Einar Sørensen. Adelens norske hus Byggevirksomheten på herregårdene i sørøstre Norge

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Einar Sørensen. Adelens norske hus Byggevirksomheten på herregårdene i sørøstre Norge"

Transkript

1 Einar Sørensen Adelens norske hus Byggevirksomheten på herregårdene i sørøstre Norge

2 Innhold FORORD 1 1. INNLEDNING OG FORSKNINGSHISTORIE 13 Innledning 13 Avhandlingens emne, mål og resultater 13 «Adelsvælden» 14 Teorier 15 Metoder, tekst og bygninger 17 Bygningsrester som kilde 18 Arkivmaterialet 19 Kriterier for utvalg av materiale 19 Avhandlingens tidshorisont 20 Fremstillingens disposisjon 21 Valg av skrivemåte 22 Adelens bebyggelse som forskningsfelt 23 Stil i sentrum 24 Nordiske perspektiver 25 Herregårdsstudier 27 Norske problemer ADEL OG HERREGÅRDER 31 Adelen som stand 31 «Adelsvælden» 32 Standsideologien 36 Rett til land 37 Ære og forbruk 38 Adelsstandens krise 39 «Land uten adel» 40 En norsk adelskultur? 43 Herregårdene og deres funksjoner 44 Begrepene hovedgård, setegård, avlsgård, ladegård, herregård 45

3 Nyanser i samtidig begrepsbruk 46 Krav til setegårdene 47 Landvillaen 50 En norsk herregårds struktur 50 «Agrare hovedgårder», «sagbrukshovedgårder» og «ladestedshovedgårder» 52 Hovedgårdsdriften og dens landskapsform 55 Arbeidspliktene, «att skulle hiellpe Aufflenn» 57 Lensstruktur og lensresidenser 59 Len og forleningsvilkår 59 Lensmannen 62 «Nyde, bruge og beholde» 63 Lensresidensen 65 Kronens interesser 66 «Bygge och forbedre» 67 Lensmennenes strategi 68 Bøndenes vedlikehold 71 «Aldelis ingen biugning foretage» 73 «Inthett smaa arbeide». Oppsummering 74 Herregårdenes bebyggelse 75 Forfall og brann 75 Adelsveldets herregårder i Danmark 77 Norske og danske herregårder 79 Norske og danske bygningstradisjoner 82 Det adelige Hus 82 Bygningenes organisering 85 Å bygge adelig 86 Å «lade tilbørligen bygge». Adelen og lovens åbotsplikter 88 Konsekvenser for adelen 90 Besiktigelser som bygningshistorisk kilde FORANDRING OG KONTINUITET 95 Lensresidensen Sem, Tønsberg 95 Et «afrids» 96 Middelalder versus renessanse 97 Hvelvkjellere 99 Spor i grunnen 100

4 Skriftlige kilders fremstilling av Sem 101 «Jndbygt wdi fire huse» 102 «Fuldferdig»: Istandsettelsen av Sem Byggevirksomhetens forutsetninger 109 Sem ved lenstidens slutt 111 «Griffenfeldgaard» 113 Tegningens kildeverdi og bevarte bygningsrester 115 Bebyggelsens opprinnelse 115 Husene på «kongis Szem» 117 Sems problemhorisont 118 Opprettholdelse av et bebyggelsesprinsipp 119 Kontinuitet og forandring 120 Varighet og tid 123 Varighet og bestandighet 124 Det prosessuelle monument HERREGÅRDENES ELDSTE KJENTE BEBYGGELSE årenes herregårdsbebyggelse 127 Kilder og bygningslevninger 128 Bratsberg kongsgård 129 Brunla 133 Holma 142 Sem, Eiker ' 145 Tronstad 151 Fossesholms eldste kjente bebyggelse 154 Melau 162 Den «rare» bygning på Gullaug 164 Tendenser i 1500-årenes bebyggelsesmønster 167 To danske anlegg fra 1500-årene 169 Anvendelse av mur på herregårdene i 1500-årene 170 Tom 171 «Thoe megtige Steenhuus» på Fresje 176 Åby 179 Nes 186 Stendene 189 Noen danske murede hus 189

5 Tendenser i danske murbygninger Sammenhenger mellom murede hus i Norge og Danmark 192 Åbys rundell årenes adelige bygningskultur 197 Anleggene som en sum funksjonsbetegnelser 199 Spesielle bygningselementer 201 Innredning og tekstiler 201 Befestninger HERREGÅRDENE I TIDSROMMET Byggevirksomhet på lensresidensene ca Fornyelse av lensordningen 205 Lensresidensenes rolle 205 Byggevirksomhetens begrensninger 206 Materiale og tilnærming 206 Akershus 207 Trondhjemsgård 208 Lensmannens residens «Toldboden» i Skien 209 Unneberg, 210 Nedenes 212 Sem, Eiker 214 Røssnes 215 Fellestrekk ved lensresidensene Byggevirksomheten på setegårdene Danske og norske herregårder Gårdskategorier 220 Falkensten 220 Frederik Langes setegårder 225 Fresje 226 Kambo 227 Hafslund 229 Skjelbred 233 Fiskum 234 Elingård 238 Andre herregårder 243 Oppsummering 244

6 Trekk ved herregårdene BYGGEVIRKSOMHETEN UNDER DET NORSKE «ADELSVELDET» CA Utbygging av lensresidensene i siste del av lenstiden 249 En tidsbegrenset byggeboom 249 Byggeboomens historiske forutsetninger 250 Kilder og kronologi 251 Stattholderresidensen på Akershus 251 Den kongelige residensen på Kongsberg 253 Ove Gjeddes byggeprosjekter 256 «Kongens Hus» på Sem, Eiker 256 Ove Gjeddes byggevirksomhet på Unneberg 264 Lensresidenser i Smålenene 266 Palle Rosenkrantz' norske byggevirksomhet: 268 Lensresidensen Nedenes 268 Den nye kongsgården på Oddernes 270 «Kongens Hus» på Christiansø 276 Vincens Bildts residens på Unneberg 282 Lensresidensene i Bratsberg len 287 Den nye kongsgården véd Skien 287 «Kongelig majestets gård og tollbod for Skien» 287 «Kongelig Majestets Tollbod inden Langesund» 290 På en øy ved Pors granden 291 Prosjektet Gjemse kloster 295 Andre lensresidenser 297 «Herrehuset» på Trondhjemsgård 298 Reins kloster 299 Lensresidenser utenfor Norge 300 «Kongens Hus» på Jungshoved 301 Herridsvad kloster 302 Oppsummering. Normer for lensresidenser 303 Bebyggelsesmønsteret 305 Fruerhuset 307 Skriverstuen, borgestuen og deistuen 312 Utstyr og innredning 313

7 Bryggergård og ladegård 314 Normer for lensresidensene 315 Byggevirksomhet på setegårdene Bevart setegårdsbebyggelse 316 Lensresidenser og setegårder 317 Kildesituasjonen 318 Hovedgårdskategorier 318 Søndrebø 319 Blomsholm: «opbygget sig en Seddegaard» 322 Holleby 326 Gjerlov Nettelhorsts residensgård Os 328 Berby 329 Fossesholm 335 Evje 337 Fossnes 341 Gjenoppførelsen av Elingård 343 Tose 349 Melsom 354 Nes 357 Sundsby ' 365 Morlanda 370 Store Vrem 374 Ulleland 379 Setegårder hvor bebyggelse er lite dokumentert 380 Kjølberg 380 Halsen 382 Sanne 382 Borregård 382 Tronstad 383 Falkensten 384 Hafslund 384 Danske herregårder Broholm: Erstatning av tapte hus 388 Damsbo: Utflytting fra eldre vollsted 389 Gammelgard: Nybygging utløst av hovedgårdens rang 389 Trekk ved danske anlegg før Tendenser i Danmark etter

8 Trekk ved sørøstnorsk setegårdsbebyggelse Oppsummering: 392 Adelsøkonomi, status og byggevirksomhet Hovedgårdskategoriene 393 Gårdsanlegg og kildeproblemer 394 Setegårdenes bebyggelsesmønster 395 Setegårdenes hovedbygning 396 Kjellere 396 Andre hus 397 Bebyggelsens kontinuitet 397 Mur versus tømmer 398 Adelens byggevirksomhet Byggevirksomhetens omfang 399 Anleggenes utforming 399 Adelige byggherrer 402 Fogdene, deres «tjenere» HERREGÅRDENES BELIGGENHET OG BEFESTNINGSELEMENTER 405 Befestet beliggenhet og vollanlegg 405 Feide og beskyttelse 406 Herregårdene som befestninger i 1500-årene 407 Trekk ved danske befestningsanlegg 409 De norske herregårdenes beskyttelse 409 Beliggenhet og reguleringer KONKLUSJON. DEN ADELIGE BYGNINGSKULTUR 411 Bestandighet og varighet 412 Kontinuitetsperspektivet 412 Norske setegårder 413 Adelens norske byggefaser 413 Byggende fruer, jomfruer og herrer 415 Fogdene 416 Byggevirksomhetens organisering 416 Adelens byggebehov 417 De norske herregårdenes status 418 Gullalderhus i krise 419 Forkortelser

9 Arkivalia 421 Litteratur 425 Register over personnavn og gårder 432 niustrasjoner og appendiks 12