Saksprotokoll. Utvalg: Utvalg for miljø og utvikling Møtedato: Sak: 60/18. Resultat:

Transkript

1 Saksprotokoll Utvalg: Utvalg for miljø og utvikling Møtedato: Sak: 60/18 Resultat: Arkivsak: 18/3759 Tittel: Saksprotokoll - Planprogram for kommuneplanens arealdel. Høringsforslag Behandling: Anders Næss (Kbl) fremmet følgene: Forslag til tillegg til Planprogrammets punkt Delprosjekt byutvikling i Kongsberg: Det gjennomføres et delprosjekt for å få fram ideer og bearbeide disse for en videreutvikling av Kongsberg by. Byens historiske egenart og bebyggelse skal vies betydelig plass ved siden av de kravene som et bysentrum setter til byrom, urbanitet, handel og opplevelser, slik at byen også kan bli en møteplass for aktiv bruk. Sentrums forhold til Numedalslågen bør også vies ekstra oppmerksomhet med tanke på bedre og mer opplevelsesorientert utnyttelse av så vel elv som elvebredder, både for bebyggelse og bruk. Ny verneplan for sentrumsplanområdet utarbeides. Denne skal omfatte forslag til retningslinjer knyttet til ev fortetting i område. Cecilie Søvik (Mdg) fremmet følgende: MDG Kongsberg Forslag til suppleringer av planprogram, UMU Maks parkering At krav til parkering endres fra minimumsparkering til maksimums parkering Foreslår maksimumsparkering: Sone A: 0,6 plasser pr boenhet Sone B: 1 plasser pr boenhet Sone C: 1,5 plasser pr boenhet Dette vil gjøre at flere eiendommer i sentrum vil bli mer attraktive å bygge ut siden parkeringsplasser ofte setter tak for hvor mange leiligheter som kan bygges. Det vil stimulere til bildeling og generelt mindre bilbruk. MDG forslår tillegg i kap.3.5, utredning: Krav til maksimums og minimumms parkering utredes. Forslag til maksimumsparkering: Sone A: 0,6 plasser pr boenhet Sone B: 1 plasser pr boenhet Sone C: 1,5 plasser pr boenhet

2 2. Sykkelplanen legger opp til utbygging av hovedsykkelveinett og lokalsykkelveinett. Dette må følges opp i arealplanen. Hvordan får vi dette inn? MDG forslår tillegg i kap. 3.5, problemstilling: Hovedsykkelveinett og lokalsykkelveinett innarbeides i ny arealdel. 3. Gang og sykkelbru ved Kongsberghallen MDG foreslår at vedtatt gang og sykkelbru ved Kongserghallen omtales i planprogrammet. 4. Gangsmetter Er det mulig å regulere inn gangsmetter hvor det i dag er boligområder som sperrer for gangtrafikk og dermed fører til økt bruk av bil? Vi tenker spesielt på området mellom Baneveien og Olavsgate. Her bør gangsmetter åpnes slik at flere velger å gå til matbutikken i Baneveien og til Knutepunktet. Mulige plasseringer er i fortsettelsen av Eilert Sundtsgate og i Olavsgate 27, evt 31. Og ved å åpne opp ved Ingebjørg Holtes vei. Dette vil naturlig være upopulære beslutninger for de som berøres, men hvilke muligheter har kommunen? Og det er sikkert flere eksempler på dette andre steder i byen også. MDG forslår tillegg i kap. 3.6, utredning: Behov for gangsmetter vurderes, de viktige tas inn i arbeidet med ny arealdel. 5. Vi ønsker å fremme forslag om at område i Sandveien som er regulert til næring skal omreguleres til boligområde. Det ligger nære Kongsgårdmoen skole og Skrimhallen og vil etter vår mening være et godt supplement til fremtidig boligområde. Dersom noen av jordene i området er intakte kan disse planlegges inn som område for dyring i form av parseller el.l. Administrasjonen tilbakemelder at dette hører mest til arbeidet med selve arealdelen. Det kan foreslås som et verbalpunkt om at dette skal vurderes i arbeidet med ny arealdel. MDG foreslår at område i Sandveien skal vurderes i arbeidet med ny arealdel. 6. Vi ønsker på sikt å fremme forslag til gang og sykkelbru over Laagen sør for Bingeplass på skrå over mot Skrimhallen. Det vil øke tilgjengeligheten til Skrimhallen fra Gamlegrendåsen og kunne ha positiv effekt på trafikk ved ettermiddagsaktiviteter og trening, samt øke attraktiviteten for turstien langs Laagen. Dette vil også passe godt med nytt boligfelt i punkt 5. MDG foreslår tillegg i kap. 3.5, problemstilling: Ny gang- og sykkelbru over Laagen sør for Bingeplass vurderes. 7. Overvann Hvor bør man styrke at tiltak fra overvannsplanen kommer med? Det bør være et punkt som sikrer det som står i vedtatt overvannsplan at overvann skal håndteres i kombinasjon med vegetasjon slik at overvannstiltakene blir en fordel for innbyggerne og bidrar til å styrke biologisk mangfold, trivsel og folkehelse. Overvann skal også håndteres slik at utslipp av forurensing minimaliseres og vannkvalitet beskyttes. Her ønsker vi selvsagt også at grønne tak skal høres slik at vi kan få dette inn i bestemmelsene til arealplanen. Er det mulighet for å legge begrensning på andel tette flater på f.eks næringsareal? =mindre asfalt... eller omvendt sette krav til andel areal som skal være grønt/vegetasjon?

3 MDG foreslår tillegg til kap 3.4, problemstillinger 3.avsnitt: Overvann skal håndteres i kombinasjon med vegetasjon slik at overvannstiltakene blir en fordel for innbyggerne og bidrar til å styrke biologisk mangfold, trivsel og folkehelse. Overvann skal også håndteres slik at utslipp av forurensing minimaliseres og vannkvalitet beskyttes. MDG foreslår tillegg til kap 3.4, problemstillinger: Begrensning av andel tette flater vurderes. 8. Vi støtter administrasjonen i at kommuneplanen legger opp til utbygging innenfor oval sirkel for å holde klimagassutslipp ved transport nede. MDG foreslår tillegg til kap : Byområdets soneinndeling videreføres og legges til grunn for ny arealdel. Økende boligbygging legges til sone A. 9. Vi mener at det bør være større fokus på vern av dyrka mark. MDG foreslår tillegg til kap 3.3, problemstillinger: Dersom dyrkamark blir nedbygd, f.eks. ved samferdselsprosjekt, skal jorda flyttes. Flytting skal skje slik at matjorda blir dyrkbar igjen. Det stilles krav til utbyggere om plan for flytting av dyrka mark. 10. Alternativ busspolitikk Vi ønsker å fremme forslag om alternativ busspolitikk, f.eks. ved at man prøver ut konseptet «Hent meg» eller andre løsninger hvor bussene ikke nødvendigvis går i faste ruter, men heller tilpasser seg brukernes behov. Hva med shuttlebussordning til og fra tog? Samarbeid med NSB. Mindre busser. Kanskje drosjene kan knyttes til dette og supplere bussene? Er dette noe som må inn i arealplanen eller er dette en annen skål? MDG foreslår tillegg til kapittel 3.5, problemstillinger: Det ses på alternativer i busstilbudet ved f.eks. bruk av konseptet «hent meg», shuttlebusser, bruk av mindre busser. MDG foreslår tillegg til kapittel 3.5, utredninger: Alternativ bussløsning utredes. 11. Vern av Fauleplass Hvordan kan vi bedre sikre at steder som ivaretar historie og kulturminner som f.eks. Fauleplass blir ivaretatt og ikke forsvinner? MDG foreslår tillegg til kap 3.6, problemstillinger: Vurdere hvordan viktige turmål som Fauleplass kan sikres i arealdelen. 12. «Bilen er gjest» Trafikkdeling i sentrum hvor bilen underordnes syklende og gående. Biler har full tilgang til sentrum, men har vikeplikt for syklende og gående. Fortau er forbeholdt gående, syklende bruker gatene. Dette vil være en trafikkløsning som sikrer bedre fremkommelighet for sykkel i sentrum uten at man må gjøre store tiltak som ombygging og veimerking. Dagens trafikkregler åpner ikke for en slik løsning, men Kongsberg kommune kan søke om prøvestatus. MDG foreslår at Kongsberg kommune søker om prøveløsning for konseptet «bilen er gjest» i sentrum.

4 Irene Thorberg (Ap) fremmet følgende: Under punkt 3, Vurderinger i Planprogrammet: Det vurderes å sette større fokus på BGF, blågrønn faktor. Å sette krav og retningslinjer til dette i arealplanen vil legge godt grunnlag for framtidige reguleringsplaner og byggesøknader. Det ønskes uttalelse på slike retningslinjer i høringen til kommunens arealplan. Retningslinje vassdrag Elver og bekker skal ikke lukkes. Flytting, senking eller andre vesentlige inngrep skal normalt unngås, og bør avklares i reguleringsplan med parallell behandling etter vannressursloven. I planer som berører allerede lukkede eller sterkt påvirkede vassdrag skal det vurderes om, og eventuelt legges til rette for, at vassdraget kan gjenåpnes og restaureres. Etablere vandringskorridorer for dyreliv og planter Vandringskorridorer kan både være å binde sammen naturområder og å fjerne vandringshindre. For mindre dyr som amfibier og sjøfuglunger kan en kantstein eller tørrmur være et hinder, mens for fisk kan det være aktuelt med tiltak i bekker og kulverter som gjør det mulig å bevege seg forbi stryk, fosser og i kulverter mellom åpne deler av vassdraget. Nedsenkede, grønne områder for infiltrasjon og fordrøyning (Swales) Dette kan også være et godt virkemiddel både for vedlikehold av grunnvannsspeil og kan være en kilde til biologisk mangfold, spesielt om det kombineres med regnbed og dammer. Grønne tak, grønne vegger, regnbed, m.m Grunnlaget for forslaget: Planbehandling (kommuneplan og reguleringsplan) Blågrønn faktor er i dag ikke et krav etter plan- og bygningslovgivningen. Det er heller ikke et sannsynlig mål på kort sikt. For å ha hjemmel til bruk av blågrønn faktor må et slikt krav forankres i en overordnet plan. Det mest hensiktsmessige nivået for å fremme et krav om bruk av blågrønn faktor er kommuneplanens arealdel som er kommunens viktigste styringsredskap for arealbruken. Krav til minimumsfaktor for blågrønn struktur kan variere mellom ulike deler av kommunen. Eventuelt kan kommuneplanens arealdel ha bestemmelser med en minimumsfaktor for blågrønn struktur som så fastsettes endelig i reguleringsplan. BGF er et redskap utviklet med tanke på planlegging og utbygging i byområder. I enkelte utbyggingsområder kan en kanskje i stedet for krav til takvinkel, mønehøyde osv, sette større krav til BGF og åpne for nytenkning rundt både boformer, matrialbruk, uteområder m.m. Gro Sel Tveito (H) fremmet følgende forslag: Forslag til vedtak: Saken sendes tilbake til rådmannen. Alle forslag som er fremkommet i dagens UMU-møte legges ved tilbakesendelsen. Rådmannen bes kommentere alle fremlagte forslag punkt for punkt i forhold til rådmannens forslag i dag, og hvilke konsekvenser (positive/negative) forslagene eventuelt vil ha for planprogrammet til kommuneplanens arealdel.

5 Per Fossen Hals (SP) Tillegg Punkt 1. I alle lnf områder er bygg og anlegg tilknyttet landbruket og skogbrukets drift tillatt. Tillegg Punkt 2. Det ønsker spredt boligbygging langs fylkesvei 40. Votering: Gro Sel Tveito (H) sitt forslag ble enstemmig vedtatt. De andre forslagene følger protokollen til bake til administrasjonen. Utvalgets vedtak: Saken sendes tilbake til rådmannen. Alle forslag som er fremkommet i dagens UMU-møte legges ved tilbakesendelsen. Rådmannen bes kommentere alle fremlagte forslag punkt for punkt i forhold til rådmannens forslag i dag, og hvilke konsekvenser (positive/negative) forslagene eventuelt vil ha for planprogrammet til kommuneplanens arealdel.