VETERINÆR HELSEPLAN (VHP) for 2016 Hardingsmolt AS Lokalitet Tørvikvatnet (GGN: ) Konsesjonsnummer: H KM0023 Lokalitetsnummer: 13156

Transkript

1 VETERINÆR HELSEPLAN (VHP) for 2016 Hardingsmolt AS Lokalitet Tørvikvatnet (GGN: ) Konsesjonsnummer: H KM0023 Lokalitetsnummer: Besøksadresse: Lysevegen Tørvikbgyd 1

2 Innhold Formål... 4 Ansvarlig Ansvarlig for gjennomføring Lokalitet... 4 Helsekontroll (jf Akvakulturdriftsforskriften 62) Anleggets fiskehelse/veterinærtjeneste: Antall besøk per år Innhold i rutinebesøk Innhold i akuttbesøk (ytterligere krav i forhold til rutinebesøk) Rapportering... 6 Smitteforebyggende tiltak... 7 Fiskevelferd... 7 Smoltifisering... 8 Vaksinering (jf Akvakulturdriftsforskriften 63) Oppfølging av vaksinering og bivirkninger... 8 Bruk av legemidler... 9 Tilbakeholdelsestid... 9 Oversikt legemidler Parasittkontroll og behandling Ektoparasitter Endoparasitter Lover og forskrifter Vedlegg 1 - Alfabetisk liste over aktuelle diagnoser (mat og settefisk) Vedlegg 2 Sykdomsoversikt Parasitter Ektoparasitter Endoparasitter Virussykdommer Infeksiøs Pankreasnekrose Virus (IPNV) PD / Pankreas Disease (Salmonid alphavirus (SAV)) HSMB Hjerte og Skjelettmuskelbetennelse (Piscine reovirus PRV) Kardiomyopatisyndrom (CMS) Infeksiøs Lakseanemi (ILA)

3 POX (Salmon gill pox-virus (SGPVD) Bakteriesykdommer Yersiniose (Yersinia ruckeri) Klassisk Vibriose (Vibrio anguillarum) Kaldtvannsvibriose (Vibrio salmonicida) Furunkulose (Aeromonas salmonicida) BKD / Bakteriell Nyresyke (Renibakterium salmoninarum) Flavo (Flavobacterium psychrophilum) Pseudomonasinfeksjon (Pseudomonas fluorescens) Candidatus Branchiomonas cysticola Tenacibaculum spp Sopp Saprolegnia Idiopathic Hemoragisk smoltsyndrom (HSS) Vedlegg 3 Dødelighetsoversikt settefisk Vedlegg 4 Standardiserte helseundersøkelser Vedlegg 5 Oversikt over aksepterte legemidler og vaksiner Midler mot innvollsorm Antibakterielle midler Vaksiner Vaksineinfo Bedøvelse Medisinsk desinfeksjon Midler mot ektoparasitter Godkjente desinfeksjonsmidler i akvakultur Vedlegg 6 Generelle retningslinjer for å sikre bio-sikkerhet og unngå sykdom Vedlegg 7 Retningslinjer for å sikre godt vannmiljø Vedlegg 8 Retningslinjer for å sikre god fiskevelferd Vedlegg 9 Medhjelperlogg Vedlegg 10 Oversikt Legemidler Vedlegg 11 Vaksinasjonskontroll Vedlegg 12 Egenkontroll vaksinering

4 Formål Sikre fiskens velferd og helse Sikre rett bruk av medisin og trygg mat Sikre forsvarlig drift Ansvarlig 2.1 Ansvarlig for gjennomføring Alle ansatte og fiskehelsetjenesten er ansvarlig for at planen blir fulgt Alle ansatte er ansvarlige for å rapportere eventuelle feil og mangler ved VHP Daglig leder er ansvarlig for at planen blir oppdatert (en gang i året eller per produksjonssyklus dersom denne er kortere enn ett år) Utarbeiding av VHP skjer i samarbeid mellom driftsleder og fiskehelsetjenesten. 2.2 Lokalitet Lokalitet Kons.nr Lok.nr. Lengde og breddegrad Tørvikbygd HKM /

5 Helsekontroll (jf Akvakulturdriftsforskriften 62) 3.1 Anleggets fiskehelse/veterinærtjeneste: Fishguard AS ved Sara Leksen (tlf: / e-post: sara.leksen@fishguard.no) Kopi av kontrakter med helsekontroll skal være tilgjengelige på anlegget Vedlegg 4. Standardisert helseundersøkelse 3.2 Antall besøk per år Settefiskanlegg skal minst ha 12 rutinemessige helsekontroll per år, med maks 8 uker mellom hvert besøk Ved mistanke om sykdom skal fiskehelsetjenesten varsles, og akuttbesøk skal gjennomføres innen 48 timer fra varslingstidspunktet Prosedyrer for varsling er beskrevet i anleggets generelle beredskapsplan og i beredskapsplan sykdom 3.3 Innhold i rutinebesøk Gjennomgang med driftsansvarlig på anlegget med tanke på driftsmessige endringer siden forrige besøk Gjennomgang av journal for dødelighet, appetitt, miljøparametere Inspeksjon av alle enheter eller et risikobasert utvalg mht adferd og dødelighet Ved hver helsekontroll skal et representativt utvalg av minst 30 fisk; nylig døde, svimerfisk og/eller annen fisk med avvikende adferd obduseres, og relevante undersøkelser skal gjennomføres Siste helsekontroll før levende settefisk tas ut av akvakulturanlegget skal gjennomføres tidligst 3 uker før levering I løpet av de tre siste månedene før settefisk tas ut av akvakulturanlegg med laks eller ørret, skal minst 30 fisk undersøkes for Gyrodactylus salaris. Dette utføres ved direkte mikroskopering av nativ preparat. For øvrig tar Mattilsynet ut risikobaserte stikkprøver iht. overvåkingsprogram Informere anleggets personell om relevante emner innen helse, forebyggende helsearbeid, aktuelle sykdommer og bruk av legemidler Påpeke eventuelle velferdsmessige forhold som kan forbedres, og bidra til å finne gode løsninger Inspeksjonene kan også avtales som en større gjennomgang av fisk mht spesielle undersøkelser Vedlegg 4 spesifiserer særskilte helseundersøkelser som skal gjennomføres 5

6 3.4 Innhold i akuttbesøk (ytterligere krav i forhold til rutinebesøk) Akutt helsebesøk skal gjennomføres innen 48 timer fra varslingstidspunktet ved forøket dødelighet eller mistanke om sykdom, foruten når dødeligheten åpenbart ikke er forårsaket av sykdom Inspeksjon i alle avdelinger og kar Helsesituasjonen i hele anlegget skal vurderes; alle enheter skal inspiseres Ved forøket dødelighet bør det bestrebes å obdusere et større antall fisk (> 30 fisk) Risikobasert utvalg for undersøkelser av død- og svimerfisk Det tas ut nødvendige prøver for bakteriologisk, virologiske og histologiske undersøkelser Basert på kliniske funn og laboratorieundersøkelser stilles en medisinsk diagnose, og tiltak for å forbedre den helsemessige situasjonen iverksettes herunder medisinsk behandling Ved all forøket dødelighet skal anlegget etterkontrolleres for å vurdere effekten av tiltakene som er satt i verk, og evt. endre tiltakene dersom effekten av disse synes å være mangelfull Ved vedvarende forøket dødelighet der årsak ikke er entydig avklart, skal nytt besøk gjennomføres innen 14. dager 3.5 Rapportering Det skal skrives en besøksrapport etter hvert besøk, rapporteres innen 10 dager I tilfeller med prøveuttak blir det sendt en rapport, og en rapport med prøvesvar med eventuelle kommentarer til funn når prøvesvar foreligger ettersendes Besøksrapporten skal gi en god status på helse- og velferdssituasjonen i anlegget, samt beskrive anleggets status, prøveuttak, diagnoser og gi evt. råd/anbefalinger Rapporten skal skrives ut og arkiveres/lagres på lokaliteten Vedlegg 1: Alfabetisk liste over aktuelle diagnoser (mat og settefisk) Vedlegg 2: Sykdomsoversikt Vedlegg 3: Dødelighetsoversikt settefisk 6

7 Smitteforebyggende tiltak Detaljer om karantene og soneinndeling er beskrevet i anleggets prosedyrer for karantene og hygiene for hver avdeling. Det skal i alle arbeidsprosesser tas hensyn for å ivareta fiskens helse og velferd, og forebygge sykdom og lidelse i anlegget Smitteforebyggende tiltak som generasjonsskille, behandling av inntaksvann og minimalisering av kontakt mellom kar/anlegg, rutinemessige helsekontroller og vaksinering skal utføres i henhold til myndigheters, kunders, produsentens og interne krav Nødvendig brakklegging og renhold av installasjoner og produksjonsenheter gjøres regelmessig Det gjennomføres systematiske tiltak som hindrer spredning av smitte med rogn Daglig fjerning av dødfisk, svimere og svak fisk (inkl. deformert fisk) fra hvert kar for å minimere risikoen for smitte og utvikling av sekundære infeksjoner Fisk som blir fjernet fra kar blir destruert og oppbevart på forsvarlig vis (herunder avlivning, kverning og dødfisktank med ensilasje) Uttak av fisk registreres i driftsjournal samt AquaFarmer (sporbarhet) Fokus på hygiene hos brønnbåter gjennom revisjoner og risikobaserte inspeksjoner Krav til hygiene hos interne og eksterne tekniske båter /personell / utstyr Anlegget har et overvåkingsprogram der rutinemessige prøver tas for screening av Candidatus Branchiomonas cysticola og Salmon gill poxvirus. Kartlegging av smitteveier (vedlegg 6 8) Fiskevelferd Avliving: Fisk med tydelig nedsatt livsfunksjon, skader, deformiteter eller sykdom, samt fisk som skal obduseres skal avlives All fisk skal bedøves før avliving og være bedøvd når døden inntrer. Fisken skal dø som følge av bløgging og påfølgende blodtap fra hjernen, medikamentell overdose eller annen egnet metode. Det skal sikres at fisken er død før videre behandling Sjøvannstoleranse: Fisk skal ikke sjøsettes uten at den er dokumentert sjøvannstolerant, se smoltifisering Fisk skal ikke settes ut i et akvakulturanlegg med pågående klinisk sykdomsutbrudd dersom det er grunn til å tro at fisken som settes ut vil bli syk og påføres vesentlige unødige påkjenninger. Syk fisk får ikke settes ut eller flyttes Tetthet i kar eller merder skal være i henhold til forskriftskrav og anleggets begrensinger. Fishguard AS anbefaler ikke tetthet over kg/m3 i settefiskkar, men det tillates tetthet inntil 80 kg/m 3 i kortere perioder (2-3 uker før levering) Sulting: Fisken skal sultes i forkant av håndtering iht. interne prosedyrer, og skal følge forskriftskrav Vannkvalitet: Fisken skal sikres gode levekår i henhold til artens fysiologiske krav Alle personer som har daglige operasjoner med håndtering av fisk (inklusiv driftsledere) skal ha gjennomgått godkjent fiskevelferdskurs (jf Akvakulturdriftsforskriften 6), med oppfølging hvert 5 år 7

8 Smoltifisering Fisken lysstyres for å styre smoltifiseringen ut fra prosedyrer Test og dokumentasjon vha visuelle tegn og plasmaklorid, ATPase test eller PCR for ATPase utføres for å sikre at fisken er sjøvannstolerant før utsett-viktig å velge en test som måler både FV og SW ATPase verdier Vaksinering (jf Akvakulturdriftsforskriften 63) Vaksinering av fisk skjer i tråd med gjeldene lover og forskrifter Vaksineringen skal gjennomføres maskinelt eller manuelt med innleide vaksinatører. Der vaksineringen skjer internt vil intern opplæringsprosedyre bli fulgt Prosedyrer for vaksineringen er utarbeidet i samsvar med vaksineprodusentens anbefalinger (størrelse, sulting, temperatur, immuniseringstid m.m.) Vaksineregime velges ut årlig i samarbeid med fiskehelsetjenesten og kjøper av fisken Valg av vaksine er basert på fiskeslag (laks/ørret), kunnskap, sykdomssituasjon, smittepress, virkningsgrad og mulige bivirkninger av vaksinen Vaksine og bedøvelse rekvireres via anleggets fiskehelsetjeneste Som minimum vaksineres all laks (Salmon salar) mot furunkulose, vibriose og kaldtvannsvibriose (trippelvaksine) Se vedlegg 5 for valg av vaksine for inneværende år 7.1 Oppfølging av vaksinering og bivirkninger Vaksinasjonskontroll ved oppstart av vaksinasjon utføres av fiskehelsetjenesten ved første anledning Anlegget plikter å informere fiskehelsetjeneste om planlagt vaksineringstidspunkt (minimum 10 dager i forveien) Anlegget er selv ansvarlig for egenkontroll i løpet av vaksineringsperioden Bivirkningsundersøkelser skal utføres for alle fiskegrupper (fisk vaksinert i samme tidsperiode med samme vaksine og samme regime) før utsett i sjø, og om ønskelig ca. 6 måneder etter sjøsetting Prosedyre for vaksineringskontroll kan sees i vedlegg 9 Prosedyrer for egenkontroll kan sees i vedlegg 10 Vaksineleverandørens eller fiskehelsetjenestens prosedyrer og skjema for bivirkningsundersøkelser blir brukt 8

9 Bruk av legemidler Hardingsmolt AS har som mål å bruke minst mulig legemidler Dette skal ikke være til hinder for nødvendig bruk til sykdomsbekjempelse / kontroll eller fiskevelferd Legemidler skal kun benyttes på medisinsk indikasjon eller når forskriftskrav tilsier det Alle legemidler skal rekvireres av autorisert personell, og skal kun brukes som forskrevet og i henhold til aktuelle lover og forskrifter Driftsleder har ansvar for at legemiddelbruk gjennomføres etter instruks fra rekvirent Middel som ikke tillates brukt på fisk skal ikke oppbevares på oppdrettsanlegg Kopi av resept skal lagres på anlegget og behandlingen registreres elektronisk i Fishtalk/AquaFarmer Legemidler skal oppbevares innlåst og utilgjengelig for uvedkommende Mattilsynet tar årlig ut medisinrestprøver og prøver for fremmedstoffer/miljøgifter. Prøvene analyseres av NIFES For fisk som har vært medisinbehandlet er det krav om tilbakeholdelsestid før fisken kan benyttes som matvare. Kravet til tilbakeholdelsestid er nedfelt i Matloven og retningslinjer for tilbakeholdelsestid er angitt for hvert enkelt medikament. All fisk som har vært behandlet med antibiotika skal, dersom det er planlagt å slakte innen ett år etter behandling, kontrolleres for forekomst av restkonsentrasjoner av antibiotika, og slaktes først når det er fastslått at restkonsentrasjon ikke kan påvises. Forskrift om grenseverdier for legemiddelrester i næringsmidler fra dyr regulerer hvilke farmakologiske virksomme stoffer som er tillatt å bruke til matproduserende dyr, og hvilke grenseverdier som gjelder for rester av tillatte stoffer i næringsmidler av dyr. Se vedlegg 5 for tilbakeholdelsestid og MRL verdier for de ulike medikamentene. Handlingsplan for når MRL i produksjonslandet eller mållandet har blitt overskredet er ikke relevant for settefiskproduksjon siden all fisk vil overgå 500 døgngrader lenge før slakting er aktuelt. Dette er kun aktuelt for VHP for matfiskproduksjon og slakteri Prosedyre for avviksbehandling Tilbakeholdelsestid Tilbakeholdelsestid for hvert legemiddel (og vaksine) som nyttes skal sikre at fisken ikke slaktes før all karantene er utløpt. Tilbakeholdelsestiden angis på resepten, og driftsleder er ansvarlig for at dem overholdes, men siden ingen settefisk slaktes før lenge etter 500 døgngrader er utløpt er dette under hver omstendighet problemfritt å overholde. Under tilbakeholdelsestiden skal de karene som er under behandling merkes med skilt «Behandling pågår». 9

10 Oversikt legemidler Se vedlegg 5 Medikamenter som benyttes regelmessig Bedøvelse til vaksinering, lytekontroll, veiing, avliving etc. Vaksine i settefiskanlegg Parasittkontroll og behandling 11.1 Ektoparasitter Tilstedeværelse av ektoparasitter i settefiskanlegg kontrolleres ved mikroskopisk undersøkelse av slim fra gjeller og hud Undersøkelsen utføres rutinemessig av fiskehelsetjenesten ved den vanlige helsekontrollen I løpet av de tre siste månedene før settefisk tas ut av akvakulturanlegg med laks eller ørret, skal minst 30 fisk undersøkes for Gyrodactylus salaris Behandling: Ved påvisning av patogene ektoparasitter behandles de aktuelle karene vanligvis med formalinbad eller salt (sjøvann), etter rådføring med fiskehelsetjenesten Forebyggende behandling mot ektoparasitter kan utføres i visse tilfeller etter rådføring med fiskehelsetjenesten 11.2 Endoparasitter Tilstedeværelse av endoparasitter i settefiskanlegg kontrolleres ved makroskopisk undersøkelse av mage/tarm Undersøkelsen utføres rutinemessig av fiskehelsetjenesten ved den vanlige helsekontrollen Avgjørelse om behandling tas i samarbeid mellom fiskehelsetjenesten og anleggets fiskehelsesjef/produksjonssjef ut fra fiskevelferdsmessige og økonomiske aspekt 10

11 Lover og forskrifter Lover: 1. Lov om matproduksjon og mattrygghet 2. Lov om akvakultur 3. Lov om dyrevelferd 4. Lov om legemidler 5. Lov om veterinærer og annet dyrehelsepersonell Forskrifter: a. Forskrift om drift av akvakulturanlegg b. Forskrift om godkjenning og bruk av desinfeksjonsmidler i akvakulturanlegg og transportenheter c. Forskrift om omsetning av akvakulturdyr og produkter av akvakulturdyr, forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr d. Forskrift om desinfeksjon av inntaksvann til og avløpsvann fra akvakulturrelatert virksomhet e. Lovdata - Forskrift om transport av akvakulturdyr f. Forskrift om slakterier og tilvirkingsanlegg for akvakulturdyr g. Forskrift om animalske biprodukter som ikke er beregnet på konsum h. Forskrift om forskrivning, tilvirkning g distribusjon m.v. av medisinfôr til dyr, fugler, fisk og andre akvatiske organismer i. Forskrift om melding av opplysninger om utleverte og brukte legemidler til dyr j. Forskrift om journal for dyrehelsepersonell (+ veileder tilgjengelig på k. Forskrift om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer, næringsmidler og helse og velferd hos dyr l. Forskrift om bekjempelse av lakselus i akvakulturanlegg Soneforskrifter, relevant i enkelte områder Forskrift om sone for å hindre smitte og bekjempe pankreassykdom hos akvakulturdyr i Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Forskrift om kontrollområde for ILA: Dønna, Herøy, Gulen Forskrift om sone for å forebygge og bekjempe lus i akvakulturanlegg, Leka, Nærøy, Vikna, Fosnes, Namsos, Namdalseid, Flatanger og Osen kommuner, Nord-Trøndelag og Sør- Trøndelag: Forskrifter for kultiveringsanlegg Forskrift om etablering og drift av kultiveringsanlegg for fisk og kreps Forskrift om utsetting av fisk og andre ferskvannsorganismer 11

12 Vedlegg 1 - Alfabetisk liste over aktuelle diagnoser (mat og settefisk) Amoebic gill disease Adheranser etter vaksinasjon Bakteriell gjellebetennelse Bendelmark- infestasjon BKD Bukhulebetennelse/ infeksjon CMS ("hjertesprekk") Dessmozoon lepeophtherii (syn. Paranucleospora theridion) Epitheliocystis Finneråte Finneslitasje Flavobacterium psychrophilum-infeksjon Flavobacterium sp. Forgiftning Furunkulose Gassblæresyke Gjellelokkforkortelse Haleråte Hemorhagisk smoltsyndrom (HSS) HSMB Ichtyobodo necator (costiosis) ILA IPN-klinisk, IPN - konisk / seinskader Kalkutfellinger i nyrene (nefrocalsinose) Kaldtvannsvibriose Katarakt Kjevemisdannelse Kjønnsmodning Kvelning Lakselus- infeksjon Levercyster Manglende septum transversum Manetskade, skader på grunn av alger Mekanisk skade, slitasje Metallutfellinger på gjeller Misdannelse fordøyelsesorganer Mykoser indre (nyre, svømmeblære) Mykoser ytre (hud /rogn) Osmotiske forstyrrelser Parvicapsulainfeksjon Paranucleospora PD (pancreassykdom) PKD Piscirickettsiose Plommesekkavsnøring Predatorskade (fugl, mink, oter osv) POX-virus (Salmon Gill Pox virus) Proliferativ gjellebetennelse Pseudomonasinfeksjoner Ryggradsmisdannelse Situs inversus, hjerte Svømmeblæremisdannelse Sår Temperatursjokk Tenacibaculum- infeksjon (el.l.) Trichodina (trichodiniasis) Urinretensjon Vibriose Vintersår Yersiniose (ERM) Øyesnapping 12

13 Vedlegg 2 Sykdomsoversikt 14.1 Parasitter Ektoparasitter Ektoparasitter kan føre til nedsatt fiskevelferd og høy dødelighet i settefiskfasen. De mest vanlige ektoparasittene i ferskvannoppdrett av laks og ørret er: Ichthyobodo necator (costia) Trichodina sp. Sykdomstegn: Ved kraftige infeksjoner kan fisken få synlige tegn på hud- og gjellebetennelse. Fiskens overflate kan få et gråblått belegg av slim og avstøtt hudceller (epitel). Fisk som er hardt rammet vil være sløv og slutte å spise. Infisert fisk klør seg ofte mot tilgjengelige gjenstander og flater (blinking/flashing). Obduksjonsfunn: Slimlag over hud og gjeller, men det kan være lite å se på fisken ellers. Tom tarm om fisken er såpass irritert at den mangler appetitt Behandling: Behandling med formalin er effektivt (1: i ca. 30min) Behandling med salt (NaCl)/sjøvann (1,5 % salt i ca min, 2,0 % salt i 20-40min eller 2,5 % salt i 15-30min) Forebygging: God vanngjennomstrømning Daglig visuell inspeksjon av alle karene for å kunne avdekke parasitter på et tidlig tidspunkt Dessmozoon lepeophtherii (syn. Paranucleospora theridion) Er en mikrosporidie, som først var kjent fra lakselus, men ble senere påvist i oppdrettslaks i forbindelse med den såkalte «Haustsjuka». De ulike stadiene til denne organismen er svært små. Parasitten er vanlig forekommende. Symptomer på infeksjon med denne parasitten kan være respirasjonsproblem, mørk pigmentering og svulne, bleke gjeller. Innvendige har fisken gulbrun lever, væske i bukhulen og blodfylt, svullen milt og nyre. Sykdomsutbrudd og dødelighet assosiert med P. theridion opptrer gjerne ved vanntemperaturer høyere enn 15 C over en periode. P. theridion oppfattes som et stort problem i enkelte settefiskanlegg. Det er ikke kjent at denne mikrosporidien gir sykdom i ferskvann. Det er derfor sannsynlig at organismen kommer inn med sjøvann. 13

14 Gyro (Gyrodactylus salaris) Denne parasitten finnes kun i ferskvann og overlever ikke i vann med høyt salinitet. Mange parasitter på verten kan forårsake store sår på epidermis som kan åpne veien for sekundærinfeksjoner. Hardingsmolt AS blir undersøkt for parasitten, iht. Akvakulturdriftsforskriften, av fiskehelsetjenesten Fishguard AS Endoparasitter Bendelmark (Eubothrium crassum) Hardingsmolt AS har som mål å unngå vesentlige tap av biomasse grunnet bendelmark infeksjon. Medikamentell behandling gjennomføres etter behov Proliferative Kidney Disease (PKD) Proliferativ nyresyke (PKD) forårsakes av parasitten Tetracapsuloides bryosalmonae. Sykdommen forekommer både i settefiskanalegg og hos vill laksefisk i vassdrag og kan forårsake høy dødelighet. Det er viktig å skille mellom parasitten T. bryosalmonae (PKX) og sykdommen PKD, da en laksefisk godt kan være infisert uten at den er syk. PKD er en sykdom man først og fremst kjenner fra settefiskanlegg. Syk fisk får gjerne bleke (anemiske) gjeller og sterkt oppsvulmet nyre. Fiskens immunforsvar kan gi store vevsforandringer først og fremst i nyre og milt. Dette siste gjør at buken til fisken vil se oppsvulmet ut. Sykdommen PKD utvikles som regel først når vanntemperaturen har vært over 15 C i 14 dager. Dette gjør at sykdommen gjerne opptrer på sensommeren. Unngå høye vanntemperaturer (>15 C) på anlegget og det er viktig med effektiv vannbehandling (partikkelfjerning + ozonering +UV). Fisken utvikler immunitet mot denne parasitten. Det er viktig å aktiv fjerne infisert/svak fisk Virussykdommer Infeksiøs Pankreasnekrose Virus (IPNV) IPNV kan ramme alle faser i ferskvann, men rammer i første rekke yngel. Dødeligheten forbundet med IPN kan variere fra tilfelle til tilfelle (dødelighet opptil 100 % er registrert). Sykdomstegn/obduksjonstegn: Fisk med IPNV har ofte endret atferd, som for eksempel dreining rundt lengdeaksen Fisken er gjerne mørkfarget, har utstående øyner og utspilt buk Diagnostisering: Diagnose stilles på bakgrunn av kliniske tegn sammen med en eller flere analysemetoder; histologiske forandringer, farging av virus i vevsnitt (immunohistokjemi) og PCR analyse Behandling: Det fins ingen behandling mot IPN Heving av temperaturen i vannet til C har blitt brukt for å kontrollere utbrudd i settefiskfasen (varierende og usikker effekt) 14

15 Forebygging: Fjerning av hus stammer i settefiskanlegg Bruk av QTL rogn (IPN resistens) Gode driftsrutiner/-forhold (generasjonsskille, rengjøring av installasjoner og utstyr) PD / Pankreas Disease (Salmonid alphavirus (SAV)) Virussykdom som er knyttet til sjøvann. Sykdommen er en Liste 3 sykdom i Forskriften om omsetning av akvakultur og produkter av akvakulturdyr, forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr. Det anbefales å screene rogn som blir tatt inn i anlegget for SAV. Sykdomstegn: Sirkulasjonsforstyrrelser, redusert appetitt og sviming Behandling: Ingen Forebygging: Vaksinering av fisken UV behandling av sjøvannet for inntak HSMB Hjerte og Skjelettmuskelbetennelse (Piscine reovirus PRV) De mest typiske skadene hos fisk med HSMB er degenerasjon og betennelse i hjerte- og skjelettmuskulatur, men man kan også ofte finne nekrose (celledød) i lever. Viruset gir generalisert sirkulasjonsforstyrrelse. Dødeligheten kan variere fra svært lav til betydelig. Syk fisk er som regel sløv, «henger på noten/karvegg» og spiser dårlig. Tegn på sykdom inkluderer blekt hjerte, blek lever og væske i bukhulen. Det anbefales å screene all rogn som blir tatt inn i anlegget for PRV. Det er viktig med aktiv fjerning av syk/svak fisk. Det finnes ingen medikamentell behandling for HSMB Selv om sykdommen opptrer primært på storfisk i sjø, har utbrudd i settefiskanlegg også blitt rapportert Kardiomyopatisyndrom (CMS) Kardiomyopatisyndrom (cardiomyopathy syndrome, CMS), eller «hjertesprekk», er en virussykdom hos laks forårsaket av piscint myokardittvirus (PMCV). CMS er et relativt hyppig funn hos stamfisk slik at man ser ikke bort fra at sykdommen kan føres videre til avkom fra foreldre. Det anbefales å screene rogn som blir tatt inn i anlegget for PMCV. I tillegg kan viruset være tilstedeværelse i vannkilden Infeksiøs Lakseanemi (ILA) Infeksiøs lakseanemi (ILA) er en alvorlig virussykdom hos fisk forårsaket av et Orthomyxovirus. I Norge rammer sykdommen først og fremst atlantisk laks. Viruset angriper primært blodårene, og ved obduksjon finnes vanligvis blødninger i hud og indre organer. 15

16 Sykdommen ender med alvorlig blodmangel (anemi). ILA er en listeført sykdom i Norge (liste 2), og den er også listeført av verdens dyrehelseorganisasjon (OIE). ILAV overføres både vertikalt (fra foreldre til avkom) og horisontalt og ved kjøp av infisert rogn kan man introdusere viruset i anlegget/populasjonen. Det anbefales å kjøpe rogn fra produsenter i ILAfri sone og screene rogn for ILAV. Det finnes ingen behandling mot ILA, kun forebyggende tiltak. Ved påvisning av ILAV skal rogn partiet destrueres og all utstyr desinfiseres POX (Salmon gill pox-virus (SGPVD) Virusinfeksjon som angriper fiskens gjeller Pox-virus kan påvirke fiskens immunforsvar og slik bane vei for andre påfølgende infeksjoner. Sykdommen kan gi varierende dødelighet på laks og ørret i ferskvann. Diagnosen stilles på bakgrunn av histologiprøver og PCR. Anlegget har et rutinemessig uttak av gjeller for screening av dette viruset Bakteriesykdommer Yersiniose (Yersinia ruckeri) Bakteriesykdom, ofte kalt rødmunnsyke pga. de patologiske forandringene den forårsaker hos regnbueørret, som kan skape høy dødelighet hos laksefisk i ferskvannsfasen. Akutte tilfeller med høy dødelighet forekommer oftest hos lakseyngel, men er også kjent fra laksesmolt. Sykdomstegn/obduksjonstegn: Syk fisk er (ofte) sløv, i ubalanse, har pusteproblemer og mørk i fargen. Utstående øyner, ødem i indre organer, blødninger i gjellene, hud og finner. Behandling: Antibiotika Forebygging: Vaksine Minimere stress Holde vannkilden fri for villfisk og fugl (optimalisering av miljø) Generell smittehygieniske tiltak Klassisk Vibriose (Vibrio anguillarum) Bakterien er knyttet til sjøvann. Sykdomstegn: Økt dødelighet, byller og sår Behandling: Antibiotika Forebygging: Vaksinering av fisken 16

17 UV behandling av sjøvannet for inntak Kaldtvannsvibriose (Vibrio salmonicida) Bakterien er knyttet til sjøvann ved lav temperaturer. Sykdomstegn: Økt dødelighet, blødninger på indre organer og blek lever Behandling: Antibiotika Forebygging: Vaksinering av fisken UV behandling av sjøvannet for inntak Furunkulose (Aeromonas salmonicida) Sykdommen er en Liste 3 sykdom i Forskriften om omsetning av akvakultur og produkter av akvakulturdyr, forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr. Bakterien er knyttet til sjøvann (> 8 C). Sykdomstegn: Furunkler, blødninger og sår Behandling: Antibiotika Forebygging: Vaksinering av fisken UV behandling av sjøvannet for inntak BKD / Bakteriell Nyresyke (Renibakterium salmoninarum) Sykdommen er en Liste 3 sykdom i Forskriften om omsetning av akvakultur og produkter av akvakulturdyr, forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr. Sykdomstegn: Granulomer i nyren. Forøket dødelighet Behandling: Ingen Forebygging: Unngå infeksjon ved å ta inn rogn fra sikre leverandører Desinfeksjon av rogn ved innlegg 17

18 Flavo (Flavobacterium psychrophilum) Systemisk infeksjon med Flavobacterium psychrophilum hos regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) er Liste 3 sykdom i Forskriften om omsetning av akvakulturdyr og produkter av akvakulturdyr, forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr. Bakterien forårsaker sykdom hos laksefisk i ferskvann- og brakkvann, og regnbueørret er regnet som en spesiell mottakelig fiskeart. Sykdomstegn/obduksjonsfunn: Hos yngel av regnbueørret ser man ofte unormal adferd med spiralsvømming og sviming i overflaten uten matlyst. Yngelen kan ha en kort krampefase før døden inntrer. Syk fisk har gjerne stor buk og kan være mørkpigmentert på bakre kroppshalvdel. Milten kan noen ganger sees gjennom bukveggen som en rød flekk. Utstående øyner, stor og utflytende milt, bleke organer og væskefylt mage og tarm. Behandling: Antibiotika Forebygging: Desinfeksjon av rogn Kjøp av rogn som er dokumentert fri for bakterien God vannkvalitet Unngå håndteringsskader på fisken Unngå å introdusere smitte i populasjonen Generell smittehygieniske tiltak Vaksine (> 30 gram) Pseudomonasinfeksjon (Pseudomonas fluorescens) Pseudomonas fluorescens er en vanlig forekommende ferskvannsbakterie som kan gi problemer med halefinneråte og gjellebetennelse i settefiskanlegg med dårlig vannkvalitet. Den kan også en primær patogen som gir sepsis og død i settefiskfasen. Sykdomstegn: Fisken blir mørk, har utstående øyne og spiser lite. Ved obduksjon sees gjerne en skjoldete lever og hyperemi i bukhulen. Histologisk påviser man en sepsis der bakterier er spredt til alle organer. Gjellene er spesielt affisert med store mengder bakterier i karsystemet og betennelse der bakteriene kommer ut i vevet. Bakterien er lett å dyrke på blodskål, dødelighet og gjellebetennelse på grunn av P. fluorescens er registrert opp til 10 uker etter sjøsetting Forebygging: 18

19 Forbedre vannkvaliteten Behandling: Antibiotika behandling ved påvist sepsis Candidatus Branchiomonas cysticola Denne bakterien forekommer både i ferskvann og i sjøvann, er observert i en rekke fersk- og sjøvannsfisk og er en av årsakene til Epiteliocystis. Klinikken til syk er bleke og slimete gjeller, åpen munn og utspilte gjellelokk. Fisken svimer og står høyt opp i vannkanten. Den tåler ikke håndtering. Det kommenteres også at Ca. Branchiomonas cysticola er et økende problem i RAS-anlegg. Det finnes ingen medikamentell behandling. Ved effektiv vannbehandling (partikkelfjerning + ozonering +UV), uttak av vannprøver, screening og aktiv fjerning av infisert/svak fisk kan man forebygge problemet. Anlegget har et rutinemessig uttak av gjeller for screening av denne bakterien Tenacibaculum spp. Bakterien rammer spesielt smolt i sjøvann. Dype sår rundt kjeve (munnråte)/hode, hale og finner assosieres hovedsakelig med infeksjoner med Tenacibaculum spp. Det er vist at Tenacibaculum bakteriene kan forverre små sår oppstått ved mekanisk skade Sopp Saprolegnia Saprolegnia er en soppinfeksjon som dreper rogn og fiskeyngel i ferskvannsfasen. Sykdomstegn/obduksjonstegn: Angrepet fisk har bomullsaktige utvekster på gjeller og hud. Behandling: Badebehandling med Pyceze vet. (rogn: behandling en gang daglig 50mg bronopol/liter i 30 min. Fisk: 20 mg bronopol/liter daglig i inntil 14 dager) Badebehandling med formalin (1: i inntil 30 min) Badebehandling med salt (ca. 15 promille i ca. 45 min) Forebygging: Godt renhold (fjerning av døde rognkorn og organisk materiale) Vannbehandling med fjerning av soppsporer Vann med mye humus bør filtreres 19

20 14.5 Idiopathic Hemoragisk smoltsyndrom (HSS) Hemoragisk smoltsyndrom (hemoragisk diatese) er en sykdom som gir blødninger og anemi på smolt i settefiskanlegg. Det oppstår oftest utbrudd på stor og fin smolt, som er klar for sjøsetting. Sykdomstegn: Varierende dødelighet. Ofte stor og fin smolt som er affisert. Fisken svimer og virker apatisk Blødninger i de fleste indre organ, samt muskulatur Gulbrun ascites og for øvrig bleke organer Behandling: Behandlig som kan hjelpe Tilsetting av sjøvann Saltfôr Forebygging: God planlegging/lysstyring Stabil vannkvalitet Minimere stress 20

21 Vedlegg 3 Dødelighetsoversikt settefisk Årsak Rogndødelighet Plommesekk dødelighet Infeksiøs Pankreasnekrose Virus (IPNV) Yersinose (Yersinia ruckeri) Flavo (Flavobacterium psychrophilum) Nefrokalsinose Hemoragisk smoltsyndrom (HSS) Sår Sopp Ektoparasitter Tapere Predatorer Miljø Håndtering Destruering Annen årsak Kommentar Ubefruktet, småøyer, solegg m.m. Avsnøring av plommesekkvattersott, misdannelser Iht. sykdomsbeskrivelse Iht. sykdomsbeskrivelse Iht. sykdomsbeskrivelse Høye CO 2-verdier over lang tid. Magnesiumbrist og overskudd av selen. Iht. sykdomsbeskrivelse Diverse skarpe kanter o.l.. Aggresjon. Gassproblem. Mangelfull renhold/desinfeksjon. Eks.: Costia Ihytobodo necator, Tricodina sp., Gyrodactylus sp. Pinner Fugl, katt, mink m.m. Vann, oksygen m.m. akutte hendelser Vaksinering, sortering, levering m.m. Skal reg. som destruert, ikke død Prøveuttak m.m. 21

22 Vedlegg 4 Standardiserte helseundersøkelser Ansvar: Driftsleder (DL) / Fiskehelsetjenesten (FHT) Undersøkelse Formål Gjennomføring Prosedyre Ansv. Rutinebesøk Kontroll av helsestatus på anlegget Settefisk: min. 12 årlige besøk Iht. avtale med fiskehelsetjenesten FHT Parasittkontroll settefisk (ektoparasitter) Parasittkontroll settefisk (endoparasitter) Vaksinasjonskontroll Kontroll med og fange opp parasittproblemer Kontroll med og fange opp parasittproblemer Korrekt vaksinering. Dokumentere avvik. Costia/Tricodinia/evt. annet Månedlig/sporadisk/in dikasjon Gyrodactulus salaris Minst 30 fisk skal undersøkes Bendelorm (Eubotrium crassum) Månedlig/sporadisk/in dikasjon Ved oppstart av vaksinering: Stikkpunkt: min 100 fisk Deponering: min 30 fisk Oppfølging ved vedvarende vaksinering *Leverandør anbefalinger *Interne prosedyrer FHT FHT DL/FHT Utsettskontroll smolt Ytre lyter Vaksinebivirknin ger Smoltstatus/ sjøvannstoleranse Individkontroll maks. 3 uker før levering Smoltstatus mot utsett *Smoltindeks *Plasmaklorid/ATPase / PCR ATPase *Bivirkningsskjema (vaksineleverandør) *Prosedyre vaksinering *Prosedyre smoltifisering *Smoltsertifikat DL/FHT 22

23 Vedlegg 5 Oversikt over aksepterte legemidler og vaksiner 17.1 Midler mot innvollsorm Praziquantel, Praziquantel 1g/kg, behandling mot bendelmark, Skretting, 5 mg / kg fisk pr dag i 2 påfølgende dager, 500 døgngrader tilbakeholdelsestid Antibakterielle midler Oxolinsyre vet, oksolinsyre 5g/kg, bakterielle infeksjoner, oral behandling via fôr, Skretting, 25 mg / kg fisk over ein 10 dagers periode (med behandling dag 1, 2, 4, 6, 8 og 10), vanntemperatur >12 grader celsius gjev tilbakeholdelsestid på 40 dager, vanntemperatur 8-12 grader celsius gjev tilbakeholdelsestid på dager, vanntemperatur <8 grader celsius gjev tilbakeholdelsestid på > 60 dager. MRL verdi for fisk = 100 µg/kg. Floraqpharma, florfenikol 2g/kg, bakterielle infeksjoner, oral behandling via fôr, Skretting, 10 mg florfenikol / kg fisk i 10 påfølgende dager, 150 dager tilbakeholdelsestid. MRL verdi for fisk = µg/kg. 23

24 17.3 Vaksiner Foreløpig planlagt vaksineringsregime hos Hardingsmolt AS for Laks: For innværende runde vil Hardingsmolt AS vaksinere all laks med Aquavac PD7 vet. eller Norvax Compact PD vet. i kombinasjon med Alpha Ject Micro 6. Se vaksineinfo for mer informasjon angående de forskjellige vaksinene Vaksineinfo (MT = markedsføringstillatelse) Produkt Produsent Administrering Status fisk Norvax Compact PD vet. Aquavac PD7 vet. Norvax Minova 6 Intervet International BV 5831 AN (MSD) Intervet International B.V. Wim de Körverstraat AN Boxmeer Nederland Intervet International BV 5831 AN (MSD) Intraperitonealt langs midtlinjen, ca. en bukfinnelengde foran bukfinnens basis Intraperitonealt langs midtlinjen, ca. en bukfinnelengde foran bukfinnens basis Intraperitonealt langs midtlinjen, ca. en bukfinnelengde foran bukfinnens basis Tilbakeholdelses Indikasjoner tid MT 0 døgngrader Til aktiv immunisering av atlantisk laks for å redusere dødelighet, lesjoner i hjerte og vekttap forårsaket av pankreassykdom MT 0 døgngrader Til aktiv immunisering av atlantisk laks for å redusere kliniske symptomer, virusutskillelse og dødelighet forårsaket av infeksjoner med SPDV (pankreassykdom), og for å redusere kliniske symptomer og dødelighet forårsaket av infeksjoner med IPNV (infeksiøs pankreasnekrose), Aeromonas salmonicida subsp. salmonicida (furunkulose), Vibrio salmonicida (kaldtvannsvibriose), Vibrio anguillarum serotype O1 og O2a (vibriose) og Moritella viscosa (vintersår). MT 0 døgngrader Til aktiv immunisering av atlantisk laks for å redusere kliniske symptomer og dødelighet forårsaket av infeksjoner med Aeromonas salmonicida 24

25 (furunkulose), Vibrio salmonicida (kaldtvannsvibriose), Listonella (vibrio) anguillarum serotype O1 og O2a (vibriose), Moritella viscosa (vintersår) og IPNV (infeksiøs pankreasnekrose) Alpha Ject Micro 6 Pharmaq AS, Overhalla Intraperitoneal injeksjon MT 0 døgngrader Til aktiv immunisering av atlantisk laks for å redusere kliniske symptomer og dødelighet forårsaket av infeksjoner med Aeromonas salmonicida (furunkulose), Vibrio salmonicida (kaldtvannsvibriose), Listonella (vibrio) anguillarum serotype O1 og O2a (vibriose), Moritella viscosa (vintersår) og IPNV (infeksiøs pankreasnekrose) 17.5 Bedøvelse (MT = markedsføringstillatelse) (MRL = Maximum Residue Limits/maksimal tillatt restkonsentrasjoner) Produkt Produsent Administrering Status fisk Tricaine Pharmaq Limited Oppløses i vann MT Pharmaq og brukes i et 1000 immersjonsbad mg/g Benzoak vet. Finquel vet. Aqui S vet. ACD Pharmaceuticals AS Tilbakeholdelses tid / MRL-verdi 70 døgngrader / MRL = ingen MRL nødvendig Bad behandling MT 7 døgngrader / MRL = ingen MRL nødvendig Scan Aqua AS Bad behandling MT 25 døgngrader / MRL = ingen MRL nødvendig Scan Aqua AS Bad behandling MT 2 døgngrader / MRL = 6000 µg/kg (isoeugenol) Indikasjoner For sedering, immobilisering og bedøvelse av fisk Anestesi og sedasjon av laks og ørret Anestesimiddel til atlantisk laks, regnbueørret og forsøksvis til torsk For sedasjon og anestesi av atlantisk laks og regnbueørret 25

26 17.6 Medisinsk desinfeksjon Produkt Produsent Administrering Status Pyceze vet Buffodine Novartis Animal Vaccines Ltd Evans Vanodine International Plc For tilsetting til vann For tilsetting i vann fisk MT MT Tilbakeholdelses tid / MRL-verdi 0 døgngrader / MRL = ingen MRL nødvendig (bronopol) MRL = ingen MRL nødvendig Indikasjoner * Forebygge oppvekst av sopp (Saprolegnia spp) ved forventet eller kjent smitte på rogn fra atlantisk laks og regnbueørret * Forebygge eller redusere soppinfeksjon (Saprolegnia spp) på atlantisk laks og regnbueørret som holdes i ferskvann Desinfeksjon av rogn (forebygge oppblomstring av smittestoffer) 17.7 Midler mot ektoparasitter Produkt Produsent Administrering Status Formalin FH 25/5,5 Tilbakeholdelses fisk tid / MRL-verdi Dynea AS Bad behandling MT 0 døgngrader MRL = ingen MRL nødvendig (formaldehyde) Indikasjoner Ektoparasitter (Costia, Tricodina m.m.) 26

27 17.8 Godkjente desinfeksjonsmidler i akvakultur Det er bare tillat å bruke godkjente desinfeksjonsmidler ved desinfeksjon av akvakulturanlegg, transportenheter og utstyr. Følgende preparater er godkjent i henhold til Forskrift om godkjenning og bruk av desinfeksjonsmidler i akvakulturanlegg og transportenheter ( 4) Produkt Virocid Kick-Start Aqua Des Perfectocid Produsent/ Forhandler/ Importør CID LINES, Belgia CID LINES, Belgia Aaua Pharma AS Aco Kjemi AS Administrering Status akvakulturanlegg Tilbakeholdelses tid / MRL-verdi Indikasjoner Iht. datablad og prosedyre Godkjent Ikke relevant Iht. interne prosedyrer Iht. datablad og Godkjent Ikke relevant Iht. interne prosedyre prosedyrer Iht. datablad og Godkjent Ikke relevant Iht. interne prosedyre prosedyrer Iht. datablad og Godkjent Ikke relevant Iht. interne prosedyre prosedyrer Normex AS Iht. prosedyre Godkjent Ikke relevant Iht. interne prosedyrer NetKem AS Iht. datablad og Godkjent Ikke relevant Iht. interne prosedyre prosedyrer NORMEX Desinfecta Grotanol 3025 (endret navn fra Buraton 3025) ADDI Lilleborg Iht. datablad og Godkjent Ikke relevant Iht. interne AQUA Profesjonell prosedyre prosedyrer Redoxzon Redox AS Iht. prosedyre Godkjent Ikke relevant Iht. interne prosedyrer AquaZone Sterner AS Iht. prosedyre Godkjent Ikke relevant Iht. interne prosedyrer 27

28 Vedlegg 6 Generelle retningslinjer for å sikre bio-sikkerhet og unngå sykdom Smittekilde/ Risikomoment Inntak av fisk med lav sykdomsrisiko Hygieniske rutiner og generasjonskiller Sikre raske tiltak ved sykdom Sikre god smolt Tiltak Prosedyre Ansvarlig/kontroll *God kommunikasjon med leverandør av yngel og fisk *Hygieniske skiller mellom generasjonene *Hver hygieniske avdeling skal ha eget utstyr *Daglig opptak og destruksjon av dødfisk *Rutinemessige kontroller av fiskehelsetjenesten, og hyppigere besøk ved mistanke om sykdom *Riktig bruk av medikamenter *Kontroll av smoltifisering vha k- faktor og ytre tegn (smoltdrakt). *Bruk av sjøvannstest etterfulgt av plasmakloridmålinger, ATPase eller PCR av ATPase Dokumentasjon/helseattest fra leverandør angående helse og evt. behandling av fisk *Prosedyrer for brakklegging, rengjøring og desinfeksjon av utstyr *Prosedyrer for bruk og oppbygging av sluser *Prosedyrer for håndtering av dødfisk *Avtale med veterinær/fiskehelsebiolog i Fishguard AS *Prosedyrer for bruk og oppbevaring av kjemikalier og legemidler *Beredskapsplan Prosedyrer for smoltifisering *Iht. prosedyrer *Iht. prosedyrer *Dødfisklister og kontroll av ensilasje /FHT *Besøksrapport * Dødfisklister *Innkjøpslister og sjekklister ved behandling /FHT *Oversikt over k- faktor *Rapport/resultat fra plasmaklorid, ATPase og/eller PCR av ATPase 28

29 Vedlegg 7 Retningslinjer for å sikre godt vannmiljø Faktor Tiltak Prosedyre Ansvarlig/kontroll *Sikre inntak av godt råvann *Hindre for mye humus inn til rogn og yngel *Kontroll med råvannskilden ved kalking, utslipp og inntaksdybde *Prosedyrer for måling av råvann *Sjekklister (ph, CO 2 m.m.) *Sikre inntak av godt råvann (sjøvann) *Hindre inntak av patogener Resirkuleringsanlegg Sikre optimal vanntemperatur Sikre optimal oksygenmetning Hindre nitrogen overmetning Hindre høye CO2 verdier i vannet Sikre optimal vannstrøm og vanngjennomstrømning Hindre vannstopp *Filter før inntak *Kontroll med råvannskilden (utslipp, inntaksdybde, m.m.) *Filter og UVbehandling *Kontroll med sandfilter, finfiltrering, grovfiltrering avløp, ozonbehandling, UVbehandling, biofilter og ph *Kontroll med TAN (total ammonium nitrogen), nitritt, nitrat, alkalitet og TOC (total organisk karbon) *Oppvarming av vann til yngel og fisk *Regulere dybde på vanninntak *Kontroll av oksygen på karnivå *Oksygentilsetting *Lufting av vannet. *CO 2 luftere *CO 2 lufting *Biomassekontroll (gunstig antall/biomasse i karen) *Styring av strøm *Styring av gjennomstrømning Alarmsystem og reservesystem mtp vanninntak *Prosedyrer for måling av råvann *Prosedyrer for måling/prøveuttak, rensing og utskifting av komponenter Prosedyrer Prosedyrer Prosedyrer Prosedyrer Prosedyrer Prosedyrer Beredskapsplan *Sjekklister *Jevnlige målinger *Jevnlige målinger *Måling av ph / CO 2 i inn og avløp *Måling av strøm *Fiskens adferd *Logging 29

30 Vedlegg 8 Retningslinjer for å sikre god fiskevelferd Faktor Tiltak Prosedyre Ansvarlig/kontroll Sikre nok vann og oksygen ved nedtapping av kar *Inspeksjon av kar og kontroll av vannstrøm og oksygen *Sulting av fisk i *Alarmsystem *Prosedyrer for sulting av fisk *O 2-logg *Fôringslister Forhindre skade på fisk forårsaket av pumper og rør Hindre skader ved påkjenning Optimalt lysregime Optimal fôr og utfôring Avliving av fisk Opplæring av ansatte forkant av håndtering *Jevnlig vedlikehold av pumper *Utskifting av transportrør ved behov Skånsom håndtering og bedøving ved vaksinering *Plan for bruk av lys i iht. kunnskap *Kontroll av lysnivå ved karene *Tilpasset fôr mtp fisken størrelse og produksjonstrinn *Korrekt fôrtildeling Fisk skal avlives vha tilstrekkelig mengde bedøvelse eller slag mot hode Interne møter og deltakelse på kurs Servicehåndbok pumper Prosedyrer for vaksinering Prosedyrer Fôrleverandørens anbefalinger *Prosedyrer for avliving *Beredskapsplan Plan for kompetanseheving av ansatte *Servicehåndbok *Dødfisklister *Sjekklister ved vaksinering *Dødfisklister *Daglig inspeksjon av karene *Daglig inspeksjon av fôringen *Sjekklister *Oversikt over deltakere på kurs og møter 30

31 Vedlegg 9 Medhjelperlogg Medhjelper Har deltatt på kurs for medhjelpere for fiskehelsepersonell Er utpekt av reseptutsteder og delegeres følgende: Medhjelper skal sørge for at legemidler mottas, kontrolleres og lagres forsvarlig Medhjelper bestemmer om behandlingen kan starte, om den ev. må avbrytes eller utsettes Medhjelper skal normalt være tilstede under hele behandlingen Ev. vikar for medhjelper skal være godkjent av rekvirenten og må ha tilfredsstillende kunnskap Medhjelper er ansvarlig for å loggføre behandlingen. Loggen sendes til rekvirenten etter endt behandling. Kopi skal foreligge på lokaliteten Medhjelper skal kontakte rekvirenten umiddelbart dersom behandlingen ikke forløper som planlagt eller dersom det oppstår uventede problemer/bivirkninger Bakgrunnsopplysninger Rekvirent: Indikasjon: Legemiddel/mengde: Selskap: Lokalitet: Medhjelper: Medikament bestilt dato: Batch nr.: Legemiddel rekvirert dato: Merder som skal behandles: Stilling/tittel: Medikament mottatt dato: Behandling Start dato: Slutt dato: Merder som ble behandlet: Sulting før behandling, ant. dager: Notater (skal alltid skrive kommentar her) Her noteres avvik i matlyst og annet som angår fisken under behandlingen. Dessuten for eksempel tekniske problemer, vær, straumforhold osv. som har hatt innvirkning på behandling/behandlingstiden. Avvik fra angitt dosering skal framgå. Dersom det er behov for mer legemiddel eller ikke alt blir brukt, skal dette dokumenteres. Ved behandling mot lakselus kommer i tillegg evalueringsskjema som sendes til rekvirenten når telling etter behandling er foretatt. Telling før behandling i samtlige merder innen siste 7 dager og etter behandling i samtlige merder i hht anbefaling som framkommer på evalueringsskjemaet Dato Sign. medhjelper 31

32 Vedlegg 10 Oversikt Legemidler Oversikt over legemidler utskrevet til Hardingsmolt AS f.o.m 1. januar t.o.m 31. juli 2016 Dato rekvirert Legemiddel Mengde Type Rekvirent Rester på anlegg AQUI-S 3 Liter Sedasjon, Sara Leksen - bedøvelse AQUI-S 10 Liter Sedasjon, Sara Leksen - bedøvelse AQUI-S 8 Liter Sedasjon, Sara Leksen - bedøvelse Aquavac PD7 90 Liter Vaksine Sara Leksen Aquavac PD7 3 Liter Vaksine Sara Leksen Tricaine 8 Liter Bedøvelse Sara Leksen - Pharmaq AQUI-S. 8 Liter Sedasjon, Sara Leksen - bedøvelse AQUI-S 8 Liter Sedasjon, bedøvelse Sara Leksen - 32

33 Vedlegg 11 Vaksinasjonskontroll 33

34 2 Feilstikk høyre, ikke akseptert 1 Feilstikk høyre, akseptert Midtlinje 1 Feilstikk venstre, akseptert 2 Feilstikk venstre, ikke akseptert Vedlegg 12 Egenkontroll vaksinering Egenkontroll vaksinering (Min. 100 fisk/kar undersøkes for stikkpunkt. Min. 20 fisk/kar undersøkes ved obduksjon). Kar nr. Stikkpunkt Obdusert Kommentarer Signatur Antall Ikke optimalt Ikke godkjent Antall Uten vaksine Dyp Grunn Fig.1 Anbefalt stikkpunkt (Pharmaq) 2 Feilstikk, for lang fremme 1 Langt fremme, akseptert 0 Optimalt -1 Langt bak, akseptert -2 Feilstikk, for langt bak Forklaring stikkpunkt: 0 = Optimal stikkpunkt -1/1 = Ikke optimalt stikkpunkt, men godkjent -2/2 = Ikke godkjent stikkpunkt 34

35 Bergen, Sara Leksen Fiskehelsebiolog Fishguard AS Jakob Andreas Drivenes Daglig leder Hardingsmolt AS 35