66 (132) kv-kraftledning Eidesfossen Herand. Oversendelse av klager.

Transkript

1 Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 OSLO Vår dato: Vår ref.: Arkiv: 611 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Lars Hagvaag Seim 66 (132) kv-kraftledning Eidesfossen Herand. Oversendelse av klager. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har mottatt to klager på konsesjonsvedtaket og ekspropriasjonstillatelsen for ny 66 (132) kv-kraftledning mellom Eidesfossen og Herand i Jondal kommune i Hordaland fylke. NVE kan ikke se at det er kommet frem vesentlige forhold i klagene som gjør at vi vil omgjøre eller oppheve vedtakene. Saken sendes herved til Olje- og energidepartementet for endelig behandling, jf. forvaltningsloven 33. Bakgrunn NVE ga Hardanger Energi Nett den 5. januar 2018 konsesjon og samtykke til ekspropriasjon for å bygge og drive en ca. 10 km lang, ny 66 (132) kv-kraftledning mellom Eidesfossen transformatorstasjon og Herand i Jondal kommune. NVE ga samtidig tillatelse til å bygge nye Herand transformatorstasjon. NVE har gitt konsesjon til to ulike traséalternativer, 3-m-l-f og 3-m-f, som avhenger av hvilke kraftverk som blir bygget i Krossdalen. Alternativene består av henholdsvis 2,7 km og 3,9 km lange jordkabeltraseer fra Eidesfossen til enten Molve eller Dyrselhaugen, mens den resterende ledningstraseen består av luftledning i ny trasé frem til nye Herand transformatorstasjon. Begrunnelsen for vedtaket er at kraftledningen og transformatorstasjonen vil gi nettkapasitet til nye Herand kraftverk i Jondal kommune. De nye anleggene vil også redusere energitapene i nettet nord for Herand, og samtidig gi en noe økt forsyningssikkerhet i Jondal og Ullensvang, vest for Sørfjorden. Klager NVE har mottatt to klager på vedtakene fra personer som NVE vurderer å ha rettslig klageinteresse. Den ene klagen, datert 25. januar 2018 (klage I), er undertegnet av 23 personer, hvorav 7 personer er grunneiere som etter NVEs vurdering blir direkte berørt av den konsesjonsgitte ledningstraseen. Det gjelder følgende klagere: Jon Handegard, gnr. 23, bnr. 5 og 6 Svein Olav Espeland, gnr. 24, bnr.1 E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Abels gate 9 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen Postboks 2124 Postboks OSLO 7030 TRONDHEIM 8514 NARVIK 3103 TØNSBERG 6800 FØRDE 2307 HAMAR

2 Side 2 Lars Jacob Handegaard, gnr. 23, bnr. 2 Ingunn Handegård, gnr. 22, bnr. 2 Alv og Helga Espeland, gnr. 23, bnr. 1 Sverre Leo Handegard, gnr. 23, bnr. 3 Den andre klagen, datert 26. januar 2018 (klage II), er undertegnet av 12 personer, hvorav 3 personer er grunneiere som etter NVEs vurdering blir direkte berørt av den konsesjonsgitte ledningstraseen. Det gjelder følgende klagere: Jarle Stakseng, gnr. 9, bnr. 3 Helga Irene Espeland, gnr. 9, bnr. 3 Joachim Øvsthus, gnr. 24, bnr. 4 Flere av dem som har undertegnet klagene er ikke direkte berørt, men eier fritidsboliger og støler i området rundt Vassendvatnet. Andre er bosatt i Jondal kommune og oppgir at de aktivt bruker det berørte skogsområdet til rekreasjon og friluftsliv. NVE tar ikke stilling til om alle som har undertegnet klagene har rettslig klageinteresse, da vi vurderer at flere av de undertegnede på hver klage er parter i saken. Begge klagene tas følgelig til behandling. I begge de to klagene er det ikke spesifisert hvilket vedtak det er klaget på. NVE legger likevel til grunn at berørte grunneiere/rettighetshavere som har klaget på anleggskonsesjonen også har klaget på ekspropriasjonsvedtaket. I dette brevet har NVE sammenfattet og kommentert klagene som er blitt fremsatt. For øvrig vises det til notatet «Bakgrunn for vedtak» av 5. januar 2018, ref. NVE , for beskrivelse av saksbehandlingsprosessen, sammenfatning av innkomne merknader og NVEs vurderinger. Sammenfatning av klager Klage av 25. januar 2018 undertegnet av 23 personer (klage I) De 23 personene som har undertegnet klage I oppgir at mange av dem er grunneiere i det berørte dalføret fra Molve til indre delen av Vassendvatnet hvor stølen Vassenden ligger. Det fremgår at samtlige grunneiere med stølshus på stølen Vassenden har skrevet under på klagen. Klagepartene mener den konsesjonsgitte traseen blir langt mer synlig enn det NVE har lagt til grunn i vedtaket. De mener det ikke er riktig at en stor strekning av ledningstraseen blir skjult av skog sett fra Djupadal, stølen Vassenden og området rundt Vassendvatnet. Det er også ikke riktig at ledningen for det meste vil ha bakgrunnsdekning og ikke stå i silhuett. Ledningen følger et høydedrag helt fra Raudsteinmyrane ved Gaddane og frem til Unndal ovenfor Herand. Den vil derfor kunne ses fra et langt større landskapsrom enn ved Vassenden. Ledningen vil ses fra Haugsvarden i nord, Solhaug i øst, fra Dåren, Skoltane, Drebrekke og Espelandsfjellet. Ledningen blir også synlig fra fylkesveien mellom Espeland og Øvre Krossdalen. Virkningene for de registrerte kulturminnene ved Vassenden er derfor vurdert på feil grunnlag, mener de. De reagerer på at NVE gir konsesjon til en stor kraftledning gjennom den østre delen av et område som NVE selv vurderer som del av et større, sammenhengende naturområde med urørt preg. Det er i området mellom Vassenden og Bjørndalane at det registrerte INON-området er på sitt bredeste, og det sammenhengende naturområdet fortsetter helt opp i høyfjellet mot Jonstein.

3 Side 3 Klagerne mener at NVE ikke har hatt tilstrekkelig informasjon om hvor viktig nærområdet rundt traseen er for orrfuglen. I dag er det orrfuglleik på Kvamshaug, som ligger rett under den planlagte ledningen. Det er også registrert orrfuglleik ved Storhaug og Raudsteinmyrane. De presiserer også at ledningen kun ligger under to km fra det som trolig er den eneste fungerende tiurleiken mellom Gullbergnotten og Bjønndalane. Etter klagernes vurdering er vedtaket i strid med tidligere vedtak gjort av forvaltningsmyndighetene. I NVEs konsesjon til Vassendelva kraftverk ble inntaket flyttet 500 meter lengre ned i vassdraget og bort fra Vassenden. Det ble samtidig ikke gitt tillatelse til en begrenset regulering av Vassendvatnet. De viser også til at Fylkesmannen i Hordaland nylig avslo en søknad om spredt hytteutbygging ved Vassenden, av hensyn til naturverdiene her. De skriver videre at Vassenden uten tvil er det mest brukte friluftslivsområdet i Jondal kommune, både sommer- og vinterstid. Få andre områder har like høy verdi for friluftslivet. De mener den konsesjonsgitte ledningen vil være synlig fra alle turstiene i området fra Steintveithaugen/Molve til Bjønndalane. Klagerne reagerer på at NVE ikke gjennomførte en felles befaring med berørte grunneiere og andre involverte parter under behandling av søknaden. Høringsuttalelsene har ikke blitt publisert på nettsidene til NVE, slik at ingen av partene har hatt mulighet til å lese hva de andre mener. Under en befaring kunne partene kommet sammen, fått mulighet til å bli enige om deler av traseen og dermed skrevet mer samstemte høringsuttalelser. De mener dette viser mangel på demokrati i saksbehandlingen. Mangel på befaring har ført til at viktig kunnskap ikke har kommet med i prosessen, og at alternative traseer ikke har blitt vurdert. Ledningens synlighet er vanskelig å vurdere uten å befare tiltaksområdet. De mener videre at de har blitt forskjellsbehandlet i prosessen sammenlignet med grunneiere i Herand/Unndal. Under planleggingen av den nye transformatorstasjonen ved Herand gjennomførte Hardanger Energi Nett en befaring sammen med grunneierne. Samme dag ble også aktuelle ledningstraseer ved Unndal befart. En slik befaring har ikke grunneierne ved Vassenden fått tilbud om. Vedlagt klagen er bilder av området rundt Vassenden. Bildene er tatt fra flere standpunkter ved Vassendvatnet og stølsmiljøet med utsikt mot den konsesjonsgitte ledningstraseen. Klage av 26. januar 2018 undertegnet av 12 personer (klage II) De 12 personene som har undertegnet klage II består av berørte grunneiere, personer som tidligere har gitt høringsuttalelser under konsesjonsbehandlingen, og personer som bruker det berørte naturområdet til friluftsliv og rekreasjon. De skriver at de er kjent med den andre klagen fra grunneiere ved Vassenden (klage I), og de stiller seg bak denne. Derfor har de ikke gått inn på temaene landskap og friluftsliv i sin klage. Klagerne presiserer at rapporten Viltet i Jondal fra 2007 gjør det klart at viltområdet Gaddane/Langhaug/Sekk må ses i sammenheng med viltområdet Gullbergnotten/Tofjell og Hædna. En kraftledning gjennom ett område vil ha stor innvirkning på tilgrensende områder. Dette mener de ikke har kommet godt nok frem i NVEs vurdering. Klagerne har under konsesjonsprosessen reagert på at Hardanger Energi Nett i den opprinnelige konsesjonssøknaden ikke omtalte dagens 22 kv-ledning mellom Eidesfossen og Herand langs Hardangerfjorden. De mener NVE tidligere burde ha pålagt tiltakshaver å vurdere en alternativ trasé parallelt med den eksisterende ledningen.

4 Side 4 De viser til konsesjonen til Herand kraftverk, der NVE la til grunn at den eksisterende 22 kv-ledningen mellom Eidesfossen og Herand skulle oppgraderes for å overføre kraft fra det nye kraftverket. Denne kjensgjerningen har ikke blitt tatt på alvor i søknadsprosessen for nettilknytningen. De skriver videre at de sammen med Fylkesmannen i Hordaland har gitt høringsuttalelser som argumenterer for at Hardanger Energi Nett må søke om en ny trasé gjennom Skaret i Gullbergnotten naturreservat. Hardanger Energi har imidlertid ikke søkt om denne traseen, og har fått medhold i dette fra NVE. Klagerne mener at Hardanger Energi Nett i sin utredning av alternative traseer langs Hardangerfjorden har tatt deres traséforslag for bokstavelig. Med enkelte traséjusteringer ved Svåsand, Hereiane og Skorpa ville ulempene ved et slikt traséalternativ blitt vesentlig mindre. Slik de leser NVEs «Bakgrunn for vedtak», mener de at Hardanger Energi Nett burde ha søkt om traséalternativ a nærmere fjorden. Hverken hensynet til Gullbernotten naturreservat, visuelle virkninger for boligbebyggelse i Svåsand og Selsvik, eller negative virkninger for naturtypen Haugshagen nordvest er etter deres syn tilstrekkelige argumenter mot et traséalternativ nærmere fjorden. Ifølge klagerne kunne mange av ulempene ved et fjordalternativ enkelt vært unngått ved hjelp av mindre traséjusteringer. Klagerne krever derfor at departementet gjør en ny vurdering av en trasé nærmere fjorden, eller eventuelt pålegger NVE å gjennomføre en ny søknadsprosess for denne traseen. De skriver at ledningen vil bli stående i landskapet for all framtid. Hastverk med å realisere Herand kraftverk må ikke påvirke prosessen. De krever at det blir gjennomført en felles befaring med alle involverte parter. Vedlagt klagen er bilder fra en rekke standpunkter i nærheten av ledningstraseen NVE har gitt konsesjon til. Hardanger Energi Nett sine kommentarer til innkomne klager Klagene ble i henhold til forvaltningsloven 33 sendt Hardanger Energi Nett til uttalelse i e-post av 30. januar Hardanger Energi Nett skriver følgende i en e-post til NVE av 12. februar 2018: «Hardanger Energi Nett AS har gjennomgått klager på konsesjonsvedtaket og finn ikkje nye uavklarte moment i saka. NVE sin «bakgrunn for vedtaket» gjer reie for kvifor hovudalternativ 3 vart valt, på ein god måte.» NVEs vurdering av innkomne klager NVEs myndighet i klagesaken følger av forvaltningslovens 33. NVE kan oppheve eller endre vedtaket dersom NVE finner klagene begrunnet, alternativt oversende klagene til Olje- og energidepartementet for endelig avgjørelse. Etter forvaltningsloven 33 andre ledd skal NVE avvise en klage dersom vilkårene for å behandle klagen ikke foreligger. NVE mottok totalt to klager på vedtakene innen klagefristen, hvorav begge tilfredsstiller vilkårene for klagerett i forvaltningslovens kapittel VI. NVE har følgelig forberedt disse klagene i tråd med forvaltningsloven 33. Klagegrunnene NVE kommenterer forhold som klagerne anfører, og som ikke tidligere er vurdert, og forhold som vi mener bør utdypes nærmere.

5 Side 5 Vurdering av klage I Klagepartene bak klage I kritiserer blant annet NVEs vurderinger av visuelle virkninger av den konsesjonsgitte luftledningen. Ifølge dem viser bildene som er lagt ved klagen at ledningen blir mer synlig sett fra Vassendvatnet enn det NVE har lagt til grunn i sin vurdering. NVE ser at ledningen og ryddegaten til en viss grad vil kunne bli synlig fra de åpne områdene rundt vatnet og fra stølsområdet her. NVE kan heller ikke utelukke at ledningen kan fremstå i silhuett mot horisonten enkelte steder. Men selv om ledningen blir synlig i åssiden sett fra Vassendvatnet, vil ledningen, etter NVEs syn, stort sett ha god bakgrunnsdekning. Sammen med den omkringliggende skogsvegetasjon vil dette ikke gjøre ledningen til et dominerende landskapselement i dette området. Ledningen skal også bygges med H- master i kreosotimpregnert tre, eller komposittmaster med tilsvarende farge. En slik mastetype mener vi vil skille seg mindre ut i omgivelsene enn for eksempel stålmaster. NVE viser til vårt «Bakgrunn for vedtak», hvor vi har lagt til grunn at de aktuelle fritidsboligene og stølene ved Vassendvatnet ligger mellom 450 meter til 900 meter fra den konsesjonsgitte traseen. Stølsområdet ligger også ca. 100 høydemeter under ledningstraseen, noe som kan bidra noe til redusert synlighet. NVE presiserer at vi i vårt vedtak har vurdert virkningene av de øvrige omsøkte hovedalternativene 1 og 2 opp mot virkningene av alternativ 3. Etter NVEs vurdering vil alternativ 1 og 2 gi større negative virkninger for naturmangfoldet og det sammenhengende naturområdet, enn det alternativ 3 vil gjøre. I vårt vedtak har vi tillagt disse virkningene større vekt enn visuelle virkninger. Vi legger også til grunn at alternativ 3-m-f eller 3-m-l-f i større grad gjør det mulig å koordinere bygging 66 (132) kv-ledningen med nettilknytning av de konsesjonsgitte kraftverkene Vassendelva og/eller Krossdalselvi. Opplysningene om visuelle virkninger som fremkommer i klage I endrer derfor ikke vårt syn på de samlede virkningene av traseen på en slik måte at vedtaket bør omgjøres. Når det gjelder virkninger for orrfugl i området, presiserer NVE at strekninger med fuglemerkning som NVE har satt krav om i anleggskonsesjonen, vil konkretiseres og vurderes i forbindelse med NVEs godkjenning av miljø-, areal- og transportplanen (MTA-plan) som Hardanger Energi Nett skal utarbeide før anleggsstart. MTA-planen skal sendes på offentlig høring, og da er det mulig å komme med innspill til en forlengelse av ledningsstrekningen som bør merkes med fugleavvisere. Klagepartene mener NVE ikke har tatt hensyn til tidligere forvaltningsvedtak om tekniske inngrep ved Vassendvatnet. Etter NVEs vurdering er det imidlertid vesentlige forskjeller mellom direkte tekniske inngrep i eller like ved Vassendvatnet (inntak til kraftverk eller hytteutbygging), og en ny kraftledning som passerer i overkant av 400 meter ovenfor vatnet. I klage I rettes det også kritikk mot søknadsprosessen og NVEs saksbehandling. Klagepartene regnet det som selvsagt at NVE gjennomførte en befaring med berørte grunneiere og andre involverte parter under søknadsbehandlingen. NVE deltok ikke på befaringen som tiltakshaver gjennomførte med berørte grunneiere i Herand/Unndal. NVE presiserer at det i utgangspunktet ikke er vanlig å gjennomføre felles befaring i konsesjonssaker av denne størrelsesorden. Som redegjort for i «Bakgrunn for vedtak», ble det gjennomført en befaring av deler av traseen med tiltakshaver i forbindelse kommune- og folkemøter i Jondal. På bakgrunn av søknad med tilleggssøknader, visualiseringer fra Hardanger Energi Nett, bruk av satellittbilder i våre egne kartverktøy, samt innkomne høringsuttalelser, mener NVE at det foreligger et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag og vi har ikke vurdert at det var behov for en felles befaring. For øvrig presiserer NVE at alle høringsuttalelser i utgangspunktet er offentlig tilgjengelig for innsyn for allmennheten, såfremt disse ikke er unntatt offentliggjøring etter offentlighetsloven, beredskapsforskriften eller annet lovverk. Alle parter har mulighet til å be om innsyn i de innkomne høringsuttalelsene. NVE har til nå ikke praktisert offentliggjøring av høringsuttalelser på sakssiden på

6 Side 6 NVEs nettsider bl.a. fordi det gjør dokumentlisten uoversiktlig. NVE registrerer at klagepartene etterlyser dette. Med ny løsning for e-innsyn som er innført for statlige etater fra februar 2018, vil alle saksdokumenter etterhvert bli lettere tilgjengelig. Vurdering av klage II Hardanger Energi Nett har utredet, men ikke konsesjonssøkt et luftledningsalternativ (alternativ a) nærmere Hardangerfjorden. NVEs vurdering av dette alternativet i kapittel 3 i «Bakgrunn for vedtak» er basert på en samlet betraktning av fordeler og ulemper. Det er riktig at NVE vurderer at en ny ledningstrasé gjennom Gullbergnotten naturreservat i seg selv ikke er et argument mot å legge traseen nærmere fjorden. Men en ny ledning gjennom Gullbergnotten vil medføre vesentlige negative virkninger i reservatet, i og med at det må ryddes skog til en ryddegate som går parallelt med eksisterende 22 kvledning. Selv om Fylkesmannen i Hordaland har antydet at det kan være aktuelt å vurdere en dispensasjon fra verneforskriften, er det ikke er åpenbart at en slik dispensasjon ville blitt gitt. Videre konstaterer NVE at flere av høringspartene under høringen av den opprinnelige konsesjonssøknaden til dels var svært negative til alternativ 1, nettopp fordi ledningen ville gått nær bygdene Selsvik og Svåsand. Den eksisterende 22 kv-ledningen går i dag sentralt gjennom disse bygdene, og flere av høringspartene peker på den samlete belastningen som en ny og større 66 (132) kvledning i overkant av bygdene ville ha medført. Det er riktig, som klagepartene anfører, at NVE mener de visuelle virkningene av alternativ 1 trolig ikke ville blitt så store som flere av høringspartene gir uttrykk for. NVE legger imidlertid til grunn at alternativ a måtte ha gått nærmere bygdene enn alternativ 1, slik at den samlede belastningen og de visuelle virkningene trolig ville blitt større med et slikt alternativ. NVE har lagt til grunn av Jondal kommune ikke ønsker hverken alternativ 1 eller alternativ a. Videre konstaterer NVE at tiltakshaver selv har prioritert alternativ 1 lavest av de omsøkte alternativene og ikke har ønsket å omsøke alternativ a av hensyn til de samlede ulempene. Etter NVEs vurdering avdekker ikke bildene som er vedlagt klagen vesentlige nye forhold som gir grunnlag for å omgjøre konsesjonsvedtaket. Konklusjon NVE kan ikke se at det i klagene er kommet frem nye opplysninger som gir grunnlag for å endre vårt vedtak av 5. januar Klagene oversendes derfor Olje- og energidepartementet til endelig avgjørelse i henhold til forvaltningsloven 33. Sakens dokumenter gjøres tilgjengelig for Olje- og energidepartementet i elektronisk versjon, via innsynsløsningen SeDok, jf. e-post av i dag til postmottak@oed.dep.no. En oversikt over sakens dokumenter er vedlagt. Med hilsen Siv Sannem Inderberg seksjonssjef Lars Hagvaag Seim rådgiver Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner.

7 Side 7 Kopi til: Hardanger Energi Nett AS