STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen ÅRSREGNSKAP OG ÅRSMELDING 2013

Transkript

1 Sakliste STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen SAKER TIL BEHANDLING: Sak 33/14 Sak 34/14 Sak 35/14 Sak 36/14 Sak 37/14 Sak 38/14 Sak 39/14 Sak 40/14 Sak 41/14 Sak 42/14 Sak 43/14 Sak 44/14 ÅRSREGNSKAP OG ÅRSMELDING 2013 OVERFØRING AV OVERSKUDD OG UNDERSKUDD ENHETENE TILSKUDD TIL IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER I AVREGNING ENDELIG SATS OMDISPONERING AV MIDLER I FORBINDELSE MED UTVIDELSE AV GRAVFELT VED FOLLEBU KIRKE OM DELTAGELSE I SMISO IKS - STØTTESSENTER MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP I OPPLAND FORSØK: STEMMERETT FOR UNGDOM SOM FYLLER 16 ELLER 17 ÅR I VALGÅRET VED KOMMUNESTYREVALGET I 2015 SERVERINGSBEVILLING BOLT'N AS SERVERINGSBEVILLING KLÅPSETRA/GÅSØYFJØSET SKJENKEBEVILLING BRUA KAFÈ AS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL , SLUTTBEHANDLING KOMMUNDELPLAN LANDBRUK FOR LILLEHAMMER-REGIONEN SØKNAD OM FRITAK SOM VARAREPRESENTANT I ELDRERÅDET

2 Sakene er utlagt i politisk sekretariat fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til servicetorget, tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Saker unntatt offentlighet blir utsendt til medlemmene. Varamedlemmer som blir innkalt må selv henvende seg til servicetorget for å få tilsendt disse. Gausdal, Hans Oddvar Høistad Ordfører Rannveig Mogren Rådmann

3 Gausdal kommune 3 Ark.: 216 Arkivsaksnr.: 13/990 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 33/14 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Marit Bråten Homb ÅRSREGNSKAP OG ÅRSMELDING 2013 Vedlegg: Avlagt regnskap 2013 Årsmelding 2013 Revisjonsberetning Kontrollutvalgets uttalelse (ettersendes etter kontrollutvalgets møte ) Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Det foreslås at kommunens regnskap for 2013 vedtas og at årsmeldingen for 2013 tas til etterretning. Videre foreslås det å videreføre fremførbart underskudd på noen selvkostfond til kommende regnskapsår. SAKSOPPLYSNINGER: Kommunens regnskap for 2013 ble avlagt med et resultat i 0 etter at det ble foretatt pliktige strykninger med ,- kr. Hovedårsaken til avviket kan knyttes til flommen som kommunen ble utsatt for i pinsen For øvrig er det beskrevet i årsmeldingen avvik og årsaksforhold. Når det gjelder selvkostfond er det anbefalt at dersom underskudd på selvkostområder skal videreføres til neste regnskapsår, bør dette vedtas av kommunestyret. Det inntas derfor i vedtaket de underskudd som det er ønskelig å framføre. Kommunestyret får seg forelagt egne saker knyttet til overføring av ubenyttede investeringsmidler fra 2013 til 2014 samt overføring av overskudd/underskudd vedrørende enhetene fra 2013 til Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Gausdal kommunes regnskap for 2013 vedtas med et regnskapsmessig resultat på 0 kr. 2. Gausdal kommunes årsmelding for 2013 tas til etterretning. 3. Fremførbart underskudd på følgende selvkostfond videreføres til senere regnskapsår: a. Kart og delingsforretninger framførbart underskudd kr b. Byggesak framførbart underskudd kr Side 3 av 28

4 Sak 33/14 c. Feiing framførbart underskudd kr. d. Plansaker framførbart underskudd kr Side 4 av 28

5 Gausdal kommune 5 Ark.: 242 Arkivsaksnr.: 14/682 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 34/14 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Marit Bråten Homb OVERFØRING AV OVERSKUDD OG UNDERSKUDD ENHETENE Vedlegg: Oversikt enhetsresultat Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Det foreslås at overskudd for 2013 overføres fra bufferfond enhetsresultater til enhetenes overskuddsfond. De enheter som skal videreføre et underskudd får dette lagt inn som et trekk i driftsbudsjettet for 2014, tilsvarende beløp tilbakeføres bufferfond enhetsresultater. SAKSOPPLYSNINGER: Den gangen prinsippet om at overskudd og underskudd skulle overføres, ble det samtidig avsatt et disposisjonsfond på 4 mill. kr for å sikre at ordningen kan gjennomføres også i år uten et regnskapsmessig overskudd i driftsregnskapet. Ettersom regnskapet for 2013 ble avlagt i balanse må dette fondet benyttes i forbindelse med denne transaksjonen for Det er vedlagt saken en oversikt knyttet til den enkelte enhet sitt resultat for 2013 og en kort forklaring på avvik der dette er aktuelt. Det framgår også av oversikten hvilke beløp som det foreslås at den enkelte enhet skal enten få med seg eller trekkes i rammen for. VURDERING: Praksisen med overføring av overskudd/underskudd fungerer etter administrasjonens syn bra. Enhetenes overskuddsfond vil være med å ta uforutsette utfordringer og svingninger mellom år. Tilsvarende må enheter som underskudd som hovedprinsipp trekke med seg hele eller deler av dette. Det blir foretatt konkrete vurderinger knyttet til den enkelte enhet og de årsaksforhold som foreligger. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Side 5 av 28

6 Sak 34/14 1. Overføring av overskudd/underskudd fra 2013 til 2014 med til sammen kr vedtas slik det framgår av vedlegg til saken. Den enkelte enhet sitt overskuddsfond tilføres midler fra bufferfond enhetsresultater tilsvarende. De enheter som må trekke med et underskudd får tilsvarende trekk i driftsrammen for 2014, sum trekk tilsvarende kr tilføres bufferfond enhetsresultat. 2. Det foretas følgende budsjettendring: Side 6 av 28

7 Gausdal kommune 7 Ark.: 233 Arkivsaksnr.: 12/1612 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 35/14 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Marit Bråten Homb TILSKUDD TIL IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER I AVREGNING ENDELIG SATS Vedlegg: Beregningsgrunnlag for kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager i Gausdal kommune for 2013 ut fra vedtatt regnskap for Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - Ksak 1/13 vedr tilskuddssatser Kommunens retningslinjer for 2013 (Ksak 73/12). - Detaljerte regnskapstall. - Detaljert oversikt antall barn i den enkelte barnehage. SAMMENDRAG: Det foreslås at kommunestyret vedtar de endelige satsene for driftstilskudd til ikkekommunale barnehager på bakgrunn av faktiske regnskapstall for Det legges til grunn de faktiske pensjonsutgiftene for kommunens ansatte i barnehagene. Dette prinsippet er omfattet av klagebehandling i Utdanningsdirektoratet. Dersom Utdanningsdirektoratet gir KS medhold vil den avregnede satsen bli som foreslått. Dersom KS ikke får medhold vil kommunen forholde seg til dette og de alternative satsene er derfor også opplyst i vedtaket. Det foretas en avregning av tilskuddene til de ikke-kommunale barnehagene i tråd med avregnede satser for SAKSOPPLYSNINGER: I tråd med forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikkekommunale barnehager skal de faktiske satsene for 2013 vedtas av kommunestyret. I forskriftens 5 står det følgende: Dersom kommunens regnskap viser at forbruket i de kommunale barnehagene avviker fra det som lå til grunn for fastsettelsen av tilskuddssatsene etter 4 og 5, skal kommunen i forbindelse med kommunestyrets årlige fastsettelse av årsregnskapet fatte vedtak om etterjustering av tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Etterjustering av tilskudd det er fattet vedtak om i samsvar med andre ledd skal hensyntas. I kommunens retningslinjer for 2013 står det følgende i punkt 6; Side 7 av 28

8 Sak 35/14 Kommunalt tilskudd til de ikke-kommunale barnehagene skal etter at kommunestyret har vedtatt kommunens regnskap, avregnes i forhold til de faktiske utgiftene som kommunen har hatt i sine barnehager. For mye eller for lite utbetalt tilskudd reguleres ved neste års utbetaling for 3. kvartal. Som følge av dette er det foretatt en avregning av tilskuddet til de ikke-kommunale barnehagene for 2013 ut fra hva kommunens faktiske utgifter for kommunens barnehager ble for Dokumentasjon som viser hvordan dette er beregnet følger som vedlegg til saken. Avregningssaken kan ikke fremmes før kommunestyret har vedtatt årsregnskapet for 2013, og det vil derfor først være i forbindelse med utbetalingen av tilskudd for 3. kvartal at avregningen kan hensyntas. Ved selve avregningen vil følgende forhold bli hensyntatt: - Antall barn på telletidspunktene (små og store), det vil si per og (per 01.08). - Faktiske regnskapstall. 1) Antall barn og sammensetning av plasser til små og store barn. Antall barn i kommunens barnehager på de ulike telletidspunktene er vektet og summert for å få vektet antall hele plasser for små og store barn for Av tabellen nedenfor framgår både faktisk antall barn gjennom året sett i forhold til budsjettert antall barn. Heltidsplasser Faktisk nivå Budsjettert nivå Små barn 57,07 53,56 Store barn 113,35 116,76 Sum 170,42 170,32 Det faktiske antall barn i kommunens barnehager viser at det ble 3,51 flere småbarnsplasser og 3,41 færre plasser for store barn enn det som var lagt inn i budsjettet. 2) Økonomi. Budsjetterte utgifter for drift av kommunens barnehager for 2013 ved fastsettelsen av satsene var 25,4 mill. kr. Regnskapet viser utgifter tilsvarende 25,2 mill. kr. Det har i 2013 vært stor usikkerhet knyttet til hvordan pensjonsutgiftene til barnehageansatte skal beregnes. I kommunens regnskap er det gjennomsnittstall for alle ansatte som er ført som utgift på barnehageområdet. Etter å ha mottatt faktiske tall for alle kommunens ansatte innen fellesordningen fra kommunens pensjonsleverandør DNB, framgår det at pensjonsutgiftene til ansatte i barnehagen utgjør 81,12 % av gjennomsnittet for kommunen. Det innebærer en reduksjon i utgiftene til pensjon på kr. Det var Sarpsborg kommune som først foretok denne måten å beregne pensjonsutgifter på. Fylkesmannen i Østfold ga kommunen medhold i framgangsmåten, men PBL (Private Barnehagers Landsforbund) klaget inn saken for Utdanningsdirektoratet (Udir). Udir ga PBL medhold og opphevet fylkesmannens vedtak på dette punktet. KS har på vegne av kommunene klaget saken inn for Udir og mener vedtaket er feil. Side 8 av 28

9 Sak 35/14 Gausdal kommune velger å følge Sarpsborg kommune sin metode for beregning av pensjonsutgiftene i forbindelse med avregning for Det vil si å legge faktiske pensjonsutgifter i kommunens barnehager til grunn. Det presiseres likevel at det vedtak som Utdanningsdirektoratet (eventuelt Kunnskapsdepartementet) fatter i denne saken vil bli fulgt uansett utfall. Tilskudd for 2013 etter avregning Foreløpig tilskudd for 2013 jmf. Ksak 1/13 Tilskudd for 2013 etter avregning dersom PBL får medhold i pensjonsklage Driftstilskudd per heltidsplass små barn Driftstilskudd per heltidsplass store barn Tilskuddet til de ikke-kommunale barnehagene for 2013 vil bli avregnet i henhold til dette. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Som følge av kommunens vedtatte regnskap for 2013 er det foretatt følgende beregning av kommunens faktiske satser for 2013 for tilskudd til ikke-kommunale barnehager: Driftstilskudd små barn per heltidsplass kr Driftstilskudd store barn per heltidsplass kr De faktiske satsene danner grunnlag for avregning av endelig tilskudd til de ikkekommunale barnehagene for Dersom Utdanningsdirektoratet (eventuelt Kunnskapsdepartementet) fastholder vedtak av knyttet til beregning av pensjonsutgifter ved tildeling av tilskudd, vil tilskuddssatsene endres tilsvarende og tilskuddene til de ikke-kommunale barnehagene korrigeres umiddelbart. Tilskudd per småbarnsplass vil i så fall utgjøre kr og kr for en heltidsplass for store barn. Dette fordrer ikke ny kommunestyrebehandling. Side 9 av 28

10 Gausdal kommune 10 Ark.: Arkivsaksnr.: 14/692 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 36/14 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Arne Letrud OMDISPONERING AV MIDLER I FORBINDELSE MED UTVIDELSE AV GRAVFELT VED FOLLEBU KIRKE Vedlegg: Oversiktskart for utvidelse av gravfelt ved Follebu kirke. Brev fra kirkelig fellesråd datert Vedtak fra kirkelig fellesråd vedrørende anskaffelse av mindre traktor ettersendes. Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Administrasjonen foreslår at opsjon på opparbeidelse/oppstramming av parkeringsareal nord for Follebu kirke ikke utløses. Investeringsmidlene foreslås i stedet omdisponert til ny lyssetting av Follebu kirke samt en liten traktor til drift av gravplassen. SAKSOPPLYSNINGER: I forbindelse med utvidelse av gravfelt ved Follebu kirke ble det i etappe 2 av prosjektet lagt inn en opsjon som gjaldt opparbeidelse av parkeringsarealet nord for kirken. Med tanke på eventuell fremtidig utbedring av krysset Fv318 (Øverbygdsvegen) og Fv341 (Holsbakkan) vil eventuelle arbeider i denne omgang kunne vise seg å bli bortkastet. En opparbeidelse og oppstramming av dagens parkering nord for kirken vil også bli påvirket av fremtidig gang og sykkelveg langs Holsbakkan. Dagens lyssetting av Follebu kirke er gammel. Den er i tillegg lite økonomisk og er trafikkfarlig ved at den blender trafikanter. Med en moderne lyssetting vil det bli benyttet energisparende armatur. En moderne lyssetting vil kunne fremheve kirkebygget på en helt annen måte enn dagens lyssetting. I tillegg vil man unngå at trafikanter langs vegen blendes. Som følge av at gravplassen ved Follebu kirke utvides blir det også større avstander i forbindelse med arbeider på gravplassen. Det er ut fra arbeidsmiljøhensyn helt nødvendig at fellesrådet går til anskaffelse av en liten traktor. Oversikt utgifter til lyssetting og traktor: Utgifter til lyssetting eks. mva Side 10 av 28

11 Sak 36/14 Traktor Sum utgifter eks. mva eks. mva Opsjonen på opparbeidelse/oppstramming av parkering nord for kirken er priset til kr ,- eks. mva. Dette vil dekke alle utgifter med ny lyssetting. Det vil også dekke kr av utgiftene til ny traktor. Det er litt for tidlig å si per nå om dagens samlede kostnadsramme vil kunne dekke opp anskaffelse av en traktor fullt ut. Fellesrådet har signalisert at de i så fall vil dekke opp en eventuell manglende finansiering av egne fondsmidler. Dette vil formaliseres ved vedtak i fellesrådet , vedtak ettersendes til kommunestyrets behandling. Det foreslås derfor i første omgang at det godkjennes utgifter til lyssetting. I tillegg foreslås det omdisponert kr fra budsjettrammen til gravplass ved Follebu kirke til investeringstilskudd til fellesrådet knyttet til anskaffelse av mindre traktor. Dersom det blir igjen nok penger etter at utvidelsen av gravplassen er ferdigstilt, vil resterende midler bli overført som tilskudd til mindre traktor. Tilskuddet begrenses oppad til maksimalt kr. Fellesrådet for kirkene i Gausdal har vært involvert i prosessen. Omdisponeringen av midler er i tråd med fellesrådets ønsker. VURDERING: Administrasjonen vurderer det som hensiktsmessig ikke å utløse opsjonen på parkering nord for Follebu kirke. Midlene omdisponeres til ny lyssetting av Follebu kirke og investeringstilskudd til anskaffelse av mindre traktor ved Follebu gravplass. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Opsjon på opparbeidelse av parkering nord for Follebu kirke utløses ikke. Midlene omdisponeres til ny lyssetting av Follebu kirke samt tilskudd til mindre traktor ved Follebu gravplass. Side 11 av 28

12 Gausdal kommune 12 Ark.: F73 Arkivsaksnr.: 13/1093 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 37/14 Formannskapet Saksbehandler: Rannveig Mogren OM DELTAGELSE I SMISO IKS - STØTTESSENTER MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP I OPPLAND Vedlegg: Henvendelse fra SMISO IKS, med selskapsavtale Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Støttesenteret mot incest og seksuelle overgrep (SMISO) ønsker kommunene i Lillehammerregionen inn samarbeidet om driften av SMISO. Det foreslås at Gausdal kommune takker nei til invitasjonen med den begrunnelse at det i en situasjon hvor det i budsjett og økonomiplan har vært nødvending å redusere aktiviteten, ikke synes riktig å gå inn og prioritere nye tiltak. SAKSUTREDNING: Støttesenteret mot incest og seksuelle overgrep i Oppland (SMISO) har i brev av , rettet en forespørsel til kommunen. SMISO inviterer kommunen inn i det interkommunale selskapet og drift av senteret. I henvendelsen fra styret for SMISO framgår følgende: SMISO er et interkommunalt selskap som pr. d.d. har 14 eierkommuner. Kommunene er knyttet til Gjøvikregionen, Valdresregionen og Hadelandsregionen. SMISO ønsker nå å invitere Lillehammerregionen, dvs. Lillehammer, Øyer og Gausdal, inn i det interkommunale selskapet og senterdriften. Deltakerkommuner må forplikte seg for tre år fra avtaleinngåelse. SMISO er et tilbud til ungdom over 16 år, til kvinner og menn som har vært utsatt for seksuelle overgrep, til støttepersoner for incestutsatte barn og voksne og til de som ønsker informasjon og veiledning. SMISO er et lavterskeltilbud og tilbudet er gratis. Senterets mål er å gi støtte, veiledning og hjelp til brukere basert på prinsippet om hjelp til selvhjelp. Senteret har sitt hovedsete i Gjøvik, men har kontordager i hhv. Gran og Fagernes. Selv om det er kommunen i sør-fylket og Valdres som er deltakere i det interkommunale samarbeidet, er senteret et tilbud til alle innbyggere i Oppland. Budsjettet for SMISO er på ca. 3 millioner kroner. Dette dekker utgifter til 3,1 stilling, lokaler og driftsutgifter. Driften av senteret finansieres med tilskudd fra eierkommunene samt tilskudd fra Helse-Øst og Oppland fylkeskommune. Kommunenes bidrag beregnes med kr. 3,- pr. innbygger pr. år. Tilskudd fra eierkommunen og de andre aktørene utløser et større tilskudd fra staten via Barne- og familiedirektoratet (BUFdir). Finansieringsordningen baserer Side 12 av 28

13 Sak 38/14 seg på en 20/80 modell, hvor samlet tilskudd fra kommuner, fylkeskommuner og helseforetak utgjør 20 % av driftsbudsjettet, og derav utløser et statlig tilskudd på inntil 80 %. Barne - og likestillingsdepartementet har i retningslinjer satt krav til innholdet i tiltak som omfattes av tilskuddsordningen til støttesentre.. «Sentrene mot incest og seksuelle overgrep og Ressurssentrene mot voldtekt skal være et supplement til det offentlige hjelpeapparatet. Sentrene skal være lavterskeltilbud uten krav til henvisning. Sentrene skal samarbeide med, men ikke være erstatning for relevante tjenester i øvrig hjelpeapparat som for eksempel overgrepsmottak og psykisk helsevern mv. Sentrene skal gi råd, støtte og veiledning til personer som er eller tidligere har vært utsatt for incest eller seksuelle overgrep og pårørende til utsatte barn. Sentrene skal bl.a. tilby rådgivning pr. telefon, individuelle samtaler, og eventuelt deltakelse i selvhjelpsgrupper. Brukere som har behov for behandling skal henvises til aktuell instans.» Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep er ikke lovpålagt i motsetning til for eksempel krisesentre, som ble et lovpålagt kommunalt tilbud fra Gausdal kommune har sitt krisesentertilbud gjennom Gudbrandsdal krisesenter, som vi også er med og finansierer. Overgrepsmottaket v/ Lillehammer sykehus delfinansieres av Gausdal kommune sammen med andre kommuner. VURDERING: SMISO er et tilbud til de som har vært utsatt for overgrep og til de som ønsker informasjon og veiledning. Tilbudet er et supplement til de offentlige tilbud. Det er ikke et lovpålagt tilbud for kommunene. For Gausdal kommune vil det innebære en kostnad på ca. kr pr. år å gå inn i det interkommunale selskapet og en forpliktelse for tre år fra avtaleinngåelse. Isolert sett er det ikke en stor sum det er snakk om, men i en situasjon hvor de økonomiske rammene har medført redusert aktivitet i 2014 og videre i økonomiplanperioden, finner ikke rådmannen det riktig at kommunen påtar seg nye økonomiske forpliktelser gjennom deltakelse i et for oss nytt tiltak som SMISO. Det finnes mange ulike støttesentre, og flere for vold og seksuelle overgrep. Gausdal kommune er ikke inne på finansieringssiden der heller. Tilsvarende sak er oppe i Øyer og Lillehammer kommuner. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Gausdal kommune takker nei til forespørselen om å inngå i det interkommunale samarbeidet om SMISO. Side 13 av 28

14 Sak 38/14 Ark.: 014 Arkivsaksnr.: 14/539 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 38/14 Formannskapet Saksbehandler: Rannveig Mogren FORSØK: STEMMERETT FOR UNGDOM SOM FYLLER 16 ELLER 17 ÅR I VALGÅRET VED KOMMUNESTYREVALGET I 2015 Vedlegg: Fra kommunal- og moderniseringsdepartementet: Invitasjon til å delta i forsøk Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Det foreslås at Gausdal kommune melder sin interesse for å være med i forsøket med stemmerett for 16-åringer ved kommunestyrevalget i SAKSOPPLYSNINGER: Kommunal- og moderniseringsdepartementet inviterer kommunene til å søke om å delta i forsøk med nedsatt stemmerettsalder til 16 år. Det er ca. 20 kommuner som velges ut. Forsøket gjelder kommunestyrevalget Forsøket skal prøve ut stemmerett til ungdom som fyller 16 eller 17 år i valgåret, og som ellers oppfyller de andre kravene til stemmerett ved lokalvalget, jfr. valgloven 2-2. Gausdal kommune søkte i 2011 også, men ble ikke utvalgt da. VURDERING: Unge er engasjert i samfunnsspørsmål. Engasjementet i skolevalg viser det. Og de unge er eksperter på lokale forhold. Stat og kommune har opplagt et ansvar for å bidra til å legge til rette for at flere ungdom bruker stemmeretten sin. Med lavere stemmerettsalder kan flere unge komme fortere inn i en rolle som aktive innbyggere med en reel mulighet til å påvirke politikken der de vokser opp, og tidlig få innarbeidet det å stemme som en vane. Stemmerett alene er ikke nok. Den må også settes inn i et læringsperspektiv ved at kommunene aktivt trekker ungdom med i styre og stell, blant annet gjennom ungdomsråd, demokratiopplæring i skoleverket, og innbyggerdialog. Dette har vi i Gausdal kommune en plattform for og mange gode erfaringer med. Med videre fokus på dette og gjennom stemmerett for 16 og 17 åringer, kan en håpe at det vil bety at også flere 18- og 19-åringer Side 14 av 28

15 Sak 38/14 kommer til å gi sin stemme ved valg nå og framover. Gausdal trenger å få opp stemmeprosenten. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Gausdal kommune ønsker å være med i forsøket med stemmerett for ungdom som fyller 16 eller 17 år i valgåret ved kommunestyrevalget i Side 15 av 28

16 Gausdal kommune 16 Ark.: U63 Arkivsaksnr.: 14/429 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 39/14 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Jane Holoen SERVERINGSBEVILLING BOLT'N AS Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Søknad fra Bolt n AS m/vedlegg. Uttalelser fra høringsinstanser. SAMMENDRAG: Det foreslås at Bolt n AS, org.nr , innvilges serveringsbevilling som omsøkt. SAKSOPPLYSNINGER: Bolt n AS, org. nr , søker serveringsbevilling i lokaler i Gausdalsvegen 1132, 2656 Follebu.. Det har vært servert mat her en tid men det har ikke foreligget serveringsbevilling på stedet. Det er Rune Steinslien, f som skal være styrer for bevillingen og han har bestått etablererprøve for serveringsvirksomhet. Det er innhentet uttalelse fra lensmannen i Gausdal, helsesjefen i Gausdal, kemneren i Sør- Gudbrandsdal, Mattilsynet og Lillehammer regionale brannvesen Det er ikke innkommet innvendinger fra noen av disse til at serveringsbevilling innvilges. VURDERING: Med bakgrunn i saksopplysningene innvilges Bolt n AS serveringsbevilling i lokaler i Gausdalsvegen 1132, 2656 Follebu. Rune Steinslien godkjennes som styrer for bevillingen. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Bolt n AS, org.nr , innvilges serveringsbevilling som omsøkt i lokaler i Gausdalsvegen 1132 i Follebu. Som styrer for bevillingen godkjennes Rune Steinslien, f Side 16 av 28

17 Gausdal kommune 17 Ark.: U63 Arkivsaksnr.: 14/579 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 40/14 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Bjørn Resset SERVERINGSBEVILLING KLÅPSETRA/GÅSØYFJØSET Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Søknad fra Trond Klaape m/vedlegg Uttalelser fra høringsinstansene Det foreslås at Klaape gard og kulturformidling, org.nr , innvilges serveringsbevilling som omsøkt. SAKSOPPLYSNINGER: Klaape gard og kulturformidling, org.nr , søker om serveringsbevilling på Klåpsetra/Gåsøyfjøset, Gåsøyvegen 632, 2657 Svatsum. Det er her tenkt servering av mat og drikke i forbindelse med arrangementer på stedet som i hovedsak vil være: Konserter, forestillinger og seminar Lukka selskap og arrangement Kafé, matservering og pub på annonserte tidspunkt Klåpsetra og Gåsøyfjøset rommer til sammen ca. 80 personer, samt at det ved større arrangement vil tilrettelegges for uteservering. Edel Klaape-Aasdal skal være styrer for serveringsbevillingen. Hun har bestått etablererprøven for serveringsvirksomhet. Det er innhentet uttalelse fra lensmannen i Gausdal, helsesjefen i Gausdal, kemneren i sør- Gudbrandsdal, Lillehammer regionale brannvesen og Mattilsynet. Det er ikke kommet innvendinger fra disse til søknaden VURDERING: Med bakgrunn i saksopplysningene innvilges Klaape gard og kulturformidling, org.nr serveringsbevilling for kafédrift på Klåpsetra/Gåsøyfjøset, Gåsøyvegen 632, 2657 Svatsum. Edel Klaape-Aasdal godkjennes som styrer for bevillingen. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Side 17 av 28

18 Sak 40/14 Klaape gard og kulturformidling, org.nr , innvilges serveringsbevilling for kafédrift på Klåpsetra/Gåsøyfjøset, Gåsøyvegen 632, 2657 Svatsum. Edel Klaape-Aasdal godkjennes som styrer for bevillingen. Side 18 av 28

19 Gausdal kommune 19 Ark.: U63 Arkivsaksnr.: 14/687 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 41/14 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Jane Holoen SKJENKEBEVILLING BRUA KAFÈ AS Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Søknad fra Brua kafe AS m/vedlegg Uttalelse fra høringsinstanser. SAMMENDRAG: Det foreslås at Brua kafe AS, org.nr , får skjenkebevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 i lokaler ved Segalstad bru med tilhørende party-telt ved siden av inngangen. Tidsbegrensninger for den enkelte gruppe alkoholholdig drikk framgår av innstillingen til vedtak. SAKSOPPLYSNINGER: Brua kafe AS, v/laila Knutrud, søker om skjenkebevilling for alkoholholdig drikk i gruppe 1, 2 og 3 i lokaler ved Segalstad bru med tilhørende party-telt ved siden av inngangen. Knutrud har nylig overtatt kafelokalene og serveringsstedet skal drive vanlig kafedrift med servering av kaker, påsmurt, varm mat og catering. Det er forespurt om uttalelse fra lensmannen i Gausdal, helsesjefen i Gausdal, kemneren i Sør-Gudbrandsdal og sosialtjenesten v/nav Gausdal. Det er ikke kommet innvendinger fra disse til søknaden. Det er Laila Knutrud, f , som skal være styrer for skjenkebevillingen med Eva Engh Skaar, f , som stedfortreder. Begge skal ta kunnskapsprøve for alkoholloven den 8. mai og må bestå denne for at bevilling kan gis. Knutrud ønsker å skjenke fra og med 17. mai VURDERING: Med bakgrunn i saksopplysningene innvilges Brua kafe as, org.nr , skjenkebevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 i lokaler ved Segalstad bru med tilhørende party-telt ved siden av inngangen. Skjenkeområdet må avskjermes slik at det ikke er noen tvil om hvor det er tillatt å konsumere alkohol. Tidsbegrensninger for den enkelte gruppe alkoholholdig drikk framgår av rådmannens innstilling. Knutrud ønsker å skjenke 17. mai 2014 og det tilrås at formannskapet gjør vedtak for denne dagen og at kommunestyret behandler endelig søknad for hele bevillingsperioden. Laila Knutrud godkjennes som skjenkestyrer med Eva Engh Skaar som stedfortreder.. Side 19 av 28

20 Sak 41/14 Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Brua kafe AS, org. nr , innvilges skjenkebevilling for alkoholholdig drikk i lokaler ved Segalstad Bru med tilhørende party-telt v/inngangen, for øl, rusbrus og vin fra kl til kl. 0100, samt skjenkebevilling for brennevin fra kl til kl Som styrer for bevillingen godkjennes Laila Knutrud, f , som stedfortreder godkjennes Eva Engh Skaar, f Bevillingen gjelder ut inneværende bevillingsperiode som utgår Skjenkingen skal foregå etter alkohollovens bestemmelser samt Gausdal kommunes alkoholpolitiske bevillingsreglement og skjenkeområdet må avgrenses slik at det ikke er noen tvil om hvor det er tillatt og nyte alkohol. 5. Kunnskapsprøve om alkoholloven må være bestått før bevilling kan gis. 6. Formannskapet innvilger skjenkebevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 for den 17. mai 2014 med de samme vilkår som nevnt under pkt. 1, 2 og 3 i innstillingen. Side 20 av 28

21 Gausdal kommune 21 Ark.: 141 Arkivsaksnr.: 13/1403 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 42/14 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Rannveig Mogren KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL , SLUTTBEHANDLING Vedlegg 1: Kommuneplanens samfunnsdel , forslag etter høringsrunden Vedlegg 2: Høringsuttalelser Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Sak 93/13 Kommuneplanens samfunnsdel høringsforslag, og referanse til bakgrunnsdokumenter (statlige, regionale og kommunale) SAMMENDRAG. I denne saken foreslås det at forslag til kommuneplanens samfunnsdel vedtas slik det framgår av vedlegg 1. Høringsuttalelsene er gjennomgående positive til forslagets innhold og form. Flere innspill fra høringsrunden er innarbeidet planforslaget. Målet med vedtatt plan er at kommunen skal ha en samfunnsdel som fungerer som et overordnet politisk og administrativt styringsverktøy, og som gir et helhetlig og solid fundament for en langsiktig og bærekraftig samfunnsutvikling. Dokumentet er kort, men kan forhåpentligvis bidra til forutsigbarhet, konsistens og tydelighet i dialogen med omverdenen, både lokalt og regionalt. BAKGRUNN: Revisjon av kommuneplanens samfunnsdel er forankret i Gausdal kommunes planstrategi , vedtatt av kommunestyret Planprogram for arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel ble fastsatt av kommunestyret Planprogrammet skal som en del av planarbeidet beskrive: formål med planarbeidet, opplegg for organisering av planarbeidet, medvirkning i planarbeidet og behov for utredninger. Her slo vi også fast at vi ønsker en kort kommuneplan som også kan brukes som et informasjonsdokument til innbyggere og samarbeidsparter. Om kommunen som samfunnsaktør, tjenesteyter, lokaldemokrati og organisasjon. Side 21 av 28

22 Sak 42/14 Høring: Formannskapet vedtok i møte , sak 93/13, å sende planforslaget til kommuneplanens samfunnsdel på høring og legge det ut til offentlig ettersyn etter plan- og bygningslovens med frist for innspill den 20. mars Høringsforslaget til kommuneplanens samfunnsdel er blitt til gjennom en omfattende prosess hvor mange har gitt innspill underveis. Barn og unge har hatt en tydelig og synlig rolle i prosessen, sammen med andre engasjerte enkeltmennesker, lag / organisasjoner og bedrifter. Høringsuttalelser. Det har kommet 10 høringsuttalelser. Disse er vedlagt i sin helhet. Det er ingen som har innsigelsesmyndighet knyttet til kommuneplanens samfunnsdel. VURDERING - etter høringsrunden. Hovedinntrykket er at høringsuttalelsene i stor grad støtter planforslaget. Flere av uttalelsene inneholder positive kommentarer til både prosess, medvirkning, innhold og form. Dette skal vi ta med oss og glede oss over! Flere av uttalelsene inneholder forslag om konkrete tiltak og forhold som hører inn i andre planer og prosesser. I første rekke kommuneplanens handlingsdel som vi i Gausdal kaller strategiplanen, og i kommuneplanens arealdel. Det er rådmannens vurdering at høringsuttalelsene samlet sett ikke medfører behov for betydelige endringer i planforslaget. Etter høringsrunden har vi omarbeidet forslaget noe knyttet til følgende: Utfordringsbilde Etter innspill fra Fylkesmannen i Oppland og Oppland fylkeskommune har vi skrevet inn noe mer kort om utfordringsbildet Gausdal kommune har og grunnlaget for prioriteringer. Hovedsakelig finnes dette i kommunal planstrategi vedtatt i Side 22 av 28

23 Sak 42/14 Velferd, helse og omsorg. Etter innspill fra eldrerådet, rådet for funksjonshemmede og Ap er temaet helse og omsorg forsterket med tekst og framhevet med egen overskrift. Regionalt samarbeid. Etter innspill fra Fylkesmannen i Oppland og Oppland fylkeskommune har vi framhevet temaet regionalt samarbeid og Gausdal kommunes rolle og innsatsområder der. Verdiskaping og næringsutvikling. Etter innspill fra Oppland fylkeskommune og Gausdal næringsråd har vi gitt temaet en bredere innfallsvinkel, - fra først å handle mye om verdiskapingsmuligheter knyttet til Langsua. Arealdelen. Etter innspill fra Fylkesmannen i Oppland og Oppland fylkeskommune har vi lagt inn flere tema i samfunnsdelens kapittel, - og som deretter må følges opp i arealdelen. Andre tema. Slagordet «Sammen får vi det til». Flere høringsinstanser har kommentert det, deriblant Oppland fylkeskommune, som vurderer det som godt. Rådmannen anbefaler derfor at vi holder fast på det, - som en invitasjon til samarbeid. Det har kommet et annet forslag i høringsrunden. Kommunereform. I fremtidsbildet er det lagt inn som et alternativt fremtidsbilde at 3 kommuner blir til en. Det er flere høringsuttalelser som omtaler det som positivt. Og det er en høringsuttalelse som ønsker det strøket. Rådmannen vil anbefale at det står, uansett om en i grunnsyn er for eller mot kommunesammenslutning. Reformen er i gang med regjeringen som sterk drivkraft. Det vil være trist om Gausdal kommune velger ikke å forholde seg til den. Det må være bedre å ha et mandat fra kommuneplanens samfunnsdel for å kunne være med å ta ansvar for og påvirke den prosessen kommune-norge er midt inne i nå. Etterarbeid. Etter kommunestyrets behandling av kommuneplanens samfunnsdel vil rådmannen ved behov foreta endringer i / redigering av som følge av kommunestyrets behandling. Det blir tilrettelagt en ferdig plan som blir liggende på Gausdal kommunes hjemmeside. Det blir laget en papirversjon også, som legges på servicetorget og biblioteket. Og for utsendelse for dem som er interessert i å få et eksemplar. Arealplanarbeidet blir startet opp etter at samfunnsdelen er vedtatt. Side 23 av 28

24 Sak 42/14 Kommuneplanens handlingsdel, jfr. Plan- og bygningsloven Handlingsdelen er 4-årig. Gausdal kommunes strategiplan er kommuneplanens handlingsdel. Her har vi også økonomiplanen og årsbudsjettet. Neste strategiplan for Gausdal kommune vil dermed ha samfunnsdelen som utgangspunkt og referanse når det gjelder kommunale mål og innsatsområder og planbehov. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Kommuneplanens samfunnsdel vedtas slik den framgår av vedlegg 1. Side 24 av 28

25 Gausdal kommune 25 Ark.: V00 Arkivsaksnr.: 12/769 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 43/14 Formannskapet Saksbehandler: Øystein Jorde KOMMUNDELPLAN LANDBRUK FOR LILLEHAMMER-REGIONEN Vedlegg: Kommunedelplan landbruk for Lillehammer-regionen, versjon Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Innspill til oppstart fra: - Fylkesmannen i Oppland av Miljøpartiet de Grønne, Lillehammer av Oppland fylkeskommune av SAMMENDRAG: Rådmannen foreslår at utkast til kommunedelplan for landbruk i Lillehammer-regionen sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i perioden SAKSOPPLYSNINGER: 12. juni 2012 fatta formannskapet vedtak om å slutte seg til en henstilling fra Lillehammer kommune om å utarbeide en kommunedelplan for landbruk i Lillehammer-regionen. Planprogram ble vedtatt av kommunestyret 30. mai Det ble varslet oppstart av arbeidet med planen 21. februar 2013, samtidig med høring av planprogrammet. Høringsfrist ble satt til 5. april Oppstart ble samtidig annonsert i GD. Det kom inn 3 innspill til oppstarten av arbeidet med planen. Under følger et sammendrag av innspillene med rådmannens kommentar under hvert innspill, i kursiv, og markert med. Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannen viser til at det er utarbeidet Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Oppland i delprogrammet Regionalt næringsprogram angis satsingsområdene matproduksjon, Hogst og foredling i skogbruket, bygdenæringer og /rekruttering/kompetanse/omdømme/fou med tilhørende konkrete mål og tiltak. Fylkesmannen ber om at bygdeutviklingsprogrammets føringer legges til grunn for kommunedelplanen for landbruk. Rådmannen mener bygdeutviklingsprogrammets føringer er vektlagt så langt det er naturlig. Miljøpartiet de Grønne, Lillehammer Miljøpartiet ønsker å ha med: - Målsetting og vilkår for økologisk dyrking og produksjon i regionen Side 25 av 28

26 Sak 43/14 - Tiltak for reduksjon av klimautslipp og andre miljøbelastninger fra næringen - Samarbeid og dialog mellom miljø- og friluftsinteresser, forbrukerinteresser og næringen - Samarbeid med skolene Økologisk landbruk og klima og miljø mener rådmannen er godt ivaretatt i utkastet til kommunedelpan. Når det gjelder dialog med andre interesser, mener rådmannen dette er delvis dekket i planen, under litt ulike punkter. Samarbeid med skolene er ikke direkte berørt, men temaet med at barn har mindre kontakt med landbruket er berørt. Oppland Fylkeskommune Fylkeskommunen viser til Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Oppland , og de samme føringer som Fylkesmannen i Oppland. Fylkeskommunen ber om at det blir vurdert hvordan kommunedelplan for landbruk kan brukes til å sikre et landbruk som tar vare på kulturarven. Det blir også pekt på at det under utvelgelsen av verdifulle kulturlandskap, der området Follebu Rudsbygd ble valgt ut, ble det registrert mange andre kulturlandskap i regionen, og har lagt ved kart over disse. Fylkeskommunen anbefaler at de viktige landbruksområdene med tanke på jordvern og kulturlandskap vises i eget temakart. For kommentarer til bygdeutviklingsprogrammet henvises det til kommentar til Fylkesmannen i Opplands innspill. Planen har en egen målsetning om å ivareta kulturlandskapet, og under dette ligger det å ivareta den delen av kulturarven som landbruket har stått for. Samtidig er det slik at skal landbruket ta vare på kulturarven, må det gjøres gjennom aktiv drift, og her støtter flere andre målsetninger opp under i tillegg. Når det gjelder viktige kulturlandskap, så er dette nevnt i planen, og blir også ivaretatt gjennom annet planverk. Rådmannen har vurdert om det skal registreres flere lokalt viktige kulturlandskap, men kommet til at det ville gjøre jobben med denne planen mye mer omfattende, og kunne ta vekk fokuset fra resten av planen. Det er derfor foreslått som et tiltak i planen at det skal defineres og registreres hva som er lokalt viktige kulturlandskap. Arbeidet med planen har foregått i ei prosjektgruppe bestående av 2 politikere fra hver kommune, samt en representant for hver av Bondelaga, Bonde- og småbrukerlaga og skogeierlaga i regionen. Styringsgruppe for arbeidet har vært rådmannen i hver av de tre kommunene. Det har i tillegg vært avholdt et møte med representanter for fjellstyrene og styret for Langsua nasjonalpark. VURDERING: Det har ikke tidligere vært laget en landbruksplan for Lillehammer-regionen samlet. Med felles landbrukskontor og mange felles utfordringer og muligheter for landbruket i regionen, synes det naturlig å utarbeide en felles kommunedelplan for landbruket. Planen er utarbeidet med utgangspunkt i planprogrammet. Planen er bygd opp med en omfattende statusdel, der landbruket i Lillehammer-regionen presenteres bredt. Det er laget et eget kapitel om utfordringer og muligheter for landbruket. Det er laget et kapitel som presenterer visjon for landbruket i regionen, sammen med mål, strategier og tiltak. Det er til sammen 8 målsetninger som dekker ulike deler av landbruket. Side 26 av 28

27 Sak 43/14 Visjonen for landbruket i Lillehammer-regionen er offensiv: Regionen har et offensivt landbruk med økt produksjon og verdiskaping som gir en høyere status i samfunnet. Ambisjonene er at kommunedelplanen skal bidra til at visjonen blir virkelighet. Rådmannen foreslår at planen sendes ut på høring og legges ut til offentlig ettersyn, med frist 1. juli Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Kommunedelplan for landbruk i Lillehammerregionen, versjon 25. april 2014 sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i perioden Side 27 av 28

28 Gausdal kommune 28 Ark.: Arkivsaksnr.: 14/697 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 44/14 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Randi Solberg Kristiansen SØKNAD OM FRITAK SOM VARAREPRESENTANT I ELDRERÅDET Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Søknad om fritak fra Karen Kleiven. SAMMENDRAG: Karen Kleiven gis fritak fra sitt verv som vararepresentant i eldrerådet. SAKSOPPLYSNINGER: Kommunelovens 15.2 sier: Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. Karen Kleiven har med sin søknad krav på fritak. Hun har følgende verv: Vararepresentant i eldrerådet. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Karen Kleiven innvilges fritak fra sitt verv som vararepresentant i eldrerådet. Det foretas følgende suppleringsvalg: Som ny vararepresentant i eldrerådet velges: Side 28 av 28