Innhold. Forord... 13

Transkript

1 Innhold 5 Forord Innledning: Hva er musikkvitenskap? Faghistorie Fra «new musicology» til kritisk og relasjonell musikkvitenskap Populærmusikkforskning, kulturforskning («cultural studies») og «sound studies» Empirisk musikkvitenskap, praksisteori og kunstnerisk forskning (artistic research) Delomra dene i musikkvitenskapen Musikkbegrepet Kan «musikk» defineres? Lytting Kognisjon og kultur Strukturell og assosiativ lytting Emosjon Fra hjerneforskning til estetiske følelser Funksjon Mening Vitenskapsteori og metode Metoder Videre lesning Musikkpsykologi Faghistorie Det kognitive paradigmet Musikalitet og musikalsk utvikling Sosialpsykologiske aspekter Musikkbegrepet Musikk er organisert lyd Persepsjon og kognisjon av musikk Musikk som kroppsbaserte gester Musikk som kommunikasjon Lytting Musikalsk preferanse og personlighet Resepsjonskategorier... 57

2 6 Innhold Lytting med distribuert oppmerksomhet Musikalske bevissthetsformer Emosjon Hva utløser følelsene? Audiovisjon og emosjon Funksjon Musikk til arbeid og rekreasjon Mening Affordanser og approprieringer Kroppsskjemaer og musikalsk meningsdannelse «Her-og-na -øyeblikket» Vitenskapsteori og metode Positivismen Forskningsmetoder i musikkpsykologien Positivismekritikk av musikkpsykologien Videre lesning Musikkterapi Faghistorie Grunnlaget i antikkens musikktenkning Fra mekaniske til vitalistiske teorier Dagens musikkterapi en oversikt Musikkbegrep Musikk som virksomhet Kollaborativ musisering (musicking) Et økologisk musikksyn Lytting Bevissthetsutvidende lytting med kroppen Musikalisering av bevisstheten Emosjon Emosjonell erkjennelse Musikk, følelsesregulering og helse Musikkens funksjoner Utviklingspsykologiske funksjoner Mening Paramusikalsk mening og livskvalitet Vitenskapsteori og metode Fenomenologi Forskningsmetoder i musikkterapien Kvalitativ metode Videre lesning

3 Innhold 7 3 Musikkantropologi Faghistorie Musikkbegrepet Noe universelt? Lytting Prosess og tolkning Lydlandskap Dyp lytting Emosjon Kultur, emosjon og autentisitet Musikkens funksjoner Bruk og funksjoner Mening Nødvendig symbolarbeid Estetisk praksis Tekst og kontekst Vitenskapsteori og metode Semiotikk tegn, metaforer og metonymi i musikken Musikk som kode og skript Kulturrelativisme Forskningsmetode feltarbeid Videre lesning Musikksosiologi Faghistorie Musikksosiologiske temaer Musikkbegrepet Fra homologitenkning til mentale kart Kunstverdener Lytting Adornos lyttetypologi Musikksmak og musikalske preferanser Bourdieu og den estetiske disposisjonen Musikksmak og sosial klasse Emosjon Musikkens funksjoner Ideologikritikk Et felt med motsetninger og kamp Musikk som manipulasjon Musikk og identitet Mening Vitenskapsteori og metode Sosialkonstruksjonisme

4 8 Innhold Metoder Diskursteori Videre lesning Musikkestetikk og musikkfilosofi Faghistorie Antikken Fra Descartes og Leibniz til Rameau og Rousseau Fra Kant til Hanslick og Schopenhauer Musikkbegrep Konsepsjoner og definisjoner Hvor er den gode musikken? Lytting Den estetiske verdsettingen Den musikalske bevisstheten Emosjon Estetiske følelser? Funksjon Sanselig erkjennelse Musikk og etikk Mening Absolutt ekspresjonisme Fire dimensjoner ved musikalsk mening Fra førspra klig opplevelse til kulturelt tema Estetikk og kommunikasjon Vitenskapsteori og metode Videre lesning Musikkhistorie og historiografi Faghistorie Historiesyn Totaliserende fortellerma ter Musikkbegrepet Fra programmusikk til absolutt musikk Resepsjonshistorie og dannelse av musikalsk kanon Regulative konsepter Høy og lav, sjanger og stil Musikk er kjønnet Musikk eller lydkunst? Lytting Kontemplativ lytting strukturell eller assosiativ? Det periodiske øret Emosjon

5 Innhold 9 Fra affektlære til musikalsk formalisme Populærmusikkens emosjonelle diskurser Funksjon Rekonstruksjon eller kritikk? Mening Historie og kulturell kontekst Vitenskapsteori og metode Hermeneutikk Metode Kildekritikk Videre lesning Musikkanalyse Faghistorie Fra middelalder til 1800-tallet Nyere tendenser Musikkbegrep Den musikalske teksten Musikk som organisme Musikk som spra k Musikk som drama Musikk som framført performativitet Lytting Fragmentert eller synoptisk lytting? Emosjon Musikalske forventninger Den subjektive pulsen Digitale groover Funksjon Mening Musikalsk kommunikasjon Improvisasjon som musikalsk konversasjon Intermusikalitet Vitenskapsteori og metode Strukturalisme og poststrukturalisme Fenomenologisk analyse Fra a pen til ontologisk lytting Videre lesning Musikkpedagogikk Faghistorie En historie om legitimering Fra praksis til teori

6 10 Innhold Musikkbegrep Musicking Hvilken musikk? Hvilken musikalsk kanon? Lytting Madrasspedagogikk eller kategorial lytting? Emosjon Emosjonell kommunikasjon Følelseskunnskap Funksjon Musikk som allmenndannende Eleven, musikken eller samfunnet i sentrum? Musikalsk medborgerskap Anerkjennelse av musikkulturell identitet Et kosmopolitisk verdigrunnlag Didaktisk identitet Mening Verk- eller praksisorientert? Estetikken i det flerkulturelle Vitenskapsteori og metode Kritisk teori Aksjonsforskning Videre lesning Avslutning: Hva er musikk? Musikkens innhold, mening og funksjon Et spørsma l om ontologi og epistemologi Materialitet, temporalitet og mangetydighet Metaforene Paradigmer verket, praksis eller musikkopplevelsen? Hvorfor studere musikkvitenskap? Litteratur Personregister Saksregister

7 Rammer og oppgaver Diskurser og perspektiver Er musikk bare musikk? Statistikk og musikkvaner Bakgrunnsmusikk Filmmusikk Musikalsk egenomsorg Endret bevissthetsopplevelse Identitetskategorier Earcleaning Spra k og estetikk Musikkproduksjon Musikksmak og musikalske preferanser Musikk og identitet Definere musikk Hva er god musikk? Å skrive musikkhistorie Historie, nasjon og kultur Musikk: lydkunst eller støy? Autentisk musikk Madrasslytting eller kategorial lytting? Groovebasert kommunikasjon Musikeren som historieforteller Musikk i en flyktningleir Musikkutdanning for alle?

8 Forord 13 Det første møtet med musikkvitenskapen vil for mange oppleves som uoversiktlig, overveldende og ugjennomtrengelig. Mange kjenner til disipliner som musikkhistorie, teori og analyse, de er fortrolige med kjente komponister og artister, og har tilegnet seg grunnleggende kunnskaper om skalaer, tonearter, harmonilære, notasjonsprogrammer og musikkens formlære. For mange vil det a lære a produsere musikk, spille og formidle, arrangere eller komponere danne motivasjonen for a studere musikk. Eller de vil tilegne seg det musikalske og metodiske ha ndverket for a bli best mulige musikkpedagoger eller musikkterapeuter. Musikkvitenskap handler om a sette musikken inn i en større sammenheng. Som universitets- og høgskolefag vil studiet av musikk være nært knyttet til andre humanistiske fag som historie, filosofi og estetikk, spra k og kulturstudier, samfunnsvitenskapelige fag som sosiologi, antropologi og psykologi, og naturvitenskapelige fag som fysikk, informatikk, biologi og medisin. For a forsta mer av musikkens egenart, hvordan den er vokst fram i historien, pa hvilke ma ter den framtrer i dagens medier og hvordan den virker pa enkeltmennesker og samfunn, bruker musikkforskerne teorier hentet fra en rekke disipliner og teorier. Musikkvitenskap er et tverrfaglig forskningsfelt hvor studiet av musikken sta r i sentrum. Fra hvert sitt sta sted ønsker musikkhistorikere, musikkanalytikere og musikkfilosofer, musikksosiologer og musikkantropologer, musikkpsykologer, musikkterapeuter og musikkpedagoger a kaste lys over dette fenomenet som preger hverdagen til alle mennesker i dagens samfunn, mer eller mindre pa godt og vondt. I denne boka vil jeg gi en oversikt over sentrale delomra der i musikkvitenskapen. Innenfor hvert delomra de har jeg valgt ut noen temaer som skal illustrere hvilke forskningsspørsma l og interesser som preger dagens musikkforskning. Alle kapitler har fa tt samme struktur og begynner med en skisse av delomra dets faghistorie, og en definisjon av noe sentrale begreper og posisjoner. Deretter gir jeg eksempler pa forskjellige musikkbegreper som kan være med pa a prege det faglige perspektivet. Temaene lytting, emosjon, funksjon og mening blir vektlagt i hvert kapittel. Jeg har videre valgt ut enkelte sentrale vitenskapsteorier og forskningsmetoder som er typiske for de enkelte delomra dene i musikkvitenskapen, og som i tillegg kan anvendes innenfor alle fagfeltene. Na r vi inntar dette mangfoldige perspektivet pa studiet av musikk, blir det tydelig hvordan musikkvitenskapen viser oss hvilken rikholdig ressurs musikken tilbyr oss til estetiske opplevelser og uttrykk, kommunikasjon, sosial samhandling, underholdning og dannelse, helse og livskvalitet.

9 14 Forord Jeg har viet like mye plass til de forskjellige delene av musikkvitenskapen jeg har valgt ut. Mangfoldet avspeiler va rt norske musikkforskningsmiljø. Her finner vi musikkhistorikere, kritikere og analytikere som arbeider med europeisk kunstmusikk, folkemusikk, jazz, etnisk musikk og populærmusikk, foruten lydstudier, filmmusikk og musikken i massemediene. Vi har forskere med bakgrunn i kognitiv musikkpsykologi, musikkteknologi og musikalsk bevegelsesforskning. I dette mangfoldet finnes musikkantropologer, musikksosiologer, musikkterapeuter og musikkpedagoger alle med interesse for musikkens estetikk og musikalsk meningsdannelse. Disposisjonen og temaene er valgt ba de med tanke pa mine begrensninger som fagperson, og at innholdet ikke ma tte bli for omfattende. Teksten skal gi en første oversikt, en hjelp til a orientere seg i faglitteraturen og na en forsta else av faglig identitet, samt gi foreleserne mulighet til a utdype, bringe inn flere temaer og orientere om de faglige nyvinninger som til enhver tid oppsta r. I slutten av hvert kapittel er det lagt inn noen forslag til videre lesning. Fotnoter, navn pa musikkforskere og litteraturhenvisninger skal hjelpe leseren videre med litteratursøk pa nettet og i biblioteket. I teksten har jeg lagt inn en rekke rammer hvor jeg forteller om egne erfaringer i møte med musikk. Disse skal bygge en bro mellom et fortellende spra k og den fagterminologien musikkvitenkapen har utviklet. I tilknytning til disse narrativene finner vi problemstillinger, gruppe- og arbeidsoppgaver som tar sikte pa a aktualisere leserens egne møter med og bruk av musikk. I arbeidet med boka har jeg mottatt hjelp og støtte i utvikling av manus fra en rekke personer. I kronologisk rekkefølge vil jeg takke for konstruktive innspill, litteraturforslag, kritikk og kommentarer fra: Dag Østerberg, Hans Weisethaunet, Erling Guldbrandsen, Odd Ska rberg, Arvid Vollsnes, Hans T. Zeiner-Henriksen, Randi Rolvsjord, Torill Vist, Marie Ska nland, John Vinge, Asbjørn Eriksen, Anne Haugland Balsnes, Jan Sverre Knudsen, Petter Dyndahl, Julia Esther Eller, Tony Valberg, Tellef Kvifte, Gro Trondalen, Øivind Varkøy, Lars Ole Bonde, Sta le Wiksha land, Anne Danielsen, Andreas Oltedal, Brynjulf Stige og Sven-Erik Holgersen. Det har vært ba de en utfordring og til stor inspirasjon a komme i dialog med sa mange kunnskapsrike og rause musikkforskere og lesere. De mange innspillene har utvidet teksten, satt meg pa sporet av nye problemstillinger og utfordret meg til a skape en tekst som kommuniserer bedre. Helheten og detaljene ma jeg imidlertid selv ta ansvaret for. Til slutt en takk til Universitetsforlaget som oppmuntret til utgivelsen, først med Hege Gundersen som redaktør og sa med oppfølging fra Heidi Norland. Marienlyst, april 2016 Even Ruud