- PDF Gratis nedlasting

Transkript

1 Fakta om fiskeri og havbruk 2008

2

3 Innhold Norsk sjømatproduksjon konsum og eksport 2 Fiske og fangst 8 Havbruk 22 Forskning og innovasjon 30

4 Norsk sjømatproduksjon konsum og eksport Norsk fiskeri- og havbruksnæring leverer i dag sjømat til forbrukere i over 150 land verden rundt. Dette er sunn mat produsert i et rent havmiljø. Fiskeri- og havbruksnæringa er en av Norges fremste eksportnæringer og betyr mye for bosetting og aktivitet langs vår lange kyst. Den gir arbeidsplasser i fisket, oppdrett, fiskeindustri og skaper betydelige ringvirkninger for næringslivet ellers og innen forskning og utvikling. Norge rår over et av verdens mest produktive havområder, og vi har gode forutsetninger for å drive miljøvennlig havbruk. Det er mulig å øke produksjonen innen havbruk betydelig og med mange flere arter enn nå. Norge legger stor vekt på å få større kunnskap om fiskeressursene, havmiljøet og om hvordan samspillet mellom artene fungerer. Samtidig føres en omfattende kontroll med fisket for å sikre en bærekraftig forvaltning. Norsk sjømat skal ha tillit hos kundene, og det blir derfor satt fokus på mattrygghet i hele produksjonskjeden. Nivåene av fremmedstoff dokumenteres og forbrukerne skal kunne vite med sikkerhet at norsk sjømat er trygg og sunn. 2

5 Norsk konsum av sjømat per person, produktvekt kg * Kjøpt 17,9 17,8 17,6 17,5 Fisket selv/gave 2,5 1,8 1,6 1,3 Storhusholdning/horeca** 3,7 3,5 3,6 3,7 Totalt konsum 24,0 23,2 22,8 22,5 * foreløpige tall GfK-Norge/Sissel Flesland Markedsinformasjoner AS, ** hotell, restaurant og storhusholdning Eksportutvalget for fisk AS Norsk husholdningskonsum kjøpt per person, produktvekt kg Fiskeslag Torsk 2,80 2,62 2,64 2,73 2,46 2,59 2,63 Laks 1,31 1,76 1,67 1,71 1,79 1,93 2,06 Reker 1,85 2,00 1,89 2,13 2,23 2,20 2,00 Sei 1,48 1,41 1,18 1,30 1,50 1,23 1,20 Makrell 1,04 1,04 1,02 1,10 1,09 1,14 1,11 Sild 1,25 1,32 1,14 1,18 1,19 1,11 1,03 Ørret 0,44 0,75 0,76 0,71 0,71 0,68 0,76 GfK-Norge/Eksportutvalget for fisk AS Sjømatproduksjon 2006 tonn Fangst Oppdrett Totalt Verden Norge Ekskl. akvatiske planter FAO, Eksportutvalget for fisk AS 3

6 Sjømateksport 2006 tonn, 1000 USD Mengde Verdi Verden Norge FAO, Eksportutvalget for fisk AS Største fiskerinasjoner, fangst og oppdrett 2006 mill tonn Land Fangst Oppdrett Totalt Kina Peru India Indonesia USA Chile Japan Thailand Vietnam Russland Norge Filippinene Myanmar (Burma) Bangladesh Sør-Korea Malaysia Mexico Island Ekskl. akvatiske planter FAO, Eksportutvalget for fisk AS 4

7 Største eksportnasjoner av sjømat 2006 mill USD Kina Norge Thailand USA Danmark Canada Chile Vietnam Spania Nederland FAO, Eksportutvalget for fisk AS Norsk eksport av sjømat mrd NOK Oppdrett Fangst Statistisk sentralbyrå, Eksportutvalget for fisk AS 5

8 Viktigste eksportmarkeder for norsk sjømat NOK, tonn Land Verdi Mengde Frankrike Russland Danmark Storbritannia Portugal Polen Japan Sverige Spania Nederland Italia Tyskland Ukraina Brasil Kina USA Finland Hong Kong Belgia Tyrkia Statistisk sentralbyrå, Eksportutvalget for fisk AS 6

9 Fiskeri- og havbruksnæringens andel av norsk eksport 2007 Sjømatprodukter 4,4% Jern og stål 1,6% Metaller unntatt jern og stål 7,6% Andre 21,7% Olje og gass 64,7% Statistisk sentralbyrå, Eksportutvalget for fisk AS 7

10 Fiske og fangst Fiske og fangst har alltid vært grunnlaget for arbeid og bosetting langs kysten. Fiskeren er langt mer effektiv i dag enn bare for noen få tiår siden. Teknologiske hjelpemidler og forbedrede fangstredskaper og fartøyer gjør at dagens fiskere tar langt større kvanta per fisker. Strenge reguleringer med faste kvoter og kontrollregimer er derfor nødvendig for å ha et bærekraftig uttak som også sikrer at fremtidige generasjoner kan høste av havets rikdommer. Utviklingen har gått i retning av færre og mer effektive fiskebåter. Samtidig har Norge en sammensatt fiskeflåte både med hensyn til størrelse og type fiskeredskap. Det gjelder havfiskefartøyer og et stort antall større og mindre kystfiskefartøyer. Fra fisken fanges i havet til den når forbrukerne verden over, blir det lagt vekt på å tenke kvalitet og marked. Bærekraftig ressursforvaltning er grunnleggende for norsk fiskeri- og fangstpolitikk. Samtidig skal fiskeriene være med å sikre bosettingen og skape ny aktivitet langs kysten. 8

11 Antall fiskere År Hovedyrke Biyrke Totalt Fiskeridirektoratet per 12. februar 2008 Helårsdrevne fiskefartøy i 2007 fylkesvis, lengdegrupper Fylke 8-9,9 m 10-14,9 m 15-20,9 m 21-27,9 m 28 m og over Totalt Finnmark Troms Nordland Nord- og Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Andre fylker Totalt Fiskeridirektoratet 9

12 Registrerte fiskere 2007 fylkesvis Fylke Alle Hovedyrke Biyrke Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Akershus Oslo Østfold Totalt Fiskeridirektoratet 10

13 Registrerte fartøy fylkesvis Fylke Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Akershus Oslo Østfold Totalt Fiskeridirektoratet 11

14 Norges økonomiske sone Grønland Svalbard Fiskevernsone «Smutthullet» «Gråsonen» Island Fiskerisone Jan Mayen «Smutthavet» Norges økonomiske sone Norge Finland Russland Sverige Estland Danmark Latvia Litauen Storbritannia Tyskland Polen Hviterussland «Smutthullet» og «Smutthavet» er internasjonale farvann. «Gråsonen» dekkes av en midlertidig avtale mellom Russland og Norge. 12

15 Fangst fra norske fartøy rund vekt tonn Fiskeslag Sild Brisling Makrell Lodde Kolmule Øyepål/tobis Hestemakrell Torsk Sei Hyse Brosme Lange/blålange Uer Blåkveite Reker Skjell Tang og tare Annet Totalt Statistikken er basert på landings- og sluttseddeldata innsendt fra fiskesalgslagene til Fiskeridirektoratet per Fiskeridirektoratet 13

16 Fangst fra norske fartøy NOK Fiskeslag Sild Brisling Makrell Lodde Kolmule Øyepål/tobis Hestmakrell Torsk Sei Hyse Brosme Lange/blålange Uer Blåkveite Reke Skjell Tang og tare Annet Totalt Statistikken er basert på landings- og sluttseddeldata innsendt Fiskeridirektoratet fra fiskesalgslagene til Fiskeridirektoratet per

17 Hvitfisk Fangst av hvitfisk i Nord-Atlanteren tonn 3500 Uer Torsk Hyse Sei FAO, Eksportutvalget for fisk AS Norsk eksport av hvitfisk NOK, tonn Fiskeslag Verdi Mengde Brosme Hyse Sei Torsk Uer Andre Totalt Statistisk sentralbyrå, Eksportutvalget for fisk AS 15

18 Fangst av torsk i Nord-Atlanteren tonn 2000 Norge Island Russland EU Nord-Amerika Andre FAO, Eksportutvalget for fisk AS Norges viktigste eksportmarkeder for torsk NOK, tonn Land Verdi Mengde Portugal Italia Frankrike Brasil Storbritannia Danmark Spania Nederland Sverige Kina Land Verdi Mengde Hellas USA Belgia Tyskland Sveits Polen Nigeria Mexico Kroatia Venezuela Statistisk sentralbyrå, Eksportutvalget for fisk AS 16

19 Pelagisk fisk Norsk eksport av pelagisk fisk til konsum NOK, tonn Fiskeslag Verdi Mengde Sild Makrell Lodde Hestemakrell Tunfisk Ansjos Kolmule 30 3 Annen pelagisk uten tunfisk Totalt Statistisk sentralbyrå, Eksportutvalget for fisk AS Fangst av sild fra norske fartøy rund vekt tonn Statistikken er basert på landings- og sluttseddeldata innsendt fra fiskesalgslagene til Fiskeridirektoratet per Fiskeridirektoratet 17

20 Norges viktigste eksportmarkeder for sild NOK, tonn Land Verdi Mengde Russland Ukraina Polen Danmark Nederland Tyskland Hviterussland Sverige Litauen Nigeria Land Verdi Mengde Kasakhstan Storbritannia Finland Japan Egypt Frankrike Latvia Israel Moldova Romania Statistisk sentralbyrå, Eksportutvalget for fisk AS Fangst av makrell fra norske fartøy rund vekt tonn Statistikken er basert på landings- og sluttseddeldata innsendt fra fiskesalgslagene til Fiskeridirektoratet per Fiskeridirektoratet 18

21 Norges viktigste eksportmarkeder for makrell NOK, tonn Land Verdi Mengde Japan Kina Ukraina Russland Tyrkia Sør-Korea USA Storbritannia Nederland Hviterussland Sverige Israel Polen Nigeria Thailand Tyskland Litauen Danmark Kasakhstan Frankrike Statistisk sentralbyrå, Eksportutvalget for fisk AS 19

22 Reker Fangst av reker fra norske fiskefartøy rund vekt 1000 tonn Statistikken er basert på landings- og sluttseddeldata innsendt fra fiskesalgslagene til Fiskeridirektoratet per Fiskeridirektoratet Norges viktigste eksportmarkeder for reker NOK, tonn Land Verdi Mengde Sverige Storbritannia Finland Danmark Island Spania Sveits Italia Frankrike Tyskland Land Verdi Mengde Estland Russland Japan Singapore Sør-Korea Saudi-Arabia Tyrkia Østerrike Sør-Afrika Malaysia Statistisk sentralbyrå, Eksportutvalget for fisk AS 20

23 Sjøpattedyr Norsk selfangst År Klappmyss (Vestisen) Grønlandssel (Vestisen) Grønlandssel (Østisen) Fiskeridirektoratet Norsk fangst av kystsel År Steinkobbe Havert Fiskeridirektoratet Norsk fangst av vågehval År Antall fartøy Antall hval Fiskeridirektoratet 21

24 Havbruk Norsk havbruksnæring er en moderne, internasjonalt konkurransedyktig næring som produserer høyverdig mat på en effektiv måte. Verdimessig utgjør produktene fra havbruket nær halvparten av den samlede norske fiskeeksporten. Laks og ørret er de dominerende oppdrettsartene, men det foregår et omfattende utviklingsarbeid med sikte på oppdrett av flere nye arter som torsk, kveite, steinbit og skjell. For å drive med oppdrett av fisk og skalldyr i Norge kreves det tillatelse fra myndighetene. Miljøhensyn og arbeid med fiskehelse og fiskevelferd har høy prioritet både i næring og forvaltning, og vil være en viktig forutsetning for havbruksnæringens konkurranseevne. 22

25 Tallet på oppdrettstillatelser for laks, regnbueørret og ørret 1995 og 2007 fylkesvis Fylke Settefisk Matfisk Stamfisk FoU Settefisk Matfisk Stamfisk FoU Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Øvrige fylker Totalt Fiskeridirektoratet per Tallet på oppdrettstillatelser for andre arter* 1995 og 2007 fylkesvis Fylke Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder 8 7 Aust-Agder 2 9 Øvrige fylker Totalt * Andre arter enn laks og ørret Fiskeridirektoratet per

26 Tallet på oppdrettstillatelser for andre arter* 1995 og 2007 fordelt på art Art Hyse 0 17 Kveite Lysing 0 10 Marin* Piggvar 3 31 Røye Steinbit 0 17 Torsk Ål Andre arter Totalt I tabelloppsettet på art telles oppdrettstillatelsene flere ganger, og gir derfor et høyere antall enn sum oppdrettstillatelser i tabellen «Totalt antall oppdrettstillatelser fordelt på fylker». * En del tillatelser omfatter flere arter Fiskeridirektoratet per Tallet på oppdrettstillatelser for skalldyr 1995 og 2007 fylkesvis Fylke Finnmark 3 28 Troms 6 30 Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane 8 66 Hordaland Rogaland Vest-Agder 1 14 Aust-Agder 4 26 Øvrige fylker Totalt Fiskeridirektoratet

27 Tallet på oppdrettstillatelser for skalldyr fordelt på art Art Blåskjell Hummer Kamskjell Kråkeboller Østers Andre arter Totalt En del tillatelser omfatter flere arter. I tabelloppsettet på art telles Fiskeridirektoratet tillatelsene flere ganger, og gir derfor et høyere antall enn sum tillatelser i tabellen «Totalt antall tillatelser fordelt på fylker». Salg av norsk oppdrettslaks rund vekt 1000 tonn * * Foreløpige tall per juni 2008 Statistisk sentralbyrå, Fiskeridirektoratet 25

28 Norsk eksport av oppdrettslaks NOK, tonn År Verdi Mengde Statistisk sentralbyrå, Eksportutvalget for fisk AS Norges viktigste eksportmarkeder for oppdrettslaks NOK, tonn Land Verdi Mengde Frankrike Danmark Polen Russland Storbritannia Sverige Spania Tyskland Japan Nederland Land Verdi Mengde Italia Finland USA Hong Kong Ukraina Kina Sør-Korea z Thailand Belgia Israel Statistisk sentralbyrå, Eksportutvalget for fisk AS 26

29 Salg av norsk oppdrettet regnbueørret tonn * * Foreløpige tall per juni 2008 Statistisk sentralbyrå, Fiskeridirektoratet Norsk eksport av oppdrettet regnbueørret NOK, tonn År Verdi Mengde Statistisk sentralbyrå, Eksportutvalget for fisk AS 27

30 Norges viktigste eksportmarkeder for oppdrettet regnbueørret NOK, tonn Land Verdi Mengde Russland Japan Ukraina Taiwan Finland Thailand Hviterussland Danmark Latvia Israel Land Verdi Mengde Canada Kina Estland Vietnam Hong Kong Tyrkia Sør-Korea Malaysia Frankrike Sverige Statistisk sentralbyrå, Eksportutvalget for fisk AS Salg av norsk oppdrettstorsk tonn * * Foreløpige tall per juni 2008 Statistisk sentralbyrå, Fiskeridirektoratet 28

31 Norsk eksport av oppdrettstorsk NOK, tonn År Mengde Verdi Statistisk sentralbyrå, Eksportutvalget for fisk AS Norges viktigste eksportmarkeder for oppdrettstorsk NOK, tonn Land Verdi Mengde Frankrike Danmark Storbritannia Nederland Spania Belgia Sverige Tyskland Italia Portugal Andre Totalt Statistisk sentralbyrå, Eksportutvalget for fisk AS 29

32 Forskning og innovasjon Norge er internasjonalt ledende på forvaltningsrettet forskning. Denne forskningen er et viktig grunnlag når kvotene for de ulike fiskeslag skal fastsettes og i spørsmål knyttet til mattrygghet og ernæring. Også den næringsrettede forskningen innen fiskeri- og havbrukssektoren ligger på et høyt nivå internasjonalt. Det kreves stadig mer kompetanse innen marin sektor. Økt kompetanse bidrar til bedret konkurranseevne og nye arbeidsplasser i eksisterende og ny industri. Det er store muligheter knyttet til bedre utnyttelse av biprodukter, bioteknologi og hittil ikke utnyttede marine ressurser. Den norske satsningen på marin næringsutvikling gjennom forskning og utdanning er langsiktig. Årlig settes det av over en milliard kroner i statsbudsjettet til marin forskning. Gjennom det nye marine innovasjonsprogrammet er målet at norske bedrifter i ennå større grad skal kunne tilby den sjømaten markedene ønsker. 30

33 Forskningsfartøy fra Havforskningsinstituttet 2007 Fartøy Toktdøgn «G.O. Sars» 301 «Johan Hjort» 309 «Håkon Mosby» 304 «G.M. Dannevig» 195 «Hans Brattstrøm» 231 «Dr. Fridtjof Nansen» 311 «Jan Mayen» 71 «Fangst» 188 Leiefartøy 999 Totalt Havforskningsinstituttet Totale utgifter til marin FoU etter sektor og hovedfinansieringskilde i 2005 mill NOK og prosent Finansiering Universitets- Institutt Nærings- Totalt Prosent og høgskole sektoren livet * sektoren Offentlig finansiert 392,2 856,6 14, ,6 71 Privat finansiert 38,6 247,3 218,8 504,7 29 Marin FoU 430, ,9 233, ,3 100 * Pga lav svarprosent for kartleggingene i næringslivet, kan tallmaterialet være noe underestimert. NIFU STEP 31

34 Utgifter til marin FoU i 2005 etter område mill NOK og prosent Marine FoU områder Utgifter Prosentandel Grunnleggende marin biologi 123,1 7 Marin biologisk mangfold 151,6 9 Oseanografi, klimaforskning, økologi, miljøtoksikologi, miljøgifter og eutrofiering 280,5 16 Teknologi for overvåking og estimering av bestander for marine ressurser 72 4 Matematiske og numeriske modeller for marin forskning 146,2 8 Bioøkonomi, bioøkonomiske modeller 15,5 1 Akvakultur, kombinasjon av fangst og havbruk 472,9 27 Marin- og maritim teknologi knyttet til fangst og høsting, akvakultur og integrerte transportløsninger 104,2 6 Marin bioteknologi 150,9 9 Næringsmiddel og annen foredlingsindustri basert på marine ressurser (foredling, prosessteknikk, hygiene, logistikk, kvalitetsstyring og ernæring) 147,9 8 Marked, organisasjon, rammebetingelser, samfunn, politikk og kystsoneforvaltning 103,5 6 Totalt 1 768,3 100 NIFU STEP 32

35 Design/illustrasjon: Trykk: M. Seyfarth Trykkeri A/S

36 Fiskeri- og kystdepartementet Grubbegata 1 Postboks 8118 Dep. NO-0032 Oslo Tlf Faks postmottak@fkd.dep.no L-0533 B Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer av denne publikasjonen fra Departementenes servicesenter: publikasjonsbestilling@dss.dep.no