på det lokale nivået, og krevende å få til en dialog med lokale aktører slik at næringslivet kjenner seg igjen i resultatene av kartleggingen. Virksomheter For dårlig kontakt og samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og virksomheter og fagforeninger som kjenner kompetansebehovene, kan føre til EVU-tilbud som ikke er relevante og gode nok. Det er en utfordring av næringslivet ikke kjenner beslutningsprosessene i kommunen og fylkeskommunene godt nok. Næringslivet/virksomheter må kjenne utdanningssektoren og hvordan arbeidet skjer i utdanningssektoren. Det er en utfordring at utdanningssektoren og næringslivet har gjensidig dårlig kjennskap til hverandre. Partene i arbeidslivet Det er vanskelig å mobilisere partene i arbeidslivet på regionalt/lokalt nivå. Partene viser varierende grad av engasjement for EVU på regionalt og lokalt nivå. Partene i arbeidslivet må jobbe på lokalt nivå for å påvirke utvikling av EVU-tilbud og motivere ansatte til å delta. 3
4 Innspill Nasjonalt nivå Staten må være sin koordinerende rolle mer bevisst enn i dag, dette gjelder ikke minst koordinering mellom departementene. Lover og regelverk må være tilpasset de utfordringene som raske samfunnsendringer og teknologisk utvikling stiller til livslang læring. Det må etableres bedre samhandling og samarbeid mellom myndighetene, virksomheter og klynger, partene i arbeidslivet, akademia, NAV og andre aktører som kompetansemeklere og studiesentre, blant annet gjennom felles møtearenaer. Fylkeskommunalt nivå Fylkeskommunen må utnytte det handlingsrommet som regionreformen gir, for å ta en større samfunnsutviklerrolle. Fylkeskommunen må ta lederskapet i den regionale utviklingen gjennom planlegging og strategiske tiltak. Fylkeskommunen kan ta et større ansvar for koordinering mellom aktører på kommunalt, regionalt og nasjonalt nivå. Man bør se på den interne organiseringen i fylkeskommunene med sikte på bedre koordinering og samarbeid på tvers av sektorene. En tverrfaglig kompetanseavdeling eller mer prosjektorganisering kan være virkemidler for å oppnå bedre koordinering og større fleksibilitet. Det bør være rom for eksperimentering for å skape fleksibilitet og nytenking. Planarbeidet i fylkeskommunen bør ha stor vekt på organisering av gjennomføringen, for å sikre eierskap og fokus på ansvar, samarbeid og arbeidsdeling. Noen på regionalt nivå må få en rolle/ansvar. Samarbeid går ikke av seg selv, og tydeligere ansvar vil bidra til bedre framdrift og samarbeid. Fylkeskommunene må bruke ressurser på EVU-arbeidet og ha en langsiktig strategi. Det er viktig å få EVU inn i den regionale strategien, siden dette gir ryggdekning for prioriteringer. Det er viktig å koordinere innad i fylkeskommunen, for eksempel Nav og videregående opplæring, for å et større handlingsrom. Kartlegging av kompetansebehov Det er viktig å kartlegge de regionale kompetansebehovene, og se hva trendene framover er. For å oppnå resultater bør kompetansestrategiene rendyrkes heller enn at alt forenes i én strategi. Det er verken plass eller praktisk å samle alt i én strategi. I tillegg til planprosesser må fylkeskommunen også legge vekt på konkret arbeid, utvikling av gode samarbeidsforhold og fleksibilitet i møtet med arbeids- og næringslivets behov for kompetanse. Myndigheter og virksomheter må medvirke til å dokumentere ansattes kompetanse slik at det kan bygges videre på den, og slik at den lettere kan anvendes innenfor andre bransjer eller sektorer. Involvering av aktører/forankring Det er behov for mer samarbeid mellom kommunal sektor og fylkeskommunene. Det er også behov for mer samarbeid mellom fylkeskommunal, kommunal og privat sektor. Å få opp dette samarbeidet må være en viktig del av kompetansepolitikken på fylkeskommunens nivå. 4
5 Fylkeskommunen må kommunisere betydningen av kompetansestrategier, og synliggjøre aktørene slik at alle ser betydningen et felles strategidokument. Klyngene, både virksomheter og forskningsmiljøer, må være med i regional kompetanseutvikling. Fylkeskommunen må ta et medansvar for å få med partene på lokalt/regionalt nivå i strategiarbeidet. Fylkeskommunen må ta i bruk kompetansepolitiske virkemidler som realkompetansevurdering, videregående opplæring, fagskoletilbud og partnerskap for karriereveiledning/kompetanse, og ta ansvar for kompetansepolitikken regionalt. Virksomhetene har behov for kompetanse, og utvikling av felles eierskap til kompetansestrategiene må starte der. Partene i arbeidslivet, klynger og andre nettverk i tillegg til regionale myndigheter må bidra i dette. Kommunalt nivå Kommunen bør inn i prosessene med regionale kompetansestrategier tidligere, slik at det blir lettere å følge opp på lokalt nivå. Kommunen trenger å bli tilført flere ressurser slik at de har tilstrekkelig kapasitet for å kunne bidra bedre i næringsutvikling. Virksomheter Næringslivet og kommunene må bli bedre til å se hverandre og spille på lag. Arbeid med kompetanseutvikling må være forankret i virksomheten, og ikke være basert på «ildsjeler». Virksomhetene må bedre sin bestillerkompetanse. De må sørge for å ha både kortsiktig og langsiktig perspektiv på kompetanseutvikling. Virksomhetene må ha større innflytelse på utformingen av opplæringen, og må styrke sitt eierskap til opplæringen. Partene i arbeidslivet Topartssamarbeidet skal sørge for at arbeidslivet, det vil si både arbeidsgivere og arbeidstakere, får tilgang til den rette kompetansen som gjør at arbeidslivet genererer det nødvendige overskuddet. Kompetanseutvikling er forankret i hovedavtalene mellom hovedorganisasjonene. Arbeidsgiver- og arbeidstakersiden har forskjellige virkemidler. Partene i arbeidslivet skal sørge for at virksomheter og arbeidstakere kan samarbeide, og bidra med innspill til kompetanseutvikling på forskjellige områder. Det er viktig at etter- og videreutdanning framsnakkes i hovedorganisasjonenes medlemsbedrifter og på deres arenaer. Partene må være med å utvikle EVU-tilbud i samspill med utdanningsinstitusjonene. Partene må drive motivasjonsarbeid og tilrettelegging for de minst motiverte, og det må være forankret i avtaleverket. Partene i arbeidslivet bør bidra til at virksomhetene er mer i forkant når det gjelder framtidige kompetansebehov. 5
6 Finansiering og rammebetingelser Utfordringer EVU har ikke alltid god nok forankring i UH-sektoren. Ikke alle utdanningsinstitusjonene har strategier for EVU. Det er en utfordring å få faglærere til å bruke tid på EVU versus ordinær undervisning og forskning. Det kan være vilje og interesse i UH-ledelsen, men ikke alltid på institutt- /fakultetsnivå. EVU-tilbud baserer seg ofte på innsats fra ildsjeler, og er derfor sårbare. Virksomheter og UH-institusjonene har til dels ulike oppgaver og fokus, og forskjeller i målsettinger, kompetanse og arbeidsmåter kan gjøre samarbeid krevende. Regelverk og finansiering i UH-sektoren gjør det vanskelig å utvikle EVU-tilbud tilpasset arbeids- og næringslivets behov. o UH-institusjoner mottar rammebevilgninger for å ta inn ordinære studenter. Det er ikke rom for gratis EVU-tilbud. o EVU-tilbud må være finansiert enten bare av deltaker eller bare av staten. o Insentivsystemet gjør at det er mindre attraktivt å jobbe mot arbeids-/næringslivet enn å drive med forskning og utdanne studenter innenfor det ordinære studietilbudet. o Studietilsynsforskriften gjør det vanskelig å ta inn fagfolk fra næringsliv. Det kan være behov for å prøve ut nye studietilbud for å se om det er et marked for dem. Hvis UH-institusjonene ikke selv har den nødvendige kompetansen eller kapasitet, kan det være aktuelt å hente inn folk fra arbeids-/næringsliv. UH-sektoren er for lite fleksibel og tilpasningsdyktig i forhold til å etablere nye EVU-tilbud. Regelverk i utdanningssystemet gjør at det tar lang tid for universiteter og høyskoler å utvikle EVU- tilbud. For utdanningsinstitusjonene er det er ikke alltid lett å vurdere om man skal utvikle et EVU-tilbud. Det må eksistere et marked for tilbudet. Det tar tid å innarbeide et kurstilbud og få opp antall søkere. Mange EVU-tilbud er dyre, og små og mellomstore virksomhetene har ikke ressurser nok til å investere i EVU. Utdanningsinstitusjonene, for eksempel fagskoler og videregående skoler, har ofte ikke godt nok utstyr, og har problemer med å henge med i den teknologiske utviklingen. Det er ressurskrevende å kjøpe inn og oppdatere utstyr i praktiske utdanninger. Utstyr er også plasskrevende. Økonomi kan være en utfordring for fagskolene når det gjelder å sette i gang nye EVUtilbud. Det er ikke alltid midler til frikjøp av lærere. For lokale/regionale kompetansemeklere er stabil finansiering en utfordring. De er i stor grad prosjektfinansierte, og det kan oppstå problemer når prosjektmidlene tar slutt. Flere kommuner jobber sammen om studiesentrene, men finansieringen er variabel. Innspill UH-sektoren trenger klarere mandat med hensyn til å tilby EVU. Utdanningsinstitusjonene må utforme en EVU-strategi for større fleksibilitet og tilpasning av opplæringstilbudet etter virksomhetenes behov. Dette gjelder både innholdet i og utformingen av tilbudet. 6
7 Et oppdatert og fleksibelt EVU-tilbud må være en del av UH-institusjonenes kjernevirksomhet, og UH-sektoren må innrettes slik at man kan få dette til. En annen type finansiering kan være nødvendig. Det er nødvendig å sette av ressurser, tid og penger til satsing på EVU, herunder relasjonsutvikling. Det er behov for stimuleringsordninger/insentiver til dette. Det er behov for å styrke finansieringen for levering av opplæringstilbud utenfor campus for universiteter og høyskoler Det bør være samme finansiering for antall studiepoeng i EVU som for eksempelvis en bachelor. Det bør utvikles en finansieringsmodell for opplæringstilbydere tilpasset EVU. o Institusjonene bør bli målt også på EVU-aktivitet. EVU på UH-nivå bør måltallsfinansieres. o Det bør være mulig å kunne kombinere delbetaling og offentlig finansiering. o En bør styrke finansieringen for UH-institusjonene for levering av opplæringstilbud utenfor campus. Studiefinansieringen må være hensiktsmessig og tilpasset EVU i et livslangt perspektiv. Det bør utvikles flere fleksible, modulbaserte EVU-tilbud. o Flere korte kurs der en kan bygge ut kompetansen. o EVU-tilbud der man kan styre sitt eget løp og betale for ett kurs av gangen. o EVU-tilbud slik at man skal kunne stå i jobb, ikke nødvendigvis fordi man skal over i en annen jobb/høyere stilling. o Desentraliserte etter- og videreutdanningstilbud. Kortprogrammer i UH-sektoren (7,5 studiepoeng) er mer egnet for EVU enn samlingsbaserte årsstudier, og bør ha et større potensiale. Realkompetansevurdering knyttet til fritak og innpass må tas i bruk i større grad enn i dag, og bidra til raskere løp for den enkelte. Det er behov for dimensjonering av utdanningstilbud i videregående opplæring. Det må satses på fagbrev. Det er behov for flere praksisplasser, lærekrefter og muligheter for hospitering. Det bør tilrettelegge for at arbeidsinnvandrere lettere kan få godkjent utenlandsk utdanning, og lettere kommer inn i en lærlingordning. Arbeidslivet vil lære om det som skjer framover, det er derfor viktig å hente inn nye eksempler fra arbeids-/næringslivet. Tettere kontakt mellom de som lager utdanningsplaner/kurs, og de virksomhetene som skal bruke kompetansen. Utdanningsinstitusjonene bør i større grad bruke folk fra virksomheter til å aktualisere innholdet i undervisningen. Større grad av partnerskap mellom videregående skoler, universiteter og høyskoler. Alternativt kan skoler inngå partnerskap med virksomheter. Partene i arbeidslivet må være med i dette arbeidet. Det er nødvendig å utforme en politikk som gjør det mulig å få gjort noe på EVU-området. Det bør utvikles et finansieringssystem og økonomiske incitament for virksomheter. Dette kan for eksempel være o Ordninger som kompetansfond, tilskudd, stipend eller skattefradrag. o Statlige tilskuddsmidler innenfor rammen av et trepartssamarbeid, for eksempel i Danmark. 7
8 o o Tilskudd til virksomheter som delfinansierer utforming og bestilling av kompetanseheving. Et virkemiddelapparat som er utformet slik at det treffer arbeidslivets behov bedre. Det bør opprettes tilskuddsordninger for opplæring i digital kompetanse. Informasjon, møteplasser, nettverk Utfordringer Det er behov for et system for å få informasjon om EVU ut til de som trenger den. Det finnes mange møteplasser og arenaer, men de har ikke alltid definerte målsettinger. Dette kan resultere i at virksomheter ikke ser seg tjent med å delta. For små virksomheter kan det være en utfordring å definere kompetansebehov, og virksomhetene trenger derfor hjelp til å kartlegge disse. Det er ikke lett å fange opp de små virksomhetenes kompetansebehov, og det er en utfordring å få dem til å prioritere deltakelse på møteplasser og arenaer for erfaringsutveksling og kompetansebygging. Det er mange aktører i EVU-markedet og behov for tilrettelegging. Bransjeforeninger driver med mye kompetansepåfyll, men det er ofte tette skott mellom bransjene. Dette gjør at man i stor grad treffer personer som driver med det samme som en selv. Dette kan være en ulempe (man tenker kanskje for likt), men også en fordel med tanke på erfaringsutveksling. Innspill Det bør være én dør inn: ett felles sted lokalt som virksomheter kan oppsøke for å få hjelp og informasjon, der de kan melde inn kompetansebehov og vurdere kvaliteten på EVUtilbudene. Dette må være aktører som kjenner næringslivet og har kontakt med virksomhetene, for eksempel karrieresentre, lokale sentre/studiesentre eller kompetansemeklere av ulike slag. Det er behov for tilgang på klasserom/fysiske lokaler i regionen for å kunne jobbe både individuelt og sammen med andre. Dette er også viktig for å få bedre tilgang til infrastruktur for nettbaserte opplæringstilbud, spesielt i områder med dårlig utbygd bredbånd. De økonomiske gevinstene av kompetanseheving må synliggjøres, som pris på produkt, høyere kvalitet, mindre svinn, fagbrev og kurs av god kvalitet. Dette er viktig for at virksomheter skal investere i EVU. Kompetansemeklerne har en viktig funksjon, og det er viktig med et kompetansemeklertilbud som fungerer. Systemet er delvis utbygget i dag. Kompetansemeklerne bidrar til å kople virksomheter og utdanningsinstitusjoner. Kompetansemeklere og partene i arbeidslivet lokalt må være tett på virksomhetene. Kompetansemeklerne informerer og skaper større bevissthet rundt EVU og hvorfor EVU er viktig. Mange virksomheter oppdager gjennom prosesser med meklere at kompetansebehovet er annerledes enn først antatt. Karrieresentrene kan undersøke opplæringstilbud, og de kan ha en nøytral tilretteleggingsfunksjon i koplingen mellom virksomheter og EVU. 8
9 For å få hjelp til å definere kompetansebehov og vite hva de skal etterspørre, kan små virksomheter med begrensede ressurser ha nytte av å være med i et nettverk, for eksempel en næringsforening, et industrinettverk eller en klynge. Klyngene kan fasilitere møteplasser der en kan se kompetanse på tvers av bransjer, eller i et bredere geografisk område. Små virksomheter kan ha nytte av å være med i nettverk for erfaringsdeling og kompetansebygging. Klyngene kan også få impulser fra de små virksomhetene. SMB-er kan delta i EVU-tilbud som klyngene utvikler. Det må etableres konkrete lokale samarbeidsavtaler og utviklingsplaner som gir de små virksomhetene mulighet til å delta i EVU. Studiesentrene er aktører på EVU-markedet, som tilretteleggere og formidlere av utdanning lokalt og regionalt. Relevans må uttrykkes mer eksplisitt. Oversikt over idéverksteder og andre arrangement Ideverksteder Idéverksted i Bodø, 2. november 2017 Idéverksted i Oslo, 8. november 2017 Idéverksted i Ålesund 16. november 2017 Deltakelse på andre arenaer KMDs regionalpolitiske utviklingsverksted 25. september 2017 Møte i fagskolerådet, 17. oktober 2017 Samling med partnerskapskoordinatorer for karriereveiledning, 17. oktober 2017 Workshop med fagskolerådet 18. oktober 2017 Nasjonal konferanse om innovasjon i fleksibel utdanning og EVU-forum, Lillehammer oktober 2017 Møte med klyngemiljøet på Raufoss, 20.oktober 2017 Samling pilotprosjekter, Gardermoen, 24. oktober 2017 Møte i Kompetansepolitisk råd, 28. oktober 2017 Møte med Fagskolen Ålesund 24. november 2017 Møte/seminar med Kompetanseforum Østfold, 8. desember
Hvordan kan myndighetene på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå støtte og bidra til et velfungerende marked for etter- og videreutdanning?
Hvordan kan myndighetene på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå støtte og bidra til et velfungerende marked for etter- og videreutdanning? Regionalt utviklingsverksted 25.09.2017 bidra til økt deltakelse
DetaljerOppsummering grupparbeid - Tema 2
Oppsummering grupparbeid - Tema 2 Kompetanse og næringsutvikling - Hvordan sikre kompetent arbeidskraft til regionens fremtidige næringsliv? Hvordan ta ut synergiene mellom regional kompetanse- og næringspolitikken?
DetaljerProsjektbeskrivelse Regional kompetansestrategi Nordland fylke
Prosjektbeskrivelse Regional kompetansestrategi Nordland fylke 1. Bakgrunn Som et ledd i å følge opp tilrådning fra OECD «Skills Strategy Norway (2014)», ble Nasjonal kompetansepolitisk strategi 2017-2021
DetaljerPunkter i nasjonal kompetansepolitisk strategi
Punkter i nasjonal kompetansepolitisk strategi 1. Gode valg for den enkelte og samfunnet 1.1. Etablere et kompetansebehovsutvalg (KBU) bestående av forskere, analytikere og representanter for alle hovedorganisasjonene
DetaljerPunkter i nasjonal kompetansepolitisk strategi. Spekters rapportering på oppfølging av strategien.
Punkter i nasjonal kompetansepolitisk strategi. Spekters rapportering på oppfølging av strategien. 1. Gode valg for den enkelte og samfunnet 1.1. Etablere et kompetansebehovsutvalg (KBU) bestående av forskere,
DetaljerUtdanningslinja - oppfølging og strategier for institusjonene EVU-forum, Tromsø, 7. oktober 2010 Avd.dir. Fredrik Dalen Tennøe Kunnskapssamfunnet - bakteppe Høyt kunnskapsbehov, stadig økende behov og
DetaljerDerfor er vi glade for strategiarbeidet som nå er satt i gang, med nettopp dette for øye.
Næringslivets Hovedorganisasjon 10. november 2015 Adm. direktør Kristin Skogen Lund NHOs innspill til en ny nasjonal kompetansepolitisk strategi Innlegg @ Kunnskapsdepartementets konferanse "Mot en nasjonal
DetaljerKOMPETANSESTRATEGI FOR TRØNDELAG
KOMPETANSESTRATEGI FOR TRØNDELAG Dialogkonferanse Innherred, Jægtvolden 5. april 2019 Lisbeth Pedersen Samfunnsutviklerrollen Tre dimensjoner ved samfunnsutvikling Gi strategisk retning til samfunnsutviklingen
Detaljer02/11/17, Tone Jakobsen. Idéverksted Bodø vgs
02/11/17, Tone Jakobsen Idéverksted Bodø vgs Kunnskapsparkens arbeidsområder Kompetanse - Kurs og studier Konferanser Trainee Nettverk - Klynger Synliggjøre regionen Samfunnsbygging Innovasjon - Mobilisering
DetaljerStrategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014
Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner
DetaljerNasjonal kompetansepolitisk strategi. NHOs rapportering om oppfølging
Nasjonal kompetansepolitisk strategi NHOs rapportering om oppfølging Per 1. juli 2017 1 Bransjespesifikt mulighetscase om realkompetanse innen varehandelen Hvilket tiltak i strategien gjelder oppfølgingen?
DetaljerHøring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Ledelsesstab Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Vår ref. 14/03543-4 Deres ref. 14/3274 1 Dato 03.10.2014 Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge
DetaljerOECDs Skills Strategy og Nasjonal kompetansepolitisk strategi
Kunnskapsdepartementet OECDs Skills Strategy og Nasjonal kompetansepolitisk strategi Anders K. Rinna 27. Oktober 2016 Agenda Hva er kompetansepolitikk? Skills Strategy og Nasjonal kompetansepolitisk strategi
DetaljerHandlingsplan for utdanning 2012 2014
Handlingsplan for utdanning 2012 2014 UHRs utdanningsutvalg I tråd med UHRs vedtekter ønsker Utdanningsutvalget å: bidra til å utvikle og fremme høyere utdanning fremme koordinering og arbeidsdeling skape
DetaljerKompetansepolitikk noe for alle, alltid Kompetensförsörjningsdagarna 5 desember 2018
Kompetansepolitikk noe for alle, alltid Kompetensförsörjningsdagarna 5 desember 2018 Margrethe Marstrøm Svensrud margrethe.svensrud@kompetansenorge.no Kompetansepolitikk Utvikling, mobilisering og anvendelse
DetaljerForskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy
Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.
DetaljerHvordan kan nasjonal kompetansepolitisk strategi styrke det regionale kompetansepolitiske arbeidet?
Hvordan kan nasjonal kompetansepolitisk strategi styrke det regionale kompetansepolitiske arbeidet? Karen Espelund Fylkesdirektør for regional utvikling Sør-Trøndelag fylkeskommune Grunnleggende perspektiv
DetaljerNotat om anbefalinger for et mer velfungerende marked for etter- og videreutdanning
Notat om anbefalinger for et mer velfungerende marked for etter- og videreutdanning Notat om anbefalinger for et mer velfungerende marked for etter- og videreutdanning Innledning Kunnskapsdepartementet
Detaljerwww.kompetanseforumagder.no Status Strategien vedtatt juni 2018 Grundig prosess i forkant (2017) koordinert av fylkeskommunene Strategien følges opp i et åpent Kompetanseforum. Hele målgruppen inviteres
DetaljerKompetansepolitiske virkemidler Ingvild Stuberg Ovell, Kompetanse Norge
Kompetansepolitiske virkemidler 30.03.17. Ingvild Stuberg Ovell, Kompetanse Norge Hva skal jeg snakke om? Kompetanse Norge Nasjonal kompetansepolitisk strategi Kompetansepolitiske virkemidler Kompetansepluss
DetaljerDato: 20. mars 2018 Fra/til: Referent: Annette Skalde, Aslak Rødder Møteleder: Jan Tore Sanner
Møtereferat Dato: 20. mars 2018 Fra/til: 13.00-15.30 Referent: Annette Skalde, Aslak Rødder Møteleder: Jan Tore Sanner Til stede: Morten Rosenkvist (KD), Rune Foshaug (NHO), Liv Sannes (LO), Anne-Cathrine
DetaljerOECD Skills Strategy Diagnostisk rapport. Presentasjon for Nasjonalt forum for karriereveiledning 6.mars 2014
OECD Skills Strategy Diagnostisk rapport Presentasjon for Nasjonalt forum for karriereveiledning 6.mars 2014 Hvordan kan de fylkeskommunale partnerskapene for karriereveiledning og karrieresentrene få
Detaljer1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6
Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 En del innspill er innarbeidet i teksten. Noen generelle kommentarer/merknader til foreliggende versjon: IT/digitalisering som mål eller
DetaljerNasjonal koordinering av karriereveiledning i Norge profesjonalisering og kompetanseutvikling. Ingjerd Lorange
Nasjonal koordinering av karriereveiledning i Norge profesjonalisering og kompetanseutvikling Ingjerd Lorange Agenda Organisering nasjonalt - Nasjonal enhet for karriereveieledning Organisering lokalt
Detaljer7 Økonomiske og administrative konsekvenser
Innhold 7 ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER 1 7.1 Generelt om samfunnsøkonomiske konsekvenser av utdanning 2 7.2 Revisjon av læreplaner for fag 2 7.2.1 Videreutvikling og endringer i læreplaner
Detaljer1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4
Innhold 1. Oppsummering 2 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3 4. Forankring og samarbeid 4 5. STRATEGI FOR KOMPETANSEHJULET 2012-2016 4 5.1
DetaljerNasjonal kompetansepolitisk strategi
Nasjonal kompetansepolitisk strategi Mal for rapportering om oppfølging fra medlemmene i Kompetansepolitisk råd Frist for innsending 1. juli 2017 til postmottak@kd.dep.no merk Kompetansepolitisk strategi
DetaljerKommunikasjonsplan for Oslofjordfondet Vedtatt av fondsstyret
Kommunikasjonsplan for Oslofjordfondet 2010-2012 Vedtatt av fondsstyret 10.08.10 1. Sentrale føringer Kommunikasjonsplanen bygger på sentrale føringer og Oslofjordfondets handlingsplan. Oslofjordfondet
DetaljerDesentralisert ordning lokal kompetanseutvikling
Desentralisert ordning lokal kompetanseutvikling ARTIKKEL SIST ENDRET: 16.10.2018 Den desentraliserte ordningen skal bidra til at alle kommuner og fylkeskommuner gjennomfører egne kompetanseutviklingstiltak.
DetaljerHøring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler
Kunnskapsdepartementet v/ Universitets- og høyskoleavdelingen Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: 15/162 Vår ref.: Dato: 09.02.15 Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Vi viser
DetaljerKARRIEREVEILEDNING En kommentar fra arbeidsgruppen med representanter fra partene i arbeidslivet
KARRIEREVEILEDNING En kommentar fra arbeidsgruppen med representanter fra partene i arbeidslivet Partene i arbeidslivet Partens brev til ekspertutvalget for karriereveiledning Partene (utenom KS og Utdanningsforbundet)
DetaljerInnspill til revisjon av Langtidsplan for forskning og høyere utdanning
Saksnr.: 2017/8169 Løpenr.: 147854/2017 Klassering: A60 Saksbehandler: Therese Kastet Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget 14.09.2017 Innspill til revisjon av Langtidsplan
DetaljerInnspillsnotat fra Kompetanseforum Østfold: «Tilbud og etterspørsel utfordringer og løsninger» Innledning
23. november 2018 Ekspertutvalget om etter- og videreutdanning Innspillsnotat fra Kompetanseforum Østfold: «Tilbud og etterspørsel utfordringer og løsninger» Innledning Kompetanseforum Østfold er en regional
DetaljerUtredning om hvordan høyere utdanning kan bidra til å dekke langsiktige kompetansebehov i arbeids- og velferdsforvaltningen - horing
Det kongelige Arbeidsdepartement Velferdspolitisk avdeling Postboks 8019 Dep 0030 Oslo MOTTATT 0 1 JUN 2010 ARBEIDSDEPARTEMENTEr Deres ref: 201000809-/MAT Vår ref: 10/395 Vår dato: 29.05.10 Utredning om
DetaljerSatsing på utdanning, oppsummering av seminar på Losby Gods, februar 2018
Satsing på utdanning, oppsummering av seminar på Losby Gods, 27.-28. februar 2018 Losby Vilje til samspill & respekt for ulikhet Vilje og ønske om å løfte sammen Ser på erfaringsdeling som nyttig og verdifullt
DetaljerKommu nikasjo nsplan
Kommu nikasjo nsplan 2013-2015 Innhold 1. Sentrale føringer... 3 2. Kommunikasjonsmål... 3 3. Målgrupper... 3 Søkere til fondet... 3 Virkemiddelaktører... 4 Myndigheter... 4 Presse og offentlighet... 4
DetaljerKunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0302 Oslo. Oslo
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0302 Oslo Oslo 25.03.15 Høringsinnspill: Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg (NOU 2014:14) Her følger Høyskolen Campus Kristianias (CK) høringsuttalelse til
DetaljerKOMPETANSELØFT FOR NORSK ARBEIDSLIV Sluttevaluering av KUP. Erik Døving Samfunns- og næringslivsforskning AS. KUP sluttkonferanse 9.
KOMPETANSELØFT FOR NORSK ARBEIDSLIV Sluttevaluering av KUP Erik Døving Samfunns- og næringslivsforskning AS KUP sluttkonferanse 9. januar 2007 Sluttevaluering Mandat i hvilken grad programmet har gitt
DetaljerREGIONAL PLAN FOR ARBEIDSKRAFT OG KOMPETANSE
REGIONAL PLAN FOR ARBEIDSKRAFT OG KOMPETANSE KS-konferanse Brekstad 9.juni 2016 Karen Havdal Plan- og bygningsloven (Pbl.) (Lov om planlegging og byggesaksbehandling) (plandelen) Lovens formål (i 1): Fremme
DetaljerHøringsuttalelse NOU 2016:7 Norge i omstilling karriereveiledning for individ og samfunn
Postmottak@kd.dep.no Bergen, 07.11.2016 Vår referanse Vår dato 15/01987-4 Deres referanse 01.11.2016 Deres dato 16/4797 22.07.2016 Høringsuttalelse NOU 2016:7 Norge i omstilling karriereveiledning for
DetaljerFylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget om NOU 2014:14 16.februar 2015, Svolvær
Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget om NOU 2014:14 16.februar 2015, Svolvær Fylkesordfører - Det nasjonale fagskoleutvalget leverte sin utredning «Fagskolen et attraktivt
DetaljerKlynger som motor for omstilling og varig kompetansebygging. Norwegian Smart Care Cluster
Klynger som motor for omstilling og varig kompetansebygging Norwegian Smart Care Cluster Arild Kristensen, Validé AS arild.kristensen@ipark.no Tlf. 90532591 Kommunene er midt oppe i en stor omstilling
DetaljerNOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020
NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har siden oppstarten i 2003 vært
DetaljerSkills Strategy. Nasjonal konferanse for ledere i kommunal voksenopplæring. Lene Guthu, prosjektleder Skills Strategy
Nasjonal konferanse for ledere i kommunal voksenopplæring Lene Guthu, prosjektleder Agenda Om Kompetansepolitiske utfordringer OECDs anbefalinger 2 Om Samarbeidsprosjekt mellom OECD og KD, KMD, NFD, ASD
DetaljerInnspill til kompetansestrategi Agder. Hans Chr. Garmann Johnsen Strand hotel Fevik, 7. desember 2017
Innspill til kompetansestrategi Agder Hans Chr. Garmann Johnsen Strand hotel Fevik, 7. desember 2017 Hva er en kompetansestrategi? OECD definerer i sin rapport: OECD skills strategi: Action report Norway,
DetaljerNy desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen
Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen Møte i kompetansenettverket i Vestfold 18. mai 2017 18.05.2017 1 Lærelyst- tidlig innsats og kvalitet i skolen Lærelyst Meld. St. 21 2016-20177
DetaljerStrategi og eksempler ved UiO
Kobling mellom forskning og høyere utdanning i internasjonaliseringsarbeidet Strategi og eksempler ved UiO Bjørn Haugstad, Forskningsdirektør UiO skal styrke sin internasjonale posisjon som et ledende
DetaljerHvordan jobber NAV med kunnskapsutvikling? Yngvar Åsholt kunnskapsdirektør
Hvordan jobber NAV med kunnskapsutvikling? Yngvar Åsholt kunnskapsdirektør Hva er det store bildet? Arbeids- og velferdspolitikken har over år kun vært moderat suksessfull. Alt for mange går på passive
DetaljerHøgskolen i Telemark Utdanningsseksjonen
Høgskolen i Telemark Utdanningsseksjonen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref: 14/3274 1 Vår ref: 2014/959 Dato: 17.10.2014 Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge. Nye digitale læringsformer
DetaljerHøringsuttalelse til regional plan for kompetanse og arbeidskraft, Hordaland fylkeskommune
Byrådssak 1184 /17 Høringsuttalelse til regional plan for kompetanse og arbeidskraft, Hordaland fylkeskommune TANB ESARK-03-201702728-14 Hva saken gjelder: Bergen kommune har mottatt planforslag til Regional
DetaljerInnspill til Kompetansepolitisk råd
Innspill til Kompetansepolitisk råd Nasjonal kompetansepolitisk strategi 2017 2020 definerer til sammen 16 utfordringer som i det store bildet sammenfaller med utfordringer man vil gjenkjenne i ulike regioner
DetaljerXeni Kristine Dimakos Kristine Bettum Vian Pashaei Odd Helge Askevold Jens Furuholmen Hans Jacob Sandberg
Simen Markussen (leder) Dag Arthur Aasbø Wenche Pedersen Dehli Lars J. Kirkebøen Berit Johanne Kjeldstad Kristin Reiso Lawther Javad Mushtaq Truls Nordahl Bjørn Audun Risøy Inga-Lill Sundseth Camilla Tepfers
DetaljerRådgiverkoordinatorsamling Bodø 27.-28 januar 2015 Tonje Gravås, Nasjonal enhet for karrierevieledning, Vox
Rådgiverkoordinatorsamling Bodø 27.-28 januar 2015 Tonje Gravås, Nasjonal enhet for karrierevieledning, Vox KD BLD ASD Nasjonal koordineringsgruppe for karriereveiledning Nasjonalt forum for karriereveiledning
DetaljerKompetansekobling i offentlig sektor. 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø
Kompetansekobling i offentlig sektor 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø Kompetansekobling Offentlig sektor Pilotprosjekt Desember 2011 mai 2012 i Nord-Trøndelag Utført av TFoU og HiNT Overordnet mål for
DetaljerRapportering NKpS fra Hovedorganisasjonen Virke januar 2019
Rapportering NKpS fra Hovedorganisasjonen Virke januar 2019 1. Gode valg for den enkelte og samfunnet 1.1. Etablere et kompetansebehovsutvalg (KBU) bestående av forskere, analytikere og representanter
DetaljerHøgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no
Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak
DetaljerTeknas høringssvar til NOU 2018:12 Lærekraftig Utvikling (Markussen-utvalget)
Kunnskapsdepartementet Vår ref: KF 23. september 2019 Teknas høringssvar til NOU 2018:12 Lærekraftig Utvikling (Markussen-utvalget) Tekna er den største masterforeningen i Norge, og den største fagforeningen
DetaljerUNIVERSITETET I BERGEN
UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 71/19 29.08.2019 Dato: 23.08.2019 Arkivsaksnr: 2019/4945 Innspill til høringsuttalelse - stortingsmelding om arbeidsrelevans Henvisning
DetaljerNTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet
NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt av rektor 20.12.2016 1 Innhold NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet... 3 Visjon... 3 3 hovedmål... 3 Hovedmål 1 NTNU skal bidra til samfunnsutvikling,
Detaljerv/ leder Simen Markussen
Til Ekspertutvalget for etter- og videreutdanning v/ leder Simen Markussen 09.04.2019 Innspill til Regjeringens ekspertutvalg for etter- og videreutdanning Norske Utdanningssentre er en nasjonal interesserorganisasjon
DetaljerTilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier
Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier Herdis Floan, Fagenhet for videregående opplæring, STFK Karen Havdal, Enhet for regional utvikling, STFK Plan og bygningsloven 3 4 Regional
DetaljerFOU-PROSJEKT NR.124013: SAMARBEID MELLOM KOMMUNESEKTOREN OG UH- SEKTOREN FOR ØKT KVALITET OG RELEVANS I UH-UTDANNING
FOU-PROSJEKT NR.124013: SAMARBEID MELLOM KOMMUNESEKTOREN OG UH- SEKTOREN FOR ØKT KVALITET OG RELEVANS I UH-UTDANNING OM UTREDNINGEN Problemstillinger Er det forhold ved statlig styring av UH-sektoren som
DetaljerÅ møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland. NordlandsLøftet. Grunnlagsdokument. Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09.
Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland NordlandsLøftet Grunnlagsdokument Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09.13) Innledning (1) Hvorfor Nordlandsløftet? Nordlandssamfunnet står overfor
DetaljerKompetansestrategi for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
Kompetansestrategi for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 2016-2020 Mars 2016 INNHOLD Kompetansestrategi for BLD... 2 1.1 Formål... 2 1.2 Hva er kompetanse?... 2 1.3 Utfordringer... 2
DetaljerRegional plan for verdiskaping
Regional plan for verdiskaping 18.12.2017 Overordnet mål for de tre planene: Mulighetenes Oppland i en grønn framtid: «Vekst i befolkning og bærekraftige arbeidsplasser i Oppland» Regional plan for verdiskaping:
DetaljerNasjonal kompetansepolitisk strategi
Nasjonal kompetansepolitisk strategi Rapportering om oppfølging fra Arbeidsgiverforeningen Spekter Frist for innsending 1. juli 2017 til postmottak@kd.dep.no merk Kompetansepolitisk strategi 1 Rapporteringspunkter:
DetaljerNOU 2008:3 Sett under ett Ny struktur i høyere utdanning
Til Kunnskapsdepartementet Pb 8119 Dep 0032 Oslo Høringsuttalelse til Stjernøutvalget: NOU 2008:3 Sett under ett Ny struktur i høyere utdanning Voksenopplæringsforbundet (VOFO) takker for muligheten til
DetaljerNy organisering av fagskolesektoren Torsdag 3. mai kl Innledning ved Arvid Ellingsen, leder i Nasjonalt fagskoleråd
Ny organisering av fagskolesektoren Torsdag 3. mai kl 13.15-14.15 Innledning ved Arvid Ellingsen, leder i Nasjonalt fagskoleråd Den lange forhistorien Verdens første tekniske skole Det kongelige Norske
DetaljerHøring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.02.2015 Vår ref. Deres ref. 55941/HS04 15/162 Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Arbeidsgiverforeningen Spekter ønsker
DetaljerHøring om behov for og organisering av et system for analyse og formidling av kompetansefremskrivinger i Norge
ARBEIDSGIVERFORENINGEN SPEKTER Kunnskapsdepartementet Seniorrådgiver Lars Nerdrum Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 28.09.2012 Vår ref. 42568/HS04 Deres ref. 12/3367 Høring om behov for og organisering
Detaljer«KOMPETANSE FOR EN NY TID FELLES ANSVAR» Samhandlingsmøte, Trondheim Herdis Floan, seksjonsleder Lisbeth Pedersen, prosjektleder
«KOMPETANSE FOR EN NY TID FELLES ANSVAR» Samhandlingsmøte, Trondheim 30.05.18 Herdis Floan, seksjonsleder Lisbeth Pedersen, prosjektleder NASJONAL KOMPETANSEPOLITISK STRATEGI (NKPS) «skal bidra til at
DetaljerStrategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis
Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant
DetaljerUiBs Etter- og videreutdanningstilbud skal ha bredde, oppfattes relevant og bidra til innovasjon
UiBs Etter- og videreutdanningstilbud skal ha bredde, oppfattes relevant og bidra til innovasjon UiB skal være en aktiv bidragsyter i det samfunnsoppdraget etter- og videreutdanning (EVU) representerer.
DetaljerStrategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.
Strategi 2016-2020 Vedtatt av styret for UiA, 20. juni 2016 Visjonen: Samskaping av kunnskap Strategien og samfunnsoppdraget Læring og utdanning for framtiden UiA skal styrke koblingen mellom utdanning,
DetaljerLivslang læring frå «what?» til «HOT!»
Livslang læring frå «what?» til «HOT!» Høstkonferansen 2018 Ragna Ann Berge, seksjonssjef, NTNU 2018: EVU (endelig) på agendaen i Norge NTNU følgjer opp Høstkonferansen 2018 Kunnskap for ei betre verd
DetaljerRollen som regional utviklingsaktør: arenaer
Rollen som regional utviklingsaktør: arenaer Oppspill til dialog LUK landsdelssamlinger mars 2012 Henrik D. Finsrud Arbeidsforskningsinstituttet AS, 2011 Forfatter/Author Denne presentasjonen 2 Min hensikt
DetaljerFoto: Thnkstock. Foto: Elin Iversen. NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt Foto: Maxime Landrot/NTNU
Foto: Elin Iversen Foto: Thnkstock NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt 20.12.2016 Foto: Maxime Landrot/NTNU Innhold Forord av Prorektor for nyskaping Toril A. Nagelhus Hernes 4 NTNUs
DetaljerTeknologiutvikling i vannbransjen - en satsning fra sluttbrukerne. Kjetil Furuberg, VAnnforsk
Teknologiutvikling i vannbransjen - en satsning fra sluttbrukerne 1 Kjetil Furuberg, VAnnforsk 18.01.17 Barrierer/hindringer 2 Tradisjonelt en konservativ bransje. Langsom fornyelse av teknologi Rammevilkår
DetaljerMotivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet
Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant
Detaljer«Hvordan kan utdanningsinstitusjonene bidra sammen med kommunene i det kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet?»
«Hvordan kan utdanningsinstitusjonene bidra sammen med kommunene i det kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet?» I Folkehelsemeldingen» settes tre ambisiøse mål: (Meld. St. 34. God helse felles ansvar) 1.
DetaljerPolitisk plattform
Politisk plattform 2016-2017 Vedtatt av Landsmøte på Sørmarka konferansehotell 06.11.2016 ONF's politiske plattform utdyper sakene fastsatt i formålsparagrafen. Plattformen tar for seg organisasjonens
DetaljerStrategisk plan 2014-2017
Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre
DetaljerHøringssvar - NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning
Rektor/Styret ved Høgskolen i Bergen Saksbehandler: Anne Gro Dalland Tlf: +47 55585757 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Vår dato: 09.10.2014 Vår ref: 2014/2975 Deres dato: Deres ref:
DetaljerPlanprogram for Regional plan for kompetanse og næringsutvikling
Saknr. 12/11896-26 Saksbehandler: Ingrid Lauvdal Planprogram for Regional plan for kompetanse og næringsutvikling Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med følgende forslag
DetaljerNæringsvennlig region. Et verktøy som skal bidra til vekst og utvikling i næringslivet
Næringsvennlig region Et verktøy som skal bidra til vekst og utvikling i næringslivet Strategisk næringsplan skal følges opp Endring, innovasjon og utvikling i eksisterende næringsliv Mulighetsområde FORSVAR
DetaljerLivslang læring Skaperkraft - Gründerskap
Regional plan for kompetanse og arbeidskraft i Hedmark 2019-2030 Livslang læring Skaperkraft - Gründerskap Nettverkssamling 9. april 2019 Ingrid Lauvdal Videregående opplæring Kompetansepolitikk er i vinden!
DetaljerStrategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer
Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Ny viten ny praksis Visjon og slagord Visjon Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Slagord Ny viten ny praksis Våre verdier
DetaljerUtarbeidelse av overordnet kompetanseutviklingsplan for videregående opplæring
Saknr. 13/6424-1 Saksbehandler: Ingrid Lauvdal Utarbeidelse av overordnet kompetanseutviklingsplan for videregående opplæring Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne
DetaljerPROGRAMBESKRIVELSE. Husbankens kommuneprogram
PROGRAMBESKRIVELSE Husbankens kommuneprogram 2016-2020 MÅLSETTINGER Målsettingene i arbeidet med kommuneprogrammet er å skape gode boforhold og bo- og nærmiljø for innbyggerne generelt, og spesielt for
DetaljerArbeidsgiverforeningen Spekter ønsker med dette å avgi høringsuttalelse vedrørende NOU 2014:14, Fagskolen - et attraktivt utdanningsvalg.
ARBEIDSGIVERFORENINGEN SPEKTER Kunnskapsdepartementet Oslo, 24.03.2015 Vår ref. 56416/HS04 Deres ref. 14/6199 1 Høring - Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg NOU 2014:14 Arbeidsgiverforeningen Spekter
DetaljerKompetansepolitikk Hvilke utfordringer har vi og hvordan kan vi møte disse?
Kompetansepolitikk Hvilke utfordringer har vi og hvordan kan vi møte disse? Samling om rådgivning og karriereveiledning 20.-21.okt 2015 Lene Guthu Ryen, prosjektleder Agenda Om Kompetansepolitiske utfordringer
DetaljerHøring NOU 2014:5 MOOC til Norge. Nye digitale læringsformer i høyere utdanning.
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: 14/3274-1 Vår ref.207.03øbe Dato: 20.10.14 Høring NOU 2014:5 MOOC til Norge. Nye digitale læringsformer i høyere utdanning. Vi viser til brevet
DetaljerInteressepolitikk Hovedaktiviteter Ansvar Finansiering
Handlingsplan 2017- for Regionrådet for Fjellregionen Handlingsplanen til Regionrådet for Fjellregionen skal støtte opp om Strategisk plan for Fjellregionen. Handlingsplan utarbeides for 2 år med hovedaktiviteter,
DetaljerNOU 2016:7 Norge i omstilling karriereveiledning for individ og samfunn
NOU 2016:7 Norge i omstilling karriereveiledning for individ og samfunn Rapport fra karriereveiledningsutvalget Avgitt til kunnskapsdepartementet 25. april 2016 INGA H. ANDREASSEN, HØGSKOLEN I BERGEN 01.11.2016
DetaljerForskningsstrategi
Forskningsstrategi 2018 2025 Innledning Forsknings- og utviklingsarbeidet (FoU) ved Norges musikkhøgskole (NMH) dekker et bredt spekter av aktiviteter, blant annet vitenskapelig forskning, kunstnerisk
DetaljerNæringsutvikling med klynger og nettverk
Næringsutvikling med klynger og nettverk Janne Buhaug Næringssjef Buskerud fylkeskommune P6 samfunnsutviklerrollen 4. juni 2018 Regionale planer Regional plan og strategiske satsningsområder Bredt strategisk
DetaljerUtdannings- og forskningskomiteen. Budsjetthøringen statsbudsjett 2018
Utdannings- og forskningskomiteen Budsjetthøringen statsbudsjett 2018 Avansert IKT-kompetanse og IT-sikkerhetskompetanse Det er et stort gap mellom nasjonens samlede avanserte IKT-kompetanse og det behov
DetaljerKompetanseutvikling i arbeidslivet. 15.Mai 2017 Ingvild Stuberg Ovell rådgiver i seksjon for Arbeidsliv og realkompetanse
Kompetanseutvikling i arbeidslivet 15.Mai 2017 Ingvild Stuberg Ovell rådgiver i seksjon for Arbeidsliv og realkompetanse Hva skal jeg snakke om? Kompetanse Norge Hva vet vi om kompetansebehov i arbeidslivet?
DetaljerNasjonal kompetansepolitisk strategi. Rapportering om oppfølging fra Virke
Nasjonal kompetansepolitisk strategi Rapportering om oppfølging fra Virke 1 Tiltak 4: Videreutvikle samarbeidet mellom opplærings- og utdanningstilbydere og arbeidslivet, for å gjøre utdanningen relevant
DetaljerKarriereveiledning for voksne - den norske modellen
Karriereveiledning for voksne - den norske modellen København, 10. mai 2012 Avdelingsdirektør Ingjerd Espolin Gaarder Nasjonal enhet for karriereveiledning Opprettet 1. januar 2011 Ligger i Vox, fått sitt
Detaljer