STRATEGIPLAN Formål Tillit og troverdighet Ansatte

Transkript

1 STRATEGIPLAN Strategiplanen har vært rullert årlig siden etableringen av MFHS i 1997 og skal rulleres årlig fremover. Foreliggende strategiplan bygger på den opprinnelige strategiplanen fra 1997 med endringer vedtatt av styret, siste gangen i Strategiplanen er vedtatt i styremøte etter strategidebatt i styret Formål MFHS er en stiftelse. I vedtektene heter det at formålet skal være å styrke de maritime aktørenes evne og mulighet til å drive maritim virksomhet i regionen. Dette skal gjøres med blant annet utgangspunkt i følgende virksomhetsområder: - Informasjon - Nettverk - Kompetanseutvikling, utdanning og rekruttering Næringspolitisk virksomhet nevnes ikke eksplisitt i vedtektene, men har vært en vesentlig del av MFHS virksomheten siden etableringen i Tillit og troverdighet MFHS har over tid opparbeidet seg høy tillit og troverdighet i omgivelsene. Det er en hovedmålsetting at MFHS også fremover gjør seg fortjent til denne tilliten og troverdigheten. Ansatte MFHS har i alle år vært tjent med en daglig leder i 2/3 stilling uten andre ansatte. Forumets posisjon og innflytelse skal videreutvikles på dette grunnlaget. Dette er ikke til hinder for at det kan gjøres nyansettelser med økning i arbeidsmengden og forutsatt tilstrekkelig inntektsgrunnlag. Alternativt kan praksisplasser for studenter vurderes. MFHS bør spille på medlemsbedriftenes ressurser der disse kan anvendes til felleskapets beste, for eksempel i forbindelse med utvikling av analyser og rapporter.

2 Styret Styret har ansvar for at MFHS har en ledelse og en organisering som til enhver tid er effektiv og formålstjenlig i forhold til økonomiske ressurser og ønsket aktivitetsnivå. Styret skal se til at virksomheten i MFHS er i tråd med strategiplanen og vedtektene. Styret er en ressurs for MFHS innad som utad, og styremedlemmene bør, foruten å delta i styrearbeidet, fremme MFHS sine interesser utad når anledningen byr seg. Økonomi Å opprettholde en sunn økonomi i MFHS er et avgjørende suksesskriterium. Det er særskilt viktig å opprettholde og øke medlemsmassen samt iaktta forholdet til Norges Rederiforbund, men også å få inntekter fra konferanser og støttespillere som annonserer gjennom MFHS. MFHS kan dessuten påta seg å skrive kompetansekartlegginger, analyser og maritime rapporter på vegne av offentlige myndigheter og andre mot betaling/godtgjørelse. Region MFHS skal, som navnet tilsier, dekke Haugalandet og Sunnhordland. Regionen defineres bredt ved også å inkludere Ryfylke, Hardanger og Austevoll. Regional profil MFHS skal i sitt virke opprettholde en regional profil, men denne skal ikke være til hindre for at MFHS i noen sammenhenger følger medlemsbedriftene til de arenaene de opptrer på nasjonalt og internasjonalt for å gi legitimitet til initiativ og formidle informasjon til den øvrige medlemsmassen og lokalsamfunnet. Maritim klynge Klyngen defineres som maritim næringsvirksomhet rettet mot drift, vedlikehold, reparasjon og bygging av skip, offshorekonstruksjoner over og under vann, landbasert olje- og gassanlegg samt ulik type maritim tjenesteyting og leverandørvirksomhet. Det er en forutsetning for medlemskap i MFHS at en betydelig andel av omsetningen eller virksomheten i en bedrift, eller i en offentlig institusjon, er rettet mot det maritime. Kommunene i regionen, foruten de to fylkeskommunene, kommer inn under dette. MFHS hadde 145 medlemsbedrifter ved inngangen til Dette dekker store deler av den regionale maritime klyngen, men ikke hele klyngen. Det er en målsetting at hele klyngen skal dekkes. Derfor må det arbeides kontinuerlig for å få dette til. Kjønn og alder MFHS skal etterstrebe en god kjønnsbalanse og alderssammensetning i styret og i utvalg og komiteer hvor MFHS er med å sette dagsorden.

3 Informasjon MFHS skal synliggjøre den regionale maritime klyngen internt mellom medlemsbedriftene, eksternt mot medier og offentlighet, nasjonalt og internasjonalt. Disse virkemidlene er særskilt relevante: - Årlig maritim rapport med nøkkeltall fra klyngen. - Ukentlige nyhetsbrev. - Kronikker og leserinnlegg i avisene. - Innlegg på sosiale medier. MFHS må ha en strategi for bruken av sosiale medier, herunder bruk av tekst, foto og video så vel som utvikling av nettseminarer. Medlemsbedriftene bør med jevne mellomrom oppfordres til å komme med saker til MFHS sin informasjonsformidling samt melde inn medarbeidere som nye mottakere av nyhetsbrevet. MFHS skal ha en legitimerende rolle overfor medlemsbedriftene, så vel regionalt som nasjonalt og internasjonalt. Dette innebærer å fremme deres saker så fremt det ikke kommer i strid med MFHS sin partipolitiske nøytralitet eller grunnleggende etiske prinsipper. Der det er naturlig skal MFHS holde frem kvinner og ungdom for sikre en god balanse i rekrutteringen til næringen samt styrke næringens omdømme i allmennheten. Nettverk MFHS skal bidra til økt samarbeid mellom medlemsbedriftene og mellom disse og offentlige maritime institusjoner, kommuner og fylkeskommuner. Dette skal gjøres gjennom informasjonsarbeidet i MFHS sin regi, men også gjennom tilrettelegging av møteplasser både av faglig og sosial karakter. Haugesundkonferansen og Subsea Operations Conference er begge konferanser av stor betydning for MFHS. I tillegg kan det arrangeres en eller flere årlige samlinger, men det er viktigere at disse er av høyaktuell karakter og spisset mot medlemsbedriftenes interesser og behov, enn at de er mange i antall. MFHS skal aktivt ivareta gode relasjoner til de øvrige maritime foraene og til riksdekkende maritime interesseorganisasjoner. Det skal også ivaretas gode relasjoner til andre regionale næringsorganisasjoner med sikte på en fornuftig arbeidsdeling. MFHS har selv stor legitimitet, særlig innenfor politikk og kommunikasjon, men kan bli mer relevant innenfor nyskaping, nyetablering og forretningsutvikling. For å få til nyetableringer i regionen bør det søkes samarbeid med andre organisasjoner med samme målsetting. MFHS bør spille på medlemsbedriftenes ressurser der disse kan anvendes til felleskapets beste, for eksempel i forbindelse med utvikling av analyser og rapporter.

4 Medlemsvervingen bør styrkes, for eksempel inn mot havbruk og fiskeri. Det skal gjøres en spørreundersøkelse blant medlemmene om hvordan man ser på MFHS og hvilke forventninger man har til hvordan MFHS utvikler rollen sin. Kompetanseutvikling, utdanning og rekruttering Den maritime næringen har behov for at det utdannes kandidater med riktige kvalifikasjoner foruten at det gjøres forskningsarbeid som styrker næringens konkurransekraft. Som en regional maritime næringsorganisasjon, skal MFHS bibeholde og videreutvikle en god dialog med regionale utdanningsinstitusjoner innenfor yrkesrettet utdanning og med Høgskulen på Vestlandet innenfor ingeniørfag, maritime fag og forskning. MFHS skal ivareta rollen som sekretariat for Skipsfartens Utdannings- og Rekrutteringsforum (SURF). MFHS har vært med på etableringen av Haugesund International School og deltatt i styrearbeidet hele tiden etter etableringen. Det skal være en målsetting for MFHS også i fortsettelsen at den internasjonale skolen styrkes faglig, pedagogisk og økonomisk slik at regionen kan tiltrekke seg attraktiv arbeidskraft fra utlandet. Næringspolitikk MFHS skal ivareta medlemmenes næringspolitiske interesser gjennom informasjons- og nettverksarbeidet og gjennom arbeidet med kompetanseutvikling, utdanning og rekruttering. MFHS skal til enhver tid favne aktuelle, maritime, næringspolitiske saker og fremme næringens interesser mot politiske beslutningstakere og allmennheten. Eksempler på slike saker er: Å videreføre en internasjonalt konkurransedyktig rederiskatteordning. Å styrke nettolønnsordningen. Ordningen må justeres årlig for å følge pris- og lønnsutviklingen. At det kontinuerlig jobbes med å utvikle gode og kundeorienterte norske skipsregister (NOR og NIS). Attraktive og konkurransedyktige ordninger for eksportfinansiering gjennom GIEK og eksportkreditt. Fortsatt tilknytning til EU gjennom EØS avtalen, og en god dialog med EUs organer. Investeringer i maritim utdanning og forskning må styrkes gjennom en målrettet opptrapping frem til 2025, og det bør etableres et eget forskningsprogram for havnæringer i Forskningsrådet. Et eget forsknings og innovasjonsprogram for digitalisering i havnæringene. Et slikt program skal bidra til å styrke næringens egeninnsats på områder. Tilskuddet for lærlinger må styrkes tilsvarende kostnaden ved ett års yrkesopplæring i videregående skole.

5 At det utredes hvordan praksistid (fartstiden) kan gjøres til en del av utdanningsløpet i operative maritime utdanninger (nautikk). Det må etableres virkemidler for utvikling og innfasing av lavutslippsfartøy, finansieringsordninger som tilskudd og rimelige lån må virke sammen med krav i anbud og reguleringer. Det må arbeides for en internasjonal CO2 avgift for skipsfarten. Det må likevel ikke være slik at en avgift gjør skipsfart mindre konkurransedyktig sammenlignet med fly eller andre transportformer, og slik bidrar til å øke utslippene. At Norges grønne konkurransekraft styrkes ved å legge til rette for industriklynger som bidrar til å utvikle ny klimateknologi og som skaper nye lønnsomme arbeidsplasser som bidrar til reduserte klimagassutslipp. At det lages en egen strategi for nærskipsfart. At det lages en helhetlig strategi for havneinfrastrukturen i Norge, herunder et program for utbygging av landstrøm og hurtiglading i havner. Offentlige innkjøp må brukes for å stimulere til norsk grønn teknologiutvikling. At incentivordningen for overføring av gods fra vei til sjø styrkes og målrettes slik at den gir mest mulig overflytting av gods. Dersom myndighetene ikke vil pålegge lastebiltransporten å ta de kostnadene den faktisk påfører samfunnet, må avgiftene til sjøtransporten senkes for å nå målene om godsoverføring.