STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEROM: MØTEDATO: KL. Formannskapet Kommunestyresalen :00

Transkript

1 Sakliste STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEROM: MØTEDATO: KL. Formannskapet Kommunestyresalen :00 Det innkalles med dette til møte i formannskapet. Orienteringer: Status i prosjekt «Ung styrke». SAKER TIL BEHANDLING: Sak 21/18 Sak 22/18 Sak 23/18 Sak 24/18 SØKNAD OM STØTTE TIL KUNSTGRESSBANE PÅ FOLLEBU STADION SØKER: FOLLEBU FOTBALLAG SØKNAD OM TILSKUDD FRA NÆRINGSFONDET TIL STYRKING AV MERKEVAREN ARTIC DOME SØKER: ARTIC DOME AS SØKNAD OM STØTTE FRA NÆRINGSFONDET TIL OPPFØRING AV ADMINISTRASJONS- OG VELFERDSBYGG BREIBAND SOM INFRASTRUKTUR FOR FRAMTIDA I OPPLAND Sak 25/18 REFERATSAKER FORMANNSKAPET Habilitet og interessekonflikter: Medlemmer og varamedlemmer til politiske utvalg kan være inhabile i enkeltsaker til politisk behandling. Se derfor nøye gjennom saklisten. For at det skal være mulig å innkalle varamedlem i slike tilfeller, må medlem eller innkalt varamedlem i god tid før møtet ta opp spørsmål om egen habilitet med utvalgets leder. Ved behov kontaktes rådmannen for vurdering av habiliteten. Kommer man til at det kan foreligge inhabilitet, må melding gis til servicetorget så raskt som mulig for innkalling av varamedlem til den aktuelle saken. Det er organet selv som formelt avgjør habilitetsspørsmålet ved votering. Eventuelle forfall meldes til servicetorget på e-post: servicetorget@gausdal.kommune.no, evt. på tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling.

2 Gausdal, Hans Oddvar Høistad Ordfører Rannveig Mogren Rådmann

3 Gausdal kommune 3 Ark.: 243 D11 Arkivsaksnr.: 17/1962 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 21/18 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Nisveta Tiro SØKNAD OM STØTTE TIL KUNSTGRESSBANE PÅ FOLLEBU STADION SØKER: FOLLEBU FOTBALLAG Vedlegg: Søknad om støtte til kunstgressbane på Follebu stadion Søknadsbeløp, budsjett og finansiering Svar på spørsmål fra formannskapet Andre saksdokumenter (ikke utsendt): FS sak 12/18, møte : Søknad om støtte til kunstgressbane på Follebu stadion Brosjyre om granulat i og utenfor kunstgressbanen Moan stadion eksempler på granulatoppsamlere SAMMENDRAG: Follebu fotballag søker om kr. i tilskudd til kunstgressbane på Follebu stadion. Det foreslås at kommunen bidrar til å finansiere rehabilitering av Follebu stadion med kunstgress. Som følge av at det er flere forhold som er usikre eller ikke avgjort på finansieringssiden velger kommunen å innvilge et tilskudd på inntil kr. Tilskuddet utbetales til Follebu fotballag etter nærmere avtale. Når sluttregnskapet er klart skal overskytende finansiering tilbakebetales til Gausdal kommune. SAKSOPPLYSNINGER: Follebu fotballag har fremmet søknad om tilskudd til kunstgressbanen på Follebu stadion. Søknaden ble behandlet i formannskapet Formannskapet vedtok i FS-sak 12/18 og utsette saken, og ba samtidig om flere opplysninger i forhold til ivaretakelse av miljøaspektet: «Saken utsettes. Formannskapet er i utgangspunktet positiv til prosjektet og det å bidra med et økonomisk tilskudd. Noen forutsetninger er beskrevet i saken. Formannskapet ber også om flere opplysninger om hvordan prosjektet vil ivareta miljøaspektet og nye krav som kommer. Hva med bruken av gummigranulater? Hvilke tiltak kan planlegges og iverksettes for å hindre forurensningsfare knyttet til materialvalg?» Follebu fotballag har i brev mottatt redegjort for opplysninger etterspurt fra formannskapet. Side 3 av 16

4 Sak 21/18 Generelt om søknaden Follebu fotballag søker om kommunalt tilskudd til kunstgressbane på Follebu stadion. Anlegget er lokalisert til eksisterende gressbane. Kunstgressbanen får en størrelse som en 11 er bane med brutto baneareal 72x110 meter med belysning. Follebu fotballag har i sin søknad pekt på behovet for en kunstgressbane ut fra aktiviteten og behov for rehabilitering av den eksisterende gressbanen. Prosjektet er godkjent av Gausdal idrettsråd. Anlegget er i samsvar med mål og prioriteringer vedtatt i kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse, hvor videreutvikling av eksisterende anlegg for barn og ungdom prioriteres. Follebu fotballag presenterte prosjektet for formannskapet Økonomi Anlegget er kostnadsberegnet til kr. inkludert lys. I søknad om spillemidler kan ikke mva- kompensasjon være en del av finansieringen. Anleggseier/utbygger kan etterskuddsvis søke om mva - kompensasjon. Finansieringsplan Spillemidler kr Gaver/sponsorer/fond kr Gaver /sponsorer fra private/nærmiljø kr Dugnad kr Lån kr SUM: kr Finansiering på plass per : Gave fra Sparebank 1 Østlandet kr Innsamlingsaksjon kr Gave fra Lions Gausdal kr Diverse sponsorer kr Rabatt på kunstgress kr Dugnadsbevis kr SUM kr Fond /institusjoner det søkes støtte fra i løpet av 2018: - Gjensidige stiftelsen - Sparebankstiftelsen DNB - Sparebank 1 stiftelsen - Gausdal kommune - Olav Thon stiftelsen - GD fondet - Sulland fondet Annen finansiering Follebu fotballag jobber med å fremskaffe dugnadsbevis/ rabatter på grunnarbeid/lys og anslår at dette vil komme på ca. 1 mill. kr. Side 4 av 16

5 Sak 21/18 Spillemidler status og muligheter Kommunen har bistått Follebu fotballag med råd og veiledning i forhold til planer, tegninger og dokumentasjon knyttet til søknad om spillemidler. For at søknaden om spillemidler skal godkjennes må det foreligge idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av planer. Kulturdepartementet har bemyndiget kommunen til å foreta forhåndsgodkjenning. Anlegget kan oppnå tilskudd på inntil 2,5 mill. kr. fra spillemidlene, forutsatt at krav til søknaden er tilfredsstilt. Krav til søknaden om spillemidler er bl.a. idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av planer og dokumentasjon på alle deler av finansieringen. Idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning må foreligge før byggearbeidene igangsettes. Svar på spørsmål fra formannskapet Spørsmål 1: Hvordan vil prosjektet ivareta miljøaspektet og nye krav som kommer? Svar: Gjennom helhetlig planlegging som legger vekt på estetiske og miljømessige kvaliteter. Kunstgressveilederen er brukt aktivt i planleggingen. Spørsmål 2: Hvilke materialer skal brukes? Svar: I intensjonsavtale med leverandør SportSurface er det valgt dekke Soccer Pro Dual Shape. AV fyll i kunstgresset er det valgt SBR granulat som finnes på 90% av alle kunstgressbaner i Norge og som er anbefalingene fra NFF. Det finnes et mer miljøvennlig alternativ, laget av organisk plantemateriale/bark, men dette fryser lett, slik at det blir hardt å spille på, da særlig vår og høst. Det mer miljøvennlige alternativet, vil øke kostnaden på hele banen med kr ,- eks. mva. Spørsmål 3: Hvilke tiltak planlegges for å redusere evt. miljøkonsekvenser? NFF samarbeider tett med Miljødirektoratet, og deres siste rapport viser at gummigranulat som ligger på banen ikke utgjør noen fare for hverken helse eller miljø. Det er når det kommer ut i vassdrag, drenssytsemer og med klær og sko inn i hus og vaskemaskiner at det kan utgjøre en fare for helse og miljø. Dette gjelder ikke bare gummigranulat av gjenbrukt bildekk, men også andre produserte gummi og plastgranulater. Svar: Følgende tiltak skal iverksettes: 1. Kunstgressbanen blir ikke brukt på vinterstid og skal ikke vinterbrøytes. 2. Det skal settes opp fysiske barrierer rundt banen; mot øst/tribune vil kunstgresset ligge mot en 80 cm høy mur. På nord, vest og sørsiden vil kunstgresset ligge mot oppmurt kant med gjerde med reklameskilt. 3. Det skal bygges sluser som spillere går gjennom før de forlater banen. Det skal også bygges ei slik sluse der vedlikeholdsmaskiner kjører inn på bana. Dette sammen med innarbeidelse av gode rutiner for spillere ved at de kan riste/børste av seg eventuelt granulat i disse slusene. 4. Sil/rist i overvannkummer/drenskummer, kommet nye produkter på markedet. Her finnes det mange forskjellige løsninger. 5. Gode vedlikeholdsrutiner. Vi har en velfungerende og stabil banekomite. Vi er klar over at en kunstgressbane også krever mye vedlikehold. I tilbud fra leverandør av gress, ligger det også inne vedlikeholdsutstyr. Vi er klare for å imøtekomme anbefalingene fra NFF og leverandør når det gjelder vedlikehold/rens og tilbakeføring av granulat. Vi vil følge de retningslinjer som ligger i kunstgresshåndboka/veileder. Side 5 av 16

6 Sak 21/18 NFF vil i løpet av året sende ut informasjon hver 3. måned til alle baneeiere, kommuner og fylkeskommuner vedr info om hvordan en bane skal driftes, både i forhold til å ha banen lengst mulig og ikke minst i forhold til miljøtiltak. Første utsendelse i februar. I tillegg har NFF kurs i drift og vedlikehold av kunstgressbaner. Det avholdes slike kurs i stort sett samtlige av NFFs kretser årlig. Medlemmer av vår banekomite vil bli sendt på et slikt kurs. 6. Bås/avsperret området der hvor reservegranulat lagres. Rundt omkring på forskjellige baner står det store sekker med granulat fremme. Disse virker som en magnet på barn/unge, og granulat kommer fort på avveie. Dette kan enkelt løses ved at disse sekkene lagres forsvarlig. VURDERING: Follebu fotballag har i sin søknad pekt på behovet for en kunstgressbane ut fra aktiviteten og behov for rehabilitering av den eksisterende gressbanen. Prosjektet er godkjent av Gausdal idrettsråd. Follebu stadion med ny kunstgressbane vil være et viktig bidrag for utviklingen av Follebu. Anlegget kan brukes til flere aktiviteter, og belysningen vil gjøre det mulig med utvidet aktivitet spesielt i den mørke tiden av året. Rådmannen mener at det er viktig å legge til rette for fysisk aktivitet særlig for barn og unge. Anlegget er i samsvar med mål og prioriteringer vedtatt i kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse, hvor videreutvikling av eksisterende anlegg for barn og ungdom prioriteres. I kommuneplanens samfunnsdel er det blant annet pekt på at oppvekstmiljø for barn og unge og aktivt folkehelsearbeid er satsningsområder i Gausdal. Mottatt svar om ivaretakelse av miljøaspektet vurderes som tilstrekkelig. Flere deler av finansieringen er p.t. uavklar. Rådmannen foreslår derfor å innvilge et tilskudd på inntil kr. under forutsetning av at overskytende finansiering tilbakebetales til Gausdal kommune når sluttregnskapet er klart. Rådmannen foreslår videre at tilskuddet gis under forutsetning av at finansieringsplanen samlet sett blir omtrent som det som Follebu fotballag har lagt fram for kommunen i sin søknad. Dersom det blir endringer i denne, må dette forelegges kommunen til eventuell ny vurdering. Dette innebærer at Follebu fotballag f.eks. ikke kan redusere låneopptak/dugnadsbevis og samtidig forvente å få fullt tilskudd fra kommunen. Videre forutsettes det at anleggseier/utbygger søker om mva-kompensasjon. Gausdal kommune kan utbetale tilskuddet når det foreligger dokumentert fullfinansiering, at nødvendige godkjenninger er på plass, samt at anlegget er påbegynt. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Gausdal kommune bevilger inntil kr. i tilskudd til kunstgressbane ved Follebu stadion. 2. Tilskuddet utbetales til Follebu fotballag etter at idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av planer foreligger, prosjektet er dokumentert fullfinansiert i.h.h.t. finansieringsplan vist i saken, og byggearbeidene er igangsatt. Side 6 av 16

7 Sak 21/18 3. Tilskuddet skal bidra til å fullfinansiere etablering av kunstgressbane ved Follebu stadion. Dette innebærer at det må legges fram sluttregnskap for kunstgressbanen med faktisk finansiering. Kommunens tilskudd skal begrenses til det beløp som er nødvendig for å fullfinansiere etablering av kunstgressbanen etter at øvrige tilskudd, Follebu fotballags egenandeler, samt evt. mva-kompensasjon er hensyntatt. Anleggseier/utbygger må forplikte seg til å søke om mva-kompensasjon. 4. Tilskuddet finansieres ved bruk av kommunens disposisjonsfond med 1 mill. kr. Eventuell tilbakebetaling fra Follebu fotballag etter at sluttregnskapet for kunstgressbanen foreligger, skal føres tilbake til disposisjonsfondet. Side 7 av 16

8 Gausdal kommune 8 Ark.: 223 Arkivsaksnr.: 18/552 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 22/18 Formannskapet Saksbehandler: Dag Høiholt-Vågsnes SØKNAD OM TILSKUDD FRA NÆRINGSFONDET TIL STYRKING AV MERKEVAREN ARTIC DOME SØKER: ARTIC DOME AS Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Søknad datert SAMMENDRAG: Arctic Dome AS ved daglig leder Andreas Bjermeland, søker om tilskudd fra næringsfondet for å styrke merkevaren Arctic Dome gjennom et markedsutviklingsprosjekt. Rådmannen tilrår at det på vilkår, ytes et tilskudd på kr ,-. SAKSOPPLYSNINGER: Arctic Dome AS ble etablert i 2015 og er heleid av GSI Holding AS. Foretaket har til formål å utvikle og selge teltkonseptet Arctic Dome. Utviklingen startet i 2011 i søsterselskapet GSI Gausdal Sewing Industry AS og produksjonen leveres fremdeles derfra. Selve markedsføringsog salgsarbeidet håndteres av Arctic Dome AS. Sistnevnte er også incubatorbedrift i Skåppå Kunnskapspark. Konseptet Arctic Dome ble lansert på markedet i Arctic Dome AS fremhever salgsutviklingen som lovende, men peker samtidig behov for å styrke merkevaren samt styrke den digitale markedsføringen. Foretaket ønsker derfor å gjennomføre et markedsutviklingsprosjekt der hovedmålet er å etablere bedre digital synlighet for på den måten å øke salget. Foruten Skåppå Kunnskapspark, har Arctic Dome knyttet til seg Krible Design som partner for utviklingen av strategien. Prosjektbudsjettet er på totalt kr ,- for kjøp av varer og tjenester. Egne arbeidstimer tilkommer. Å utvikle markeds- og markedsføringsstrategier, tilhører kategorien bedriftsutvikling og kan da som hovedregel i henhold til retningslinjene for næringsfondet i Gausdal, tildeles et tilskudd fra næringsfondet på inntil 50 prosent av prosjektkostnadene. VURDERING: Markedet for industriell søm er krevende og av kostnadshensyn foregår det meste av slik produksjon i dag i Øst-Europa og i Asia. At Arctic Dome har ambisjoner om å produktutvikle og selge fra Gausdal, vurderes som både offensivt og gledelig. Etablering av et eget selskap for utvikling, markedsføring og salg med egen daglig leder, underbygger satsningsviljen og vurderes som positivt. Tilknytningen til kompetente partnere antas å øke sannsynligheten for en vellykket etablering og en positiv salgsutvikling. Side 8 av 16

9 Sak 22/18 Rådmannen tilrår derfor at det på vilkår, ytes et tilskudd fra næringsfondet på inntil kr ,- til gjennomføring av et markedsutviklingsprosjekt, avgrenset til maksimalt 50 prosent av kostnadene. Før behandling av denne saken, gjenstår kr ,- fra næringsfondet innen årets ramme for prosjektstøtte. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: 1. Arctic Dome AS ytes et tilskudd fra næringsfondet på inntil kr ,- til gjennomføring av et markedsutviklingsprosjekt avgrenset til 50 prosent av kostnadene. 2. Tilskuddet finansieres fra næringsfond og det gjøres slik endring i budsjett for økes med kr økes med kr Side 9 av 16

10 Gausdal kommune 10 Ark.: 223 Arkivsaksnr.: 18/583 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 23/18 Formannskapet Saksbehandler: Dag Høiholt-Vågsnes SØKNAD OM STØTTE FRA NÆRINGSFONDET TIL OPPFØRING AV ADMINISTRASJONS- OG VELFERDSBYGG Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Søknad av SAMMENDRAG: Sigurd og Ola Grimstad AS, ved daglig leder Arvid Grimstad, søker om tilskudd fra næringsfondet til investering i administrasjons- og velferdsbygg. Prosjektet har en budsjettert totalramme på kr ,- og Rådmannen tilrår at det ytes et tilskudd på kr ,-. SAKSOPPLYSNINGER: Foretaket Sigurd og Ola Grimstad AS har de senere årene hatt en svært positiv utvikling de senere årene regner med å passere ansatte tilsvarende 50 årsverk i Administrasjonen er i dag delt mellom et ombygd brakkebygg i Baklivegen, Segalstad Bru, og i leide lokaler i Holsbakken, Follebu. Denne organiseringen er ikke hensiktsmessig for selskapets videre vekst og det er derfor et behov for samlokalisering i et tilstrekkelig administrasjons- og velferdsbygg i Baklivegen, der også verksted og vaskehall ligger. Prosjektet har en budsjettert totalramme på kr ,- fordelt på kr ,- for selve bygget og kr ,- til utstyr og inventar. Bygget skal finansieres med egenkapital, lånt kapital og tilskudd fra Innovasjon Norge. Foretaket søker samtidig om tilskudd på kr ,- fra næringsfondet i Gausdal. Foretaket har hatt en omsetningsvekst de siste ti årene fra ca ,- i 2007 til ca ,- i Foretaket har innen rammen for bagatellmessig støtte de siste tre årene oppgitt å ha mottatt totalt kr ,- inkludert et eventuelt positivt tilsagn om kr ,- fra næringsfondet i Gausdal. Transport som tjenesteytende næring er ikke særlig prioritert i næringsplanen, men tjenesteytende næringer er særlig prioritert i retningslinjene for næringsfondet i Gausdal. VURDERING: Rådmannen vurderer omsetningsutviklingen i selskapet som omfattende og et uttrykk for en vekstvillig bedrift. At selskapet nå ønsker å utvikle bygningsmassen for å være rigget for ytterligere vekst også med hensyn til antall ansatte, vurderes som svært positivt. Side 10 av 16

11 Sak 23/18 Investeringen vurderes som omfattende og det omsøkte beløpet må kunne betegnes som beskjedent og godt innenfor rammen av 25 prosent som kan ytes til investeringer fra næringsfondet i henhold til retningslinjene. Rådmannen tilrår derfor at det på vilkår, ytes et tilskudd på kr ,- til investeringer i nytt administrasjons- og velferdsbygg samt inventar og utsyr. Før behandling av denne saken, gjenstår kr ,- fra næringsfondet innen årets ramme for prosjektstøtte. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: 1. Sigurd og Ola Grimstad AS ytes et tilskudd fra næringsfondet på inntil kr ,- til investeringer i nytt administrasjons- og velferdsbygg samt inventar og utstyr avgrenset til 25 prosent av kostnadene. 2. Tilskuddet finansieres fra næringsfond og det gjøres slik endring i budsjett for økes med kr økes med kr Side 11 av 16

12 Gausdal kommune 12 Ark.: L64 Arkivsaksnr.: 18/66 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 24/18 Formannskapet Saksbehandler: Dag Høiholt-Vågsnes BREIBAND SOM INFRASTRUKTUR FOR FRAMTIDA I OPPLAND Vedlegg: Prosjektmandat 2018, breiband i Lillehammer-regionen. Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen. SAMMENDRAG: Breibandsdekningen i Gausdal kommune er svært variabel. I 2017 hadde 41 prosent av husstandene i Gausdal, kabelført breiband eller tilbud om breiband. Dette vurderes til å være ikke tilfredsstillende og Rådmannen tilrår at det ytes et tilskudd på kr ,- til Breibandsprosjektet i Lillehammer-regionen. Prosjektet har til formål å stimulere til bedre breibandsdekning i kommunene Gausdal, Lillehammer og Øyer. SAKSOPPLYSNINGER: Kommunenes engasjement de siste tre årene for å jobbe frem søknader om offentlig medfinansiering av bredbåndsutbygging i kommunene Gausdal, Lillehammer og Øyer, vært løselig prosjektorganisert med en administrativ ressurs fra Lillehammer-regionen Vekst samt kontaktpersoner knyttet til de tre kommunenes administrasjoner. Så langt har ressursbruken og organiseringen ikke gitt tilslag eller vesentlig stimulans til utbygging av breiband i områder uten grunnlag for kommersiell utbygging. Breibandsdekningen i de tre kommunene i Lillehammer-regionen er svært variabel. I byområdene samt i tettbygde strøk er dekningen i stor grad tilfredsstillende selv om også disse sonene preges av enkelte udekte områder. I følge breibandsrapporten fra Nkom i 2017, er den linjeførte breibandsdekningen regnet som prosent av husstandene, i Gausdal 41 prosent, i Lillehammer 93 prosent og i Øyer 51 prosent. Dette omfatter husstandene som har og kan få breibandstilgang basert på eksisterende infrastruktur. Samtidig fremgår det av Nkoms dekningsrapport fra 2017 at den teoretiske internettdekningen i regionens tre kommuner er 100 prosent regnet som tilgang på 4 Mbit/s eller bedre. Dette fordi samtlige husstander har eller kan få tilgang til internett over gammel telefonkobber. VURDERING: Skal det lykkes å stimulere til etablering i større grad i områder av Gausdal der grunnlaget ikke er til stede for utbygging på kommersielle vilkår, må prosjektet organiseres strammere og dedikeres større ressurser i form av administrasjon og økonomi. Dagens dekningsgrad vurderes som ikke tilfredsstillende av en rekke grunner: Side 12 av 16

13 Sak 24/18 Den teoretiske tilgangen til internett kan ikke karakteriseres som reell dersom den faktiske hastigheten er 4 Mbit/s eller lavere. Til det er dagens internettrafikk alt for stor og en rekke tjenester har tilgjengelighet basert på forutsetning om langt høyere hastigheter. Kommunene Gausdal, Lillehammer og Øyer vedtok i Digitaliseringsstrategi Denne innebærer blant annet en vesentlig overflytting og utvikling av kommunale tjenester til digitale løsninger. En forutsetning for å lykkes med denne strategien, er en tilstrekkelig utbygging av breibandsinfrastruktur med tilstrekkelige netthastigheter til innbyggerne i regionen. Skal kommunen fremover ha tilstrekkelig attraksjonskraft til å trekke til seg nye innbyggere, må kritisk infrastruktur som breiband, være tilgjengelig der folk kunne tenke seg å bosette seg. Områder uten breibandsdekning kan ikke forvente befolkningsøkning. For næringslivet er høyhastighets internettilgang å betrakte som kritisk infrastruktur på linje med veier og strømledninger. Uten tilstrekkelig internettilgang, taper det lokale næringslivet konkurransekraft, hvilket vil være negativt for omsetningen og antallet arbeidsplasser. En av kommunens store næringssektorer, er reiselivsnæringen. Innlandsutvalget som avga rapport i 2015, identifiserte også reiselivssektoren som én av næringssektorene for fremtiden med potensial for Innlandet. Realiseringen av et slikt potensial, forutsetter at breibandsdekningen er tilfredsstillende. Det gjelder for utviklingen av omsetning knyttet til både varme og kalde senger. Basert på erfaringene med breibandsarbeidet i Lillehammer-regionen de siste par årene, på dialogen med breibandskoordinatoren i Oppland Fylkeskommune samt revisjonen av kriteriene fra Nkom, synes det åpenbart at betraktelig mer ressurser og en tydeligere definert strategi må legges til grunn om breibandsdekningen i ikke-kommersielle områder i regionen, skal kunne la seg realisere. Hele regionen vil dra nytte av en økt utrulling av breiband også i ikke-kommersielle områder. Det er derfor budsjettert med et vesentlig bidrag fra Regionrådet til prosjektet som derfor har vedtatt å bidra med kr ,-. Videre har Oppland Fylkeskommune tydelig signalisert at godt organiserte breibandsprosjekter kan påregne en medfinansiering på kr ,-. Videre er det en rimelig antakelse basert på dagens breibandsdekning i kommunene Gausdal, Lillehammer og Øyer at førstnevnte og sistnevnte både har størst behov for og nytte av prosjektet. Budsjettet er derfor foreslått med særlige bidrag fra disse to kommunene. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: 1. Det ytes et tilskudd på kr ,- fra Gausdal kommune til Breibandsprosjektet i Lillehammer-regionen. Side 13 av 16

14 Sak 24/18 2. Tilskuddet bevilges fra formannskapets tilleggsbevilgningspost. Det gjøres følende endring i budsjett for 2018: pr K pr D Side 14 av 16

15 Gausdal kommune 15 Ark.: 033 Arkivsaksnr.: 18/600 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 25/18 Formannskapet Saksbehandler: Oddny Rakstad REFERATSAKER FORMANNSKAPET Orientering fra regionrådet. 2. Gudbrandsdalsting/ordførermøte 11. april Rådmannen foreslår at det gjøres følgende Orienteringssakene tas til etterretning. vedtak: Side 15 av 16

16 Side 16 av 16 Sak 25/18