Status tilsettinger IFIKK, oppdatert til styremøte 5. november 2015

Transkript

1 Status tilsettinger IFIKK, oppdatert til styremøte 5. november 2015 Stilling Søknadsfrist Antall søkere Sorteringskomite Førsteamanuensis Mathilde Skoie, i idehistorie Espen Schaanning, Thomas Krogh, Førsteamanuensis Kunsthistorie, modernitet Førsteamanuensis i praktisk filosofi Førsteamanuensis i latin Ellen Krefting Mathilde Skoie, Bente Larsen, Espen Johnsen Mathilde Skoie, Tove Pettersen, Franco Trivigno Dag Haug, Ellen Rees, Silvio Bär Bedømmelseskomite Espen Schaanning, Nils Gilje, David Dunér Espen Johnsen (adm.), Dan Karlholm, Jakob Lund, Patricia Gray Berman Caj Strandberg (adm.), Carla Bagnoli, Nancy Snow Dag Haug (adm.) Anna Chahoud,Steven Harrison,Christi ane Reitz, Intervjukomite Mathilde Skoie, Reidar Aasgaard, Thomas Krogh, en student Mathilde Skoie, Bente Larsen, Kjetil Fallan, Ingunn Svanes Almedal Intervju- og prøveforel. 20. og 21 august 15. og 16. oktober IS Innstilling TUV Tilsetting Forventet oppstart Postdoktor SynSem Postdoktor i klassiske språk Mathilde Skoie, Dag Haug, Atle Grønn Mathilde Skoie, Dag Haug og Ingela Nilsson 17. og 18. september 20. og 21. oktober

2 To stipendiatstillinger Conceptual Engeneering To stipendiatstillinger idehistorie To stipendiatstillinger kunsthistorie Mathilde Skoie, Øystein Linnebo, Herman Cappelen Thomas Krogh, Ellen Krefting, Espen Schaanning, Reidar Aasgaard Ina Blom, Kjetil Fallan, Espen Johnsen og Vedtak i Tilsettingsutvalget: Førsteamanuensis i filosofi: Thomas Johansen og Holly Anderson tilsatt 2. oktober, Kevin Scharp tilsatt 16. oktober Postdoktor prosjekt Acquiring figurative meanings: Franziska Köder, tilsatt 16. oktober

3 Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Instituttstyret Instituttleder Sakstype: D-sak 1 Møtenr. 7/2015 Møtedato: Notatdato: Saksbehandler: TN/JC Budsjett 2016: LTB og scenarier Langtidsbudsjett IFIKK Etter at styret ble orientert om budsjettprosessen i sitt forrige møte foreligger det nå en oppdatert versjon av langtidsbudsjettet fram til og med I perioden vil vi gradvis forbruke vårt akkumulerte overskudd, og ender slik det ser ut i dag med et akkumulert overskudd på ca 0,3 millioner i Følgende tabell viser hovedtallene oppsummert: LTB IFIKK Overført fra i fjor Inntekter Personalkostnader Driftskostnader Investeringer Nettobidrag fra EFP Prosjektavslutning Driftsresultat Akkumulert resultat Dette langtidsbudsjettet bygger på følgende forutsetninger: Alle kjente avganger og tilsettinger som berører fastlønnsutgifter er lagt inn. Timelærerkostnadene er opprettholdt på et noe lavere nivå enn tidligere år. Tilsettinger i tråd med nåværende stillingsplanen er lagt inn (se diskusjonssak om stillingsplan i dette møtet). Nivået på eksternt finansierte prosjekter er opprettholdt på samme nivå som i dag

4 2 Studiepoengsproduksjonen er justert noe ned på laveregrad I tråd med styrets ønske i forrige møte er Frie forsknings- og undervisningsmidler justert opp til en million fra 2016 av. Personlige driftsmidler (inkludert individuelle småforskmidler) til vitenskapelig ansatte opprettholdes på samme nivå som tidligere. Støtte til faste seminarer og tidsskrifter opprettholdes på dagens nivå I tråd med oppfølgingsplanens oppfordring er det satt av midler til videreføring av seks mastergradsstipender for 2016 Vurdering av situasjonen for instituttet ulike scenarier Til tross for at langtidsbudsjettet i tabell 1 antyder at vi går i tilnærmet balanse i 2020 er det allikevel grunn til å diskutere tiltak for å bygge ned det akkumulerte overskuddet raskt. Erfaringen de senere årene tilsier at vi ikke treffer i vår budsettering og at resultatet blir bedre enn det vi frykter. En hovedårsak til at overskuddet blir større enn budsjettert er at vi er for optimistiske når det gjelder tidspunkt for når de faktiske lønnsutgiftene for nytilsatt kan begynne å løpe. Et årsverk i en førsteamanuensisstilling koster raskt i året, og en utsatt tiltredelse gir dermed store utslag på budsjettet. I det følgende viser vi noen scenarier som kan endre dette bildet noe, eller i det minste bidra til at overskuddet reduseres raskere. Scenario med forsert stillingsplan Dersom vi tilsetter to i stedet for en i de neste stillingene vil dette ha som konsekvens at vi går med 7 millioner i underskudd i Her har vi tenkt at to av stillingsplanenes stillinger, dubleres, en med oppstart i 2016 og en med oppstart i 2017: LTB IFIKK Overført fra i fjor Inntekter Personalkostnader Driftskostnader Investeringer Nettobidrag fra EFP Prosjektavslutning Driftsresultat Akkumulert resultat Scenario med forlengelse av postdoctorstillinger med et år Vi har i dag fem treårige stipendiatstillinger. Om disse ble utvidet med et fjerde år (og dermed tillagt 25 %) undervisningsplikt) ville det medføre et underskudd på 2.2 mill. i 2020:

5 3 LTB IFIKK Overført fra i fjor Inntekter Personalkostnader Driftskostnader Investeringer Nettobidrag fra EFP Prosjektavslutning Driftsresultat Akkumulert resultat Scenario med endret aldersgrense fra 70 til 72 år Dersom det innføres 72-års aldersgrense for ansatte ved UiO vil dette ha konsekvenser for IFIKKs langtidsbudsjett. Vi har i tabellen under lagt til grunn at alle som har muligheten til det velger å sitte i sine stillinger til de fyller 72 år. En slik endring i personalet ville redusere overskuddet og resultere i et akkumulert underskudd på 11. mill. i 2020 LTB IFIKK Overført fra i fjor Inntekter Personalkostnader Driftskostnader Investeringer Nettobidrag fra EFP Prosjektavslutning Driftsresultat Akkumulert resultat Det finnes altså flere muligheter for å justere ned overskuddet, og til og med ende opp med et relativt stort budsjettert underskudd. Styret bør diskutere hvor stort akkumulert underskudd det er tilrådelig å budsjettere med. Et usikkerhetsmoment i langtidsbudsjetteringen er inntektssiden, og da spesielt eksterne prosjekter. I dette oppsettet har vi heller ikke tatt med at nytilsatte vil generere inntekter i form av eksternfinansierte prosjekter og studiepoengsproduksjon. I det følgende viser vi hvordan et enkelt ERCstipend kan ha relativt store konsekvenser for vårt budsjett. Eksternfinansiering Den formen for eksternfinansiert virksomhet som har størst innvirkning på instituttets økonomi er EUprosjekter. I årene som kommer vil det bli økt fokus på at vi klarer å få tilslag på flere EU-finansierte søknader. I det langtidsbudsjettet som vises i tabell 1 (og som er utgangspunkt for alle følgende scenarier) er det forutsatt at vi får tilslag på noen av våre søknader, og vi har kvantifisert dette til å utgjøre ca et halvt

6 4 ERC Starting Grant. Dette er et moderat anslag. Om vi skulle få innvilget et slikt startsstipend fra ERC vil det i realiteten utgjøre en større styrking av vårt langtidsbudsjett. Scenario en: ERC Starting Grant med oppstart 2017 innvilges Prosjektperioden er satt til , dvs. det siste året vil ikke gi uttelling i langtidsbudsjettet som strekker seg til år Scenario med prosjektleder (PL) ansatt på prosjektet, det vil si at prosjektleder ikke allerede er ansatt på IFIKK (1), og prosjektleder som er fast ansatt, men frikjøpt til prosjektet (2). Dette senarioet er ikke lagt inn i budsjettet og kommer altså i tillegg til det fiktive EUprosjektet som er budsjettert ERC StG (1)PL ansatt (2)PL frikjøpt Inntekt Personalkostnad Frikjøp Overhead Drift/investering Sum for prosjektet - - Nettobidrag til basis før ev. vikar Incentivmidler til basis Sum bidrag til basis Tabellen over viser den totale innvirkningen på IFIKKs økonomi for hele levetiden til et tenkt ERC Starting Grant. I neste tabell viser vi hva slags innvirkning et slikt tenkt stipend vil ha på IFIKKs langtidsbudsjett i perioden : 1) PL ansatt 2) PL frikjøp Nettobidrag til basis før evt. vikar Incentivmidler til basis Sum Incentivmidler til basis tilføres som et treårig glidende gjennomsnitt, noe som medfører at ca. 25 % av de totale incentivmidlene for prosjektet overføres til basis i perioden Resten, 75 %. Overføres i perioden Om en av våre fast ansatte får innvilget et slikt stipend vil det styrke langtidsbudsjett med 7.7 millioner. Studiepoengsproduksjonen Studiepoengsproduksjonen er den faktoren som i størst grad påvirker vårt inntektsgrunnlag. For de neste årene har vi lagt oss på en antakelse om at vi i det minste skal klare å opprettholde dagens nivå på høyere 1 Her er det tatt utgangspunkt i søknad om ERC StG sendt av IFIKK i januar Frikjøp + overhead 3 P.t. 115 % av EU-inntekt

7 5 grad, men at produksjonen på BA reduseres noe. Vi antar at studiepoengsproduksjonen i snitt skal ligge på 885 per år i årene framover, hvorav 125 på mastergradsnivå og 760 på bachelorgradsnivå. En ytterligere nedgang i studiepoengsproduksjonen med 5 % vil føre til et akkumulert underskudd på 1.8 millioner i 2020: Dersom vi klarer å øke studiepoengsproduksjonen med 5 % vil det bety et akkumulert overskudd på 2,5 millioner i 2020 Til diskusjon: Styret bes om å på bakgrunn av dette materialet gi tilbakemelding på: a) hvor dristige instituttet bør være og b) dersom vi skal være dristigere enn det foreliggende langtidsbudsjettet hvilke tiltak man tenker er fornuftige

8 Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk Det humanistiske fakultet Til: Instituttstyret Fra: Instituttleder Sakstype: D-sak 2 Møtenr.: 7/2015 Møtedato: 5. november 2015 Notatdato: 29. oktober 2015 Saksbehandler: KMH Justering av stillingsplanen Med utgangspunkt i det relativt store akkumulerte overskuddet IFIKK har i dag, ba styret om å få diskutere om det bør foretas justeringer av vår nåværende stillingsplan. Slike justeringer kan for eksempel være å tilsette en for to i noen stillinger, fremskynde kunngjøring av stillinger som ligger noe fram i tid, supplere stillingsplanen med nye stillinger eller endre innretningen på noen av de stillingene som ligger i den nåværende planen. Det første vil være en moderat justering, mens det siste vil kreve en mer grundig prosess. Sakspapir: Nåværende stillingsplan Oversikt over forventet tiltredelse for stillingene i nåværende plan slik den er lagt inn i langtidsbudsjettet til dagens møte Postadresse: Postboks 1020 Blindern, 0315 Oslo E-post: henvendelser(at) ifikk.uio.no

9 Stillingsplan for IFIKK Vedtatt i IFIKKs styret den 13. november 2014 Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk (IFIKK) har i dag 112,8 årsverk over eget grunnbudsjett. Disse fordeler seg på følgende kategorier: 18,8 årsverk administrativt tilsatte og 94 årsverk i vitenskapelige stillinger (Kilde: Database for høgre utdanning). De vitenskapelig ansatte er fordelt på fire fagmiljøer og et senter, Centre for the Study of Mind in Nature (SFF). Filosofimiljøet er det største med 31 fast ansatte. Deretter følger kunsthistorie med 10, idehistorie med åtte og klassiske språk med seks. På studiesiden har instituttet en årsenhet (kunsthistorie), tre bachelorprogrammer (antikk kultur og klassiske språk, filosofi og idehistorie og kunsthistorie) og fire masterprogrammer (antikk kultur og klassiske språk, filosofi, idehistorie og kunsthistorie). I tillegg har instituttet ansvar for Examen Philosophicum for hele UiO. Oppfølging av forrige stillingsplan og status for ansettelser IFIKKs forrige stillingsplan gikk ut Vi har i perioden 2009 til 2013 ansatt 14 fast vitenskapelig ansatte (hvorav fem tiltrer i 2014). I tillegg har vi tre stillinger i prosess. Tilsettingene har langt på vei vært i tråd med forrige runde faglige prioriteringer da ni av tilsettingene har skjedd i filosofi og klassiske språk. I sin tilbakemelding på vår forrige stillingsplan oppfordret HF oss til å utrede situasjonen ved Exphil når det gjelder kapasitet og kostnader. Dette har blitt gjort i flere omganger i perioden, og vi står nå overfor en større omlegging av studietilbudet som et resultat av dette. Handlingsrom fremover IFIKK vil i den kommende perioden få en noe svekket økonomisk situasjon. Basisbevilgningen reduseres ved overgang til ny budsjettmodell, noe som i særlig grad skyldes nedgang i studiepoengsproduksjon. Et relativt stort akkumulert overskudd ved starten av perioden forventes gradvis å reduseres de neste årene slik at vi i 2018 antas å gå i balanse. Gitt disse premissene er det allikevel rom for å tilsette i 11 nye fast vitenskapelige stillinger i den perioden stillingsplanen omfatter. Da tilsettinger erfaringsmessig vil ta noe tid, og det er relativt store overskudd i begynnelsen av perioden, er det også rom for noen midlertidige stillinger. Fram til 2018 forventer vi minst 11 avganger. Anslaget bygger på at samtlige sitter i sine stillinger til de fyller 70. Erfaringsmessig vil en del gå av ved fylte 67, noe som øker anslaget opp til 16. Overordnet strategi og kriterier UiOs hovedambisjon er «å utvikle et internasjonalt toppuniversitet hvor forskning, utdanning, formidling og innovasjon skal virke sammen på sitt beste» (UiO 2020). I tråd med dette har IFIKK som mål «å tilby og levere landets beste undervisning, forskning og formidling på sine fagområder» (IFIKK 2020). Innenfor filosofi tar vi mål av oss å bli det sterkeste undervisnings- og forskningsmiljøet i Skandinavia, og også på andre felt innen våre øvrige fag er vi allerede ledende i et skandinavisk perspektiv, f.eks. innen papyrologi, design- og barndomshistorie. Universitetets viktigste ressurs er menneskene som jobber her. Stillingsplaner og utlysningstekster er følgelig de kanskje viktigste strategiske redskapene instituttene har for å oppnå sine mål. 1

10 I tråd med den siterte formuleringen fra UiO 2020 er en hovedutfordring å få kjerneoppgavene til å «virke sammen på sitt beste». Denne stillingsplanens viktigste gjennomgående grep for å få til det er prioritering av forskningsbasert undervisning og følgelig ansettelser i førstestillinger. Prosess faglige prioriteringer ved HF (heretter HFs faglige prioriteringer) som ble avsluttet høsten 2014 er en del av strategien for å nå UiOs mål. De viktigste kriteriene som ble brukt i denne prosessen var Høy publisering (også internasjonalt) Prosjekter med høy eksternfinansiering Forskerutdanning og langvarig forskningssamarbeid For ytterligere beskrivelse av disse vises til prosessens akter. I tillegg er fakultetet i en omstillingsprosess der viktige nøkkelord er å oppnå faglig konsentrasjon og robusthet. Dette er en prosess mange av våre fag er inne i gjennom kombinasjonen av forskningsmessig satsning på sterke områder og omlegging til en mindre personavhengig emneportefølje (særlig på BA-nivå). Både kriteriene for og resultatene fra HFs faglige prioriteringer og fakultetets omstillingsarbeid må ligge til grunn også for IFIKKs prioriteringer. Men hovedkriteriene for de faglige prioriteringene forholdt seg hovedsakelig til forskning. Vi må derfor i vår begrunnelse av stillinger supplere disse kriteriene med hensyn til Undervisningskvalitet IFIKK skal også være en ledende undervisningsinstitusjon, men vi sliter med frafall. Dette har konsekvenser både for faglig rekruttering, for vårt omdømme og økonomisk. Instituttet har for tiden en nedadgående studiepoengproduksjon. Selv om vi innhenter relativt sett mye ekstern finansiering ligger vår hovedfinansiering i studiepoeng. Derfor må en stillingsplan for IFIKK ta hensyn til hvor vi har studiemessige forpliktelser (f.eks. Exphil) og muligheter (de større undervisningsfagene). Dette kan til en viss grad gjøres gjennom utlysningstekster som krever bred undervisningskompetanse (se nedenfor), men må også være en faktor i vurderingen av hvilke stillinger som lyses ut. F.eks. er det viktig å ta i betraktning at en konsekvens av å være et forskningsmessig sterkt miljø ofte er at forskere blir frikjøpt slik at man får mange midlertidige ansettelser. Samfunnsrelevans og formidling IFIKKs fag er viktige leverandører av «klassisk dannelse» og fundamentale kritiske, etiske og historiske perspektiver. Våre ansatte opptrer som eksperter og deltar i offentlige komiteer. Samtidig gir flere av fagene undervisningskompetanse i videregående skole (i fagene «Historie og filosofi», «Religions- og etikkfag» og «Antikkens kultur»). Man har fra IFIKKs rekker rekruttert mange kandidater til museumssektoren og sentrale posisjoner i norsk offentlighet. Formidling står helt sentralt her og er viktig for begrunnelsen av vår eksistens overfor samfunnet for øvrig. Dynamikk Til slutt er det viktig at vår stillingsplan også inneholder et dynamisk element i tråd med HFs faglige prioriteringer. Bl.a. som et resultat av det tydelige fokuset på kriteriene i prosessen har det allerede skjedd flere positive endringer på IFIKK siden måletidspunktet. Videre finnes det mange gode undermiljøer ved instituttet som, dersom enheten i faglige prioriteringer (fagnivået som ble vurdert) hadde vært annerledes, kunne nådd opp. Fakultetsstyret har ønsket at alle miljøer skal lage oppfølgingsplaner og siden prosessen med IFIKKs oppfølgingsplan går nesten parallelt med stillingsplanen har vi også lagt inn en direkte kobling (se punktet om midlertidige satsinger). 2

11 Utlysningstekster Det er utlysningstekstene som angir den faglige innretningen på de enkelte stillinger og som alle de forskjellige leddene i ansettelsesprosessen tar utgangspunkt i. Det er derfor essensielt at utlysningstekstene reflekterer våre strategier. Mens kvalifikasjoner og kompetansekrav følger fakultetets standardmaler (der f.eks. formidlingsaspektet allerede er ivaretatt), er det vi som definerer fagområde og evt. ytterligere fagspesifikke krav. Ettersom utlysningstekster etter fakultetets presisering i høst fremover kun vil komme som orienteringssaker til styret, er det viktig at styret knesetter noen prinsipper her, samt at stillingenes faglige innretning beskrives tydelig nok. Som hovedprinsipp for å balansere ønsket om toppforskning med våre undervisningsbehov vil alle våre utlysningstekster kreve at søkerne har undervisningskompetanse («area of competence») i ett eller flere felt innenfor vår undervisningsportefølje i tillegg til sitt fagfelt («area of specialisation»). Mens det i noen tilfeller er ønskelig å definere mer spissede fagfelt i utlysningen, vil vi i andre tilfeller bruke mer åpne utlysninger for å sikre oss et større søkergrunnlag. Sistnevnte er også en strategi som anbefales for å få flere kvinnelige søkere et behov vi ser særlig på filosofi og idehistorie. For at de mer åpne utlysningene skal ha potensial for å utnytte våre forskningsmessige styrker vil vi legge inn en passus om at fortrinn kan gis til søkere som knytter an til sterke forskningsområder. Forslag til stillinger med begrunnelser På bakgrunn av de ovennevnte strategiske vurderingene ønsker IFIKK i denne planen å stillingsmessig styrke filosofi og klassiske språk i forhold til dagens situasjon. Kunsthistorie beholder status quo, mens idehistorie reduseres noe. Her følger begrunnelse og forde Filosofi og exphil Filosofi er i dag et faglig prioritert område og miljøet tar mål av seg å bli Skandinavias beste filosofimiljø. Dette målet kan nås ved å bygge på allerede eksisterende forskningsstyrker og å fortsette å rekruttere gode forskere og undervisere. I den nærmeste fremtid gjelder alle avganger (7) personer som underviser på Exphil. IFIKK har de siste år hatt en politikk der man har ansatt i førstestillinger utlyst relativt bredt med undervisning både på filosofi og Exphil. En fortsettelse av dette vil gi filosofi en unik sjanse til å nå sine mål samtidig som man styrker den forskningsbaserte undervisningen ved UiOs største emne. Det forutsettes imidlertid noen strukturelle endringer på Exphil for at dette skal være bærekraftig. En arbeidsgruppe har utredet forskjellige muligheter som ikke skal gå utover den totale studiekvaliteten og legger til grunn det beste i seminarmodellen. Ut fra en behovsanalyse og betraktninger ovenfor ønsker IFIKK i første omgang å lyse ut 2 førstestillinger forutsatt at arbeidet med strukturelle endringer blir satt i verk og senere 2 stillinger som førsteamanuensis eller lektor avhengig av behovet. I tråd med eksisterende politikk ønsker vi åpne utlysninger med fortrinn for søkere med en forskningsprofil som knytter an til allerede sterke forskningsfelt ved filosofimiljøet ved IFIKK slik at vi kan fortsette å rekruttere i toppsjiktet internasjonalt. Våre undervisningsbehov skal dekkes ved å kreve at søkerne har undervisningskompetanse på ett eller flere felt hvor vi har sterke undervisningsbehov. Dette kan dreie seg om 3

12 vitenskapsfilosofi, tidlig moderne filosofi, 1800-tallets filosofi, politisk filosofi, og feminisme (også for å tiltrekke seg kvinnelige søkere). Søkerens faglige bredde og fagkompetanse med relevans for Exphil-undervisning teller positivt. Gitt at vi skal fylle et undervisningsbehov som oppstår også ved Exphil, hvor storparten av undervisningen foregår på norsk, er det spesielt viktig at det ordinære språkkravet følges opp i utlysning og søknadsbehandling. Idehistorie Idehistorie har i dag 6 førstestillinger og 2 undervisningsstillinger. Forventet avgang i perioden er 3 førstestillinger. Miljøet er ikke faglig prioritert, men det har gjennomgått store endringer siden måletidspunktet. De siste årene har det funnet sted en forskningsmessig konsentrasjon innen antikken og middelalderens idehistorie samt europeisk kunnskapshistorie og tekstkultur, samt norsk og nordisk intellektuell historie i en internasjonal kontekst. Miljøet (særlig innen for antikken og middelalderen) har også oppnådd betydelige eksterne midler og antall internasjonale publikasjoner er på vei opp. Planen legger opp til to utlysninger, den vi ber om å få utlyst nå, er i Europeisk kultur- og kunnskapshistorie. Ved å kunngjøre en stilling innen europeisk kunnskapshistorie og tekstkultur bredt forstått vil den faglige fordypningen og konsentrasjonen kunne styrkes ytterligere samtidig som man støtter opp om en strategisk viktig satsing på undervisningssiden, nemlig EKUL. EKUL-programmet har fått støtte fra fakultetsstyret og blir også forsterket over instituttets eget budsjett. Det vil også være et viktig leddi våre oppfølgingsplaner på studiesiden. En stilling i europeisk kultur og kunnskapstradisjon skal være med på å sikre programmet en god start. Snarlig utlysning er derfor viktig. IFIKK ønsker på bakgrunn av dette å lyse ut 2 førstestillinger. To brede utlysninger med tilknytning til forskningssatsningene samt hensynet til det nye EKUL-programmet: én med særlig fordypning i europeisk kunnskapshistorie og tekstkultur og én med særlig fordypning innenfor norsk og nordisk idéhistorie. Kunsthistorie Kunsthistorie har i dag 9 førstestillinger (hvorav en under bedømmelse) og 2. undervisningsstillinger. Forventet avgang i perioden er 1førstestilling. Kunsthistorie er ikke faglig prioritert område, men man har her også oppnådd betydelige resultater etter måletidspunktet hva gjelder prosjektakkvisisjon (nå sist med yngre forskerstipend innen designhistorie) og publiseringer. Fagmiljøet arbeider særlig mot en foresknigs- og undervisningsmessig spissing innenfor området nye medier. Innenfor detet feltet er det utviklet et tett tverrfaglig og internasjonalt samarbeid, bl. a. med utgangspunkt i en NFR-bevilgning. Planen legger opp til tre utlysninger i kunsthistorie, men her argumenterer vi kun for den første. Den første stillingen vi ønsker utlyst er innen nordisk modernisme og modernite. Dette området inngår både i en strategisk satsning på Munch (her har vi en samarbeidsavtale med museene, har en professor II og har en UiO-finansiert stipendiat samt får en Munch-finansiert stipendiat høsten 2014), og den nye tverrfakultære satsningen omkring the nordic model. Styrket kompetanse på dette feltet vil gi oss et komparativt fortrinn både forsknings- og undervisningsmessig (vi ser for eksempel at vårt emne om Munch trekker internasjonale studenter). Stillingen vil styrke et forskningsmessig tyngdepunkt innen kunsthistorien, samtidig som undervisningsbehovet innen feltet kan ivaretas. I lys av samarbeidsavtalen og den pågående forskerutdanningen er dette et gyldent øyeblikk. 4

13 Med utgangspunkt i en konsolidering og styrking av kunsthistories strategiske satsningsområder ønsker IFIKK å utlyse tre stillinger innenfor henholdsvis modernitet og visualitet (hvor forskere innen nordisk modernisme vil bli gitt forrang), arkitektur og nye medier. Klassiske språk Gresk og latin er et faglig prioritert felt ved instituttet. Fagene har en sterk publikasjonsprofil og mange eksterne prosjekter og stipendiater. Faget har ingen ordinære avganger, men gitt den høye aktiviteten på prosjektfronten er bruken av vikarer i dag faretruende høy. Ingen ting tilsier at de to nyansettelsene ikke kommer til å bidra til denne trenden. For at faget skal bli mer robust og at studentene skal få et forskningsbasert tilbud som reflekterer at dette er et faglig prioritert fag må det minst en fast tilsetting til. IFIKK ønsker å lyse ut en førstestilling i latin perioden. Utlysningen vil være åpen, men fortrinn kan gis til kandidater som har sterke meritter innen seksjonens eksisterende forskningsstyrker. Stillinger på tvers Antikken er et sterkt felt ved instituttet både innen de prioriterte fagene filosofi og klassiske språk, men også på idehistorie. Videre har vi en nyansettelse på gang i den klassiske tradisjon ved kunsthistorie som ytterligere vil styrke dette miljøet. Vi er i en unik posisjon til å styrke dette feltet. Samtidig har både klassiske språk og idehistorie meldt inn ytterligere behov enn det som er dekket i forslagene ovenfor. IFIKK ønsker derfor å lyse ut en delt førstestilling mellom idehistorie og klassiske språk innen antikken og den antikke tradisjon. Vedkommende må ha undervisningskompetanse i enten gresk eller latin og kunne styrke undervisningskvaliteten innen relevante undervisningsområder ved klassisk og idehistorie. Særlig relevante undervisningsområder vil være antikkens kultur- og idehistorie, antikkresepsjon og retorikk. Prioritert liste Listen nedenfor er laget på bakgrunn av strategiske vurderinger, handlingsrommet i vårt langtidsbudsjett og behov. For eksempel er det viktig å lyse ut stillinger på filosofi mens vi ennå kan nyte godt av aktiviteten på CSMN samtidig som de nyansatte vil kunne være med på å søke andre eksterne prosjektmidler i forlengelsen av senteret. Klassiske fag er styrket i perioden da vi ønsker å utnytte den faglig prioriterte situasjonen. Kunsthistorie er satt høyt på listen da de hadde flere avganger i forrige periode uten å få noen tilførsel av stillinger. Idehistoriestillingen i Europeisk kunnskapshistorie og tekstkultur er satt tidlig for å styrke fakultetets omstillingsprosjekt EKUL. Når det gjelder utlysning av filosofistillingene har vi vurdert at man får et større strategisk handlingsrom dersom man utlyser stillingene samlet. Da vil det være lettere å ta hensyn til både kjønnsbalanse og språkkompetanse. For å gi oss en fleksibilitet ut fra søkermassen og de strategiske vurderingene, ønsker vi i utlysningsteksten å utlyse «inntil fire stillinger» slik at vi kan velge ny utlysning hvis situasjonen tilsier det. 5

14 Vi har ikke gruppert stillingene ut fra årstall da disse veldig raskt kan bli misvisende. De første seks stillingene ønsker vi imidlertid å lyse ut så raskt som mulig. 1. Kunsthistorie: Modernitet og visualitet 2. Idehistorie: Europeisk kunnskapshistorie og tekstkultur 3. Filosofi forskuttert førsteamanuensis faglige prioriteringer 4. Filosofi førsteamanuensis 5. Klassisk: Latin 6. Idehistorie: norsk og nordisk idéhistorie 7. Kunsthistorie: Nye medier 8. Filosofi: førsteamanuensis/lektor 9. Filosofi: førsteamanuensis/lektor 10. Antikkens kultur og tradisjon: delt stilling idehistorie/klassisk 11. Kunsthistorie: Arkitektur 6

15 Oversikt over forventede tiltredelser for stillingene i nåværende stillingsplan 1. Kunsthistorie: Modernitet og visualitet januar Idehistorie: Eur. Kunnskapshistorie og tekstkultur januar Filosofi forskuttert førsteamanuensis faglige prioriteringer august Filosofi førsteamanuensis august Klassisk: Latin januar Idehistorie Norsk og nordisk januar Kunsthistorie: Nye medier august Filosofi: førsteamanuensis/lektor januar Filosofi: førsteamanuensis/lektor januar Antikkens kultur og tradisjon: delt stilling idehistorie/klassisk januar Kunsthistorie: Arkitektur januar 2018