Lidokainhydroklorid 20 mg/ml og adrenalin 12,5 mikrogram/ml (som bitartrat)

Transkript

1 1. LEGEMIDLETS NAVN Xylocain Dental adrenalin 20 m/ml + 12, mikro/ml Injeksjonsvæske, oppløsnin i sylindretter 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Lidokainhydroklorid 20 m/ml o adrenalin 12, mikroram/ml (som bitartrat) For hjelpestoffer se punkt LEGEMIDDELFORM Injeksjonsvæske, oppløsnin. Den inneholder natriummetabisulfitt som antioksydant. ph for oppløsninen er 3,3-,0. Isoton. Inneholder ikke konserverins-middel o er kun berenet til enansbruk. 4. KLINISKE OPPLYSNINGER 4.1 Indikasjoner Infiltrasjonsanestesi. Nerveblokade. Lokalanestesi innen odontoloien (20 m/ml + 12, µ/ml) ved operasjoner, kompliserte ekstraksjoner o peridontal kiruri. 4.2 Doserin o administrasjonsmåte Akutte toksiske reaksjoner bør hindres ved å unnå intravaskulær injeksjon. Forsikti aspirasjon anbefales både før o under injiserin. Ved administrasjon av større doser, f.eks. ved epidural blokade, anbefales en testdose på 3- ml adrenalinholdi lidokain. Utilsiktet intravaskulær injeksjon kan ytre se ved en forbiående pulsøknin. Hoveddosen bør injiseres lansomt, m/min eller i økende doser samtidi som man holder verbal kontakt med pasienten. Ved symptomer på toksisitet skal injeksjonen stanses umiddelbart. Generelt sett krever en blokade av alle nervefibrene i store nerver høyere konsentrasjoner av leemidlet. Lavere konsentrasjoner brukes i mindre nerver eller når det ønskes en mindre intensiv blokade (f.eks. ved fødselsveer). Det anvendte leemiddelvolum vil påvirke anestesiens sprednin. Virkninstiden kan forlenes ved bruk av de adrenalinholdie oppløsninene i forhold til kun lidokain. For lenre virkninstid injiseres lokalanestetikumet jennom et inneliende kateter. Denne metoden er vanli ved epiduralanestesi o kan oså brukes ved brakialplexusanestesi o interpleuralanalesi. Følende tabell inneholder retninslinjer for doserin ved de mest vanlie teknikker hos voksne. Klinikerens erfarin o kjennskap til pasientens fysiske tilstand er viktie faktorer når dosen skal berenes. Ved bruk av prolonert blokade, f.eks. ved jentatt doserin, må man ta hensyn til faren for toksisk plasmakonsentrasjon eller lokal nerveskade.

2 Doserin til barnbør berenes på vektbasis opptil 7 m/k. ANBEFALTE DOSERING AV LIDOKAIN Dosene itt i tabellen er de som antas å være nødvendie for å foreta en vellykket blokkerin o bør ansees å være retninsivende for bruk hos normale voksne personer. Generelt er dosene av lokalanestetika med adrenalin lik de rene lidokainoppløsninene. Vedrørende innsettende virknin o virkninstid, er det store variasjoner o det er umuli å være helt presis. For andre reionale anestesiteknikker, se standard oppslasbøker. = opp til Type blokade Konsentrasjo n Lidok. Adren. % m/ml μ/ml lidok Dose ml m Innsettend e virknin (min) Varihet (timer) Indikasjon Kommentare r Lokal infiltrasjon 10 0, 1, Kiruriske - - Interkostal (per nerve) Paracervikal (hver side) Pudendal (hver side) 10 1, Kiruriske 10 1, , Kiruriske o dilatasjon av cervix. Obstretisk smertelindrin 10 1, Ved instrumentelt hjulpet fødsel (f.eks. tan o.l.) Se forsiktihetsreler Intra- artikulær blokade 10 0, 1, minutter etter utvasknin Artroskopi o kiruriske - " - Retrobulbær Peribulbær 10 1, Øyekiruri Se forsiktihetsreler

3 Brakial plexus Aksillær 10 1, Kiruriske Supraklavikulær, interscalen o subklavikulær 10 1, i 1 (Femoral, obturator o lateral kutan) 10 1, Kiruriske Kaudal epidural 10 1, Kiruriske o smertelindrin Dosen inkluderer testdose Kaudal epidural (barn) 10 1,0 0, ml/k m/k ,-2 Kiruriske Vurder både alder o vekt ved berenin av dosen. NB! Diital blokade o IV Reional (Biers blokade) er ikke anbefalt for de adrenalinholdie injeksjonsvæskene. 4.3 Kontraindikasjoner Adrenalin anses kontraindisert ved tyreotoksikose o alvorlie hjertesykdommer, spesielt ved takykardi. Alvorli sjokk, hjerteblokk eller lokal injeksjon i injeksjonsområdet (ved spiralepidural anestesi). Kjent overfølsomhet overfor lokalanestetika av amidtypen eller natriummetabisulfitt. 4.4 Advarsler o forsiktihetsreler Bortsett fra ved de aller enkleste operasjonene skal all form for reional o lokal anestesi utføres i odt utstyrte lokaler med kvalifisert personale. Nødvendi utstyr o leemidler for overvåkin o resuscitasjon skal være umiddelbart tiljeneli. Ved større blokader bør det settes inn en i.v. kanyle før lokalanestetika injiseres. Klinikere bør har tilstrekkeli o behøri opplærin i den aktuelle teknikken o bør kjenne til dianose o behandlin av bivirkniner, systemisk toksisitet eller andre komplikasjoner (se 4.9 Overdoserin.) Visse anestetiske prosedyrer kan være forbundet med alvorlie bivirkniner uavheni av type anestetikum, f.eks.: Sentrale nerveblokader kan føre til kardiovaskulær depresjon, særli ved hypovolemi. Det bør utvises forsiktihet ved bruk av epiduralanestesi hos pasienter med kardiovaskulær dysfunksjon. I sjeldne tilfeller kan retrobulbært injisert væske trene inn i subaraknoidalrommet o forårsake forbiående blindhet, kardiovaskulær kollaps, apné, kramper osv. Disse må dianostiseres o behandles umiddelbart.

4 Ved retro- o peribulbær injeksjon av lokalanestetika har man en liten risikofor vedvarende dysfunksjon av øyemuskelen. Dette skyldes hovedsakli skade o/eller toksisk effekt på muskler o/eller nerver. Alvorlihetsraden av slike vevsreaksjoner avhener av raden av skade, konsentrasjonen av lokalanestetika o variheten av vevspåvirknin. På runn av dette, som ved bruk av alle lokalanestetika, bør man bruke laveste effektive konsentrasjon o dose. Vasokonstriktorer eller andre tilsetniner bør bare brukes når det er indisert, da disse kan forverre vevsreaksjonen. Injeksjoner i hode- o nakkeområdet kan utilsiktet trene inn i en arterie o utløse cerebrale symptomer oså ved lave doser. Symptomene liner de som sees ved utilsiktet intravaskulær injeksjon av større doser i andre områder. Pasienten bør jøres oppmerksom på faren for utilsiktede skader i lepper, tune, slimhinner i munnhule, eller myke ommer når disse områdene er bedøvet. Matinntak bør derfor utsettes til tilstanden i munnen er normal ijen. For å redusere risikoen for farlie bivirkniner trener enkelte pasienter spesiell behandlin: Pasienter med delvis eller fullstendi hjerteblokk siden lokalanestetika kan hemme den myokardiale ledninsevnen. Pasienter med fremskreden leversykdom eller alvorli nyredysfunksjon. Eldre pasienter o pasienter med dårli allmenntilstand. Barn. Dosen reduseres. NB. Reionalanestesi er ofte indisert hos disse pasientruppene. I stedet for å utsette dem for enerell anestesi bør en bestrebe se på å optimalisere tilstanden før større blokader. Epiduralanestesi kan føre til hypotensjon o bradykardi. Risikoen kan reduseres ved pre-load av sirkulasjonen ved hjelp av krystalloide eller kolloidale løsniner, eller ved injeksjon av en vasopressor som f.eks, efedrin m i.m. Hypotensjon bør behandles raskt med f.eks. efedrin -10 m i.v., jentatt etter behov. Det bør utvises forsiktihet ved bruk av lokalanestetika, spesielt adrenalinholdie oppløsniner, hos pasienter med alvorli eller ubehandlet hypertensjon, fremskreden diabetes, alvorli anemi eller sirkulatorisk svikt av enhver art o andre patoloiske tilstander som kan forverres av adrenalin. Disse oppløsninene bør brukes med forsiktihet o i berenset mende i områder av kroppen som forsynes av endearterier, som finre, tær, nese, ører eller penis, eller eventuelt har kompromittert blodtilførsel (se oså 4. Interaksjoner.) Lokalanestetika bør unnås når det er infeksjon i det området man ønsker å injisere. Preparatet inneholder natriummetabisulfitt som kan i allerilinende reaksjoner, inkludert anafylaktiske reaksjoner, samt livstruende, eller mindre alvorlie astmatiske episoder hos visse mottaelie personer. Den totale prevalensen for sulfittsensitivitet i den enerelle populasjonen er ukjent, o antaeli lav. Sulfittsensitivitet sees oftere hos astmatiske enn ikke-astmatiske personer. 4. Interaksjon med andre leemidler o andre former for interaksjon Det bør utvises forsiktihet ved bruk av lidokain hos pasienter som allerede får leemidler som er strukturelt beslektet med lokalanestetika, da de toksiske effektene er additive. Generelt bør man unnå eller utvise forsiktihet ved bruk av adrenalinholdie oppløsniner hos pasienter som får trisykliske antidepressiva p..a. faren for alvorli, forlenet hypertensjon. I tille

5 kan samtidi bruk av adrenalinholdie oppløsniner o leemidler av erotamintypen forårsake alvorli, vedvarende hypertensjon, o evt. cerebrovaskulære o kardiale tilfeller. Fenotiaziner o butyrofenoner kan redusere eller reversere pressoreffekten av adrenalin, noe som forårsaker hypotensiv respons o takykardi. Ikke-karselektive betablokkere, som propanolol øker pressor-effekten av adrenalin, noe som kan lede til alvorli hypertensjon o bradykardi. Bruk av en vasokonstriktor, som adrenalin, samtidi med eller rett etter bruk av flyktie inhalasjonsanestetika (f.eks. Halotan) kan føre til alvorlie hjertearytmier. 4.6 Fertilitet, raviditet o ammin Graviditet: Lan klinisk erfarin indikerer inen risiko for skadelie effekter på svanerskapsforløpet, fosteret eller det nyfødte barnet. Adrenalin kan muliens senke blodtilstrømninen i livmoren. Ammin:Lidokain år i liten rad over i morsmelk. Det er ukjent hvor mye av adrenalin som år over i morsmelk. Det er lite sannsynli at barn som ammes blir påvirket i terapeutiske doser. Av o til kan paracervikal blokade føre til føtal bradykardi/takykardi o fosterets puls må overvåkes nøye. 4.7 Påvirknin av evnen til å kjøre bil o bruke maskiner Leemidlet antas normalt ikke å påvirke evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner. Avheni av dose kan lokale anestetika ha en meet svak virknin på mental funksjon o midlertidi svekke beveelseso koordinasjonsevnen. 4.8 Bivirkniner Skadelie reaksjoner av lokalanestetika er meet sjeldne såfremt det ikke forekommer overdoserin eller utilsiktet intravaskulær injeksjon. En bør skille bivirkninene fra de fysioloiske effektene av selve nerveblokaden, som reduksjon i blodtrykk o bradykardi ved epidural anestesi. Lidokain kan ha en akutt toksisk effekt ved høye systemiske nivåer. Alvorlie bivirkniner kan tiltre ved overdoserin o utilsiktede intravaskulære injeksjoner eller durapunksjon samt ved nedsatt toleranse. (se 4.9 Overdoserin.) Alleriske reaksjoner (i verste fall anafylaktisk sjokk) overfor lokalanestetika av amidtypen er sjeldne (<1/1000). Imidlertid kan et annet innholdsstoff i oppløsninen, natriummetabisulfitt føre til slike reaksjoner. Nerveskade, nevropati, okklusjon av arteria spinalis anterior, araknoiditt osv. er blitt forbundet med reionalanestesi, uavheni av hvilket lokalanestetikum som brukes. Adrenalin kan i takykardi, palpitasjoner, uro o anst (kan forveksles med systemiske reaksjoner på lidokain).

6 Meldin av mistenkte bivirkniner Meldin av mistenkte bivirkniner etter odkjennin av leemidlet er vikti. Det jør det muli å overvåke forholdet mellom nytte o risiko for leemidlet kontinuerli. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirknin. Dette jøres via Statens leemiddelverk Nettside: Field Co 4.9 Overdoserin Ved utilsiktede intravaskulære injeksjoner kan den toksiske effekten inntreffe innen 1-3 minutter, mens det ved overdoserin kan, avheni av injeksjonsstedet, ta inntil minutter før høyeste plasmakonsentrasjon nås, slik at ten på toksisitet inntreffer først senere. Toksiske reaksjoner har hovedsakeli sentralnervøs o kardiovaskulær opprinnelse. CNS-toksisiteter en radvis respons med symptomer o ten av økende alvorlihetsrad. De første symptomene er cirkumoral parestesi, nummenhet i tunen, ørhet, hyperakusis o tinnitus. Synsforstyrrelse o muskeltremor er mer alvorlie o inntreffer før allmenne kramper. Disse tenene må ikke forveksles med nevrotisk atferd. Påfølende bevisstløshet o rand mal-kramper med varihet fra noen sekunder til flere minutter kan inntre. Som føle av økt muskelaktivitet forekommer hypoksi o hyperkarbi like etter krampene, samt oså forstyrrelse av normalrespirasjon o at pasienten kan miste pusten. I alvorlie tilfeller kan det oppstå apné. Acidose øker den toksiske effekten etter lokalanestetika. Tilstanden bedres ved omdistribuerin av lidokain bort fra sentralnervesystemet, samt ved metabolisme. Bedrinen kan inntreffe raskt dersom det ikke er itt store doser av leemidlet. Kardiovaskulære effekterkan forekomme i alvorlie tilfeller o innebære hypotensjon, bradykardi, arytmier o kardiovaskulær kollaps ved høye systemiske konsentrasjoner. Som reel viser pasienten ten på CNS-toksisitet før det inntreffer kardiovaskulære virkniner, såfremt pasienten ikke er under full anestesi eller sterkt sedert med f.eks. benzodiazepiner eller barbiturater. Behandlin Alvorlie komplikasjoner som må behandles raskt.ved respirasjonssvikt: Oksyen o kunsti åndedrett, senkin av hodeenden o plasmasubsitutt eller passende elektrolyttoppløsnin i.v. Hjertemassasje is umiddelbart ved mistenkt hjertestans. Konvulsjoner behandles med oksyen, kunsti åndedrett samt små doser kortidsvirkende barbiturater eller suksameton intravenøst. Overdoserin av adrenalin kan føre til hypertensjon o forsterkin av effektene omtalt i 4.8 Bivirkniner. Behandlin: Glylseroltrinitrat sublinualt, alfareseptorblokkerende stoff intravenøst.. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER.1 Farmakodynamiske eenskaper Farmakoterapeutisk ruppe: Lidokainhydroklorid (lidokain) er et lokalanestetikum av amidtypen.

7 ATC-kode: N01BB2. Virkninsmekanisme:I likhet med andre lokalanestetika fører lidokain til reversibel blokkerin i overførin av nerveimpulser ved å hindre at natriumioner passerer jennom nervemembranen. Man tror at lokalanestetika av amidtypen virker i nervemembranens natriumkanaler. Farmakodynamisk effekt: er hurtivirkende o har en middels lan virkninstid. Virkninstiden avhener av konsentrasjon, doserin o hvilke nerver som skal blokkeres. Oppløsninen på 2 % virker i 1,-2 timer itt epiduralt o inntil timer ved perifer nerveblokade. Brukt i konsentrasjoner under 1% har Xylocain mindre virknin på de motoriske nervefibrene o kortere virkninstid. Adrenalinholdie oppløsniner har lavere absorpsjonshastihet enn rene lidokainløsniner, dette ir redusert toksisitet o forlenet virkninstid. Lokalanestetika kan oså påvirke eksiterbare membraner i hjernen o myokard. Dersom store mender av leemidlet raskt når systemisk sirkulasjon, vil det oppstå symptomer o ten på toksisitet, hovedsakeli fra sentralnervesystemet o det kardiovaskulære system. CNS-toksisitet (se 4.9 Overdoserin) forekommer vanlivis før de kardiovaskulære virkninene inntreffer, siden CNS-toksisitet oppstår ved lavere plasmakonsentrasjoner. Blant de direkte virkninene av lokalanestetika på hjertet er lansom impulslednin, neativ inotrop effekt o til slutt hjertestans. Indirekte kardiovaskulære virkniner (hypotensjon, bradykardi) kan oppstå etter epidural eller spinal administrasjon avheni av omfanet av samtidi sympatisk blokade..2 Farmakokinetiske eenskaper Lidokain har en pka på 7,9, en fordelinskoeffisient olje/vann på 2,9, o er 6 % proteinbundet (hovedsakeli til surt alfa-1-lykoprotein) i plasma. Absorpsjonshastiheten avhener av dose, administrasjonsmetode o vaskulariteten på injeksjonsstedet. Interkostal blokade ir høyest plasmakonsentrasjon (ca. 1, µ/ml for hver 100 m injisert), mens abdominal subkutan injeksjon ir lavest konsentrasjon (ca. 0, µ/ml pr. 100 m injisert). Epidural o større nerveblokade ir plasmakonsentrasjoner som lier mellom disse verdiene. I adrenalinholdie oppløsniner er absorpsjonen betydeli lavere enn i rene lidokainoppløsniner, selv om dette oså avhener av injeksjonssted. I oppløsniner med adrenalin µ/ml vil maksimal plasmakonsentrasjon reduseres med 0 % etter subkutan injeksjon, med 30 % etter epidural injeksjon o med 20 % etter interkostal blokade i forhold til rene lidokainoppløsniner. Lidokain har fullstendi, bifasisk absorpsjon fra epiduralrommet med halverinstider på henholdsvis ca. 9,3 min. o 82 min. Lansom absorpsjon er den berensende faktor for eliminasjonen av lidokain, noe som forklarer at eliminasjonshastiheten ved epidural injeksjon tilsynelatende er lansommere enn ved intravenøs injeksjon. Lidokain har en total plasma-clearance på 0,9 l/min, et distribusjonsvolum ved "steady state" på 91 l, en halverinstid på 1,6 timer o berenet ekstraksjonskvotient i leveren på 0,6. Lidokain-clearance

8 skyldes nesten utelukket levermetabolisme o avhener både av hepatisk blodjennomstrømnin o aktiviteten av metaboliserende enzymer. Halverinstiden hos nyfødte (3,2 timer) er ca. dobbelt så lan som hos voksne. Mindre enn 10% av lidokain utskilles i uendret form. Mesteparten metaboliseres først til monoetyllysinxylidid (MEGX) o deretter til lysinxylidid (GX) o 2,6-xylidin. Inntil 70% jenfinnes i urinen som 4-hydroksy-2,6-xylidin..3 Prekliniske sikkerhetsdata Dyrestudier viser ikke reproduksjonstoksiske effekter. Gentoksiske effekter er ikke observert. 6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER 6.1 Fortenelse over hjelpestoffer Natriumklorid, natriummetabisulfitt, vann til injeksjonsvæsker. 6.2 Uforlikeliheter Lidokains oppløselihet berenses ved ph>6,. Pa. av faren for utfellin må dette tas i betraktnin når det tilsettes alkaliske oppløsniner, dvs. karbonater. Ved bruk av adrenalinholdie oppløsniner kan blandin med alkaliske oppløsniner forårsake rask deraderin av adrenalin. 6.3 Holdbarhet 2 år. 6.4 Oppbevarinsbetinelser Oppbevares i kjøleskap (2 C-8 C). Skal ikke fryses. Oppbevar ampullene i ytterkartonen for å beskytte mot lys.. 6. Emballasje (type o innhold) Sylinddretter av lass med ummipropper/selvaspirerende ummipropper o aluminiumstopper med ummi-membraner Pakninsstørrelser: 100 stk. sylinderampuller à 1,8 ml. 100 stk. sylinderampuller, selvaspirerende à 1,8 ml. 0 stk. sylinderampuller à 1,8 ml. 0 stk. sylinderampuller, selvaspirerende à 1,8 ml. Ikke alle pakninsstørrelser vil nødvendivis bli markedsført.

9 6.6 Spesielle forholdsreler for destruksjon o annen håndterin Forholdsreler bør tas for å unnå lanvari kontakt mellom oppløsniner av lokalanestetika som inneholder adrenalin (lav ph) o metalloverflater (f.eks. nåler eller metalldeler på sprøyter) fordi metallioner, særskilt kobberioner, kan forårsake alvorli lokal irritasjon (oppsvulmin, ødem) på injeksjonsstedet o akselerere nedbrytninen av adrenalin. Desinfiserin av ummi-membranene eller hele utsiden på sylindrettene jøres ved å vaske med bomull fuktet med desinfeksjonsmiddel. Ikke dypp hele sylindretten i desinfeksjonsvæsken! Xylocain Dental adrenalin i sylindretter bør ikke autoklaveres. Oppløsniner som ikke inneholder konserverinsmidler må brukes umiddelbart etter åpnin av beholderen. Ubrukt oppløsnin kastes. Aspirasjon før injeksjon (helst ved bruk av et selvaspirerende system) anbefales da dette reduserer muliheten for intravaskulær injeksjon, o medvirker til at muliheten for bivirkniner o anestetiske uhell berenses til et minimum. For å unnå mekanisk nerveskade o påfølende parestesi i forbindelse med dental nerveblokkerin, bør en atraumatisk teknikk brukes. Sylindrett-system for dental bruk kan enerere høyt trykk under injeksjonen. Intraneural injeksjon vil dermed kunne i lokal skade på nervefibre. Hvis en utilsiktet traumatisk nerveskade er inntruffet, kan adrenalininnholdet i Xylocain Dental adrenalin forverre den lokale neurotoksisiteten ved å dempe den intraneurale blodsirkulasjonen. 7. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN Dentsply Limited Buildin 3, The Heihts Weybride Surrey, KT13 ONY Storbritannia 8. MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE) DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE / OPPDATERINGSDATO