Nyheter fra Forebyggende avdeling

Transkript

1 Nyheter fra Forebyggende avdeling Av: Emil Lerdahl, rådgiver Her kommer en oppsummering av ting som har skjedd på Forebyggende avdeling den siste tiden. 1. Tilsynsaksjon med farlig stoff uke 24 I forskriften med det lange navnet: forskrift av 8. juni 2009 om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff, samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen (også kalt forskrift om håndtering av farlig stoff), har brannvesenet fått ansvar for tilsyn med farlig stoff under visse mengder. Dette er et nytt område for mange i brannvesenet, og DSB har derfor gjennomført opplæring i perioden Forebyggende avdeling ved Norges brannskole var på kurs den 15. februar i år i Tønsberg for å gå igjennom forskriften og hvordan tilsyn med farlig stoff skal foregå. Dette kurs fulgtes opp med en tilsynsaksjon i uke 24. Aksjonen gikk ut på at utvalgte fylkene skulle gjennomføre tilsyn med farlig stoff i forskjellige virksomheter. Finnmark og Troms var valgt ut for tilsyn med kuldeanlegg (for eksempel ammoniakk), og Telemark og Aust-Agder for tilsyn med forbruksanlegg (for eksempel propan). Denne aksjon var den første i sitt slag og hensikten var å innhente brannvesenets erfaringer. Steinar Dybvik deltok som observatør på kuldeanlegg i Tromsø og her er hans kommentarer fra tilsynet: Tilsyn etter forskrift om håndtering av farlig stoff er en forholdsvis ny tilsynsform som gjennomføres av brannvesenet. Det er heller ikke mange brannvesen som har erfaring med tilsyn med farlig stoff etter denne forskriften. Jeg valgte derfor Tromsø brannvesen som partner i min observatørrolle. Tilsynet ble gjennomført ved Troms Fryseterminal AS. Terminalen som ble etablert i 1998, holder til i moderne lokaler på Solstrand, som ligger på fastlandssiden sør for Tromsø sentrum. Terminalen er det største fryselageret i Nord Norge med en kapasitet på tonn, og er lett tilgjenglig både fra sjø og land. I forkant av tilsynet hadde brannvesenet fått tilsendt forslag til sjekklister fra DSB. Disse sjekklistene er utarbeidet med kontrollpunkter etter internkontrollforskriften (IK) og forskrift om håndtering av farlig stoff. Andre henvisninger/ forklaringer som ble benyttet fremkommer i Temaveiledning om bruk av farlig stoff, del 2. Tilsyn med farlig stoff gjennomføres på mange måter som et tematilsyn. Systematikken er den samme, og hvor hovedvekten legges på disse forskrifter. Det som registreres på generelt grunnlag er at det også innenfor området farlig stoff finner utfordringer knyttet til risikokartlegging, -vurdering og avviksforståelse på lik linje som for ordinære tilsyn. Dette er noe som kan og må implementeres i større grad i forebyggendekurset ved Norges brannskole. For øvrig synes jeg tilsynet forløp meget bra, og Troms Fryseterminal AS har et bra system som ivaretar sikkerheten også når det gjelder farlig stoff. Emil Lerdahl deltok som observatør på forbruksanlegg i Porsgrunn, og her er hans kommentarer fra tilsynet: DSB hadde i forkant av tilsynsaksjonen utarbeidet sjekklister som tilsynspersonellet fra brannvesenet kunne bruke. Disse kom vel til bruk, og ga tilsynet gode retningslinjer.

2 Man må være litt observant når man bruke slike sjekklister, slik at de ikke blir brukt som krysslister hvor det stilles spørsmål som kun besvares med ja eller nei. Det er da ikke sikkert at man avdekker at virksomheten kanskje har så kalte organisatoriske feil som kan påvirke brannsikkerheten. Et eksempel kan være at virksomheten har en tilsynelatende god dokumentasjon på at ting er i orden, men de har ingen oversikt på hvordan evt. avvik skal følges opp eller håndteres. Her har de fleste forebyggende avdelinger i Norges brannvesen god erfaring fra tilsyn av særskilte brannobjekt, og man vil kunne bruke lignende tilsynsmodeller på tilsyn med farlig stoff. Selv om man kan avdekke eventuelle avvik ved å gå igjennom virksomhetens internkontrollsystem så er det gunstig å ha faglig basiskunnskap når det gjelder farlige stoffer. Her føler jeg at mange brannvesen har en vei å gå, og vi må nok ta høyde for at det tar noen år før kunnskapen er der den bør være. Dette er også en utfordring, og noe vi må legge vekt i utdanningen av forebyggende personell ved Norges Brannskole fremover. 2. Møte med forebyggende komité i CTIF Emil Lerdahl fra Norges Brannskole sitter som medlem og representant i den brannforebyggende komiteen i CTIF, og de hadde årsmøte i uke 24 i Stockholm. CTIF er en internasjonal organisasjon som har som sin primære oppgave å fremme internasjonalt samarbeid innen områdene brannberedskap, redning og forebyggende brannvern. I gruppen sitter medlemmer fra hele Europa, og flere av dem er tilknyttet sitt lands utdanningssystem som sørger for utdanning av forebyggende og beredskapspersonell. Altså en meget flott plattform for utbytte av erfaringer og kontakter. Brannforebyggende komiten CTIF, fra venstre: Petr Kucera (Tsjekkia), Aleš Jug (Slovenia), Thill Georges (Frankrike), Matti Orrainen (Finland), Ilpo Leino (Finland), Hans Andersson (Sverige).

3 Da Sverige var vertsland ble landets byggregler i forhold til brannsikkerhet presentert. En interessant tanke man har valgt er å lage byggreglene i Sverige ut i fra at bygg skal konstrueres for å være livreddende i hendelse av brann eller annen ulykke. Det er altså ikke lagt vekt på materielle verdier hvis man følger dagens byggregler. Videre ble det nye sykehuset Karolinska i Stockholm presentert av en av de ansvarlige for brannsikkerheten av sykehuset. Det kommer til å bli et meget avansert sykehus, og blant annet kan nevnes at samtlige rom kommer å ha sprinklers. Brannstatistikk Alle medlemmene i komiteen presenterte brannstatistikk fra 2011 i forhold til antall dødsbranner og eventuelle årsaker. Her følger en sammenfatting: Finland: 66 dødsbranner, hvilket er lavere enn normalt da antallet tidligere år legat rundt 100. Befolkningstall er omtrent som Norge. Sverige: 104 dødsbranner, hvilket er likt antallet fra tidligere år. Befolkningstall er rundt 9 millioner. Tsjekkia: 60 dødsbranner. Lavt tall i forhold til befolkningstall på 10 millioner. Slovenia: 24 dødsbranner. Noe høyere tall en normalt (15 er antallet fra tidligere år). Befolkningstall ca. 2 millioner. Frankrike: 400 dødsbranner (800 døde, 3 dager etter selve brannen). Befolkningstall ca. 64 millioner. Norge: 46 dødsbranner, hvilket er det laveste tallet siden man startet registreringen i Hittil i år er det 20 dødsfall, og også det tallet er lavere enn noen gang på tilsvarende tidspunkt siden EPS som byggematerial Flere av representantene i komiteen melder om at de har hatt branntilløp i hus som er bygget og isolert med EPS. EPS blir mer og mer vanlig som isolasjonsmaterial i nye hus fordi det har god isolasjonsevne er relativt billig og lett å arbeide med. Problemet i de branntilløp man hatt er at isolasjonen er feilmontert eller skadet, og når isolasjonen tar fyr blir det raskt høy temperatur og en brann som kan være vanskelig for brannvesenet å håndtere kan utvikles. Videoen viser et slikt branntilløp fra en brann i Roubaix i Frankrike. Brannen startet rundt kl på ettermiddagen den 14.e mai i år. Leilighetsblokken består av 18 etasjer, og brannen tok et dødsoffer og 10 personer ble alvorlig skadet. Det var rundt 100 brannmenn til stede for å slukke brannen. De hadde brannen under kontroll etter cirka 1,5 time. I videoen kan man tydelig se hvor raskt brannen sprer seg, og at flammene er veldig sotende. Noen som er karakteristisk for EPS. Karbonmonoksid Slovenias representant Aleš Jug, som arbeider ved Universitetet i Ljubljana, pratet om at de har hatt flere dødsfall forårsaket av karbonmonoksidforgiftning det siste året. Disse dødsfallene er grunnet feil ved ildsteder og skorsteiner, og de gjennomfører nå en nasjonal kampanje for å informere publikum om å være observant på at ikke bruke fyringsanlegg som ikke er i god stand.

4 Slovenia har en ordning hvor feieren kontrollerer og rengjør skorstein og tilhørende ildsteder. Alt drives som private bedrifter, og det er ikke noen formell utdanning eller kompetansekrav til den som skal utføre disse kontroller. Dette har nå ført til at det er mange anlegg som ikke er forsvarlig å bruke, og som i verste fall kan lede till samme øde som de 6 dødsfall som hittil har blitt registrert i løpet av siste året. Aleš Jug har veldig lyst å komme på studiebesøk til Norges Brannskole for å se hvordan vi arrangerer utdanningen til feierne, og forhåpentligvis kunne ta med seg noen gode ideer tilbake. Test av boligsprinkler Det gjøres meget godt brannforebyggende arbeid i Finland, og det ble vist en video som viser hvordan et sprinkleranlegg begrenser en brann i en bolig. Både i forhold til temperatur og til farlige røykgasser. For å laste ned videoen går du inn på følgende hjemmeside: og klikker på lenken til høyre som er markert i bilden neden. Selv om videoen er på finsk så er det veldig enkelt og visuelt å se hvordan sprinkleranlegget klarer å håndtere en brann. Du kan starte og se videoen etter 1 minutt og 30 sekunder. Du vil da se et meget bra dataprogram som illustrerer hvordan en brann ser ut i et gitt rom. Her vises røykgassens gang og forskjellige temperaturer. Videre vises hva som skjer når sprinkleren drar i gang. I dette eksperiment starter brannen på kjøkkenet og i en sofa. Sprinklerhodene er veggmonterte. Den første grafen som vises illustrerer temperaturutviklingen ved brannen. Samtidlig vises giftige røykgasser som bildes, og hvor lang tid det tar før de er nok dødelig mengde i rommet.

5 Som man kan se begynner det å bli kritiske nivåer rett etter 5 minutter. Altså ofte før brannvesenet er på plass. I grafene som viser temperatur og røykgasser når sprinklene er på ser man at temperaturen er lav, og også at de giftige røykgassene holds nede på et nivå som gjør at det går at overleve lenger i rommet. Forhåpentligvis så lenge at beredskapspersonell kan gjøre en livreddende innsats. I eksperimentet brukte beredskapen 100 liter vann for å slukke brannen uten sprinklers, og 10 liter vann med sprinkler. Neste år vil den brannforebyggende komiteen i CTIF ha sitt årsmøte 18-19/6 på Norges Brannskole, og vi håper da at vi kan få mange spennende forelesninger og nye erfaringer. 3. Besøk av Standard Norge Emil Lerdahl sitter for Norges brannskole med i en nasjonal komité i standard Norge med fokus på ildsteder og skorsteiner (SN/K 083). Emil deltar også som ekspert i en teknisk komité. Lenke til standard Norge: Med bakgrunn i dette samarbeid fikk Norges Brannskole i starten av uke 25 besøk fra Standard Norge gjennom José Delgado og Tom Høseggen. Mandag 18. juni var det lagt opp til generell informasjon for alle ansatte ved Norges brannskole som ønsket en forelesning om hva standarder er, og hvordan de kan brukes blant annet i undervisning. På tirsdagen hadde forebyggende avdeling et møte sammen med de to representantene, og vi gikk da mer i dybden om hvilke brannrelaterte standarder som kan være aktuelle for oss, og hvordan vi kan trekke in bruken av disse i undervisningen. Møtet var veldig vellykket, og vi på forebyggende avdeling kommer nå å se på mulighetene til å integrere standarder i undervisningen på en bedre måte framover. Fra venstre: Tom Høseggen (Standard Norge), Emil Lerdahl (NBSK), José Delgado (Standard Norge) foran administrasjonsbygget Norges brannskole.

6 4. Oppgradering feierfagbygget Etter at Gunnar Steinsvik fra Norges Brannskole gjort en kjempeinnsats med å klargjøre rom i feierfagbygget ved å fjerne et gammelt ventilasjonsanlegg har vi nå gode muligheter til å oppgradere lokalene. Forebyggende avdeling fikk i uke 25 besøk av Norges og Sveriges beste kakkelovnsmakere. Harald Sjødalsstrand fra Norge ( ) og Börje Boström fra Sverige bidro sammen til å montere en kakkelovn fra 1890-tallet i feierfagbygget. Til venstre: Kakkelovnen ligger klar for oppsetting. Til høyre: Oppsetting av kakkelovnen. Kakkelovnen i feierfagbygget blir ikke tilkoblet en skorstein, siden den inngår som en undervisningsovn. Det vil si at deler av ovnen vil bli åpnet opp slik at man kan studere konstruksjon innvendig. Vi på forebyggende avdeling er kjempestolt av at ha en slik klenodie i feierfagbygget, og vi er helt overbevisst på at dette kommer til å heve kvaliteten i opplæringen av feierne. Ferdig oppsatt kakkelovn.

7 Utover kakkelovnen har vi fått tilskudd på ildstedsfronten gjennom Nordpeis som bidratt med mange nye spennende produkter. Disse vil bli introdusert for elevene til høsten, og flere produkter fra flere leverandører er å vente. Til høsten kommer vi få nye element -og stålskorsteiner til feierfagbygget, der flere skorsteinsprodusenter er viktige bidragsytere. Forhåpventligvis får vi også i løpet av høsten en modul hvor vi kan øve på sotbrann og taksikkerhet. Vi på forebyggende avdeling ønsker alle en god sommer!