E39 Byrkjelo Grodås Kommunedelplan med konsekvensutgreiing
|
|
- Lasse Eskild Ludvigsen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 E39 Byrkjelo Grodås Kommunedelplan med konsekvensutgreiing Dato / revisjon: 15. november 2018 Føresegner og retningslinjer Planid... (føresegnene skal delast opp i ei utgåve for kvar av kommunane Gloppen, Stryn og Hornindal) Kort om planen Kommunedelplanen gjeld framtidig E39 på strekninga frå Byrkjelo til Grodås i kommunane Gloppen, Stryn og Hornindal. Kommunedelplanen inneheld plankart med desse føresegnene og retningslinjene for gjennomføring av planen. Utgreiingsarbeidet omfattar desse dokumenta: Planomtale med konsekvensutgreiing Plankart (Juridisk bindande) Føresegner (Juridisk bindande) Retningslinjer Teikningshefte (illustrasjonar vegalternativa) KU-rapport for landskapsbilete KU-rapport for nærmiljø og friluftsliv KU-rapport for naturmangfald KU-rapport for kulturmiljø KU-rapport for naturressursar Tilleggsnotat til KU, Klimagassutslepp frå arealendringar i skog og myr Transportanalyse og prissette konsekvensar ROS-analyse Geologisk rapport Rapport frå flaum- og vasslinjeberekningar Muligheitstudie Bru over Nordfjorden Utgreiing av kryssløysing på Svarstad 1
2 Verknad av planar (pbl 1-5) Når bandlegginga etter pbl 11-8 d i denne planen blir oppheva, gjeld følgjande: For areal etter pbl 11-7 nr 1, 3, 5 og 6 gjeld føresegnene knytt til arealdelen av kommuneplanane. Gloppen kommune: Kommuneplan for Gloppen Stryn kommune: Kommuneplan for Styn 2006, Kommunedelplan Innvik2006, Kommunedelplan Bøasetra-Ullsheim 2013, Kommunedelplan Langeset-Stryn-Storesunde 2017 Hornindal kommune: Kommuneplan for Hornindal FØRESEGNER Kapittel 1. Føremål 1-1. Føremål Kommunedelplanen skal avklare trasé med tilhøyrande anlegg for framtidig E39 på strekninga frå Bergheim i Gloppen kommune til Kvivstunnelen i Hornindal kommune. Planen omfattar areal i kommunane Gloppen, Stryn og Hornindal. Kapittel 2 Generelle føresegner (Pbl 11 9) 2-1 Krav om reguleringsplan ((Pbl 11-9, nr. 1) Innanfor plangrensa skal det utarbeidast ny reguleringsplan for alle tiltak etter pbl 1-6, med unnatak for tiltak etter pbl 20-1c, e, h og i. Reguleringsplankravet gjeld også for alle tiltak innanfor sikringsona til vegtunnelane. Sikringsona har ei utstrekning på 40 meter til kvar side målt frå veglina i tunnelvegplanet og 30 meter over og under tunnelvegplanet. 2-2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (Pbl 11-9 nr. 3) Hovudveg Vegen skal planleggastt i samsvar med Statens vegvesen si handbok N 100. Tunnelar skal byggast i samsvar med Statens vegvesen handbok N 500. Vegen skal vere utan avkøyrsler Tilførselsvegar Som del av vegtiltaket, skal det opparbeidast tilførselsvegar mellom eksisterande lokalvegsystem og nye kryss med hovudveg E39. Vegane skal planleggast i samsvar med Statens vegvesen si handbok N Gang og sykkelvegar 2
3 Gang- og sykkelvegane skal planleggast i samsvar med Statens vegvesen si handbok N Kontrollplass Som del av vegtiltaket skal det planleggast kontrollplass knytt til kryssområde i Markane Kollektivtransport Det vert lagt opp til at kollektivtransport (busstrafikk) skal avviklast blanda med annan køyrande trafikk. Knytt til E39 skal det planleggast kollektivhaldeplassar for av- og påstiging i samband med kryssa. 2-3 Rekkefølgjekrav (Pbl 11-9, nr. 4) Alle tilførselsvegar, gang- og sykkelvegar, kollektivanlegg og innfartsparkering som inngår i veganlegget knytt til E39, skal ferdigstillast samtidig med hovudveganlegget. 2-4 Krav om byggjegrenser, funksjonskrav mm. (Pbl 11-9, nr. 5) Byggjegrense er 50 m frå senterline av riks- og fylkesveg. For kommunale vegar er byggegrens 15 målt frå senterlina av vegen. Kap 3 Omsynssonar (Pbl 11-8) 3-1 Omsynssonar (Pbl 11-8) 3-1 Omsynssoner knytt til faresone (Pbl 11-8 a) Plankarta viser NGI sine aktsemdsområde for snøskred og steinsprang og NVE sine aktsemdsområde for flaum- og jordskred Flaumsoner for 200-årsflaum er vist på plankarta for Byrkjelo og Hornindal For omsynssonar etter pbl 11-8 b, c, e og f gjeld føresegnene i kommuneplanane. Gloppen kommune: Kommuneplan for Gloppen Stryn kommune: Kommunedelplan Bøasetra-Ullsheim 2013, Kommunedelplan Langeset-Stryn- Storesunde 2017 Hornindal kommune: Kommuneplan for Hornindal
4 3-2. Sone for bandlegging for framtidig regulering etter Plan og bygningslova (Pbl 11-8 d) Bandlegginga gjeld sone langs trasé for ny E39 med tilhøyrande sideanlegg på strekninga frå Bergheim i Gloppen kommune til Kvivstunnelen i Hornindal kommune. Sona omfattar areal i kommunane Gloppen, Stryn og Hornindal. 4
5 Retningsliner for vidare planarbeid Det vert og vist til Planrapporten knytt til KDP med KU for E39 Byrkjelo Grodås og til delrapportar for konsekvensutgreiinga. Generelt om planen Området skal regulerast til veganlegg med tilhøyrande lokal - og tilførselsvegar, vegkryss, gang- og sykkelvegar, kollektivanlegg, innfartsparkering samt avbøtande tiltak i form av skredsikring, støyskjerming og omforming av sideterrenget. Areal til anleggsgjennomføring inkl. riggområde og eventuelle massedeponi skal inngå i reguleringsplanen. Eventuelle behov for omlegging av annan infrastruktur som kraftanlegg og høgspentleidningar eller andre tekniske anlegg, skal avklarast som del av reguleringsplanarbeidet. Naudsynt omlegging skal utførast før eller samstundes med anlegg av vegtiltaket etter avklaring og avtale med eigar av det aktuelle anlegget. Generelle miljøomsyn og krav til temaplanar som del av reguleringsarbeidet I vidare planlegging skal det veljast løysingar som avgrensar dei negative konsekvensane for ytre miljø, så langt dette er teknisk mogeleg og økonomisk forsvarleg. Nye forhold kan kome fram i samband med reguleringsplanlegging. Dei punkta som er kome med er ut frå den kunnskapen ein har ved utarbeiding av kommunedelplanen. Rigg- og marksikringsplan Det skal utarbeidast ein rigg- og marksikringsplan for veganlegget som del av reguleringsarbeidet. I samband med fastsetting av grenser mellom rørt og urørt område, skal det takast spesielt omsyn til jord- og skogbruksverdiar, natur og kulturverdiar, sjø og vassdrag. Formingsrettleiar Som del av reguleringsplanarbeidet skal det utarbeidast ein formingsrettleiar som gir retningsliner for korleis veganlegget skal utformast i høve til landskapsforming og landskapstilpassing, vegetasjonsbruk, estetikk og arkitektur. Heilskapen knytt til miljøutfordringar i prosjektet skal vektleggjast i formingsrettleiaren. Plan- og designkonkurranse for brua Det vert tilrådd ein plan- og designkonkurranse for brua og eit eventuelt rasteplassprosjekt i området. ROS-analysar og risikovurderingar Før tunnelar blir sendt inn for sikkerheitsgodkjenning, er det ein føresetnad at det er gjennomført risikovurderingar i samarbeid med lokalt brannvesen og andre utrykkingsetatar. Der anlegget vil ligge innanfor sonene sett av NVE der ein må vere aktsam, må det gjerast ein nærare vurdering av skred og flomfare i samband med planarbeidet i neste planfase. Her må rådgjevar med tilstrekkeleg faglig kompetanse koplast inn. 5
6 Støy og luftforureining I samband med reguleringsplanen skal det gjennomførast ein støyfaglig utgreiing i samsvar med gjeldande støyretningslinje T Denne utgreiinga skal gi grunnlag for avklaring av støytiltak. Endeleg utforming av støyskjermande tiltak skal avklarast i reguleringsplanarbeidet og gå fram av reguleringsplankartet med tilhøyrande reguleringsføresegner. I samband med reguleringsplanen skal det gjennomførast utgreiing av luftforureining i samband med utslepp frå tunnelmunningane i samsvar med «Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging T-1520», nasjonale mål for luftforureiningskomponentar og SFT sine uteluftskriterie. Denne utgreiinga skal gi grunnlag for avklaring av tiltak mot luftforureining som skal inn i reguleringsplanen. Landskapsbilete, utforming og estetikk Formingsrettleiaren skal sikre at visuelle kvalitetar og identiteten i området blir ivareteken på ein god måte. Her inngår blant anna ein meir detaljert utforming av konstruksjonar, utforming av sideterreng, materialval og vegutstyr. Rettleiaren bør ha særleg fokus på inngrep i fjordlandskap og i tettstadene. Veganlegget skal ta omsyn til særpreget og skalaen til landskapet som anlegget ligg i. Naturleg revegetering av jordfyllingane i skogsterreng må vurderast for å tilbakeføre det visuelle preget til eit heilskapleg skogslandskap samt for å dempe fjernverknaden. Det bør bli tilrettelagt for revegetering av sideareala etter kvart som anlegget er ferdig bygd. Kryssingane over bekkedalane bør ha ei god utforming og terrengforming. I jordbrukslandskap bør ein vurdere bakkeplanering for å dempe inntrykket av fyllingar og jordskjeringar. Bru over Indre Nordfjord er eit særs markant og viktig arkitektonisk element i landskapet. Det vert tilrådd ein plan- og designkonkurranse for brua og eit eventuelt rasteplassprosjekt i området. Etablering av rasteplass gjev den reisande høve til å stoppe opp og sjå på omgjevnadane. Støyskjermar hindrar utsyn frå vegen og kan bidra til å forsterke barriereeffekten av vegen. Transparente støyskjermar bør bli vurdert på enkelte stader for å gi gløtt ut til landskapet i forhold til reiseoppleving. Transparente støyskjermar bør også bli vurdert på bruene og må sjåast i samanheng med utforminga av bruene. I tillegg kan ein på deler av strekninga vurdere lokale støyskjermingstiltak og grøne støyvoller som erstatning for støyskjermar. I rigg- og marksikringsplanen bør det gis detaljerte føringar for masseflytting. Dette for å sikre at landskapet sine kvalitetar blir ivaretekne, at ein får god revegetering og at ei unngår spreiing av uønska artar i anlegget. 6
7 Rasteplass/stopplass Som del av reguleringsarbeidet skal rasteplass ved Svarstad i Stryn kommune avklarast med omsyn til lokalisering og utforming. Rasteplassen må plasserast slik at det er god utsikt til Nordfjorden og til den nye fjordbrua. Det bør haldast ein plan og designkonkurranse for denne rasteplassen for å få fram gode ideéar med høg arkitektonisk kvalitet. Kulturminne og kulturmiljø For alle kulturminne som kjem i direkte konflikt med tiltaket, må behovet for dokumentasjon, demontering og/eller flytting av kulturminna vurderast. Dette må skje enten gjennom arkeologisk utgraving (gjeld førhistoriske kulturminne) eller flytting (gjeld primært nyare tids kulturminne). Inngrep i kulturminne og kulturmiljø kring Den Trondhjemske postvei må minimaliserast. Som del av reguleringsplanarbeidet skal skjøtsel, formidling og vedlikehald av Den Trondhjemske postvei vurderast. Inngrep i kulturminne og kulturmiljø ved Liatunet må minimaliserast. Inngrep i kulturminne og kulturmiljø ved Hornindal kyrkje må minimaliserast. Naturmangfald Naturtypelokalitetar Det viktigaste tiltaket her er å minimere arealbeslaget innanfor, eller nær inntil, dei registrerte lokalitetane, både anleggs- og driftsfasen. Ein bør ha stor fokus på dette i alle fasar av prosjektet, og spesielt for A- og B-lokalitetar bør det utarbeidast byggjeplanar som har stort fokus på å minimere og/eller avbøte konsekvensane for naturmangfaldet. Traséen som vert valt bør, gjennom optimaliseringa i regulerings- og byggeplan, ha fokus på å redusere dei fysiske inngrepa innanfor og nær inntil naturtypelokalitetane ift. veglinja, skråningsutslag, ryddetiltak i samband med HMS, etc. Generelt bør anleggs- og riggområde, massedeponi o.l. i størst mogleg grad lokaliserast til areal som allereie er sterkt påverka av menneskeleg aktivitet framfor i verdifull natur. Ved hogst av store, gamle tre bør desse trea flyttast til ein eigna stad for naturleg nedbryting. Dette vil redusere konsekvensen for artar knytt til denne naturtypen. Vilt Den mest støyande delen av anleggsarbeidet i nærområdet til Kvitetjønna i Markane bør i størst mogleg grad skje utanfor hekketida for våtmarksfugl (dvs. anleggsarbeid i perioden august - mars). Det bør ikkje etablerast stoppeplassar i nærområdet til Kvitetjønna (sidan desse vil kunne auke omfanget av støy og uroing for sårbare våtmarksartar). Etablering av viltgjerde i område med stort trekk av hjort vil kunne forhindre kollisjonar med risiko for skade på personar og bilar, med påfølgjande forseinkingar i vegtrafikken, men vil 7
8 òg kunne redusere talet på fallvilt samanlikna med ein usikra veg. Det er viktig at viltgjerda ikkje stoppar alt trekk, men at dei leiar hjorten mot mest mogleg sikre kryssingspunkt (under bruspenn, på oversiktlege vegstrekningar o.l.). Aktuelle strekningar for etablering av viltgjerde må kartleggast og detaljerast nærmare i neste fase av prosjektet (sjå kapittel 10). Ved etablering av bruspenn bør det leggjast til rette for at viltet kan krysse under brua. Det er då viktig med tilstrekkeleg høgde og bredde på bruspennet. Ein kan i tillegg gjere terrengtilpassingar inn mot slike undergongar dersom bratte skrentar o.l. kan vere til fysisk hinder for viltet, og samtidig sørge for å spare mest mogleg av skog og annan vegetasjon (skjul) langs vassdraget / i dalsøkket under bruspennet. Det bør vurderast å etablere viltundergongar (for småvilt) der vegen ligg på høg fylling, m.a. ved Åreskorda (Hornindal). Vi viser elles til Handbok V134 (Statens Vegvesen, 2014) for ytterlegare vurderingar og tilrådingar knytt til utforminga av slike anlegg/tiltak. Svartelistartar Det er viktig at ein i område med førekomst av svartelisteartar unngår spreiing av desse gjennom ei forsvarleg kartlegging, handtering og deponering av avdekningsmassene. Akvatisk naturmangfald og vassmiljø I denne rapporten er det lagt inn som ein føresetnad at alt tunnelvaskevatn vert reinsa i lukka anlegg, og at restutsleppa til resipientane nedstraums vert relativt små. Dette er i tråd med forslaget til nye retningsliner for reinsing av vegavrenning og tunnelvaskevatn (sjå Meland m.fl. 2016). Hvis denne føresetnaden vert endra, må omfangsvurderingane gjerast på nytt. Det kan ofte vere ei utfordring å finne gode område til etablering av reinseanlegg for tunnelvaskevatn, spesielt i ulendt terreng, noko som vil kunne auke risikoen for restutslepp av tunnel-vaskevatn. Denne risikoen vil kunne variere frå stad til stad, men det er berre i Hornindal at dette potensielt vil kunne påverke val av alternativ (på strekninga Byrkjelo Øyane er tunnelane, og moglegheitene for etablering av velfungerande reinseanlegg, i hovudsak felles for alle utbyggingsalternativa). Basert på informasjon frå synfaringa er det ikkje tungvegande grunnar til å tru at det vere vesentlege utfordringar knytt til etablering av reinseanlegg ved nokon av tunnelportalane i Hornindal, og dette vil difor ikkje ha nokon påverknad på val av alternativ. Vidare er det lagt til grunn at moderate trafikkmengder (ÅDT på dei første åra, gradvis aukande til 6500 i 2050) og mykje nedbør (mindre risiko for såkalla first flush episodar) gjer det mindre naudsynt å reinse overvatn frå vegstrekningane i dagsonene. Det er ei viss usikkerheit knytt til utsleppa av tungmetall, PAH og andre miljøgifter i dagsonene, og dette er nok som det bør reknast på i neste fase av prosjektet med tanke på å vurdere behovet for reinsing av avrenningsvatn på enkelte strekningar (nær sårbare resipientar). Ein bør i størst mogleg grad unngå anleggsarbeid langs vassdrag med laks, sjøaure eller storaure i dei mest kritiske periodane av året. Dette er vanlegvis frå hausten (gyteperioden) og fram til når yngelen kjem opp av grusen (på våren). Fullstendig stopp i anleggsarbeidet er truleg ikkje realistisk i denne perioden, men avbøtande tiltak for å redusere avrenning og annan påverknad bør gjerast. 8
9 Utarbeiding av tiltaksplan ved terrenginngrep i område med forureina grunn. Anleggsfasen og første del av driftsfasen Under er det lista opp ein del generelle avbøtande tiltak som bør vurderast i samband med utarbeiding av reguleringsplan (lista er ikkje utømmande). Felles for alle tiltaka er at dei gjeld anleggsfasen og evt første del av driftsfasen, dvs. inntil alle areala som er påverka av anleggsarbeidet er tilstrekkeleg revegetert. Generelle tiltak mot erosjon og avrenning: - Godt vegeterte overflater og størst mogleg buffersone/kantvegetasjon (minimum 10 m) inntil vassdraga, noko som vil som redusere omfanget av erosjon og avrenning av sediment sjølv i periodar med mykje nedbør. - I størst mogleg grad sikre avdekte flater mot erosjon og avrenning, enten med hjelp av duk, revegetering, erosjonskanalar eller minst mogleg hellingsgrad. Tiltak mot avrenning av partiklar frå gravearbeid og massedeponi: - Avskjerande grøfter oppstraums slik at overflatevatn vert leia utenom anleggsområde eller massedeponi. - Avskjerande grøfter (sedimentasjonsdam) eller buffersoner med vegetasjon nedanfor anleggs-område eller massedeponi. - Unngå lokalisering av massedeponi nær sårbare resipientar. - Fokus på massetransport i periodar med lite nedbør. - Suksessiv revegetering av areal. Tiltak mot uhellsutslepp av drivstoff/kjemikaliar: - Etablere eigna plasser for fylling av drivstoff, i god avstand til sårbare resipientar. - Gode arbeids- og beredskapsrutinar. Tiltak mot avrenning av ammonium og skarpe partiklar i samband med sprengingsarbeid og massedeponering: - Resirkulering av drivevatn. - Skilje avrenning frå sprengsteinfyllingar/deponi og avrenning frå betongarbeid for å hindre at det vert danna ammoniakk. Evt. tilsetting av syre før utslepp til resipient. Dette må vurderast opp mot eksisterande ph i vassdraga. - Avskjering av overflatevatn oppstraums massedeponi (sjå ovanfor). - Avskjering og oppsamling av avrenningsvatn nedstraums massedeponi (sjå ovanfor) Utarbeiding av tiltaksplan ved terrenginngrep i område med forureina grunn. Naturressursar jord- og skogbruksområde Kartlegge landbrukseigedomar som vert råka i samband med driftsmessige tilhøve 9
10 for jord og skog som blir råka av tiltaket (til dømes kva skugge frå buer har av verknader for jordbruket), å finne avbøtande tiltak. Legge til rette for nydyrking for å avgrense tapet av dyrka jord. Kartlegge verknadar av massedeponi (i forhold til verdiar funne gjennom dei ulike planfasar.) Kartlegge drikkevassbrønnar Vatn og vasskvalitet Kartlegge verknadar av tunnedrift har for hydrogeologiske forhold og vasskvalitet. Etablere reinsebasseng/løysning for handsaming av forureina tunnel/vegvatn før det ledast til resipient Nærmiljø og friluftsliv Utarbeide forslag til avbøtande tiltak for støy langs vegsystemet, som støyvoller og skjermar. Fleire strekningar vil vere egna for kjeldenær skjerming; dette skal vurderast og utarbeidast på neste plannivå. Det skal sikrast trygt tilgjenge til friluftsområde og viktige innfallsportar til friluftsområde i heile anleggsperioden Klimautslepp frå arealendringar i skog og myr Avbøtande tiltak bør alltid følgje hierarkiet 1) unngå, 2) minimere og 3) kompensere. Forslag til tiltak som bør arbeidast vidare med i reguleringsplanen er: Justeringar av trasèar slik at ein reduserer tapet av skogs- og myrområde. Redusere tapet av myr ved å bygge bru over myra, eventuelt med pelefundament. Redusere tapet av skog og myr ved å legge kryss, tilkomstvegar, riggområde, etc. på andre typar areal, fortrinnsvis eksisterande vegar eller anna opparbeidt areal. Kompensasjon gjennom tilvekst av ny skog og restaurering av myrområde. Desse tiltaka bør vurderast saman med andre miljøtema. Veg- og trafikksystem Vegløysinga for ny hovudveg må optimaliserast i reguleringsplanarbeidet med tanke på veggeometri, grunntilhøve, terrengtilpassing, omsyn til natur- og kulturmiljøverdiar, nærmiljø og andre miljøverdiar. Kryssutforming, løysing for tilførselsvegar og gang- og sykkelvegar må avklarast. Utforming av råka sideterreng og plassering av overskotsmassar i til dømes skjermande terrengvollar langs veg eller som utfylt areal som kan nyttast til samfunnsnyttige føremål (landbruk, friluftsliv og rekreasjon, utbygging m.m.), må avklarast i tilknyting til veganlegget. Løysingar for kryssingspunkt for turvegar, driftsvegar og viltpassasjar skal avklarast i det vidare reguleringsarbeidet. Der det er mogleg, skal kryssingspunkta lokaliserast og utformast slik at dei kan ha funksjon som under- eller overgang for både turveg og driftsveg. Kombinasjon med 10
11 viltpassasje bør og vurderast. Det skal der byggast felles tilkomstvegar for fleire eigedomar langs ny E39 for å redusere behovet for under- og overgangar. Kollektivtransport og innfartsparkering I vidare planlegging av kollektivhaldeplassar må det leggast særleg vekt på plassering og utforming av haldeplassane slik at bussrutene ikkje får unødig tidstap, samtidig som det vert lettvindt for passasjerane å ha overgang mellom bussruter eller buss og anna reisemiddel. Område for kollektivhaldeplassar og innfartsparkering må utformast i samsvar med krav til universell utforming. Gang- og sykkelvegar I det vidare reguleringsplanarbeidet skal det leggjast vekt på å finne fram til løysingar for gang- og sykkelvegnettet som sikrar dei mjuke trafikantane gode vilkår. Spesielt gjeld dette løysingar som gjer sykkelen til eit så aktuelt transportmiddel som mogeleg. Grunntilhøve vurdering av skredsikring og høge skjeringar Generelt utføre meir detaljerte både geologiske og geotekniske grunnundersøkingar både på land og i sjø for å få best mogleg grunnlag for reguleringsarbeidet. Område på Byrkjelo og ved Frøholm der det er skredfare, må undersøkast nærare som del av reguleringsplanarbeidet og tiltak for å redusere skredfaren til et akseptabelt nivå må skildrast. Høge fjellskjeringar må undersøkast nærare og sikringstiltak vurderast i samsvar med Hb N200. Undersøke meir detaljert geologiske og geotekniske grunntilhøve rundt alle planlagde brufeste og portalområde. Anleggsperioden Minimalisere inngrep og skader på tilgrensande areal i anleggsfasen, særleg der kor det er høg vegetasjon og langs vassdrag. Midlertidige inngrep bør bli forsøkt redusert, og ny vegetasjon bør bli etablert suksessivt etter kvart som anlegget er ferdigstilt. Anleggsområdet bør bli avgrensa og bevaringsverdig vegetasjon i overgangen til kringliggjande område som skal bevarast må bli sikra. For å redusere risikoen for vindfall eller skade på eksisterande vegetasjon som skal bevarast, utførast tilpassa hogst. Det bør i reguleringsplanen utarbeidast ein rigg og marksikringsplan som vidareførast i byggeplanfasen. Den bør m.a. vise kva for områder som skal ivaretakast/sikrast, kva for område som skal revegeterast naturleg, samt kor det skal plantast til. Det bør i tilbodsmaterialet gjevast klare føringar i forhold til kor entreprenøren får lov å drive anleggsverksemd utover tiltaket si utstrekning. Dette for å minimalisere omfanget av tiltaket. Dette er særleg viktig ved elveløp, langs 11
12 eksponerte fjordsider og på strekningar kor vegen ligg i bratt terreng. Det må også gjevast føringar i forhold til plassering av riggområde. Ein må sjå til at gåande og syklande vert sikra framkomst på veg- og stinett og tilgjenge til område som vert brukt til friluftsliv eller er av betyding for uteopphald i nærmiljøet. Vidare må tilkomsten til friluftsområde sikrast gjennom heile anleggsfasen. Dette gjeld spesielt ved planlagt tunnelpåhogg ved Meieriet i alternativ B-1 og B-2. I anleggsfasen vil det også vere risiko for at mjuke trafikkantar vel å krysse i plan der veg- og stinett vert brote av. Etablering av mellombelse lysregulerte kryssingar, omlegging av gangvegar eller tidleg etablering av planlagde kulvertar /undergangar kan bøte på dette. Støy og støv vil grunna lang anleggstid medføre store ulemper lokalt. Støyskjerming i anleggsfasen bør vurderast. Midlertidige deponi kan utformast som vollar til dømes. Trafikktryggleik ved gjennomføring er sentralt i den HMS-planen (helse, miljø og sikkerhet) som skal leggjast til grunn for anleggsperioden. For å kunne sette av egna areal for lengre tids oppbevaring av sprengstoff, bør ein etablere eit samarbeid mellom geologar og anleggsfolk som har kompetanse på sprenging, og forståing av korleis masser blir påverka. Temaet bør takast opp i eit Hazid-møte på reguleringsplannivå, med tanke på lagring og transport av sprengbart materiale og avklare trygg stad for mellombels plassering i inntil 12 timar. Handtering av sprengstoff skal endeleg avklarast i ein SHA-plan. Dersom det blir påvist sulfidholdige bergartar i anleggsområdet, vil ein og trenge spesielle tiltak med tanke på forureining frå avrenning. Ikkje overskride grensene for støy og forureining. Mellombels riggplassar og mellombels lagringsplassar for massar og anleggsmateriale skal utformast med oppsamling for mogleg forureinande stoffer. For å unngå skade på kulturminne i anleggsperioden, må dei verte merka. Dette vil vere særskilt viktig i sårbare område. Slik merking må gjerast i samråd med fylkeskommunen. Det skal vurderast mellombelse støyskjermingstiltak mot friluftsområde, bustadområde og område for uteopphald for barn og unge i anleggsperioden. 12
E39 Byrkjelo Grodås Kommunedelplan med konsekvensutgreiing
E39 Byrkjelo Grodås Kommunedelplan med konsekvensutgreiing Dato / revisjon: 1. juli 2019 Retningsliner for vidare planarbeid Det vert og vist til Planrapporten knytt til KDP med KU for E39 Byrkjelo Grodås
DetaljerFv. 49 Tokagjelet Kommunedelplan med konsekvensutgreiing
Fv. 49 Tokagjelet Kommunedelplan med konsekvensutgreiing Dato: 03.10.2019 Føresegner og retningslinjer Planid... (føresegnene skal delast opp i ei utgåve for kvar av kommunane Samnanger og Kvam. Kort om
DetaljerFøresegner og retningsliner for kommunedelpian fv. 56, fastsambandet Nord Huglo -Skorpo
Huglosambandet. Fv. 56 Nord Huglo - Skorpo Plan ID ###### - Stord kommune Plan ID 2010-06 - Tysnes kommune Dato / revisjon: xx.xx.2012 Føresegner og retningsliner for kommunedelpian fv. 56, fastsambandet
DetaljerSotrasambandet. Rv 555 Fastlandssambandet Sotra Bergen. Parsell Kolltveit i Fjell kommunegrensa til Bergen.
Sotrasambandet. Rv 555 Fastlandssambandet Sotra Bergen. Parsell Kolltveit i Fjell kommunegrensa til Bergen. Kommunedelplan Plan ID 20050021 Fjell kommune, teikning nr. 04, sak nr 05/2764 Dato / revisjon:
DetaljerStatens vegvesen. Dato / revisjon: 15. september 2016 Føresegner og retningsliner for alternativ F
Statens vegvesen E 39 Stord-Os, Ådland - Svegatjørn Statleg kommunedelplan med konsekvensutgreiing PlanID NO201602. Dato / revisjon: 15. september 2016 Føresegner og retningsliner for alternativ F Jf.
DetaljerKOMMUNEDELPLAN RV. 13 RASSIKRING MELKERÅNA ÅRDAL, PLANID K201501/HJELMELAND KOMMUNE OG PLANID /STRAND KOMMUNE
KOMMUNEDELPLAN RV. 13 RASSIKRING MELKERÅNA ÅRDAL, PLANID K201501/HJELMELAND KOMMUNE OG PLANID 1130201413/STRAND KOMMUNE FORSLAG TIL FØRESEGNER OG RETNINGSLINJER Føresegner 1 1 Formål Planen skal avklare
DetaljerSULDAL KOMMUNE. Reguleringsplan for Helganes rasteplass Rv 13 Kolbeinstveit Helganesbrua jf. plan- og bygningslovens (pbl) 12-7.
SULDAL KOMMUNE Reguleringsplan for Helganes rasteplass Rv 13 Kolbeinstveit Helganesbrua jf. plan- og bygningslovens (pbl) 12-7 Plan ID: 201306 Framlegg til reguleringsføresegner Saksnummer: Datert / sist
DetaljerStatens vegvesen. Dato / revisjon: sist revidert 01. mars 2018 Føresegner og retningsliner for alternativ B
Statens vegvesen E 39 Stord-Os, Ådland - Svegatjørn Statleg kommunedelplan med konsekvensutgreiing PlanID NO201602. Dato / revisjon: sist revidert 01. mars 2018 Føresegner og retningsliner for alternativ
DetaljerForslag til planføresegner for kommunedelplan for Fv. 55, Esefjorden i Balestrand kommune
Forslag til planføresegner for kommunedelplan for Fv. 55, Esefjorden i Balestrand kommune PlanID: 2016003 Planføresegner datert 26.10.2016. Plankartet og føresegnene er den juridiske delen av planforslaget.
DetaljerHARDANGERBRUA MED TILFØRSELSVEGAR, RIKSVEG 7 OG 13 REGULERINGSFØRESEGNER FOR ULLENSVANG HERAD
HARDANGERBRUA MED TILFØRSELSVEGAR, RIKSVEG 7 OG 13 REGULERINGSFØRESEGNER FOR ULLENSVANG HERAD 1. GENERELT Desse reguleringsføresegnene gjeld for det området som på plankartet er markert med plangrense.
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR RUNDKØYRING VED ØYSTESE MEKANISKE VERKSTAD REGULERINGSFØRESEGNER
REGULERINGSPLAN FOR RUNDKØYRING VED ØYSTESE MEKANISKE VERKSTAD REGULERINGSFØRESEGNER 1. GENERELT 1.1 Desse reguleringsføresegnene gjeld for det området som på plankartet er markert med plangrense (Sjå
DetaljerFOTGJENGARUNDERGANGAR, ØLENSVÅG
ADRESSE COWI AS Rennesøygata 12 5537 Haugesund TLF +47 02694 WWW cowi.no VINDAFJORD KOMMUNE FOTGJENGARUNDERGANGAR, ØLENSVÅG REGULERINGSFØRESEGNER OPPDRAGSNR. UTARBEIDET KONTROLLERT GODKJENT A084072 auv
DetaljerFØRESEGNER REGULERINGSPLAN. vegfoto. Parsell: E134 Morgedal-Mostøyl. Kommune: Tokke
REGULERINGSPLAN FØRESEGNER vegfoto Parsell: E134 Morgedal-Mostøyl Kommune: Tokke Region sør Skien kontorsted 17.06.2016 Vedteke 14.06.2016 Detaljregulering for E134 Morgedal-Mostøyl REGULERINGSFØRESEGNER
DetaljerReguleringsføresegner pbl 12-7
Side 1 av 5 Fusa kommune Detaljreguleringsplan for: Del av fv 550 Fusa-Eikelandsosen. Parsell Gjerdevik. Reguleringsføresegner pbl 12-7 Sakshandsaming i samsvar med plan- og bygningslov av 14. juni 1985
DetaljerVedlegg 3 A. Kvinnherad kommune. Alternativ S1/S6
Vedlegg 3 A Framlegg til reguleringsføresegner for Kvinnherad kommune Alternativ S1/S6 datert 02.02.2004, revidert 02.06.2004 og 21.11.2008. FV 107 JONDALSTUNNELEN MED TILKOMSTVEGAR ALTERNATIV S1/S6 REGULERINGSFØRESEGNER
DetaljerETNE KOMMUNE FØRESEGNER E 134 STORDALEN, LAUAREID-HÅLAND-BAKKA PLANENDRING 10.12.12 Utskrift 26.2.2013
FØRESEGNER TIL REGULERINGSPLAN FOR E134 STORDALEN PLAN R-121 1 Føremål Føremålet med planen er å betre trafikktryggleiken med færre ulukker og nestenulukker, betre støytilhøva i nærmiljøet, og betre omsynet
DetaljerSiste revisjon: 1.2 Planavgrensing Det regulerte området er vist med plangrense på plankart i målestokk 1:1000, dagsett
VIK KOMMUNE- REGULERINGSPLAN BADNADALEN, FØRESEGNER Dato for siste revisjon av plankart : 24.06.16 Dato for siste revisjon av føresegnene : 27.06.16 Plan: Planid:1417 2014003 DETALJREGULERINGSPLAN FOR
DetaljerBestemmelser og retningslinjer for alternativ C7
Sotrasambandet. Rv 555 Fastlandssambandet Sotra Bergen. Parsell Kommunegrensen mot Fjell - Storavatnet i Bergen. Kommunedelplan Plan Id 19920000 Bergen kommune, tegning nr02. Dato/revisjon: 16.02.2012
DetaljerReguleringsføresegner pbl 12-7
Side 1 av 5 Fusa kommune Detaljreguleringsplan for: Del av fv 550 Fusa-Eikelandsosen. Parsell Lammaneset - Eikeland Reguleringsføresegner pbl 12-7 Sakshandsaming i samsvar med plan- og bygningslov av 14.
DetaljerKan planen gjennomførast? Erfaringar som prosjektleiar i Statens vegvesen - Iren Meisterplass
Kan planen gjennomførast? Erfaringar som prosjektleiar i Statens vegvesen - Iren Meisterplass Problemstillingar Fokus kommunedelplan, reguleringsplan og anleggsarbeid: Kan føringar gitt i overordna planar
DetaljerSUND KOMMUNE 1 INTENSJON I PLANEN
SUND KOMMUNE FØRESEGNER for DETALJREGULERING GNR 45 BNR 1,12 ADKOMSTVEG TIL HAMMERSLAND NORD - VEGTILKOMST jf. plan- og bygningslova (PBL) 12-7. Saksnr.: 16/78 Nasjonal arealplan-id: 1 245 20 160001 Vedteken:
DetaljerFØRESEGNER REGULERINGSPLAN. vegfoto. Parsell: E134 Mostøyl-Høydalsmo. Kommune: Tokke
REGULERINGSPLAN FØRESEGNER vegfoto Parsell: E134 Mostøyl-Høydalsmo Kommune: Tokke Region sør Skien kontorsted 17.06.2017 Vedteke: 14.06.2016 Detaljregulering for E134 Mostøyl-Høydalsmo REGULERINGSFØRESEGNER
DetaljerReguleringsføresegner Reguleringsplan for Opsalmarka næringsområde gnr. 34. bnr. 4
FUSA KOMMUNE Planid: 1241_20180005 Saksnr.: 18/1294 Reguleringsføresegner Reguleringsplan for Opsalmarka næringsområde gnr. 34. bnr. 4 Reguleringsføresegner Planforslag er datert: 24.08.2018 Dato for siste
DetaljerFØRESEGNER REGULERINGSPLAN. Vegfoto. Parsell: E134 Morgedal-Mostøyl. Kommune: Kviteseid
REGULERINGSPLAN FØRESEGNER Vegfoto Parsell: E134 Morgedal-Mostøyl Kommune: Kviteseid Region sør Skien kontorsted 29.01.2016 OFFENTLEG ETTERSYN Detaljregulering for E134 Morgedal-Mostøyl REGULERINGSFØRESEGNER
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR FV 6, BUAMYR GRIMSTVEIT, GNR. 53 BNR. 9 M. FL. FØRESEGNER
REGULERINGSPLAN FOR FV 6, BUAMYR GRIMSTVEIT, GNR. 53 BNR. 9 M. FL. FØRESEGNER Jamfør plan- og bygningslova (PBL 2008) 12-7. Dato Revisjon Revidert 01.08.2013 0 05.11.2013 Oversikt over føremål og areal
DetaljerREGULERINGSFØRESEGNER
REGULERINGSFØRESEGNER Prosjekt: Parsell: E134 STORDALSPROSJEKTET Reguleringsplan med konsekvensutgreiing Lauareid - Håland - Bakka ETNE KOMMUNE i HORDALAND Region vest - Ressursavdelingen Stavanger kontorsted
DetaljerREGULERINGSPLAN. Fv. 7 Lussandberget. Prosjekt: Parsell: Hp. 12 Lussand - Beggevik TEKNISKE DATA. Reguleringsføresegner og kart.
REGULERINGSPLAN Reguleringsføresegner og kart Prosjekt: Parsell: Fv. 7 Lussandberget Hp. 12 Lussand - Beggevik TEKNISKE DATA Granvin herad Vedteken 24.04.2013 Fra profil: Dimensjoneringsklasse: Fartsgrense:
DetaljerREGULERINGSPLAN. E39 Grodås - Lødemel. Ørsta. Volda. Geitvika. Fyrde. Hornindal kommune. Lødemel. Grodås. Saksbehandling etter plan- og bygningslova
REGULERINGSPLAN E39 Grodås - Lødemel Ørsta Hornindal kommune Volda Saksbehandling etter plan- og bygningslova Melding om oppstart av planarbeid... 13. juli 2010 Offentleg ettersyn... 27. april til 8. juni
DetaljerDetaljreguleringsplan Strømsneskrysset. Fv 614 og 544. Einsidig busslomme. Planid:
Detaljreguleringsplan Strømsneskrysset. Fv 614 og 544. Einsidig busslomme. Planid: 20110108. Planomtale - Føresegner Bakgrunn for planarbeidet Etter at skulen i Nordalsfjorden blei lagt ned, må elevane
DetaljerSaksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 017/17 Plan- og. PS samfunnsutvalet
Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 017/17 Plan- og PS 16.05.2017 samfunnsutvalet Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Heidi Dyrøy ARP - 20160109, K2 - L12 16/1824 Offentleg ettersyn av Detaljreguleringsplan
DetaljerReguleringsføresegner pbl 12-7
Side 1 av 5 Fusa kommune Detaljreguleringsplan for: Del av fv 550 Fusa-Eikelandsosen. Parsell Kvålsneset - Dorganeset. Reguleringsføresegner pbl 12-7 Sakshandsaming i samsvar med plan- og bygningslov av
DetaljerPlanarbeidet på Mjåtveitstø Furefjellet kjem difor ikkje under vedlegg I. Planer som alltid skal konsekvensutredes.
Vurdering KU Mjåtveitstø Furefjellet, Meland kommune For planarbeidet på Mjåtveitstø Furefjellet må det vurderast om det skal utarbeidast ei konsekvensutreiing. Området er stort og det er i overordna plan
DetaljerEV 039 HP 09: JEKTEVIK NORD FITJAR GRENSE REGULERINGSFØRESEGNER STORD KOMMUNE 1. GENERELT
EV 039 HP 09: JEKTEVIK NORD FITJAR GRENSE REGULERINGSFØRESEGNER STORD KOMMUNE 1. GENERELT 1.1 Desse reguleringsføresegnene gjeld for det området som på plankartet er markert med plangrense (Sjå teikning
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR DØSHAUGNESET, GNR. 46 BNR. m.fl., AUSTEVOLL OMMUNE
REGULERINGSPLAN FOR DØSHAUGNESET, GNR. 46 BNR. m.fl., AUSTEVOLL OMMUNE PLANID: REGULERINGSFØRESEGNER 1 REGULERINGSFØREMÅL 1.1 Det regulerte området er vist på planen med plangrense. 1.2 Området er regulert
DetaljerDetaljreguleringsplan for Høgahaug
TYSVÆR KOMMUNE Detaljreguleringsplan for Høgahaug PLANID 201805 ROS-ANALYSE Datert, 27.03.2019 SAKSUTGREIING Forslagsstiller Tysvær kommune Eigedom/Eigar 79/701,1022 og 1023 Kart-ID Gjeldane planformål
DetaljerDetaljregulering KV 1133 Myrvollane til Hestdal
planid 1256 2018 0003 Dato 19. november 2018 Meland kommune Re gulerin gs plan Detaljregulering KV 1133 Myrvollane til Hestdal Reguleringsføresegner (jf plan- og bygningslova 12-7) Utval Utarbeid Sak Godkjent
DetaljerReguleringsføresegner
Reguleringsføresegner Planmanm: Reguleringsplan Barnebo barnehage Type plan: Detaljregulering Planid: 1547201501 Datert: 03.12.2015 Sist revidert: Vedtaksdato: Vedteken i Kommunestyret xx.xx.xxxx under
DetaljerHERØY KOMMUNE Plan-ID: REGULERINGSPLAN FOR GANG OG SYKKELVEG FYLKESVEG 10 MOLTUSTRANDA PLANOMTALE SEPTEMBER 2014
HERØY KOMMUNE Plan-ID: 201308 REGULERINGSPLAN FOR GANG OG SYKKELVEG FYLKESVEG 10 MOLTUSTRANDA PLANOMTALE SEPTEMBER 2014 INNHALD 1 - BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET... 3 Formålet med planarbeidet... Tidlegare
DetaljerSTORD KOMMUNE. Føresegner jf. plan- og bygningslovens (PBL) 12-7 for:
STORD KOMMUNE Føresegner jf. plan- og bygningslovens (PBL) 12-7 for: DETALJREGULERING FOR RUNDKØYRING TVEITAKRYSSET OG SYKKELVEG MED FORTAU HEIANE VABAKKJEN PlanID: 201407 1 GENERELLE FØRESEGNER Desse
DetaljerMeland kommune. Reguleringsplan (detalj) Detaljregulering fv. 564 Frekhaugkrysset, inkl. utbetring av fv Reguleringsføresegner
planid 1256 y arkivid 17/1489 Ordførar Meland kommune Reguleringsplan (detalj) Detaljregulering fv. 564 Frekhaugkrysset, inkl. utbetring av fv. 244. Reguleringsføresegner (jf. plan- og bygningslova 12-7)
DetaljerSTORD KOMMUNE. Føresegner jf. plan- og bygningslovens (PBL) 12-7 for:
STORD KOMMUNE Føresegner jf. plan- og bygningslovens (PBL) 12-7 for: DETALJREGULERING FOR RUNDKØYRING TVEITAKRYSSET OG SYKKELVEG MED FORTAU HEIANE VABAKKJEN PlanID: 201407 Dato: 07.11.2016 Rev: 12.06.2017
DetaljerKommunedelplan Edland/Haukeli
Vinje kommune Kommunedelplan Edland/Haukeli 2019-2032 Konsekvensutgreiing av ny arealbruk Vinje kommune 08.03.2019 Revidert etter 1. gongs handsaming: 21.03.2019 Innhold 1. Innleiing... 2 2. Vurdering
DetaljerVurdering etter forskrift om konsekvensutgreiingar (FOR )
Vurdering etter forskrift om konsekvensutgreiingar (FOR- 2017-06-21-854) Detaljreguleringsplan for Dingemoen skule Dato: 27.09.2018 Vurdering etter 6 Planar og tiltak som alltid skal konsekvensutgreiast
DetaljerReguleringsføresegner
Reguleringsføresegner Planmanm: Reguleringsplan for Horremsleira friluftsområde Type plan: Detaljregulering Planid: 1547201110 Datert: 23.08.2016 Sist revidert: Vedtaksdato: Vedteken i Kommunestyret xx.xx.xxxx
DetaljerSaksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 003/18 Plan- og. PS samfunnsutvalet 003/18 Bystyret PS
Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 003/18 Plan- og PS 30.01.2018 samfunnsutvalet 003/18 Bystyret PS 13.02.2018 Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Heidi Dyrøy ARP - 20160109, K2 - L12 16/1824 Detaljreguleringsplan
DetaljerReguleringsføresegner Reguleringsplan Hollingsetervegen
Plannamn: Type plan: Planid: 1547201902 Saksnummer i arkiv: 2019/88 Datert: 14.05.2019 Sist revidert: Vedtaksdato: Reguleringsføresegner Reguleringsplan Hollingsetervegen Detaljregulering Vedteken i Kommunestyret
DetaljerSamanstilling av konsekvensar for utbetring av Rv 5 Evja Fugleskjærskaia Florø,
FLORA KOMMUNE Samanstilling av konsekvensar for utbetring av Rv 5 Evja Fugleskjærskaia Florø, 08.05.17 Alternativ (# i arbeidet med konsekvensvurdering er strekninga delt i to: Del 1 er Fugleskjærskaia-Samfunnshuset
DetaljerKommuneplan for Radøy delrevisjon konsekvensvurdering av endringar i kommuneplanens arealdel
Kommuneplan for Radøy delrevisjon 2018 konsekvensvurdering av endringar i kommuneplanens arealdel Bustader spreidd Område: Areal: Heile kommunen Opp til 5 Da Eksisterande planstatus: LNF Planlagt ny arealbruk:
DetaljerFv. 315 BAVALLSVEGEN NEDRE DEL
VOSS KOMMUNE FØRESEGNER TIL DETALJREGULERINGSPLAN Fv. 315 BAVALLSVEGEN NEDRE DEL Planid: 09019 Utarbeidd av: Statens vegvesen Region vest Forslag datert: 16.02.2012 Endring(ar): 21.06.2013 23.10.2013 Vedtatt
DetaljerPLANSKILDRING. REGULERINGSPLAN FOR VOMBEVIKA GNR.70 BNR.48,49,50 og 51
1 PLANSKILDRING REGULERINGSPLAN FOR VOMBEVIKA GNR.70 BNR.48,49,50 og 51 Illustrasjon/montasje av planlagd bustadfelt med tilkomst - Vombevika - Ulvik herad Arkivsaksnr: 08/360-2 572-008-01-Reg-planskildring
DetaljerNOTAT, FØREBELS VA-PLAN GLOPPEMYRA NÆRINGSOMRÅDE
Side 1 av 4 Postboks 103 5291 Valestrandsfossen Telefon: 56 39 00 03 Telefaks: 56 19 11 30 E-post: post@arkoconsult.no Webadresse: www.arkoconsult.no NOTAT, FØREBELS VA-PLAN GLOPPEMYRA NÆRINGSOMRÅDE FOR
DetaljerFøremålet med reguleringsplanen er å leggja til rette for ei utbygging av bustadar med tilhøyrande anlegg.
Detaljregulering for Roa 2, bustadområde i Ølen, (bustader på gnr. 271, bnr. 8 og 114) Føresegner Dei regulerte områda er på plankartet vist med reguleringsgrense, og avgrensar seg til gnr. 271, bnr. 8
DetaljerE39 Bogstunnelen Gaular grense
E39 Bogstunnelen Gaular grense Ope møte om planprogram 7. mai 2012 http://www.vegvesen.no/vegprosjekter/e39bogstunnelengaular Spørsmål eller innspel til planprogrammet: Høyanger kommune v/rådmannen, postboks
DetaljerFORSLAG TIL PLANPROGRAM
Reguleringsplan Fv. 7 Lussandberget aust Planprogram FORSLAG TIL PLANPROGRAM Region vest Ressursavdelinga Planseksjonen Dato: 2011-03-19 INNHALD 1 BAKGRUNN... 4 2 FØREMÅL MED PLANEN... 4 3 PLANOMRÅDE...
DetaljerREGULERINGSFØRESEGNER
REGULERINGSFØRESEGNER FV -7 Nes Skipadalen, profil 0-650 1. GENERELT 1.1 Desse reguleringsføresegnene gjeld for det området som på plankartet er markert med plangrense (Sjå teikning i M 1:1000, datert
DetaljerReguleringsføresegner
Reguleringsføresegner for Reguleringsplan Nautneset vest Detaljregulering Arkivsak 2014/1105 PlanID 1547201404 Dato/revisjonar 30.09.2014/18.03.2015 Vedtak Forslag ved Offentlig ettersyn, dato Sluttbehandling,
DetaljerDetaljreguleringsplan for gang-/sykkelveg FV 48 Herøysundet
Kvinnherad kommune Vedteken dato: Dato for siste mindre endring: Detaljreguleringsplan for gang-/sykkelveg FV 48 Herøysundet Reguleringsføresegner datert 24.08.18 Detaljregulering jf. plan- og bygningslova
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 101/19 Planutval Detaljregulering Øvre Geiskelid 1. gongs høyring (planid )
Saksmappe: 2019/440 Sakshandsamar: ALI Dato: 18.06.2019 SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato 101/19 Planutval 24.06.2019 Detaljregulering Øvre Geiskelid 1. gongs høyring (planid 201906) Saksprotokoll
DetaljerFØRESEGNER REGULERINGSPLAN FOR BUSSLOMMER PÅ LINGE, NORDDAL KOMMUNE
Nordplan side 21 - Regulering busslommer langs Fv 63 på Linge FØRESEGNER REGULERINGSPLAN FOR BUSSLOMMER PÅ LINGE, NORDDAL KOMMUNE Føresegner datert: 20.09.2013 Rev. 5.11.2013 kvv Plankart datert: 20.09.2013
DetaljerSAKSPAPIR. Styre, komite, utval Møtedato Saknr Komitè for miljø og tekniske /17
GISKE KOMMUNE Arkiv: PlanId - 2017012, K2 - L12, GNR - 129/0077 JournalpostID: 17/12682 Sakshandsamar: Per Inge Aakvik Dato: 05.10.2017 SAKSPAPIR Styre, komite, utval Møtedato Saknr Komitè for miljø og
DetaljerVurdering av verknader skal gjerast på grunnlag av løysingar vist i reguleringsplan for tiltaket.
4 Planprogram Planprogrammet legg til grunn at planarbeidet og KU vert gjennomført for alternativ IVa. Det skal like vel i planen gjerast greie for andre alternativ som er vurderte og på kva grunnlag dei
DetaljerJotunheimen caravan camp, Postfuru
Reguleringsplan for Jotunheimen caravan camp, Postfuru Reguleringsføresegner Vågå kommune Plan-id Dato 05152014004 07.05.15 1. Avgrensing av planområdet, reguleringsføremål og omsynssoner 1.1 Avgrensing
DetaljerDetaljreguleringsplan. Reguleringsføresegner pbl 12-7
Detaljreguleringsplan Del av gnr. 30, bnr. 76 m. fl. Haugafossen kraftstasjon, Jondal kommune. Reguleringsføresegner pbl 12-7 Sakshandsaming i samsv. med plan- og bygningsloven av 1985. Saksnr Dato Spørsmål
DetaljerFøresegner. Obersthaugen. Detaljregulering. for
Føresegner for Obersthaugen Detaljregulering Arkivsak 2018/862 PlanID 201804 Vedtatt XX.XX.XXXX av XXXXXXXX Forslag ved Offentlig ettersyn, 26.05.2015 Sluttbehandling, dato Innhald Innleiing... 3 Del 1:
DetaljerFauske kommune. Forslag til Planbestemmelser Detaljregulering for E6 Finneidstraumen bru
Fauske kommune PlanID: 2015002 Dato: 07.03.2016 Dato for siste revisjon: 10.05.2016 Dato for kommunestyrets vedtak: Forslag til Planbestemmelser Detaljregulering for E6 Finneidstraumen bru 1 GENERELT 1.1
DetaljerSØKNAD OM OPPSTART AV PLANARBEID FOR DEL AV GNR. 24 BNR. 4 JYDALEN, FAMMESTAD
LINDÅS KOMMUNE KVERNHUSMYRANE 20 5914 ISDALSTØ Bergen, 6. juli 2015 SØKNAD OM OPPSTART AV PLANARBEID FOR DEL AV GNR. 24 BNR. 4 JYDALEN, FAMMESTAD På vegne av Anders Myking Fammestad, søker as i samarbeid
DetaljerREGULERINGSPLAN FØRESEGNER, PLANKART. Fylkesveg 651 Hp 02 Årset - Geitvika. Årset. Geitvika. Fyrde. Volda kommune
REGULERINGSPLAN FØRESEGNER, PLANKART Fylkesveg 651 Hp 02 Årset - Geitvika Volda kommune Saksbehandling etter plan- og bygningslova Melding om oppstart av planarbeid...9. februar 2012 Offentleg ettersyn
DetaljerRevidert planbestemmelse jfr. vedtak i sak xxxxxxx i Steinkjer formannskap
Revidert planbestemmelse jfr. vedtak i sak xxxxxxx i Steinkjer formannskap 2 Bestemmelser og retningslinjer 1.1 Planforutsetninger Kommunedelplanen for Asphaugen erstatter gjeldende kommunedelplan fra
DetaljerPlanen vil delvis erstatte følgende områder i reguleringsplan for Kilbognesodden: - Friluftsområder på land - Privat veg parkering
BESTEMMELSER Dato: 30.06.2014 Revidert: Vedtatt: 1 PLANTYPE, PLANENS FORMÅL OG AVGRENSING 1.1 PLANTYPE Planen er en detaljregulering etter Plan- og bygningslovens 12-3. 1.2 FORMÅL Detaljreguleringen skal
DetaljerSAKSGANG. 2. gongs handsaming av reguleringsplan for Haugafossen kraftverk, gnr 30 bnr 76 mfl i Jondal.
Jondal kommune Sakspapir SAKSGANG Utval Møtedato Saksnr. i utval Hovudutval for Teknisk og Næring 11.03.2014 019/14 Kommunestyret 26.03.2014 012/14 Saksbeh: Sigbjørn Haugen Saka blir avgjort av: Kommunestyret
DetaljerVedlegg til oppstartsmøte gnr. 51 bnr. 1 m.fl. Misje
Vedlegg til oppstartsmøte gnr. 51 bnr. 1 m.fl. Misje 1) Kort presentasjon av tiltaket/planområdet Det har blitt levert inn eit planforslag tidlegare for området, planid: 20100005, men dette arbeidet har
DetaljerHARAM KOMMUNE Sakspapir
HARAM KOMMUNE Sakspapir Utval Møtedato Saksnr Saksbeh. Fast utval for plansaker 13.12.2012 055/12 Per Langnes Avgjerd av: Fast utval for plansaker Arkiv: L12 Arkivsaknr 12/806 Fv. 659 - Nordøyvegen - Delområde
DetaljerFormingsrettleiar. Vegutbetring / gang sykkelveg. Fv. 07 Skipadalen Evighetssvingen med tilhøyrande anlegg
Formingsrettleiar Vegutbetring / gang sykkelveg Fv. 07 Skipadalen Evighetssvingen med tilhøyrande anlegg Føreord: Dette er ein formingsrettleiar som er utarbeida i samband med utbetring av fv. 7, parsell
DetaljerSaksnr. Utval Møtedato 097/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Sakshandsamar: Johannes Myrmel Arkiv: Arkivsaksnr.
Lærdal kommune Sakspapir Saksnr. Utval Møtedato 097/15 Formannskapet 09.06.2015 044/15 Kommunestyret 18.06.2015 Sakshandsamar: Johannes Myrmel Arkiv: Arkivsaksnr. 14/709-14 Reguleringsplan masseuttak Torvmo
DetaljerReguleringsføresegner
Reguleringsføresegner Planmanm: Reguleringsplan for Horremsleira friluftsområde Type plan: Detaljregulering Planid: 1547201110 Datert: 23.08.2016 Sist revidert: 08.11.2016 (endring er markert med raud
DetaljerDETALJREGULERINGSPLAN. Naustområde Sandholmen delar av gnr. 71 bnr.1 PlanID: BØMLO KOMMUNE
DETALJREGULERINGSPLAN Naustområde Sandholmen delar av gnr. 71 bnr.1 PlanID: 201408 BØMLO KOMMUNE FØRESEGNER August 2015 Side 1 1.0 GENERELT 1.1 Det regulerte området er synt med grenseliner på plan datert
DetaljerRv. 35 Åmot-Vikersund Midtdeler
R EG U LE R I N G S PL A N Rv. 35 Åmot-Vikersund Midtdeler Hp 05 km 0,5-11,5 Modum TEKNISKE DATA Fra profil: 900-11500 Dimensjoneringsklasse: S5 Fartsgrense: 80 km/t Trafikkgrunnlag (ÅDT): 9150 Region
DetaljerFØRESEGNER REGULERINGSPLAN FOR BUSSLOMMER PÅ LINGE, NORDDAL KOMMUNE
w:\fpf-sql1.eks.lan_norddal\websak\magr\2014005162\reguleringsføresegner rev 23 05 2014.doc (l)(147386).doc Nordplan side 21 - Regulering busslommer langs Fv 63 på Linge FØRESEGNER REGULERINGSPLAN FOR
DetaljerFjell kommune Arkiv: 016 Saksmappe: 2005/ /2009 Sakshandsamar: Alv Terje Fotland Dato: SAKSDOKUMENT
Fjell kommune Arkiv: 016 Saksmappe: 2005/2764-22125/2009 Sakshandsamar: Alv Terje Fotland Dato: 03.11.2009 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato 41/09 Formannskapet 09.11.2009 95/09 Kommunestyret 26.11.2009
DetaljerDetaljreguleringsplan for: Del av gnr. 31, bnr. 4 m. fl. Trafikkplan Vik, Jondal. Reguleringsføresegner pbl 12-7
Side 1 av 5 Detaljreguleringsplan for: Del av gnr. 31, bnr. 4 m. fl. Trafikkplan Vik, Jondal Reguleringsføresegner pbl 12-7 Sakshandsaming i samsvar med plan- og bygningslov av 27. juni 2008 12. Hovudutval
DetaljerReguleringsføresegner
Reguleringsføresegner Planmanm: Reguleringsplan Barnebo barnehage Type plan: Detaljregulering Planid: 1547201501 Datert: 03.12.2015 Sist revidert: 18.01.2017 (endringar etter 2. høyring med raud skrift)
DetaljerDETALJREGULERING FOR GNR/BNR 39/32 M. FL., SJOARBAKKEN, STORD KOMMUNE
DETALJREGULERING FOR GNR/BNR 39/32 M. FL., SJOARBAKKEN, STORD KOMMUNE PlanID: 201221 REGULERINGSFØRESEGNER 1 REGULERINGSFØREMÅL. 1.1 Det regulerte området er vist på planen med plangrense. 1.2 PBL 12 5
DetaljerK V E R N U R I FØRESEGNER. Detaljreguleringsplan gnr. 11 bnr. 369 m. fl. Jondal kommune PlanID: Kommune - arkivsaknr: 14/565
P r o s j e k t: 2 3 52 FØRESEGNER Detaljreguleringsplan gnr. 11 bnr. 369 m. fl. K V E R N U R I Jondal kommune PlanID: 1227 2014002 Kommune - arkivsaknr: 14/565 Forslagstillar: Hardangerskifer AS FØRESEGNER
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR BØMLO FISKERIHAMN, HAVLANDSHAGEN, GNR. 53 BNR. 53 m.fl., BØMLO KOMMUNE
REGULERINGSPLAN FOR BØMLO FISKERIHAMN, HAVLANDSHAGEN, GNR. 53 BNR. 53 m.fl., BØMLO KOMMUNE PLANID: 201307 REGULERINGSFØRESEGNER 1 REGULERINGSFØREMÅL 1.1 Det regulerte området er vist på planen med plangrense.
DetaljerHERØY KOMMUNE Plan-ID:
HERØY KOMMUNE Plan-ID: 201309 REGULERINGSPLAN FOR GANG OG SYKKELVEG FYLKESVEG 10 SANDVIKA STOKKSUNDKRYSSET PLANOMTALE 18.06.2015 INNHALD 1 - BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET... 3 Formålet med planarbeidet...
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR E39 ROGFAST
Kvitsøy kommune REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR E39 ROGFAST DETALJREGULERING FOR VEG I DAGEN, PLAN 11442012002 (R601, R602 OG R603) KVITSØY KOMMUNE Vedtatt i Kvitsøy kommunestyre
DetaljerDetaljreguleringsplan for Kvamen del av gnr. 58 bnr.1 og 2.
Detaljreguleringsplan for Kvamen del av gnr. 58 bnr.1 og 2. PlanID: 1429 2018 01 Del av gnr. 58 bnr. 1 og 2 Vedteken i kommunestyret xx.xx.18, sak K 87/10. FØRESEGNER 1 GENERELT Føresegnene gjeld for område
DetaljerE39 ROGFAST DETALJREGULERING LAUPLAND KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA
REGULERINGSBESTEMMELSER TIL E39 ROGFAST DETALJREGULERING LAUPLAND KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA PLANID: 201404 BOKN KOMMUNE Dato 4.12.2014 Revidert: 24.03.2015 AVGRENSING De
DetaljerEID KOMMUNE FØRESEGNER TIL REGULERINGSPLAN FOR
EID KOMMUNE FØRESEGNER TIL REGULERINGSPLAN FOR Masseuttak/næringsområde på Nor Revidert: 13.06.2006 1. Generelt 1.1. Desse føresegnene gjeld for området innanfor plangrensene på plankartet. Arealet er
DetaljerAG Plan og Arkitektur AS Rådgjevande arkitekt og ingeniør arkitektbedriftene Rådgivande ingeniørers forening RIF
AG Plan og Arkitektur AS Rådgjevande arkitekt og ingeniør arkitektbedriftene Rådgivande ingeniørers forening RIF 19.3.2015 Grunneigarar, off. mynde, organisasjonar Tiltak: OPPSTART AV PRIVAT REGULERINGSARBEID
DetaljerSaksnr. Utval Møtedato 006/15 Plan og utvikling
AURLAND KOMMUNE Sakspapir Saksnr. Utval Møtedato 006/15 Plan og utvikling 26.01.2015 Arkivsaknr.: Arkiv Sakshandsamar Dato 14/629-15/217 K2 - L12, K3 - &86 Jan Olav Åsarmoen Møller 57 63 29 73 14.01.2014
DetaljerDetaljreguleringsplan for Hadlingatreet bustadfelt på Kyte. Planomtale
Hadlingatreet AS. Detaljreguleringsplan for Hadlingatreet bustadfelt på Kyte. 1 Framlegg til detaljreguleringsplan for Hadlingatreet bustadfelt på Kyte Planomtale Voss, den 24.09.2013 Arkitektbruket ans
DetaljerSAKSPAPIR. Styre, komite, utval Møtedato Saknr Komité for kultur, miljø og /15
GISKE KOMMUNE SAKSPAPIR Styre, komite, utval Møtedato Saknr Komité for kultur, miljø og 23.04.2015 036/15 tekniske saker Saksbehandler Arkiv Arkivsaknr Bjarte Friis Friisvold K2 - L12, PlanId - 13/217-56
DetaljerREGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 2012102 SYKKELSTAMVEGEN DELSTREKNING KOMMUNEGRENSE MED STAVANGER TIL SMEAHEIA
REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 2012102 SYKKELSTAMVEGEN DELSTREKNING KOMMUNEGRENSE MED STAVANGER TIL SMEAHEIA Datert 6.12.2013... 1 Formål med reguleringsplanen 1.1 Formål Formålet
DetaljerMeland kommune Reguleringsplan for Leirdalen, Ryland Gnr 43 bnr 132 med fleire; idrettsanlegg og barnehage Reguleringsføresegner
PLANID: 20031029 Ordførar Meland kommune Reguleringsplan for Leirdalen, Ryland Gnr 43 bnr 132 med fleire; idrettsanlegg og barnehage Reguleringsføresegner Godkjend: Kommunestyret 29.10.2003, sak KS-082/03
DetaljerKommuneplanens arealdel
Kommuneplanens arealdel 11-5 til 11-18 Kommunen skal ha ein arealplan for heile kommunen som viser samanhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Omfattar: Hovedføremål for arealbruk, som
DetaljerEID KOMMUNE. Møtebok. Detaljreguleringsplan for Lund masseuttak - vedtak
EID KOMMUNE Møtebok SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksansv. Formannskapet 03.09.2015 146/15 CMÅ Formannskapet 03.09.2015 CMÅ Kommunestyret 10.09.2015 095/15 CMÅ Avgjerd av: Kommunestyret
DetaljerPlanbestemmelser REGULERINGSPLAN. Rv. 2 Grinder - Noret x fv. 407 PlanID: Vedlikeholdsprosjekt Grue kommune
REGULERINGSPLAN Planbestemmelser Rv. 2 Grinder - Noret x fv. 407 PlanID: 2016002 Vedlikeholdsprosjekt Grue kommune Region øst Hamar kontorsted Januar 2018 Reguleringsbestemmelser Rv.2 Grinder Noret x
DetaljerREGULERINGFØRESEGNER
Reguleringsplan for bustadfelt Eikelitunet REGULERINGFØRESEGNER Utarbeida for: Edvard Jarle Bolstad Grethe Finsrud Agerlie Karl Magne Bolstad Planleggjar: FORTUNEN AS Torgallmenningen 7 5014 Bergen 1/
DetaljerDETALJREGULERINGSPLAN FOR LUSSAND, G/BNR 132/2
ADRESSE COWI AS Postboks 2422 Solheimsviken 5824 Bergen TLF +47 02694 WWW cowi.no PLANFØRESEGNER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR LUSSAND, G/BNR 132/2 PLANID 12342013002 GRANVIN HERAD DATO FOR SISTE REVISJON
Detaljer