Innkalling til møte: Ryfylke vassområdeutval og arbeidsgruppa i Ryfylke vassområde

Transkript

1 Innkalling til møte: Ryfylke vassområdeutval og arbeidsgruppa i Ryfylke vassområde Tid: kl Sted: Fylkeshuset i Stavanger Sakliste Sak 4/19: Godkjenning av møteinnkalling Sak 5/19: Årsrapport 2018 for Ryfylke vassområde Sak 6/19: Arbeidsplan 2019 Sak 7//19: Utkast til planprogram og hovudutfordringar, Rogaland vassregion Sak 8/19: Utkast til hovudutfordringar for Ryfylke vassområde Sak 9/19: Vidareføring av vassområde og vasskoordinatorer Sak 10/19: Neste møte i vassområdeutvalet Sak 11/19: Eventuelt Det blir enkel lunsj. Fint om du gir beskjed om eventuell matallergi. Med vennleg helsing Jarle Lunde Koordinator Ryfylke vassområde 1

2 Mottakar: Vassområdeutvalet: Finnøy kommune Forsand kommune Henrik Halleland Bjarte Sveinsvoll Dagestad Gjesdal kommune Harald Bernt Dirdal Hjelmeland kommune Bjørn Laugaland Kvitsøy kommune Jon Kristian Sande Rennesøy kommune Eva Jakobsson permisjon Dagny S. Hausken Sauda kommune Geir Bjarne Tveit Strand kommune Karl Stokka Suldal kommune Magne Langeland Odda kommune Nils Petter Rabbe Rogaland fylkeskommune Lin-Veronica Jacobsen (leiar) Rogaland fylkeskommune Trine Danielsen Arbeidsgruppa: Hjelmeland kommune Torborg Kleppa Rennesøy kommune Geir Helge Rygg Sauda kommune Strand kommune Suldal kommune Finnøy kommune Forsand kommune Gjesdal kommune Kvitsøy kommune Odda kommune Vinje kommune Bykle kommune Stavanger kommune Andre: Fylkesmannen i Rogaland, miljøavd. Fylkesmannen i Rogaland, landbruk Vasskoordinator, Ryfylke Øyvind Ljung Trond Leirflåt Ole Martin Dahle Silke Ullrich Rune Idsøe Gudrun Kristensen Anne Marit Eikeland Torstein Backer-Owe Dorthe Huitfeldt Sigrid Bjørgum Kristin Bringedal Ørjan Simonsen Nono Dimby Jarle Lunde Fiskeridirektoratet, region sør NVE Mattilsynet Rogaland fylkeskommune, regionalplanavd. Kari Grundvig Eilif Magnus Brodtkorb Arne Espeland Vegard Næss 2

3 Kopimottakar: Kai Petter Flesjå (SP) Tore Hans Mikkelson Sven Gil Westersjø Torhild Djup Jan Andreassen Dagny S. Hausken Tor Andreas Michalsen Klara Holmestad Nerheim Lars O. Seim Bjørn Ove Hersdal Knut Atle Seim Finnøy kommune Forsand kommune Hjelmeland kommune Kvitsøy kommune Gjesdal kommune Rennesøy kommune Sauda kommune Strand kommune Suldal kommune Odda kommune Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune Postmottak kommunar i Ryfylke vassområde Postmottak Rogaland fylkeskommune Postmottak Fylkesmannen i Rogaland Jæren vassområde Haugalandet vassområde 3

4 Saker Sak 4/19: Godkjenning av møteinnkalling Framlegg til vedtak Ryfylke vassområdeutval godkjenner innkallinga til møtet ( ) Sak 5/19: Årsrapport 2018 for Ryfylke vassområde Viser til vedlagt forslag til årsrapport. Forslag blei gjennomgått og noko justert av arbeidsgruppa 28.januar (nettmøte). Framlegg til vedtak Ryfylke vassområdeutval godkjenner «Årsrapport 2018» slik den er framlagt. Vassområdet sine restmidlar, ,- kan disponerast av vasskoordinator i samarbeid med arbeidsgruppa, og skal «brukes til tiltak eller kartlegging (kunnskapsforbedring), som er prioritert i regionalplan og regionalt tiltaksprogram for vannforvaltning » Sak 6/19: Arbeidsplan 2019 Viser til vedlagt forslag til arbeidsplan for Forslag blei gjennomgått og noko justert av arbeidsgruppa 28.januar (nettmøte). Framlegg til vedtak Ryfylke vassområdeutval godkjenner «Arbeidsplan for Ryfylke vassområde 2019» slik den er framlagt. Sak 7/19: Utkast til planprogram og hovedutfordringer i Rogaland vannregion Viser til vedlagt forslag til «Planprogram for regional vannforvaltningsplan» og til «Hovudutfordringer i Rogaland vannregion» Det fremgår av ny vannforskrift med virkning fra , at regional plan og regionalt tiltaksprogram for vannforvaltning skal oppdateres. Forslag til planprogram for neste planperiode ( ) og dokumentet hovedutfordringer for vannmiljø skal sendes på høring 1. april 2019 med høringsfrist 30. juni Norge er delt inn i 11 vannregioner som alle har regionale planer og regionale tiltaksprogram for vannforvaltning. Alle disse planene skal nå oppdateres samtidig. Utkastene er utarbeidet med bakgrunn i nasjonale maler med figurer og tabeller, som skal bidra til enhetlige fremstillinger. Det er mulighet for å gjøre regionale tilpasninger, vurderinger og prioriteringer innenfor rammene av malene. 4

5 I forbindelse med utarbeidelse av høringsdokumentene legges høringsutkastene frem for vannområdene og vannregionutvalget. Det bes om innspill. Fylkeskommunen vil søke å vektlegge innspillene fra vannområdene i ferdigstilling av forslag til planprogram og hovedutfordringer. Det skal komme nasjonale føringer for kommende planprosess. Avhengig av hvordan de er utformet og når de kommer kan det være behov for å gjøre tilpasninger i høringsdokumentene kort tid før de går på høring. Fylkeskommunen ber om vannområdets synspunkter og innspill til forbedringer av utkastene. Det er fra fylkeskommunens side særlig ønskelig å få tilbakemeldinger på: Er dokumentene lett forståelige? Er det utredningsbehov som ikke er beskrevet? Er det forslag til endringer i foreslått plan- og medvirkningsprosess? Sak 8/19: Utkast til hovudutfordringar for Ryfylke vassområde Det er laga eit utkast til «Hovudutfordringar i Ryfylke vassområde». Dokumentet skal inngå som eit vedlegg til dokumentet som skal beskrive hovudutfordringane for vassregionen. Det er ønskeleg med synspunkt og innspel til dokumentet. Er miljøtilstanden og påverknadene rett omtalt? Er alle viktige interesser tekne omsyn til? Er det nokon viktige interesser som ikkje er omtalte? Andre synspunkt Sak 9/19: Vidareføring av vassområde og vasskoordinatorer Orientering om planlagt vidareføring av vassområder og vasskoordinatorar gis i møte. Fylkeskommunen ber om synspunkt og innspel. Sak 10/19: Neste møte i vassområdeutvalet I vassområdeutvalet er det tenkt to møter i året. Er det innspel om spesielle tema ein ønskjer løfta opp på neste møte? Lokalisering? Tid? Sak 11/19: Eventuelt 5

6 Vedlegg: Årsrapport 2018 Arbeidsplan 2019 «Planprogram for regional vannforvaltningsplan» «Hovudutfordringer i Rogaland vannregion» «Hovudutfordringar i Ryfylke vassområde» 6

7 Årsrapport 2018 Ryfylke vassområde

8 INNHALD 1. Om vassområde... 3 Innleiing... 3 Vassområdeutvalet... 3 Arbeidgruppa og vasskoordinator Korleis har vassområde jobba i Auka kunnskapsgrunnlaget... 6 Sjøaureprosjekt... 8 Vasskraft... 8 Møteverksemd og representasjon Økonomi Vasskoordinator Prosjektregnskap side 2

9 1. OM VASSOMRÅDE Innleiing Ryfylke vassområde består hovudsakleg av kommunane Kvitsøy, Rennesøy, Finnøy, Forsand, Strand, Hjelmeland, Sauda, Suldal, og deler av Gjesdal og Odda. Mindre deler av Vinje, Bykle, Sirdal og Stavanger kommune ligg og innanfor vassområdet. Yttergrensa for vassområde følgjer altså ikkje kommunegrenser, men tek utgangspunkt i nedbørsfelt. I tråd med vassforskrifta skal vassområde arbeide for å «sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene» ( - 1). Vidare skal ein sikre at alle vassførekomstar minst skal oppretthalde eller oppnå god økologisk og god kjemisk tilstand. Dette krevje aktiv samordning og målretta prioritering av tiltak og verkemiddel mellom berørte sektorar og myndigheter. Hovudpåverknad i vassområde er vasskraftregulering, sur nedbør og jordbruk. Renseanlegg, spreidde avløp, industri, habitatøydelegging med meir, er også gjeldane. I svært mange vassførekomstar er miljøtilstanden vurdert utan basis i faktiske data, men i stor grad basert på opplevd tilstand eller ei påverknadsanalyse. Innhenting av kunnskap er difor høgt prioritert i noverande tiltaksfase for å betre kunnskapsgrunnlaget. Det er satt miljømål for alle vassførekomstar fram mot Standard miljømål etter vassforskrifta er enten «god tilstand» eller «svært god tilstand». Ein del vassførekomstar har fått utsett frist til anten 2027 eller 2033, då det ikkje ses som mogleg å oppnå eit minimum av «god tilstand» innan Vassområdeutvalet Vassområdeutvalet utgjer styringsgruppa for prosjektet har det overordna ansvaret for å leie og koordinere arbeidet, syte for nødvendig politisk avklaring og fastsette dei årlege rammene for aktivitetane. Noverande vassområdeutval blei konstituert i Leiar er Lin-Veronica Jacobsen. Oversikt Ryfylke vassområdeutval: side 3

10 Kommune: Representant Vara Finnøy kommune Henrik Halleland Kai Petter Flesjå Forsand kommune Bjarte Sveinsvoll Dagestad Tore Hans Mikkelson Gjesdal kommune Harald Bernt Dirdal Jan Andreassen Hjelmeland kommune Bjørn Laugaland Sven Gil Westersjø Kvitsøy kommune Jon Kristian Sande Torhild Djup Odda kommune Nils Petter Rabbe Lars O. Seim Rennesøy kommune Eva Jakobsson (nestleiar) Dagny S. Hausken Rogaland fylkeskommune Lin-Veronica Jacobsen (leiar) Bjørn Ove Hersdal Rogaland fylkeskommune Trine Danielsen Knut Atle Seim Sauda kommune Geir Bjarne Tveit Tor Andreas Michalsen Strand kommune Karl Stokka Suldal kommune Magne Langeland Klara Holmestad Nerheim Arbeidgruppa og vasskoordinator Denne gruppa består av administrative fagfolk frå kvar av kommunane i vassområdet. Fleire av kommunane har berre mindre areal/utfordringar i vassområde og stiller på møte ved behov. Arbeidsgruppa utarbeider framlegg til tiltak og arbeidsoppgåver som skal gjennomførast på vassområdenivå. Viktig er og å skaffe faglege informasjon. Arbeidsgruppa rapporterer til vassområdeutvalet. Jarle Lunde er vasskoordinator og driftar vassområdet. Stillinga er på 50% og blei oppretta hausten Stillinga er finansiert gjennom eit spleiselag mellom kommunane og fylkeskommunen (50 %). Koordinator er tilsett av Suldal kommune og har kontorstad på Sand. Oversikt over medlemmer i arbeidsgruppa: Bykle kommune Finnøy kommune Forsand k. Gjesdal kommune Hjelmeland kommune Kvitsøy kommune Odda kommune Rennesøy kommune Sauda kommune Stavanger kommune Strand kommune Suldal kommune Vinje kommune Sigrid Bjørgum Silke Ullrich Rune Idsøe Asgeir Kleppa Torborg Kleppa Anne Marit Eikeland Torstein Backer-Owe Geir Helge Rygg Øyvind Ljung Kristin Bringedal Trond Leirflåt Ole Martin Dahle Dorthe Huitfeldt side 4

11 Ørjan Simonsen Nono Dimby Jarle Lunde Fylkesmannen i Rogaland Fylkesmannen i Rogaland Vasskoordinator Mandat og arbeidsoppgåver i vassområde blei vedteke i arbeidsutvalet 12.juni (last ned her). 1.2 KORLEIS HAR VASSOMRÅDE JOBBA I 2018 I mars 2018 vedtok Vassområdeutvalet «Arbeidsplan for Ryfylke vassområde 2018». I denne er det oppført ei rekkje aktivitetsmål. Status er gitt nedanfor. Aktivitetsmål 2018 Auka kunnskapsgrunnlaget Informasjon og medverknad Generell oppfølging og rapportering Tilstandsundersøking i Mosvatnet (Suldal), Nessavatnet (Hjelmeland) og Høletjernet/Eretjeret (Strand) Tilstandsundersøking i Bogsfjorden (Suldal), Fårasundet, Hidlesund nord, Hidlesund sør, Nådasundet (Finnøy), Klostervågen og Dysjalandsvågen (Rennesøy). Undersøking av elvemusling i Ereviksbekken (Fylkesmannen) Starte ei kunnskapskartlegging av sjøaure og ål I dialog med Hydro utarbeida eit utgreiingsprogram for Røldal-Suldal Orientere/presentere arbeidet i Ryfylke vassområde i relevante politiske utval i dei mest sentrale kommunane Oppdatere Ryfylke sitt område på vannportalen.no Gjere vassarbeidet kjent og gi rom for medverknad frå rettighetshaverar, allmenne og private interesser Gjennomføre møter i arbeidsgruppa (4-5) og vassområdeutval (2) Bidra til at alle tiltak (med unnatak av der det er gjeve utsetting) oppført i regionalt tiltaksprogram blir operative. Involvere kommunalt tilsette innan plan, landbruk og avløp tettare i arbeidet med vassforskrifta. Gjennomgang av kunnskapsgrunnlaget i vann-nett og gje innspel til Fylkesmannen Rapportere om kommunal tiltaksgjennomføring i vannnett Status Gjennomført, sjå tekst Gjennomført, sjå tekst Utsatt til 2019 Starta, sjå tekst Gjennomført, sjå tekst Delvis gjennomført, sjå tekst Kontinuerleg arbeid Kontinuerleg arbeid, sjå tekst Gjennomført Starta, dels gjennomført Starta Gjennomført Gjennomført side 5

12 Auka kunnskapsgrunnlag Regionalt tiltaksprogram viser kva som må gjerast for å sikre tilstrekkeleg høg økologisk og kjemisk tilstand i vassførekomstar som står i fare for å ikkje nå miljømåla. Dei delar av tiltaksprogrammet som kommunane har ansvar for gjeld i hovudsak ureining av elvar og innsjøar frå landbruk og avløp. For dei fleste av desse vassførekomstane har kunnskapsgrunnlaget vore for mangelfullt til å velje effektive avbøtande tiltak. I desse tilfella er det problemkartlegging som er tiltaket. I 2018 har vassområde derfor fortsatt med tiltak for å auka kunnskapsgrunnlaget. I regi av vassområde/kommunane er følgjande tilstandsovervaking gjennomført. Resultata frå undersøkingane har styrka kunnskapsgrunnlaget og vil bli nytta i vassområda sitt vidare arbeid for å betre den økologiske tilstanden i vassførekomstane. Overvaking av innsjøar i Ryfylke vassområde 2018 For å styrke vurderingsgrunnlaget ble det i 2018 gjennomført ei undersøking for å kartlegge eventuelle effektar av organisk belastning og eutrofiering i tre innsjøar. Dette var Nessavatnet (Hjelmeland), Mosvatnet (Suldal) og Erekjeret /Høletjerna (Strand). NORCE ved Åge Molversmyr gjennomførte undersøkinga. Totalt sett indikerer resultata frå undersøkinga at Mosvatnet hadde svært god økologisk tilstand, Nessavatnet god tilstand og Høletjørna dårlig tilstand med tanke på eutrofiering. Dette er basert på planteplankton som kvalitets-element, og fysisk-kjemiske støtteparameter medfører ikkje endring i denne tilstandsfastsettelsen. Totalt sett viser undersøkinga at ein må sette i verk tiltak ved vassførekomsten Høletjørna for å nå miljømåla. Rapporten finn du her. Undersøking av kystvassførekomstar I ei felles overvaking har Ryfylke og Haugalandet vassområde fått utført ei undersøking av utvalde kystlokalitetar. Den ble gjennomført av Fishguard Miljø avd. Bergen. Denne undersøkinga presenterer resultata knytt til økologisk tilstand for botnfauna i Haugesund og Ryfylke vassområde. Fokuset var på tersklar og innelukka fjordområder kor det var mistanke om organisk belastning, men det har mangla data for å kunne bekrefte den eventuelle påverknaden. side 6

13 I Ryfylke varierte tilstandsklassen mellom moderat til svært dårlig, sjå tabell. Dei moderate til svært dårlige tilstandsklassane speglar det faktum at vassførekomstane har grunne tersklar med dårlig utskifting av botnvatn og høg tilførsel av organisk materiale, med hovudvekt av artar som rekna som opportunistar og forureiningsindikatorar. Inndelinga av artar knytt til økologisk gruppering (NSI) og organisk påverknad skilje likevel ikkje mellom opphavet til den organiske påverknaden, altså om den kjem frå avløp eller frå landbruk. Rapporten vil bli tilgjengeleg i vann-nett under kvar vassførekomst. Tabell. Oppsummering av resultata frå botndyrundersøkinga. Rapporten finn du her Andre undersøkingar I 2017 fekk vassområde undersøkt ei rekkje bekkar og elver. Ein av desse var Nordelva i Sauda. Her har me i 2018 fått gjennomført ei oppfølging. Cowi har hatt dette oppdraget. På grunn av tørke i sommar og ein våt haust har feltarbeidet ikkje gitt fullgode svar. Undersøkinga vil forsette i 2019, innanfor vedtekne rammer. Det er gjennomført fleire andre aktuelle undersøkingar i vassområde i 2018 i andre sin regi. Det er mellom anna gjennomført fiskeribiologiske undersøkingar og sluttrapprtering for Ulla og Førreåna (Statkraft). Rambøll har gjennomført ei økosystemovervaking i kystvatn. side 7

14 Aktuelle rapportar og data for vassforskriftarbeidet blir lagt inn i vann-nett av Fylkesmannen. Sjøaureprosjekt Det er i 2018 lage ei prosjektskisse for eit prosjekt der ein ønskjer ei kartlegging og kartfesting (Temakart Rogaland) av elvar og bekkar med sjøaure. Å få ein oversikt over alle sjøaureførande bekkar vil kunne gi eit betre grunnlag for kommunane å ivareta desse i utbyggingssaker. Samstundes vil ei grovkartlegging kunne avdekke behov for nærare undersøkingar og behov for tiltak i tråd med vassforskrifta sine føringar. Kartlegginga vil vere eit samarbeid med dei lokale foreiningane av NJFF samt andre lokale ressurspersonar. Det blei hausten 2018 søkt om ,- til prosjektet frå dei fylkeskommunale vassforvaltingsmidlar. Dette blei løyvd. Det er oppretta ei styringsgruppe for prosjektet der Ryfylke vassområde, Fylkesmannen og NJFF er representert. Det blei i første møte vedteke å utvide prosjektet til å gjelde for heile Rogaland. Vasskraft I regional plan for vassforvaltning 1 blir vassdraga Ulla og Førreåna prioritert for vilkårsrevisjon. For Røldalsvassdraget blir behov for kartlegging og tiltak prioritert. Suldal, Hjelmeland og Bykle kommune sendte krav om vilkårsrevisjon til NVE i februar NVE har sendt kravet til Statkraft for kommentar med frist ut februar I kravet er det ei rekkje tiltak som vil kunne betre miljøtilstanden i dei regulerte vassdraga, bl a miljøtilpassa vassføring og biotopjusterande tiltak i Ulla, Førreåna og Tysso. Ein krevje og tiltak i Suldalslågen for å betre tilstanden for anadrom fisk. Når det gjeld Røldal-Suldal underteikna Suldal og Odda kommune sommaren 2018 ein avtale om eit utgreiingsprogram med Hydro. Undersøkingane har starta, blant anna fiskeundersøkingar i alle magasin. I anadrome strekningar vil ein ha ein miljødesign tilnærming. Odda og Suldal kommune førebur krav om vilkårsrevisjon i I Årdalvassdraget blir det gjennomført habitatforbetrande tiltak i sideelver. NJFF-Rogaland samarbeider her med Lyse. Møteverksemd og representasjon 1 «Regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland » side 8

15 Arbeidsgruppa og vassområdeutval Arbeidsgruppa hadde tre møter i 2018, vassmiljøutvalet hadde to, og i tillegg hadde me eit fellesmøte om hausten. Referat og andre saksdokument frå møta er tilgjengelege på Ryfylke vassområde sitt område på vannportalen.no, sjå her. Vasskoordinator har i tillegg vore på synfaringar og i møte i dei fleste sentrale kommunane. Andre møter/presentasjonar Vassdragskoordinator har delteke på følgjande samlingar/seminar. Revisjonsseminar, LVK, Oslo (19.okt) Tiltaksseminar, Sandnes (10. okt.) Sjøaureseminar, NJFF-Rogaland ( okt.) Sluttrapportering for Ulla-Førre undersøkingane, Statkraft (juni) Vasskoordinator har i 2018 vore i følgjande politiske utval og fortald om vasstilstand og vassarbeidet: Suldal, LMT-utvalet (26.april) Hjelmeland, Areal og forvaltningsutvalet (3.mai) Sauda kommunestyre (12.sept.) Rennesøy, Hovudutvalg for plan, miljø og utvikling (24.okt.) Strand kommunestyre (12.des.) Rogaland vassregionutval Vasskoordinator har i tillegg hatt føredrag for/på: Folkemøte i Røldal om miljøundersøkingar i Røldal-Suldal (dels i anna stilling) FNF-årsmøte, om vilkårsrevisjonar i Ryfylke (dels i anna stilling) NJFF-Rogaland (sjøaureseminar), om kartlegging av sjøaure i Ryfylke Suldalslågen forvaltningslag, om revisjonsprosessen og tankar om eit fagråd for Suldalslågen Vasskoordinator har i tillegg deltatt på fleire møte for å drøfte organisering, prosess, arbeidsmåte og konkrete problemstillingar, samt vore på feltarbeid og med media. side 9

16 Vassarbeidet har i 2018 vore synleg i lokalmedia. 1.3 ØKONOMI Vasskoordinator Avtale om arbeidsgivaransvar for vasskoordinator er inngått mellom Suldal kommune og Rogaland fylkeskommune. Gjeld 50 % stilling til og med utgongen av Kostnadsramma er ,-. Stillinga finansierast i eit spleiselag mellom Rogaland fylkeskommune, staten ved Miljødirektoratet og kommunane i vassområde: Finnøy, Forsand, Hjelmeland, Rennesøy, Sauda, Strand og Suldal. side 10

17 Prosjektregnskap Vassregionutvalet i Rogaland behandla sak om fordeling av statlige midlar. Det blei vedteke at kr ,- blir fordelt til kvart av dei fire vassområda i vassregionen. «Beløpet skal brukes til tiltak eller kartlegging (kunnskapsforbedring), som er prioritert i regionalplan og regionalt tiltaksprogram for vannforvaltning » Det går fram av fjorårets godkjende årsrapport korleis desse midlane er brukt. Det var ein rest på ,- som ikkje var nytta. Det blei vedteke at vasskoordinator i samarbeid med arbeidsgruppa kunne disponere desse midlane i 2018 til tiltak eller kartlegging. Midlane er ikkje nytta. Det blir føreslått at vassområdet sine restmidlar, ,- kan disponerast av vasskoordinator i samarbeid med arbeidsgruppa, i samsvar med nemnde vedtak i Vassregionutvalet i Rogaland. Prosjekt i 2018 Tilstandsovervaking av Mosvatnet (Suldal), Nessavatnet (Hjelmeland) og Høletjernet/Eretjeret (Strand) er gjennomført i Undersøkinga er finansiert jfr tidligare vedtak i vassområdeutvalet i sak 11/17. I ei felles overvaking har Ryfylke og Haugalandet vassområde fått utført ei undersøking av utvalde kystlokalitetar. Den ble gjennomført av Fishguard til ein kostnad av ,- (u/mva). Prosjektet er fullfinansiert av statlege vassforvaltningsmidlar. Ryfylke vassområde har i 2018 starta oppfølging av tidligare undersøking av Nordelva i Sauda. Denne vil fortsette i Kostnad er ,- (u/mva) og blir fullfinansiert av statlege vassforvaltningsmidlar. Ryfylke vassområde har starta eit sjøaureprosjekt i Det er løyvd ,- til prosjektet frå Rogaland fylkeskommune. Prosjekt 2019 Førebels prosjektplan: Sjøaureprosjektet og kartlegging av Nordelva fortsetter. Som del av sjøaureprosjektet ønskjer ein i 2019 å få gjennomført ei fagleg tiltaksretta undersøking av gode potensielle sjøaurebekkar i Suldal og Sauda. Det er søkt om delfinansiering frå Fiskefondet. Andre moglege finansieringskjelder er statlege vassforvaltningsmidler, Rogland fylkeskommine og lokale fiskefond i Sauda og Suldal. NINA har på vegne av Ryfylke vassområde søkt om midlar til å undersøke for elvemusling i Leirangbekken i Forsand (ikkje Lerangsbekken). Bakgrunnen er at Cowi fann eit juvenilt individ side 11

18 her i 2017 når dei undersøkte bekken for bunndyr og påvekstalger på oppdrag av vassområde. Det er ønskelig å få undersøkt ein vassførekomst på Idsal i Strand. Oppfølging av utgreiingsprogrammet i forhold til Røldal-Suldal. Bedring av miljøtilstand i Klostervågen gjennom å betre vassutskifting (mudring). Det er søkt om midler frå Miljødirektoratet i side 12

19 ARBEIDSPLAN FOR RYFYLKE VASSOMRÅDE 2019 Det overordna målet er å oppnå miljømåla om god økologisk tilstand og godt økologisk potensial for vassførekomstane i Ryfylke. Dette krevje aktiv samordning av tiltak og verkemiddel mellom alle aktuelle sektorar og myndigheiter. Mål 1. Heilskapleg forvaltning av vassressursane i tråd med vassforskrifta 2. Styrke kunnskapsgrunnlaget ved å gjennomføre miljøundersøkingar 3. Følge opp regionalt tiltaksprogram ved å gjennomføre miljøtiltak for å nå fastsette miljømål 4. Jobbe for god medverking, opplysning og engasjement i vassforvaltninga Aktivitetsmål Auka kunnskapsgrunnlaget Informasjon og medverknad Tilstandsundersøking i Nordelva fortsetter Prosjekt kartfesting av sjøaurebekkar. Fellesprosjekt for Rogaland. Samarbeid med bl a NJFF. Eigen styringsgruppe. Som del av sjøaureprosjektet ønskjer ein i 2019 å få gjennomført ei fagleg tiltaksretta undersøking av gode potensielle sjøaurebekkar i Suldal og Sauda. Det må søkast om finansiering. NINA har på vegne av Ryfylke vassområde søkt om midlar til å undersøke for elvemusling i Leirangbekken i Forsand (ikkje Lerangsbekken). Bakgrunnen er at Cowi fann eit juvenilt individ her i 2017 når dei undersøkte bekken for botndyr og påvekstalger på oppdrag av vassområde. Det er ønskeleg å få tilstandsundersøkt vassførekomst på Idsal i Strand. Oppfølging av utgreiingsprogrammet i forhold til Røldal-Suldal. Fortsette å orientere/presentere arbeidet i Ryfylke vassområde i relevante politiske utval i dei mest sentrale kommunane Oppdatere Ryfylke sitt område på vannportalen.no Gi informasjon om vassforvaltningsarbeidet på kommunane sine nettsider og lenke til vann-nett og vannportalen. Ansvar - Frist Vasskoordinator Sauda k Vasskoordinator Arbeidsgruppa Vasskoordinator Suldal og Sauda k. Vasskoordinator Vasskoordinator Strand k. Vasskoordinator Odda og Suldal k Vasskoordinator Vasskoordinator - Kontinuerleg Vasskoordinator m/arbeidsgruppa

20 Oppfølging og rapportering Gjere vassarbeidet kjent og gi rom for medverknad frå rettighetshaverar, allmenne og private interesser Gjennomføre møter i arbeidsgruppa (3-5) og vassområdeutval (2) Bidra til at alle tiltak (med unnatak av der det er gjeve utsetting) oppført i regionalt tiltaksprogram blir operative. Følge opp vassforvaltingsarbeidet i eigen kommune og sikre politisk forankring for arbeidet i vassområdet. Vurdere å fremme politisk sak for løfte vassarbeidet. Aktivt bruke SMIL-ordninga som ein viktig kjelde til tiltak etter vassforskrifta. Viktig å prioritere er bl a avrenning frå veksthus (Finnøy/Rennesøy), hydrotekniske anlegg og utbetring/tak på eksisterande gjødsellager. Involvere kommunalt tilsette innan plan, landbruk og avløp tettare i arbeidet med vassforskrifta. Medverke til utarbeiding av revisjonskrav for Røldal-Suldal Kommune rapporterer tiltaksgjennomføring til vasskoordinator som legg dette inn i vann-nett Følgje opp bestillingar frå vassregionmyndigheit, t.d. innspel/bidrag til hovudutfordringar for vassregionen, planprogram og rullering av plan. Kommunane Vasskoordinator - Kontinuerleg Vasskoordinator Leiar vassomr.utv. Kommunane Vasskoordinator - Kontinuerleg Representantar frå arbeidsgruppa - Kontinuerleg Kommunane Arbeidsgruppa Vasskoordinator Odda og Suldal k. Vasskoordinator Arbeidsgruppa - Kontinuerleg Vasskoordinator Arbeidsgruppa Vassområdeutvalet - Kontinuerleg

21 UTKAST! Sist oppdatert Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Høringsdokument 1: Planprogram for regional vannforvaltningsplan

22 Kontaktinformasjon (vannregionmyndighet og planmyndigheter): Vannregionmyndighet for Vannregion Rogaland (VRM) Rogaland fylkeskommune Postboks Stavanger / Hordaland fylkeskommune Postboks Bergen / Telemark fylkeskommune Postboks Skien / Vest-Agder fylkeskommune Postboks 517 Lund 4605 Kristiansand / Aust-Agder fylkeskommune Postboks 788 Stoa 4809 Arendal / På finner du: Regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland Regionalt tiltaksprogram for vannregion Rogaland Handlingsprogram for vannregion Rogaland Regionalt overvåkingsprogram for vannregion Rogaland Kontaktinformasjon til de som jobber administrativt eller har politiske verv i vannregionen og vannområdene Øvrig informasjon om arbeidet med vannforskriften i vannregion Rogaland og i vannområdene Foto forside: Foto bakside: 2

23 0. Forord Rogaland vannregion er ett av i alt 11 vannregioner i Norge. Dette høringsdokumentet presenterer forslag til planprogram (arbeidsprogram og framdriftsplan) og program for konsekvensutredning for arbeidet med å oppdatere den regionale vannforvaltningsplanen for Rogaland med tilhørende tiltaksprogram. Dokumentet beskriver planprosessen og hvilke utredninger som foreslås gjennomført og forventninger til myndigheter som har rett og plikt til å delta, og muligheten for andre interessenter til å medvirke med sin kunnskap og sine synspunkter inn i arbeidet. Gjeldende plandokumenter Rogaland vannregion for planperiodene og finner du her: Figur 1: Viser kart over norske vannregioner per januar Fra 1. januar 2020 vil antall norske vannregioner blir redusert noe, som følge av Regionreformen. 3

24 Innhold 0. Forord Innledning Formålet med planarbeidet Virkning av vannforvaltningsplan og tiltaksprogram Om planprogrammet Vannregionen vår planområdet Kort beskrivelse av vannregionen Organisering av arbeidet i vannregionen Organisering lokalt i vannområder Endringer av vannregionen siden forrige plan Kommunereformen Avklaringsbehov av vannområdegrenser gjennom planprosessen Deltakelse, medvirkning og informasjon Deltakelse i planleggingen Medvirkning og informasjon Plan for deltakelse og medvirkning Forslag til utredningsprogram Beskrivelse av miljøtilstanden og behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget Oppdatere miljømål, unntak og tiltak Forholdet til andre nasjonale, regionale og kommunale planer Vurderinger av vesentlige virkninger for miljø og samfunn Kostnadsanslag og nyttebeskrivelse Behov for videre overvåkning av miljøkvalitet Oppdatering av tiltaksprogram og prioritering av tiltak

25 1. Innledning Gjeldende regional vannforvaltningsplan og tiltaksprogram ble utarbeidet i 2015, godkjent i 2016 og gjelder til slutten av Fram mot utgangen av 2021 skal disse oppdateres og justeres for hele landet. Oppdaterte planer og tiltaksprogram skal være gjeldende fra 2022 til Les mer om vannforvaltningen i Norge her: Vannforskriften fastslår at det skal utarbeides regionale vannforvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogram, som skal oppdateres hvert sjette år. Planen med tilhørende tiltaksprogram utarbeides som en regional plan i henhold til plan- og bygningsloven (pbl 8.1), og må følge de utredningskrav som er fastlagt i pbl 4.1-2, samt Forskrift om konsekvensutredning (KU). Loven og forskriften fastslår at det må legges opp til trinnvis prosess fram mot oppdaterte vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram. Rogaland fylkeskommune er ansvarlig for gjennomføring av plan- og KU-prosessen, og vil legge til rette for samarbeide med aktuelle myndigheter og organisasjoner i planprosessen. Statlige organer og kommuner har rett og plikt til å delta i planleggingen når den berører deres virkeområde eller egne planer og vedtak (jf. pbl 8.3). Det er laget en nasjonal framdriftsplan for planarbeidet. Denne tar også hensyn til felles tidsfrister som i vanndirektivet er fastsatt for hele EU/EØS-området. Som en del av planprosessen gjennomføres to formelle høringer med to dokumenter i hver høring. På høring fra 4. april til 4. juli 2019 (denne høringen): Planprogram (dette dokumentet) med forslag til innhold i planen, hvilke utredninger det legges opp til, og plan for medvirkning Hovedutfordringer i vannregionen (lenke til dokumentet) med en oppdatert oversikt over miljøtilstand, påvirkninger, og status for gjennomføring av tiltak Fylkeskommunen vil etter denne høringen fastsette planprogrammet, og starte arbeidet med å utarbeide forslag til oppdatert regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram, og vil som en del av dette arbeidet få gjennomført utredninger av konsekvenser for miljø og samfunn i henhold til fastsatt planprogram. Det legges opp til videre involvering med aktuelle myndigheter og andre interesserte i dette arbeidet fram til neste formelle høring. På høring fra 1. juli til 31. desember 2020: Forslag til oppdatert regional vannforvaltningsplan. Forslag til oppdatert regionalt tiltaksprogram. 5

26 2. Formålet med planarbeidet Formålet med planarbeidet er at vi skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Vannforskriften skal sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogram med sikte på å oppfylle miljømålene, og sørge for at det framskaffes nødvendig kunnskapsgrunnlag for dette arbeidet. Vannforskriften 1 er hjemlet både i forurensningsloven 2, planog bygningsloven 3, vannressursloven 4, og naturmangfoldloven 5. Arbeidet med de regionale planprosessene etter vannforskriften følger i all hovedsak prinsippene og kravene i plan- og bygningsloven. I tillegg har vannforskriften egne krav som følge av vanndirektivet 6. I vannforskriftens 4 står det at «Tilstanden i overflatevann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand». Det betyr at miljøtiltak ikke bare er aktuelle i Vannforskriften 1: Formålet med denne forskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og ærekraftig bruk av vannforekomstene Plan- og bygningsloven 1: Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. vannforekomster der tilstanden i dag er dårligere enn god, men også som forebyggende tiltak for å beskytte vannforekomster som har god tilstand i dag men er utsatt for påvirkninger som på sikt kan føre til forringelse. Vannforskriftens 13 fastlegger ellers at dersom annet lovverk har strengere krav enn det som følger av vannforskriften, skal den strengeste bestemmelsen legges til grunn. Den helhetlige og samordnede vannforvaltningen i Norge bygger på EUs vanndirektiv, som er gjennomført i den norske vannforskriften fra Hele Europa arbeider etter samme prinsipper og timeplan. I Norge samarbeider vi tett med våre nordiske naboland om vannforvaltningen, og deltar i den felles europeiske strategien for gjennomføring av vanndirektivet. Den regionale vannforvaltningsplanen angir miljømål for alt vann i elver, innsjøer, kystvann og grunnvann. I tillegg inneholder planen oversikt over når miljømålene skal nås. Tiltaksprogrammet inneholder oversikt over forslag til tiltak for å beskytte vannmiljøet og for å nå miljømålene i vannregionen. Vurdering av behov for endring i miljømål og forslag til tiltak er hovedinnholdet i oppdateringen som nå skal foretas. Arbeidet må forholde seg til fristene i vannforskriften. For de oppdaterte planene som gjelder for årene , er hovedregelen at miljømål skal nås innen utgangen av 2027 ( 8). Dersom tekniske årsaker, naturforhold eller tekniske årsaker tilsier det, kan måloppnåelse utsettes til utgangen av 2033 ( 9). I særlige tilfeller der det er umulig eller uforholdsmessig kostnadskrevende å nå miljømålene, kan det fastsettes mindre strenge miljømål ( 10). Ved behov for avvik fra standard miljømål skal dette være begrunnet, ift. kravene for dette i vannforskriften. 1 Vannforskriften 2 Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 3 Lov om planlegging og byggesaksbehandling 4 Lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) 5 Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 6 EUs rammedirektiv for vann (vanndirektivet) konsolidert versjon 6

27 3. Virkning av vannforvaltningsplan og tiltaksprogram I henhold til plan og bygningsloven ( 8.2) skal regional plan skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen. Dette slås også fast i vannforskriften ( 29). Planen vil dermed kunne gi føringer for annen arealplanlegging og utbygging i regionen At det foreligger vedtatte og godkjente regionale vannforvaltningsplaner betyr først og fremst at: Planene skal legges til grunn for offentlig virksomhet i regionen. Det som hovedregel ikke skal gis tillatelse til nye inngrep eller ny aktivitet som vil medføre at miljømålet ikke nås eller at tilstanden forringes. Foreslåtte tiltak skal følges opp og gjennomføres slik at fastsatte miljømål kan nås innen den fristen som er satt i planen. Forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet er ikke juridisk bindende i seg selv, men er retningsgivende for sektorenes videre arbeid med å forvalte vannressursene, og for planlegging i regionen. Det er imidlertid i henhold til pbl 8.5 mulig å fastsette regional planbestemmelse knyttet til retningslinjer for arealbruk i en regional plan, som skal ivareta nasjonale eller regionale hensyn og interesser. Bestemmelsen kan fastsette at det for et tidsrom av inntil ti år nedlegges forbud mot at det blir iverksatt særskilt angitte bygge- eller anleggstiltak uten samtykke innenfor nærmere avgrensede geografiske områder, eller bestemme at slike tiltak uten slikt samtykke bare kan iverksettes i samsvar med godkjent arealplan etter denne lov. Forslag om dette vil i tilfelle bli presentert i forslag til oppdatert vannforvaltningsplan og sendt på høring som en del av denne. Ansvar for oppfølgingen av vannforskriften er lagt til ulike sektormyndigheter. Dette innebærer at forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer skal følges opp sektorvis og med sektorenes eksisterende virkemidler. Godkjent regional plan vil inngå i grunnlaget for sektormyndighetenes saksbehandling. I sektormyndighetenes saksbehandling vil det bli foretatt ytterligere avklaringer og konkrete vurderinger av fordeler og ulemper ved de enkelte tiltak før endelig beslutning om tiltaksgjennomføring blir tatt. Her vil det også legges vekt på andre hensyn enn de som er vektlagt i planene. Sektormyndighetene har derfor adgang til å fatte vedtak som ikke er i samsvar med planen. Dersom det i oppfølgingsarbeidet blir aktuelt å fravike forutsetningen i den godkjente planen, skal vedkommende myndighet begrunne og sørge for at vannregionmyndigheter er informert. Årsaken til at planen er fraveket må beskrives ved rapportering av tiltaksgjennomføring og ved neste rullering av planen. Planforslag som er i strid med godkjent regional vannforvaltningsplan, herunder de miljømålene som planen setter, og kravene i vannforskriften 12 for å tiltale ny aktivitet eller nye inngrep, er grunnlag for vurdering av om innsigelse skal fremmes 7. Ved hver rullering av regional vannforvaltningsplan (hvert sjette år) skal det gis en begrunnelse for at eventuelle miljømål ikke er nådd, og et sammendrag av og en begrunnelse for at eventuelle tiltak i den tidligere versjonen av forvaltningsplanen ikke er iverksatt. Der det er behov for nye virkemidler må dette synliggjøres. 7 Rundskriv T-2/16 fra Klima- og miljødepartementet 7

28 Sektormyndighetene har ikke bare ansvar for å følge opp miljømål og tiltak, de må også sørge for informasjon og kunnskap som er viktig for arbeidet med oppdatering av planer og tiltaksprogram. I alle vannregioner er det jf. vannforskriften 22 etablert vannregionutvalg (VRU) hvor sektormyndighetene er representert. 8

29 4. Om planprogrammet Planprogrammet beskriver planleggingen fram mot revidert og oppdatert vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram. Formålet med dokumentet og høringen er å klargjøre hva som skal gjøres når og av hvem. Det er et mål at alle som har en interesse for vann og vannforvaltning eller potensielt kan påvirkes av planen, skal ha mulighet til å delta og gi innspill. En god forvaltningsplan og et godt tiltaksprogram er avhengig av at et bredt spekter av interesser og brukere av vann deltar i prosessen fram mot godkjenning av forvaltningsplanen. Vi ønsker at hele bredden av myndigheter, interesser og bransjer skal få mulighet til å delta og ha felles eierskap både til prosessen og til den endelige oppdaterte forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet. Høring av planprogrammet er en viktig milepæl i arbeidet fram mot oppdatert vannforvaltningsplan og tiltaksprogram. Utarbeidelsen og høringen skal sikre at berørte myndigheter og interesser får oversikt over aktuelle problemstillinger, og hvordan forslaget vil berøre egne interesser. Hensikten er å gi mulighet for tidlig medvirkning, god informasjon og dialog, og forutsigbarhet for alle berørte. Forslaget til planprogram og program for konsekvensutredning er gjengitt i kapittel XX. I denne høringen er det først og fremst ønskelig å få inn konkrete merknader og forslag til det kapittelet. Spørsmål vi særlig ønsker svar på i høringen: Er det tydelig når og hvordan ulike myndigheter skal delta i planleggingen? Er det tydelig når og på hvilken måte ulike interessenter kan medvirke i arbeidet fram mot revidert og oppdatert forvaltningsplan og tiltaksprogram? Er det tema som mangler i planprogrammet? Er kunnskapsgrunnlaget tilstrekkelig? Har dere forslag til forbedringer til planprogrammet? Er det mangler i det foreslåtte programmet for utredning av konsekvenser for miljø og samfunn, og/eller har dere synspunkter på hvordan disse utredningene bør gjennomføres (metodikk)? Har du eller din organisasjon/bedrift/myndighet innspill om konkrete tiltak som bør vurderes og utredes, og eventuelle prioriteringer? Er det ønskelig med regionale planbestemmelser eller retningslinjer knyttet til vannforvaltningsplanen (ref. pbl 8.5) 9

30 5. Framdriftsplan Oversikt over arbeidet fram mot 2021 Det er laget en nasjonal framdriftsplan for arbeidet på nasjonalt nivå. Fremdriftsplanen er basert på vannforskriften. Arbeidet frem mot 2022 kan deles inn i to parallelle faser. Frem mot 2022 vil vi fortsette arbeidet med å følge opp godkjent forvaltningsplan for perioden , figur 2. Figur 2. Fremdrift for oppfølging av godkjent vannforvaltningsplan Parallelt med oppfølging av gjeldende plan starter vi nå opp arbeidet med å oppdatere vannforvaltningsplan og tiltaksprogram som skal gjelde for perioden , figur 3. Figur 3. Fremdrift for oppdatering av vannforvaltningsplan I tillegg foregår det en løpende oppdatering av kunnskapsgrunnlaget (overvåking, problemkartlegging, oppdatering av Vann-Nett). Arbeidet med konsekvensutredning (KU) vil være integrert i planarbeidet, slik at planprogrammet vil inkludere program for KU, og vannforvaltningsplanen vil inkludere selve konsekvensutredningen. Hele Europa arbeider etter de samme tidsfrister som følger av vanndirektivet, og det er derfor viktig at fristene følges opp i alle vannregioner. I kapittel 7.3 "Plan for deltakelse og medvirkning", lenger bak i dette dokumentet, ser du framdriftsplanen som foreslås for å sikre en god planprosess i Rogaland vannregion og som samtidig følger de nasjonale og europeiske fristene. 10

31 6. Vannregionen vår planområdet 6.1 Kort beskrivelse av vannregionen Vannregion Rogaland har en utbredelse på om lag km 2. Vannregionen består i hovedsak av Rogaland fylke, men også mindre arealer fra grenseområdene til Hordaland, Telemark og Agder fylkene inngår i vannregionen. Vannregionen er delt inn i fire vannområder: Dalane, Jæren, Haugalandet og Ryfylke. Formålet med vannområdene har vært å etablere hensiktsmessige enheter for arbeidet hvor berørte aktører (kommuner, sektormyndigheter og fylkeskommuner) samarbeider for å gjennomføre sine oppgaver ihht. vannforskriften. Grensene for vannregionen følger vassdragsgrensene og ikke fylkesgrensene. En større del av Odda kommune (Røldalsvassdraget) i Hordaland er med i vannregionen. Videre vestover ut til kysten er det små variasjoner i forhold til fylkesgrensa mot Hordaland, med unntak av nordre del av Vindafjord kommune som renner mot Sunnhordaland- og Hardangerfjordbassenget. Dette tilhører vannregion Hordaland. Den østlige delen av Lund kommune i Rogaland, renner mot Siravassdraget og tilhører Agder Vannregion. Tabell 2: Viser Hvilke kommuner som har areal i de vannområdene som Rogaland vannregion er delt inn i etter Regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland Tabell 3: Vassdragene og kystområdene er delt inn i vannforekomster. Antall vannforekomster er ikke statisk, og kan endres underveis etter hvert som kunnskapen om vannmiljøet endres/forbedres. Kilde: Vann-nett, 6. oktober Tabellen viser fordeling av vannforekomster i vannregionen. 11

32 Figur 4: Viser inndeling av de fire vannområdene i Rogaland vannregion. 12

33 6.2 Organisering av arbeidet i vannregionen Planarbeidet i vannregionen Rogaland er organisert i henhold til føringene i vannforskriften. Arbeidet er en regionalt styrt planprosess, med fylkestinget som øverste planmyndighet. Arbeidet skjer i en vekselvirkning mellom administrativt og politisk nivå, og i henhold til vannforskriftens føringer. Politiske representanter: Rogaland fylkeskommune (leder) Rogaland fylkeskommune (nestleder) Leder av Dalane vannområde Leder av Haugalandet vannområde Leder av Jæren vannområde Leder av Ryfylke vassområde Administrative representanter: Fylkesmannens Landbruksavdeling Fylkesmannens Miljøvernavdeling Fiskeridirektoratet, Region Sør Mattilsynet Kystverket Norges Vassdrags- og energidirektorat Miljødirektoratet Tabell 4 : Viser hvilke virksomheter som er representert i vannregionutvalget i Rogaland vannregion Figur 5: Viser organisasjonskart for Rogaland vannregion per 21. januar Organisering lokalt i vannområder Det er i hvert vannområde opprettet et vannområdeutvalg og en arbeidsgruppe. Vannområdeutvalget består i hovedsak av en politisk representant fra hver kommune, samt to politiske representanter fra Rogaland fylkeskommune. Vannområdet ledes av en vannkoordinator. Fylkesmannen i Rogaland ved miljøvernavdelingen og landbruksavdelingen deltar i vannområdene. De andre sektormyndighetene har gitt beskjed om at de ikke har kapasitet til å delta fast inn i vannområdeutvalgene, men kan vurdere deltakelse ved behov. 13

34 Fylkesmannen i Rogaland, NVE Region Sør, Fiskeridirektoratet Region Sør og Mattilsynet, har vært de mest aktive regionale sektormyndighetene inn i vannområdene. Organiseringen med vannområder og vannkoordinator for vannområdet foreslås videreført for planperioden Dette er en pågående prosess som vil skje parallelt med at forslag til planprogram er på høring. 6.4 Endringer av vannregionen siden forrige plan Det har blitt bestemt en del geografiske endringer knyttet til kommunereformen og regionreformen, begge reformene trer i kraft fra Regionreformen Hverken grensene til vannregion Rogaland eller Rogaland fylke er endret. I forbindelse med regionreformen vil imidlertid andre fylker med arealer i vannregion Rogaland skifte navn. Regional planen for vannforvaltning er en regional plan etter Plan- og bygningslovens kapittel 8. Det er etter Plan- og bygningsloven det enkelte fylke som er regionalplanmyndighet for sine arealer og må regional planen må derfor vedtas i hvert av de fylkene / regionene som har arealer innenfor vannregionen. Fra vil følgende navneendringer for fylker med arealer i vannregionen, tre i kraft; - Hordaland fylke endrer navn til Region Vestland - Telemark endrer navn til Region Telemark og Vestfold - Aust-Agder endrer navn til Region Agder - Vest-Agder endrer navn til Region Agder Oppdatert plan vil bli oppdatert med nye navn og sendt til de nye regionene for vedtak Kommunereformen Kommunesammenslåingen som følge av Kommunereformen vil redusere antall kommuner fra 26 til 23. Fra vil følgende kommunesammenslåinger skje: - Sandnes kommune (Forsand og Sandnes kommuner) - Stavanger kommune (Finnøy, Rennesøy og Stavanger) Avklaringsbehov av vannområdegrenser gjennom planprosessen Kommunene oppfordres til å komme med begrunnede innspill til eventuelle grensejustering av vannområdene. 14

35 7. Deltakelse, medvirkning og informasjon Det er i arbeidet med vannforvaltningsplanen viktig med åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle som er berørt eller interessert i vannforvaltning (pbl 1.1). Offentlige myndigheter har ikke bare rett, men også plikt til å delta og fremskaffe informasjon som kan ha betydning for planleggingen (pbl 3-2). I dette arbeidet har både vannregionmyndigheten og vannregionutvalget et særlig ansvar (vannforskriftens 27). 7.1 Deltakelse i planleggingen Prosessen frem mot den oppdaterte vannforvaltningsplanen skal være en felles arena som alle relevante myndigheter skal delta i. Hvis noen stiller seg utenfor, vil mye av verdien av planleggingen kunne falle bort. At offentlige organer har plikt innebærer at de ikke kan «stille seg utenfor» planleggingen og på den måten unngå å bli forpliktet av de planene som vedtas (pbl 3-2). I løpet av hele planleggingsperioden har berørte myndigheter lokalt, regionalt og nasjonalt ansvar for å delta ved å gjøre data og kunnskap om påvirkninger i egen sektor tilgjengelig i tide, slik at kunnskapsgrunnlaget for oppdaterte planer blir så godt som mulig når disse skal på høring. Sektormyndighetene på alle nivåer må selv kvalitetssikre beskrivelse og bruk av egne tiltak og virkemidler. Sektormyndighetene skal gå gjennom hvor langt de har kommet i tiltaksgjennomføringen, eventuelt i samhandling med øvrige sektormyndigheter, om tiltakene er tilstrekkelige for å nå miljømålene eller om det må gjennomføres andre og/eller mer omfattende tiltak. Kunnskapsgrunnlaget om tilstand, påvirkninger og tiltak skal oppdateres løpende. Sektormyndighetene må også delta i arbeidet som utføres av vannregionutvalg og i vannområdene når relevante tema innen deres ansvarsområde berøres, og for å sikre at ulike sektorers påvirkninger og tiltak sees i sammenheng. 7.2 Medvirkning og informasjon Det avholdes møter i vannregionutvalget to ganger i året. Frem mot oppdatert vannforvaltningsplan kan det være behov for flere møter. Det er også etablert en regional referansegruppe, som inviteres til møter og seminarer ut fra behov. Ved behov som kan oppstå underveis i planprosessen vil det være aktuelt å arrangere temamøter. I forrige planprosess ble det i samarbeid med aktuelle sektormyndigheter arrangert temamøter i forhold til temaene vannkraft og landbruk. Mye av den lokale medvirkningen foregår i vannområdene. Kommuner og sektormyndigheter er faste medlemmer i vannområdene, men vannområdene samarbeider også med lokale og regionale interesseorganisasjoner. Dette er en ordning som fungerer bra, og som vil bli videreført. Informasjon om møter i vannområdeutvalg og vannregionutvalg legges ut på nettsidene til Rogaland vannregion. Oppdatert informasjon om status for planprosessen og fremdrift oppdateres ved behov på den samme nettsiden. Nettadressen er 15

36 7.3 Plan for deltakelse og medvirkning Deltakelse fra sektormyndigheter og medvirkning fra allmenheten er viktige suksesskriterier for at oppdatert og justert forvaltningsplan og tiltaksprogram har et godt nok kunnskapsgrunnlag, og at alle sider ved planens betydning blir tilstrekkelig belyst og tatt hensyn til. Deltakelse og medvirkning er mer enn muligheten til å spille inn til dokumenter som er på høring. Et viktig aspekt er deltakelse i utformingen av utkast til vannforvaltningsplan og tiltaksprogram før dokumentene sendes på høring. Dette gjøres gjennom møtevirksomhet, dialog, befaringer og lignende i perioden hvor dokumentene lages. Berørte myndigheter har selv et ansvar for å delta innenfor sine ansvarsområder. Det skal legges til rette for deltakelse og medvirkning gjennom hele perioden fram mot oppdatert forvaltningsplan. Aktivitet Tidsperiode Medvirkningsaktiviteter Høring av: - Planprogram - Hovedutfordringer Høring oppsummeres og planprogram fastsettes av Fylkesutvalget. Hovedutfordringer ferdigstilles. Utarbeide forslag til plandokumenter: - Forslag til oppdatert vannforvaltningsplan med konsekvensutredning Forslag til oppdatert tiltaksprogram Høring av: - Forslag til oppdatert vannforvaltningsplan med konsekvensutredning - Forslag til oppdatert tiltaksprogram 4. april juli juli desember Høst juli juli desember Høringsmøte dersom behov april/mai Etter behov møter i vannområdene og vannregionutvalget og andre etter behov - Innhente innspill fra sektormyndigheter - Møter i vannområdene - Møter i vannregionutvalget og andre etter behov - Sammen med vannregionutvalget vurdere behov for møte i regional referansegruppe eller evt. temamøter - Høringsmøte(r) / scenariokonferanse Høring oppsummeres og endringer foreslås/foretas. Plandokumenter vedtas i fylkestinget. Oversendes departementet for godkjenning. 1. januar juni Etter behov møter i vannområdene og vannregionutvalget og andre etter behov - Møte i fylkestinget 1. juli Direktoratene får delegert fra departementene å forberede godkjenningen og gi tilrådning Tabell 1: Viser oversikt over dokumenter, høringsperioder og medvirkningsaktiviteter frem mot oppdatering av regional plan og regionalt tiltaksprogram for vannforvaltning. 16

37 8. Forslag til utredningsprogram Planprogrammet skal generelt gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegg for medvirkning, hvilke alternativer som vil bli vurdert, og behovet for utredninger. Med alternativer menes i denne sammenheng både alternative eller tilpassede miljømål og ambisjoner, alternative type tiltak eller prioriteringer av tiltak, og at hele eller deler av planen og tiltaksprogrammet ikke gjennomføres. I og med at vannforvaltningsplanen og tiltaksprogrammet er en regional plan, vil konsekvensutredningen i utgangspunktet begrenses til å redegjøre for virkningene planen og tiltaksprogrammet kan få på et overordnet nivå. Den skal presentere både de positive og negative konsekvensene gjennomføring av planen kan ha for miljø og aktuelle samfunnsinteresser. 8.1 Beskrivelse av miljøtilstanden og behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget Planen/konsekvensutredningen vil inneholde en oppdatert beskrivelse av miljøtilstanden i vannregionen (høsten 2020) med utgangspunkt i det som er presentert i dokumentet om hovedutfordringer som inngår som en del av denne høringen. I tillegg vil det presenteres en beskrivelse av hvordan miljøet kan antas å utvikle seg hvis hele eller deler av planen og de foreslåtte tiltakene ikke gjennomføres (null-alternativet). I den sammenheng vil det også være viktig at virkninger som kan følge av klimaendringer både som følge av økt vanntemperatur, tørkeperioder, økte nedbørsmengder, økt vannføring og erosjon m.v., tas med i vurderingene og at dette sees i sammenheng med vannmiljø og miljømålene. Planen vil også inneholde en vurdering av kunnskapsgrunnlaget, og om det er behov for ytterligere studier og overvåkning inn i neste planperiode ( ). Arbeidet med kunnskapsgrunnlaget er en kontinuerlig prosess, og kunnskap og data om vannforekomstene er samlet i Vann-Nett: Andre temaer det vil være aktuelt å skaffe bedre kunnskap om er: - Omfang og påvirkning fra spredt avløp - Påvirkning fra vannkraft - Avrenning fra landbruksarealer - Påvirkninger fra arealendringer nær og langs vassdrag 8.2 Oppdatere miljømål, unntak og tiltak Vannforvaltningsplanen og tiltaksprogrammet vi jobber etter nå ( ) ble vedtatt av fylkestinget i 2015, og ble godkjent av departementene i Den nye planen vil inneholde en oppdatert gjennomgang av status for gjennomføringen av gjeldende plan, og en vurdering av behov for å endre miljømål og justere på eller iverksette nye tiltak for å oppnå nasjonalt og internasjonalt fastsatte miljømål (naturmangfold, forurensing og økosystemtjenester), med særlig fokus på måloppnåelse for vannmiljøet i Forholdet til andre nasjonale, regionale og kommunale planer Planen og konsekvensutredningen skal inneholde en vurdering av hvorvidt den kan komme i konflikt med andre nasjonale, regionale og kommunale planer, om det er nødvendig å oppdatere eller endre disse planene for å oppnå de miljømål som ligger til grunn for vannforvaltningsarbeidet, og om det kan være aktuelt å foreslå særskilte planbestemmelser eller retningslinjer knyttet til vannforvaltningsplanen som kan gi føringer eller legge begrensninger for andre planer eller sektorer. 17

38 8.4 Vurderinger av vesentlige virkninger for miljø og samfunn Konsekvensutredningen av planen skal inneholde vurderinger av virkninger planen og tiltaksprogrammet kan ha for miljø og samfunn, herunder: - naturmangfold og økosystemtjenester - nasjonalt og internasjonalt fastsatte miljømål - kulturminner og kulturmiljø - friluftsliv og folkehelse - landskap - forurensning, forsøpling (inkl. plast) og vannmiljø - jordressurser og jordvern - forhold knyttet til klima, klimatilpasning og flom - landbruk - tettstedsutvikling - samferdsel og transport - vannkraft - drikkevann og badevann - fiskeri og akvakultur - reiseliv 8.5 Kostnadsanslag og nyttebeskrivelse Det er et mål i revisjonen og oppdateringen av planen og tiltaksprogrammet å få en bedre oversikt over de økonomiske og administrative konsekvensene av planene, og de ulike sektormyndighetene vil involveres for å bidra med økonomiske kost/nytte vurderinger knyttet til sine respektive ansvarsområder. Vurderingene av kostnadsanslag og nyttebeskrivelse skal være på regionalt nivå og i størst mulig grad baseres på innspill fra sektormyndighetene. Desto bedre kostnadsoverslag og nyttebeskrivelser sektormyndighetene bidrar med, desto bedre blir kostnadsoverslag og nyttebeskrivelser. Dette skal imidlertid ikke være kost-nytte vurderinger av enkelttiltak, men på overordnet nivå. Kost-nytte vurderinger av enkelt til tak må den enkelte sektormyndighet foreta etter sitt sektorregelverk i den enkelte sak når tiltakene skal gjennomføres. 8.6 Behov for videre overvåkning av miljøkvalitet Overvåkingen er langsiktig, og ofte er det behov for målinger over flere år for å kunne se en forandring som skyldes menneskelig aktivitet eller en naturlig variasjon. Målet med overvåkningen er å: - Skaffe et godt kunnskapsgrunnlag for tiltak og politiske beslutninger - Sikre befolkningen rett informasjon om miljøets tilstand i tråd med miljøinformasjonsloven Det regionale overvåkingsprogrammet skal oppdateres og revideres. Fylkeskommunen som er utpekt til å lede planarbeidet i vannregionen har etter vannforskriften ansvaret for at dette blir gjort, men det er Fylkesmannen som står for det faglige arbeidet, i samarbeid med sektormyndighetene. Planen og tiltaksprogrammet vil inneholde en vurdering av behov og omfang for videre overvåkning og aktuelle parametere som bør overvåkes. 18

39 9. Oppdatering av tiltaksprogram og prioritering av tiltak Vi deler derfor tiltakene som skal gjennomføres inn i grunnleggende og supplerende tiltak. Grunnleggende tiltak skal gjennomføres i henhold til lovverket. Supplerende tiltak gjennomføres hvis grunnleggende tiltak ikke er tilstrekkelige for å nå miljømålene. Det vil si at det er målene i vannforskriften som utløser de supplerende tiltakene. I oppdateringen av tiltaksprogrammet vil det i utgangspunktet være naturlig å vektlegge de faktorer som gir de største påvirkningene i vannregionen vår, slik det framkommer i dokumentet som beskriver hovedutfordringene. Langtransportert forurensning er identifisert som den største påvirkningsfaktoren for vannforekomster i Rogaland. Tiltak for å redusere langtransportert forurensning vil i stor grad måtte skje gjennom internasjonale avtaler og samarbeid. Dette vil ikke dekkes av denne planen. Det betyr at denne planen vil begrenses til å vurdere tiltak lokalt som kan redusere de negative virkningene av langtransportert forurensning (sur nedbør), herunder kalking. Vannkraftutbygging har hatt og har en stor påvirkning av vassdrag i Rogaland, og derfor er flere vannforekomster kategorisert som sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) i fylket. Påvirkninger som følge av vannkraftutbygging er akseptert på grunn av den samfunnsmessige nytteverdien av vannkraftproduksjonen, og mindre strenge miljømål kan være aktuelt for slike vassdrag. Tiltak vil primært være knyttet til vilkårsrevisjoner og oppfølging av konsesjonsvilkår, herunder habitatforbedrende tiltak. Jordbruk er en vesentlig påvirkningsfaktor spesielt i Jæren vannområde, og vil som i inneværende planperiode måtte ha sterkt fokus i den oppdaterte planen og tiltaksprogrammet. Ellers vil påvirkninger av arealanvendelse knyttet til tettstedsutvikling (urban utvikling) og industri/næring være viktige å vurdere i planarbeidet. I det marine miljø vil tiltak knytte til akvakultur, herunder tiltak i forhold til rømming og potensiell spredning av sykdommer og fremmede arter, og utslipp og forurensa sedimenter, være områder som er naturlige å vurdere. Tiltak mot fremmede arter er også et aktuelt tema i ferskvann. Prioritering av tiltak i det videre arbeidet handler derfor primært om fordeling av tiltakene geografisk (hvor begynner vi) og over tid (hvor lang tid bruker vi til alle anlegg tilfredsstiller kravene) og når oppfyller vi miljømålene eller har sørget for beskyttelse. Sektorene har derfor en viktig rolle i å prioritere rekkefølgen av tiltakene og ta stilling til måloppnåelsen og eventuell tidsutsettelse. Dialogen i planarbeidet bidrar til samordning der flere sektorer påvirker. Nedenfor følger viktige huskeregler i det videre arbeidet. Prioritering handler om tid og rom og om å ta det viktigste først innenfor den enkelte sektors ansvarsområde, med sikte på en gradvis måloppnåelse i henhold til fristene. Hver sektor må ta sin del av ansvaret, og prioritering handler derfor som hovedregel ikke om å sette tiltak i ulike sektorer opp imot hverandre. Grunnleggende tiltak skal som en hovedregel gjennomføres først og ikke «settes opp mot» supplerende tiltak i egen eller andre sektorer Tiltak for å oppnå krav i regelverk er derfor en prioritert oppgave for «alle» og skal som hovedregel ikke prioriteres bort Første prioritet bør derfor være vannforekomster hvor tilstanden er moderat eller dårligere og/eller hvor det er viktige brukerinteresser som for eksempel drikkevann, badeplasser, fiskeinteresser eller lignende. Andre prioritet bør være øvrige vannforekomster som er i god eller svært god tilstand, eller hvor det ikke er viktige brukerinteresser som er påvirket. Der tilstanden er god eller 19

40 bedre skal også grunnleggende tiltak gjennomføres, men ikke supplerende tiltak med mindre disse er nødvendige for å beskytte vannforekomsten mot forringelse. Vedtatte beskyttelseskrav til f. eks. drikkevannskilder er ikke gjenstand for diskusjon i det videre arbeidet. Hvis grunnleggende tiltak ikke er nok for å oppnå målene må supplerende tiltak utredes og iverksettes. Hvis gapet mellom dagens tilstand og miljømål er stort kan tiltaksgjennomføring innenfor lovverket og av supplerende tiltak med fordel skje samtidig. Sektorene prioriterer og tar stilling til måloppnåelsen og eventuell tidsutsettelse. Dialogen i planarbeidet bidrar til samordning der flere påvirker. I det videre planarbeidet vil dessuten nasjonale føringer søke å klargjøre det regionale og lokale handlingsrommet. 20

41 Utkast 30. januar 2019 Saman for vatnet Oppdatering av regional vassforvaltingsplan med tilhøyrande tiltaksprogram Vedlegg X til høyringsdokument 2: Hovudutfordringar i Ryfylke vassområde Fotos: Jarle Lunde Hausten

42 Innhald 1. Innleiing Om dokumentet Vassområdet vårt Miljøtilstanden i vassområdet korleis står det til med vatnet vårt? Økologisk tilstand i overflatevatn i vassområdet Sterkt modifiserte vassførekomstar (SMVF) i vassområdet Kjemisk tilstand og grunnvatn Endringar i miljøtilstanden Påverknader i vassområdet Kva påverkar vassførekomstane i vassområdet vårt? Samfunnsutvikling, klimaendringar og planlagd aktivitet og verksemd Endringar i påverknader og utviklingstrekk Miljømål og unntak i vassregionen Endringar i miljømål og unntak Tiltak i vassområdet

43 1. Innleiing Fram mot 2021 skal dei regionale vassforvaltingsplanane og dei tilhøyrande tiltaksprogramma i heile Noreg oppdaterast og justerast. Den gjeldande regionale vassforvaltingsplanen med tilhøyrande tiltaksprogram har fått verke sidan Me skal no gå gjennom korleis det står til med vatnet, og justere planane for korleis me best kan ta vare på vatnet vårt framover. Oppdaterte planar og tiltaksprogram skal gjelde frå starten av 2022 til utgangen av Les meir om vassforvaltinga i Noreg her. I prosessen fram mot oppdaterte vassforvaltingsplanar og tiltaksprogram vil det vere to høyringar, med to dokument i kvar høyring. På høyring frå 1. april til 30. juni 2019: Planprogram (lenkje til dokumentet) Hovudutfordringar i vassregionen med vedlegg (dette er vedlegg X) På høyring frå 1. juli til 31. desember 2020: Forslag til oppdatert regional vassforvaltingsplan Forslag til oppdatert regionalt tiltaksprogram Dette dokumentet om hovudutfordringar inneheld ei oppdatert oversikt over miljøtilstand, påverknader og status for gjennomføring av tiltak og er derfor eit viktig dokument i prosessen fram mot oppdatert vassforvaltingsplan og tiltaksprogram. Ei felles forståing av kva som er dei viktigaste utfordringane, vil gi eit godt grunnlag for vidare samarbeid om oppdateringa av forvaltingsplanen og det tilhøyrande tiltaksprogrammet. Samtidig som hovudutfordringane skal også planprogrammet ut på høyring. I planprogrammet kan du lese meir om korleis prosessen fram mot oppdaterte planar skal gå for seg, kven som er involverte og når og prosessen for medverknad. Med høyringa av planprogram og hovudutfordringar er me no inne i planarbeidet for andre runde av regionale vassforvaltingsplanar. Gjeldande regional vassforvaltingsplan og tiltaksprogram blei utarbeidde i 2015, godkjende i 2016 og gjeld til utgangen av Planen og tiltaksprogrammet som no skal reviderast og oppdaterast, skal gjelde for åra 2022 til Gjeldande plandokument for planperiodane og finn du her. Utarbeidinga av dette dokumentet er basert på uttrekk frå Vann-Nett, samarbeid med vasskoordinatorar i vassregionen, og nettmøte med arbeidsgruppa i Ryfylke vassområde. Jarle Lunde Vasskoordinator i Ryfylke 3

44 2. Om dokumentet Dette dokumentet ser på kva som var dei viktigaste utfordringane i førre planleggingsrunde, og kva for utfordringar som gjeld no, og som skal setjast på dagsordenen og arbeidast vidare med i neste forvaltingsplan og tiltaksprogram. Er det dei same utfordringane som gjeld? Spørsmål i høyringa Dokumentet inneheld nokre spørsmål som me særleg ønskjer svar på i høyringa. Alle spørsmåla er samla i boksen nedanfor. Du må gjerne sende inn andre kommentarar i tillegg til høyringsspørsmåla. Me vil leggje til rette for innspel undervegs i arbeidet fram mot nye plandokument og i den kommande høyringa av plandokumenta frå 1. juli Spørsmål som me særleg ønskjer svar på i høyringa: Er miljøtilstanden og påverknadene rett omtalt? Finst det data hos sektormyndigheiter eller lokal/erfaringsbasert kunnskap som kan bidra til ei betre omtale? Er alle viktige interesser tekne omsyn til? Er det nokon viktige interesser som ikkje er omtalte? Har du eller organisasjonen din / bedrifta di / styresmakta di innspel til prioriteringar i det vidare planarbeidet? 4

45 2.1 Vassområdet vårt Følgjande kommunar ligg innanfor vassområde Ryfylke: Kvitsøy Rennesøy Finnøy Forsand Strand Hjelmeland Sauda Suldal Odda (delvis) Gjesdal (delvis) I tillegg har delar av Vinje, Bykle, Sirdal, Stavanger og Vindafjord kommunar mindre areal innanfor vassområdet. Tabell 1: Vassførekomstar i vassområdet. Vassdraga og kystområda er delte inn i vassførekomstar. Talet på vassførekomstar er ikkje statisk og kan endrast undervegs etter kvart som kunnskapen om vassmiljøet blir endra/forbetra. Kjelde: Vann-Nett * SMVF betyr sterkt modifiserte vassførekomstar som på grunn av utnytting har blitt så forandra at god økologisk tilstand ikkje lenger er noko realistisk mål. I staden nyttar ein økologisk potensial, som er det beste ein kan rekne med å oppnå så lenge utnyttinga skal få halde fram som før. Drikkevatn Det blir no gjort ein jobb for at kart som viser vassførekomstar med tilhøyrande varsemdsområde, skal kunne takast ut av Vann-Nett. Karta skal inn i høyringsdokumentet. 5

46 3. Miljøtilstanden i vassområdet korleis står det til med vatnet vårt? 3.1 Økologisk tilstand i overflatevatn i vassområdet Som me ser av figur 1a har over 70 % av vassførekomstane i vassområde god eller svært god tilstand. Om ein ser på areal/lengde i staden for talet på vassførekomstar, er talet 80 % (fig 2a). Samanliknar ein dei 3 vasskategoriane elvar, innsjøar og kystvatn, finn ein at tilstandsklassane er ganske lik for kvar av dei (fig 2b). Tilstand er resultat av ulik påverknad frå mellom anna vasskraft, sur nedbør, flaumforbygging, avløp, landbruksavrenning og industri. Svært god tilstand svarar til naturtilstand. God tilstand er i liten grad påverka av mennesket og er standard miljømål etter vassforskrifta. Er tilstanden dårlegare enn god skal den løftast ved hjelp av miljøforbetrande tiltak. Også der tilstanden er god kan det vere trong for tiltak for å førebygge ei negativ utvikling. Arbeid etter vassforskrifta skal vere kunnskapsbasert. I starten av noverande tiltaksperiode mangle svært mykje kunnskap om vasstilstanden i Ryfylke. Det har derfor vore ei prioritert oppgåve å auke kunnskapsgrunnlaget. Ei rekkje undersøkingar er gjennomført der det har vært mistanke til negativ påverknad. Der det ikkje har vært mistanke til slik påverknad er det heller ikkje gjennomført tilstandsundersøkingar, desse er klassifisert basert på skjønn. I vassområde har me no ein rimeleg god oversikt over områda som har mindre enn god tilstand. Der det enno er manglar i kunnskapsgrunnlaget, vil dette bli prioritert. Kart som visar miljøtilstand finn du sist i kapittelet. Figur 1a: Oversikt over den økologiske tilstanden i overflatevatn i Ryfylke vassområde. Kjelde: Vann- Nett

47 Figur 2a: Fordeling i antal og prosent per vasskategori i Ryfylke vassområde. Kjelde: Vann-Nett Figur 2b Fordeling areal og lengde vasskategori i Ryfylke vassområde. Kjelde: Vann-Nett Sterkt modifiserte vassførekomstar (SMVF) i vassområdet Sterkt modifiserte vassførekomstar (SMVF) er definert som dei vatn og elvar/bekkar som er så øydelagde av fysiske inngrep, at dei ikkje vil kunne oppnå standard miljømål om minst god økologisk tilstand, utan at dei miljøforbetrande tiltaka går ut over det samfunnsnyttige formålet til inngrepet. Dette gjeld til dømes redusert vassføring, forbygging eller utretting av elvar, vegfyllingar, hamneanlegg med meir. For desse vassførekomstane blir tilstanden vurdert etter kor god han kan bli med miljøforbetrande tiltak som ikkje går vesentleg ut over samfunnsnytta av inngrepa. Denne tilstanden kallar me økologisk potensial, og miljømålet er godt økologisk potensial. Dersom ein SMVF har moderat, dårleg eller svært dårleg økologisk potensial, tyder det at ein med tiltak kan oppnå ei viss forbetring utan at det går vesentleg ut over samfunnsnytta av inngrepet. Med sine store kraftutbyggingar i Ryfylke er svært mange vassførekomstar satt til å vere SMVF. Under halvparten (35 %) er i dag rekna for å oppnå eit godt økologisk potensial (fig 1b). Majoriteten av regulerte vatn oppnår godt potensial, mens det for elvene er dårlegare stilt (fig 2c og 2d). Dette er ei vurdering som kan komme til å endre seg ved oppdatering av kunnskap. 7

48 Kraftutbygging utgjer det meste av sterkt modifiserte vassførekomstar. Lokalt er det imidlertid andre forhold også, t.d. er Finnøy bekkefelt som utgjer det meste av bekkar på Finnøy satt til SMVR, på grunn av stor grad av bekkelukking. Figur 1b: Oversikt over økologisk potensial i sterkt modifiserte vassførekomstar i Ryfylke vassområde. Kjelde: Vann-nett Figur 2c Fordeling i antal og prosent per vasskategori, Sterkt modifiserte vassførekomstar i Ryfylke vassområde. Kjelde: Vann-Nett

49 Figur 2d Fordeling areal og lengde sterkt modifiserte vassførekomstar i Ryfylke vassområde. Kjelde: Vann-Nett Kjemisk tilstand og grunnvatn Foreløpig har me lite data om den kjemiske tilstanden. Du kan lese litt meir om dette i «Hovudutfordringar for vassregionen». 3.4 Endringar i miljøtilstanden Endring i økologisk tilstand og økologisk potensial, som tilsynelatande har skjedd sidan 2015 i fleire vassførekomstar, skuldast hovudsakeleg at økologisk tilstand er kvalitetssikra. Dette på bakgrunn av nye tilstandsundersøkingar, eller ein har nytta eit anna skjønn enn tidligare, også dette på grunnlag av auka kunnskap. Da me ikkje har overvaking over tid kan me seie lite om faktiske reelle endringar. Alt i alt er nok endringane små, men me veit også: - sur nedbør er eit minkande problem - det er meir kunnskap om miljøtilstand og større fokus på balansert gjødsling i landbruket - det er gjennomført fleire grunnleggande og supplerande tiltak i ei rekkje vassførekomstar - plastforsøpling av vassførekomstane ser ut til å vere eit vaksande problem. 9

50 Kart 1. Miljøtilstand i innsjø og sjø i Ryfylke vassområde. Kjelde Vann-Nett For nærare informasjon om vassførekomstane, og tilstand i elvar, viser me til vann-nett: 4. Påverknader i vassområdet 4.1 Kva påverkar vassførekomstane i vassområdet vårt? Figur 8 gir en oversikt over dei menneskeskapte belastningane som påverkar flest vassførekomstar, og i kva grad. Som ein ser er det vasskraft og sur nedbør som er dei klart største påverknadane i Ryfylke vassområde totalt sett. Ein må likevel merke seg at geografisk er det store forskjellar. På Ryfylkeøyane er desse ikkje noko påverknad, her er det avrenning frå jordbruk og spreidd avløp som er den største påverknadskjelda. 10

51 Vasskraftregulering: Ryfylke er særs viktig som leverandør av vasskraft. Kraftutbygging endrar tilstanden til naturen i og rundt vassdraga fordi dei fysiske og kjemiske forholda blir endra. Dette påverkar plante- og dyrelivet, både direkte og indirekte. I dag ser me gjerne annleis på vassmiljøet enn den gong dei store kraftutbyggingane blei vedteke. I samband med revisjon av konsesjonsvilkår er det difor viktig å løfte fram eit godt vassmiljø. Kart 2, sist i kapittelet, viser påverknad frå vasskraft. Sur nedbør: I indre og høgare strøk er påverknadene av sur nedbør ennå merkbar, men i betring. Fortsatt må me kalke enkelte vassdrag i Ryfylke. Kart 3, sist i kapittelet, viser påverknad frå langtransportert forureining. Avrenning frå landbruk: Der det er jordbruksdrift er vatnet ofte negativt påverka. Jordbruksdrift fører til avrenning av næringsstoff og større tap av jord samanlikna med skog og utmark. Slik avrenning bidrar til auka næringsstofftilførsel, algeoppblomstring og tilslamming av elver og bekkar, som igjen påverkar leve og oppvekstvilkår for fisk og andre artar i vassdraga. Plantevernmiddel som nyttast i jordbruket blir og funne i vassmiljøet, med ulik grad av giftighet og påverknad. Kart 3, sist i kapittelet, viser påverknad frå jordbruk. Spreidde avløp er ein diffus påverknad me har liten kunnskap om. Framande artar og sjukdom: I 2003 fekk ein innført hybridfrosk og damfrosk på Finnøy. Desse finst no i store mengder på øya. Andre framande artar i Ryfylke er blant anna bekkerøye og ørekyt. Å forhindre vidare spreiing er det viktigaste tiltaket. Som ein kan sjå er ikkje påverknad frå fiskeri og akvakultur med blant dei 10 i oversikten. Årsaka er at påverknaden er rekna for å vere liten. Sjå kart 5, sist i kapitelet. Lakselus og rømming av laks er dei største miljøutfordringane for oppdrettsnæringa. Dette har ein negativ påverknad på laks og sjøaure. Figur 3: Oversikt over dei ti største påverknadsgruppene i vassområde Ryfylke. Kjelde: Vann-Nett

52 Vassførekomstar kan ha fleire påverknader samtidig: Figur 8: Vassførekomstar med 0, 1, 2, 3 og 4 eller fleire påverknader i vassområde Ryfylke. Kjelde: Vann-Nett Figur 8a: Vassførekomstar med 0, 1, 2, 3 og 4 eller fleire påverknader utan sur nedbør i vassområde Ryfylke. Kjelde: Vann-Nett Samfunnsutvikling, klimaendringar og planlagd aktivitet og verksemd Framtidig aktivitet og verksemd kan komme til å påverke vassførekomstane, og det kan mellom anna få følgjer for kvar og når me når miljømåla. Kva slags aktivitet og verksemd kjem til å påverke vassførekomstane i regionen vår framover? Kva slags utfordringar vil klimaendringar kunne få i vassområdet vårt? Det er antatt liten endring av samfunnsutvikling og klima i perioden sidan

53 4.3 Endringar i påverknader og utviklingstrekk Tidligare var vassdragsregulering og sur nedbør dei viktigaste truslane mot sjøaure og villaks. I dag blir rømt oppdrettsfisk og lakselus sett på som alvorlege truslar. Mattilsynet og Fiskeridirektoratet jobbar med å ferdigstille vurdering av effekten av lakselus og rømt fisk på vill laks. Data vil bli registert i Vann-Nett i januar 2019, men er ikkje klart når dette skrivast. I ein rapport frå Havforskingsinstituttet konkludere med moderat risiko for lakselusindusert villfiskdødelighet i 2018 for Ryfylke. Fleire kjemiske stoff nyttast til avlusning av laksefisk. Desse er meir giftige for lakselus enn for laksen som skal behandlast, men kan og kan og være giftige for andre marine dyr. Det har særleg vore mediafokus på hydrogenperoksid verknad på torskeegg og krepsdyr. Det er viktig å ha fokus på denne påverknaden. Ein har stadig blitt meir klar over kva negativ betydning forsøpling og forureining med plastprodukt har for livet i vatn og havet. I Ryfylke har dette hatt særleg i fokus i samband med bygging av Ryfast. Plast er eit emne som må bli ein større del av vassforvaltningsarbeidet. Me har lite generelt lite kunnskap om framande artar i sjøen. Stillehavsøsters er ein av artane som no er registert fleire stadar i Ryfylke, og som ein kan vente vil kunne bli vanlegare. Dette treng ein oppdatert kunnskap om. Det bør vere eit mål å hindre etablering av tette bestandar i område som har ein viktig økologisk funksjon eller som er viktig med omsyn til friluftsliv. 13

54 Kart 2. Vasskraft sin påverknadsgrad på vassførekomstane i Ryfylke vassområde. Kjelde Vann-Nett For nærare informasjon om vassførekomstane viser me til vann-nett: 14

55 Kart 3. Langtransportert forureining sin påverknadsgrad på vassførekomstane i Ryfylke vassområde. Kjelde Vann-Nett For nærare informasjon om vassførekomstane viser me til vann-nett: 15

56 Kart 4. Jordbruk sin påverknadsgrad på vassførekomstane i Ryfylke vassområde. Kjelde Vann-Nett For nærare informasjon om vassførekomstane viser me til vann-nett: 16

57 Kart 5. Fiskeri og akvakultur sin påverknadsgrad på vassførekomstane i Ryfylke vassområde. Kjelde Vann-Nett For nærare informasjon om vassførekomstane viser me til vann-nett: 17

58 5. Miljømål og unntak i vassregionen Miljømåla frå 2016 Vassforvaltingsplanane som me jobbar etter no ( ), blei vedtekne i vassregionane i 2015 og godkjende av departementa i Miljømåla er viktige fordi dei skal beskytte vassdraga og kystvatnet mot å få ein dårlegare miljøtilstand. Dei skal og verke til at miljøtilstanden vert betre og retta opp att for å nå god økologisk og kjemisk tilstand. Vassforvaltingsplanane bidreg til felles innsats for å redusere forureining og andre negative påverknader på kystvatn, grunnvatn og vassdrag. Vassdrag med god miljøtilstand har lite forureining og er eigna for bading, som drikkevatn, for sportsfiske og andre gode naturopplevingar. Kystvatn med lite miljøgifter gir trygg sjømat og høve til å hauste av alt det gode havet har å by på, også i framtida. Miljømåla for naturlege vassførekomstar i gjeldande vassforvaltningsplan: Figur 9: Fordelt miljømål for Ryfylke vassområde. Kjelde Vann-nett Godt økologisk potensial for sterkt modifiserte vassførekomstar: Tabell 2: Vassførekomstar med fordeling på dei ulike kategoriane av potensial. 5.1 Endringar i miljømål og unntak I vann-nett har det i mange tilfelle vore satt utsatt frist for kunnskapsinnhenting knyt til vassførekomstar. Vassområde har sett på dette som feil og har sletta desse. 18

59 Endringar i miljømål og unntak har blitt gjort av NVE og kanskje også andre sektormyndigheiter. Dei må i høyringa kommentere kva endringar som er gjort og kvifor. Viktige brukarinteresser i vassområda og regionen I tillegg til hovudmålet om godt vassmiljø kan det vere tilfelle der viktige brukarinteresser tilseier strengare miljømål. For å beskytte drikkevasskjelder kan det vedtakast strengare miljømål i enkelte vassførekomstar, til dømes svært god tilstand. Ein bør og vurdere strengare miljømål i områder som er viktige for friluftsliv, kanskje særleg for badeplassar, men også der det finst sårbare artar og økosystem. Nokre viktige brukarinteresser: Kraftproduksjon: Ryfylke er har mage store og eldre vasskraftreguleringar. Dei siste 10-åra har ein og fått ei rekkje små kraftverk. Jordbruk: Det er jordbruk i lågare strøk i heile vassområdet. Særleg dominerande på Finnøy og Rennesøy. Oppdrettnæring: Nyttar heile fjordbassenget. Sandsfjorden er nasjonal laksefjord Flomsikring: Forbygging, kanalisering og fjerning av kantsone er relativt vanleg i vassområde. Industri: Nyttar vatn blant anna til kjøling og resipient Veg: Vassdrag og vatn blir påverka ved vegutbygging. I tillegg er vassdraga resipient for avrenning frå bruk. Reiseliv og turisme: Vatn, fjordar og fjell er ein grunnpilar for turisme. Preikestolområdet og Lysefjorden er ein bauta i norsk reiseliv. Friluftsliv og fiske: Fiske er viktig i vassområdet, både i vatn, elv og sjø. Det same er friluftsliv og rekreasjon. Badeplasser. Drikkevatn: Private brønnar, mindre vassverk og kommunale vassverk Avløp: Elvar, vatn og sjø fungerer som resipient for avløp. I tillegg til kommunale reinseanlegg er det mykje spreidd avløp. Biologisk mangfald: Ulike artar og økosystem. Elvemusling og sjøaure Elvemusling er ein ansvarsart i Norge er og på raudlista. Det er fleire kjende lokalitetar i Hjelmeland, Strand og Forsand. Å få til ei forbetring av elvemuslingen sin situasjon bør prioriterast. Sjøauren slit noko som igjen får konsekvensar for fritidsfiske. Lakselus er ein negativ påverknad i sjøen nemnd tidligare. I tillegg er det problem med habitatendringar og menneskeskapte vandringshinder. Det er på initiativ frå Ryfylke vassområde starta ei kartlegging av alle sjøaurebekkar Rogaland. Desse skal kartfestast. Tiltak må settast i gang der tilstanden ikkje er god. Revisjon av konsesjonsvilkår Suldal, Hjelmeland og Bykle kommune sendte krav om vilkårsrevisjon til NVE i februar I kravet er det ei rekkje tiltak som vil kunne betre miljøtilstanden i dei regulerte vassdraga, bl a miljøtilpassa vassføring og biotopjusterande tiltak i Ulla, Førreåna og Tysso. Ein krevje og tiltak i Suldalslågen for å betre tilstanden for anadrom fisk. Når det gjeld Hydro sin konsesjon for Røldal-Suldal har Suldal og Odda kommune sommaren 2018 underteikna ein avtale om eit utgreiingsprogram med konsesjonæren. Undersøkingane har starta, blant anna med fiskeundersøkingar i alle magasin, samt i anadrome strekningar. Odda og Suldal kommune førebur krav om vilkårsrevisjon i

60 Lyse fekk nye konsesjonsvilkår i 2015 med minstevassføring i Årdalsvassdraget. Det blir her også gjennomført habitatforbetrande tiltak. Dirdalselva er påverka av Sira-Kvina utbygginga. Her er det stilt krav om habitatforbetrande tiltak i revisjonskrav som i saksbehandlinga er i sluttfasen. I dag ser me gjerne annleis på vassmiljøet enn den gong dei store kraftutbyggingane blei vedteke. Når ein no etter kvart får innført moderne naturforvaltningsvilkår i konsesjonane (fleire har), bør ein saman med regulant gjennomføre undersøkingar med mål om forbetrande tiltak utan slepp av vatn. Dette for å oppnå godt økologisk potensial. 6. Tiltak i vassområdet Sektormyndigheiter arbeider kontinuerlig med å oppretthalde eller forbetre vassmiljøet med ulike tiltak. Innanfor landbruk blir det arbeid med balansert gjødsling, kantvegetasjon til vassmiljø, riktig jordbearbeiding med meir. Innanfor vatn og avløp, arbeider kommunane med å reinse avløpsvatn, og å bygge ut å vedlikehalde infrastrukturen osb. Som figuren viser, har Miljødirektoratet ein stor del av tiltaka i vassområdet. Dette er tiltak i samband med sur nedbør (internasjonale avtalar), forbetring av kunnskapsgrunnlaget for regulerte vassdrag, og tiltak i forhold til industri. Fylkesmannen har tiltaksansvar til informasjonstiltak fremmande artar, kalking, forbetring av kunnskapsgrunnlaget for ein del regulerte vassdrag og diffus forureining. Av dei 69 tiltaka som er registert på kommune er dette hovudsakeleg forbetring av kunnskapsgrunnlaget med omsyn til påverknadene spreidde avløp og jordbruksavrenning. Her er og tiltak som går på reinseanlegg og forbetring av avløpsnett, og utbetring av hydrotekniske anlegg. Figur 5: Tiltak fordelte på tiltaksansvarleg myndigheit i Ryfylke vassområde, basert på den regionale vassforvaltingsplanen for åra Kjelde: Vann-Nett

61 Ein skil mellom grunnleggjande og supplerande tiltak. Grunnleggande tiltak følgjer av lovar og forskrifter som gjeld for den enkelte sektor, og er ikkje ein konsekvens av vassforskrifta. Døme er tiltak for å oppfylle dei reinsekrava forureiningsforskrifta stiller til avløpsanlegg eller industrireinsing, og dei krav gjødselvareforskrifta stiller. Der dei grunnleggande tiltaka ikkje er tilstrekkeleg for å oppnå miljømåla etter vassforskrifta, må ein sette inn supplerande tiltak. Døme er tiltak for fjerne menneskelege vandringshinder for fisk og frivillige miljøavtaler innan jordbruket. Fordelinga av grunnleggjande og supplerande tiltak i vassregionen ser slik ut: Figur 6: Fordeling av grunnleggjande og supplerande tiltak i Ryfylke vassområde, basert på den regionale vassforvaltingsplanen for åra Kjelde: Vann-Nett Status for gjennomføring av tiltak Tabell 2 og Figur 13 syner status for gjennomføring av tiltak, basert på innrapportering frå dei enkelte sektorstyresmaktene og opplysningar frå kommunane. Dei fleste av tiltaka innanfor kommunal sektor gjeld kunnskapsinnhenting ved miljøundersøkingar. Dette er eit supplerande tiltak. Vassforskrifta krev at tiltak skal vere starta innan 3 år etter at forvaltningsplan og tiltaksprogram er vedtatt. Noverande tiltaksprogram vart vedtatt av fylkestinga i desember 2015, og skal såleis vere starta i desember Nokre av tiltaka er utsatt. Status vil bli oppdatert fortløpande. Nedanfor visast progresjon i tiltak som blei foreslått i vedtekne tiltaksprogram i vassområdet Tabell 3: Oversikt som viser tiltaksgjennomføring i Ryfylke vassområde. Kjelde. Vann-nett

62 Figur 7: Tiltaksgjennomføring per sektor i Ryfylke vassområde. Kjelde: Vann-Nett

63 Utkast Versjon 24. januar 2019 Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Høringsdokument 2: Hovedutfordringer i Rogaland vannregion Foto: Vegard Næss

64 0. Forord Dette høringsdokumentet beskriver hvilke utfordringer vi står overfor i vannregionen vår, og hvordan vi best kan ta vare på vannet vårt. Vi håper at myndigheter og organisasjoner, næringsinteresser og andre interesserte innbyggere vil bidra med sin kunnskap om hovedutfordringer for vannet de bruker og ferdes ved til daglig, og at de vil dele sine meninger om hva vi bør gjøre fremover. Innspillene vi får i denne høringen er viktige fordi de vil hjelpe oss med å lage gode planer for å ta bedre vare på vannmiljøet vårt. Alle innspill er viktige! [Her kan det legges til mer tekst med regionalt perspektiv]. Her finner du skjema for høringsinnspill (lenke kommer) Frist for høringsinnspill: 4. juli 2019 Kontaktinformasjon: 2

65 Innhold 1. Innledning Formålet med dette dokumentet Miljøtilstanden i vannregionen hvordan står det til med vannet vårt? Vannet i vannregionen vår Økologisk tilstand i overflatevann i vannregionen Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) i regionen Kjemisk tilstand i vannregionen Grunnvannet i vannregionen Drikkevann og badevann i vannregionen Endringer i miljøtilstand siden forrige periode Påvirkninger i vannregionen Hva påvirker vannforekomstene i vannregionen vår? Endring av påvirkninger Klimaendringer Samfunnsutvikling, planlagt aktivitet og virksomhet Overordnede utfordringer Miljømål og unntak i vannregionen Miljømål i regional vannforvaltningsplan for årene Endringer i miljømål og unntak Viktige brukerinteresser Tiltak for å nå miljømålene i vannregionen Tiltak i regional vannforvaltningsplan for årene Status for gjennomføring av tiltak Klimaendringer, klimatilpasning og tiltak Det videre arbeidet med regional vannforvaltningsplan og tiltaksprogram Vedlegg:

66 1. Innledning Gjeldende regional vannforvaltningsplan og tiltaksprogram ble utarbeidet i 2015, godkjent i 2016 og gjelder til slutten av Fram mot utgangen av 2021 skal disse oppdateres og justeres for hele landet. Vi skal nå gjennomgå hvordan det står til med vannet, og justere planene for hvordan vi best tar vare på vannet vårt fremover. Oppdaterte planer og tiltaksprogram skal være gjeldende fra 2022 til Les mer om vannforvaltningen i Norge her. I prosessen fram mot oppdaterte vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram vil det være to høringer, med to dokumenter i hver høring. På høring fra 4. april til 4. juli 2019: Planprogram (lenke til dokumentet) Hovedutfordringer i vannregionen (dette dokumentet) Vannregionmyndigheten vil etter denne høringen fastsette planprogrammet, og starte arbeidet med å utarbeide forslag til oppdatert regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram, og vil som en del av dette arbeidet vurdere konsekvenser for miljø og samfunn i henhold til fastsatt planprogram. På høring fra 1. juli til 31. desember 2020: Forslag til oppdatert regional vannforvaltningsplan. Forslag til oppdatert regionalt tiltaksprogram. Dette dokumentet om hovedutfordringer i vannregionen inneholder oppdatert oversikt over miljøtilstand, påvirkninger og status for gjennomføring av tiltak, og er derfor et viktig bakgrunnsdokument i prosessen fram mot oppdatert vannforvaltningsplan og tiltaksprogram. Et viktig grunnlag er underlagsdokumentene om hovedutfordringer i de enkelte vannområdene. En felles forståelse av hva som er de viktigste utfordringene og prioriteringene, vil gi et godt grunnlag for videre samarbeid om forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet. Samtidig med høring av hovedutfordringer, høres også planprogrammet. I planprogrammet finner du mer om hvordan prosessen fram mot oppdaterte planer er tenkt å foregå, hvem som er involvert, når, og opplegget for medvirkning. Gjeldende plandokumenter for planperiodene og finner du her. 4

67 2. Formålet med dette dokumentet Dette dokumentet tar utgangspunkt i det som var de viktigste utfordringene i forrige planleggingsrunde, og ser på hvilke utfordringer som gjelder nå. Dette er utfordringer som skal settes på dagsorden og arbeides videre med fram mot oppdatert forvaltningsplan og tiltaksprogram. Er det de samme utfordringene som gjelder? Har vi fått ny kunnskap? Har dere innspill til prioriteringer i kommende planperiode? Arbeidet med dette dokumentet om hovedutfordringer i vannregionen er et av trinnene som gir mulighet for medvirkning i planprosessen fram mot oppdaterte plandokumenter, og formålet er at det skal bidra til å sikre en felles forståelse av hva som videre framover er de viktigste utfordringene og prioriteringene i vannforvaltningsarbeidet. Dokumentet inneholder oppdatert oversikt over miljøtilstand og påvirkninger, og legger føringer i prosessen fram mot oppdatert vannforvaltningsplan og tiltaksprogram. Dokumentet skal brukes til å skape bred medvirkning, deltakelse og forankring av arbeidet med utfordringer i god tid før ny utgave av forvaltningsplan og tiltaksprogram sendes på høring 1. juli Dokumentet gir en oversikt over hva som er de viktigste menneskeskapte lokale påvirkningene i regionen, herunder direkte inngrep i vassdrag, arealbruk og direkte og indirekte påvirkninger av vann og vassdrag som følge av ulike typer næringsvirksomhet. Det beskriver også hvordan mer globale påvirkninger knyttet til langtransporterte forurensninger og klimaendringer har og kan forventes å ha på vannressursene i tida som kommer. Miljøtilstand, oversikt over miljømålsoppnåelse og status for gjennomføring av tiltak er viktige momenter. Til sammen vi dette gi grunnlag for bedre prioriteringer i kommende planperiode. Informasjons på lokalt vannområdenivå Hoveddelen av dette dokumentet er på vannregionnivå. Det er i tillegg utarbeidet bakgrunnsdokumenter som oppsummerer utfordringer og status for hvert vannområdene. Disse finner du på under de regionale sidene på Vannportalen Spørsmål i høringen Dette dokumentet høres sammen med planprogrammet, og spørsmål vi særlig ønsker svar på i høringen av dette dokumentet er samlet i boksen under. Du må gjerne sende inn andre kommentarer i tillegg. Svarene vil sammen med kommentarer til planprogrammet bli vurdert ved fastsettelsen av det videre planprogrammet, og i arbeidet fram mot nye plandokumenter og i den kommende høring av plandokumentene fra 1. juli Spørsmål vi særlig ønsker svar på i høringen: Er miljøtilstand og påvirkninger riktig beskrevet? Finnes det data hos sektormyndigheter eller lokal/erfaringsbasert kunnskap som kan bidra til en enda bedre beskrivelse? Er det utfordringer som ikke er beskrevet og som bør tas med i vurderingene? Er alle interesser av betydning ivaretatt? Er det interesser av betydning som ikke omtales? 5

68 3. Miljøtilstanden i vannregionen hvordan står det til med vannet vårt? Hvordan står det egentlig til med vannet vårt? Det er dette vi ønsker å svare på i dette kapittelet. Her oppsummerer vi miljøtilstand for hele vannregionen. Når vi skal fortelle hvordan det står til med vannet vårt, bruker vi ordet miljøtilstand. Det er en samlebetegnelse på tilstanden for livet i vannet (økologi), og hvor mye miljøgifter (kjemi) vannet inneholder. Les mer om hvordan vi vurderer miljøtilstand i innsjøer, elver og kystvann her. Illustrasjon 1: Hva betyr økologisk tilstand? 6

69 3.1 Vannet i vannregionen vår Oversikt over vannforekomstene i regionen med angivelse av type, antall, og samlet størrelse. Tabell 1: Vassdragene og kystområdene er delt inn i vannforekomster. Antall vannforekomster er ikke statisk, og kan endres underveis etter hvert som kunnskapen om vannmiljøet endres/forbedres. Kilde: Vann-nett, 26. november Tabellen viser fordeling av vannforekomster i Rogaland vannregion. 3.2 Økologisk tilstand i overflatevann i vannregionen Figur 1a: Oversikt over økologisk tilstand i naturlige vannforekomster (overflatevann) i Rogaland. Kilde: Vann-nett 26. november Figur 2a Fordeling i prosent tilstand per vannkategori i Rogaland. Kilde: Vann-Nett26. november

70 Figur 2b Fordeling areal og lengde vannkategori i Rogaland. Kilde: Vann-Nett 26. november Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) i regionen Vi kaller noen vannforekomster sterkt modifiserte fordi de har fått forandret form og vannføring på grunn av inngrep. Det kan være på grunn av vannkraft, eller de kan være kanalisert eller lagt i kulvert og rør ved veier og toglinjer, i byer og tettsteder, eller i landbruksområder. For disse vannforekomstene vurderes tilstanden etter hvor god den kan bli, uten at det går vesentlig ut over samfunnsnytten av inngrepene. Illustrasjon 2 Definisjon av SMVF 8

71 Figur 1b: Oversikt over økologisk potensial i sterkt modifiserte vannforekomster i Rogaland. Kilde: Vann-nett 26. november Figur 2c Fordeling i antall og prosent per vannkategori, Sterkt modifiserte vannforekomster i Rogaland. Kilde: Vann-Nett 26. november Figur 2d Fordeling areal og lengde sterkt modifiserte vannforekomster i Rogaland. Kilde: Vann-Nett 26. november

72 3.4 Kjemisk tilstand i vannregionen Kjemisk tilstand beskriver nivåene av utvalgte miljøgifter (prioriterte stoffer) som kan utgjøre en risiko for vannmiljøet og menneskers helse. Klassifiseringen av kjemisk tilstand er basert på overvåkingsresultater, og derfor vil andelen vannforekomster hvor det er satt en kjemisk tilstand være mindre enn for økologisk tilstand (der det i tillegg brukes påvirkningsanalyser eller representativ overvåkning). Vi må i første rekke derfor rette overvåkningen av miljøgifter mot kjente påvirkninger for å beskrive effekten av disse. Valg av stoffer som bør inngå i overvåkningen bør også styres av påvirkningene til vannforekomstene. Her er det viktig å innhente kunnskap fra ulike sektorer og ulike kilder. 3.5 Grunnvannet i vannregionen I forrige planperiode hadde vi meget liten kunnskap om grunnvannets kjemiske tilstand og mange grunnvannsforekomster var satt i risiko. Siden 2015 har vi overvåket 14 grunnvannsforekomster nasjonalt med antatt stor påvirkning fra henholdsvis intensivt jordbruk og/eller diverse andre påvirkere som industri, veier, forurenset grunn med mer. De foreløpige resultatene tyder på at noen grunnvannsforekomster i de aller mest intensive jordbruksområdene kan ha for høye verdier for nitrat og plantevernmidler. I grunnvannsforekomster med mer blandet påvirkning er det foreløpig ikke målt for høye verdier av stoffer som inngår i den kjemiske klassifiseringen. Overvåkningsdataene er per ikke lagt inn i Vann-Nett. Det må vurderes hvordan resultatene kan brukes i andre grunnvannsforekomster med tilsvarende eller mindre påvirkning, men som ikke har overvåkningsdata. Reklassifisering av grunnvannsforekomstene vil være fullført innen forvaltningsplanene skal på høring i Drikkevann og badevann i vannregionen I planene som ble godkjent i 2016 rakk vi ikke å synliggjøre beskytta områder godt nok. I følge vannforskriftens 16 skal det etableres en oversikt over beskytta områder som viser alle vannforekomster som har status som beskyttet etter sektorlovverk, herunder områder utpekt for drikkevann eller rekreasjonsformål. Videre sier 17 at drikkevannskilder skal beskyttes slik at omfanget av rensing ved produksjon av drikkevann reduseres. I arbeidet med oppdatering av planene skal drikkevann og badevann prioriteres som viktige tema i vannforvaltningen. Les mer om drikkevann og badevann her. 3.7 Endringer i miljøtilstand siden forrige periode Regional plan for vannregion Rogaland ble vedtatt av fylkestinget i desember Det er siden planen ble vedtatt registrert endringer i miljøtilstanden. Tabell 5.2 viser økologisk miljøtilstand i vannregionen i 2015, mens Tabell 5.3, viser økologisk miljøtilstand i vannregionen i november

73 Miljøtilstand 2015 Tabell 5.2. Miljøtilstanden i 2015 for vannforekomster i Rogaland vannregion fordelt per vannområde. Dette var miljøtilstanden på det tidspunktet vannforvaltningsplanen ble vedtatt i desember Miljøtilstand 2018 Tabell 5.3. Miljøtilstanden i november 2018 for vannforekomster i Rogaland vannregion fordelt per vannområde. Dette er miljøtilstanden ca. 3 år etter regional planen for vannforvaltning ble vedtatt. Det fremkommer av tabellene ovenfor at det i 2018 er 24 flere vannforekomster i «svært god» miljøtilstand og 36 flere vannforekomster i «god» miljøtilstand, enn det var i Dette er en positiv utvikling. Den positive utviklingen er en kombinasjon av tiltaksgjennomføring og bedre kunnskapsgrunnlag, som viser bedre tilstand en tidligere kunnskap tilsa. Samtidig har bedret kunnskapsgrunnlag gitt en liten økning i antall vannforekomster med «dårlig» og «svært dårlig» miljøtilstand. Målet for de fleste vannforekomstene er «god» økologiske miljøtilstand. Tabell 5.3 viser at det i 2018 er 374 vannforekomster med moderat eller dårligere miljøtilstand og at det derfor er langt igjen til at miljømålene nås i mange vannforekomster. 11

74 4. Påvirkninger i vannregionen Hvordan påvirker menneskelig aktivitet vannmiljøet? Det er dette vi ønsker å svare på i dette kapittelet. Her oppsummerer vi menneskeskapte påvirkninger for hele vannregionen. Hovedutfordringene for vannmiljøet i regionen vår er de viktigste menneskeskapte påvirkningene som gjør at vannforekomstene ikke har god miljøtilstand. Derfor vurderer vi jevnlig hvilke påvirkninger vi har, og betydningen disse påvirkningene har for miljøtilstanden i vannet. Vurderingen av påvirkninger starter med å peke ut de vesentlige påvirkningene som finnes, effektene de har på vannmiljøet, og betydningen de dermed har for miljøtilstand. I tillegg ser vi på hvilke drivkrefter i samfunnet som er årsaken til disse påvirkningene, og om det kan forventes endringer i påvirkningene framover. En stor påvirkning kan alene føre til betydelig forverring av miljøtilstanden slik at miljømålet ikke nås. En middels påvirkning kan - sammen med andre påvirkninger - føre til betydelig forverring av miljøtilstand slik at miljømålet ikke nås. En liten påvirkning fører ikke til at miljøtilstanden forringes. Sammen med andre påvirkninger kan den imidlertid føre til at miljømålet ikke nås. I tillegg må den samlede påvirkning i hver vannforekomst vurderes, fordi flere påvirkninger kan forsterke hverandre og må sees i sammenheng. Når vi har sett på drivkreftene, påvirkninger, effekt og forventede endringer framover, har vi grunnlag for å vurdere muligheten for å nå målet om god miljøtilstand. Dette får betydning for hvor det bør foreslås tiltak for å beskytte, forbedre eller restaurere vannmiljøet. 4.1 Hva påvirker vannforekomstene i vannregionen vår? De 10 største påvirkningene er vist for hele vannregion Rogaland. Figur 3: Oversikt over de 10 største påvirkningsgruppene i Rogaland, angitt med antall registrerte påvirkninger på vannforekomster. Kilde: Vann-nett 26. november Kart som viser ulike påvirkninger er tilgjengelig i Vann-Nett Portal under fanen temakart. Det er ikke grenser for vannregionener her, men dere kan vurdere å klippe inn i dokumentet kart som viser påvirkninger hvis det gir tilleggsinformajon. 12

75 Vannforekomster kan ha flere påvirkninger samtidig: Figur 8: Antall vannforekomster med 0, 1, 2, 3 og 4 eller flere påvirkninger. Kilde: Vann-Nett 26. november. (Eksempel fra Rogaland). (For regioner med påvirkning fra sur nedbør:) Figur 8a: Antall vannforekomster med 0, 1, 2, 3 og 4 eller fler påvirkninger uten sur nedbør. Kilde: Vann-Nett26.. (Eksempel fra Rogaland) 13

76 Påvirkninger i vannregionen og vannområdene De fem største påvirkningene er vist for hele vannregion Rogaland, og for hvert av de fire vannområdene. Tabell 2: Fordeling av påvirkningsgrupper i vannområdene i Rogaland. Kilde: Vann-nett 26. november Påvirkningene er vist i rekkefølge fra størst andel og synkende. Påvirkninger som finnes i mer enn 10% av vannforekomstene er vist med rød farge. Påvirkninger som finnes i mellom 5 og 10 % av vannforekomstene er vist med oransje farge. Påvirkninger som finnes i mindre enn 5% av vannforekomstene er vist med gul farge. Hovedpåvirkninger i Rogaland vannregion Tre hovedpåvirkninger står for over 70% av registrerte påvirkninger i vannregionen. Dette gjelder sur nedbør, avrenning fra jordbruk og vannkraftreguleringer. Langtransportert forurensning Først og fremst i indre og høyere strøk, men også lengst sør i vannregionen, er påvirkningene av sur nedbør fortsatt merkbar, selv om den negative påvirkningen er registrert å være i tilbakegang. Det er mange vassdrag i Rogaland hvor det fremdeles er behov for kalking og det er flere pågående kalkingsprosjekter. Effekt: Berggrunn og jordsmonn er avgjørende for hvordan den sure nedbøren påvirker vassdragene. Kalkfattig grunnfjell har liten motstandskraft mot sur nedbør. Det er derfor i områder med grunnfjell vi finner flest sure vann. 14

77 Kalking har foregått i flere tiår i Rogaland, og er med på å avsure innsjøer og bekker der dette er nødvendig. Her ved av en av de eldste kalkdosererene i Rogaland, som står på Eikeland og er en del av Ogna vassdraget. Foto: Ørjan Simonsen Vannkraftreguleringer Rogaland er et viktig vannkraft-fylke, der påvirkningen fra vannkraft er omfattende. Effekt: Små kraftverk og større kraftutbygginger endrer tilstanden til naturen i og rundt vassdraget fordi de fysiske og kjemiske forholdene endres. Dette påvirker plante- og dyrelivet, både direkte og indirekte. Dette skjer som følge av redusert vannføring eller tørrlegging av elvestrekninger, nedtapping/ oppdemming av innsjøer. 15

78 Avrenning fra jordbruk I lavereliggende strøk, og mot kysten, der det er jordbruk, er vannet selvsagt påvirket av avrenning og punktutslipp fra jordbruket. Det er kun i Jæren vannområde og i enkelte andre utpekte vassdrag at det eksisterer kunnskap nok til å si at det er behov for miljøforbedrende tiltak utover de krav som følger av lovverket. Effekt: Jordbruksdrift fører til økt avrenning av næringsstoffer og organisk materiale, og større tap av jordpartikler sammenlignet med skog og utmark. Slik avrenning er det største forurensningsproblemet fra jordbruket og bidrar til økt næringsstofftilførsel, algeoppblomstring og tilslamming av elver og bekker. Det påvirker leve- og oppvekstsvilkår for fisk og andre arter i vassdragene. Plantevernmidler som benyttes i jordbruket gjenfinnes også i vannmiljøet, med ulik grad av giftighet og påvirkning. Bildet viser brudd på de krav som gjelder for avstand mellom bekk og dyrket mark. Kort avstand mellom bekk og dyrket areal øker blant annet risiko for avrenning av næringsstoffer ved gjødsling. Jordbruksområde i Karmøy kommune. Foto: Vegard Næss 4.2 Endring av påvirkninger [Skrives i regionene: oppsummerende tekst som gir en beskrivelse av endringer i påvirkninger i regionen etter forrige planarbeid.] 16

79 4.3 Klimaendringer Hvordan kommer klimaendringene til å påvirke vannregionene vår? Dette vil variere mellom vannregionene. Oversikt per fylke kan du finne her: Norsk klimaservicesenter har utarbeidet klimaprofiler som gir et kortfattet sammendrag av dagens klima, forventede klimaendringer og klimautfordringer, her: Klimaprofiler. I klimaprofilen for Rogaland 1 skisseres blant annet følgende endringer: Videre i klimaprofilen for Rogaland står blant annet at klimaendringene vil særlig føre til behov for tilpasning til kraftig nedbør og økte problemer med overvann; havnivåstigning og stormflo; endringer i flomforhold og flomstørrelser; og skred

80 Flom i Egersund i forbindelse med ekstremværet «Synne», desember Foto: Sem Hadland, Eigersund kommune. Eksempel fra Rogaland: Utfordringer for vannmiljøet ved klimaendringer Følgende faktorer regnes å være sannsynlige endringer i vannmiljøene pga klimaendringene: økt vanntemperatur lengre vekstsesong økt vannføring og erosjon redusert isdekke Disse endringene kan da føre til: tilleggsbelastning fra kjente miljøbelastninger. endringer i vannmiljøet slik at tilstandsklasse endres, for eksempel fra god til moderat tilstand. endring av det som er definerte naturtilstander for ulike type vannforekomster. endring i artssammensetningen i både ferskvann og kystvann. Som mer konkret vil kunne synes på følgende vis: økt avrenning fra landarealene, bystrøk og renseanlegg som fører til mer næringsrikt vann med mindre oksygen misfarget vann mer miljøgifter ut i vannet mer alger og algeoppblomstringer som igjen kan føre til mindre laksefisk, særlig røye endringer i generell biodiversitet, med nye arter og fortrengning av eksisterende dårligere vannkvalitet for brukerne (badevann, drikkevann, fritidsfiske mm) vil påvirke jordbruks- og energisektoren Vurdering: Klimautfordringene må møtes gjennom aktiv, kunnskapsbasert planlegging og gjennomføring av nødvendige forebyggende tiltak i sektorene. 18

81 4.4 Samfunnsutvikling, planlagt aktivitet og virksomhet Framtidig aktivitet og virksomhet kan komme til å påvirke vannforekomstene framover i tid, noe som eksempelvis vil kunne ha konsekvenser for hvor og når vi kan nå miljømålene. Hvilken aktivitet og virksomhet kommer til å påvirke vannforekomstene i vår region framover? [Eksempler på tema som kan være aktuelle: Er det gitt konsesjon eller vedtatt nye fysiske inngrep eller endret aktivitet, hvordan vil dette påvirke miljømålet og miljømåloppnåelsen? Er det planlagt småkraftverk, nye renseanlegg eller rensing av private avløp? Hva framgår av kommuneplanenes arealdel? Planlegges det økt bosetting i et område, større utbygginger av boligområder, nærings- og industriområder Vil et nytt inngrep eller en ny påvirkning forsterke en annen påvirkning? For eksempel kan endret vannføring endre konsentrasjonen av forurensende stoffer. Framskrivinger av befolkningsutvikling.] Det finnes mange trender i samfunnet som kan være aktuelle å vurdere tilknyttet vannforvaltningsarbeidet. For vannregion Rogaland har befolkningsutviklingen pekt seg ut som et viktig utviklingstrekk som gir behov for mer omfattende tiltak i vannforvaltningsplanen. Figur 12 viser befolkningsprognosen i Rogaland, fordelt på de fire regionene (ca. vannområder). Særlig for Jæren viser prognosene en svært høy befolkningsvekst frem mot Urbanisering og fortetting kan påvirke vassdragene negativt med økende belastning, hvis ikke nødvendige forebyggende grep planlegges godt og følges opp i anleggsfasen. Dette oppleves allerede som en utfordring i dag. I tillegg til kontinuerlig fortetting og fornying av eksisterende by- og boligområder, planlegges det flere større utbyggingsprosjekt i årene fremover. Videre er det nasjonale mål om økt matproduksjon og selvforsyningsevne av mat. Utfordringene med avrenning fra utbyggingsområder til vassdrag, som oppleves av kommunene allerede i dag vil derfor trolig bli forsterket hvis ikke gode grep gjennomføres i arealplanleggingen. Økt befolkning gir økt behov for drikkevann, økt press på tilgjengelige areal da behovet for arealendringer øker både til boligformål og til ulike former for næringsutvikling. Ved arealendringer hvor det bygges bygninger, veier, parkeringsplasser og andre harde overflater øker risikoen for økt vannføring ved flomsituasjoner fordi den naturlige infiltrasjonen som holder regnvann tilbake i grunnen er fjernet og vannet renner raskere ut i vassdragene og bidrar til økt flom- og flomskaderisiko. På Jæren skjer det en omfordeling av jordbruksarealer, hvor noen jordbruksarealer 19

82 bygges ned til fordel for infrastruktur og næringsarealer, mens nye jordbruksarealer i noe grad etableres andre steder. Etablering av jordbruksarealer for nære vassdrag øker risikoen for avrenning av næringsstoffer til vassdragene og ved nedbygging av våtmark/naturområder reduseres vassdragets flomkapasitet. Ved god arealplanlegging, bruk av lokal overvannshåndtering (infiltrasjonsløsninger mv.), bevaring av eksisterende kantsoner og våtmark nær og langs vassdrag, bidrar man til å opprettholde vassdragets evne til selvrensing og opprettholder eller forbedrer vassdragets flomkapasitet. Ved legging av ny vannledning over Figgjoelva i Gjesdal, må det tas hensyn til at det kan befinne seg lakseyngel like nedstrøms tiltaksområdet. Foto: Ørjan Simonsen. 4.5 Overordnede utfordringer I tillegg til de konkrete menneskeskapte påvirkningene, kan det være andre og mer overordnede utfordringer for arbeidet i vannregionen. [Eksempler på forvaltningsmessige tema som ble trukket fram forrige gang hovedutfordringer var på høring i hele landet i 2012/2013: - Behov for bedre kunnskaps- og datagrunnlag (fra overvåking/prøvetaking). - Behov for avklaring av overordnede målkonflikter mellom vannmiljø og andre samfunnsinteresser som bruk, oppdrett og vannkraft. - Behov for tilstrekkelige ressurser til å gjennomføre vannforvaltningen med god samordning mellom kommuner, koordinering mellom myndigheter og god medvirkning for interessenter. - Behov for tilstrekkelig regelverk, virkemidler og ressurser hos de respektive tiltaksansvarlige sektormyndigheter til å gjennomføre beskyttende og forbedrende miljøtiltak slik at målene nås. - Behov for å ivareta vannmiljøet i arealbruken og ved arealendringer, f.eks. i kommunale areal- og reguleringsplaner.] 20

83 5. Miljømål og unntak i vannregionen Hva betyr godt vannmiljø for oss? For folk flest vil godt vannmiljø i praksis bety at de har rent og nok vann i springen som trygt kan drikkes og brukes til matlagning og vasking. For næringslivet betyr godt vannmiljø i praksis at det er rent og nok vann til jordbruk, fiskeoppdrett, næringsmiddelindustri og vannkraftproduksjon. For naturen betyr godt vannmiljø at det er både rent og nok vann til laks, ørret, ål, elvemusling og andre organismer som lever i vassdragene og i kystvannet. For friluftsliv og turisme betyr godt vannmiljø i praksis at det finnes rene og trygge badeplasser, at det går an å fiske i elven og langs kysten, at folk kan gå på tur og nyte fossebrus og bekkeklukking. Og at det både er nok og innbydende vann i vassdraget til å kunne padle, ro og rafte. Dersom vi nærmer oss eller oppnår vannforvaltningens miljømål om god økologisk og kjemisk tilstand, så vil dette bidra til bedre forhold også for mange av disse viktige brukerinteressene. Vannforvaltningens hovedmål er godt vannmiljø. I vannforskriften er dette tydelig definert som god økologisk og kjemisk tilstand. Les mer om hovedmålene, strengere miljømål, utsatte frister, mindre strenge miljømål og tilpassede miljømål her. 5.1 Miljømål i regional vannforvaltningsplan for årene Vannforvaltningsplanene vi jobber etter nå ( ) ble vedtatt i vannregionene i 2015, og godkjent av departementene i Vannforvaltningen i Norge skal også bidra til å oppfylle andre nasjonale og internasjonale mål. Les mer om dette her. Miljømålene er viktige fordi de skal beskytte vassdragene og kystvannet mot forringelse, og å forbedre og gjenopprette miljøtilstanden for å oppnå god økologisk tilstand og god kjemisk tilstand. Vannforvaltningsplanene bidrar til felles innsats for å redusere forurensning og andre negativ påvirkninger på kystvann, grunnvann og i vassdragene våre. Vassdrag med god miljøtilstand har lite forurensning, er egnet for bading, som drikkevann, for sportsfiske og andre gode naturopplevelser. Kystvann med lite miljøgifter gir trygg sjømat og mulighet for å høste av havets goder for fremtidige generasjoner. Miljømålene for naturlige vannforekomster i gjeldende vannforvaltningsplan: Figur fra Vann-Nett Portal, faktaark fra vannregion Rogaland. 26 november

84 Godt økologisk potensial for sterkt modifiserte vannforekomster: Tabell som viser antall vannforekomster med fordeling på de ulike kategoriene av potensial. Tall fins i rapporter i Vann-Nett Portal 5.2 Endringer i miljømål og unntak [Endring i miljømål og unntak i vannregionen siden hvis det ikke fins sammenligningsgrunnlag, eller informasjon mangler gjøres det kort rede for her. ] 5.3 Viktige brukerinteresser Viktige brukerinteresser i vannområdene og i regionen I tillegg til hovedmålet om godt vannmiljø, kan det være tilfeller der viktige brukerinteresser tilsier strengere miljømål. Brukerinteresser: Brukerinteressene knyttet til norske vassdrag, grunnvann og kystvann er mange. Det vil være for omfattende å beskrive alle former og omfang av brukerinteresser, men for å gi noen eksempler omtales et utvalg brukerinteresser som er relevant for vannregion Rogaland. 22

85 Figur.. : Viser sammenhenger mellom miljømålene i regionalplan for vannforvaltning og hvordan disse kan ha positiv innvirkning på naturopplevelser, sportsfiske, friluftsliv, badevann, drikkevann, sjømat uten forurensninger, produksjonsvann og lokal verdiskaping. Vesentlige brukerinteresser i Rogaland vannregionen: Næringsinteresser: Jordbruk og skogbruk Akvakultur Yrkesfiske Foredling av fisk og skalldyr Vannkraft Industri Byggeråstoffer (uttak av pukk, sand, blokkstein og mineraler) Turisme, reiseliv, landskapsopplevelser m.v. Etablering av vindparker som kan komme i konflikt med drikkevann Innbyggerinteresser: Sportsfiske Rekreasjon; Friluftsliv, fritidsfiske, padling, turgåing, bading og landskapsopplevelser m.v. Samfunnsinteresser: Kommunal tjenesteyting som drikkevannsforsyning og avløpssanering Matproduksjon (jordbruksprodukter og sjømat) Energiproduksjon Byutvikling positiv utvikling av by/tettsted Infrastruktur Bevaring av biologisk mangfold Nasjonale laksevassdrag Flom- og erosjonssikring Bevaring av vernede områder (eks våtmarksområder / prioriterte naturtyper) Bevaring av truede arter (eks; elvemusling) Sikring/vern av mulige fremtidige drikkevannskilder 23

86 Figur.. : Viser at det er mange hensyn som forsøkes ivaretatt når det lages en regional plan for vannforvaltning med mål om bedre vannmiljø og bærekraftig bruk av vassdrag. Det er en rekke interesser som har ulike målsettinger og interesser knyttet til bruk av vann og vassdrag. Flere av ovennevnte interesser/brukerinteresser kan stå i motsetning til hverandre. Brukerinteresse Mulig konflikt med andre brukerinteresse Vannkraft Bading og rekreasjon, fritidsfiske, fisketurisme, biologisk mangfold Utslipp av avløpsvann Bading, drikkevann, fiske, skjell- og fiskeoppdrett Drikkevann Utslipp fra avløp, industri,jordbruksavrenning, bading, fritidsfiske, Utslipp fra industri og avløp Flomsikring Yrkesfiske, skjell- og fiskeoppdrett, fritidsfiske, bading, drikkevann, biologisk mangfold Fritidsfiske, biologisk mangfold 24

87 6. Tiltak for å nå miljømålene i vannregionen Hva gjør vi for å ta bedre vare på vannet vårt? Det er dette vi ønsker å svare på i dette kapittelet. Her oppsummerer arbeidet med å gjennomføre vannmiljøtiltak i hele vannregionen. Dette dokumentet forteller om hvordan det står til med vannet vårt, om hovedutfordringene i form av de viktigste menneskelige påvirkningene på vannmiljøet. Denne informasjonen bruker vi til å planlegge og gjennomføre miljøtiltak for å beskytte, forbedre og restaurere vannmiljøet vårt. Målet med vannforvaltningen er å se resultater i form av godt vannmiljø for oss og våre etterkommere, fordi rent og levende vann er viktig for både helse, livskvalitet, arbeidsplasser og økonomi- og livet i naturen med hele dets mangfold. Tiltaksprogrammene vi jobber etter nå ( ) ble vedtatt i vannregionene i I tiltaksprogrammene var det mange forslag til tiltak for å beskytte, forbedre og restaurere vannmiljøet. De foreslåtte tiltakene følges opp av den myndighet som har lovverk eller andre virkemidler til å få tiltakene gjennomført. Mange av tiltakene er grunnleggende tiltak som følger av lovverket vårt, og i tillegg kommer supplerende tiltak som går lenger enn kravene i lovverket men er nødvendige for å oppfylle miljømålene. Les mer om tiltak her. Figur : Viser eksempel på fjerning av vandringshinder for fisk. Statens vegvesen utbedret i 2017 kulverten hvor Strandåna renner under Riksveg 13. Sjøørreten kan nå passere opp til gyteområdene igjen og en 6 km lang bekkestrekning er nå lettere tilgjengelig for fisken igjen. Foto: Vegard Næss 6.1 Tiltak i regional vannforvaltningsplan for årene

88 Figur 5: Tiltak fordelt på tiltaksansvarlig myndighet i Rogaland, basert på regional vannforvaltningsplan for årene Kilde: Vann-nett26. november Det fremkommer av figur 5 at det skal gjennomføres flest tiltak av kommunene, deretter følger Miljødirektoratet og Fylkesmannen. Det høye tallet for Miljødirektoratet er knyttet til at det er de som er registrert som sektormyndighet for sur nedbør. Figur..: Viser Bøbekken i Randaberg som for en stor del er lagt i rør, og er sterkt påvirket av jordbruk og avløp. Foto: Ørjan Simonsen Fordelingen mellom grunnleggende og supplerende tiltak i vannregionen ser slik: 26

89 Figur 6: Tiltak fordelt mellom grunnleggende og supplerende tiltak i Rogaland, basert på regional vannforvaltningsplan for årene Kilde: Vann-nett 26. november Fordelingen mellom grunnleggende og supplerende tiltak i vannregionen er vist i figur 6. Av de foreslåtte tiltakene i Rogaland utgjør ca 38,5% grunnleggende tiltak som uansett skal gjennomføres etter norsk regelverk, uavhengig av målene i vannforskriften. De øvrige tiltakene er tiltak som er vurdert nødvendig i tillegg for at miljømålene skal nås. Figur.: Viser eksempel på hvordan flere interesser og behov kan ivaretas ved utarbeidelse av helhetlige tiltaksplaner. En helhetlig tiltaksplan inneholder en rekke ulike enkelt tiltak og vil som regel inneholde både grunnleggende og supplerende tiltak. 27

90 6.2 Status for gjennomføring av tiltak Nedenfor vises progresjonen i tiltak som ble foreslått i vedtatt tiltaksprogram i vannregionen. Tabell 3: Oversikt som viser tiltaksgjennomføring i vannregion Rogaland. Kilde. Vann-nett 26. november Status for gjennomføring av tiltak innen hver sektor i vannregionen er vist i figur 7. Det er tiltak innen langtransportert forurensning som har kommet lengst i gjennomføringen. Innen jordbruk og avløpsvann er det også mange tiltak som er ferdig eller har startet. Utover det er det ingen sektor som skiller seg spesielt ut med hensyn til fremdrift i tiltaksgjennomføring. Det er noe variasjon i gjennomføringen mellom hver sektor, men nær alle sektorer har tiltak som er ferdig eller påbegynte. Innen jordbrukssektoren er mange av tiltakene av en type som gjør at de må gjentas årlig og derfor aldri vil bli «ferdige». 28

91 Figur 7: Tiltaksgjennomføring pr sektor i Rogaland. Kilde: Vann-nett26. november Viser antall tiltak per sektor. I noen vannforekomter er det flere tiltak innenfor, men for de fleste vannforekomstene er det registrert ett tiltak per sektor. Figur.: Viser eksempel på et frivillig tiltak, hvor vandringshinder for laks og sjøørret er fjernet. 29