Havforskningsrapporten Fisken og havet, særnummer

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Havforskningsrapporten Fisken og havet, særnummer"

Per-Arne Hagen
5 år siden
Visninger:

1 Havforskningsrapporten 2010 Fisken og havet, særnummer

2 Grønlandshavet Irmingerhavet Norskehavet Nordsjøen Skagerrak

Karahavet Barentshavet Fisken og havet, særnummer 1 2010 Havforskningsrapporten 2010 Ressurser, miljø og akvakultur på kysten og i havet Redaktører: Harald

3 Karahavet Barentshavet Fisken og havet, særnummer Havforskningsrapporten 2010 Ressurser, miljø og akvakultur på kysten og i havet Redaktører: Harald Gjøsæter Tore Haug Marie Hauge Ørjan Karlsen Jan Atle Knutsen Ingolf Røttingen Ove Skilbrei Beate Hoddevik Sunnset h a v f o r s k n i n g s r a p p o r t e n 1

4 ISSN Redaksjonen avsluttet mars 2010 Tegningene til enkelte fiskearter er utført av Thorolv Rasmussen Karen Gjertsen og Elin Hjelset har bidratt til utbredelseskart Grafisk design: Harald E. Tørresen Grafisk produksjon: Harald E. Tørresen, Hege Iren Svensen og John Ringstad Trykk: Bodoni AS

42 Velger nye veier 22 Føre var i Lofoten 55 53 Forventer ca.

saltholdighet viktig for lakselus 70 Innhold Forord...7 H av Tilstanden i økosystem Nordsjøen og Skagerrak...9 E.

Røttingen Sirkulasjon, vannmasser og klima i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet... 14 M.D. Skogen, D.S. Danielssen, S.S. Hjøllo, K.A. Mork og R.

Falkenhaug, l. Omli, B. Ellertsen og W. Melle, T. Knutsen og P. Dalpadado Forurensning... 28 J. Klungsøyr, S. Boitsov, H.E. Heldal og B.E. Grøsvik Menneskeskapt lyd i havet og levende organismer.

Olsen Holy mackerel hva skjer med makrellens vandringsmønster?... 45 L. Nøttestad Forsuringsscenarioer for kråkeboller, krill og koraller... 49 T.

.. 55 L.J. Naustvoll, E. Gustad og M. Kleiven Eutrofiering i kystvann og fjorder på Skagerrakkysten... 59 L.J. Naustvoll og J.

5 42 Velger nye veier 22 Føre var i Lofoten Forventer ca. 1 C over normalen i dype vannlag langs kysten Lysmanet langt nord Varmekjære mikroalger langs kysten 45 Gruvedumping i fjord 38 Temperatur, strøm og saltholdighet viktig for lakselus 70 Innhold Forord...7 H av Tilstanden i økosystem Nordsjøen og Skagerrak...9 E. Torstensen Tilstanden i økosystem Norskehavet H. Loeng Tilstanden i økosystem Barentshavet I. Røttingen Sirkulasjon, vannmasser og klima i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet M.D. Skogen, D.S. Danielssen, S.S. Hjøllo, K.A. Mork og R. Ingvaldsen Primærproduksjon (planteplankton) L.-J. Naustvoll, M.D. Skogen, M. Kleiven og F. Rey Sekundærproduksjon (dyreplankton) T. Falkenhaug, l. Omli, B. Ellertsen og W. Melle, T. Knutsen og P. Dalpadado Forurensning J. Klungsøyr, S. Boitsov, H.E. Heldal og B.E. Grøsvik Menneskeskapt lyd i havet og levende organismer J. Dalen Habitatpåvirkning J.H. Fosså Hvorfor Havforskningsinstituttet sier nei til oljeboring E. Olsen Holy mackerel hva skjer med makrellens vandringsmønster? L. Nøttestad Forsuringsscenarioer for kråkeboller, krill og koraller T. Hansen og K.Y. Børsheim K y s t Oversikt over økosystem kystsone E. Dahl Kystklima J. Aure Overvåking av mikroalger langs norskekysten L.J. Naustvoll, E. Gustad og M. Kleiven Eutrofiering i kystvann og fjorder på Skagerrakkysten L.J. Naustvoll og J. Aure Nye verktøy i forvaltningen av kystressursene T. Langeland, E.M. Olsen, H. Knutsen, A.R. Kleiven, E. Moland og J.A. Knutsen Kystøkologi i Porsangerfjorden og Hardangerfjorden A. Bjørge, M. Myksvoll og O. Bjelland Nasjonal overvåking av lakselusmengde i fjordene L. Asplin, P.A. Bjørn, K.K. Boxaspen, B. Finstad og A.D. Sandvik

Regnbueørretens adferd muliggjør gjenfangst 92 Hvorfor dør leppe fisken i merdene?

ryggradsdeformasjon Resistens og lakselus 79 103 90 107 A k va k u lt u r Oversikt akvakultur... 73 K.

Husa, M. Skogen, M. Eknes, J. Aure, A. Ervik og P.K. Hansen AkvaVis et system for miljø- og arealtilpasning i akvakultur... 82 A. Ervik, I. Døskeland og A.A. Hageberg Fysiologiske tilpasninger hos skjell øker bæreevnen i næringsfattig miljø.

Jørstad, T. van der Meeren og K. Glover Fordeler og ulemper med steril laks... 90 P.G. Fjelldal og T. Hansen Adferd til rømt regnbueørret... 92 O.T. Skilbrei Fiskevelferd og fiskevelferdsindikatorer: Påvirker ryggradsdeformiteter fiskens velferd?

.. 97 Ø.J. Korsøen, J.E. Fosseidengen, T. Dempster og T.S. Kristiansen Helhetlig vurdering og overvåking av fiskevelferd... 99 T.S. Kristiansen og L.H. Stien Sykdom og smittespredning: Smittespredning ved francisellose hos torsk.

Karlsbakk, C. Skår, A.C.B. Einen og S. Mortensen Parvicapsulose hos oppdrettslaks...105 E. Karlsbakk, A. Jørgensen, V. Nikolaisen, S. Alexandersen, K.F.

6 Regnbueørretens adferd muliggjør gjenfangst 92 Hvorfor dør leppe fisken i merdene? 85 Kartlegger genene til norsk villaks Lakseproduksjonen har økt mer enn utslippene av løste næringssalter Steril laks vokser godt, men har mer ryggradsdeformasjon Resistens og lakselus A k va k u lt u r Oversikt akvakultur K.K. Boxaspen Bæreevne økologiske effekter av akvakultur: Miljøkrav ved tildeling av oppdrettslokalitet H. Lund Oppdrett og utslipp av næringssalter V. Husa, M. Skogen, M. Eknes, J. Aure, A. Ervik og P.K. Hansen AkvaVis et system for miljø- og arealtilpasning i akvakultur A. Ervik, I. Døskeland og A.A. Hageberg Fysiologiske tilpasninger hos skjell øker bæreevnen i næringsfattig miljø T. Strohmeier og Ø. Strand Effekter og tiltak rømt fisk: Genetisk kartlegging av norsk villaks V. Wennevik Genene avslører torskerømminger K. Jørstad, T. van der Meeren og K. Glover Fordeler og ulemper med steril laks P.G. Fjelldal og T. Hansen Adferd til rømt regnbueørret O.T. Skilbrei Fiskevelferd og fiskevelferdsindikatorer: Påvirker ryggradsdeformiteter fiskens velferd? T. Hansen, P.G. Fjelldal og A. Berg Kan kunnskap om laksens atferd gi bedre velferd? F. Oppedal, T. Dempster og L.H. Stien Sikre rutiner for heving av torsk i merder Ø.J. Korsøen, J.E. Fosseidengen, T. Dempster og T.S. Kristiansen Helhetlig vurdering og overvåking av fiskevelferd T.S. Kristiansen og L.H. Stien Sykdom og smittespredning: Smittespredning ved francisellose hos torsk E. Karlsbakk, L.M. Omdal, I. Wangen, I.U. Fiksdal, S. Mortensen, K.F. Ottem og A. Nylund Hvorfor dør leppefisken i merdene? L.S. Harkestad, E. Karlsbakk, C. Skår, A.C.B. Einen og S. Mortensen Parvicapsulose hos oppdrettslaks E. Karlsbakk, A. Jørgensen, V. Nikolaisen, S. Alexandersen, K.F. Ottem og A. Nylund Resistens og lakselus S. Dalvin, R. Skern-Mauritzen og P.G. Espedal

7 R e s s u r s e r Breiflabb O. Bjelland Brisling kystog fjord E. Torstensen Brisling i Nordsjøen/Skagerrak C. Kvamme Haneskjell J.H. Sundet Hummer europeisk H. Knutsen Hyse i Nordsjøen/Skagerrak T. Jakobsen Hyse nordøstarktisk S. Aanes Hvitting i Nordsjøen og. Den østlige engelske kanal T. Jakobsen Kolmule Å. Høines Krabbe Kongekrabbe J.H. Sundet Krabbe Taskekrabbe G. Søvik Kveite Atlantisk K. Michalsen Kveite Blåkveite E. Hallfredsson Lange, Brosme og Blålange K. Helle Leppefisk J. Gjøsæter Lodde Barentshavet S. Tjelmeland Lodde ved Island/. Øst-Grønland/Jan Mayen B. Røttingen Makrell nordøstatlantisk L. Nøttestad Makrell Taggmakrell L. Nøttestad Polartorsk S. Tjelmeland Reke i Barentshavet C. Hvingel Reke i Nordsjøen og Skagerrak G. Søvik Reke i fjorder og. kystnære områder C. Hvingel Rognkjeks/-Kall K. Sunnanå Rødspette i Nordsjøen T. Jakobsen Sei nordaustarktisk S. Mehl Sei Nordsjøen/Skagerrak I. Huse Sel Grønlandssel T. Haug og Tor Arne Øigård Sel Klappmyss T. Haug og Tor Arne Øigård Sel Havert og Steinkobbe K.T. Nilssen og A. Bjørge Sild Nordsjøsild C. Kvamme Sild Norsk vårgytende E.K. Stenevik Sjøkreps kyst/fjord G. Søvik Sjøkreps Nordsjøen/Skagerrak G. Søvik Snabeluer i Norske-/Barentshavet B. Planque og K. Nedreaas Snabeluer i Irmingerhavet K. Nedreaas og B. Planque Stortare H. Steen Stort kamskjell Ø. Strand Tobis T. Johannessen Torsk Kysttorsk nord for 62 n E. Berg Torsk Kysttorsk sør for 62 n J. Gjøsæter Torsk nordauzstarktisk B. Bogstad Torsk i Nordsjøen/Skagerrak og. Den østlige engelske kanal T. Jakobsen Vanleg uer B. Planque og K. Nedreaas Vågehval N. Øien Øyepål T. Johannessen Ål europeisk A.B. Skiftesvik Forkortelser Fiskerisoner ICES fiskeristatistiske områder...163

9 Forord Havforskningsinstituttet er stolt over å presentere en helt ny publikasjon i år: Havforskningsrapporten 2010 Ressurser, miljø og akvakultur på kysten og i havet som er en sammenslåing av våre to tidligere statusrapporter Havets ressurser og miljø og Kyst og havbruk. Rapporten er blitt kortere og forhåpentligvis mer brukervennlig, uten at det har gått på bekostning av nytteverdien. Den beskriver tilstanden i kystog havområdene og inneholder oppdaterte nøkkeltall for ressursene langs kysten, i oppdrett og i havet. Nytt av året er at artene presenteres alfabetisk og lett tilgjengelig i andre halvdel av rapporten. Havforskningsinstituttet er en sentral leverandør av kunnskap og råd som brukes i ressursforvaltningen på kysten og i havet. Første del av rapporten er viet aktuelle tema som speiler denne aktiviteten. Havforsuring er blant instituttets prioriterte innsatsområder i Temaartikkelen Forsuringsscenarioer for kråkeboller, krill og koraller viser hvordan instituttet oppgraderer sine forskningsfasiliteter for å styrke forskningsinnsatsen på dette området. Rapporten inneholder også en artikkel som viser hvordan og drøfter hvorfor makrellen har endret vandringsmønsteret sitt. En endring som også påvirker norske fiskeriinteresser. I flere av Havforskningsinstituttets forskningsprosjekter står kystog fjordøkologi sentralt. Artikkelen Kystøkologi i Porsangerfjorden og Hardangerfjorden beskriver deler av det som gjøres i kystog fjordøkologiprosjektet Epigraph. Lakselus er naturlig nok et sentralt tema både i kystog akvakulturdelen. Instituttets akvakulturforskning er konsentrert rundt bæreevne og økologiske effekter av akvakultur, effekter av og tiltak mot rømt fisk, fiskevelferd og fiskevelferdsindikatorer. Sykdom og smittespredning er også et viktig forskningsfelt. Akvakulturdelen inneholder artikler om alle disse temaene. Vi håper rapporten i sitt nye format i minst like stor grad som tidligere vil være et nyttig og praktisk hjelpemiddel for forvaltning, næring og undervisning. Rapporten tjener også som godt lesestoff for alle som interesserer seg for livet langs kysten og i havet. De som ønsker å gå enda tyngre inn i forskningsmaterialet inviteres til våre hjemmesider på. Her ligger flere figurer og annen tilleggsinformasjon lett tilgjengelig for videre fordypning. Redaksjonen for kystog akvakulturdelen har bestått av Tore Haug, Ørjan Karlsen, Jan Atle Knutsen, Ove Skilbrei og Beate Hoddevik Sunnset. For havdelen har Harald Gjøsæter, Marie Hauge og Ingolf Røttingen utgjort redaksjonen. Ingunn E. Bakketeig har hatt hovedansvaret for korrektur, og grafisk arbeid er utført av Harald E. Tørresen, Hege Iren Svensen og John Ringstad. Tore Nepstad administrerende direktør Denne rapporten refereres slik: / This report should be cited: Gjøsæter, H., Haug, T., Hauge, M., Karlsen, Ø., Knutsen, J.A., Røttingen, I., Skilbrei, O., Sunnset, B.H. (red.) Havforskningsrapporten Fisken og havet, særnr

Like dokumenter

Havforskningsrapporten Fisken og havet, særnummer

Havforskningsrapporten Fisken og havet, særnummer Havforskningsrapporten 2011 Fisken og havet, særnummer 1 2011 Grønlandshavet Irmingerhavet Norskehavet Nordsjøen Skagerrak Karahavet Barentshavet Fisken og havet, særnummer 1 2011 Havforskningsrapporten