Danske erfaringene med kartlegging i barnehagen

Transkript

1 Kartlegging i barnehagen Trondheim, 26. september 2011 Danske erfaringene med kartlegging i barnehagen Lars Holm, lektor, ph.d. Danmarks Pædagogiske Universitetsskole, Aarhus Universitet Tuborgvej 164, 2400 København, NV

2 Program: - Endringsprosesser i den språklige evalueringen i barnehagen i Danmark - Hvorfor og hvordan forskning i kartlegging af barns språk i barnhagen - Forskningsresultater fra analyser av språklig evalueringspraksis i Danmark - Centrale forskningsresultater og problemstillinger i den språklige evalueringspraksis

3 Utgangspunkt: a) Språklig evaluering er og har alltid vært et element av den institusjonelle praksis i barnehagen b) Den institusjonelle praksis rundt språklig evaluering har endret seg markert det siste året

4 Endringsprosesser i institusjonelle språklig evaluering: a) Den språklige evalueringspraksis er kraftig utvidet kvantitativt b) Den institusjonelle språklige evalueringen er et verktøy som oppfyller flere og flere formål c) Flere og flere aktører er involvert i arbeid med språklig evaluering

5 Hvorfor forskning på institusjonel språklig evaluering? En institusjonell språklig evaluering er en kraftig praksis: - den skaper spesielle typer samhandling hvor pædagog, barn og foreldre tildeles spesifikke roller og posisjoner - den representerer en offisiell vurderende perspektiv på språk og språkutvikling - den innebærer ofte en kategorisering av barn og tjener ofte som grunnlag for tildeling eller fratrek på ressurser og rettigheter

6 Teoretiske tilnærminger til analyse av språklig evaluering: a) en evalueringsintern forskning med fokus på design og utvikling av evalueringsmaterialer Evalueringen er sett og diskutert som en språklig måleverktøy ud fra aldersadekvat språkutvikling som målestokk

7 Teoretiske tilnærminger til analyse av språklig evaluering: b) en evalueringsekstern forskning, der språklig vurdering er sett på som gjenspeil av en generel politisk utvikling og som en politisk maktverktøy Evalueringen er sett og diskutert som et møte mellom evaluering og samfundsmæssige perspektiv for eksempel i relation til barnehagens generelle formål, eller i relation til rammeplaner/läroplaner.

8 Teoretiske tilnærminger til analyse av språklig evaluering: c) en pedagogisk antropologisk forskning der det språklige evaluering blir sett på som en sosial praksis Evalueringen er sett og diskutert som et møte mellom aktører og evalueringsverktøy

9 Viktige spørsmål når institusjonel språklig evalueringen er analysert som sosial praksis: Hvordan konstrueres språklig evalueringspraksis i møtet mellom evalueringsmaterialet, førskolelærere og barn / foreldre? Hvilke sosiale praksiser med hvilke normer og verdier utvikles og prioriteres når et bestemt evalueringsmateriale anvendes?

10 Dimensjoner i en analyse av språklig evaluering: a) Evalueringsmaterialet i sig selv: språksyn, målingssyn og kundskabssyn b) Den institusjonelle språklige evalueringspraksis c) Effekten av språklige evaluering på individ-, institusjonelt og samfunnsnivå d) magtrelaterte, etiske og demokratiske perspektiver

11 Analysen af sprogvurderingspraksis i barnehagen i Københavns Kommune: a) Evalueringsmaterialet i sig selv: språksyn, målingssyn og kundskabssyn b) Den institusjonelle språklige evalueringspraksis

12 Data: De institusjonelt brukte evalueringsmaterialerne: - Sprogvurderingsmateriale til 3-årige" - Københavns Kommunes vurderingsmateriale til tosprogede børn" - "Tras" Observasjoner av institusjonelle evalueringspraksis i tre barnehager i Københavns Kommune Lover og andre forskrifter for språklige evaluering av barn, og andre språk-evalueringsverktøyer

13 Evalueringspraksis med Sprogvurderingsmaterialer til 3-årige" Eksempel 1: Hannah: Så har vi tog og bok. Kan du peke på tog?: Caroline: [Barnet peker på bildet av et tog] Hannah: Ja. Det var sørme sant. Så skal du vende igjen. Da har vi bil og pil. Kan du peke på bil?

14 Evalueringspraksis med Sprogvurderingsmaterialer til 3-årige" Eksempel 2: Hannah: Kan du si, lampe-bamse-smokk. Caroline: Lampe-bamse-smokk. Hannah: Wow, hvor er du bare god.

15 Evalueringspraksis med Københavns Kommunes vurderingsmateriale til tosprogede børn" Eksempel 3: Ida: Hvor er ryggen din? Amir: Her. Ida: Ja. Og hvor er boms? Amir: Der. Ida: Det er der. Bra.

16 Evalueringspraksis med Københavns Kommunes vurderingsmateriale til tosprogede børn" Eksempel 4: Ida: Hva er dette en bil? Amir: En ambulanse. IDA: Hvilken farge er den? Amir: Grøn. Ida: Ja. Det stemmer. Nå skal du høre.

17 Evalueringspraksis med Tras Eksempel 5: Line: Har barnet to til treordssætninger? Jesper: Ja. Bente: Ja.

18 Analytisk fokus: språksyn Et strukturelt orientert språksyn: Evalueringens oppmerksomhet er typisk rettet mot: ordforråd, setningslengde, syntaks og morfologi Et interaksjonistisk orientert syn på språk: Evalueringens oppmerksomhet er typisk målrettet, hvordan barnet bruker språket (og andre kommunikasjonskanaler) å skape mening i samhandling med andre. Oppmerksomheten er rettet f.eks. på bestemte språkbrukssituasjoner.

19 Viktige fellestrekk ved de språklige evaluering: - Et strukturelt orientert syn på språket er i forgrunnen - Språklig resepsjon - gjenkjennelse og forståelse - har langt større prioritet enn språkproduksjon - Evalueringsmaterialerne er aldersrelaterte - dvs. de er basert på en forestilling om en prototypisk utvikling der alle barn er forventet å kjøre gjennom den samme språklige utviklingen i samme rekkefølge. De har en aldersadekvat språkutvikling som målestokk

20 Sentrale forskningsresultater: - Når en strukturelt orientert språksyn er grunnlaget for språkopplæring i barnehagen, er det betydelig risiko for en segregering av nyere teorier om språk, språktilegnelse og språkpedagogikk som trekker på en interaksjonistisk språksyn og ser språkbruk som social praksis. - Hvilke normer og verdier i relation til språk blir gjort sentrale i den institutionelle praksis i barnehagen?

21 Fellestrekk ved Sprogvurderingsmateriale til 3-årige" og "Københavns Kommunes vurderingsmateriale De skal: a)vurderer hvert barns språkutvikling for å inddela barna i tre kategorier b)brukes til å gi eller nekte ressurser c)brukes som et pedagogisk verktøy d) forbedre barns leselæring i skolen og nasjonale PISA resultater Multiple purpose testing.

22 Fellestrekk ved Sprogvurderingsmateriale til 3-årige" og "Københavns Kommunes vurderingsmateriale - Hænger disse formålene teoretisk og pædagogisk sammen? - Kan flere formål med en språkevaluering oppnås på en profesjonell måte gennom bruk af en evalueringsmateriale?

23 Sentrale forskningsresultater: - I Sprogvurderingsmateriale til 3-årige er der fokus mot kunnskap om hyppige ord og mot fonetiske forhold. Ordforråd og mestring av enkle lyder anses å være de viktigste forutsetningene for barn å lære å dekode tekster. - Gennom denne argumentation oppstår risiko for at et særlig faglig forståelse av leseferdighet med en bestemt teknisk forståelse av lesing og språk, måling og kunnskap sitter på hva som er språkvurdering av 3-åringer.

24 Sentrale problemstillinger: -Hvad er formålet med den språklige evalueringen af små barn, og hvordan legitimeres den språklige evaluerings fokus? Fellesttrek i Danmark og Norge: Hensynet til læsning: Ordforråd hos 3 åringer korrelerer signifikant med leseferdighet ved 16 år Ordforråd hos førskolebarn korrelerer siginifikant med forståelse i ungdomsskolen Jørgen Frost: Kartlegging i barnehagen for hvem?

25 Sentrale problemstillinger: - Under hvilke omstendigheter og hvordan kan man foretage pålitelige språklige evalueringer av små børn, og hvornår er det pædagogisk legitimt og hensigtsmæssigt? - Forskningen i Danmark viser, at øket språklig evaluering skaper risiko for at oppmerksomheten fokuseres på forhåndsdefinerede kategorier, og ikke mot hvert barns autonome språkutvikling.

26 Sentrale problemstillinger: - Det er en risiko for at den økede oppmerksomhet på språklig evaluering kan resultere i en kraftig omdefinering af det språkpedagogiske arbeidet. - Fra et fokus på videreutvikling af institutionel språkbrukspraksis til utvikling av en institutionel evalueringspraksis defineret af kategorierne i evalueringsverktøyer med et strukturelt språksyn. - Det skaper risiko for en utvikling i barnehagens språklige praksis fra dialogos til diagnosis.

27 Sentrale problemstillinger: - Gjennom de institusjonelle språklige evalueringer installeres et bestemt syn på språk, måling og kunnskap. - Det skaper en betydelig risiko for utvikling av en ensidig språklig undervisningspraksis teaching to the test. - Den språklige evalueringer omfatter stadig økende krav til å være en "normal" barn.

28 Sentrale problemstillinger: - Der utvikles flere og flere kategoriseringer av små barn. - Flere og flere spillere (lærere, foreldre) er involvert i arbeidet rundt den institusjonelle språklige evalueringen. - Den språklige evaluerings monolingualism innebærer at tospråklige barn vanligvis kommer fram som den svakeste. - Den intensiverte språklige evalueringen oppleves av noen spillere som en unødvendig og byråkratisk tiltak, og har skapt motstand og konflikt.

29 Eksempel 6 Københavns Kommune Trina: Sitt rett opp her, så vi kan spille. Hamza: Nej. Trina: Du bør sette deg her oppe - ved siden av meg. Hamza: Jeg vil ikke. Trina: Ja, takk. Kom! Hamza: Jeg [huff] Trinity: Hva gjør du skatten. Prøv å se på meg. Hamza: Jeg vil høre historien. Trina: Ja, men vi hører historien bak. Hamza: Nej. Trina: Du vil ikke? Hamza: Nei, jeg.. Trina: Vi har biler her, kan du spille med. Hamza: [ryster på hodet og ser ned på bordet] Trina: Du vil ikke leke med biler. Hamza: Nei, jeg vil høre historien.

30 At analysere språklig evaluering i barnehagen som social praksis kan vise os: - sentrale utviklingstendenser i den institutionelle praksis - hvilket syn på sprog, måling og kundskab, der er dominerende i en institutionel praksis. - hvilket syn på barns språklig utvikling og læring og på barn og barndom, der er indlejret i denne praksis - hvilke forståelser af dannelse og samfundsmæssige udvikling, der står op imod hinanden i diskursen om språklig evaluering i barnehagen.

31 Holm, L. (2009) Who evaluates the evaluation? Nordisk Pedagogik, 1: Holm, L. (2009). hvad er formålet? Dansk Pædagogisk Tidsskrift. 4: Holm, L. & Laursen, H. P. (red.) (2009). En bog om sprog i daginstitutioner. Analyser af sproglig praksis. København: DPUs forlag. Holm, L. (2009). Evaluering af sprogvurderingsmaterialer i daginstitutioner. En undersøgelse af sproglig vurderingspraksis i daginstitutioner i Københavns Kommune. Kan downloades fra under Publikationer.