STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEROM: MØTEDATO: KL. Formannskapet Skeikampen :00 NASJONAL RAMME FOR VINDKRAFT PÅ LAND - INNSPILL

Transkript

1 Sakliste STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEROM: MØTEDATO: KL. Formannskapet Skeikampen :00 Det innkalles med dette til møte i Formannskapet. SAKER TIL BEHANDLING: Sak 68/18 NASJONAL RAMME FOR VINDKRAFT PÅ LAND - INNSPILL OM GRANHEIM LUNGESYKEHUS - UTTALELSE FRA GAUSDAL FORMANNSKAP TIL STYRET I SYKEHUSET INNLANDET Habilitet og interessekonflikter: Medlemmer og varamedlemmer til politiske utvalg kan være inhabile i enkeltsaker til politisk behandling. Se derfor nøye gjennom saklisten. For at det skal være mulig å innkalle varamedlem i slike tilfeller, må medlem eller innkalt varamedlem i god tid før møtet ta opp spørsmål om egen habilitet med utvalgets leder. Ved behov kontaktes rådmannen for vurdering av habiliteten. Kommer man til at det kan foreligge inhabilitet, må melding gis til servicetorget så raskt som mulig for innkalling av varamedlem til den aktuelle saken. Det er organet selv som formelt avgjør habilitetsspørsmålet ved votering. Eventuelle forfall meldes til servicetorget på e-post: servicetorget@gausdal.kommune.no, evt. på tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Gausdal, Hans Oddvar Høistad Ordfører Rannveig Mogren Rådmann

2 Ark.: S82 Arkivsaksnr.: 18/1670 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: Saksbehandler: Rannveig Mogren NASJONAL RAMME FOR VINDKRAFT PÅ LAND - INNSPILL Vedlegg: Brev fra Olje og energidepartementet til NVE, Brev fra NVE til kommunene, Med innspillsfrist. Den er senere endret til Analysearealer i Oppland Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Som en del av arbeidet med den nasjonale rammen for vindkraft på land har kommuner, fylkeskommuner og interesseorganisasjoner fått mulighet til å komme med innspill. Gausdal kommune har samarbeidet med Visit Lillehammer om høringsuttalelsen. SAKSOPPLYSNINGER: Regjeringen fremmet forslaget om en nasjonal ramme for vindkraft i stortingsmeldingen «Kraft til endring Energipolitikken mot 2030 (Melding til Stortinget 25 ( ). Teksten under er hentet fra stortingsmeldingen. «Regjeringen mener at en nasjonal ramme for vindkraft vil bidra til forutsigbarhet, og en mer effektiv konsesjonsbehandling av fremtidige vindkraftprosjekter. De siste årene er det gitt mange vindkraftkonsesjoner som ikke har blitt realisert. I noen tilfeller har prosjektene ført til betydelige konflikter. Disse erfaringene tilsier at det er behov for i noe sterkere grad å styre hvor det søkes om konsesjon. En nasjonal ramme skal definere større områder der det kan ligge til rette for utbygging av vindkraft på land. Det må tas utgangspunkt i en vurdering av vindressurser og kraftsystemets behov. Det er også viktig å lokalisere vindkraft slik at det ikke er nødvendig å bygge mye nytt kraftnett. Dette må så avstemmes mot andre viktige miljø- og samfunnshensyn. Den nasjonale rammen skal ikke være prosjektspesifikk, blant annet fordi de lokale variasjonene i vindressurser er store. Det er også mye annen kunnskap som ikke foreligger før en eventuell konsesjonsbehandling.» Olje- og energidepartementet (OED) har gitt NVE i oppdrag å lede arbeidet med å lage et forslag til en nasjonal ramme for vindkraft på land. Den nasjonale rammen skal bestå av to deler; et oppdatert kunnskapsgrunnlag om virkninger av vindkraft og kart med utpeking av de mest egnede områdene for vindkraft. Side 2 av 7

3 Rammen skal ikke være juridisk bindende eller en form for overordnet konsesjonsbehandling, men et faglig råd om hvor det kan ligge til rette for lønnsom vindkraft. Det vil fortsatt være mulig å få konsesjon for prosjekter utenfor områdene som er utpekt som mest egnet, samtidig som prosjekter innenfor de utpekte områdene kan få avslag. Som en del av arbeidet med den nasjonale rammen har kommuner, fylkeskommuner og interesseorganisasjoner fått mulighet til å komme med innspill. Disse innspillene gjelder viktige lokale og regionale forhold som bør vektlegges i utpekingen av de mest egnede områdene for vindkraft. Frist er satt til 20. oktober Forslaget til nasjonal ramme skal leveres innen (opprinnelig frist var ), og skal gjøres tilgjengelig for en offentlig høring. OED skal stå for høringsprosessen. VURDERING: Kjernen i vurderingen fra Gausdal kommune er følgende innspill fra Visit Lillehammer: «Visit Lillehammer er et destinasjonsledelsesselskap for kommunene Nordre Land, Ringsaker, Lillehammer, Øyer, Gausdal, Ringebu, Sør-Fron og Nord-Fron. Selskapet representerer både kommunene og de 150 medlemsbedriftenes interesser for å styrke verdiskapingen til reiselivs- og opplevelsesnæringene. Vi er merket som bærekraftig reisemål og har gjennom dette arbeidet forpliktet oss til å utvikle næringene etter både miljømessige, sosio-kulturelle og økonomiske bærekraftprinsipper. På et overordnet nivå er det viktig at Norge øker bruken av fornybare energikilder. Vi er derfor positive til utvikling av lønnsom vindkraft under forutsetning av at utviklingen er på rett plass. Vi mener det er svært viktig å se på de kumulative effektene av vindkraft innen de ulike analyseområdene der man i tillegg til lønnsomhet også vektlegger andre hensyn og verdier. Våre innspill retter seg mot analyseområdet som strekker seg fra Skei i Sør til Vågåmo i nord, og fra Gudbrandsdalen til Valdres gjengitt på kartet under. Side 3 av 7

4 Oppland er fylket med flest fritidsboliger i Norge og blant de største fylkene med hensyn til antall ferie- og fritidsgjestedøgn. Det er fem nasjonalparker i fylket. Dette er med og gi en tydelig profil ift hvilke kvaliteter som verdiskapingen baseres på. Gjennom undersøkelser utført av både TØI, Høgskolen i Innlandet, Norsk Turistutvikling m.fl er det tilgangen til naturopplevelsene som er drivkraften, enten for å besøke regionen for en kortere periode eller for å kjøpe fritidsbolig. Innenfor våre 8 kommuner er det totalt 3,4 millioner gjestedøgn hvert år (turister og deltidsinnbyggere). Gjestedøgnene bidro til en samlet omsetning i bedriftene der de tilreisende handler for hele 4,9 mrd kroner. Omsetningen gir grunnlag for 4500 arbeidsplasser i vår region som er nærmere 10 %. Reiselivsnæringen er i vekst og anses å ha en økende betydning i regionen i årene som kommer. Tilgangen til den uberørte naturen er et svært viktig forutsetning for både dagens verdiskaping og vekstmulighetene. Dersom det etableres vindmølleparker med 180 meter høye vindmøller vil dette kunne påvirke fjellområdenes attraksjonskraft negativt for brede grupper av besøkende. Denne vurderingen bekreftes i studien «Vindkraft och miljömålet Storslagen fjällmiljö» utført av Bosse Bodén ved Etour i Sverige. I en av undersøkelsene de utførte viser at en utbygging av vindkraft vurderes å være meget negativt eller negativt for 4 av 10 svenske besøkende og annenhver utenlandsk besøkende. Dette henger sammen med at 9 av 10 besøkende har naturopplevelser som viktigste reiseanledning. En opplevelse av et industrilandskap i fjellmiljø som følge av vindmølleutbygging er ikke forenelig med reisemotivet i følge Bodén. Vi har ikke tilsvarende norske studier på dette, men det er grunn til å tro at holdningen vil være den samme blant våre gjester. En vindkraftutbygging i dette området vil få konsekvenser på flere nivå. For det første vil det påvirke landskapsbildet på milevis avstand. Deretter vil det påvirke nærområdet Side 4 av 7

5 (noen km) i tillegg til selve vindmølleparkområdet med begrensninger ift turstiler, skiløyper og opplevelsen av uberørt natur. Rådmannen har som Visit Lillehammer - vanskelig for å se for seg at Gausdal og Gudbrandsdalen kan være aktuell lokalisering for vindkraft på land. Området har flere store nasjonalparker med de verdier det representerer. Området er preget av kulturlandskap og naturmangfold. Det er svært mange, og store hytteområder her, der natur og friluftsliv er kjernen i opplevelsen. Turistnæringen er svært sentral. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: I sammenhengen bærekraftig samfunnsutvikling er Gausdal formannskap for klimavennlige energiløsninger. Landbasert vindkraft må imidlertid ta hensyn til natur og friluftsliv før omfang og plassering bestemmes. Gausdal kommune er med Visit Lillehammer som er merket som bærekraftig reisemål. Disse interessene er uforenelige med utbygging av vindkraftanlegg slik det legges opp til her: - Det vil påvirke landskapsbildet på milevis avstand. - Det vil påvirke nærområdet (noen km) i tillegg til selve vindmølleparkområdet med begrensninger inn mot turstier, skiløyper og opplevelsen av uberørt natur. - Området som er pekt på omkranses av nasjonalparker og ulike type verneområder, og fremstår som unikt i nasjonal sammenheng. Gausdal formannskap viser også til uttalelsen fra Visit Lillehammer som presenteres i saksframlegget Ark.: H10 Arkivsaksnr.: 18/1975 Side 5 av 7

6 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 69/18 Formannskapet Saksbehandler: Harald Landheim OM GRANHEIM LUNGESYKEHUS - UTTALELSE FRA GAUSDAL FORMANNSKAP TIL STYRET I SYKEHUSET INNLANDET Det vises til omtale i GD fredag 12. oktober vedr. Sykehuset Innlandet HF (SI) sine planer om avvikling av driften ved Granheim Lungesykehus i Gausdal. Det vises videre til møte mellom undertegnede og administrerende direktør og viseadministrerende direktør i SI samme dag, samt orientering holdt for Gausdal formannskap den 16. oktober. Etter hva vi kan forstå er forslaget om nedleggelse av Granheim kun begrunnet i behovet for økonomiske innsparinger i SI. Det legges opp til styrebehandling allerede fredag 19. oktober Granheim er landets eneste offentlige lungesykehus, og dekker primært pasienter fra SI og Helse Sør-Øst sitt opptaksområde. Sykehuset er i tillegg landsdekkende innenfor sitt felt, som er spesialisert lungerehabilitering. For under ett år siden besluttet styret i SI at divisjonen for habilitering og rehabilitering, der bl.a. Granheim inngår, skulle bestå. Det ble da uttalt at dette ga den beste løsningen for pasientene. Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten innebærer utredning, kartlegging, igangsetting og gjennomføring av intensive rehabiliteringsopphold. Dette krever et spesialisert og tverrfaglig fagpersonale og tilrettelagte lokaler. Dette finnes på Granheim, og vi kan vanskelig se hvordan et tilbud med samme kvalitet kan gis i en sykehusavdeling. En bærende forutsetning i Samhandlingsreformen har vært, og er, at tilbud i spesialisthelsetjenesten ikke skal bygges ned før nødvendig kompetanse og kapasitet er bygd opp i kommunehelsetjenesten. Dette stadfestes gjennom Nasjonal helse- og sykehusplan ( ), der det sies at det i påvente av utredning av hvordan kommunene i større grad kan overta rehabiliteringsområdet så skal ikke tilbudet i spesialisthelsetjenesten trappes ned. Gausdal kommune mener at SI sine planer om avvikling av driften ved Granheim bryter med disse sentrale føringene. Taperne i dette vil være pasientene, og da spesielt kronikerne. Vi finner nok en gang grunn til å minne om bestemmelsene fra gjeldene samarbeidsavtale mellom kommunene og SI om hva som skal oppfylles dersom oppgavefordelingen mellom partene ønskes endret. I tjenesteavtale nr. 1 er bl.a. følgende nedfelt: «Dialog og høringer skal være gjennomført og endringer planlagt i god tid». Vi stiller oss kritiske til at SI i denne saken kjører en prosess helt uten dialog, involvering og høringer, slik vår felles samarbeidsavtale foreskriver, og vil be om at saken tas opp i Overordnet Samarbeidsutvalg. Vi er videre av den oppfatning at SI også i denne saken burde etterleve det de selv skriver i sin veileder for utviklingsplaner, sitat: «Kommunene skal gjennom eksisterende samarbeidsorgan alltid involveres, ikke bare informeres.» Vi stiller også spørsmål ved om de økonomiske sidene ved en evt. nedlegging av virksomheten ved Granheim er godt nok utredet. Etter hva vi har forstått legges det ikke opp til en reduksjon i antall ansatte, og det skal kjøpes tjenester fra private aktører. Det kan også stilles spørsmål ved om det er noe å hente på alternativ bruk eller salg av bygningsmassen. Side 6 av 7

7 Vi anmoder på det sterkeste styret i SI om ikke å gå videre med planene om nedlegging av Granheim Lungesykehus. Kun på denne måten vil pasientenes beste bli sikret. Et enstemmig formannskap står bak denne henvendelsen. Med vennlig hilsen, Hans Oddvar Høistad ordfører Side 7 av 7