STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEROM: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen :00

Transkript

1 Sakliste STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEROM: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen :00 Orientering om arbeidet med kommuneplanens arealdel i Gausdal kommune SAKER TIL BEHANDLING: Sak 65/18 REFERATSAKER KOMMUNESTYRET Sak 66/18 Sak 67/18 Sak 68/18 OMRÅDEREGULERING SEGALSTAD BRU - GODKJENNING KANKERUD FJELLTAK - REVISJON AV UTBYGGINGSAVTALE HØRING OM ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN - PLIKT TIL Å TILBY LEIRSKOLEOPPHOLD Sak 69/18 OPPFØLGING AV POLITISKE VEDTAK PR Sak 70/18 REGIONAL NÆRINGSPLAN - RULLERING Habilitet og interessekonflikter: Medlemmer og varamedlemmer til politiske utvalg kan være inhabile i enkeltsaker til politisk behandling. Se derfor nøye gjennom saklisten. For at det skal være mulig å innkalle varamedlem i slike tilfeller, må medlem eller innkalt varamedlem i god tid før møtet ta opp spørsmål om egen habilitet med utvalgets leder. Ved behov kontaktes rådmannen for vurdering av habiliteten. Kommer man til at det kan foreligge inhabilitet, må melding gis til servicetorget så raskt som mulig for innkalling av varamedlem til den aktuelle saken. Det er organet selv som formelt avgjør habilitetsspørsmålet ved votering. Eventuelle forfall meldes til servicetorget på e-post: servicetorget@gausdal.kommune.no, evt. på tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Gausdal, Hans Oddvar Høistad Ordfører Rannveig Mogren Rådmann

2 Gausdal kommune 2 Ark.: 033 Arkivsaksnr.: 18/2321 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 65/18 Kommunestyret Saksbehandler: Randi Solberg Kristiansen REFERATSAKER KOMMUNESTYRET Orientering fra regionrådet. 2. Informasjon om et tilsyn fra Arbeidstilsynet. 3. Møteprotokoll fra møte i kontrollutvalget Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Referatsakene tas til etterretning. Side 2 av 29

3 Gausdal kommune 3 Ark.: L12 Arkivsaksnr.: 18/240 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 85/18 Planutvalget /18 Kommunestyret Saksbehandler: Jon Sylte OMRÅDEREGULERING SEGALSTAD BRU - GODKJENNING Vedlegg: 1. Plankart, datert Reguleringsbestemmelser, datert Tematisk kartutsnitt støy, datert Planbeskrivelse, datert Konsekvensutredning, datert ROS-analyse, datert Samm. høringsutt.med kommentarer 2. gangs høring, datert Utredning om Kanadavegen i tre alternativer 9. Samfunnssikkerhetsfaglig vurdering av alternativer for Kanadavegen. Notat Norconsult Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Skredfarevurdering Segalstad Bru. NGI rev. rapport Elveomlegging Segalstad Bru Flom og hydrauliske beregninger. Asplan Viak, revidert rapport Elveomlegging Segalstad Bru Konsekvensutredning av naturmiljø. Asplan Viak Befaringsrapport arkeologisk registrering dyrka mark gnr. 225 bnr. 1. Oppland fylkeskommune Oppsummering barnetråkkregistreringer Segalstad Bru. Areal + Parallelloppdrag 2013 (4 stk.) SAMMENDRAG: Områderegulering Segalstad Bru er utarbeidet til erstatning for kommunedelplan for området samt 15 reguleringsplaner. Formålet er å legge til rette for langsiktig utvikling av kommunesenteret, med vekt på utvikling av viktige sentrumsfunksjoner, tilgang på nye boligområder nært opp til sentrum (en- og tomannsboligtomter) og areal for konsentrert boligbygging, nye nærings- og industriområder. Dette i kombinasjon med stor vekt på miljø og trivsel og sikkert trafikkmiljø. Ved første gangs ettersyn kom det mange innsigelser og mange uttalelser for øvrig. Disse er grundig gjennomgått, og det er avholdt flere møter med innsigelsesmyndighetene. Planforslaget ble vesentlig endra på flere områder når det gjelder arealbruk (jordbruksarealer er tatt ut, nye boligområder er flytta, nye næringsareal er flytta), og det ble gjort mange endringer i planbestemmelsene. Utbyggingsmulighetene er likevel opprettholdt i omtrent samme omfang som ved første ettersyn. Side 3 av 29

4 Sak 66/18 2. gangs høring og offentlig ettersyn er gjennomført i tida Denne gangen er det langt færre uttalelser. Det foreligger to innsigelser fra fylkesmannen. Den ene innsigelsen er tatt til følge (reduksjon av næringsareal vest for Steinsgruva). Den andre gjelder nedre del av Kanadavegen. Her er det gjort ytterligere tilpasninger av traseen for å redusere avgangen av dyrka jord. Det er innhenta ny rapport om samfunnssikkerhet og beredskap, som konkluderer med at ut fra alle belyste faktorer er alternativ 1 med ny veg det beste alternativet. Det synes avklart i siste møte med fylkesmannen at de vil frafalle innsigelsen. Det er også gjort mindre endringer i arealbruk ellers, i samråd med grunneiere og fylkesmann. Regionale myndigheter har pekt på en del punkter i bestemmelsene som bør forbedres, og det er gjort. Riksantikvaren har gitt dispensasjon etter kulturminneloven for frigivelse av automatisk freda kulturminner, med vilkår om arkeologisk undersøkelse. Rådmannen mener at endringene etter siste høring er av slik art og omfang at det ikke er nødvendig med ny høring. Rådmannen tilrår at områderegulering Segalstad Bru godkjennes slik den foreligger. SAKSOPPLYSNINGER: Områderegulering Segalstad Bru legges med dette fram til 3. gangs behandling og med forslag om endelig godkjenning. Planområdet omfatter kommunesenteret Segalstad Bru med tilhørende areal omkring. Gausdal kommune er forslagsstiller. Bakgrunn for planarbeidet For Segalstad Bru finnes det en kommunedelplan, og mange reguleringsplaner. Alle er etter gammel planlov. Det er derfor behov for et oppdatert og samordna planverktøy for hele planområdet. Gjeldende plan for sentrum er ikke tilstrekkelig tilrettelagt for videre utvikling i tråd med nåværende samfunnspolitikk for sentrumsutvikling. Det er ikke ledige tomter for eneboligbygging i planområdet, og i liten grad for leilighetsbygg. De regulerte næringsområdene er tatt i bruk eller reservert. Det er et klart politisk ønske at det til enhver tid skal være ledige boligtomter og næringsarealer i eller i nær tilknytning til kommunesenteret. Forholdet til gjeldende plan Kommunedelplan for Segalstad Bru ble sist vedtatt av kommunestyret i sak 30/09 den Revisjon av kommuneplanens arealdel er under arbeid. Ved oppstarten av arbeidet med arealdelen ble det bestemt at for kommunesenteret med omland skulle det utarbeides områderegulering, med i utgangspunktet omtrent samme utstrekning som kommunedelplanen. Områdereguleringsplanen vil erstatte kommunedelplanen, og sys inn i den reviderte kommuneplanens arealdel når den ferdigstilles. Områdereguleringsplanen erstatter 15 detaljreguleringsplaner, den eldste ble vedtatt i Planprosess I 2013 initierte kommunen et oppdrag der 4 konsulentgrupper ble invitert til å gjennomføre et parallelloppdrag for kommunesenteret Segalstad Bru, med visjoner for utviklinga mot I den forbindelse ble det gjennomført flere åpne møter, og det ble vist stor interesse fra befolkninga. Side 4 av 29

5 Sak 66/18 Forslag til planprogram for områdereguleringa ble av planutvalget den (sak 60/14) vedtatt sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn. Samtidig ble det varsla oppstart av planarbeidet. I løpet av høringsperioden ble planområdet utvida, og dette ble kunngjort spesielt. Planprogrammet ble vedtatt av planutvalget den (sak 7/15). Etter første gangs behandling kom det inn 25 uttalelser, herav relativt mange innsigelser fra regionale myndigheter. Planen ble vesentlig omarbeida, og lagt ut til ny høring og offentlig ettersyn i perioden (vedtak planutvalget , sak 50/18). Arbeidet har vært lagt fram til drøfting i regionalt planforum seks ganger (februar 2015, april 2016, november 2016, februar, april og august 2018). I tillegg har det vært flere andre møter med regionale myndigheter. Kommunen har hatt ei referansegruppe med brei deltakelse. I tillegg har det vært egne møter med grunneiere, gardeiere, forretningsdrivende o.l., samt åpne møter og åpen plandag. Planforslaget Forslag til områderegulering Segalstad Bru legges nå fram til 3. gangs behandling, og med forslag om endelig godkjenning. Forslaget omfatter et areal på 3214 dekar. Planen har i hovedsak avgrensing som gjeldende kommunedelplan. I forhold til planavgrensning i planprogrammet, så er arealet innskrenka noe. Dette gjelder i hovedsak jordbruksareal der det ikke er planlagt utbygging. Planen består av disse dokumentene: Plankart Reguleringsbestemmelser Tematisk kartutsnitt støy Planbeskrivelse Konsekvensutredning ROS-analyse I tillegg følger som vedlegg sammendrag av høringsuttalelser med administrasjonens kommentarer etter 2. gangs høring og offentlig ettersyn, samt utredning om Kanadavegen i tre alternativer. Ny utredning ved denne behandlinga er utredning om samfunnssikkerhet og beredskap for to av alternativene for Kanadavegen. Andre utredninger som er tilgjengelige på forespørsel er vist i starten på saksframlegget. Til å være områderegulering er arealet relativt stort og komplekst. Dette er for å sjå sentrum og omliggende bolig- og industri-/næringsområder m.m. i sammenheng, samt å få oppdatert og erstatta gamle reguleringsplaner til dagens formkrav og gjeldende plan- og bygningslov. Sentrum For sentrumsområdene var det en omfattende planrevisjon i 2009, og forslaget nå bygger på den soneinndelinga som da ble gjort med sentrumsformål, næringsareal og skole- og fritidsfunksjoner atskilt. Sentrum skal etter planen i hovedsak utvikle seg innen dagens arealrammer. Det legges vekt på konsentrasjon med tillatelse til tettere og høyere utbygging. Viktigste handelsaksen skal være Fargerivegen, og med mulighet for å fortette/utvide i retning mot Gausdal Arena. I det mest sentrale handelsområdet skal det være publikumsretta aktiviteter på bakkenivå og mot Side 5 av 29

6 Sak 66/18 gateplan, med kontorer og boliger i etasjene over. Lengre mot Gausdal Arena kan det også være konsentrert boligutbygging uten publikumsfunksjon på bakkenivå. Det legges opp til å styrke funksjonen som sosial møteplass i sentrum, og med vekt på grønne torgområder og mulighet for aktiviteter for barn og unge. Hovedområdene for dette er ved kommunehuset og på området til Gausdal Arena. Bussholdeplassen styrkes, og med mulighet for langtidsparkering for pendlere ved utvidelse av området ved Brovold (bensinstasjonen). Her ønsker en også sykkelparkering. På sikt er det ønskelig at mer av parkeringa skjer under bakken, og at bebyggelsen får byggelinje nærmere gatene. På sikt utvikles Møllevegen (sørsida av kommunehuset) til miljøgate. For å avlaste Møllevegen og Fargerivegen for biltrafikk foreslås det ny bilveg mellom Fargerivegen og Sagvegen i grensa mellom sagbruket og boligene i Furulund (mellom kommunehuset og Gausdal Bruvoll). Transformasjonsområder: Eneboligene i områdene Furulund (S-6, S-8 og delvis S-19), kommunens driftsstasjon (S-9) og bensinstasjonen/brovold (S-10) kan på sikt omformes til mer sentrums- og boligfunksjoner. Inntil dette skjer kan de fortsette sin virksomhet som nå, men dette er viktige sentrumsareal som på lang sikt kan være svært verdifulle for å skape gode muligheter for utvikling av et velfungerende sentrum med vekstmuligheter. Sentrumsformål i denne planen er samsvarende med avgrensing av indre sentrumssone, i henhold til Regional plan for attraktive byer og tettsteder. Boligområder Det er ønskelig å utvikle mer boliger i sentrum, og dette må skje gjennom bygging av leiligheter. Samtidig er dette tidkrevende og kostbart å bygge ut, etter som det er eksisterende bebyggelse på store deler av arealene. Bygging av boliger må da skje ved større utbygginger og transformasjonstiltak. De mest attraktive boområdene utenom sentrum er i dalsida på østsida. Her er det ikke igjen ledige godkjente tomter. Gjennom denne planen foreslås det sterk fortetting ved å ta i bruk mye av de ubebygde arealene innimellom eksisterende boområder. En vesentlig del av dette er jordbruksareal (dyrka jord og beite). Mye av arealene er relativt bratte, og egner seg ikke til eneboligtomter. Å ta i bruk jordbruksareal krever også at en har god arealutnytting for ikke å bruke opp for store arealer. I disse områdene ligger det til rette for konsentrert utbygging med rekkehus, kjedehus, leilighetsbygg, og terrassert bebyggelse der det er brattest. Reservene for eneboligtomter er i praksis oppbrukt ved Segalstad Bru. Sjøl om trenden nå er at det er større interesse for leiligheter og småhusbebyggelse, så vil det fortsatt være etterspørsel etter eneboliger i Gausdal. At det fristilles noen eldre hus ved at eierne flytter til leiligheter er ikke tilstrekkelig, og de ligger ofte også på plasser lengre fra sentrum og er lite ettertrakta. Gjennom planprosessen har det derfor vært jobba mye med å finne nye areal til eneboligtomter. Dette er ikke enkelt i et tettsted som er omkransa av jordbruksareal, og det er ikke ønskelig å trekke det langt bort fra sentrum ut fra hensynet til å ha nærhet til hovedveg og trafikkknutepunkt. I planen foreslås det et område nordvest for sentrum, som vi kaller Fjerdumskogen. Dette ligger innafor gangavstand til sentrum, skolen og Gausdal Arena. Dette vil markere en ny utviklingsretning for boligbebyggelse for kommunesentret. Næringsarealer Side 6 av 29

7 Sak 66/18 De par siste åra har det vært godt salg av areal til nærings-/industriformål. Det er nå kun igjen et område på Steinsmoen helt inn til Segalstad Bru. I løpet av planprosessen har dette arealet blitt reservert av en kjøper som ønsker å kjøpe gjenstående areal her. Vi har dermed ikke igjen ledige næringsarealer, og det er stort behov for å avklare nye arealer. Her ser vi det som naturlig å utvikle et område på sørsida av Jøra. Her er det ei eksisterende bedrift som ligger i et uregulert område, og litt utenom sentrum. Rundt denne bedriften er det mest skogsareal. Terrenget er ikke det mest ideelle ved at det er noe helling og kupert, men skal en finne flatere areal så er dyrka mark alternativet. Trafikk og samferdsel Krysset mellom fv. 255 og fv. 254 ved brua er et vanskelig punkt. I tillegg kommer her fv. 318 Kanadavegen ganske bratt ned i krysset, pluss en gangveg og direkte utkjøring fra ei boligtomt. Forslaget er å flytte nedre del av Kanadavegen, slik at den fra svingen/krysset ved Segalstad gard trekkes ned på nordsida av sentrum til Frydenlund. Nedre del av Kanadavegen gjøres om til gangveg og atkomst for noen få boliger. Dette vil gjøre trafikkbildet også for fotgjengere mer oversiktlig og sikkert. Før 2. gangs ettersyn ble det gjort en grundigere vurdering av tre alternativer (vedlegg 8), etter innsigelser fra regionale myndigheter og krav om bedre utredning av alternativer og konsekvenser. Etter 2. gangs ettersyn er det gjort ytterligere tilpasning av den nye vegtraseen, for å redusere forbruket av dyrka jord. Det er også foretatt egen utredning om samfunnssikkerhet og beredskap for de to mest aktuelle alternativene. Rådmannen tilrår det reviderte forslaget for ny Kanadaveg (alternativ 1). Ellers er det lagt vekt på god sammenheng i gangforbindelser i form av gang- og sykkelveger, turveger og turdrag. De mjuke trafikantene er tillagt stor vekt. Fareområder Aktsomhetskart fra NVE viser at det er noen områder som kan være utsatt for flom, skred og steinsprang. Her er det gjort egne utredninger for å avklare hvilke områder som en må avstå fra å bebygge, og eventuelle sikringstiltak. Dette er tatt hensyn til ved avgrensing av byggeområder og i reguleringsbestemmelsene. For omlegging av Gausa ved Q-Meieriet er det foretatt egne undersøkelser, som viser både hydrologiske forhold/sikringstiltak og biologiske forhold. For Gausa nord for brua på fv. 254 er det vist hensynssone for 200-års flom. Krav om detaljregulering I reguleringsbestemmelsene stilles det krav om detaljregulering før bygging i sentrumssonen, i alle områder for konsentrert boligbebyggelse, nye områder for frittliggende boligbebyggelse, og i nye områder for næring/industri. Konsekvensutredning Konsekvensutredninga er relativt omfattende, og det foreligger spesiell vurdering for hvert enkelt nytt utbyggingsområde. Utbyggingsområder avsatt i tidligere overordna plan der det mangler detaljregulering, er også konsekvensutredet. Et par områder som kommer ut med negativ samla konsekvens, er utelatt fra planforslaget. Risiko- og sårbarhetsanalyse ROS-analysen viser 15 forhold der det kan oppstå hendelser med middels risiko (gul farge i matrisa). Det betyr at tiltak må vurderes: Dette gjelder hendelser som: Side 7 av 29

8 Sak 66/18 - Snø-, jord- og steinskred, flom. Slike områder ligger innen hensynssoner og krever spesielle tiltak ved evt. utbygging. - Radon i grunnen, lågt potensiale. - Trafikksikkerhet. Tiltak for mjuke trafikanter, miljøgate, gang- og sykkelveg, krysningspunkt for gående. - Høyspentlinjer, elektromagnetisk felt. - Områder med én mulig atkomstrute for brannbil. - Støv, støy, industri. Ny atkomst til Gausdal Bruvoll. - Kulturlandskap inngrep ved utbygging. - Mineralressurs nedbygging av grusforekomster. Det er ingen hendelser i rød sone. Det er gjort egne utredninger om fare for flom, skred, og dette er lagt inn i plankartet som hensynssoner. For Kanadavegen ned mot sentrum er det gjort egen utredning om samfunnssikkerhet ved forskjellige alternativer, og det er det mest gunstige alternativet som er valgt. Uttalelser ved 2. gangs offentlig ettersyn og høring Det er registrert 15 uttalelser ved andre gangs ettersyn 6 fra offentlige instanser og 9 private. Uttalelsene er oppsummert og kommentert i vedlegg 7. Vi viser for øvrig til avsnittet om endringer i planen lengre nede. Etter høringa gjenstår det to innsigelser fra fylkesmannen, sjå nedenfor. Innsigelser Tema Innsigelse til deler av N-9 og N-11: Innringing av dyrka mark som det legges opp til er ikke akseptabel da det vil legge for stort press på seinere omdisponering av jordet, som var omdisponert ved første høring. N11 tar deler av et jorde og resten av jordet blir lagt ut som grøntområde/ vegetasjonsskjerm, noe som gir dårlig arealutnytting. Disse arealene tas ut som N og legges som LNFR. Innsigelse til alternativ for ny Kanadaveg slik det er lagt inn i planen ved andre gangs høring. Fylkesmannen kan akseptere alternativ 2 ut fra hensynet til jordvern samt barn og unge, men det må utredes om løsningen er forsvarlig for samfunnssikkerhet og Kommentar/forslag Innsigelsen tas til følge. Jordet som ble tatt ut etter innsigelse ved første høring er jorde tilhørende Steine vest for Steinsgruva. Innsigelsen tas til følge og arealene tas ut. Ny avgrensing av næringsområdet (N) som fylkesmannen foreslår, har ikke avgjørende betydning for å få til et sammenhengende næringsområde. Kommunen synes det er lagt opp til unødvendig brei skjerm mellom næringsområdet og den dyrka marka. Innsigelsen tas til følge for å unngå videre forsinkelser i planarbeidet. Innsigelsen oppfattes som at den blir trukket, etter de siste justeringer. Det er utreda et nytt alternativ 1 der vegen er lagt nærmere bekken. Mur på utsida av vegen er tatt ut, slik at jordet kan brukes helt inn til ny veg. Det reviderte alternativ 1 beslaglegger noe mindre dyrka jord (differanse 1,3 dekar), og gjenværende jordbruksareal blir godt arrondert. Dette er eneste alternativet som reduserer Side 8 av 29

9 Sak 66/18 beredskap. Fylkesmannen peker ellers på at det bør utredes om alternativ 1 kan optimaliseres slik at beslaget av dyrka mark blir langt mindre. En mulighet er å legge vegen helt i kanten av jordet og inn mot bekken. trafikken i hovedkrysset ved brua, ved at det blir en arm mindre med biler. Med stadig økende trafikk, særlig til Skei, er det her viktig å tenke langsiktig. Dette er også rimeligste løsning økonomisk. Trafikksikkerhetsmessig for barn og unge blir det gang- og sykkelveg både langs ny og gammel Kanadaveg ved alt. 1. Ut fra samfunnssikkerhet og beredskap er også alt. 1 best. Kommunen mener at ny veg er den klart beste løsningen på lang sikt. Det kan ta noe tid å realisere den, men er den ikke inne i planverket blir det også vanskeligere å jobbe for finansiering. Etter anbefaling fra fylkesmannen er Norconsult bedt om å lage ei utredning om samfunnssikkerhet og beredskap. I notatet «Samfunnssikkerhetsfaglig vurdering av alternativer for Kanadavegen» er tre faktorer/farer belyst: Flom, skred og fremkommelighet for utrykningskjøretøy-særskilt brannvesen. Dette gjelder for alternativene 1 og 2. Norconsult konkluderer med at alternativ 1 er det minst sårbare og det beste for alle de tre identifiserte faktorene. En skisse av forslaget er oversendt NVE for vurdering, og de uttaler i e-post den at de aksepterer dette forslaget, for å oppnå enighet om planen (på visse betingelser). Det reviderte forslaget ble drøfta med fylkesmannen i møte den Med mindre tilpasninger godkjenner de denne løsningen, og at dette gir grunnlag for å trekke innsigelsen. Hovedpunkt ellers i uttalelsene Det vises til sammendrag med kommentarer i vedlegg 7. Mange av disse forholdene er av teknisk karakter, og det meste av dette er tatt til følge ved justering av plankart og endringer i reguleringsbestemmelsene. Dette medfører ikke vesentlige endringer i planen. VURDERING: Generelt om planen Dette er et omfattende planforslag som berører mange interesser. Vi har funnet det hensiktsmessig for å sjå sammenhengen mellom sentrum, boområder, industriareal og grønne forbindelseslinjer. Planen viser relativt store arealer til boligformål. Disse vil utvikles over mange år, men vi synes det er riktig å vise utviklingsretninger som kan vare over tid slik at det ikke blir klattutbygginger. Dette styres også gjennom rekkefølgebestemmelser. Tilsvarende er det lagt vekt på å finne nye næringsarealer. Dette er nødvendig ut fra at det nå har meldt seg kjøpere på alt areal som er avsatt til dette formålet, og det er stadig etterspørsel etter tomteareal. Videre er fortetting av sentrum og trafikksikkerhet/miljø tillagt stor vekt. Bestemmelsene tillater tettere og høyere bebyggelse enn før, det er anvist plass for framtidig parkering i flere Side 9 av 29

10 Sak 66/18 etasjer, torg og gåakser gjennom sentrum m.m. Mye av dette vil ta tid å utvikle etter som det er bebygde areal der det kreves store investeringer for å gjøre om eksisterende bebyggelse. Planbeskrivelsen Planbeskrivelsen er komplettert på noen områder som har vist seg mangelfulle, og der det er gjort endringer. Endringer i forslaget er omtalt i et eget kapittel. Kanadavegen har fått breiere omtale med sine tre alternativer for utbedring. Etter 1. gangs høring er det lagt inn egen omtale om mineralforekomster (grus), og landbruk har fått mer omfattende dokumentasjon av areal som tas i bruk til nytt formål, samt eget avsnitt om berørte gardsbruk. Kart, figurer og tabeller er oppdatert. Konsekvensutredning Utredninga har samme form som tidligere. Omtale og vurdering er endra der utbyggingsområdene er endra. Landbruk Forbruk av jordbruksareal har blitt sterkt redusert gjennom planprosessen. Omdisponering av jordbruksareal gjennom denne planen er: 61 dekar dyrka mark og 17 dekar innmarksbeite. 76 dekar skogsmark er registrert som dyrkbar i kartverket. 30 dekar av den dyrka marka og mesteparten av beitearealet ligger på kommunens eiendom Fjerdum. Bruk av dyrkbar jord skjer ved de nye næringsområdene i Steinslia. Kommunen er i tvil om dette arealet har stor verdi som dyrkingsjord, ut fra at det er noe kupert og bratt terreng, og relativt dårlig jordkvalitet (grustak i området). Det har vært god kontakt med berørte grunneiere i prosessen, og endringene i arealbruk underveis i prosessen har i stor grad gått i favør av å ta vare på landbruksareal som de har uttrykt stort behov for. Barn og unge Hensynet til barn og unge, og mjuke trafikanter for øvrig, er tillagt stor vekt. Det er lagt inn nye gang- og sykkelveger på flere steder, og nye turveger. Prioritering av ny trase for Kanadavegen ned mot sentrum er bl.a. begrunna i økt sikkerhet for barn og unge. Miljø Miljømessig er det et stort inngrep å flytte Gausa for å gi plass til utvidelse av industriområde I-8 (Q-Meieriet). Rapporter som er laga viser at det er mulig å gjenskape et godt elveløp, med gode kvaliteter for fisk og andre organismer, samt for friluftslivet. Dette krever at det blir gjort grundig planlegging, noe som er hensyntatt i bestemmelsene. Støy fra vegnettet er behandla ut fra opplysninger fra vegvesenet. Rød og gul sone er vist på eget tematisk kartutsnitt, som er juridisk bindende. De siste månedene har det vært klager på støy fra industribedrift. Dette har sammenheng med oppgradering av utstyret og mer intensiv drift. Bedriften har gjort en del tiltak, men det har gått for kort tid til å være sikker på om dette er tilstrekkelig. Disse forholdene er nå tatt inn i plandokumentene, både bestemmelser, beskrivelse, KU og ROS. I reguleringsbestemmelsene er det etter forslag fra fylkesmannen tatt inn en henvisning til støyforskriftens krav. Bedriften oppfordres til å lage støysonekart. For flere av utbyggingsområdene er det tatt krav om at kommunen kan kreve støyfaglig utredning i forbindelse med detaljregulering. Kulturminner og kulturmiljø Side 10 av 29

11 Sak 66/18 Det er relativt mange automatisk freda kulturminner i planområdet. Ved første gangs behandling av planen ble disse frigitt av Riksantikvaren, og uten krav om utgraving. Oppland fylkeskommune, Kulturarvenheten opplyser at dette vedtaket ikke er gyldig ettersom planen ikke ble vedtatt ved første gangs høring. I forbindelse med andre gangs høring er det registrert 10 nye kulturminner (kullgroper) i området der det er foreslått utvidelse av næringsområde N- 10 og 11 ved Steinsgruva. Riksantikvaren har gitt ny dispensasjon etter kulturminnelova om å frigi kulturminnene, men nå med krav om arkeologisk undersøkelse. Kulturminnene er lagt inn på plankartet som bestemmelsesområde, og med tekst i reguleringsbestemmelsene i samsvar med riksantikvarens krav. Naturmangfold I henhold til naturmangfoldlovens 7 er virkninger for naturmangfold vurdert etter Det eksisterende kunnskapsgrunnlaget er vurdert å være tilfredsstillende, jfr. kriteriene etter loven basert på tidligere registreringer og konsekvensutredning i overordna plan. Det vurderes slik at tiltaket ikke vil medføre risiko for skade på naturmangfoldet. Kunnskapsgrunnlaget for å vurdere prinsippene i offentlig beslutningstaking etter naturmangfoldlovens 8-12 synes derfor tilstrekkelig ivaretatt. Risiko- og sårbarhetsanalyse Her er det ingen endringer fra 2. gangs høring, bortsett fra at noen kartutsnitt er endra der det er endra arealbruk. Dette medfører ikke endringer i konklusjonene. Endringer i planen etter 2. gangs høring og offentlig ettersyn Fullstendig omtale av endringene finnes i planbeskrivelsen kap For nedre del av Kanadavegen er det gjort mindre justeringer av traseen. Den er flytta ca. 10 meter nordover mot bekken som grenser mot eksisterende boligområde på nordsida. Muren på sørsida mot dyrka jord er tatt bort, og jordet kan brukes med maskiner helt inn til vegen. Avkjøringa fra fv. 254 er flytta litt mot nord. NVE har skriftlig akseptert endringa ut fra sine hensyn. Fylkesmannen har i møte også tilkjennegitt at de med disse endringene vil frafalle sin innsigelse. 2. Fylkesmannen har innsigelse mot deler av næringsområde N-9 0g 11 ved Steinsgruva. Denne delen av N-9 og 11 samt vegetasjonsbeltet mot eksisterende boliger ved Jobakken er tilbakeført til LNF-område. Dette reduserer avgangen av dyrka jord, og innsigelsen anses som imøtekommet. 3. Næringsområde N-13 er litt utvida, i samsvar med fylkesmannens anbefaling. Dette gir bedre arrondering, men det går med 0,5 dekar jordbruksareal ekstra. Forslaget er drøfta med grunneier, som sier seg tilfreds med at de får tilbake et mer verdifullt jordstykke på grunn av endringa i pkt Atkomstvegen til BK-10 og Granbakken 226/2 er endra. Dette etter forslag fra grunneier (Engeland), og det er drøfta med fylkesmannen. Vanskelig terreng gjør at det blir relativt stort terrenginngrep, men vegtraseen blir mye bedre enn etter tidligere forslag. 5. Næringsområde N-6 er tatt ut (forlengelse av Bjørndalsvollen), slik at grensa for næringsområdet følger høgspentlina. Inntil denne er det et redusert vegetasjonsbelte som skjerm mellom bolig- og næringsområde. BK-10 er utvida inntil denne vegetasjonsskjermen, samt inntil atkomstvegene. BK-10 blir dermed større, mens det blir Side 11 av 29

12 Sak 66/18 noen færre eneboligtomter. Dette er gjort i samråd med grunneier, og drøfta med fylkesmannen. 6. Avkjøring fra fv. 315 og atkomstveg til BK-10 og BF-områdene er litt justert inntil eksisterende boliger i Fjerdumskogen. Dette etter henstilling fra fylkesmannen og for å redusere avgangen av dyrka jord. 7. Gang- og sykkelveg langs Baklivegen nordover fra Linflåkrysset er justert etter henstilling fra vegvesenet. 8. Flere mindre endringer i reguleringsbestemmelsene. Omlegging av Kanadavegen Innsigelsen i forhold til omlegging av Kanadavegen er ikke løst. Det har vært flere møter med regionale myndigheter om dette. Det er nå laga ei ny utredning i samarbeide mellom vegvesenet og kommunen, med tre forskjellige alternativer. Den omhandler tekniske løsninger, forbruk av dyrka mark, kostnader, trafikksikkerhetsmessig vurdering og hensyn til barn og unge og deres ferdsel spesielt. De tre alternativene er: 1. Ny Kanadaveg over Segalstadjordet (opprinnelig forslag). Parallelført gang- og sykkelveg. Det er gjort tiltak for å optimalisere veglinja. 2. Utbedring av Kanadavegen i dagens trase med økte vegbredder, bedre horisontalkurve oppe ved Bjørndalsvegen og bedre utforming av kryssene med fv. 254 og Bjørndalsvegen. Denne løsningen har i hovedsak fortau, men på den nederste delen er det vist en alternativ løsning med gang- og sykkelveg på oversiden av det tidligere Gausdal Land-bygget. 3. Samme som alternativ 2 for bilvegen, men med en separat gang- og sykkelveg over jordet i stedet for fortau. Tema Alternativ 1 Ny veg over jordet Alternativ 2 Eks. veg m/fortau og tiltak i Bjørndalskryss og kryss fv. 254 Alternativ 3 Eks. veg m/gs-veg over jordet Dyrka mark forbruk 5,5 + 1,8 dekar 2,4 dekar 4,7 dekar Kostnad 19,1 mill. kr. 27,7 mill. kr. 25,5 mill. kr. Trafikksikkerhetsvurdering ved vegves. (foreløpig) Kryss Kanadaveg/fv.254 (hovedkrysset) Gående i hovedkrysset Biltrafikk fra/til Kanadaveg blir borte, sikrere løsning Ingen biltrafikk på østsida fv. 254, enklere ned fra Store tiltak nedre del Kanadavegen, trafikken uendra Samme trafikkmønster for gående, omfattende Store tiltak nedre del Kanadavegen, trafikken uenddra Samme trafikkmønster for gående, omfattende Side 12 av 29

13 Sak 66/18 Gående langs Kanadavegen Kryss Kanadaveg/ Bjørndalsvegen Eksisterende bebyggelse Ny veg over jordet med gs-veg parallelt Høslan tiltak for Høslan tiltak for Høslan Trafikksikker løsning både mot skolen og sentrum God løsning Ingen direkte påvirkning Trafikksikkert, god framkommelighet Forbedring med fortau Bedre løsning, men fortsatt rel. skarp kurve Rive/innløse ett bolighus Bedre sikkerhet med egen gs-veg, men vil den i praksis bli brukt? (lengre veg) Bedre løsning, men fortsatt rel. skarp kurve Rive/innløse ett bolighus Utredning Samfunnssikkerhetsfaglig vurdering av alternativer for Kanadavegen I høringsuttalelse ved 2. gangs høring skriver fylkesmannen at alternativ 1 er best ut ifra en samfunnssikkerhetsfaglig vurdering. Det begrunnes med hensynet til beredskapsmessige forhold ved utrykning med brann- og redningsressurser. Trafikksikkerhetsmessig anser de alternativ 1 som mest fordelaktig av hensyn til sikkerheten for mjuke trafikanter. De skriver i sin konklusjon at det må utredes om alternativ 2 er forsvarlig for samfunnssikkerhet og beredskap. Kommunen har ut fra dette engasjert Norconsult til å gjøre en vurdering av samfunnssikkerhet og beredskap for alternativ 1 og 2. I notatet «Samfunnssikkerhetsfaglig vurdering av alternativer for Kanadavegen datert , har de vurdert disse faktorer/farer som bør belyses i en slik vurdering: Flom Skred Fremkommelighet for utrykningskjøretøy særskilt brannvesen (tyngre kjøretøy). Konklusjonen deres er at alternativ 1 vil være minst sårbart og det beste for alle de tre identifiserte faktorene. Rådmannens konklusjon er at alternativ 1 med ny Kanadaveg over Segalstadjordet er det desidert beste alternativet. Alt. 3 er det dårligste, da en her ikke regner med å oppnå noen særlig effekt for gående/syklende. Alt. 2 gir ikke mindre trafikk i hovedkrysset, men krever svært omfattende tiltak uten at sikkerhet for mjuke trafikanter i krysset blir særlig bedre. Videre behandling Planforslaget legges nå fram for planutvalg og kommunestyre til endelig behandling. Endringene i arealbruk som er gjort er for å imøtekomme innsigelser og merknader, og de er drøfta med berørte grunneiere. Endringene i reguleringsbestemmelser er av mer teknisk og formell art for at bestemmelsene skal bli best mulig, og er bl.a. etter råd fra regionale planmyndigheter. Vi ser heller ikke at dette har negative konsekvenser for andre interesser, i forhold til det som har vært ute til offentlig ettersyn. Rådmannen er derfor av den oppfatning at dette er mindre endringer som ikke gjør at planen må legges ut til nytt offentlig ettersyn. Når dette skrives mangler formell beskjed om at fylkesmannen frafaller sine innsigelser. Planvedtaket vil ikke være gyldig før dette vedtaket er gjort. Side 13 av 29

14 Sak 66/18 Samla vurdering og konklusjon Forbruk av dyrka mark er vesentlig redusert gjennom de to høringsrundene og før sluttbehandling. En har likevel greid å opprettholde noenlunde samme kapasitet på areal til boligbygging og næringsformål. Rådmannen er spesielt tilfreds med at en har oppnådd avklaring om godkjenning av ny trase for nedre del av Kanadavegen mot sentrum. At dette ligger inne i planen er en viktig forutsetning for å komme videre med finansiering og detaljplanlegging. Etter gjennomføring vil dette gi enklere trafikkbilde i krysset ved brua, noe som blir enda viktigere for mjuke trafikanter etter hvert som trafikken i området øker. Så på lang sikt er dette et viktig og framtidsretta tiltak for sentrum. Planen vil etter rådmannens vurdering være et godt redskap for vekst og utvikling på lang sikt. Planen staker ut utviklingsretninger både for sentrum, boliger og industri, som gjør at utviklinga kan skje gradvis ut fra en helhetstankegang. Rådmannen tilrår at områderegulering Segalstad Bru godkjennes. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Områderegulering Segalstad Bru godkjennes, i medhold av plan- og bygningslovens Planutvalget behandlet saken, saksnr. 85/18 den Behandling: Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Innstilling: Områderegulering Segalstad Bru godkjennes, i medhold av plan- og bygningslovens Side 14 av 29

15 Gausdal kommune 15 Ark.: L82 &01 Arkivsaksnr.: 18/1600 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 72/18 Formannskapet /18 Kommunestyret Saksbehandler: Jon Sylte KANKERUD FJELLTAK - REVISJON AV UTBYGGINGSAVTALE Vedlegg: Revidert utbyggingsavtale Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Brev fra Kankerud Fjelltak AS Driftsplan Brev fra Direktoratet for mineralforvaltning den om tildeling av driftskonsesjon for Kankerud massetak, med vedlegg SAMMENDRAG: Kommunen har inngått utbyggingsavtale med Kankerud Fjelltak AS om innbetaling til et fond for å sikre midler til sikring og opprydding i området. Ved tildeling av ny driftskonsesjon krever Direktoratet for mineralforvaltning at det inngås avtale om økonomisk sikkerhetsstillelse til samme formål. Denne avtala synes å dekke behovet på en veldig sikker måte, og det synes unødvendig å belaste bedrifta med å ha to slike sikkerhetsstillelser. Rådmannen foreslår at innestående midler på fond etter utbyggingsavtala frigis når det dokumenteres at sikkerhetsstillelsen til direktoratet er i orden, og at utbyggingsavtala revideres i samsvar med dette slik som vist i vedlegg. SAKSOPPLYSNINGER: Kankerud Fjelltak AS driver et fjelltak nord for Rudstugu i Østre Gausdal. Siste reguleringsplan ble vedtatt Utbyggingsavtale i tilknytning til reguleringsplanen ble vedtatt av kommunestyret Ifølge utbyggingsavtala er tiltakshaver/utbygger ansvarlig for rydding og istandsetting av området. For å sikre midler til dette skal utbygger innbetale kr i grunnkapital og kr. 0,50 pr. tonn som tas ut. Midlene står på sperra konto hos Gausdal kommune, og er nå på kr Det er nå laga ny driftsplan for drifta, og Direktoratet for mineralforvaltning har den gitt ny driftskonsesjon på visse vilkår. Vilkårene er i kortversjon: - Tiltakshaver pålegges å stille økonomisk sikkerhet med kr , ved innbetaling av et grunnbeløp på kr og deretter årlig avsetning med kr. 0,32 pr. tonn uttatt masse. - Årlig dokumentasjon av innbetaling. - Midlene skal dekke kostnader til sikrings- og oppryddingstiltak, og frigis kun etter skriftlig samtykke fra direktoratet. Kankerud Fjelltak AS har i brev den , søkt om at fondsavsetninga gjennom utbyggingsavtala kan overføres til å oppfylle deler av sikkerhetsstillelsen som direktoratet krever. Dette grunngis med at det vil være økonomisk belastende for bedrifta å oppfylle to likestilte krav om sikkerhetsstillelse. Side 15 av 29

16 Sak 67/18 I følge plan- og bygningslovens 17-4 skal endringer i utbyggingsavtale behandles på samme måte som ved etablering av avtale. Forslag til revidert utbyggingsavtale har ligget ute til offentlig ettersyn i perioda Det har ikke kommet inn noen merknader. VURDERING: I pkt. 5.3 i gjeldende utbyggingsavtale kan partene kreve reforhandling hvis forutsetningene skulle bli vesentlig endret. Etter kommunens vurdering er dette et slik tilfelle. Formålet med kravet fra direktoratet og fondet gjennom utbyggingsavtala er det samme, å sikre midler til sikring og opprydding. Kravet fra direktoratet har hjemmel i lov, og bedrifta vil ikke få ny driftskonsesjon om ikke kravet oppfylles. Det skal inngås ei avtale om finansiell sikkerhetsstillelse mellom partene, og pantsettelseserklæring må framlegges. Kravet til direktoratet synes å være godt sikra også ved en eventuell konkurs, slik at opprydding kan skje. Rådmannen vurderer det slik at sikkerhetsstillelsen til direktoratet er minst like sikker som den kommunen har gjennom utbyggingsavtala, og mener det er urimelig å kreve to sikkerhetsstillelser til samme formål. I forslaget til revidert utbyggingsavtale er kap. 3.4 om fond i hovedsak tatt ut, og innestående midler inkl. renter kan utbetales når det dokumenteres at den nye sikkerhetsstillelsen er i orden. Det har ikke kommet inn noen merknader ved offentlig ettersyn. Rådmannen tilrår at revidert utbyggingsavtale godkjennes, og at fondsbeløpet som er innbetalt av bedrifta tilbakebetales. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Revidert utbyggingsavtale for Kankerud Fjelltak AS godkjennes. 2. Midler innbetalt til kommunen i henhold til tidligere utbyggingsavtale tilbakebetales til bedrifta, ved dokumentasjon av sikkerhetsstillelse godkjent av Direktoratet for mineralforvaltning. Formannskapet behandlet saken, saksnr. 72/18 den Behandling: Enstemmig tiltrådt. Innstilling: 1. Revidert utbyggingsavtale for Kankerud Fjelltak AS godkjennes. 2. Midler innbetalt til kommunen i henhold til tidligere utbyggingsavtale tilbakebetales til bedrifta, ved dokumentasjon av sikkerhetsstillelse godkjent av Direktoratet for mineralforvaltning. Side 16 av 29

17 Gausdal kommune 17 Ark.: A27 &13 Arkivsaksnr.: 18/1995 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 74/18 Formannskapet /18 Kommunestyret Saksbehandler: Gunhild Hjelstuen HØRING OM ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN - PLIKT TIL Å TILBY LEIRSKOLEOPPHOLD Vedlegg: Høringsbrev: Høring om endringer i opplæringsloven og friskoleloven. Plikt til å tilby leirskoleopphold. Skolebytte i videregående opplæring. Høringsnotat: Høring om endringer i opplæringsloven og friskoleloven. Plikt til å tilby leirskoleopphold. Skolebytte i videregående opplæring Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Kunnskapsdepartementet sender forslag til endringer i opplæringsloven og friskoleloven på høring. Høringsnotatet inneholder blant annet forslag om å lovfeste plikt for kommuner til å tilby leirskoleopphold eller annen skoletur med overnatting som del av grunnskoleopplæringen. Departementet foreslår at skoleturen må ha en varighet på minst tre overnattinger og at det fastsettes et krav om at en del av aktivitetene på turen er en del av opplæringen. Det skal gis opplæring av et slikt omfang som elevene ville fått dersom de var på skolen. Kommunestyret må vurdere om det skal gis høringsuttalelse fra Gausdal kommune. Høringsfristen er 2. januar SAKSOPPLYSNINGER: I Gausdal kommune var leirskoleopphold en del av opplæringstilbudet frem til Kommunestyret fattet følgende vedtak knyttet til Gausdal kommunes budsjett for 2015, sak 81/14, vedtakspunkt 26: Leirskoletilbudet består i 2015, men tilbudet blir ikke gitt fra Økonomisk dekning for 2015 fra disposisjonsfond. Begrunnelsen for vedtaket var den økonomiske utfordringen kommunen var i. Budsjett for planområde skole ble redusert med kr som følge av vedtaket. Viktige momenter og begrunnelser gjengitt fra høringsnotatet Det følger av Jeløya-plattformen at regjeringen vil lovfeste retten til leirskoleopphold i løpet av grunnskolen. Kunnskapsdepartementet har derfor lagt ut forslag til endring i opplæringslova ut på høring. I høringsnotatet foreslår departementet å lovfeste en plikt for kommunene å tilby leirskoleopphold eller annen skoletur med overnatting som en del av grunnskoleopplæringen. Det foreslås at turen må ha en varighet på minst tre overnattinger, og en del av aktivitetene skal være opplæring av et slikt omfang som elevene ellers ville fått dersom de var på skolen. Side 17 av 29

18 Sak 68/18 Det er i grunnskolen lang tradisjon for å ta med elever på skoleturer med overnatting. Skoleturene er viktige, sosialt og faglig, og er ofte med på å markere avslutningen av barnetrinnet på 7.trinn og skolegangen på 10.trinn. Dette er turer som mange elever ser fram til. Det kan ha både sosial og faglig verdi for elevene at de får tilbud om overnattingstur av flere døgns varighet med et pedagogisk opplegg i tråd med kompetansemål i skolens læreplaner. All offentlig grunnskoleopplæring, herunder leirskole eller skoleturer, skal være i overensstemmelse med opplæringsloven med forskrifter og læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06). Kommunen som skoleeier har det overordnede ansvaret for elevenes trygghet ved slike opphold, og kravet til forsvarlig tilsyn gjelder for hele oppholdet, også reise til og fra. Dersom det arrangeres skoleturer, skal alle elever ha mulighet til å delta. Det gjelder også elever med nedsatt funksjonsevne. Skolen må dekke nødvendige kostnader for at de skal kunne delta, for eksempel til assistent. Elever kan heller ikke stenges ute fra skoleturer på grunn av dårlig orden eller oppførsel. All opplæring skal være gratis jfr. gratisprinsippet i opplæringsloven Dette innebærer at skolen må dekke utgifter til reise, opphold og undervisning. Alle elever skal delta på lik linje, uavhengig av økonomisk bakgrunn. Skoleeier kan ikke kreve at foreldre eller elever skal dekke noen del av utgiftene til et tilbudt leirskoleopphold. Kommuner som sender klasser på leirskole kan søke om statlig tilskudd til opplæring på leirskolen. Utdanningsdirektoratet har satt som et krav om minst tre overnattinger i sammenheng for at en kommune skal få tilskudd til å sende elever på leirskoleopphold. Dette er et punkt som departementet ber om å få høringsinstansene sitt syn på. Tilskuddet skal medvirke til å finansiere opplæringsutgiftene under leirskoleopphold. Utgifter til selve oppholdet, reise mv. må kommunen derimot dekke av egne midler. Det vises til høringsnotatet fra Kunnskapsdepartementet for utfyllende informasjon om bakgrunn for endringen, samt økonomiske og administrative konsekvenser. VURDERING: Bakgrunnen for departementet forslag er at det i dag er opp til den enkelte skoleeier om elevene i grunnskolen skal tilbys leirskoleopphold eller annen type skoletur med og uten overnatting som en del av kommunens opplæringstilbud. I høringsnotatet vises det til tall fra 2016 der det opplyses om at rundt 80 % av elevene får dra på leirskole i løpet av grunnskolen. Departementet mener at ved å lovfeste en plikt for skoleeier til å tilby dette, sikrer man at alle får en slik tur i løpet av grunnskolen. I Gausdal kommune var leirskoleopphold en del av opplæringstilbudet frem til 2016, jfr. kommunestyrets budsjettvedtak i Begrunnelsen for vedtak om å avvikle dette var den økonomiske utfordringen kommunen var i. Som følge av dette vedtaket har det ikke vært tilbud om leirskole i gausdalsskolen fra Av strategiplanen for fremgår det at den økonomiske effekten av å avvikle leirskole den gang utgjorde 0,4 mill. kr for grunnskolen. Rådmannen ser at leirskoleopphold er et tiltak som kan ha både sosial og faglig verdi for elevene. Lovfestet rett til leirskole vil også sørge for at det er likhet for alle elever på nasjonalt nivå. Side 18 av 29

19 Sak 68/18 Rådmannen er kjent med at leirskole er en viktig sak for foreldre i gausdalsskolen, og at det har vært et sterkt ønske om at dette tilbudet skal bli gjeninnført. Rådmannen er derimot generelt skeptisk til nasjonale føringer som reduserer det kommunale handlingsrommet. Slik rådmannen ser det er svake læringsresultater og andelen elever under kritisk grense i grunnleggende ferdigheter gausdalsskolens største faglige utfordring. I rådmannens forslag til strategiplan for perioden er det skissert en rekke tiltak for å sikre at våre elever opparbeider seg et godt grunnlag for videre skoleløp. Rådmannen er av den oppfatning at leirskole ikke er det tiltaket som er best egnet til å svare opp denne hovedutfordringen. Skoleeier og skolene anerkjenner at elever generelt og noen elever spesielt nyter godt av mer aktive læringsformer, og at dette vil kunne ha positiv effekt på både mestring, motivasjon og læring. Leirskoleoppholdet vil kunne gi en mestrings- og læringsopplevelse for elevene, men den vil være kortvarig. Gausdalsskolen har derfor satset på aktiv læring som en del av det ordinære opplæringstilbudet ved skolen gjennom hele grunnskoleløpet. Heller ikke i dette tilfellet er den foreslåtte ordningen fullfinansiert. Som det fremgår i høringsnotatet vil det fortsatt være mulig å søke om midler til opplæring på leirskole. Det er i høringsbrevet presisert at det ikke kan søkes om tilskudd til andre utgifter kommunen måtte ha ved å sende elever på leirskoleopphold. Tilskuddsmidlene dekker således ikke utgifter til opphold og reise for elever og lærere, og heller ikke ekstra godtgjøring for lærere i henhold til leirskoleavtale eller annet personell som må delta for å sørge for forsvarlig tilsyn. I tillegg vil det i etterkant av oppholdet påløpe økte vikarutgifter for skolene når medarbeidernes arbeidstimer utover fastsatt arbeidstid skal avspaseres. Det skal tilrettelegges for deltakelse for alle elever, også elever med ulike behov for særskilt oppfølging, og enkelte leirskoleopphold vil derfor kunne bli mer kostnadskrevende enn andre. Rådmannen har foreløpig ikke estimert kostnader knyttet til leirskoleopphold fra og med neste skoleår, men med lønns- og prisvekst siden 2014 må disse antas å bli enda høyere enn det som fremgikk av strategiplan for perioden Gausdal kommunes økonomiske situasjon er krevende, og i rådmannens forslag til budsjett for 2019 for planområde skole er gausdalsskolens ramme redusert med 3 mill. kroner. Det ligger også inne en ytterligere betydelig rammereduksjon i økonomiplanperioden. Gausdalsskolen skal utføre dagens lovpålagte oppgaver tilknyttet skolens tjenestetilbud og levere tjenester av god kvalitet innenfor de nye rammene, og dette vil utfordre oss. Videre er vi fra forpliktet til å oppfylle ny nasjonal lærernorm. En plikt til å tilby leirskoletilbud innenfor en slik redusert ramme, vil påføre skolene en enda større utfordring, og kan potensielt innebære at foreslått rammereduksjon i økonomiplanperioden ikke er realistisk. Etter at leirskole ikke lenger er en del av opplæringstilbudet i gausdalsskolen, har de foresatte gjennomført foreldrestyrte turer for 7. klassene ved skolene. Disse turene berøres ikke av lovendringen og kan videreføres. Det er da opp til den enkelte foreldregruppe å avgjøre omfanget av og innholdet i turen. Administrativ skoleeier har vært tydelig på at gratisprinsippet skal følges og at alle elever skal kunne delta dersom skolen er involvert i planlegging eller gjennomføring av turen. Ut over dette har skoleeier ingen myndighet til å legge føringer, så fremt skoledager som fremgår av offisiell skolerute ikke berøres. Etter samlet vurdering anser rådmannen at lovfesting av leirskoleopphold i tråd med departementets forslag er lite ønskelig, spesielt ettersom ordningen ikke er fullfinansiert. Rådmannen anbefaler således kommunestyret å gi en høringsuttalelse i denne retning. Rådmannen foreslår følgende ordlyd i kommunestyrets uttalelse: Side 19 av 29

20 Sak 68/18 Gausdal kommunestyre anser det som utfordrende med statlige føringer som reduserer det kommunale handlingsrommet. Kommunene vil ha ulike utfordringer og satsningsområder som bør være styrende for tjenestetilbudet i størst mulig grad. Videre anses det som uheldig at den foreslåtte ordningen ikke er fullfinansiert. Om lovpålagt leirskoleopphold blir vedtatt, forventer Gausdal kommunestyre at tilskuddsordningen som et minimum også må omfatte kommunens utgifter til reise og opphold for elever og voksne. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Gausdal kommunestyre gir følgende høringsuttalelse til departementets forslag om lovfestet rett til leirskole: Gausdal kommunestyre anser det som utfordrende med statlige føringer som reduserer det kommunale handlingsrommet. Kommunene vil ha ulike utfordringer og satsningsområder som bør være styrende for tjenestetilbudet i størst mulig grad. Videre anses det som uheldig at den foreslåtte ordningen ikke er fullfinansiert. Om lovpålagt leirskoleopphold blir vedtatt, forventer Gausdal kommunestyre at tilskuddsordningen som et minimum også må omfatte kommunens utgifter til reise og opphold for elever og voksne. Formannskapet behandlet saken, saksnr. 74/18 den Behandling: Enstemmig tiltrådt. Innstilling: Gausdal kommunestyre gir følgende høringsuttalelse til departementets forslag om lovfestet rett til leirskole: Gausdal kommunestyre anser det som utfordrende med statlige føringer som reduserer det kommunale handlingsrommet. Kommunene vil ha ulike utfordringer og satsningsområder som bør være styrende for tjenestetilbudet i størst mulig grad. Videre anses det som uheldig at den foreslåtte ordningen ikke er fullfinansiert. Om lovpålagt leirskoleopphold blir vedtatt, forventer Gausdal kommunestyre at tilskuddsordningen som et minimum også må omfatte kommunens utgifter til reise og opphold for elever og voksne. Side 20 av 29

21 Gausdal kommune 21 Ark.: 033 Arkivsaksnr.: 18/2322 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 69/18 Kommunestyret Saksbehandler: Øivind Nyhus OPPFØLGING AV POLITISKE VEDTAK PR Vedlegg: Rådmannens rapport "Oppfølging av politiske vedtak pr " SAKSOPPLYSNINGER: Som et ledd i sitt tilsyn med kommunens forvaltning vil kontrollutvalget se etter at vedtak fattet i politiske organer blir fulgt opp av administrasjonen og/eller underliggende politiske organer. Rapporten inneholder de vedtak der det er gitt konkrete oppfølgingsoppdrag til rådmannen. Den vedlagte rapporten er utarbeidet i henhold til de retningslinjer som er gitt av kontrollutvalget og kommunestyret. Bl.a. innebærer dette at kontrollutvalget gjennomgår rapporten og vurderer hvorvidt framdriften av de enkelte saker og de gitte kommentarer anses tilfredsstillende. Det forventes som vanlig at rådmannen er til stede i kontrollutvalgets møte for å svare på spørsmål knyttet til rapporten. VURDERING: Kontrollutvalgssekretariatet har gitt innspill til rapporten i forkant av at rådmannen utarbeider sitt forslag til rapport, og har deretter gjennomgått rapporten og sammenlignet med tilsvarende rapport pr Vedtak som var merket med "utgår ved neste rapportering" i forrige rapport er tatt ut i vedlagte rapport. Kontrollutvalgssekretariatet har ingen ytterligere kommentarer til rapporten og overlater til kontrollutvalget og kommunestyret å gjøre sine vurderinger. Det foreslås at rapporten tas til orientering. Sekretariatets forslag til VEDTAK Kontrollutvalget legger saken fram for kommunestyret med følgende INNSTILLING: Kommunestyret tar rapporten "Oppfølging av politiske vedtak pr " til orientering. Kontrollutvalget i Gausdal har behandlet saken i møte sak 17/18 Protokoll Rådmannen var tilstede under behandlingen av saken for å svare på spørsmål. Votering I samsvar med sekretariatets forslag fattet kontrollutvalget følgende enstemmige Side 21 av 29

22 Sak 69/18 Vedtak Kontrollutvalget legger saken fram for kommunestyret med følgende INNSTILLING: Kommunestyret tar rapporten "Oppfølging av politiske vedtak pr " til orientering. Kontrollutvalget foreslår at det gjøres følgende vedtak: Kommunestyret tar rapporten "Oppfølging av politiske vedtak pr " til orientering. Side 22 av 29

23 Sak 70/18 Ark.: U01 Arkivsaksnr.: 18/2159 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 71/18 Formannskapet /18 Kommunestyret Saksbehandler: Rannveig Mogren REGIONAL NÆRINGSPLAN - RULLERING Vedlegg: 1. Forslag til Regional Næringsplan Innspill fra Gausdal Næringsforum 3. Innspill fra Øyer Næringsråd 4. Innspill fra Lillehammer Næringsforening 5. Oppsummering av diskusjonssakene i formannskapene 6. Måloppnåelsesrapport Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen Sammendrag: Arbeidet med rullering av regional næringsplan har vært utført høsten 2018, for en ny planperiode Saksfremlegget oppsummerer de viktigste endringene, og regionrådet råder kommunene til å behandle det vedlagte forslaget. Bakgrunn/fakta: 25.september 2014 ble gjeldende Regional Næringsplan vedtatt. I den vedtatte planen står følgende om formål og avgrensning: Planen skal løfte fram områder innen næringsutvikling der kommunene, FoU og næringsliv i regionen har felles interesser og der man kan oppnå mer i fellesskap enn hver for seg. Planen skal ikke dekke rene kommunespesifikke temaer. Planen skal ha status som en regional temaplan (ikke en tradisjonell plan etter plan- og bygningsloven). Planen skal sikre samordning, tydelighet og forutsigbarhet. Planen utarbeides for en 10-årsperiode, med en handlingsdel med konkrete innspill til hva de offentlige aktørene, næringsliv og FoU-miljøene enkeltvis og i fellesskap bør ta tak i for å løfte næringsutviklingen innenfor de strategiske samarbeidsområdene. Tiltakene vil kunne ha ulik tidshorisont og omfang. Planens handlingsdel skal derfor rulleres hvert annet år, mens måloppnåelse skal rapporteres offentlig årlig. Høsten 2016 ble planen rullert for første gang. I regionrådsmøtet 7. september 2018, ble det bestemt at følgende prinsipp skal legges til grunn for rulleringen: Side 23 av 29

24 Sak 70/18 Det legges opp til en ytterligere spissing Områder der vi oppnår liten effekt tas ut vi prioriterer sterkere Justert plan skal være enda tydeligere på hva som er regionens satsingsområder Det ble videre bestemt at følgende prosess skulle legges til grunn: Planen skal innom alle tre formannskapene før behandling i regionrådet. De tre næringsrådene brukes som høringsinstanser og øvrige innspill kanaliseres gjennom næringsrådene. Det legges fram en sak for regionrådet 26. oktober, som legger opp til en innstilling til de kommunale, politiske organer. Deretter behandles planen i formannskapene og kommunestyrene. Alle de tre næringsrådene i regionen har behandlet en sak om rullering av regional næringsplan, og deres innspill ligger vedlagt denne saken. I tillegg har alle de tre formannskapene hatt oppe en diskusjonssak som baserte seg på de fleste endringsforslagene som ligger til grunn for rulleringen. På generelt grunnlag er det en positiv utvikling i næringslivet i regionen, se vedlagte måloppnåelsesrapport for mer informasjon. Vurdering: Rulleringen av næringsplanen høsten 2018 skal bidra til en spissing av planen, områder der det oppnås liten effekt skal tas ut og planen skal være tydeligere på regionens satsingsområder. Med dette som utgangspunkt er det viktig å være tydelig på at det ikke er slik at et område ikke er viktig, selv om det ikke er omtalt som et satsingsområde i planen. På generelt grunnlag kan årsakene til at et område helt eller delvis foreslås tatt ut være flere: Ressursinnsatsen som legges ned i et område anses å ha liten effekt på sysselsetting og verdiskaping. Det har skjedd endringer i forutsetningene for at området ligger i regional næringsplan Sentrale satsingsområder er allerede gjennomført, enten direkte gjennom Lillehammerregionen Vekst eller indirekte ved at næringsaktørene selv eller andre har gjort det. Side 24 av 29

25 Sak 70/18 Overordnede justeringer I regional næringsplan var det oppført 10 temaområder som var prioriterte satsingsområder for næringsutviklingsarbeidet. Disse er delvis bransjeorienterte satsingsområder og delvis tverrgående. Med de forslagene som er redegjort for under, oppsummerer følgende figur hvordan de ulike temaområdene henger sammen: Temaområde ytre rammebetingelser for næringsutvikling Gjeldende versjon av næringsplanen kan helt oppsummert sies å ha to satsingsområder innenfor dette temaet, og det er arbeid med store samferdselsspørsmål og økt satsing på FoU i næringslivet. Det foreslås at det tydeliggjøres at arbeidet med samferdselsspørsmål ikke har sin viktigste forankring i regional næringsplan, men at arbeidet med regional næringsplan skal understøtte andre aktiviteter som gjøres på dette området. Videre byttes konkretisering av samferdsel ut med infrastruktur, for også å få med bredbåndsutbygging som tematikk. Satsingen på økt FoU i næringslivet videreføres. Gründer- og vekstservice Området foreslås i all hovedsak videreført slik som i dag, med unntak av at det legges inn noen nye satsingsområder: En spisset satsing på gründerskap innen bransjene reiseliv og IKT/digitalisering. Innebærer økt satsing på disse, ikke mindre satsing på andre gründere Et konkret arbeid med å få større andel regionale leverandører, i første omgang innen industriell bioøkonomi og til offentlig sektor Næringsareal Lillehammer-regionen Vekst jobber i dag regionalt i sin tilnærming når aktører etterspør næringsareal. Vi har derimot ikke kommet dit at det er utstrakt samarbeid på tvers av Side 25 av 29