Vedlegg til sakspapirer

Transkript

1 Side 1 av 26 Innkalt av Hilde Skyvulstad Vår dato Vår ref. 18/00043 Vedlegg til sakspapirer til møtet torsdag 13.desember 2018 Innholdsfortegnelse Vedlegg sak s Oppgaveoverføring Aclasta-infusjon fra sykehus til primærhelsetjenesten... 3 Konsekvensutredning... 3 Vedlegg sak s Koordinerende enheter for habilitering og rehabiliterings myndighet og mandat Innmelding av saken Innspill fra Indre Østfold Innspill fra Sarpsborg Vedlegg sak s Handlingsplan i forhold til overbelegg Handlingsplan ved fare for overbelegg ved Sykehuset Østfold Vedlegg sak s Samhandling om palliasjon Innmeldt sak Vedlegg sak s Referat fra under utvalg/annet a. Referat fra Rehabiliteringsnettverk Østfold b. Referat fra KAD utvalget Hilde Skyvulstad leder Jon J. Gåsvatn Spesialrådgiver Postadresse Sykehuset Østfold HF Postboks 300, 1714 Grålum Besøksadresse Tune teknikeren Tuneveien Sarpsborg ~ 1 ~ Telefon Sekretariat E-postadresser Leder Irene.Dahl.Andersen@so-hf.no Sekretariat Jon.Jaeger.Gasvatn@so-hf.no Internett

2 Side 2 av 26 Innkalt av Hilde Skyvulstad Vår dato Vår ref. 18/00043 Postadresse Sykehuset Østfold HF Postboks 300, 1714 Grålum Besøksadresse Tune teknikeren Tuneveien Sarpsborg ~ 2 ~ Telefon Sekretariat E-postadresser Leder Irene.Dahl.Andersen@so-hf.no Sekretariat Jon.Jaeger.Gasvatn@so-hf.no Internett

3 Vedlegg sak s Oppgaveoverføring Aclasta-infusjon fra sykehus til primærhelsetjenesten Konsekvensutredning ~ 3 ~

4 ~ 4 ~

5 ~ 5 ~

6 ~ 6 ~

7 ~ 7 ~

8 ~ 8 ~

9 ~ 9 ~

10 ~ 10 ~

11 ~ 11 ~

12 Vedlegg sak s Koordinerende enheter for habilitering og rehabiliterings myndighet og mandat Innmelding av saken Hvem melder saken? Navn, virksomhet, kontaktinformasjon KE-nettverket i Østfold (nettverk for koordinerende enheter for habilitering og rehabilitering i kommunene i Østfold og ved Sykehuset Østfold HF) Bakgrunn for ønske om behandling Kan du sette fingeren på hva som gjør at det ikke fungerer Hva er som ikke fungerer i dag? Vær konkret. Gi ev. eksempler Alle kommuner og sykehus plikter å ha en koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering. Koordinerende enhet skal koordinere på overordnet nivå og dermed sikre til at folk får et helhetlig og koordinert tjenestetilbud på tvers av forvaltningsnivåer, behandlingsnivåer, sektorer og tjenester. Konkret skal dette gjøres ved å oppnevne, lære opp og veilede koordinatorer og ved å sørge for at alle med behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester tilbys koordinator og individuell plan. Koordinatoren skal sørge for nødvendig oppfølging og koordinere på individnivå og bruke individuell plan som sitt koordinerende Mangel på avklaring/enighet eller avtale. Lovverk/forskrift e.l. I kommunene er de koordinerende enhetene organisert og forankret svært ulikt. Dette gjør at det for den enkelte pasient og samarbeidspartner ofte blir tilfeldig hvordan tjenestetilbud på tvers av nivåer og tjenester blir videreført og koordinert, f.eks. fra sykehus til kommune eller på tvers av kommunale tjenester. Mange tilbys ikke individuell plan og mange koordinatorer får ikke tilstrekkelig opplæring. I en del tilfeller har ikke koordinerende enhet i kommunen myndighet til å utpeke koordinatorer på arenaer hvor barn og unge oppholder seg, for eksempel i barnehage- eller skolesektoren. Helhetlige og koordinerte tjenester for barn, unge og familier blir derfor en utfordring. Kommunens plikt til samhandling og samarbeid følger av helse- og omsorgstjenesteloven 3-4 og 4-1 bokstav a, sosialtjenesteloven 13 og barnevernloven 3-2. Kommunens plikt til å ha koordinerende enhet og å tilby koordinator og individuell plan følger av helse- og omsorgstjenesteloven 7-1 til 7-3, opplæringsloven 15-5, sosialtjenesteloven 28 og barnevernloven 3-2 a. Hvem er samhandlingsparter i dag (interessenter) Kommunene i Østfold og Sykehuset Østfold HF. Er saken eller lignende saker blitt forsøkt løst tidligere Beskriv hvordan - gi en vurdering av hvorfor det ikke lyktes / lyktes Enkelte kommuner, herunder Moss og Rygge, har erfaring med ledelsesforankret koordinerende enhet med sektorovergripende myndighet og obligatorisk opplæring og løpende veiledning av koordinatorer satt i system. ~ 12 ~

13 Hvordan ser du for deg at dette kan løses /bli bedre Vi foreslår at kommunene i Østfold forplikter seg til å forankre arbeidet i koordinerende enhet på øverste administrative nivå. Kommunen må sikre at oppgavene planlegges, gjennomføres, evalueres og korrigeres i tråd med helse- og omsorgstjenesteloven 4-1 c og d, 4-2 og forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. Det innebærer at kommunens ledelse legger til rette for og følger med på at koordinerende enhet er i stand til å utføre sine lovpålagte plikter etter helseog omsorgstjenesteloven 7-3, nemlig å sørge for oppnevning, opplæring og veiledning av koordinatorer, og å ivareta det overordnede ansvaret for individuell plan, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 7-1 og 7-2. Koordinerende enhet gis sektorovergripende myndighet ved oppnevning av koordinatorer, slik at nærhetsprinsippet kan legges til grunn. Det vil si at tjenesteytere nær pasient/bruker som hovedregel skal oppnevnes som koordinator. Målet med koordinering og individuell plan er at pasienter/brukere skal settes i stand til å mestre livet i den livsfasen og på de arenaene de er, og å bidra til at spesialisthelsetjenestens, kommunenes og andres tjenester får best mulig effekt. Dermed må koordinatorer ved behov kunne oppnevnes i barnehage-, skole- og barnevernssektoren i tillegg til i helse-, omsorgs- og velferdssektoren. Det er avgjørende at koordinatoren kjenner pasient/brukers hovedarenaer godt og at alle andre tjenester på ulike nivåer støtter opp om dette. I praksis kan dette gjøres ved at koordinerende enhet tildeler koordinatoroppdrag til den aktuelle enhet/virksomhet/tjeneste, og at den aktuelle leder peker på den ansatte som skal utføre koordinatoroppdraget. En nyoppnevnt koordinator bør tilbys opplæring så snart som mulig i regi av koordinerende enhet. I tillegg må koordinerende enhet være tilgjengelig for veiledning ved behov. KE-nettverket i Østfold kan bistå med deling og utvikling av nødvendige planer, rutiner, prosedyrer, kursopplegg for koordinatorer mv. Innspill fra Indre Østfold Innspill koordinerende enhet fra kommunene i Indre Østfold. "foreslår at kommunene i Østfold forplikter seg til å forankre arbeidet i koordinerende enhet på øverste administrative nivå", tror vi er vanskelig å forankre. Det er forskjell på «å forplikte» og for eksempel «å oppfordre»- til å forankre arbeidet i koordinerende enhet på øverste adm nivå, uansett så er det bra at dette blir løftet frem og tatt tak i. Hvem kan ha myndighet til å forplikte kommunene. Det vises til at koordinerende enhet må ha sektorovergripende myndighet på tvers av nivåer, gjelder det også mot sykehuset? Eller bare innad i egen kommune? At koordinerende enhet må helst ligge på rådmannsnivå er det uenighet om, det som er vikitg er at det er sektorovergripende. Poenget er vel hvilke fullmakter de får mht vedtak som er sektorovergripende. Koordinatorer må ha opplæring, Opplæring av koordinatorene har til nå vært fraværene eller i beste fall for dårlig. Svaret bygger videre på innspill fra Eidsberg og Askim det er ellers totalt 7 kommuner med forskjellig organisering og ansvar. ~ 13 ~

14 I Eidsberg har rådmannen gitt fullmakt til koordinerende enhet om å oppnevne koordinatorer også i skole og barnehage. Dette er en god ordning ift. nærhetsprinsippet og koordinators relasjon til og kjennskap til familien og deres situasjon. Koordinator som ser barnet i normalsituasjoner i barnehage/skole bidrar også til at ressursene og mestringen hos familien blir tydeligere. Vi erfarer imidlertid at disse koordinatorene kan streve med å ha god nok oversikt over de helsefaglige miljøene som også er viktige i disse sakene og vi får tilbakemeldinger om at dette oppleves krevende å stå i. Koordinator i disse rollene kan føle seg ganske isolert og alene om oppgaven siden det ikke er etablert noen instans som naturlig kan rådspørres rundt rollen de skal inneha. Dette gjelder for alle koordinatorer, uavhengig av hvor de jobber. Helsefaglige ansatte har ofte noe bakgrunn i grunnutdanningen til å gå inn i rollen, men spørsmål og dilemmaer vil alltid dukke opp, og det er behov et system for å møte disse. Erfaring er at å legge koordinatorroller ut i barnehage/skole kan være svært positivt og trygt for familien, men det betinger god opplæring og oppfølging. For å unngå at koordinatorrollen utvikles ulikt fra person til person bør ansvar for opplæring og veiledning av koordinatorene samt drift av ansvarsgrupper, være tydelig plassert og satt i system. Det er delt syn på dette- Askim - I sin tid ble det opprettet det som fungerer som koordinerende enhet her hos oss så var både virksomhetsledere og daværende rådmann) opptatt av at koordinatorer skulle kunne oppnevnes både i skole og barnehage. Dette er slik jeg husker at retningslinjene også ble utformet. I praksis så har det vist seg vanskeligere å få til da skole mm ofte ikke ønsker å påta seg oppgaven. Så med ujevne mellomrom har skole reist problemstillingen hvorvidt det er riktig at de skal kunne ha koordinatorfunksjon. Jeg mener at det er riktig i de sakene hvor eksempelvis skolen representerer hovedarenaen for barnet / ungdommen og det er der de kjenner vedkommende og har de beste forutsetninger for inneha nevnte funksjon. Innspill fra Sarpsborg Sarpsborg kommune enige i at hovedhensikten med beslutningsgrunnlaget vi skal sende til Samhandlingsutvalget er å synliggjøre: 1. Kommunens plikt til å tilby koordinator 2. At KE er ansvarlig for dette 3. At kommunene legger til rette for at KE har myndighet og mandat til å utføre dette oppdraget Vi har derfor innspill på at Samhandlingssekretariatet (SEKR) anbefaler SU å vedta følgende: 1. Samhandlingssekretariatet (SEKR) mener at koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering i kommunene må gis tilstrekkelig mandat og myndighet for oppnevning av koordinatorer iht. lovverket 2. Kommuner som i dag ikke har sikret slik myndighet bør forplikte seg til å forankre KE på rett nivå for å ivareta slikt mandat og myndighet. Vennlig hilsen Gry Solberg ~ 14 ~

15 Hei, Kommentarer til innspill fra Sarpsborg: Det er nevnt spesielt til saksbehandlingen at «De kommunene som allerede har gitt KE tilstrekkelig myndighet er ikke omfattet av denne saken» Det vil si bl.a. Sarpsborg, Rygge og Moss som allerede har innført en modell som ivaretar dette. Punktet var ment å ivareta Sarpsborgs merknad i KE-møtet: «Sarpsborg kommune bemerket at de har en annen organisering som må fremkomme i saksgrunnlaget», men var det nok uklart formulert. Forslaget innebærer å gi myndighet og mulighet, ikke å binde noen til å oppfylle lovens krav på spesifikke måter. Det bes om at kommunene legger til rette for sektorovergripende myndighet til utpeking av koordinator. Forslaget er forenlig med Sarpsborg sin praksis og det er vel egentlig ikke er noen uenighet eller motsetning her. Opplæringsloven 15-5 begrenser ikke kommunens mulighet til å pålegge ansatte i skolesektoren å utføre koordinatoroppdrag, men bestemmelsen hindrer kommunen i å ta bort enkelte oppgaver (deltakelse i IP-arbeidet) Kommunen plikter å sørge for at koordinatorordningen fungerer. Kommunen kan som arbeidsgiver tildele hvilken som helst oppgave til hvem som helst så lenge den som får oppgaven har relevant formell og reell kompetanse og kommunen følger arbeidsmiljøloven. At enkelte kommuner ikke ønsker å pålegge sine ansatte i skolesektoren koordinatoroppgaver ok så lenge de løser det på en annen måte, f.eks. sånn som Sarpsborg har gjort det. Det er uansett ikke snakk om å tvinge noen, men å organisere de kommunale tjenestene slik at pasienter og brukere får helhetlige og koordinerte tjenester. Vedr. «Kommunens plikt til samhandling og samarbeid følger» så er jeg enig i at dette godt kan nyanseres slik Sarpsborg forslår og da med presisering av hva som står i opplæringsloven 15-5 Saken var for øvrig også drøftet på nettverksmøtet hvor også Spydeberg, Askim og Eidsberg var til stede. De sidene som ikke er tilstrekkelig belyst er vel det vi skal diskutere elektronisk. Jeg tenker at hovedhensikten med beslutningsgrunnlaget vi skal sende til Samhandlingsutvalget er å synliggjøre: Kommunens plikt til å tilby koordinator At KE er ansvarlig for dette At kommunene legger til rette for at KE har myndighet og mandat til å utføre dette oppdraget ved å gis overordnet tilgang til hele kommunens ressurser. Det kan gjøres ved at KE gis sektorovergripende myndighet til utpeking av koordinator eller at dette sikres på annen måte. Odd Petter Fra: Gry Christine Solberg [mailto:gry.solberg@sarpsborg.com] Sendt: 22. oktober :55 Til: Odd Petter Nilsen; 'Adelved, Benny'; Svein Gurvin LPP; 'Barbro Kvaal (barbro.kvaal@eidsberg.kommune.no)'; Bø, Halvard; Hilde Skyvulstad; 'Letting Guro Steine'; Sarah Frandsen Gran (Råde kommune); Silje Bruland Lavoll; Carina Linchausen; Helena Wallin Holm; Hilde Cecilie Larsen; Jon Jæger Gåsvatn Kopi: Engedahl, Kirsti (Kirsti.Engedahl@rakkestad.kommune.no) Emne: SV: SAK s60-18 Koordinerende enheters myndighet og mandat Hei Jeg har fått tilbakemelding fra koordinerende enhet i Sarpsborg kommune. (se under) Det er uheldig når saksfremlegg ikke belyser alle sider ved en sak eller reflekterer eventuell uenighet. ~ 15 ~

16 På bakgrunn av dette synes jeg det er vanskelig at videre saksbehandling skal foregå på mail. Foreslår derfor at det legges fram et revidert saksfremlegg som drøftes i neste møte i sekretariatet. Fra: Laila Kristina Strand Nilsen Sendt: 19. oktober :11 Til: Gry Christine Solberg Kopi: Kristia Svendsen; Karianne Darum; Øivind Werner Johansen; Arne Holmstøen; Sissel Gjerlaugsen; Anders Reknes Emne: VS: SAK s60-18 Koordinerende enheters myndighet og mandat Hei Gry. Jeg er fast deltaker i nettverket for koordinerende enheter for habilitering og rehabilitering (KE) i Østfold og er bedt om å vurdere denne saken av Sissel og Anders. Jeg stiller meg undrende til saken er innmeldt fra nettverk for koordinerende enheter for habilitering og rehabilitering (KE) i Østfold, da jeg mener at saken ikke er ferdig behandlet i nettverket. Jeg hadde flere innspill til denne saken i vårt møte som ble avhold i Rakkestad I samme møte var det flere kommuner fra indre Østfold som hadde meldt forfall til møtet og som således ikke var med i diskusjonen/drøftingen i saken. Jeg har drøftet saken med Anders og vi ønsker å komme med følgende innspill fra Sarpsborg kommunes koordinerende enhet for rehabilitering. Er saken tilstrekkelig belyst iht. saksframstillingen til nettverk for KE? Vi vurderer at saksfremstillingen ikke er detaljert nok til å få frem nyansene i lovverket, og hvem som har ansvar når, og på hvilke områder. Dette blir viktig når det er snakk om å pålegge andre oppgaver de ikke er lovforpliktet til å utføre. Historisk har det vært store konflikter i de kommunene som har pålagt pedagogisk personale å ta ansvar for å være koordinator og skrive individuell plan. Denne konflikten har gått ut over de som skal hjelpes og vi forklarer dette mer under punktet «er det andre måter å innfri lovkravet på.» 1. I saken står det «koordinerende enheter i Østfold og Vestby ønsker at» Sarpsborg har kommune meldt at vi ikke kan stå bak forslaget da det innebærer en sektorovergripende beslutning som må saksbehandles og avgjøres i kommunen før saken behandles i Samhandlingssekretariatet. 2. Lovverk Følgende setning må nyanseres «Kommunens plikt til samhandling og samarbeid følger av helse- og omsorgstjenesteloven 3-4 og 4-1 bokstav a, sosialtjenesteloven 13 og barnevernloven 3-2. Kommunens plikt til å ha koordinerende enhet og å tilby koordinator og individuell plan følger av helse- og omsorgstjenesteloven 7-1 til 7-3, opplæringsloven 15-5, sosialtjenesteloven 28 og barnevernloven 3-2 a.» slik den fremstår kan man tro at opplæringsloven 15-5 gir en plikt til å ha koordinerende enhet og å tilby koordinator og individuell plan. I rundskriv F-04/13 står det: 3. Plikt for skolene til å samarbeide om utarbeiding og oppfølging av tiltak og mål i individuell plan Det er innført en egen bestemmelse i opplæringsloven 15-5 og privatskoleloven 13-6a om samarbeid mellom skolen og aktørene i helse- og sosialtjenesten. Plikten til å utarbeide individuell plan følger av helse- og sosiallovgivningen. Skolens plikt, som nå lovfestes, gjelder deltakelse i arbeidet. Plikten er avgrenset til tilfeller der skolens samarbeid anses nødvendig for å ivareta elevens behov for et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset hjelpetilbud. Skolen vurderer selv hvorvidt slik deltakelse er nødvendig, og plikten til å samarbeide vil således ikke gjelde alle individuelle planer. Den nye bestemmelsen regulerer ikke koordinatorrollen, og pålegger ikke skolen en plikt til å være koordinator for individuell plan. Bestemmelsen er imidlertid heller ikke til hinder for at ansatte i skolen har rollen som koordinator for individuell plan. Bestemmelsen pålegger ikke PP-tjenesten en lovhjemlet plikt til å delta i arbeidet med individuell plan. ~ 16 ~

17 Vårt forslag til ny setning er: Kommunens plikt til samhandling og samarbeid følger av helse- og omsorgstjenesteloven 3-4 og 4-1 bokstav a, sosialtjenesteloven 13, barnevernloven 3-2 og opplæringsloven Kommunens plikt til å ha koordinerende enhet følger av helse- og omsorgstjenesteloven 7-3 Kommunens plikt til å tilby koordinator følger av helse- og omsorgstjenesteloven 7-2 Kommunens plikt til å tilby individuell plan følger av flere lover: o Helse og omsorgstjenesteloven 7-1 o Sosialtjenesteloven 28 o Barnevernloven 3-2 a Som vist over er ikke skolen forpliktet etter opplæringsloven 15-5 å utarbeide IP eller å være koordinator. Det er kun en plikt til å delta. Dette kan være viktig å forstå når man behandler saken. Er det andre og bedre måter å innfri lovkravet på? Det blir ikke god samhandling når yrkesgrupper tvinges til å være koordinatorer. Dette har vi i Sarpsborg kommune lang erfaring med. Vi opplevde mange konflikter og lite engasjement når pedagogisk personale var koordinatorer. Dette ble også bekreftet av foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne. I samarbeid med interesseorganisasjonene utviklet vi en modell som har løst de fleste utfordringene med dårlig samhandling. Foreldrene ønsket en modell som sikrer engasjerte og kompetente koordinatorer, som følger familien gjennom de kritiske overgangene når barnet skifter arena. Samhandling i disse sakene er komplisert, og krever kompetanse og erfaring. Samhandlingsutfordringene reduseres betraktelig når det etableres profesjonelle koordinatorer som er engasjerte og trygge i rollen. De aller fleste familier ønsker å ha sin saksbehandler i helse- og omsorg som koordinator da disse fremstår som profesjonelle aktører med god kjennskap til familiene og hjelpeapparatet. Det er også mye lettere å sikre kompetanse og opplæring i en slik modell. Det blir da vår vurdering at forslaget som foreligger ikke er egnet til å sikre god samhandling i disse sakene. Med vennlig hilsen Laila Strand Nilsen Fagkonsulent rehabilitering Område fellestjenester forvaltning og utvikling Enhet forvaltning og utvikling Sarpsborg kommune Tlf Vennlig hilsen Gry Solberg Rådgiver Stab kommuneområde Velferd Sarpsborg kommune Mob: Mail: gry.solberg@sarpsborg.com ~ 17 ~

18 Vedlegg sak s Handlingsplan i forhold til overbelegg Handlingsplan ved fare for overbelegg ved Sykehuset Østfold ~ 18 ~

19 ~ 19 ~

20 Vedlegg sak s Samhandling om palliasjon Innmeldt sak ~ 20 ~

21 Vedlegg sak s Referat fra under utvalg/annet a. Referat fra Rehabiliteringsnettverk Østfold ~ 21 ~

22 ~ 22 ~

23 ~ 23 ~

24 b. Referat fra KAD utvalget ~ 24 ~

25 ~ 25 ~

26 ~ 26 ~