1507-pat. MON88017 x x DAS som inneholder det modifiserte pat-genet fra Streptomycin viridochromogenes.

Transkript

1 Glyfosat hemmer EPSPS-enzym aktiviteten og ødelegger dermed aktiviteten i shikimatbiosynteseveien (shikimate pathway) som er en essensiell del av plantemetabolismen. Det modifiserte CP4-EPSPS-enzymet er endret slik at det hindrer glyfosat fra å binde seg til det. Dersom glyfosat hadde bundet seg til et EPSPS-enzym ville dens aktivitet blitt redusert og hindret metabolismen essensielt for vekst og overlevelse. CP4-EPSPS gjør det samme som EPSPS gjør i celler, men det mangler et sted hvor glyfosat kan binde seg fast og hemme aktiviteten. EPSPS har et sted der glyfosat kan binde seg og stanse aktiviteten. Maize typen MON88017 blir brukt der det trengs glyfosattoleranse, som ved bruk av Roundup og Roundup Ready for å bekjempe ugress og stimulere vekst av maisplanten. Glyfosat-tolerant-mais er laget med cp4-epsps-genet fra Agrobacterium tumefaciens stamme CP4. I mais MON88017 og MON89034 x 1507 x MON88017 x x DAS er det også brukt gensekvenser for å forsterke produksjon av CP4-EPSPS-enzymet og dermed glyfosattoleranse. Denne genmodifiserte planten vil føre til videre spredning og kontinuerlig bruk av glyfosat midlene med både kjente og ukjente tilsetnings stoffer til produsentene på de samme områdene år etter år. Dette vil føre til store miljøskader og økt omfang av helseskader fra disse ugressmidlene med glyfosat som virkemiddel. Glyfosat ugressmiddel kan rask transporteres av regnvann til områdene utenfor deres tillatte bruk pat Genmodifisert maisplanten 1507 som i MON89034 x 1507 x MON88017 x x DAS ble oppnådd ved innsetting av et lineært DNA-fragment (sett PHI8999A) ved hjelp av en partikkel-akselerasjons metode. Det syntetiske pat-genet er introdusert i maisplanten 1507 på dette DNA-fragmentet og videre gjennom krysning i MON89034 x 1507 x MON88017 x x DAS Denne metoden ble brukt for å introdusere fungerende pat-genet i maisplanten 1507 for å kunne danne toleranse mot høyere nivåer av herbicider med glufosinat-ammonium som Herculex. Det innsatte Pat-genet koder for PAT-enzymet (fosfinotricin-acetyltransferase). Dette enzymet kan inaktivere det aktive stoffet glufosinat-ammonium. Dette betyr at høyere konsentrasjoner av ugressmidler med glufosinat-ammonium kan sprøytes der det dyrkes mais med Der glufosinat-ammonium blir valgt fordi ugress er glyfosat resistent, vil de konsentrasjonene med glufosinat-ammonium som brukes, øke betraktelig i miljøet. Kilden til pat-genet er bakterien Streptomyces viridochromogenes. Denne aerobiske jordbakterien produserer et PAT-enzym (phosphinothricinacetyltransferase) og er kilden til det modifiserte syntetiske glufosinat-ammonium-toleranse-genet i den genmodifiserte maisplanten Verten i søknaden EFSA-GMO-NL er MON89034 x 1507 x MON88017 x x DAS som inneholder det modifiserte pat-genet fra Streptomycin viridochromogenes. 2

2 Glufosinat-ammonium virker ved å hemme glutamin-syntetase, som er nødvendig for produksjon av aminosyre glutamin og ammonia detoksifikasjon. Det hemmer også det samme enzym i dyr. Andre organismer kan være følsom for glufosinat-ammonium i både fordøyelsessystemet og andre organsystemer. Den genmodifiserte maisplanten 1507 og MON89034 x 1507 x MON88017 x x DAS har toleranseegenskapen mot høyere konsentrasjoner av plantevernmidler som inneholder glufosinat-ammonium. Dette fører til bruk av høyere konsentrasjoner av disse plantevernmidlene over lengre tid der det dyrkes mais på mais år etter år og som i praksis er mer skadelig en det som kan tåles i miljøet pat Streptomyces viridochromogenes lager den naturlig fytotoksin L-phosphinothricin (Lfosfinotricin) som bioprodukt fra nedbrytningen av bialophos. Glufosinat er et syntetisk blandning av både D- isomer og L- isomer form av phosphinothricin. Bare L-phosphinothricin som er det aktivstoff i glufosinat er kjennt for å konkurrere om glutamatbindingsstedet i glutaminsyntetase i andre organismer. Glufosinat med det aktivstoff L-phosphinothricin vil stanse glutaminsyntetase aktivitet i planter. Dette fører til glutaminmangel og høyt giftig ammoniakkakkumulering i planter etterfulgt av plantedød. Det syntetiske pat-genet er introdusert i for å kunne tåle høyere nivåer av glufosinatammonium. Det danner PAT enzymet (phosphinothricin acetyltransferase) for å kunne deaktivere glufosinat-ammonium. Phosphinothricin-N-acetyl-transferase (PAT) deaktiverer L- phosphinothricin (Glufosinat) gjennom acetylering. Dette fører videre til dannelse av L-Nacetyl-Phosphinothricin og forhindrer glufosinat inhibering av glutaminsyntetase. Det er i begynnelsen gjennomført seleksjon for utrykk for PAT-enzymgjennom rensing med glufosinat-ammonium. Det PAT-enzymetfra pat-genet i mais pat fører til økte glufosinat toleranse. Glufosinat vil hindre glutaminsyntetase aktivitet, noe som fører til økte ammonium konsentrasjoner. Glutamin syntetase vil konvertere transportert ammonium til glutamin aminosyre under normale miljøforhold. Det PAT-enzymavgifter glufosinatammonium under forhold med glufosinat ved acetylering av L-phosphinothricin isomeren (Lglufosinat) til N-acetyl-L-phosphinothricin-ammonium som kan tåles av glutaminsyntetase. Kilden til det pat-genet i er bakterien Streptomyces viridochromogenes. Denne aerobisk jordbakterien produserer et PAT-enzym (fosfinotricin-acetyltransferase) og er kilden til det modifiserte syntetiske glufosinat-ammonium toleranse genet i den genmodifiserte maisplanten og i den genmodifiserte maisplanten MON89034 x 1507 x MON88017 x x DAS Derimot vil alle andre organismer sprutet på med glufosinatammonium kunne få hemmet glutamin syntetase. Hemmet glutamin syntetase i vertebrater vil føre til økte høye konsentrasjoner med ammonia fra karsystemet med forgifting (i mitokondria og hjerne) som følge. 3

3 Verten i søknaden (EFSA/GMO/NL/2013/113) er MON89034 x 1507 x MON88017 x x DAS som inneholder modifiserte pat-genet fra 1507 og Det er over uttrykk av pat-genet i som er stimulert av CaMV 35 promotor som stammer fra en blomkål virus. Denne genmodifisert mais over produserer PAT-enzym som vilacetylere L- glufosinat og gjøre det mulig å kunne bruke de høye konsentrasjoner av glufosinat ammonium som er dødelig for andre planter uten å skade denne genmodifisert mais. Glufosinatammonium er giftig ved lave konsentrasjoner for planter, fungi, bakterie og dyr. Bruk av genmodifiserte mais som i MON89034 x 1507 x MON88017 x x DAS gir bare fortrinn til den genmodifiserte maisplanten når det sprøytes en høyere dose glufosinat-ammonium på den som vil skade eller drepe alle konkurrerende organismer i det samme området. Glufosinat-ammonium ugressmiddel brukes ekstra der glyfosat resistent ugress er. Pat-genet har en hovedsekvens for å kunne prosessere fosfinotricin acetyltransferase i cellene for å uskadelig gjøre L-fosfinotricin (glufosinat). D-fosfinotricin som også er en del av syntetiske glufosinat ugressmidler beskrevet som biologisk inaktiv. Pat-genet er overført til verten som fører denne sekvensen videre, gjennom en krysning til å bli en del av nye hybrid som MON89034 x 1507 x MON88017 x x DAS Glufosinat-ammonium hemmer glutamin-syntetase, som er nødvendig for produksjon av aminosyre glutamin og ammonia detoksifikasjon i bakterier og planter, det hemmer også pattedyr glutamin syntetase in vitro. Høyere dyr kan være følsom for glufosinat-ammonium i nervrale-system og lever-system. Hunder kan være de mest følsomme for glufosinateammonium og dets metabolitter i hjernen. Den genmodifiserte maisplanten MON89034 x 1507 x MON88017 x x DAS har egenskapen av toleranse mot høyere konsentrasjoner av plantevernmidler som inneholder glufosinat-ammonium. Glufosinat-ammonium skal brukes som et ikke-selektivt herbicid som vil drepe både tofrøbladede og enfrøbladede planter. Dette vil føre til bruk av høyere konsentrasjoner av disse plantevernmidlene over lengre tid der det dyrkes mais på mais, år etter år, og som i praksis er mer skadelig en det som kan tåles i miljøet. DAS aad-1 Ugressmiddel med aktiv virkestoff 2,4-D (2,4-dichlorophenoxyacetic acid) er en selektiv herbicide og skal brukes mot tofrøbladede planter (Dicotyledonae). Lave konsentrasjoner med 2,4-D kan drepe tofrøbladede planter uten å drepe enfrøbladede planter (Monocotyledonae). Zea mays DAS er en monocotyledon og 2,4-D er derfor trolig mindre giftig mot mais enn mot mange tofrøbladede. For at genmodifisert mais DAS og MON89034 x 1507 x MON88017 x x DAS skal kunne tåle høyere konsentrasjoner med herbicider med 2,4-D er det innsatt et aad-1-gen som stammer fra bakterien Sphingobium herbicidovarans med 2,4-D toleranse. 4

4 Kilden til kodesekvensen aad-1 genet er fra en bakterium (Sphingobium herbicidovorans). Denne koder for en Fe(II) og 2-ketoglutarat-avhengig dioksygenase som degradere de alkoanoate sidekjeder til både 2,4-D og medlemmer til den aryloxypropionat (AOPP) klassen til ACCase hemmere. Det innsatt aad-1-gen vil danne aryloxyalkanoate dioxygenase-1 (AAD-1). Denne AAD-1-enzym kløyver 2,4-D. Uten AAD-1 enzym blir plantene skadet ved bare 50g syre equivalent/ha. Verten for aad-1-genet er mais (Zea mays) DAS og MON89034 x 1507 x MON88017 x x DAS Funksjonen er å gi mais 2,4-D (2,4-diklorfenoksyeddiksyre) toleranse. 2,4-D etterligner auxiner, i kontakt med planten danner det signaler for vekst. Det vil føre til ukontrollert vekst av planten og utendelig plantedød. Den modifiserte mais med innsatt aad-1-genet vil danne AAD-1 enzym som er aktiv i å bryte 2,4-D til diklorfenol og glyoxylat (nedbrytnings produkter). Det dannes derved en maistype som er tolerant mot den syntetiske auxin; 2,4-D. Produsenten har laget patent for synergistisk herbicid med kombinasjoner med 2,4-D og glyfosat. 2,4-diklorfenoksy-eddikesyre (2,4-D) har vært på markedet siden 1950 som plantevernmiddel. I den kommersielle formen kan dette forekomme i salt formen som er lett oppløselig i vann. Stoffet kan ved høye konsentrasjoner gi skader på sentralnervesystemet. Det er klassifisert som giftig og lokalirriterende Der er vedtatt grenseverdier for 2,4-D i direktiv 2002/97/EF, og det høyeste tillatte innhold i drikkevann er 0,1μg / liter. 2,4-D har vist seg å ha uforutsigbare effekter når det blir brukt sammen med andre ugressmiddel. Disse antagonistiske eller synergistiske effekter er blitt observert på planter men kan trolig også forekomme på dyr. 2,4-D er dokumentert som lite toksisk og svært lite karsinogen ved de laveste konsentrasjoner som blir tolerert. Derimot er det registrert begrenset dokumentasjon om karsinogenisk effekt. Blandninger som inneholder 2,4-D kan i noen tilfeller derimot bestå mye mer farlig og konsentrasjoner som blir brukt kan i noen tilfeller være uforsvarlig. 2,4-D markedsføres for kontroll av vannplanter. Det er registrert og dokumentert mange alvorlige helse effekter som er forårsaket av 2,4-D ugressmiddel. Ugressmiddel med 2,4-D kan være flyktig og ha en høye sannsynlighet for å drive bort fra målet. Bruk av herbicider som 2,4-D uten risiko for drift fra målet kan være en stor utfordring, og en åpning i været for å sprøyte disse kjemikaliene kan være svært liten. MON89034 cry1a.105. CS-Cry1A.105 er en kodesekvens for Bacillus thuringiensis Cry1A.105-proteinet som er høyst giftig mot Lepidoptera arter. Cry1A.105 er et hybridprotein som består av domener I og II av Cry1Ab (B. thuringiensis subsp. kurstaki), og Cry1Ac (B. thuringiensis. subsp. kurstaki), domen III av Cry1F fra bakterien B. thuringiensis subsp aizawai, og et C-terminal domene av Cry1Ac. Cry1A.105 -genet med alle disse modifikasjoner stammer fra bakterien Bacillus thuringiensis subsp. kumamotoensis. 5

5 Cry1A.105-gen vil danne Cry1A.105 delta-endotoksin, et protein, som er høyst toksisk mot enkelte Lepidoptera arter - som møll (Noctuidae). Cry1A.105-genet er sammensatt med andre gendeler fra bakteriene: Agrobacterium tumefaciens og Bacillus thuringiensis. Det er også innsatte genetiske elementer fra hvete, ris, mais og virus. Cry1A.105-genet er en videre modifisert versjon av Bt cry1a genet. Proteinet er sammensatt av kodesekvenser fra cry1ab og cry1ac og cry1f gener som stammer fra forskjellige bakterie stammer (Bacillus thuringiensis) og som kan danne et protein som er høyst giftig for enkelte Lepidoptera arter. Cry1A.105-protein er høyst giftig mot møllen fall-armyworm (Spodoptera spp.) og stort jordfly (Agroptis ipsilon). Cry1A.105-genet er dannet gjennom å binde sammen deler av forskjellige cry-gener for å danne en ny gen som kan danne en ny type insekticid mot Lepidoptera skadegjørerer. Kilden til denne endelige cry1a.105 gen som danner Cry1A.105-protein (insekticid) i mais MON89034 er en bakterie (Bacillus thuringiensis subsp. kumamotoensis). Proteinet Cry1A.105 blir til endotoksintypen som er giftig mot de mange typer møll larver (Lepidoptera) som kan spise maisplanter. Bt-toksin Cry1A.105 har økt toksisitet mot møll larver, men det kan også ha redusert selektivitet. Dette betyr at den negative effekten av toksin cry1a.105 trolig også kan påvirke det viktige ferskvanns krepsdyr Daphnia magna (vannloppe) som er en nøkkel art i ferskvanns økosystemer. Cry1A.105-protein er giftig til mellomtarmen i de møll larvene som spise denne maisplanten med Cry1A.105. Synergi kan forekomme der Cry1A.105 brukes sammen med andre Cry-proteiner f.eks Cry2Ab2. Dette kan føre til at disse Cry-proteiner blir mindre spesifikk mot Lepidoptera-skadegjørere og mer giftig mot andre typer insekter og invertebrater. Kilden til denne insekticid er en bakterie (Bacillus thuringiensis; Bt). Denne jordbakterien produserer delta-endotoksin og er kilden til den modifiserte delta-endotoksin-sekvensen i MON Denne endotoksintypen er giftig mot mange typer nattflylarver (Lepidoptera). Cry1A.105-protein kan også påvirke immunsystemet som dokumentert for cry1a. Bt toksin cry1a.105 kan ha økt toksisitet mot nattflylarver, men det kan også ha redusert selektivitet. Dette betyr at den negative effekten av toksin cry1a.105 trolig også kan påvirke det viktige ferskvanns krepsdyr Daphnia magna (vannloppe) som er en nøkkel art i ferskvanns økosystemer. Verten i søknaden (EFSA-GMO-NL ) for disse sammensatte bakteriesekvensene er mais MON89034 og maishybriden MON89034 x 1507 x MON88017 x x DAS Disse kunstige innsatt genene kan spres gjennom vindpollinasjon til andre maisplanter og danne krysspollinasjon. Pollen kan også falle ned på bladene til silkeurt (Asclepias subulata) og være giftig for sommerfugl som den monarksommerfuglen (Danaus plexippus) som er avhengig av silkeurt (milkweed) for å kunne overleve. Cry1A.105 er toksisk mot både møll og sommerfugl (Lepidooptera). 6

6 Formålet med den sentral innsatte sekvensen cry1a.105 er å være giftig mot Lepidoptera Crambidae Ostrinia nubilalis (Maisengmott), og Lepidoptera Noctuidae Spodoptera frugiperda (fall armyworm), Diatraea grandiosella (southwestern corn borer), Agrotis ipsilon (black cutworm). Mais pollineres for det meste gjennom vind spredningen av pollen. Det er derfor lite hensyn til de giftige effekter av Cry1A.105-protein mot bier og andre ikke spesifiserte insekter som kan føre til krysspollinasjon. Funksjonen til det cry1a.105-gen i MON89034 er å være giftig for hovedsaklig to typer Lepidoptera; Maisengmott (Ostrinia nubilalis), Mediterranean corn borer (Sesamia nonagrioides). Begge disse insekttypene er utbredt i Europa og vil kunne komme i kontakt med den genmodifiserte maisen MON89034 x 1507 x MON88017 x x DAS dersom denne maistypen introduseres og spres på kontrollert eller ukontrollerte måte. Sammenlignet med andre former for Cry-protein utledet fra Bt mais betegnes Cry1A.105 toksin for å være mindre giftig mot sommerfugl. Derimot er det flere typer Cry-proteiner i den genmodifiserte maisplanten som vil øke giftigheten mot larver som prøver å spise denne, også i voksen stadiet. MON89034-Cry2Ab2 Cry2Ab2 er et modifisert bakterie-gen som fører til produksjon av stoffet delta-endotoksin som kan drepe insektslarver til nattfly (Lepidoptera Noctuidae). Denne sentral innsatte sekvensen cry2ab2 stammer fra en bakterie (Bacillus thuringiensis subsp. kumamotoensis), som kan danne endotoksin i cyster (sporform). B. thuringiensis (Bt) er en aerobisk jordbakterie som produsere delta-endotoksin og er kilden til den modifiserte delta-endotoksin-sekvensen i mais hybriden MON89034 som er en del av maishybriden MON89034 x 1507 x MON88017 x x DAS Sammenlignet med cry2ab2 fra en Escherichia.coli referanse, har den modifiserte cry2ab2 i MON89034 et ekstra immunreaktiv bånd. Verten i søknaden (EFSA-GMO-NL ) for disse bakteriesekvensene er mais (Zea mays). Det er en reell fare for at disse fremmede genene spres til andre planter gjennom krysspollinasjon eller ved søl av frø hvor det kan ødelegge miljøet for økologisk jordbruk og annet bærekraftig landbruk. Funksjonen til den innsatte sekvensen cry2ab2 i mais er å skape en gift mot larvene i Lepidoptera spesifikt Helicoverpa, som ellers vil kunne ødelegge planten. Cry2Ab2 er giftig mot Lepidoptera Noctuidae Helicoverpa zea (corn earworm). Cry1A.105 og cry2ab2 er også bevist å være giftig mot andre arter som ligger utenfor hovedmålet til produsentene som f.eks Spodoptera eridania. 7

7 Det er mulig at cry2ab2 som cry2a er toksisk i vertebrater der det er dokumentert at hematotoksikologi spesielt av røde blodceller forekommer. Cry2Ab2 i kombinasjon med andre Cryproteiner som Cry1A.105 og Cry1F i denne maishybriden MON89034 x 1507 x MON88017 x x DAS kan føre til noe hematologisk risiko for virveldyr, som vil øke sine toksiske effekter ved langvarig eksponering. Dette kan bety at en betennelsesreaksjon vil kunne oppstå ved langvarig tilførsel av fersk genmodifiserte maisplanter med Cry-proteiner (Bt-toksiner). Disse kunstige genene kan spres gjennom vindpollinasjon til andre maisplanter og danne krysspollinasjon. Pollen kan også falle ned på bladene til silkeurt (Asclepias subulata) og være giftig for sommerfugl som den monarksommerfuglen (Danaus plexippus) som er avhengig av silkeurt (milkweed) for å kunne overleve. Dersom denne pollen eller frø blir introdusert i økologisk jordbruk gjennom pollinasjon eller søl av maisfrø vil det kunne ødelegge økonomien for økologiske jordbrukere. Cry1A.105 er toksisk mot både møll og sommerfugl. Formålet med den sentral innsatte sekvensen cry1a.105 er å være giftig mot Lepidoptera Crambidae Ostrinia nubilalis (Maisengmott), og Lepidoptera Noctuidae Spodoptera frugiperda (fall armyworm), Diatraea grandiosella (southwestern corn borer), Agrotis ipsilon (black cutworm). Mais pollineres for det meste gjennom vind spredningen av pollen. Det er derfor lite hensyn til de giftige effekter av Cry1A.105-protein mot bier og andre ikke spesifiserte insekter som kan føre til krysspollinasjon. Spodoptera frugiperda (fall armyworm) kan utvikle resistens mot maisplanter med Cry1A.105 og Cry2Ab2. Det er også dokumentert at S. frugiperda med resistens mot disse to Cry-proteiner som i MON89034 også har økt resistens mot Cry1F-protein som i Dette betyr Spodoptera frugiperda som er skade dyr på både soya og bomull så vel som maisplanter vil kunne utvikle resistens mot maisplanter med MON89034 og Spodoptera er kjennt å være utbredt der mais dyrkes i Nord og Sør Amerika. Det er også dokumentert som fremmed invasiv skadedyr i deler av Vest og Sentral Afrika cry1F Det cry1f-genet vil føre til Cry1F delta-endotoksin produksjon, som er høyst giftig mot enkelte Lepidoptera arter som møll. Cry1F-gen prosesserer for et Bt-toksin. Det cry1f-genet er tilsammen med gendeler fra Agrobacterium tumefaciens, Bacillus thuringiensis og Zea mays i en cry1f-gen-kassette i mais 1507 og MON89034 x 1507 x MON88017 x x DAS Det cry1f-genet i den genmodifiserte maisplanten med 1507 stammer fra bakterien Bacillus thuringiensis underart aizawai. Disse gendelene er sammensatt på plasmiden PHP8999 og overført til mais 1507 gjennom biolistisk / partikkelpistol. 8

8 Denne plasmiden og alle disse genetiske elementene er i et innstikk PHI8999A som brukes i transformasjonen av 1507 mais. Denne genmodifikasjonen fører til at hele maisplanten 1507 produserer Cry1F-proteiner. Disse proteinene omdannes til det aktive virkestoff deltaendotoksin som forgifter larvene til insekter fra artene Lepidoptera ved å binde seg til porer i mellom-tarmen. Dette fører til septikemi og død for disse larvene som spiser denne maisplanten MON x 1507 x NK603 x DAS som inneholder Fall armyworm (Spodoptera frugiperda) resistens mot Cry1F delta-endotoksin er utbredt i Brasil, noe som danner en situasjon der S. frugiperda resistens kan spre seg langt. Verten i søknaden (EFSA-GMO-NL ) for disse bakteriesekvensene er mais type 1507 som er også i MON89034 x 1507 x MON88017 x x DAS Disse innsatte gen kan trolig spres til andre maisplanter gjennom pollinasjon eller søl av frø, hvor de kan ødelegge hele økonomien til andre maisdyrkere. Maispollen spres hovedsaklig med vinden over kortere avstander. Det er dokumentert at villbier så vel som humler og honningbier kan være bærere for pollinasjon dersom de samler pollen fra mais. Mais produserer ingen nektar og det er derfor trolig liten gevinst for bier å bære maispollen dersom det er andre planter med nektar i nærheten. Derimot vil de store monokulturer av mais på mais i stor grad føre til at det er svært få slike planter der det dyrkes genmodifisert mais. Det sentrale innsatte cry 1F-genet er innsatt for å være giftig mot mange typer Lepidoptera, som european corn borer (Ostrinia nubilalis), mediterranean pink borer (Sesamia spp.), fall armyworm (Spodoptera frugiperda), black cutworm (Agrotis ipsilon) og southwestern corn borer (Diatrea grandiosella). Cry1F konsentrasjonene i maispollen er høye (ca. hundre ganger høyere) sammenlignet med cry1ab konsentrasjoner i maispollen. De høye konsentrasjonene med delta-endotoksiner fra cry1f i maispollen er ganske unike og gjør at den genmodifiserte maisplanten 1507 kan ha pollen som også kan drepe de voksne insektene dersom de spiser pollen. Sammenlignet med andre former for Cry-proteinet avledet fra Bt mais betegnes Cry1F for å være mindre toksisk mot sommerfugl. Western bean cutworm (Striacosta albicosta) har utviklet resistens mot Herculex Cry1F-protein og dette har ført till utbredt skade på maiskolber til mais Det er meldt utbredt utvikling av resistens mot Cry1F av Spodoptera frugiperda. Resistens mot 1507 Cry1F utviklet seg tre år etter introduksjon av mais 1507 i Brasil Skade fra den genmodifiserte maisplanten 1507, forårsaket av Cry1F resistente S. frugiperda, kan være omfattende. Den resistente fall armyworm (S. frugiperda) kan trolig også være resistent mot Cry1F i andre maisplanter enn 1507 og andre planter som genmodifisert soya og bomull med Cry1F. Spodoptera frugiperda har utviklet resistens mot Cry1F, det har også utviklet en resistens respons mot Cry1A Cry2Ab2. Det er dokumentert at resultatene fra en undersøkelse tyder på at tilpasning av S.frugiperda til Cry1A Cry2Ab2 i utvelgelses forsøket også førte til lavere følsomhet overfor Cry1F. 9

9 Det er den utbredte utviklingen av Spodoptera frugiperda mot mais med cry1a.105, cry2ab2 og cry1f som har ført til den videre utviklingen av genmodifisert mais med enda flere forskjellige cry-gener for å bekjempe denne fall armyworm S. frugiperda. MON89034 x 1507 x MON88017 x x DAS har derfor MON89034-cry1A.105, MON cry2ab2 og 1507-cry1F for å kunne drepe fall armyworm og andre larver fra Lepidopteraordenen for å hindre videre utviklingen av resistens. MON88017-cry3Bb1 MON88017 som også er en del av den genmodifiserte maisplanten MON89034 x 1507 x MON88017 x x DAS er genetisk modifisert for å drepe Coleoptera arter. Denne genmodifiserte maisplanten har det innsatte genet CS-cry3Bb1 som er en variant av Cry3Bb1 proteinet som stammer fra bakterien Bacillus thuringiensis ssp. kumamotoensis, som er høyst giftig mot corn rootworm ( Diabrotica virgerifera virgerifera) som produserer billelarver som spiser jordstengelrøttene til mais. Kilden til det aktive virkestoffet er Bacillus thuringiensis ssp. kumamotoensis. Denne jordbakterien produserer delta-endotoksintyper og er kilden til den modifiserte deltaendotoksin sekvensen i MON89034 x 1507 x MON88017 x x DAS Denne endotoksintypen er giftig mot enkelte Coleoptera arter som vil spise denne genmodifiserte maisplanten. Verten i søknaden (EFSA-GMO-NL ) for disse bakteriesekvensene er i mais typen MON88017 og MON89034 x 1507 x MON88017 x x DAS Det er en reell fare for at disse kunstige genene spres til andre planter gjennom pollinasjon. Spredning er også mulig gjennom søl av frø. Søl av maisfrø langs transportruter i Europa vil sannsynligvis føre til lite vekst av mais der det faller langs veier eller jernbaner. Derimot kan det havne blant andre maiskorn som blir brukt til dyrking og fører til vesentlige problemer. Funksjonen til Cry3Bb1-protein i MON88017 er for å drepe D. v. virgifera (Corn RootWorm; CRW) som vil spise de røttene til maisplanter. Det er dokumentert skader fra D. v. virgifera populasjoner på mais med innsatt cry3bb1-gen fra tre forskjellige steder. Disse tre D. v. virgifera populasjoner med Cry3Bb1 resistens ble undersøkt for kryss-resistens mot Cry34/35Ab1. I ett av de tre populasjoner med Cry3Bb1-resistens ble det også registret kryssresistens mot Cry34/35Ab1. Det innsatte genet CS-cry3Bb1 er for at MON89034 x 1507 x MON88017 x x DAS vil virke giftig til enkelte typer Coleoptera som larvene til corn rootworm Diabrotica virgifera virgifera. Denne arten forekommer også i Europa og vil trolig spre seg i områder med mais der det vil kunne utvikle noe resistens mot de endotoksinene som Cry3Bb1 som er der for å drepe disse billene. Det er også mulig at nye introduksjoner av disse billene vil være introduksjoner av biller som allerede har utviklet resistens mot Cry-proteiner. 10

10 59122-cry34Ab1 Cry34Ab1-genet i mais og i MON89034 x 1507 x MON88017 x x DAS er en variant av Bt-toksin, som er giftig mot larver som fôres på røttene til mais. Cry34Ab1 er tettest konsentrert i røttene til plantene og kan påvirke jordmiljøet direkte. Langtids effekter på jordorganismer er lite dokumentert, effektene kan være svake og signifikante for å drive kunstig seleksjon i jordstengelmiljøet over tid. Cry34Ab1 er en gen-sekvens som stammer opprinnelig fra Bacillus thuringiensis strain PS149B1. Kodesekvensen for cry34ab1 i mais betegnes som "maize-optimised" eller optimalisert i forhold med mais. Den innsatte sekvensen cry34ab1 koder for "14kDa deltaendotoksin parasporal crystal protein". Denne endotoksin typen er giftig mot enkelte Coleoptera arter, spesifikt de med larver som spiser maisrøtter. Funksjonen er å være giftig for enkelte typer Coleoptera som larvene til corn rootworm (Chrysomelidae Diabrotica virgifera virgifera,) en introdusert art i Europa. Diabrotica virgifera virgifera skader maisplanter ved å spise de røttene. Dette fører til at mais med røtter skade fra disse insektlarver faller over i vinden. Skader fra Western corn rootworm (D. v. virgifera) og Northern corn rootworm (Diabriotica barberi) på mais er årlig ca. ett milliard dollar i USA. I søknaden (EFSA-GMO-NL ) er disse bakteriesekvensene i den genmodifiserte maisplanten som også er en del av denne genmodifiserte maishybriden MON89034 x 1507 x MON88017 x x DAS Det er en reell fare for at utvikling og spredning av resistente corn rootworm. Det er derfor nødvendig med tilfluktsområder for de mottakelige populasjoner. Dette er fordi populasjoner med resistente larver må ikke få en ekstra fortrinn fordi der er ingen konkurranse fra de mottakelige populasjoner. Mais MON89034 x 1507 x MON88017 x x DAS blir brukt der corn rootworm (Diabrotica virgifera virgifera) og relaterte arter er tilstede. Risikoen for at larvene til Diabrotica virgifera virgifera blir motstandsdyktige, eller at andre arter blir motstandsdyktige kan være signifikant. Nivåene av delta-endotoksin type Cry34Ab1 kan spres i jorden og danner et miljø der motstandsdyktige D. virgifera spp kan overleve og utvikle seg. Strukturen av nærings vevene til genmodifiserte mais som denne i søknaden med glyfosat resistens og Lepidoptera og Coleoptera resistens har blitt dokumentert. Det var ingen forskjell i strukturen av nærings vev mellom det til Coleoptera-resistent mais og det til glyfosat mais, og det til en GMO-fri kontroll mais. Det er derimot klare forskjeller i gjennomsnittelige trofiske lenker og trofiske grupper målt mellom GMO og GMO-fri næringsvever for de herbivor grupper og planter. 11

11 59122-cry35Ab1 Cry35Ab1-genet i mais og i den genmodifiserte maisplanten MON89034 x 1507 x MON88017 x x DAS Det er en variant av Bt- toksin, som er giftig mot larver som fôres på røttene. Cry35Ab1 er mest konsentrert i røttene til plantene og kan påvirke jordmiljøet direkte. Langtidseffekter på jordorganismer er lite dokumentert, effektene kan være svake og signifikante for å drive kunstig seleksjon. Cry35Ab1 er en sekvens på 1.2 kb som stammer opprinnelig fra Bacillus thuringiensis. Kodesekvensen for cry35ab1 i mais betegnes som "maize-optimised" eller optimalisert i forhold med mais med andre ord; resistens effektene kan derfor være sterkere der cry35ab1 er overført til planter som den genmodifiserte maisplanten MON89034 x 1507 x MON88017 x x DAS Denne endotoksin typen er giftig mot enkelte Coleoptera arter, spesifikt de med larver som spiser maisrøtter. Funksjonen er å være giftig for enkelte typer Coleoptera som larvene til corn rootworm (Chrysomelidae Diabrotica virgifera virgifera) en introdusert invasiv art i Europa. Kombinasjonen av Cry34/Cry35Ab1 brukes hovedsaklig mot Western corn rootworm (D. v. virgifera) og Northern corn rootworm (Diabriotica barberi). I søknaden (EFSA-GMO-NL ) for disse bakteriesekvensene er maistypen MON89034 x 1507 x MON88017 x x DAS Det er en reell fare for at disse kunstige genene spres til andre maisplanter. Mais MON89034 x 1507 x MON88017 x x DAS kan ha vært brukt der corn rootworm (Diabrotica virgifera virgifera) har vært eller er tilstede. Nivåene av delta-endotoksin av type cry35ab1 kan spres i jorden og danner et miljø der motstandsdyktige D. virgifera spp utvikles. Det er risiko for at corn rootworm blir motstandsdyktige og etablerer seg andre steder. MON89034 x 1507 x MON88017 x x DAS har ti sentrale innsatte sekvenser som tilsammen gir planten resistens mot larvene av enkelte insektarter i Lepidoptera-ordenen og Coleoptera-ordenen, og gjør planten resistent mot ugressmidler med glyfosat, glufosinat-ammonium og 2,4-D. Norges Miljøvernforbund går imot omsetning av MON89034 x 1507 x MON88017 x x DAS Med vennlig hilsen Norges Miljøvernforbund Kurt Oddekalv Leder Gerard Ridgway Saksbehandler 12

12 Lenker: 2/Glufosinate.pdf