Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Snillfjord kommune

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Snillfjord kommune"

Transkript

1 Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Snillfjord kommune Arkivsak: 15/61 Møtedato/tid: , kl. 10:00 Møtested: Rådhuset, Kommunestyresalen Møtedeltakere: Oddvar M. Lian, leder John Geir Stølan, nestleder Gerd Mary Fegstad Jostein Selnes Merja Korkman Forfall: Andre møtende: Kopi: Varamedlem 1 og 2 til orientering Ordfører Rådmann Revisjon Midt-Norge IKS Sakliste 008/15 009/15 010/15 011/15 012/15 Godkjenning av protokoll fra møte Regnskap og revisjonsberetning for 2014 Kontrollutvalgets uttalelse Oppfølging av politiske vedtak i Snillfjord kommune Referatsaker Eventuelt Møtet avvikles for åpne dører, i tråd med kommuneloven 31. Eventuelle forfall, eller spørsmål om habilitet, meldes til Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS v/ Eva J. Bekkavik på telefon , eller e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Trondheim Oddvar Lian (sign.) Leder av kontrollutvalget Eva J. Bekkavik konsulent, Konsek 1

2 Godkjenning av protokoll fra møte Behandles i utvalg Kontrollutvalget i Snillfjord kommune Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Møtedato Saksnr 008/15 Eva J. Bekkavik 033, &17 15/61-2 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Møteprotokoll fra kontrollutvalgets møte godkjennes. Utrykt vedlegg: Møteprotokoll fra kontrollutvalgets møte (utsendt tidligere) Saksutredning Godkjenning av møteprotokoll. 2

3 Regnskap og revisjonsberetning for 2014 Kontrollutvalgets uttalelse Behandles i utvalg Kontrollutvalget i Snillfjord kommune Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Møtedato Saksnr 009/15 Eva J. Bekkavik /112-6 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalgets uttalelse vedrørende Snillfjord kommunes årsregnskap for 2014 oversendes kommunestyret. Kopi sendes formannskapet før de foretar innstilling i regnskapssaken. Vedlegg Revisjonsberetning 2014 Nummerert brev nr. 7 Negativ revisjonsberetning 2014 Nummerert brev nr. 6 Kontrollutvalgets uttalelse til regnskapet 2014 Saksutredning Det er formannskapet som innstiller til kommunestyret i regnskapssaken. Kontrollutvalget skal i henhold til kommuneloven og forskrift om kontrollutvalg avgi en uttalelse om årsregnskapet til kommunestyret. Kopi av kontrollutvalgets uttalelse skal være formannskapet i hende tidsnok til at formannskapet kan ta hensyn til den før de avgir innstilling til kommunestyret. Administrasjonen er invitert til møtet i kontrollutvalget for å orientere om regnskap og årsmelding og svare på spørsmål. Negativ revisjonsberetning er avgitt Kontrollutvalgets sekretariat vil under henvisning til den foreløpige revisjonsberetningen og nummerert brev nr. 6, be kontrollutvalget merke seg at det avlagte årsregnskapet ikke var avlagt i tråd med krav til regnskapsavleggelsen, jf. forskrift for årsregnskap og årsberetning for kommuner. Formell frist for avleggelse av regnskap er 15. februar, regnskapet for Snillfjord kommune ble avlagt 4. mars Frist for avleggelse av årsberetning er 31. mars, årsberetningen for Snillfjord kommune ble avlagt 27. april På bakgrunn av dette så har revisor avgitt en negativ revisjonsberetning , det vil si at revisor ikke kan uttale seg om årsregnskap, budsjett og årsberetning. Negativ revisjonsberetning vil bli trukket tilbake når årsberetning er avlagt og revisor har fått tilstrekkelig tid til å gjennomføre sine kontroller. Fristene for avleggelse av regnskap og årsberetning fremgår av forskrift om årsregnskap og årsberetning som er gitt med hjemmel i kommunelovens 48. Fristene er satt med utgangspunkt i at revisor kan avgi sin beretning innen fristen som er den 15. april. Dette for å sikre en betryggende behandling av årsregnskapet og årsberetningen i kontrollutvalg, formannskap og kommunestyre før sommeren, og ikke minst for at kommunestyret skal ha tilgang til oppdaterte regnskapsdata i sin styring av kommunen. 3

4 Ny revisjonsberetning er avgitt , samt nummerert brev nr. 7. Kontrollutvalgets sekretariat vil be kontrollutvalget merke seg at revisjonsberetningen for 2014 er avlagt med en presisering om at årsberetningen ikke ble levert rettidig. Revisjon Midt-Norge IKS har gjennomført årsrevisjonen for Snillfjord kommune for 2014 i samsvar med kommuneloven, tilhørende forskrifter og i henhold til god kommunal revisjonsskikk og vedtatte revisjonsstandarder. Endelig revisjonsberetning er avgitt Revisor konkluderer med at regnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir i det alt vesentlige en dekkende fremstilling av den finansielle stillingen per 31. desember Regnskapet for Snillfjord kommune viser et midreforbruk på kr Resultatet før finanstransaksjoner (brutto driftsresultat) viser et negativt resultat på kroner. Resultatet før regnskapsmessig bruk og avsetninger til fond (netto driftsresultat) viser et positivt resultat på kroner. Kontrollutvalgets sekretariat viser for øvrig til revisors beretning og det foreliggende årsregnskapet for Snillfjord kommune for Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Under henvisning til forholdene som er omtalt ovenfor er kontrollutvalgets sekretariat av den oppfatning at årsregnskapet og årsberetningen for Snillfjord kommune gir et forsvarlig uttrykk for kommunen sin virksomhet i 2014 og Snillfjord kommunes økonomiske stilling pr Kontrollutvalgets sekretariat anbefaler kontrollutvalget å avgi en uttalelse til årsregnskapet for Snillfjord kommune for 2014 som det fremgår av innstillingen i saken. 4

5 5

6 6

7 7

8 8

9 9

10 Til kommunestyret i Snillfjord KONTROLLUTVALGETS UTTALELSE OM SNILLFJORD KOMMUNES ÅRSREGNSKAP FOR 2014 Kontrollutvalget har i møte , sak 9/2015 behandlet Snillfjord kommunes årsregnskap for Årsregnskapet består av driftsregnskap, investeringsregnskap, balanseregnskap, økonomiske oversikter, noteopplysninger og pliktige budsjettopplysninger. Grunnlaget for behandlingen har vært det avlagte årsregnskapet, revisjonsberetningen, datert , nummererte brev fra revisor og administrasjonssjefens årsberetning. I tillegg har oppdragsansvarlig revisor og administrasjonen supplert kontrollutvalget med muntlig informasjon om aktuelle problemstillinger under behandlingen i kontrollutvalget. Årsregnskapet ble avlagt 4. mars og fullstendig årsberetning ble avlagt 27. april. Fristen for avleggelse av årsregnskap og årsberetning er henholdsvis 15. februar og 31. mars. Revisjonsberetningen for 2014 er avlagt med en presisering om at årsberetningen ikke ble levert rettidig. Under henvisning til revisors presisering om for sent avlagt årsberetning, forutsetter kontrollutvalget at det arbeides for at årsregnskap og årsberetning avlegges rettidig for kommende år. Årsregnskapet er gjort opp med et regnskapsmessig midreforbruk på kr Under henvisning til utvalgets egen gjennomgang av regnskapsdokumentene og revisjonsberetningen for 2014, mener kontrollutvalget at årsregnskapet og årsberetningen for 2014 totalt sett gir et forsvarlig uttrykk for resultatet av Snillfjord kommunes virksomhet for 2014, og for kommunens økonomiske stilling pr Ut over ovennevnte har kontrollutvalget ikke merknader til Snillfjord kommunes årsregnskap for Kontrollutvalget anbefaler kommunestyret å godkjenne regnskapet for Krokstadøra den Oddvar M. Lian Leder av kontrollutvalget Kopi: Formannskapet 10 1

11 Oppfølging av politiske vedtak i Snillfjord kommune Behandles i utvalg Kontrollutvalget i Snillfjord kommune Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Møtedato Saksnr 010/15 Eva J. Bekkavik 033, &58, 13/18-29 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget viser til oppfølgingen av politiske vedtak i Snillfjord kommune som fremgår av saken og til medlemmenes egen oppfølging som tas opp i møtet. Utvalget tar saken til orientering og ber sekretariatet om å ta med innspill fremkommet i møtet i videre oppfølging av sakene. Vedlegg Saker for videre oppfølging Saksutredning I henhold til bestemmelsene om kontroll og tilsyn i kommuneloven skal kontrollutvalget føre tilsyn med den kommunale forvaltningen på kommunestyrets vegne. Videre går det i forskrift om kontrollutvalg frem at kontrollutvalget skal påse at kommunestyrets vedtak i tilknytning til behandlingen av regnskapet, revisjonsberetningen eller forvaltningsrevisjonsrapporter blir fulgt opp. I tråd med etablert praksis legger kontrollutvalgets sekretariat frem gjennomgang av saker i formannskapet og kommunestyret i tidsrommet Kontrollutvalgets sekretariat tar høyde for gjennomgang av disse sakene i møtet. Tidligere saker til oppfølging Ingen nye saker er tatt inn i oppfølgingslisten etter forrige møte i kontrollutvalget. I den grad det er skjedd utvikling i sakene som står oppført på oppfølgingslisten, som kontrollutvalgets sekretariat er kjent med, er dette kommentert i tilknytning til den enkelte sak. Saker til oppfølging i perioden Saker som krever særskilt oppfølging fra kontrollutvalget er saker av prinsipiell karakter, saker der rådmannen gis særskilte pålegg eller saker som har betydning for kommunens fremtidige tjenestetilbud, stilling eller omdømme. Kontrollutvalgets sekretariat har gått igjennom følgende saker: Kommunestyret: ingen møter i perioden Formannskapet: Sak 27/2015 sak 50/2015 Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Kontrollutvalgets sekretariat viser til gjennomgangen av kommunestyrets og formannskapets vedtak. Saker som settes til særskilt oppfølging fremgår av vedlegget. 11

12 SAKER FOR VIDERE OPPFØLGING: På bakgrunn av gjennomgang av aktuelle saker i perioden , foreslår kontrollutvalgets sekretariat at følgende saker videreføres til oppfølging: Kontrollutvalget i Snillfjord kommune saker til oppfølging pr : Sak Tittel Kommentar Til oppfølging KS9/2008 Forvaltningsrevisjon vann, avløp og renovasjonstjenesten Kommunestyret tar forvaltningsrapporten Kostnadseffektivitet innen sektor for vann, avløp og renovasjon til etterretning. Kommunestyret ber rådmannen følge opp rapporten med særlig vekt på Rutinemessig oppfølging. sørge for tilfredsstillende vannkvalitet ved Vågan vannverk sørge for reservevannsløsninger og utarbeide beredskapsplaner for vann og avløp beregne vann- og avløpsgebyrene på en måte som hindrer store variasjoner fra år til år. vurdere den finansielle dekningsgraden for vann og avløp. følge opp at renovasjonsgebyrene ikke øker mer enn kostnaden ved tjenesten. OK Sjekk Sjekk Sjekk OK Sak i kommunestyret (Sak KS-21/2008): Vågan skoles vannverk Forbedring av vannkvalitet Valg av tiltak. Tiltak iverksettes for å sikre vannforsyning av god hygienisk kvalitet innen skolestart Sak i kommunestyret (Sak KS-47/2008): Vågan skoles vannverk Forbedring av vannkvalitet Valg av tiltak. Boring av ny brønn(er) og montering av UV-aggregater for å sikre hygienisk betryggende vannforsyning til Vågan skole. Dersom skolen vedtas opprettholdt, igangsettes arbeid med bygging av basseng og overbygg for UV-aggregater. Rådmannen orienterte om saken i kontrollutvalgets møte den 24. februar 2009, som sak KU-3/2009. Reservevannsløsninger og beredskapsplaner vann og avløp kan bli tema på ny hovedplan for vann og avløp. Manglende vaktordning for kommunale vannverk er omtalt i årsberetningen for 2008 (s. 32). Kontrollutvalgets møte Tilbakemeldingen fra rådmannen ble behandlet som sak 17/2010. Kontrollutvalget vedtok følgende: 1. Kontrollutvalget tar rådmannens lbakemelding til orientering. 2. Kontrollutvalget ber rådmannen om en ny tilbakemelding i saken på sitt første møte i Kontrollutvalgets møte Rådmannen ga en ny tilbakemelding i saken. Følgende punkter følges opp videre: Beredskapsplan 12 Ny tilbakemelding på kontrollutvalgets første møte i 2011

13 Kontrollutvalget i Snillfjord kommune saker til oppfølging pr : Sak Tittel Kommentar Til oppfølging Reservevannsløsning, strømstans Kontrollutvalgets møte Rådmannen ga en orientering om status i arbeidet (kontrollutvalgets sak 4/2012). Kontrollutvalget ønsker fortsatt å ha med saken til oppfølging. Følgende punkter følges opp videre: Beredskapsplan Reservevannsløsning, strømstans Ny tilbakemelding ønskes på kontrollutvalgets siste møte før jul Kontrollutvalgets møte Egil Arve Hov, leder forvaltning, drift og vedlikehold, orienterte og svarte på spørsmål fra kontrollutvalget. Kontrollutvalget ønsker en tilbakemelding om status vedr. beredskapsplan, reservevannsløsning og strømstans, på utvalgets møte 3. juni Kontrollutvalgets møte Rådmannen er bedt om å gi kontrollutvalget en orientering om status vedr. beredskapsplan, reservevannsløsning og strømstans. Eierstrategier Snillfjord KSkommune 72/2010 grunnlagsdokument Følges opp videre Følges opp videre Ny orientering 3 juni 2013 Kontrollutvalgets møte Rådmannen kunne ikke stille i kontrollutvalgets sitt møte. Ny orientering i februar 2014 Kontrollutvalgets møte Egil Arve Hov, leder forvaltn. drift og vedlikehold, orienterte og svarte på spørsmål fra kontrollutvalget. Snillfjord kommune jobber fortsatt med Hovedplan vann og avløp, beredskapsplan er integrert i hovedplanen. Hovedplan ferdigstilles i løpet av Beredskapsplan er vedtatt i Snillfjord kommune har nå fått et reservestrømsaggregat. Kontrollutvalget anser punktene vedr. reservevannsløsning og strømsstans som fulgt opp. Utvalget ønsker en ny orientering om status i utarbeidelsen av beredskapsplan på sitt siste møte i Ny orientering 24. november 2014 Kontrollutvalgets møte Kontrollutvalget ønsker å ha med saken videre, vedr. beredskapsplan og ROS-analyse, på sin oppfølgingsliste. Følges opp videre Enstemmig: Rådmannen setter i gang en prosess for etablering av konkrete eierstrategier og rapporteringsrutiner i aktuelle selskaper. Dette innbefatter et grundig arbeid med saken i kommunestyret. Kontrollutvalgets møte Administrasjonen har kapasitetsutfordringer når det gjelder å få satt i gang arbeidet med å utforme eierstrategi for kommunens eierinteresser. Rådmannen har bedt kommunestyret om å vurdere om administrasjonen i kommunen har riktig kompetanse til å utfører dette arbeidet, eller om kommunen bør kjøpe ekstern bistand. Rådmannen mener at administrasjonen ikke har 13 Ny orientering til kontrollutvalget i juni 2011 Følges opp videre

14 Kontrollutvalget i Snillfjord kommune saker til oppfølging pr : Sak Tittel Kommentar kapasitet til å ferdigstille en eierstrategi før siste halvår av Kontrollutvalgets møte Administrasjonen mangler kompetanse på området, økonomi til å gjennomføre arbeidsprosessen mangler også. Kontrollutvalgets møte Utvalget ønsker en orientering fra rådmannen på sitt møte 11. juni Til oppfølging Følges opp videre Orientering fra rådmannen i juni 2012 Kontrollutvalgets møte Rådmannen har meldt tilbake til kontrollutvalgets sekretariat (e-post 9. mai 2012) om at den kommunale administrasjonen fortsatt ikke besitter nødvendig kompetanse eller ressurser til å fullføre arbeidet med strategiske eiervurderinger. Kontrollutvalgets møte Rådmannen har fortsatt ikke ressurser til å fullføre arbeidet med strategiske eiervurderinger. Kommunestyrets møte Sak 101/2012Kommunestyret ba om innspill på løsning til neste kommunestyremøte ( ). Kontrollutvalgets møte Kommunestyret hadde saken opp på sitt møte Det er ikke aktuelt å kjøpe kompetanse utenfra. Rådmannen er i gang med arbeidet. Ordfører følger oppsaken på hvert formannskapsmøte fremover. Saken oversendes kommunestyret til orientering og en eventuell oppfølging. Følges opp videre Følges opp videre Kontrollutvalgets møte Reidar er i gang med arbeidet, alt av dokumentasjon fra selskapene er mottatt. Mulig det blir lagt frem en sak for formannskapet før sommeren. Kontrollutvalgets møte Kommunestyret har vedtatt eierskapspolitikk og eierstrategi for Snillfjord kommune i sak 27/2013. Kontrollutvalgets møte Kontrollutvalget ønsker en ny orientering på sitt møte i mai Ny orientering i mai 2014 Kontrollutvalgets møte Arild Risvik, rådmann, orienterte og svarte på spørsmål fra kontrollutvalget. Rådmannen vil ta fatt på dette arbeidet og få utarbeidet en eierstrategi for sitt eierskap. En realistisk målsetting er at dette kan bli ferdigstilt innen utgangen av Kontrollutvalget vil ha med saken videre i sin oppfølgingsliste. Følges opp videre Kontrollutvalgets møte Det diskuteres vedr. eierstrategier i formannskap og kommunestyre (Hemne kraftlag og Trønderenergi AS). Eierstrategier for kommunens eierskap i de forskjellige 14 Følges opp videre

15 Kontrollutvalget i Snillfjord kommune saker til oppfølging pr : Sak Tittel Sak KS Boligprosjekt /2013 Kommentar selskapene er ikke utarbeidet pr. i dag. Enstemmig: Det bevilges kr til KOMITE I til komiteens videre arbeid. Kontrollutvalgets møte Utvalget ønsker å følge opp saken. Sak KS Selskapskontroll i 31/2014 Trønderenergi AS Til oppfølging Følges opp Kontrollutvalgets møte Kontrollutvalget ønsker en orientering om status i prosjektet, om prosjektet ble som forventet, og hva totalregnskapet ble på prosjektet. Orientering gis i kontrollutvalgets møte i november Orientering Kontrollutvalgets møte Kontrollutvalget ønsker å ha med saken videre. Kontrollutvalget ønsker ny orientering på utvalgets siste møte før sommeren. Orientering Kommunestyret tar rapport fra selskapskontroll i Trønderenergi AS til orientering. Snillfjord kommune vil være en bevisst og aktiv eier, med tydelige mål for vårt eierskap og deltaking i selskaper. Kommunestyret ber formannskapet ta en gjennomgang av mål og strategier for vår deltaking og eierskap og utarbeide en eiermelding/eierstrategi. Denne blir lagt fram for kommunestyret en gang i året for behandling. Snillfjord kommune vil drive sin eierstyring og utøve sitt eierskap i generalforsamlingen i selskapet på en forutsigbar måte i samråd med de andre eierkommunene. Kommunestyret forventer at Snillfjord kommunes eierrepresentant jobber for et profesjonelt sammensatt styre i selskapet. Kommunestyret ber om at det rapporteres om oppfølging av selskapskontrollen i forbindelse med fremlegging av eierskapsmeldingen innen september Følges opp Kontrollutvalgets møte Det er ikke rapportert til kommunestyret i pr. i dag. 15 Følges opp

16 Referatsaker Behandles i utvalg Kontrollutvalget i Snillfjord kommune Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Møtedato Saksnr 011/15 Eva J. Bekkavik 033, &17 15/61-3 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget tar referatsakene til orientering. Vedlegg Melding om politisk vedtak, kommunestyrets sak einfo 15-2 Regler og prosedyrer for unntak fra off og lukking av moter Ekteskap gir inhabilitet Må se på totalen for å vurdere habilitet Slik håndterer du oppheving av taushetsplikten Sammendrag NIBR-rapport Kommunale selskap og folkevalgt styring gjennom kommunalt eierskap Saksutredning Kontrollutvalget har fått seg forelagt følgende dokumenter som referatsaker: 1. Kommunestyrets vedtak vedr. Plan for selskapskontroll NKRF einfo 15/2 Regler og prosedyrer for unntak fra offentlighet og lukking av møter 3. Er en toppolitiker gift med en toppleder i et selskap som leverer til kommunen, blir politikeren automatisk inhabil - men bare når sakene angår selskapet sterkt. 4. Det er ikke nok bare å se på enkeltdetaljer for å vurdere om saksbehandler eller politikere er habile, for eksempel i saker som berører selskaper de folkevalgte selv er i konkurranse med. 5. En som opphever det offentliges taushetsplikt, bestemmer selv hvor langt samtykket rekker. 6. Et sammendrag fra sluttrapporten fra prosjektet «Kommunale selskap og folkevalgt styring gjennom kommunalt eierskap» som NIBR har gjennomført i 2014 på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Kontrollutvalgets sekretariat viser til de vedlagte dokumentene som legges frem som referatsaker 16

17 Snillfjord Kommune Fellestjenesten Vår ref. Arkivnr Saksb Deres ref. Dato Kontrollutvalget v/konsek Eva Bekkavik Kongens gate TRONDHEIM 14/933 Inger Krokstad MELDING OM POLITISK VEDTAK - PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Kommunestyret behandlet i møte sak 56/14. Følgende vedtak ble fattet: Enstemmig: 1,Kommunestyret vedtar plan for selskapskontroll for , med følgende prioriterte prosjekter/selskaper: 1 Revisjon Midt-Norge IKS 2 Bomveiselskapene 3 Hamos IKS 4 System og praksis for eierstyring 2.Kontrollutvalget gis myndighet til å gjøre endringer i planen i perioden dersom det finner det nødvendig, eller ønskelig av hensyn til samarbeid med andre eiere. 3.Kontrollutvalget gis myndighet til å prioritere ressurser mellom forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. Med hilsen Inger Krokstad Postadresse: Rådhuset 7257 Snillfjord E-post/internett Telefon: Telefaks: Bankgiro: Org.nr

18 einfo 15/2 Regler og prosedyrer for unntak fra offentlighet og lukking av møter 1. Etter at kommuneloven 78 nr. 7 er endret, er det ikke lenger nødvendig å vise til denne bestemmelsen når det er aktuelt å unnta et dokument eller en opplysning fra offentlighet. Det vil være tilstrekkelig å begynne med å vise til en av bestemmelsene i offentleglova kapittel 3 om unntak fra innsynsretten. Den mest aktuelle bestemmelsen her er 13, som unntar opplysninger som er underlagt taushetsplikt, fra offentlighet. Når man nytter denne bestemmelsen, må man også vise til den bestemmelsen som pålegger taushetsplikten. Her er den mest aktuelle bestemmelsen forvaltningsloven 13, som pålegger taushetsplikt vedrørende «noens personlige forhold» og det vi kan kalle «driftsog forretningshemmeligheter». I disse tilfellene har man plikt til å unnta fra offentlighet. Det er viktig å være oppmerksom på at når man nytter offentleglova 13, er det i utgangspunktet bare opplysninger i et dokument som kan unntas, ikke hele dokumentet. Men hvis et av vilkåra i offentleglova 12 er oppfylt, har man adgang (men altså ikke plikt) til å unnta hele dokumentet. Når man gir innsyn i et dokument som inneholder taushetsbelagte opplysninger, må man altså fjerne disse, f.eks. ved sladding. Når man mottar et dokument, kan det være praktisk å vurdere med det samme om det kan være aktuelt å unnta fra offentlighet, og i så fall notere på dokumentet og i journalen f.eks.: «opplysninger unntatt offentlighet - offl. 13 jf. fvl. 13» eller «dokumentet u. o. offl. 13, jf. fvl. 13 jf. offl. 12». 2. Etter at den tidligere bestemmelsen i kommuneloven 77 nr. 8 blei opphevd, gjelder koml. 31 om møteoffentlighet også for kontrollutvalget. Det er derfor nødvendig å gjøre noen grep tilsvarende dem som er nevnt under 1, hvis man skal holde et møte i kontrollutvalget for lukte dører. I koml. 31 nr. 2 og 3 er det fastsatt at et folkevalgt organ skal vedta å lukke et møte når det skal behandle en sak underlagt lovbestemt taushetsplikt eller en sak som gjelder en arbeidstakers tjenstlige forhold. Videre er det fastsatt i koml. 31 nr. 4 og 5 at organet kan vedta å lukke et møte når omsynet til personvern eller tungtveiende offentlige interesser tilsier det. Debatten om lukking av et møte kan holdes for lukte dører; avstemningen skal holdes for åpne dører, jf. koml. 31 a. Norges Kommunerevisorforbund på vakt for fellesskapets verdier Postadresse: Postboks 1417 Vika 0115 OSLO Besøksadresse: Munkedamsveien 3B, 3. etg. 18 Telefon: E-post: Web: Org.nr.: Kontonr.:

19 Det er ingen automatikk i at et møte blir holdt for lukte dører. Bestemmelsene innebærer at spørsmålet om å lukke dørene må tas opp til regulær behandling i organet, og avgjørelsen må protokolleres, fortrinnsvis med tilføyelse av hvilke lovbestemmelser som er lagt til grunn. Oslo, 5. mars 2015 Bernt Frydenberg Juridisk rådgiver 19 2

20 Bernt svarer: Ekteskap gir inhabilitet Er en toppolitiker gift med en toppleder i et selskap som leverer til kommunen, blir politikeren automatisk inhabil - men bare når sakene angår selskapet sterkt, påpeker jussprofessor Jan Fridthjof Bernt. Av Kommunal Rapport 16. mars 2015 Fakta Jan Fridthjof Bernt, professor emeritus ved Universitetet i Bergen. Bernt har utgitt en rekke bøker innen blant annet forvaltningsrett og kommunalrett. Han ledet det offentlige utvalget som ledet fram til en kraftig fornying av kommuneloven i Bernt har også stor kunnskap om blant annet offentlighetsloven og forvaltningsloven. Spørsmål fra leser En ny toppolitiker er gift med en sjef i en stor leverandør innen samferdsel i samme fylke. Hvilke utfordringer gir det med tanke på habilitet f.eks i forbindelse med uttalelser om veivedlikehold, anbudsprosesser og annet? Bernt svarer Hvis ektefellen er «leder eller har ledende stilling i» selskapet (se forvaltningsloven 6, første avsnitt, bokstav e, nr. 2), vil fylkesråden ikke kunne «tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller til å treffe avgjørelse» i en sak der selskapet er part i saken (se 6, innledningen). Det samme vil kunne gjelde der saken angår ellers selskapet så sterkt at dette må sies å foreligge «særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til» fylkesrådens upartiskhet (s 6, andre avsnitt). Hvis fylkesråden er inhabil, vil hun altså verken kunne delta i saksforberedelsen, treffe vedtak i saken eller være med når fylkesrådet behandler denne. Heller ikke noen av hennes underordnete vil kunne treffe vedtak (s 6, tredje avsnitt), men de kan forberede saken for den som treffe avgjørelse, enten fylkesrådet, en settefylkesråd, eller annet kommunalt organ. 20

21 Bernt svarer: Må se på totalen for å vurdere habilitet Det er ikke nok bare å se på enkeltdetaljer for å vurdere om saksbehandler eller politikere er habile, for eksempel i saker som berører selskaper de folkevalgte selv er i konkurranse med, påpeker jussprofessor Jan Fridthjof Bernt. Av Kommunal Rapport 9. mars 2015 Fakta Jan Fridthjof Bernt, professor emeritus ved Universitetet i Bergen. Bernt har utgitt en rekke bøker innen blant annet forvaltningsrett og kommunalrett. Han ledet det offentlige utvalget som ledet fram til en kraftig fornying av kommuneloven i Bernt har også stor kunnskap om blant annet offentlighetsloven og forvaltningsloven. Spalten Bernt svarer publiseres hver mandag på Kommunal-Rapport.no. Spørsmål kan sendes til Et aksjeselskap (A) i en liten kommune eier en boligeiendom der det driver med utleie av leiligheter til turister. Aksjeselskap B søker nå om bruksendringstillatelse for en tilsvarende eiendom som ligger tretti meter fra As eiendom, for tilsvarende utleievirksomhet. Saksbehandler C hos kommunen eier 20 % av aksjene i A. Planutvalgsmedlem D eier 28 % av aksjene i A og har nærstående i styret. Planutvalgsmedlem E eier 7 % av aksjene i A, og er i tillegg styreleder her. 1. Er saksbehandler C inhabil til å forberede saken for planutvalget? 2. Er planutvalgsmedlemmene D og E inhabile til behandle saken i planutvalget? Bernt svarer I forvaltningsloven 6, første avsnitt, bokstav e, har vi en regel om at en tjenestemann eller folkevalgt blir inhabil hvis han eller hun er leder eller har ledende stilling, eller er medlem av styret, i et selskap som er part i saken. Men selskap A er neppe part her; saken gjelder ikke dem direkte, heller ikke om vedtaket skulle kunne få betydelige økonomiske konsekvenser for selskapet. Det at B vil kunne bli en brysom konkurrent, er ikke tilstrekkelig. Det kan nok være spørsmål om A vil kunne ha "rettslig klageinteresse" og dermed kunne påklage et positivt vedtak for B, men også det er nok usikkert hvis den eneste interessen i saken er ønske om å unngå konkurranse. Det som da gjenstår, er om den tilknytningen saksbehandler og to utvalgsmedlemmer har til A, er et "særegent forhold som er egnet til å svekke tilliten" til deres upartiskhet, som medfører de blir inhabile i denne saken etter bestemmelsen om dette i 6 andre avsnitt. Dette må vurderes helt konkret, både etter sakens karakter, type og styrke av tilknytningsforhold, og styrken av interessene som står på spill, for selskapet og eventuelt for de aktuelle personene. Det at man eier aksjer i et selskap, vil normalt ikke være tilstrekkelig til at man blir inhabil i en sak som angår dette, men hvis det er tale om en ganske stor aksjepost, og den aktuelle saken vil kunne ha vesentlig betydning for selskapet, vil også dette kunne skape inhabilitet. 20 % aksjepost for saksbehandler vil klart nok være i faresonen her hvis dette er en viktig sak for selskapet, og det kan det se ut som det er. Jeg vil i så fall tro at det samme vil bli resultatet for planutvalgsmedlemmet med 28 % aksjepost og nærstående i styret, og for utvalgsmedlemmet som er styreleder med en mindre aksjepost. (Hadde A vært part i saken, hadde styreleder i E uten videre blitt inhabil.) Ved vurderingen av inhabiliteten må vi også kunne legge vekt på summen av tilknytningsforhold for disse tre aktørene. Selv om man ville akseptere at hver enkelt av dem ikke var inhabile, vil det forhold at det er tale om tre sentrale aktører med en så tett felles tilknytning til en konkurrent, som vil kunne bli følbart negativt berørt av et vedtak til gunst for B, etter min vurdering måtte anses som et vesentlig tilleggsmoment ved vurderingen av det foreligger et særegent forhold som er egnet til å svekke tilliten til upartiskheten hos alle tre. 21

22 Bernt svarer: Slik håndterer du oppheving av taushetsplikten En som opphever det offentliges taushetsplikt, bestemmer selv hvor langt samtykket rekker. Hvis det er tvil om hva den som er vernet har ment, må dette avklares før man sprer opplysningene videre, påpeker jussprofessor Jan Fridthjof Bernt. Av Vegard Venli 23. mars 2015 Fakta Jan Fridthjof Bernt, professor emeritus ved Universitetet i Bergen. Bernt har utgitt en rekke bøker innen blant annet forvaltningsrett og kommunalrett. Han ledet det offentlige utvalget som ledet fram til en kraftig fornying av kommuneloven i Bernt har også stor kunnskap om blant annet offentlighetsloven og forvaltningsloven. Fra tid til annen ønsker personer som har hatt negative erfaringer med det offentlige, å oppheve forvaltningens taushetsplikt. Et eksempel på dette så vi i saken om Stig Berntsen, som i en postjournal publisert av Oslo kommune på nytt fikk sitt navn knyttet til overgrepsanklager til tross for at saken mot han for lengst er avsluttet. Saken var en journalføringsglipp fra sykehjemsetaten i kommunen, og endte med at postjournalen midlertidig ble fjernet fra kommunens nettsted. I tillegg undersøker etaten om journalføringstittelen kan endres. Bernt svarer 1) Hva skjer med den rettslige statusen til opplysninger underlagt taushetsplikt, når den som har krav på taushet har gitt et informert samtykke om å oppheve taushetsplikt? SVAR: I Forvaltningsloven 13 a nr. 1 er fastsatt at taushetsplikt ikke er til hinder for «at opplysninger gjøres kjent for dem som de direkte gjelder, eller for andre i den utstrekning de som har krav på taushet samtykker». Det betyr at et samtykke må tolkes konkret for å avgjøre hvor langt det gjelder. Det kan for eksempel tenkes at det gis samtykke til å meddele opplysningene til enkeltpersoner eller kolleger, men ikke til at de legges ut på Internett. Hvis det er tvil om hva den som er vernet har ment, må dette avklares før man sprer opplysningene videre. 2) Plikter forvaltningen å etterkomme et ønske fra en enkeltperson, om å på forespørsel fra utenforstående offentliggjøre dokumenter om dennes sak, når taushetsplikten er opphevet eller kan forvaltningen likevel nekte? SVAR: Når taushetsplikten har bortfalt fordi den som skal vernes samtykker i at dokumentene offentliggjøres, vil forvaltningen bare kunne nekte allmennheten innsyn etter offentlighetsloven så langt andre unntaksregler kommer inn i bildet. Det vil i praksis kunne være aktuelt der andre personer er vernet av taushetsplikten, men gjelder da bare de delene av dokumentet der det framkommer slike opplysninger, og det er mulig å se hvem disse gjelder. Da må de aktuelle delene av dokumentet sladdes. Her har vi sett at det kan oppstå tvil om hvor langt taushetsplikten rekker i situasjoner der det er større eller mindre mulighet for at det lar seg gjøre å finne fram til hvem anonymiserte opplysninger om taushetspliktbelagte forhold gjelder. Dette må bero på en sammensatt og konkret skjønnsmessig vurdering av både opplysningenes karakter, hvilke muligheter man ellers har til å finne fram til identiteten til den de gjelder, og hvorvidt offentliggjøringen av de aktuelle opplysningene hadde et legitimt formål. Hvis man finner at den som har offentliggjort disse opplysningene, har feilbedømt faren for at disse ville kunne tilbakeføres til den aktuelle personen, eller hvor lett eller vanskelig tilgjengelig disse ville 22

23 være uansett, slik at dette må anses som brudd på taushetsplikt, blir den rettslige problemstillingen om offentliggjøringen er «grovt uaktsom». 3) Fra tid til annen opplever vi i mediene at forvaltningen kvier seg for å la seg intervjue om saker der noen har opphevet taushetsplikten. Forvaltningen frykter at tilliten til publikum kan bli brutt på lang sikt, dersom folk ser at forvaltningen uttaler seg om forhold som ordinært vil være taushetsbelagt. Hva er ditt råd til kommuner som tenker på denne måten? SVAR: Vi har ingen alminnelige regler om plikt for forvaltningen til å la seg intervjue eller på annen måte aktivt formidle informasjon til allmennheten. I kommuneloven 4 er det fastsatt at: «Kommuner og fylkeskommuner skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet». I dette ligger at kommunene forventes å svare på forespørsler fra medier om saker av allmenn interesse. Men da selvsagt på en måte som ikke unødig trekker enkeltpersoner fram i søkelyset på en belastende måte. Ut fra allmenne prinsipper om åpenhet og demokratisk kontroll må det samme gjelde for statsforvaltningen. Det er neppe grunnlag for å si at det foreligger noen rettslig plikt for forvaltningen til å stille seg til rådighet for intervjuer eller drive aktiv informasjonsvirksomhet, men her skal vi merke oss bestemmelsen i offentlighetsloven 6 om at: «Ved behandling av saker etter lova her eller i andre tilfelle der det blir gitt tilgang til informasjon, er det ikkje høve til noka slags forskjellsbehandling mellom samanliknbare tilfelle eller til å avtale at nokon skal ha einerett på tilgang til informasjon». Dette må oppfattes som en spesialanvendelse av en allmenn norm for all informasjonsformidling fra stat eller kommune; det er ikke lovlig å bruke informasjonsformidling som et virkemiddel for å etablere gode forbindelser med enkelte medier og å holde andre på avstand. I Danmark ble en minister pålagt av Folketingets ombudsmann å avslutte sin boikott av en bestemt journalist. 23

24 NIBR-rapport 2015:1 Hild Marte Bjørnsen Jan Erling Klausen Marte Winsvold Kommunale selskap og folkevalgt styring gjennom kommunalt eierskap 24

25 Kommunale selskap og folkevalgt styring gjennom kommunalt eierskap 25

26 Andre publikasjoner fra NIBR : NIBR-rapport 2013:24 Veier til god lokaldemokratisk styring Samarbeidsrapport IRIS/NIBR Perspektiver og erfaringer: Styring av og ledelse i kommunalt organiserte samarbeid Rapportene koster fra kr 250,- til kr 350,-og kan bestilles fra NIBR: Gaustadalléen Oslo Tlf Faks E-post til Publikasjonene kan også skrives ut fra Porto kommer i tillegg til de oppgitte prisene 26

27 Hild Marte Bjørnsen Jan Erling Klausen Marte Winsvold Kommunale selskap og folkevalgt styring gjennom kommunalt eierskap NIBR-rapport 2015:1 27

28 Tittel: Kommunale selskap og folkevalgt styring gjennom kommunalt eierskap Forfatter: Hild Marte Bjørnsen, Jan Erling Klausen og Marte Winsvold NIBR-rapport: 2015:1 ISSN: ISBN: Prosjektnummer: 3336 Prosjektnavn: Kommunale selskap og folkevalgt styring gjennom kommunalt eierskap Oppdragsgiver: Kommunal- og moderniseringsdepartementet Prosjektleder: Jan Erling Klausen Referat: Prosjektet undersøker betingelsene for folkevalgt styring og kontroll over kommunaleide aksjeselskaper (AS) og interkommunale selskaper (IKS). Rapporten er basert på data fra bedrifts- og foretaksregisteret, en survey-undersøkelse til alle kommuner samt intensive studier i seks kommuner. Sammendrag: Norsk og engelsk Dato: Januar 2015 Antall sider: 193 Pris: kr. 250,- Utgiver: Norsk institutt for by- og regionforskning Gaustadalléen 21, 0349 OSLO Telefon: (+47) Telefaks: (+47) E-post: Vår hjemmeside: Trykk: X-ide Org. nr. NO MVA NIBR

29 1 Forord Dette er sluttrapporten fra prosjektet «Kommunale selskap og folkevalgt styring gjennom kommunalt eierskap» som NIBR har gjennomført i 2014 på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Prosjektleder er Jan Erling Klausen, og prosjektmedarbeidere er Marte Bjørnsen og Marte Winsvold. Rapporten er skrevet av Bjørnsen, Klausen og Winsvold i samarbeid. Hilde Zeiner var prosjektleder i prosjektets tidligere faser. Marthe Indset og Trine Myrvold har bidratt til empiriinnhentingen. Oslo, januar 2015 Trine Monica Myrvold Forskningssjef 29

30 2 Innhold Forord... 1 Tabelloversikt... 5 Figuroversikt... 8 Sammendrag Summary Innledning Kan kommunene ivareta hensynet til god folkevalgt styring? Økende bruk av selskapsorganisering Nærmere om god lokaldemokratisk styring Om undersøkelsene Oppbyggingen av rapporten Oversikt over kommunalt eide selskaper Innledning Datagrunnlag Selskapsetablering og utvikling over tid Næringstilhørighet og oppgaveløsing Geografiske variasjoner i kommunal selskapsdrift Virksomhetsstørrelse og økonomi i kommunalt eide selskaper Hva er innholdet i demokratisk, folkevalgt eierstyring? Styringens innhold og formål Tre kategorier Lovpålagte bestemmelser for private og offentlige selskaper Lovpålagte bestemmelser for offentlig eide selskaper Offentlig støtte til foretak Reglene om offentlige anskaffelser IKS-loven

31 Andre særlover...78 Offentlighetsloven og forvaltningsloven...79 Kommunelovens bestemmelser om innsyn og undersøkelser i selskaper...81 Arkivloven Driftsmessige hensyn...83 Innledning Avkastning og finansielt eierskap God selskapsstyring og ivaretagelse av samfunnsansvar...85 Politiske formål...89 Prinsipper for eierstyring Virkemidler for eierstyring Innledning Styring gjennom etableringen av selskapet Styring gjennom ulike arenaer Generalforsamling og representantskapsmøte Direkte kontakt med selskapet Styring gjennom dokumenter Pålagte og valgfrie styringsdokumenter Eierstrategi og eierskapsmelding Vedtekter (AS) og selskapsavtale (IKS) Avtaler og oppdragsbrev Selskapsspesifikke eierstrategier Mål- og resultatkrav Delegasjonsreglementet Hvordan fastsettes styringsdokumentene? Styring gjennom selskapenes styrer Innledning Funn fra surveyundersøkelsen Informantenes vurderinger Hvor viktige er de ulike virkemidlene? Spesielt om EØS og EU-reglene Forutsetninger for folkevalgt eierstyring Innledning Informasjon og åpenhet Eksempler på hvordan noen kommuner praktiserer åpenhet Kompetanse Etikk

32 Kontroll og kontrollutvalgets rolle Hvordan vurderes kommunens styring og ontroll? Forutsetninger for folkevalgt styring "Politiske formål" Hvordan kan god folkevalgt styring oppnås? Borgernært styre og den politiske komponenten Empiriske illustrasjoner Konsentrasjon av borgernært styre og den politiske komponenten Informantenes forklaringer på konsentrasjonen av eierstyringen Ansvarlig og pålitelig styre, lover og anbefalinger Mekanismer for ansvarlig og pålitelig styre Rådmannens og administrasjonens støttefunksjon formannskapsmodell Eierstyring med parlamentarisk styringsform Spesielt om IKS Oppsummering Konklusjoner og anbefalinger Resultatene sett under ett Hvor ligger utfordringen? Konkluderende anbefalinger Litteratur

33 10 Sammendrag Kommunale selskap og folkevalgt styring gjennom kommunalt eierskap Hild Marte Bjørnsen, Jan Erling Klausen og Marte Winsvold Dette er sluttrapporten fra prosjektet «Kommunale selskap og folkevalgt styring gjennom kommunalt eierskap» som NIBR har gjennomført i 2014 på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Siktemålet med prosjektet har vært å undersøke hvordan norske kommuner ivaretar hensynet til god folkevalgt styring over den delen av kommunens virksomhet som er organisert som egne selskaper. Rapporten undersøker den folkevalgte styringen over selskaper organisert etter aksjeloven og IKS-loven. Både AS og IKS er selvstendige rettssubjekter, og har dermed en spesielt selvstendig stilling sammenlignet med andre virksomheter som drives av kommunen. Dermed er det grunn til å tro at utfordringene knyttet til det å oppnå god folkevalgt styring er spesielt påtagelige i disse tilfellene. Kriteriet for vurderingene av god folkevalgt styring er de fire dimensjonene pålitelig, ansvarlig, borgernært og effektivt styre. Disse presenteres i innledningskapittelet. Rapporten inneholder en gjennomgang av omfanget og utviklingen i fristilte kommunaleide selskaper, basert på data fra det sentrale Bedrifts.- og foretaksregisteret (BoF). Dette registeret inneholder opplysninger om alle registrerte selskaper i Norge. Gjennomgangen viser at antall AS ble mer enn fordoblet fra 2000 til 2009, men at veksten så har stagnert. I dag er det 2418 kommunaleide AS. Et lignende mønster gjelder for IKS, som det i dag finnes 245 av. Aksjeselskapene sysselsetter om lag personer, IKSene Selv om det er flest selskaper i de større byene, er fordelingen av selskaper pr innbygger ganske jevn. Selskapene er fordelt mellom mange ulike bransjer. 33

34 11 Elektrisitetsforsyning, tilrettelagt arbeid og samferdsel er de største gruppene av AS, mens de vanligste IKS er innenfor vann, avløp og renovasjon, generell offentlig administrasjon og brannvern. Rapporten drøfter formålet og innholdet i styringen av kommunaleide selskaper. Selskapsformene legger opp til at ulike sider ved styringen skal ivaretas av ulike instanser. Det settes opp tre brede kategorier av styringens formål og innhold. Dette er ivaretagelse av lovpålagte bestemmelser, driftsmessige hensyn og politiske formål. En rekke aspekter ved disse brede formålskategoriene gjennomgås, og det vises blant annet til at kommunalt eide selskaper må forholde seg til et langt bredere spekter av lovpålagte krav og styringsmessige hensyn enn det som ofte er tilfelle for privat eide selskaper. Rapporten drøfter deretter hvilke virkemidler kommunen som eier har, til å realisere disse formålene. Det presenteres resultater fra en surveyundersøkelse til alle landets kommuner, som både viser utbredelsen av ulike aktiviteter og virkemidler knyttet til eierstyringen, og vurderinger om hvordan disse fungerer i praksis. Undersøkelsene viser at ordføreren vanligvis representerer kommunen på generalforsamling i selskaper, og at rådmannen og formannskapet er de viktigste kontaktpunktene i for- og etterkant av møtene. Kommunestyret har en overordnet og strategisk rolle, de får vanligvis generalforsamlingssakene til orientering i etterkant og er sjelden involvert i selskapsspesifikke eierstrategier eller resultatkrav. Styrene i selskapene er i høy grad politisert. Det er vanligvis politiske utvalg som nominerer og velger styremedlemmene, og de aller fleste kommunene har folkevalgte i styrene. Dette er imidlertid omstridt. Tilhengerne av ordningen mener politisk kompetanse hører hjemme i styrene, og at dette sikrer folkevalgt kontroll. Motstanderne påpeker at politiske styrer ikke kan kastes, at de tar med politiske motsetninger inn i styret og at det blir «kjøttvekta» og ikke kompetanse som blir utslagsgivende. Viktige betingelser for folkevalgt kontroll er knyttet til åpenhet, etikk og kontroll. Informantene mener jevnt over at kommunene får den informasjonen fra selskapene de trenger, men bare et mindretall mener at kommunestyret får nok informasjon og er godt orientert. Dette tyder på et demokratisk informasjonsunderskudd. Mange kommuner har laget etiske retningslinjer og gjennomført andre relaterte aktiviteter, men bare 34

35 12 et mindretall krysser av på hver av dem. Når det gjelder kontroll, beskrives kontrollutvalgenes aktiviteter som planmessig og omfattende. Men den samlede vurderingen av politisk kontroll er ganske negativ. Et mindretall mener at kontrollrutinene er tilstrekkelige. Nær halvparten mener at selskapsformen gir dårligere mulighet for innsyn og kontroll, og flertallet mener at selskapsformen gjør at de folkevalgte mister innflytelse. Rapporten utforsker spesielt hva som er den politiske komponenten i eierstyringen. Basert på empiriske eksempler fra case-studiene vises det til fire sider ved dette. Selskapet kan etableres med et politisk formål. Strategiske endringer i selskapet kan vise seg å ha politiske implikasjoner, som må identifiseres og håndteres politisk. Samfunnsendringer og endringer i selskapets omgivelser kan føre til at selskapets nye politiske premisser aktualiseres i forhold til selskapets strategi. Og noen ganger brukes selskapene relativt kortsiktig til å nå politiske mål. Samlet sett hevder rapporten at den folkevalgte styringsrollen er konsentrert rundt ordfører, formannskap, eventuelle folkevalgte styremedlemmer og kontrollutvalget. Menige folkevalgte fremstår ofte som marginaliserte og uinformerte. Dette kan være en villet situasjon av ulike grunner, men en årsak kan også være at eierstyringen er til dels kompleks og at mange folkevalgte mangler forutsetningene for å sette seg inn i det. Konsentrasjonen kan medføre at kommunen ikke utnytter sin samlede folkevalgte kapasitet til å identifisere og diskutere de politiske sidene ved selskapene. Samtidig vises det hvordan rådmannen og kommuneadministrasjonen kan utføre en svært viktig støttefunksjon for de folkevalgte, men ikke alle kommuner benytter seg av dette. 35

36 Eventuelt Behandles i utvalg Kontrollutvalget i Snillfjord kommune Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Møtedato Eva J. Bekkavik 033, &17 15/61-4 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Saken legges frem uten forslag til vedtak. 36 Saksnr 012/15