Årsrapport 2017 og budsjett 2018 Ryfylke vassområde

Transkript

1 Årsrapport 2017 og budsjett 2018 Ryfylke vassområde

2 INNHALD 1. Om vassområde... 3 Innleiing... 3 Vassområdeutvalet... 3 Arbeidgruppa og vasskoordinator Korleis har vassområde jobba i Tiltaksgjennomføring... 5 Overvaking og problemkartlegging... 5 Vasskraft og revisjon... 7 Møteverksemd Økonomi... 8 Vasskoordinator... 8 Prosjektregnskap... 9 Prosjektbudsjett Vedlegg side 2

3 1. OM VASSOMRÅDE Innleiing Ryfylke vassområde består hovudsakleg av kommunane Kvitsøy, Rennesøy, Finnøy, Forsand, Strand, Hjelmeland, Sauda, Suldal, og deler av Gjesdal og Odda. Mindre deler av Vinje, Bykle, Sirdal og Stavanger kommune ligg og innanfor vassområdet. I tråd med vassforskrifta skal vassområde arbeide for å «sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene» ( -1). Vidare skal ein sikre at alle vassførekomstar minst skal oppretthalde eller oppnå god økologisk og god kjemisk tilstand. Dette krevje aktiv samordning og målretta prioritering av tiltak og verkemiddel mellom berørte sektorar og myndigheter. Hovudpåverknad i vassområde er sur nedbør, vasskraftregulering og avrenning frå landbruk. I svært mange vassførekomstar er miljøtilstanden vurdert utan basis i faktiske data, men i stor grad basert på opplevd tilstand eller ei påverknadsanalyse. Innhenting av kunnskap er difor høgt prioritert i noverande tiltaksfase for å betre kunnskapsgrunnlaget. Det er satt miljømål for alle vassførekomstar fram mot Standard miljømål etter vassforskrifta er enten «god tilstand» eller «svært god tilstand». Ein del vassførekomstar har fått utsett frist til anten 2027 eller 2033, då det ikkje ses som mogleg å oppnå eit minimum av «god tilstand» innan Miljøtilstand, miljømål og tiltaksstatus går fram av vedlegg 1: «Tiltaksstatus i Ryfylke vassområde». Vassområdeutvalet Vassområdeutvalet utgjer styringsgruppa for prosjektet har det overordna ansvaret for å leie og koordinere arbeidet, syte for nødvendig politisk avklaring og fastsette dei årlege rammene for aktivitetane. Noverande vassområdeutval blei konstituert i Leiar er Lin-Veronica Jacobsen. side 3

4 Oversikt Ryfylke vassområdeutval Kommune: Representant Vara Finnøy kommune Henrik Halleland Kai Petter Flesjå Forsand kommune Bjarte Sveinsvoll Dagestad Tore Hans Mikkelson Gjesdal kommune Harald Bernt Dirdal Jan Andreassen Hjelmeland kommune Bjørn Laugaland Sven Gil Westersjø Kvitsøy kommune Jon Kristian Sande Torhild Djup Odda kommune Nils Petter Rabbe Lars O. Seim Rennesøy kommune Eva Jakobsson (nestleiar) Dagny S. Hausken Rogaland fylkeskommune Lin-Veronica Jacobsen (leiar) Bjørn Ove Hersdal Rogaland fylkeskommune Trine Danielsen Knut Atle Seim Sauda kommune Geir Bjarne Tveit Tor Andreas Michalsen Strand kommune Karl Stokka Suldal kommune Magne Langeland Klara Holmestad Nerheim Arbeidgruppa og vasskoordinator Denne gruppa består av administrative fagfolk frå kvar av kommunane i vassområdet. Fleire av kommunane har berre mindre areal/utfordringar i vassområde og stiller på møte ved behov. Arbeidsgruppa utarbeider framlegg til tiltak og arbeidsoppgåver som skal gjennomførast på vassområdenivå. Viktig er og å skaffe faglege informasjon. Arbeidsgruppa rapporterer til vassområdeutvalet. Jarle Lunde er vasskoordinator og driftar vassområdet. Stillinga er på 50% og blei oppretta hausten Stillinga er finansiert gjennom eit spleiselag mellom kommunane og fylkeskommunen (50 %). Koordinator er tilsett av Suldal kommune og har kontorstad på Sand. Oversikt over medlemmer i arbeidsgruppa Bykle kommune Finnøy kommune Forsand k. Gjesdal kommune Hjelmeland kommune Kvitsøy kommune Odda kommune Rennesøy kommune Sauda kommune Stavanger kommune Sigrid Bjørgum Silke Ullrich Rune Idsøe Asgeir Kleppa Torborg Kleppa Anne Marit Eikeland Torstein Backer-Owe Geir Helge Rygg Øyvind Ljung Kristin Bringedal side 4

5 Strand kommune Suldal kommune Vinje kommune Ørjan Simonsen Nono Dimby Jarle Lunde Trond Leirflåt Ole Martin Dahle Dorthe Huitfeldt Fylkesmannen i Rogaland Fylkesmannen i Rogaland Vasskoordinator Mandat og arbeidsoppgåver i vassområde blei vedteke i arbeidsutvalet 12.juni (last ned her). 1.2 KORLEIS HAR VASSOMRÅDE JOBBA I 2017 Tiltaksgjennomføring Regionalt tiltaksprogram viser kva som må gjerast for å sikre tilstrekkeleg høg økologisk og kjemisk tilstand i vassførekomstar som står i fare for å ikkje nå miljømåla. Dei delar av tiltaksprogrammet som kommunane har ansvar for gjeld i hovudsak ureining av elvar og innsjøar frå landbruk og avløp. For dei fleste av desse vassførekomstane er kunnskapsgrunnlaget for mangelfullt til å velje effektive avbøtande tiltak. I desse tilfella er det problemkartlegging som er tiltaket. Tiltaksstatus i Ryfylke vassområde er vedlagt. Overvaking og problemkartlegging I regi av vassområde/kommunane er følgjande tilstandsovervaking gjennomført. Resultata frå undersøkingane har styrka kunnskapsgrunnlaget og vil bli nytta i vassområda sitt vidare arbeid for å betre den økologiske tilstanden i vassførekomstane. Overvåking av innsjøer og elver i Ryfylke og Haugalandet I ei felles overvaking har Ryfylke og Haugalandet vassområde fått utført ei undersøking av fire innsjøar og 35 stasjonar i elver/bekkar. Målet med undersøkinga har vore å avdekke den økologiske tilstanden i vassførekomstar der ein har hatt mistanke om eutrofiering/organisk belastning. For Ryfylke sin del visar resultata at tiltak må til for å løfte vasskvaliteten til god økologisk tilstand i mange av lokalitetane. side 5

6 Samla klassifisering av bekkar og elver ga 3 stasjoner med god økologisk tilstand, 9 stasjoner med moderat økologisk tilstand, 7 stasjoner med dårlig økologisk tilstand, og 5 stasjoner med svært dårlig økologisk tilstand. Av vatn blei Nattlandsvatn (Suldal) i Suldal undersøkt. Tilstanden blei her moderat. Økologisk tilstand i elvene er basert på undersøkingar av påvekstalger (PIT) og botndyr. I innsjøane har fokus vore på planteplankton, men og vassplanter og fysisk-kjemiske kvalitetselement. Det er Cowi som har utført overvåkinga på oppdrag frå Ryfylke og Haugalandet vassområde. Undersøkinga er finansiert av Fylkesmannen i Rogaland, Rogaland fylkeskommune og dei to vassområda. Vasskoordinator har vore feltassistent i innsjøovervakinga. Innsjøar i Strand Det er gjennomført ei undersøking i Åsvatnet, Nordlandsvatnet og Nordvatnet i Strand kommune. Målet har vore å få kartlagt eventuelle effektar av organisk belastning og eutrofiering. Hovudfokus for undersøkinga har vore på planteplankton i innsjøane, med mål om å skaffe tilstrekkeleg data for å kunne fastsette miljøtilstanden etter gjeldande klassifiseringssystem. Totalt konkluderer rapporten frå undersøkinga å gi «god» økologisk tilstand i Åsvatnet og Nordvatnet, og «moderat» økologisk tilstand i Nordlandsvatnet. IRIS har gjennomført undersøkinga for Strand kommune/ryfylke vassområde med finansiering frå Rogaland fylkeskommune og Fylkesmannen i Rogaland. Elvemusling i Hjelmelandsvassdraget Tidligare undersøking har vist at vasskvalitet er generelt er tilfredsstillande. Substratet i større parti i elva var likevel ganske dekket av elvemose og grøne trådalger. Tilstanden er eit sikkert teikn på næringstilførsel. Stadvis langs elva mangla kantvegetasjon som gir skygge og lågare temperaturar i vatnet, samt reduserer partikkelavrenning frå tilgrensande areal. Det blir rekna for å vere ein totalbestand på mellom og av elvemuslingar. Rekruttering skjer, men openbart ikkje ofte. Som tiltak foreslår rapporten mellom anna kantvegetasjon som gir verdifull skygge og bidrar til vasstemperaturen held seg lågare, og bidrar til redusert algevekst og tilslamming med partikler frå tilstøytane produksjonsareal. side 6

7 Det er Kjell Sandaas (Naturfaglige konsulenttjenester) og Jørn Enerud (Fisk og miljøundersøkelser) som har gjennomført undersøkinga på oppdrag frå Fylkesmannen i Rogaland og Hjelmeland kommune. Andre undersøkingar Det er gjennomført fleire andre aktuelle undersøkingar i vassområde i Det er mellom anna gjennomført fiskeribiologiske undersøkingar i Ulla og Førreåna (Statkraft), og basisundersøking i Suldalslågen. Vasskraft og revisjon I regional plan for vassforvaltning 1 blir vassdraga Ulla og Førreåna prioritert for vilkårsrevisjon. Røldalsvassdraget som må ha ny konsesjon frå 2022, blir prioritert for kartlegging i tiltaksperioden. Dette har vore viktige saker i vassområde i 2017, både i arbeidsgruppa og i vassområdeutvalet. Revisjonskrav for Ulla-Førre I løpet av året har ein fått utarbeida «Revisjonskrav for Ulla-Førre». Dokumentet er politisk godkjent i dei tre kommunane konsesjonen ligg under (Bykle, Hjelmeland og Suldal) og sendt Norges vassdrag og energidirektorat. I prosessen har ein fått innspel og hatt dialog med myndigheter, organisasjonar og grunneigarar. Ein krevje ei rekkje tiltak som vil kunne betre miljøtilstanden i dei regulerte vassdraga, bl a miljøtilpassa vassføring og biotopjusterande tiltak i Ulla, Førreåna og Tysso. Ein krevje og tiltak i Suldalslågen for å betre tilstanden for anadrom fisk. Dialog med Hydro Odda og Suldal kommunar har oppmoda aktuelle grunneigarar, organisasjonar og myndigheiter om å koma med innspel til revisjon/ny konsesjon i Røldal Suldal. Oppsummering av dette arbeidet viser blant anna at me i dag har for lite kunnskap om vassførekomstane. Ein må auka kunnskapen om dagens tilstand og utgreie tiltak for å kunne nå måla etter regional vassforvaltningsplan og vassforskrifta. Kommunane ønskjer primært ein frivillig avtale med utbyggar med mål om å betra miljøvilkår ved ein ny konsesjon. Alternativet er ein miljørevisjon. 1 «Regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland » side 7

8 Møteverksemd Det var ingen møte i vassområde i I 2017 blei vassområdeutvalet konstituert i møte 12.juni. Etter dette hadde vassområdeutvalet eit fellesmøte med arbeidsgruppa i september. Arbeidsgruppa hadde i tillegg to møter tidligare på året. Referat og andre saksdokument frå møta er tilgjengelege på Ryfylke vassområde sitt område på vannportalen.no 2. Vassområdeutvalet og arbeidsgruppa hadde fellesmøte i september. Her var det og lagt inn ei orientering i felt. Vassdragskoordinator har delteke på følgjande samlingar /konferansar /seminar. Punkt 1 og 4 har dels vore i kraft av anna stilling. 1. Revisjonsseminar, LVK, Oslo 11.januar 2. Landbrukstiltak for elver og vatn på Jæren i vassforskriftsarbeidet, mai 3. Tiltaksseminar, Stavanger 4. mai 4. Vinje-Tokke synfaring, juni 5. Nasjonal vassområdesamling, Tromsø august Hausten 2017 blei det sendt brev til dei mest sentrale kommunane der me inviterte oss sjølv inn i eit politisk møte for å fortelje om vassarbeidet. To kommunar responderte. Møta blir i Vasskoordinator har vore i eit møte i vassregionutvalet der ein presenterte arbeidet i Ryfylke vassområde. Til møte blei det og laga eit to siders informasjonsark om Ryfylke vassområde (vedlegg). Vasskoordinator har i tillegg deltatt på fleire møte for å drøfte organisering, prosess, arbeidsmåte og konkrete problemstillingar. 1.3 ØKONOMI Vasskoordinator Avtale om arbeidsgivaransvar for vasskoordinator er inngått mellom Suldal kommune og Rogaland fylkeskommune. Gjeld 50 % stilling til og med utgongen av Kostnadsramma er ,-. Stillinga 2 side 8

9 finansierast i eit spleiselag mellom Rogaland fylkeskommune, staten ved Miljødirektoratet og kommunane i vassområde: Finnøy, Forsand, Hjelmeland, Rennesøy, Sauda, Strand og Suldal. Prosjektregnskap Vassregionutvalet i Rogaland behandla sak om fordeling av statlige midlar. Det blei bestemt at kr ,- blir fordelt til kvart av dei fire vassområda i vassregionen. «Beløpet skal brukes til tiltak eller kartlegging (kunnskapsforbedring), som er prioritert i regionalplan og regionalt tiltaksprogram for vannforvaltning » Det blei nytta ,- til supplerande undersøkingar av bekkeførekomstar i Hjelmeland, Finnøy og Rennesøy kommunar i 2017 (vedtak 5/17 i vassområdeutvalet). Etter søknad blei det løyvd ,- til dette prosjektet frå Fylkeskommunen sine tiltaksmidlar. Undersøkinga av bekkeførekomstane var ei supplering til begynt overvaking i Ryfylke og Haugalandet vassområde. Denne del av undersøkinga blei finansiert av Fylkesmannen i Rogaland. Som eigendel var vasskoordinator med som feltassistent i undersøkinga av Nattlandsvatnet. Undersøkinga av innsjøar i Strand blei finansiert av Fylkesmannen i Rogaland og Strand kommune. Inntekter 2017 Vassregionutvalet i Rogaland vassområde Rogaland fylkeskommune, tiltaksmidlar (undersøking av bekkeførekomstar Hjelmeland, Finnøy og Rennesøy kommunar) Rogaland fylkeskommune, tiltaksmidlar (undersøking av Nessavatnet, Mosvatnet og Erekjeret /Høletjerna) Utgifter 2017 Undersøking av bekkeførekomstar Hjelmeland, Finnøy og Rennesøy kommunar SUM Prosjektbudsjett 2018 Etter søknad hausten 2017 blei det frå Fylkeskommunen gitt løyve på ,- til tilstandsovervaking av Mosvatnet (Suldal), Nessavatnet (Hjelmeland) og Høletjernet/Eretjeret (Strand) i Det er tidligare gitt støtte for undersøking av Nessavatnet (20 000,-). Resten finansierast av vassområde (25%) og dei tre kommunane (25%) (vedtak i vassområdeutvalet, sak 11/17). Prosjektet er sendt ut på anbod. Andre prosjekt I samarbeid med Haugaland vassområde og Fylkesmannen i Rogaland vil me få undersøkt ei rekkje sjølokalitetar som me i dag veit lite om. Følgjande lokalitetar er prioritert i Ryfylke vassområde: Bogsfjorden (Suldal), Fårasundet, Hidlesund nord, Hidlesund sør, Nådasundet (Finnøy), Klostervågen og Dysjalandsvågen (Rennesøy). Dette blir i utgongspunktet finansiert av statlege midlar, men det er mogleg anbodrunden vil vise at dette ikkje held heilt inn. Det foreslås difor ein utgiftspost i budsjettet som gir side 9

10 vasskordinator i samarbeid med arbeidsgruppa rom til å nytte midler til dette og anna kunnskapsinnhenting. Fylkesmannen planlegg undersøking av elvemusling i Ereviksbekken. Arbeidsgruppa vil starte ei lokal kunnskapskartlegging av sjøaure i Ryfylke. Målet er å få ein oversikt over lokalitetar som er nytta, men og potensielle lokalitetar. Resultata frå denne interne statuskartlegginga vil vise om og kva grad det er ønskjeleg med ei større fagleg feltkartlegging av sjøaureproduksjon, vandringshinder og forslag til tiltak. Det er og ønskje om auka kunnskap om ål i vassdraga. Inntekter 2018 Overført frå Kommunal eigendel til prosjektet Nessavatnet, Mosvatnet og Erekjeret /Høletjerna Overført frå Hjelmeland kommune tidligare vedtekne midlar som skal nyttast til Nessavatnet Utgifter 2018 Undersøking av Nessavatnet, Mosvatnet og Erekjeret /Høletjerna Miljøundersøking i Ryfylke vassområde Sum 0 VEDLEGG 1. Informasjonsark om Ryfylke vassområde 2. Tiltaksstatus for Ryfylke vassområde side 10

11 Ryfylke vassområde Arbeid for betre vassmiljø i Ryfylke Me har mye godt vatn i Ryfylke. I kvardagen nyttar me det til blant anna drikke, matlaging, hygiene og næringsverksemd. Og så likar me å fiske, bade, oppleve og vise tilreisande det spektakulære fjord og fjellandskapet me har med overflod av vatn. Det er nok likevel ikkje slik at alt vatn har ein slik kvalitet me ønskjer. Det vil me gjere noko med. Ryfylke vassområde er eit av fire vassområde i vassregion Rogaland. Innafor området jobbar kommunane og regionale sektormyndigheter med tiltaksgjennomføring, overvaking og samarbeidsprosjekt. Formålet er betre vassmiljø i vassdrag og fjordar. Organisering av arbeidet Vassområdet blir leia av eit vassområdeutval med politisk valde representantar frå kommunane. Odda, Suldal, Sauda, Hjelmeland, Forsand, Strand, Finnøy, Rennesøy, Kvitsøy og Gjesdal, samt Rogaland fylkeskommune. Andre regionale sektormynde deltar etter behov. Organisasjonen har ei administrativ arbeidsgruppe. Arbeidet i vassområdet blir drifta av ein vassområdekoordinator som har kontorstad i Suldal. I Ryfylke er kystvann, innsjø, elv og grunnvatn delt inn i totalt 627 vassførekomstar. Av desse er over 60 % i dag vurdert å ikkje ha ein tilfredsstillande økologisk tilstand. Dette er dei viktigaste påverknadskjeldene: Vasskraftregulering Ryfylke er særs viktig som leverandør av vasskraft. Kraftutbygging endrar tilstanden til naturen i og rundt vassdraga fordi dei fysiske og kjemiske forholda blir endra. Dette påverkar plante- og dyrelivet, både direkte og indirekte. I dag ser me annleis på dette enn den gong dei store kraftutbyggingane blei vedteke. I samband med revisjon av konsesjonsvilkår er det difor viktig å løfte fram eit godt vassmiljø. Sur nedbør I indre og høgare strøk er påverknadene av sur nedbør ennå merkbar, men i betring. Fortsatt må me kalke enkelte vassdrag. Avrenning frå landbruk Der det er landbruk er vatnet ofte påverka av næringsstofftilførsel. Dette gjeld særleg Ryfylkeøyane. Dette kan gi dårlegare levevilkår for artar som bor i og nær elvene, og det går utover vår oppleving av vassdraga. Fleire tiltak kan gjennomførast for å redusere næringsbelastning. I Rogaland har forvaltninga gode erfaringar med fokus på frivillige tiltak i landbruket, motivasjon og informasjonsarbeid. Andre påverknadar som treng merksemd og tiltak Heimeside: Avløp Påverknad frå industri Spreiing av framande skadelege artar Øydelegging av habitat, t.d. bekkelukking og fjerning av kantvegetasjon

12 Prioriteringar i vassområdet Påverknadane omtalt på førre side viser kor tiltaksfokus vil vere innafor Ryfylke vassområde. Meir kunnskap, deretter tiltak I svært mange vassførekomstar er miljøtilstanden vurdert utan basis i faktiske data. Dette er kunnskapsmanglar som vassforvaltningsplanen peikar på. Det er difor avgjørande at vitskapelege undersøkingar avklarar påverknad og miljøtilstand i ein vassførekomst før ein setter inn tiltak. Innhenting av kunnskap er derfor høgt prioritert i den fasen me er i no. I blir det gjennomført undersøkingar i utvalde område i dei fleste kommunar. Vassregion Rogaland Rogaland fylkeskommune er vassregionmyndighet, og har ansvar for å koordinera oppgåvene som følger av vassforskrifta innafor vassregion Rogalan, og utarbeida ein regional vassforvaltningsplan. Vassforvaltningsplanen blei godkjent i Denne er utarbeida med grunnlag i vassforskrifta, som er basert på EUs vassrammedirektiv. Arbeidet i vassområdet er direkte knyt til denne planen. Geografisk prioritering Enkelte områder er utpekt til å ha større behov for tiltak/kartlegging enn andre. Prioriterte vassdrag og fjordområder for heilskapleg kartlegging eller tiltaksgjennomføring i Ryfylke vassområde mot 2021: Røldalsvassdraget (Odda og Suldal) Ulla og Førre (Suldal og Hjelmeland) Årdalselva, Steinslandselva, Jøsenfjorden og indre Årdalsfjorden (Hjelmeland) Saudafjorden (Sauda) Espedalselva, Leirangbekken og Erevikbekken (Forsand) Vassmiljø i areal- og samfunnsplanlegginga Vassforvaltningsplanen peikar og på behovet for førebyggande arbeid i kommunane. Overordna areal- og samfunnsplanlegging vil vere den billigaste og mest effektive måten for å bevare eit godt vassmiljø for framtida. Det er derfor viktig at målsetningane i vassforvaltningsplanen blir innarbeida i kommuneplanar, og at ein aktivt beskyttar vassmiljøet. Miljøtilstand i ditt vatn Vann-nett ( er kunnskapsdatabasen for arbeidet med vassforskrifta. Tilgjengeleg informasjon om miljøtilstand, påverknad, risikovurdering, tiltak og miljømål for eit bestemt vatn, elv eller fjord finn du der. Økonomisk støtte Vassområder, kommunar og andre kan søka om tilskot til tiltaksarbeidet. Les meir på: