Møteinnkalling Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg (NUFA)

Transkript

1 Nasjonalt utvalg fag- og arkitektur Møteinnkalling Fra: Christine Bergland, Ass. helsedirektør, Helsedirektoratet. Til: Nasjonalt Utvalg for Fag og Arkitektur Møteinnkalling Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg (NUFA) Møtetidspkt: desember 2015, kl Sted: Thon Hotel Arena Lillestrøm Saksdokumenter DAG 1 (2. desember) Lunsj /15 Godkjenning av innkalling og dagsorden Saker til eventuelt? 72/15 Godkjenning av referat fra møte sept Ingen større endringer Tema: Forskning og innovasjon 73/15 Orienteringer og diskusjon rundt erfaringer fra evaluering av Samhandlingsreformen (EVASAM) 1. «Informasjonsflyt på rett vei» Professor i helseinformatikk Pieter Jelle Toussaint, NTNU, har undersøkt om samhandlingsreformen har ført til bedre elektronisk kommunikasjon, og presenterer her sine funn. 2. «Samhandling og pasientforløp i støpeskjeen (SPIS)» Anders Grimsmo, NHN, har ledet prosjektet og vil vinkle sin presentasjon mot "Organisatoriske endringer og trender i samhandling av betydning for IKT". 74/15 IKT PLUSS: Presentasjon av to utvalgte forprosjekter 1. Irene Olaussen, Hdir. Innleder med noen ord om samarbeidet mellom Hdir og NFR/IKT PLUSS 2. Jan Rasmus Sulebak, NFR, introduserer forprosjektene og behov/ønsker fra disse til sektoren. Vedlegg 1: Referat sept t 40min Vedlegg: Ingen 30 min (20+10) 30 min (20+10) Vedlegg 2: Abstract InnIT 5 min 5 min 1

2 Nasjonalt utvalg fag- og arkitektur Møteinnkalling Forprosjekt 1: MunICT - ICT in Municipal Health and Care services Mette Myhr Røhne, Sintef 3. Forprosjekt 2: «InnIT - Innovativ Internettbehandling i pasientens helsetjeneste» Tine Nordgreen, Helse Bergen HF 15 min (10+5) 15 min (10+5) Kaffepause Tema: Standardisering, terminologi og kodeverk 50min 75/15 Orientering «Forskjellen mellom SNOMED CT, HL-7/ Vedlegg 3: FIHR og Arketyper, og hvordan disse evt. Saksunderlag utfyller.»hverandre Marianne B. van Os, Hdir, orienterer. (Oppfølgingspunkt fra NUFA, sak 58/15) Forslag til vedtak/anbefaling: NUFA tar saken til orientering og ber Hdir ta med seg innspillene i sitt videre arbeid.. 76/15 Orientering GS1 GS1 tilbyr standarder for identifikasjon, datafangst og transparens logistikkprosesser. HV og HSØ orienterer kort om muligheter og utfordringer knyttet til området min presentasjon 10 min diskusjon Vedlegg: Ingen Forslag til vedtak/anbefaling: NUFA ber om at HV, HSØ og Hdir sammen forbereder en bredere gjennomgang av GS1 i et senere NUFAmøte. Tema: Nasjonale felleskomponenter og infrastrukturer 77/15 SKATE: Orientering og innspill 1. Veikartarbeid, strategi og handlingsplan for felleskomponenter og løsninger i offentlig sektor.(vidar Homane, DiFi) min presentasjon 5 min spørsmål 1t 50min Vedlegg: Vedlegg 4 2. Orientering om nasjonale tiltak innen informasjonsforvaltning, initiert av Skate. (Jim Yang, DiFi) 3. Innspill, spørsmål og diskusjon Forslag til vedtak/anbefaling: NUFA ber Difi ta med seg innspillene i sitt arbeid min presentasjon 20 min spørsmål Kaffepause

3 Nasjonalt utvalg fag- og arkitektur Møteinnkalling 78/15 Oppfølging av nåsituasjonen og samordningsbehovet for PKI-løsninger i sektoren Mona Holsve Ofigsbø og Inga Nordberg, Hdir, og Ola Vikland, NHN orienterer om resultater fra rapporten om nåsituasjonen for PKI i helsesektoren og hvilke anbefalinger som bør gjøres for å samordne PKIløsningene. Det er identifisert tiltak som er nødvendige å iverksette for å kunne understøtte entydig og sikker identifisering av både helsepersonell og annet personell mellom virksomheter. Dette er tiltak som felles styring og felles krav til bruk av eid, ID-forvaltning, drift og avtaleverk. Dette er et arbeid Helsedirektoratet og Norsk helsenett SF har gjennomført på bakgrunn av statsbudsjett og tildelingsbrev fra Helse- og omsorgsdepartementet. Forslag til vedtak/anbefaling: NUFA ber Helsedirektoratet ta med seg innspillene i sitt videre arbeid. 79/15 Drøfting og tilslutning til helhetlig arkitektur for bruk av de ulike digitale postkasser og dialogtjenester for innbygger Thomas Grimeland presenterer det overordnede arkitekturbildet for bruk av digitale postkasser for innbygger. Deretter vil Eirik Saltkjel presentere overordnet RoS-analyse av arkitekturen for det samme. Vedlegg 5: Rapport (Eget vedlegg) min presentasjon 5 min spørsmål Vedlegg 6: Saksunderlag (Oppfølgingspunkt fra NUFA-møte 29.jan, sak 11/15) Forslag til vedtak/anbefaling: NUFA anbefaler at videreformidling til Difi-DPI kan benyttes som supplement til digitale tjenester på helsenorge.no. Ved videreformidling anbefaler NUFA at anbefalt arkitektur for tjenesten videreformidle-dpi benyttes for å oppnå god og helhetlig brukeropplevelse for innbyggere. Videre anbefales det at identifiserte tiltak iverksettes slik at sikkerheten ivaretas for løsningen min presentasjon 15 min spørsmål Slutt dag Felles middag

4 Nasjonalt utvalg fag- og arkitektur Møteinnkalling DAG 2 (3. desember) Tema: Nasjonal styring, koordinering og prioritering 1t 80/15 Orientering fra Helsedirektoratet v/christine Bergland Vedlegg: Ingen Christine Bergland, Hdir, orienterer om hva som skjer nasjonalt, tverrsektorielt og hos Helsedirektoratet /15 Orientering om «Prioritering 2016 for nasjonale e- helseportefølje» Inga Nordberg, Nasjonalt porteføljekontor, orienterer om innstilling til prioritering 2016 fra NUIT. Forslag til vedtak/anbefaling: NUFA tar saken til orientering. Vedlegg 7: Prioritering 2016 (Excel) Vedlegg 8: Referat NUIT-møte 22.nov Vedlegg 9: Underlag prioritering min presentasjon 10 min spørsmål og innspill 82/15 Orientering om videre arbeid med nasjonal styringsmodell for e-helse. Inga Nordberg, Nasjonalt porteføljekontor, orienterer om videre arbeid med styringsmodell som anbefalt i rapport Styrket gjennomføringsevne for IKT-utvikling i helse- og omsorgstjenesten. Forslag til vedtak/anbefaling: NUFA tar saken til orientering og ber Nasjonalt Porteføljekontor ta med seg innspillene i sitt videre arbeid. 83/15 Status oppfølgingspunkter fra tidligere NUFA-møter Truls Korsgaard, Nasjonalt porteføljekontor, orienterer. Forslag til vedtak/anbefaling: NUFA tar saken til orientering og ber Nasjonalt Porteføljekontor ta med seg innspillene i sitt videre arbeid.. Tema: «En innbygger en journal» 84/15 Orientering styrebeslutning og videre arbeid Christine Bergland, Hdir, orienterer. Forslag til vedtak/anbefaling: NUFA ber styringspruppen for «En innbygger en journal» om å ta med seg innspillene i sitt videre arbeid. Vedlegg 10: Sammendrag rapport Vedlegg: Ingen min Vedlegg11: (Ettersendes med forbehold) min presentasjon 20 min spørsmål og innspill Kaffepause

5 Nasjonalt utvalg fag- og arkitektur Møteinnkalling Tema: Program for felles infrastruktur (FIA) 85/15 Innledning Prosjekteier FIA, Inga Nordberg, Hdir, gir en kort innledning 86/15 Drøfting «felles legemiddeloversikt» Prosjektleder Amund Lundgård, Hdir, innleder med: 2t 5min Vedlegg: Ingen Vedlegg 12: Saksunderlag Kort oppsummering av fremdrift og status Gjennomgang av behovskartlegging og avgrensninger Foreløpige vurderinger av konseptalternativene Deretter drøfting. (Oppfølgingspunkt NUFA 17.sept., Sak 63/15 Forslag til vedtak/anbefaling: NUFA tar prosjektets vurderinger av innhold, prioriteringer og konseptalternativer til etterretning og ber prosjektet ta med seg innspillene videre i avslutningen av Konseptfasen. 87/15 Drøfting «samhandling» Georg F. Ranhoff og Erik Hedlund Helsedirektoratet innleder med planer for 2016, og legger frem konseptutredningen «Felles meldingsforvaltning» for drøfting. Prosjektet «FIA Samhandling» Orientering om prosjektets planer for min presentasjon 15 min drøfting Vedlegg 13: Saksunderlag «FIA Samhandling» Vedlegg 14: Saksunderlag «Felles meldingsforvaltning» Gevinster Prosjektorganisering Tiltak / gjennomføring Konseptutredningen «Felles meldingsforvaltning» Drøfting om organisatoriske og tekniske tiltak som kan bidra til forbedret samhandling, redusert kompleksitet og økt skalerbarhet. Fokuset er valg av ambisjonsnivå på kort til mellomlang sikt: sikre innføring, styrke og modernisere eller «kaste det vi har og starte på nytt»? Bakgrunn og formål Forståelse av nåsituasjonen Tilnærming og avgrensninger Gjennomgang av mål, konseptalternativer og hovedtiltak Prosjektets foreløpige vurderinger Veien videre 5

6 Nasjonalt utvalg fag- og arkitektur Møteinnkalling Forslag til vedtak/anbefaling: NUFA tar prosjektets vurderinger av innhold, prioriteringer og konseptalternativer til etterretning og ber prosjektet ta med seg innspillene videre i avslutningen av konseptutredningen min presentasjon 35 min drøfting 88/15 Eventuelt 20 min (reserve) Kommende møter Møtedatoer februar (Frist innmelding fredag 18.des) april september desember Link til oversikt møtedatoer med frister Vel møtt! Vennlig hilsen Christine Bergland 6

7 Vedlegg 1 VERSJON: Til godkjenning i NUFA-møte 2.-3.desember 2015 Formål Møte i Nasjonalt Utvalg for Fag- og Arkitektur (NUFA) Oppfølging: Dato, sted Onsdag og torsdag september 2015 Thon Arena, Lillestrøm Deltakere Nasjonalt porteføljekontor Forfall Øvrig deltakelse Christine Bergland, ledet møtet 16.sept, Helsedirektoratet Inga Nordberg, ledet møtet 17.sept, Helsedirektoratet Marta Ebbing, Nasjonalt folkehelseinstitutt (16.sept) Peter Holmes, Nasjonalt folkehelseinstitutt Sverre Fossen, Norsk Helsenett SF (Vara for Anders Grimsmo) Ola Vikland, Norsk Helsenett SF Per Olav Skjesol, Helse Midt RHF Torgny Neuman, Helse Vest RHF (16.sept) Ole Johan Kvan, Helse Sør-Øst RHF Robert Nystuen, Helse Sør-Øst RHF Eivind Kristiansen, Nasjonal IKT Kirsti Pedersen, KS Ann-Kristin Smilden, KS (16.sept) Egil Rasmussen, KS Torgeir Fjermestad, KS Bjørn Eivind Berge, KS Jørn Andre Jørgensen, Tannlegeforeningen Henrik Paus, Difi Espen Møller, Helsedirektoratet Steinar Olsen, Helsedirektoratet Siri Pernille Utkilen, Helsedirektoratet Truls Korsgaard, Helsedirektoratet Kristin Bang, Helsedirektoratet Lene Skjervheim, Helsedirektoratet (Borte deler av 17.sept) Espen Hetty Carlsen (16.sept) Mona Ofigsbø (17.sept) Jan Eirik Thoresen, Helse Midt RHF Anders Grimsmo, Norsk Helsenett SF Thor Johannes Bragstad, KS Norunn E. Saure, Helsedirektoratet Tor Eid, HOD Bjarte Aksnes, Helsedirektoratet Espen Stranger Seland, helsedirektoratet Jan Arild Lyngstad, Helsedirektoratet Øyvin Jacobsen, Helsedirektoratet

8 Vedlegg 1 Sak 54/15 Godkjenning av innkalling og dagsorden Presentasjonsrunde nye medlemmer Ingen saker til eventuelt Sak 55/15 Godkjenning av referat fra møtet 6.-7.mai 2015 Godkjent. Sak 56/15 Orienteringer fra Helsedirektoratet v/ Christine Bergland Christine Bergland, Helsedirektoratet, orienterte om hva som skjer i sektoren og hos Helsedirektoratet. Angående styrket gjennomføringsevne for IKT-utvikling: Styringsgruppen for Én innbygger én journal har blitt enige om justert styringsmodell for IKT-utvikling i helse- og omsorgssektoren. Det er i stor grad en videreføring av dagens modell, men med noen endringer. Det anbefales at et e-helsestyre etableres med de administrerende direktørene fra RHFene, KS, fire representanter for kommunene, FHI, Helsedirektoratet, Direktoratet for e-helse, og representant for fastlegene. Pasient- og brukerorganisasjoner skal også være representert. I tillegg skal NUIT og NUFA videreutvikles, og det skal blant annet se på representasjon og mandat. Den kliniske delen skal være representert i NUIT og NUFA. Rapporten skal sendes til HOD og vil da også bli distribuert til NUFA. Distribuere rapport «Styrket gjennomføringsevne for IKTutvikling i helse- og omsorgstjenesten» til NUFA. Konseptvalg for Én innbygger én journal: Styringsgruppen for Én innbygger én journal har landet på at én løsning for hele sektoren er det beste (konsept 8), men for å balansere risiko og gjennomføringsevne er foreløpig anbefaling fra styringsgruppen en nasjonal løsning for primærhelsetjenesten og regionale løsninger for spesialisthelsetjenesten (konsept 9). Endelig beslutning skal tas i november 2015 før rapporten oversendes HOD. Etablering av Direktoratet for e-helse: Direktoratet for e-helse blir etablert 1.januar 2016 med Christine Bergland som leder. Divisjon e-helse blir overført til nytt direktorat, noe som tilsvarer ca. 200 personer. Det arbeides nå blant annet med å utvikle visjon og verdier for direktoratet. Kommunesammenslåing: Sammenslåing av kommuner har konsekvenser for IKT-systemer og registre. Det er en forutsetning at det besluttes og informeres om hvordan dette vil teknisk bli ivaretatt i nasjonale felleskomponenter. Konsekvenser for helse- og omsorgssektoren vil bli diskutert i neste NUFA-møte. Meldes inn som egen sesjon/sak på NUFA-møte des.

9 Vedlegg 1 Tema Sak 57/15 Nasjonal styring, koordinering og prioritering Orientering fra Nasjonalt Porteføljekontor Inga Nordberg, Helsedirektoratet, orienterte om status og prosess for nasjonal e-helseportefølje/nuit 2016 prioritering. Hun informerte at NUIT skal vedta innstilling til prioritering for 2016 i møtet den 22.oktober Steinar Olsen, Helsedirektoratet, orienterte om oppdragene fra HOD på kartlegging av pågående prosjekter for nødmeldetjenesten (oppfølgingspunkt fra NUFA-møte 6-7.mai). Han informerte om reformer som favner temaet, og at det knyttet til utredningene er igangsatt to initiativ med hensyn til akuttkjeden og nødmeldetjenesten, bl.a. et tverrsektorielt program. GAP-analyse skal være klar til sommeren Spørsmål fra Helse Vest knyttet til hvordan man ser AMK-anskaffelsen opp mot disse initiativene. Svar: HOD har bedt om møte for å avklare dette. Det ble også stilt spørsmål knyttet til legevaktsentralen og hvorvidt disse er inkludert. Svar: Det er anbefalt fra HOD å ikke inkludere disse, men spisse arbeidet mot spesialisthelsetjenesten. Kommentar fra Christine Bergland at i fremtiden vil styringsmodellen, inkl. faglige råd fra NUFA, kunne legges til grunn for slike valg. Siri Pernille Utkilen, Helsedirektoratet, orienterte om status for oppfølging rundt felles forståelse m.h.t. deling av pasientopplysninger i tråd med pasientjournalloven 19 og forskrift om tilgang mellom virksomheter og 9 om samarbeid om felles journal (oppfølgingspunkt fra NUFA-møte januar). Hun informerte at Helsedirektoratet nå ønsker å gjøre en ny vurdering av arbeidet. Det har i prosessen kommet opp behov for en samhandlingsarena for å diskutere behov. Hun foreslo at saken avsluttes med møtet i oktober/november, og at man ferdigstiller avtale-mal. Videre at NIKT avslutter prosessen med løsningsbeskrivelser. Hdir vil anbefaler at man fortsetter samarbeidet i et juristnettverk eller et juss- og informasjonssikkerhetsnettverk med formål om kompetanseheving, erfaringsutveksling og omforente avklaringer. FHI mener at det bør prioriteres et juss- og informasjonssikkerhetsnettverk. Helse Midt-Norge spurte om det ikke kunne være hensiktsmessig å knytte dette nettverket opp mot NORMEN. Vedtak/anbefaling (knyttet til siste orientering): Samarbeidet fortsetter i et juss- og informasjonssikkerhetsnettverk som en del av arbeidet med Normen. Helsedirektoratet legger det frem for styringsgruppen til Normen i desember. Hdir orienterer om nasjonal portefølje for 2016 i neste NUFA møte Hdir tar initiativ til å etablere et juss- og informasjonssikkerhetsnettverk som en del av arbeidet med Normen. Hdir legger forslaget fram frem for styringsgruppen til Normen i oktober eller desember.

10 Vedlegg 1 Tema Sak 58/15 Standardisering, terminologi og kodeverk Tilslutning program for terminologi og kodeverk Marianne B. van Os, Helsedirektoratet, orienterte overordnet om status og kommende prosjektleveranser. Programmet orienterte spesifikt om oppstarten av prosjekt «Felles standardisert terminologi «et, og arbeidet med vurdering av SNOMED. Deretter fulgte en drøfting relatert til hvorvidt prosjektets innhold/leveranser var dekkende. Innspill fra utvalget: Spørsmål fra FHI om det finnes mappinger mellom ICD-10 og SNOMED, og grensesnittet mot arketyper. Svar: Det finnes mappinger internasjonalt, og dette er noe av det vi skal se nærmere på. Kommentar fra FHI at man i første rekke bør vurdere helsefaglig egnethet når man utreder terminologier og kodeverk, Teknologiske muligheter bør komme i andre hand. Dette må også sees i sammenheng med mulighetene for å strukturere ikke-strukturert informasjon, ref. teknikker som Natural Language Processing(NLP). Kommentar fra KS om at kommunehelsetjenesten er annerledes organisert i Norge enn i landene som ble nevnt som referanser. Dette må tas hensyn til. Kommentar fra Tannlegeforeningen om at prosjektet bør vurdere implikasjoner for andre fagområder, først og fremst dersom man velger å ikke innfører SNOMED. Kommentar fra Helse Sør-Øst at man bør ta høyde for hva dette vil kreve m.h.t.forvaltning, herunder faglige ressurser (fagfolk som har dette som spesiale) Kommentar fra Helse Midt-Norge at man også bør vurdere konsekvensene ved ikke å foreta seg noe. Mye av dette handler til syvende og sist om å forstå behovene for en mer strukturert journal. Fra flere hold ble det påpekt at dette var et vanskelig felt og forholde seg til for «menigmann», og at det er viktig med opplæring. Utvikling av en «Terminologi og kodeverk for Dummies» ble nevnt som et tiltak. Christine Bergand kommenterte at man trenger innspill og meninger fra NUFA rundt denne type problemstillinger. Vedtak/anbefaling: NUFA gir sin tilslutning til beskrevet innhold og leveranser i prosjekt «Felles standardisert terminologi», og ber Helsedirektoratet ta med seg innspillene i sitt videre arbeid. Prosjektet kommer tilbake med en sesjon på senere NUFA-møte der de orienterer om forskjeller mellom SNOMED, HL/ FIHR og Arketyper, og hvordan disse evt. utfyller hverandre.

11 Vedlegg 1 Sak 59/15 Orientering fra seksjon for standardisering i Helsedirektoratet Hanne M. Gald og Magnus Alsaker, Helsedirektoratet, orienterte om status og kommende leveranser. Referansekatalogen med IKT-forskriften som ble vedtatt 1. juli med ikrafttredelse 1.september Status nasjonal koordinering av standarder fokus kort sikt Status profil metadata XDS Introduksjon HL7 FHIR Innspill fra utvalget: Spørsmål fra Helse Sør-Øst knyttet til om det er vurdert å involvere leverandørene. Svar: Det er foreløpig blitt vurdert dithen at de ikke bør involveres i selve arbeidet med å utarbeide profilen, men at de i stedet er en naturlig høringsinstans. Kommentert fra fastlegene at leverandørene bør være involvert. Kommentert fra tannlegene at det kan være bedre å ikke involvere leverandørene for tidlig for å hindre «lock-in» situasjoner. Christine Bergland kommenterte at leverandørene må involveres på hensiktsmessig stadium, og at dette vil variere fra sak til sak. Helsedirektoratet er bevisst på problemstillingen, og det jobbes med å få til bedre dialog og koordinering med leverandører generelt. Kommentert fra Helse Midt-Norge at den kan være krevende å ha oversikt over alle initiativ innen standardisering og at det burde finnes en oversikt/informasjonskanal for aktører i sektoren. Kommentar fra Helse-Vest at man må også bør se på et registry for lagring og tilgjengeliggjøring av standarder, og hva det krever å forvalte et slikt. Kommentar fra FHI at man i framtiden må være beinharde på å spesifisere standarder overfor leverandørene, men at dette krever høy bestiller-/innkjøpskompetanse. Kommentar fra Helsedirektoratet og NHN at man må fokusere mer på å få implementert standarder «helt ut» - at de tas i bruk i sektoren. Vi er dårlige på utbredelsen. Spørsmål fra Helsedirektoratet (Steinar Olsen) om noen av disse standardene kan brukes av andre sektorer. Svar: Det kan de, men at det er ingen initiativ på dette nå. Kommentert fra FHI at det er viktig med både bestillerkompetanse og test-kompetanse hos aktørene Kommentert fra Helsedirektoratet (Espen M.) at man også må vurdere rettslige/juridiske avklaringer på deling og lagring av f.eks. knyttet til deling av informasjon/dokumenter, ikke bare standarder og teknologi for å lagre disse. Hva er mulighetsrommet i ny Journallov? Spørsmål fra FHI knyttet til bruk av FHIR-ressurser og mulig overlapp med arketyper. Svar fra Magnus at arketyper er mer detaljert men at det ikke nødvendigvis kan mappes fullstendig mot FHIR-ressurser. Hdir, seksjon for standardisering, kommer tilbake med et forslag til etablering av et nasjonalt registry/repository for lagring og tilgjengeliggjøring av standarder, og en løsning

12 Vedlegg 1 Vedtak/anbefaling: NUFA er orientert om standardiseringsarbeidet i regi av Helsedirektoratet og støtter at dette videreføres. NUFA ber Helsedirektoratet ta med seg innspillene i sitt videre arbeid. for informasjon/kommunikasjon og opplæring på feltet. Sak 60/15 Tilslutning til pilotering av arkitektur for Velferdsteknologi Lars Kristian Roland, Helsedirektoratet, orienterte om pilotering av arkitektur for velferdsteknologi. Innspill fra utvalget: Christine Bergland kommenterte at det er to viktige spørsmål knyttet til dette: 1) Avklare hvor mange sentrale hub er det skal være. Hvor bør dataene lagres lokalt og/eller nasjonalt? 2) Tidsaspektet på realisering. Hvorfor tar dette så lang tid? Angående sentralisering ble det svart at man skal vurdere ulike modeller, bl.a. hva som er juridisk mulig. Antallet sentrale hub er kan også avhenge av hvor mange deler av tjenesten som skal være involvert i deling av informasjon. Kommentert at man kan bruke repositories og bruke informasjonen til ulike formål. Kommentar fra Helsedirektoratet (Steinar Olsen) om det er sammenheng mellom dette arbeidet og f.eks. kurver i spesialisthelsetjenesten. Svar: Kunnskap som genereres her skal kunne brukes av andre, også spesialister. Kommentar fra KS/ Oslo kommune at det etableres veldig mange lokale registre med personsensitive data. Dette er en utfordring. Spørsmål fra DiFi om XDS og HL7/ FIHR også favner personsikkerhetsaspekter. Svar: Det jobbes med å definere opp alt rundt sikkerhetskrav og tilgangsstyring. Med utgangspunkt i vår foreløpige forståelse av HL7/FIHR og XDS så favner ikke disse standardene/rammeverkene autentisering og tilgangsstyring direkte, kun grensesnittene. Personvernet er avhengig av hvor mange som skal dele informasjonen. Vil ikke være realistisk å inngå avtaler med hver og en. Kommentert fra KS/Bærum kommune at det gjennomføres en offentlig innovativ anskaffelse innen det trygghetsskapende området (Relatert til blant annet innføring av digitale trygghetsalarmen) Leverandørutviklingsprogrammet, KS og Helsedirektoratet er involvert i prosessen og utarbeidelse av underlaget som seinere skal brukes i anskaffelser. Viktig at man tenker helhetlig i denne prosessen. Helsedirektoratet (Steinar Olsen) kommenterte at det er uklart når dette blir en helsetjeneste, og uttalte en bekymring om at m-helse kan bli en ny tjeneste som utfordrer f.eks. AMK og LV og at dette vil kunne gi en falsk trygghet. Svar: Dette skal vurderes i tjenesteutviklingsprosjektet i Prosjektet har i ettertid satt opp møte med DIFI s representant i NUFA for å få mer klarhet i hvordan vi bør angripe dette.

13 Vedlegg 1 programmet. Kommentert fra Helse Midt-Norge at arkitekturløsningen virker godt gjennomtenkt på høyt nivå, men man må avklare det juridiske. Viktig at informasjonen (for eksempel knyttet til overvåking) blir tilgjengelig for sykehusene på en enkel måte, og ikke via mange ulike applikasjoner. Også viktig at EPJleverandørene i spesialisthelsetjenesten henger seg på dette. Vedtak/anbefaling: NUFA gir sin tilslutning til at velferdsteknologiprosjektet fortsetter arbeidet med planlegging av foreslått arkitektur, men ber Hdir ta med seg innspillene i det videre arbeidet. Hdir bidrar til å avklare det rettslige grunnlaget for lagring og deling av denne type informasjon Tema Sak 61/15 EPJ i PLO Drøfting behov for videreutvikling av PLO-systemer Egil Rasmussen, KS, ga en kort innledning. Deretter orienterte Kirsti Pedersen, KS/Oslo kommune, om behov for videreutvikling av PLOsystemene på kort sikt. Innspill fra utvalget: Egil Rasmussen og Kirsti Pedersen at det per i dag nesten oppfattes som helt urealistisk å bytte PAS/EPJ-system med tanke på overgangskostnadene. Det er te ønske fra kommunene om å få til en felles nasjonal bestilling, men det må jobbes videre med forankring og finansiering. Spesielt er legene i sykehjemmene utålmodige. Christine Bergland kommenterte at det er positivt at kommunesektoren står samlet ovenfor EPJ-leverandørene. Christine Bergland kommenterte videre at på lang sikt er dette konsept 9 i Én innbygger én journal, og behovene vil ved valg av konsept 9 ivaretas av forprosjekt for Én innbygger én journal i Hva kan gjøres de neste 5 årene i påvente på realiseringen av «En innbygger en journal». Selv om det er ønskelig at noe gjøres på kort sikt, så er det ikke realistisk at Helsedirektoratet tar en lederrolle uten at finansiering er på plass (og statlig finansiering kommer ikke for 2016). Eventuelt kan noe løses gjennom prosjekt EPJ-løftet og/eller prosjekter for innhenting av data til sekundærformål. FHI kommenterte at det er viktig at dette sees i sammenheng med KPR. Fastlege og kommuneoverlege Torgeir Fjermestad, KS, kommenterte at EPJ-systemene for fastlegene er gode, og at det er en av årsakene til at fastlegene er misfornøyde når de jobber med EPJ i PLO. Spørsmål fra Helse Vest og FHI hvorvidt det er mulig å bruke fastlegenes PAS/EPJ-systemer og/eller PAS/EPJ-sytemenene i spesialisthelsetjenesten (DIPS), også i sykehjemmene. Svar: Legene får en del ekstra informasjon fra PLOsystemene, og at mange derfor ønsker eget system i PLO.

14 Vedlegg 1 Samhandlingen med pleierne er viktig. Kommentar fra tannlegene at det er (for) stort fokus på skjermbilder (brukergrensesnittet). Også kommentert fra Helse Midt-Norge at fokus bør være på funksjonalitet. Vedtak/anbefaling: NUFA anbefaler at videreutvikling av EPJ i PLO gis høy prioritering i 2016 dersom den videre kartleggingen viser at det er realistisk å få gjennomført forbedringer på kort sikt. NUFA anbefaler ber om at prosjektet presenterer forslag til og omfang av mulige forbedrings- og tiltaksområdene i en senere sesjon. Denne sesjonen bør også inneholde: Andre pågående prosjekter som vil kreve endringer i PAS/EPJ Behov for samordning og koordinering På mellomlang sikt anbefaler NUFA at behovene ivaretas av forprosjekt for Én innbygger én journal» som starter opp i Hdir gjør en analyse av hvilke pågående tiltak og prosjekter som krever endringer i PAS/EPJsystemene i PLO og mulighetsrommet for at disse kan ivareta noen av de mest åpenbare manglene. Tema Sak 62/15 Registerfeltet Drøfting av behov og mulighetsrommet for koordinering og deling av løsninger og kompetanse for innsamling, bearbeiding, lagring og tilrettelegging av data for sekundærformål på kort og mellomlang sikt Sesjonen ble lagt opp med følgende presentasjoner og agenda: 1. Innledning v/kristian Skauli (HOD) 2. Brukere av sekundærdata erfaringer, behov og muligheter Nasjonal løsning for oppfølging av pakkeforløp (Stein Olav Gystad, Hdir) Nasjonale kvalitetsindikatorer (Hanne Narbuvold, Hdir) Brukerhistorier definert gjennom EPJ-løftet/Prosjekt G rapportering. (Mary Sletvold, Hdir) 3. Tilretteleggere/registereiere status, videreutvikling og erfaringer Erfaringer med fellesregistermodellen i Hjerte- og karregisteret (Marta Ebbing, FHI) KPR - Status og videreutvikling (Nina Brøyn, Hdir) IPLOS - Status og videreutvikling (Hanne Narbuvold, Hdir) NPR Status og videreutvikling (Stein Olav Gystad, Hdir) 4. Dobbeltarbeid-/rapportering og behov for standardisering Variabelbibliotek- en fellestjeneste (Kevin Thon, SKDE) Strukturert kartlegging av variabler i registrene (Linn Brandt, Lege/Stipendiat) Hvordan redusere dobbeltregistreringer og -rapportering (Eivind Kristiansen, NIKT) 5. Hvordan vil «En innbygger en journal» kunne påvirke tilgangen til helsedata for sekundærformål (Nils Gullhaug, Hdir) 6. Det juridiske mulighetsrommet (Sverre Engelschiøn, HOD) 7. Drøfting og oppsummering

15 Vedlegg 1 Innspill fra utvalget: Overordnede innspill: HOD informerte at noen aktører opplever at å dekke krav knyttet til sekundærformål går på bekostning av primærformål. Christine Bergland kommenterte at man bør vurdere hvor mye finansiering og ressurser vi bør legge i flere mellomstore prosjekter for å løse kortsiktige behov, og hvor mye vi kan utsette med tanke på samordning og en mer langsiktig løsning (som kan skisseres i forprosjekt for Én innbygger én journal) Kommentert fra en av fastlegene at man bør se på muligheter for å løse kliniske behov på kort sikt, og som ikke krever all verden av midler og ressurser. Det er ingen stor jobb å lage spørringer og lenker til data som allerede er registrert. Spørsmål ra Christine Bergland om hvorvidt man bør vurdere et slags styre (styringsmodell) for nasjonale registre, herunder NPR, IPLOS, KUHR, KPR, Kvalitetsregister m.fl. Innspill fra FHI at man kan bruke f.eks. NPR til å utvikle en standard for arkitektur for andre registre. Problemstillinger relatert til det juridiske og prosesseringen av data er mer eller mindre de samme. Kommentert fra Helse Sør-Øst at man må se omfang av registre og videreutvikling av dem i sammenheng med kapasitet og forankring hos de som registrerer («skynde seg langsomt»). Registreringskvaliteten er essensiell. Tannlegeforeningen m.fl. kommenterte at de kliniske behovene må være styrende. Helse Midt la til at det er en mengde enheter som samler inn data, men at lite av dette tilbakeføres og anvendes ute. Rapporteringen/datafangsten må i fremtiden bli mer dynamisk og baserer på innhenting av datagrunnlag fra strukturert EPJ. Til innlegget om Variabelbiblioteket ble det spurt om det ikke også vil være naturlig å legge inn variablene i de sentrale helseregistrene der? Svar: Det kan utvides. Det ble kommentert ra Hdir at disse variablene finnes definert i Volven. Kommentert fra FHI angående KPR at tidslinjen med lansering i 2017 er svært ambisiøs. Videre kommentert fra Christine Bergland at arbeidet med KPR vil kreve EPJ-utvikling, noe som vil legge beslag på EPJ-leverandørenes kapasitet. Hvorvidt EPJ-leverandørene skal fokusere på dette bør opp til diskusjon i nasjonale fora som NUFA (og et potensielt fremtidig e-helsestyre), og kan ikke besluttes i prosjektet isolert sett. Spørsmål knyttet til hvordan man skal koble IPLOS sammen med KPR. Svar: Dette blir ivaretatt gjennom KPR. Spørsmål om hvorvidt helseregisterloven gjelder for alle

16 Vedlegg 1 registre. Svar: Det gjør den, men det kan være/er egne bestemmelser for spesifikke registre. Tannlegeforeningen kommenterte at det også er en utfordring relatert til identifisering/avidentifisering av behandlere oppe i dette, ikke bare av pasienter FHI anmodet alle om å bruke til på å kommentere høringsuttalelsen som kommer fra KPR-prosjektet og som vil bane vei for mulige lovendringer. Refleksjon rundt hvordan sektoren skal klare å komme videre på dette feltet (f.eks. knyttet til terminologier og kodeverk, dobbelrapportering etc.), med utgangspunkt i at lignende diskusjoner har vært oppe i NUFA flere ganger tidligere. Det ble kommentert at manglende fremdrift kan være knyttet til manglende oversikt og svak styringsmodell. Det ble også kommentert at det trengs sterkere/tydeligere politiske føringer. Spørsmål fra Christine Bergland; Er NUFA et sted for registerfeltet? Hvert register kan ikke fortsette å gjøre hvert sitt og er NUFA et sted man må innom? Nyttig økt. Det gir et spesielt inntrykk å forholde seg til helheten som lagt frem i denne sesjonen, men det bør følges opp med videre i arbeid. Listen må legges høyere ifht vedtak som må omfatte hva som bør gjøres frem til neste møte for å bringe saken videre. Forslag om at sekretariatet til NUFA får i oppdrag å utarbeide alternative forslag til hvordan man kan forholde seg til/organisere arbeidet med registerfeltet fremover. NUFA er en sentral arena for videre prosess og arbeid, spesielt mht. hva som skal være felleskomponenter for registerområdet. Det bør utarbeides et målbilde og en referansearkitektur for registerområdet. Innspill fra SKDE om at mye er gjort og at SKDE må være en sentral aktør i arbeidet med registerfeltet i NUFA, jf. deres oppdrag. Terminologi/kodeverk er den mest sentrale felleskomponenten. Jf. HOD, kom det frem gode innspill i sesjonen, samt at det er viktig at sekretariatet kan bli et reelt organ for å prosessere hva registrere må gjøre. HOD ønsker å invitere seg til en dialog med sekretariatet. Jf. HOD Viktig å bidra til at politisk nivå får et bedre forståelse/kunnskap om mulighetsrommet for hva man kan oppnå mht. politiske føringer. Avgjørende å ha nødvendig kompetanse i sekretariatet samt at NUFA kommer opp på et felles kompetansenivå på registerområdet spesielt knyttet til kodeverk/terminologi som en avgjørende felleskomponent. Det bør være «50 stk» som har en felles forståelse for området mht. kodeverk og terminologiområdet NUFA må være proaktiv med å påpeke behov for felles løsninger, vise til innsyn, innrapportering samt kodeverk og terminologi, samt jus. Registrene må på eget initiativ komme

17 Vedlegg 1 samlet inn til NUFA. NUFA bør være et forum for sterke meninger, må få med kommunehelsetjenesten, en bedre balanse mellom spesialisthelsetjenesten og kommune. Vedtak/anbefaling: NUFA anser at registerfeltet er en naturlig del av ansvarsområdet til NUFA. HOD inviterer Nasjonalt Porteføljekontor til et dialogmøte for å drøfte mulige oppfølging av NUFAmøtet og avklaring av bl.a. IKT-tiltak og mulig rolle- og ansvarsfordeling på feltet. Tema Sak 63/15 Legemiddelfeltet Drøfting behov for komplett og oppdatert legemiddeloversikt for både helsepersonell og pasienter på tvers i sektoren Sesjonen ble lagt opp med følgende presentasjoner og agenda: 1. Innledning: Presentasjon av Legemiddelmeldingen ved Kirsten Hjelle 2. Brukerhistorier, arbeidsprosesser og hverdagsbehov a. Fastlegens legemiddelgjennomgang ved Regin Hjertholm. b. Legemiddelhåndtering ved mottak og utskrivning fra sykehus ved farmasøyt Elin Trapnes i. Sammenstilling av legemiddellister ved mottak på sykehus ii. Legemiddelinformasjon ved utskrivning fra sykehus c. Oppfølging av medikamentbruk i hjemmetjenesten ved sykepleier Marija Doric 3. Aktiviteter under planlegging/gjennomføring a. Apotekforeningen ved Hilde Ariansen b. Helsedirektoratet ved Erik Hedlund c. Folkehelseinstituttet ved Kari Furu d. Statens Legemiddelverk ved Dag Jordbru 4. Helsepersonellets målbilde på kort og lang sikt a. Innsikt på feltet ved Bent A. Larsen 5. Diskusjon regulatoriske, organisatoriske og tekniske tiltak på kort og lang sikt a. Prosjektleder Amund Lundgaard orienterte om prosjektet «Felles legemiddelliste» som er et prosjekt i program for Felles Infrastruktur (FIA). Prosjektet er i konseptfasen. 6. Oppsummering og vedtak Innspill fra utvalget: Spørsmål knyttet til hvor legene skal føre legemiddelbruk i journaler og/eller i legemiddellisten? Svar: Prosjektet har begynt å arbeide med en avgrensning av hvilke bruksscenarier og hvilket innhold som bør være dekket av FLL og hva som bør være dekket av virksomhetens journal. Så langt er det avdekket at det finnes ulike tolkninger av

18 Vedlegg 1 «Legemidler i bruk», i tillegg sier Legemiddelmeldingen litt om hva annet som bør være del av en Felles legemiddelliste. Intern forordning og administrasjon inkl. journalføring i spesialistinstitusjon er i prosjektmandatet avgrenset til utenfor konseptfasens omfang. Spørsmål knyttet til hvordan ta hensyn til legemidler som andre skriver ut, som f.eks. tannleger. Svar: Alle behandlere bør ha tilgang til tilstrekkelig informasjon til å sørge for at behandling som forskrives ikke har interaksjoner med andre legemidler i bruk. Dette må ikke nødvendigvis bety at den enkelte skal se alle detaljer i listen. Viktig, dog en utfordring, å balansere mellom hensynet til personvern og mulighet for å gi best mulig helsehjelp. Det vil kreve en juridisk jobb for å realisere felles legemiddelliste (>10%). Svar: Det er allerede gjort en rekke vurderinger rundt personvern i forbindelse med Reseptformidlerforskriften og Kjernejournalforskriften. Juridisk vil dette legge rammene for en felles legemiddelliste på kort- og mellomlang sikt. Det forutsettes at personvern og informasjonssikkerhet er en integrert del av alle IKT-tiltak. Eventuell overgang fra resept til ordinasjon vil gi økt arbeidsmengde for legene innledningsvis, men vil øke kvaliteten på behandlingen. Kommentar fra SLV om at etableringen av en Felles legemiddelliste haster, men at problemforståelsen og endringsviljen er stor, så en må passe på å ikke gå inn med for lavt ambisjonsnivå. Kommentar fra SLV om at en FLL bør være prosessintegrert, slik at det ikke er mulig å forskrive resepter uten at en LiB blir oppdatert. Kommentar fra Regin Hjertholm om at det er viktig å dele kvalitetsinformasjon om den LiB som deles, bla interaksjonsvurderinger, slik at f.eks Apotek kan forstå hvilke vurderinger legen allerede har gjort. Dette vil gi høyere kvalitet på behandlingen og spare tid. Spørsmål fra FHI om vaksiner bør være inkludert på en felles legemiddelliste. Svar : Ja, det bør det være. Spørsmål knyttet til at e-resept er fragmentert og hvorvidt dette vil bli håndtert i prosjektet i FIA. Svar fra Amund Lundgaard: Konsept 3 vil i størst grad dekke dette, men også Konsept 2 vil i større grad gjøre informasjon tilgjengelig basert på hva bruker har lov til å se, uten de tekniske begrensninger som ligger i dagens IKT-systemer.

19 Vedlegg 1 Kommentert fra Regin Hjertholm at man trenger en sterk nasjonal IKT-industri som kan levere nasjonale løsninger, og viktig at man samarbeider med dem underveis.» Vi venter på leverandørene, og leverandørene venter på oss.». Kommentar fra Inga Nordberg at Nasjonalt Porteføljekontor arbeider med å koordinere behov for utvikling overfor EPJleverandørene. Kommentert fra Regin Hjertholm at det også er viktig å få på plass nasjonale standarder og forskrifter, og at disse brukes i aktivt i leverandørutviklingen-/styringen. Flere støttet dette. Spørsmål fra HOD angående avgrensningen som FIA har gjort mot institusjoner i spesialisthelsetjenesten, og om dette er p.g.a. tidshorisonten til FIA. Amund Lundgaard bekreftet at det er årsaken. Spørsmål om grenseflaten mellom FIA og Utredningen. Svar fra Inga Norberg at det er tett samarbeid. Kommentar at porteføljekontoret må sikre at innspill og oppfølgingspunkter blir tatt inn/fulgt opp, f.eks. vise til tydelige prioriteringer og begrunnelser for oppstart av prosjekter. Kommentar fra Helse Midt at prosjektet må ta inn over seg behov for endringer i prosesser og holdninger/kultur hos leger/forskrivere. En kommer ikke i mål bare med teknologi i dette prosjektet. Kommentar fra SLV at man bør inkludere jussen tydeligere i prosjektet i FIA. Hvilke juridiske vurderinger er gjort? Hvilke må gjøres? Svar fra Hdir ved Siri Pernille Utkilen at det skal gjøres en vurdering av alle alternativene. SLV etterlyste også et mer innovativt «alternativ 4» som frigjør seg litt fra dagens løsninger. Det ble informert om at det skal etableres en felles legemiddelvisning i helsenorge.no, men foreløpig kun visning. Det jobbes også med digital dialog med fastleger og spesialisthelsetjenesten. Vedtak/anbefaling: NUFA anbefaler at aktørene tar med seg innspill og ser hvordan de kan bidra til at prosjektaktiviteter kan samordnes og koordineres med målsetning om trinnvis realisering av en felles legemiddelliste, med unntak av intern forordning i institusjoner i spesialisthelsetjenesten. NUFA anbefaler videre at program for Felles Infrastruktur (FIA) programmet: Tar ansvar for å involvere aktørene, samordne og koordinere aktiviteter Hdir bidrar til å avklare evt. juridiske begrensninger ved de forskjellige konseptalternativene per i dag, og forslår evt. tiltak som kan bidra til å åpne et større mulighetsrom på mellomlang sikt. FIA presenterer sine konsept- alternativer i et

20 Vedlegg 1 Utfyllende presenterer sine konsept alternativer i et senere NUFA-møte senere NUFA-møte Tema Sak 64/15 Sikkerhetsinfrastruktur for identitets- og tilgangsstyring Drøfting nåsituasjon og samordningsbehov for PKI-løsninger i sektoren Mona H. Ofigsbø, Helsedirektoratet, presenterte nåsituasjonen for PKI-løsninger basert på en kartlegging utført i sektoren. Presentasjonen viste behovene for samordning av PKI for å kunne nå de politiske målsetningene om at helsepersonell entydig skal kunne identifiseres og spores ved tilgang til nødvendig helseopplysninger. Dette basert på tiltak fra NSI-forstudien, tildelingsbrev og kartleggingen. Innspill fra utvalget: Spørsmål knyttet til tidshorisont for arbeidet. Svar: Arbeidet er forankret i tiltak foreslått i NSI-forstudien og i oppdrag fra HOD gjennom tildelingsbrev. Rapport vil derfor bli levert til HOD som svar på tildelingsbrevet. Leveransen er i løpet av Det er HOD som tar beslutning om videre løp, herunder gjennom tildelingsbrev og budsjetter. Rapporten vil vise tiltak som må til for å samordne PKI-løsninger i sektoren. Kommentert at referansekatalogen og obligatoriske standarder også er virkemidler. Svar: Det er riktig og er ivaretatt i rapporten. Rapporten vil ligge klar til neste NUFA møte. Helse Midt, dette ser intuitivt riktig ut. Spørsmål om hvorvidt man klarer å synliggjøre kost/nytte tilstrekkelig. Svar: Det jobbes med dette i rapporten, og det har gjennom kartleggingsarbeidet blitt avdekket unison enighet fra sektoren om behovet for å samordne PKI. NHN la til at gevinsten uansett vil være meget stor ved samordning. Også kommentert fra Difi at dette ser intuitivt riktig ut. PKImarkedet er veldig regulert, og spørsmål er om dette arbeidet vil føre til at man ender opp med kun én leverandør. Svar: Det er allerede fem PKI-infrastrukturer i sektoren og målet er å samordne disse infrastrukturene på en god måte, og ikke lage noe nytt. Vedtak/anbefaling: NUFA ber Helsedirektoratet ta med seg innspillene i sitt videre arbeid. Hdir planlegger med en drøfting av konseptalternativene i et senere NUFA-møte.

21 Vedlegg 1 Sak 65/15 Drøfting FIA - sikkerhetsområdet Arne Helme, Helsedirektoratet, orienterte om initiativene på sikkerhetsområdet i FIA, hva som gjøres og planlegges. Dette som en del av oppfølgingen fra NUFA-møte 6.mai. Innspill fra utvalget NHN kommenterte at det er viktig at FIA identifiserer og koordinerer seg mot pågående initiativ/prosjekter som pågår på området. Kommentarer fra KS: o Det er vanskelig å få grep på det som skal gjøres i prosjektet. o Mye av dette er allerede gjort i NSI-forstudien og kartlagt i samordningsarbeidet som skal oversendes til HOD. o Det er behov for å få samordnet PKI. o Piloter er ofte kostbare. o Savner en beskrivelse av prosjektets mandat. FIAprogrammet bør komme tilbake og svare ut dette. Spørsmål fra Difi om hvordan man tenker å løse single-signon. Svar: en form for ID-porten i helsenettet, hvor man vil se på hva man kan gjenbruke av eksisterende løsninger, for så å bidra til samhandling på tvers. Kommentert at det også finnes markedsløsninger på dette området. o Det ble kommentert at det et er viktig å forstå og ta inn over seg de reelle behovene som finnes i sektoren, og spørre seg om prosjektet vil ivareta dette godt nok eller om det muligens er for stort fokus på det tekniske. Vil f.eks. en løsning ala IDporten fungere på et vaktrom i et sykehjem? o Det er gjort en del arbeid på de utfordringene ved arbeidsprosessene til helsepersonell. Det er to forhold som er viktig ved arbeidsprosessene; tid (responstid), tilgjengelighet, anvendbarhet og kompleksitet. Teknologi som ID-porten er beregnet for oppslag. o Det ble spurt om FIA kun favner helsepersonell og at det da er forvirrende å snakke om ID-porten? Svar: Ja, men det er likevel relevant å se på erfaringer med tilsvarende teknologier for f.eks. innbyggere. Kommentar fra HSØ at prosjektet bør belyse aktuelle problemstillinger (krever tett dialog med sektoren).

22 Vedlegg 1 Vedtak/anbefaling: NUFA ber Helsedirektoratet ta med seg innspillene i sitt videre arbeid. Sak 66/15 Tilslutning «tillitsmodell» sikkerhetsutfordringer Nettapotek Terje Tollisen, Helsedirektoratet, presenterte hvordan tekniske løsninger kan ivareta sikkerhetsutfordringer ved etablering av nettapotek. Innspill fra utvalget Kommentar fra FHI at de har vurdert tillitsmodell nr 2 i tilsvarende «case». FHI støtter denne. Kan man vurdere å bruke arkitekturen fra mine resepter inn i nettapotekene. Kommentert at mine resepter kun inneholder informasjon som utleveres til innbygger, mens nettapotek har funksjonalitet for oppslag i reseptformidleren, bestilling og betaling av medikamenter. Spørsmål om prosjektet er samordnet med Apotekforeningens anskaffelse, og om man eventuelt kan vurdere et samarbeid rundt dette, f.eks. med krav til at løsningen blir like sikker som Hdir sin. Svar: Hdir har liten innflytelse på hva som skjer mellom Nettapoteket og apotekets interne fagsystem. Kommentar knyttet til prosessen med hensyn på at saken er satt opp som tilslutning til løsningsforslag før forskriftene er vedtatt.. Svar: Forskrift innen , og planen er å implementere i løpet av Kommentar om å ta hensyn til at det finnes usikre momenter, f.eks. knyttet til drift og videreutvikling av Reseptformidleren. Svar: Det er avtalt møte med NHN for å avklare diverse forhold rundt Reseptformidleren. Spørsmål om begge tillitsmodellene er innenfor forskriftene s om er på høring. Modell 1 vil ikke være i henhold til forslaget. (Saksopplysning; Forskriftene det refereres til er apotekforskriften, forskrift om legemidler fra apotek og forskrift om omsetning av reseptfrie legemidler. Disse er på høring med høringsfrist 16 nov) Vedtak/anbefaling: NUFA ber om at prosjektet tar med seg innspillene i sitt videre arbeid, herunder samordner sine behov og løsningsforslag med andre pågående initiativ/prosjekter på sikkerhetsinfrastruktur for identitetsog tilgangsstyring.

23 Vedlegg 1 Tema Sak 67/15 Én innbygger én journal Status og drøfting utredningen «Én innbygger én journal» Konstantin Tsilkos og Lars Moen, Helsedirektoratet, orienterte om status. Deretter ble det lagt opp til drøfting av følgende problemstillinger: 1. Realisering av generasjon 3 i dagens løsningsstrategi, herunder: a. Strukturering av informasjon i kjernesystemene b. Tett integrasjon mellom de ulike systemene i kjernen slik at hovedprosessene understøttes helhetlig for helsepersonell, innen en institusjon og mellom institusjoner. 2. Hvordan håndterer vi risikoene i de ulike konseptene Innspill fra utvalget Spørsmål fra Helse Sør-Øst om det utredes hvordan konseptene og teknologien støtter oppunder andre og «smartere» måter å organisere arbeidet i helsetjenesten på, som f.eks. beskrevet i Primærhelsemeldingen. Et eksempel som ble nevnt var mer tverrfaglig team-arbeid rundt pasienten. Det ble stilt spørsmål om hvordan Utredningen forholdt seg til «time-to-market». Når må løsninger på plass for å kunne møte f.eks. utfordringer med eldrebølgen? Hvor lang utviklingstid kan man tillate uten at ny og bedre teknologi vil kunne influerer på valgt konsept/løsning, og kanskje gjøre den utdatert? Implementering tar tid og krever ressurser. Konseptet som velges må kunne møte «driverne» som man nå skimter rundt omkring i verden. Bra med definisjon av hva kjerne skal inneholde og at det ikke bare brukes begrepet «løsning» som kan tolkes som at alle klinikere skal ha ett brukergrensesnitt/bruke samme applikasjon. Viktig å skille administrative prosesser og kliniske prosesser. Kommentar fra Konstantin at konseptet bør tilrettelegge for stor grad av innovasjon utenfor kjernesystemet og inn mot kjernesystemets integrasjonslag. Uansett bør hovedprosesser, både administrativt og behandlingsmessig/klinisk i stor grad standardiseres. Diskusjonspunkter spilt inn fra Utredningen: I lys av de overordnede driverne og de politiske ambisjonene, når må vi ha gjennomført et funksjonelt generasjonsløft? Hva er de viktigste suksesskriteriene for å lykkes? Er disse på plass? o Politiske ambisjoner dreier seg mye om informasjonsdeling og få ting til å henge sammen, og opprinnelig mindre på funksjonsløft. Burde

24 Vedlegg 1 o o o o o o Utredningen være tydeligere på hva man inkluderer? Svar at det er for sent gitt kravene som nå ligger til grunn. Et suksesskriterium som ble spilt inner er å tydeliggjøre hva konseptvalget betyr i praksis for den enkelte helsearbeider (realopsjoner). Svar at det ser man på. Kan man si noe om kost-/nytte? Svar at det regnes på dette. Realisering av tiltaket tar veldig lang tid og hvordan vil de politiske ambisjonene utvikle seg på denne tiden. Det må bygges noe som er langsiktig. Tydelig kommunikasjon og tydelig vokabular er viktig suksesskriterium. Hvor modne er vi får å ta dette løftet nå fra departement til klinikere? Er styringsmodellen moden nok? Og er finansieringsmodellen på plass? Kommentar fra KS: Konsept 9 innebærer et stort løft på kommunesiden, som er veldig bra, men det er en risiko knyttet til samhandling med regionale spesialisthelsetjenester. Kommentar fra fastlege ang. K9: De fleste pasientene som behandles hos en fastlege henvises videre til spesialisthelsetjenesten, og ikke til kommunale helsetjenester. I K9 bør derfor kjernejournal være en sentral HUB for informasjonsdeling på tvers av fastlegene og spesialist. Også viktig å sikre at fastlegene får (minst) like gode systemer som i dag. Spørsmål fra tannlegene: Må klinikere bytte sine GUI/skjermbilder når kjernesystemene oppdateres «i bunn»? Bør tydeliggjøres «hvor langt» tiltaket/anbefalingene går, og bør i utgangspunktet ikke gå inn på «det som klinikere ser i hverdagen». Svar fra Utredningen at man i utgangspunktet har forkastet det konseptet. Man har inkludert arbeidsverktøy/applikasjoner i kjernen (i tillegg til informasjon), men ikke all funksjonalitet (kun kjernefunksjonalitet). Kommentar fra Egil Rasmussen (KS) at det kan være utfordrende å få med 428 kommuner på K9. Man må se på se på styringsmodeller og finansieringsmodeller i parallell. KS/kommuner i som har deltatt i utredningen ønsker seg likevel en nasjonal løsning. Det ble spurt om hva Utredningen skal jobbe med frem mot endelig beslutning i SG i november. Svarer fra Utredningen at man blant annet skal se mer på kostnadsbildet, samhandlingspotensialet og gjennomføringsdelen i K9. Kostnadsbildet for de andre relevante konseptene vil også bli ytterligere kartlagt slik at man kan vurdere kostnadsbildene opp mot hverandre.

25 Vedlegg 1 Spørsmål knyttet til hva som tenkes rundt informasjonsoverføring mellom de 4 regionale løsningene. Svarer at dette skal man se på. Spørsmål knyttet til «90%-en» - hvordan sikre gjennomføringsevnen? Kan man f.eks. reduserer gjennomføringsrisikoen hos klinikere ved ikke å gjøre for store endringer i brukergrensesnittene/skjermbildene? Viktig å ta inn over seg at endringer av et «gigantisk» system kan være en utfordring. Risikovurdering knyttet til å ikke inkludere alle grupper i kommunal helsetjenesten, f.eks. tannleger, fysioterapeuter etc. Svar at man gjør vurderinger for et utvalg aktører, og at man tror disse vil kunne gjenbrukes/være representative også for de andre. Finnes det leverandør som kan levere en felles K)-basert nasjonal løsning for kommunene i Norge per i dag? Svar: Ikke p.t. NHN var bekymret for at en «one-size-fits-all-løsning» skulle bli en «tvangstrøye» og ikke fleksibelt nok med hensyn på f.eks. lokale tilpasninger. Svar at konsolidering av systemene i dag er en del av alle RHF enes strategier, slik at dette løpet står RHF ene langt inne i allerede. Det må legges til rette for å styrke samhandlingen videre og synliggjøre hvilken fleksibilitet/hvilke muligheter K9 vil innebære. Vedtak/anbefaling: NUFA ber Helsedirektoratet ta med seg innspillene i sitt videre arbeid. Tema Sak 68/15 Forskning og innovasjon Drøfting forespørsel fra IKT PLUSS Jan Rasmus Sulebak, Norsk Forskningsråd, orienterte om IKT PLUSS og FYRTÅRN-prosjektsatsingen. Deretter ble det invitert til drøfting om NUFA kan fungere som høringsinstans for forprosjektene (maks 15) og komme med innspill og anbefalinger til dem. Innspill fra utvalget Kommentar fra HSØ at NUFA bør være en slik høringsinstans, men formålet med å ta det inn i NUFA bør være på den ene siden å følge med på hva som skjer på forskningsfronten og på den andre siden å støtte oppunder prosjektene. Spørsmål om NUFA skal mene noe om hvilke forprosjekt som «er best». Svar at NUFA heller skal gi råd, og om prosjektet er i tråd med annen tenkning innen f.eks. arkitektur/it i helsesektoren. Spennende å få innsyn i forprosjektene, men det kan være en utfordring å finne kapasitet til å gå gjennom alle 15 forprosjektene. En tilnærming kan være at porteføljekontoret sammen med

26 Vedlegg 1 NFR og andre ressurspersoner i Helsedirektoratet går igjennom forprosjektene og velger ut de mest aktuelle sett opp mot pågående initiativ og prosjekter innen e- helseområdet. For å redusere sakunderlaget kan man i NUFA kun legge opp til muntlige presentasjoner med påfølgende innspill. Vedtak/anbefaling: NUFA stiller seg positive til å fungere som en uformell høringsinstans for de forprosjektene som er under utvikling. NUFA ber videre om at Nasjonalt Porteføljekontor i samarbeid med NFR forbereder en sesjon til neste NUFA-møte desember der utvalgte forprosjekter presenteres og drøftes i en helhetlig sammenheng. Nasjonalt Porteføljekontor og NFR forbereder sesjon til NUFA-møte 2.3. des. Sak 69/15 Sak 70/15 Eventuelt Sekretariatets fem minutter Neste møte 2.-3.desember 2015 Møtedatoer 2015 Møtedatoer januar mai september desember 3-4. februar april september 7-8. desember

27 Vedlegg 2 PROSJEKTIDÉ FOR Innovativ Internettbehandling i Pasientens Helsetjeneste (INN-IT HELSE) Visjonen for INN-IT HELSE er å bedre folkehelse ved å integrere innovativ teknologi og evidensbaserte psykologiske intervensjoner. Målet er å forske på, videreutvikle og ta i bruk ny teknologi for å gi bedre tilgang på effektive psykologiske intervensjoner for forebygging, tidlig intervensjon, behandling og rehabilitering. Dette skal skje i samspill med brukere, pasienter, behandlere, forskere, helsetjenestene og industri. Prosjektet har 3 delmål: 1 Plattform: Å utvikle og teste en sikker og robust IKT-plattform for effektiv gjennomføring av individuelt tilpassede internett-baserte intervensjoner i, utenfor og på tvers av offentlige helsetjenester. For å lykkes med en slik plattform må vi utvikle ny IKT-kunnskap: a) Vi skal ta i bruk «wearables» og bio-sensorer for å innhente valide og pålitelige sanntidsdata. b) Basert på klinisk forskning og erfaring skal vi utvikle og teste algoritmer som gir beslutningsstøtte i vurdering og endring av intervensjonens omfang og intensitet. En åpen innovasjonsprosess med åpen infrastruktur og applikasjons-programmeringsgrensesnitt (Application Programming Interface, API) muliggjør samarbeid mellom ulike teknologier, fagfelt, organisatoriske enheter, brukergrupper, og bruk av «Big Data» gjennom partnerskap og deling. Tilgangs- og sikkerhetsaspektet vil bli ivaretatt i dialog med ansvarlige myndigheter. 2 Nye tjenester (moduler): Å utvikle evidens-baserte psykologiske intervensjoner på IKTplattformen for ulike tilstandsbilder og brukergrupper. Eksempler på planlagte intervensjoner er: Sosial angst hos ungdom: Bruk av augmented reality for oppmerksomhets-trening; gamification for å forsterke adaptiv atferd Psykososial støtte ved gynekologisk kreft: Bruk av «wearables» med biosensorer for å mestre smerte, utmattelse og relasjon til andre Depresjon: Bruk av wearables for å registrere aktivitet og forsterke adaptiv atferd. Bruk av telemedisin for terapeutisk veiledning. Bipolar lidelse: Bruk av bio-sensorer på smarttelefonen for å forebygge tilbakefall Kognitiv trening ved ADHD og demens: Bruk av spill-prinsipper til kognitiv trening av oppmerksomhet. 3) Skape innovasjonspotensiale: Gjennom validering, pilotering og klinisk testing vil vi dokumentere innovasjonspotensialet fra prosjektet for industri og helsesektoren. Gjennom dette arbeidet legger vi grunnlaget for å spre intervensjonene nasjonalt, i samarbeid med lokale, regionale, og nasjonale helsemyndigheter, og internasjonalt. Vi vil videreføre prosjektet internasjonalt gjennom Horizon 2020.

28 Vedlegg 2 Bakgrunn: Psykologiske intervensjoner via internett rettet mot mennesker med psykiske og somatiske lidelser er de siste 15 år blitt foreslått som en måte å sikre pasienter og pårørende med rett hjelp til rett tid. Meta-analyser av forskningsresultater viser at veiledet internettbehandling er effektiv og har like god effekt som tradisjonell ansikt til ansikt behandling. I Helse Bergen ( behandler vi 3-4 ganger så mange pasienter via internett sammenlignet med tradisjonell behandling. Basert på nytt lovverk om samhandling på tvers samarbeider 15 fastleger i Nordhordland med terapeutene i emeistring. Til tross for målet om å nå flere med psykologiske intervensjoner via internett viser erfaringene fra Norge og resten av Europa at tilgangen fortsatt er svært begrenset. Barrierene for implementering er 1) lav brukervennlighet og skalerbarhet av eksisterende løsninger, 2) underbruk av aktiv teknologi, 3) begrenset kunnskap om hvilke organisatoriske modeller (f.eks. roller, regelverk for henvisning) som mest effektivt kan tilby intervensjonene, 4) manglende refusjon av e-konsultasjoner i spesialisthelsetjenesten, og 5) lite kunnskap om terapeutens rolle i internett-intervensjoner. Det er behov for å øke tilgangen på brukervennlige og tidssensitive internett-baserte intervensjoner i helsetjenestene. Partnere i INN-IT HELSE: IKT forskning: Institutt for Informatikk, UiO; Institutt for informasjonsvitenskap, UiB; Høyskolen i Bergen; Simula Research Helseforskning/ helsetjenstene: Helse Vest IKT: de fire helseregionene; Folkehelseinstituttet; Det psykologiske fakultet, UiB; Helse Vest Innkjøp Potensielle industripartnere: IBM; Telenor; Bryggen Research; Imatis; CheckWare Brukere: Mental Helse; Brukerutvalget Haukeland Universitetssykehus; Internett-terapeuter Problemstillinger vi ønsker innspill til i møtet: 1) Hvilke nasjonale planlagte eller pågående initiativ bør vi være særlig oppmerksomme? 2) Hvordan kan vi i INN-IT HELSE fasilitere og sikre samarbeid mellom regionale og nasjonale helsemyndigheter?

29 Vedlegg 3 Til: NUFA Dato: Saksnr: 75/15 Fra: Inga Nordberg, Alfhild Stokke, Marianne B. van Os og Øyvind Aassve Notat Til orientering og diskusjon: Forskjellen mellom SNOMED CT, HL-7/ FHIR og Arketyper, og hvordan disse evt utfyller hverandre Dette notatet er et oppfølgingspunkt fra NUFA sak 58/15 og belyser forholdet mellom SNOMED CT og de allerede eksisterende standardene openehr arketyper og HL7 basert på arbeidet så langt i prosjekt FST Felles Standardisert Terminologi vurdering av SNOMED CT. Prosjektgruppen er av den oppfatning at en interoperabilitetsstandard som skal tas i bruk i et standardiseringslandskap ikke kan vurderes i isolasjon, men må vurderes ut fra allerede etablerte standarder i sektoren og også peke på hvordan en ny standard skal gi merverdi og fungere sammen med disse. Spesielt viktig blir det når vi vurderer standarder opp mot hverandre som lover mange av de samme gevinstene klinisk beslutningsstøtte, strukturert journal, interoperabiltiet etc. Finnes det områder hvor standardene overlapper, og i tilfelle, hvordan kan vi best ta de i bruk for best å nå de overordnede gevinstene. SNOMED CT er en av de standardene hvor det refereres til potensial for mange typer gevinster, og derfor mener vi det er verdifullt å se hvordan dette står i forhold til standarder som spesialisthelsetjenesten til dels har tatt i bruk for å nå de samme målene. Informasjonsmodeller vs terminologi Det er vanlig å skille mellom informasjonsmodell og terminologi. I et slikt skille siktes det gjerne til at informasjonsmodellen representerer de kontekstuelle informasjonsstrukturene i et IKT-system (hvem, når, hvordan), og terminologien typisk representerer koder fra kodeverk som vi bruker til å legge inn verdier i de enkelte dataelementene (hva). For eksempel kan en NPU-kode legges inn som verdi i en KITH labsvarmelding. Tradisjonelt har kodeverk vært lister med enkeltkoder som man plugger inn i informasjonsmodellen der det er bruk for å velge fra et klinisk verdisett. Men begrepet terminologi brukes i dag om ganske ulike størrelser. Mange ganger mener man kun et kodeverk som definerer et sett av termer som gis hver sin ID og som utgjør et kontrollert vokabular. Et eksempel på dette er NPU. Dersom begrepene er sortert i en hierarkisk inndeling, kan vi si at vi har en taksonomi eller en klassifikasjon. Et eksempel på dette er ICD-10. Informasjonsmodeller defineres gjerne som et nettverk av begreper hvor semantikken til begrepene ikke bare bestemmes av definisjonen på begrepet, men også av begrepets relasjoner til andre begreper. Disse kan for eksempel representeres i ER-diagram, Unified Modelling Language (UML) eller Archetype Definition Language (ADL). openehr arketyper og HL7 kan vi klassifisere som slike informasjonsmodeller.

30 Vedlegg 3 Description Logic og andre formelt matematiske ontologier inneholder enda mer intelligens i forhold til å definere begreper i forhold til dets relasjoner. Disse modellene representerer noe som kalles Open World assumption, det vil si at modellene har intelligens til å utlede relasjoner som ikke er eksplisitt definert av designer ved design av informasjonsmodellen/ontologien. SNOMED CT CT er basert på Description Logic og er derfor et helt forskjellig fra de kodesystemene vi vanligvis har forholdt oss til. Dette gjør også at skillet mellom informasjonsmodell og terminologi vannes ut, de er begge fulle modeller som ikke bare definerer begrepet ut fra dets definisjon, men også ut fra dets relasjoner til andre begreper. En av styrkene til Description Logic og andre standarder basert på Open World-assumption er at de muliggjør subsumption searching. Et subsumptionsøk kan for eksempel returnere alle treff på søket alle pasienter som har en infeksjonssykdom i lungen forårsaket av mycobacteria-familien. Vi kan beskrive den økende evnen til semantisk ekspressivitet på en linje som vist under: Det at Snomed i seg selv er en ontologi med relasjoner mellom begreper gjør at det er en fordel å se på hvordan denne ontologien skal passe sammen med ontologiene vi i dag bruker til å representere informasjonsmodellene. Vi har også allerede to standarder for informasjonsmodeller som er tatt i bruk i Norge i dag openehr og HL7. openehr og HL7 openehr og HL7 har begge utgangspunkt i et arbeid startet i en felles europeisk standardiseringsgruppe på 90-tallet - CEN TC 251. Arbeidsgruppe 1 ønsket å oppnå interoperabilitet ved å standardisere like datastrukturer internt i EPJ-systemene, mens arbeidsgruppe 3 ønsket å begrense standardiseringen til informasjonen som faktisk fløt i grensesnittene mellom systemene. Arbeidet i disse to arbeidsgruppene ble videreført i henholdsvis openehr arketyper (som standardiserer hvordan informasjonselementer lagres i et EPJ) og Health Level 7 (som standardiserer meldinger og tjenestegrensesnitt som utveksler informasjon mellom systemer). Man kan også si at HL7 fokuserer mest på de administrative informasjonsstrukturene, mens openehr har større fokus

31 Vedlegg 3 på de kliniske informasjonsstrukturene. Både HL7 og openehr forutsetter terminologier for å komplementere informasjonsstrukturene med semantisk entydige verdier. SNOMED CT og HL7 HL7 som standard standardiserer kontrakten/ grensesnittet mellom systemer. HL7-formatene genereres utenfor systemene for oversendelse/ tilgjengeliggjøring for andre systemer på et format man har blitt enige om mellom systemene eller på et høyere for eksempel nasjonalt nivå. Integrasjonsplattform tilpasser da strukturer og transformerer om nødvendig kodeverk for å tilpasse syntax til felles utvekslingsformat. HL7 og IHTSDO har levert en felles spesifikasjon kalt Terminfo som beskriver hvordan SNOMED CT skal representeres for utveksling i HL7 v3. Det jobbes nå med å ta dette videre også for HL7 FHIR. SNOMED CT og arketyper openehr har i sitt arbeid forutsatt at SNOMED CT-koder legges inn som kodeverk der arketypene krever koder. Med denne tilnærmingen står openehr for strukturene som muliggjør strukturert journal, beslutningsstøtte med mer, mens man tar ut logikk og intelligens fra SNOMED CT og stripper ontologien ned til koder med en Id og beskrivelse a la tradisjonelle kodeverk. Det må presiseres at dette er en openehr-sentrisk tilnærming til dette. De to organisasjonene har ikke etablert felles retningslinjer for hvordan disse to standardene skal fungere sammen. Et praktisk eksempel på dette kan illustreres med utgangspunkt i blodtrykk-arketypen. I arketypen kan man legge inn Body Position, det vil si om blodtrykket er målt mens pasienten er sittende, stående, liggende etc. Dersom man legger dette inn i arketypen er alt man trenger SNOMED CTkoder for faktisk systolisk/diastolisk trykk. Man kan imidlertid alternativt velge å bruke kodene for liggende eller sittende blodtrykk direkte i SNOMED CT. Hvor man velger å legge dette vil også være med å bestemme hvilken teknologi man må velger å bruke for intelligent logikk for eksempel i forbindelse med beslutningsstøtte. Uavklarte problemstillinger Det kan være nødvendig å gå tilbake å se på hva er det vi faktisk ønsker å oppnå med å ta i bruk SNOMED CT. Det refereres ofte til prosess- og beslutningsstøtte, kunnskapsbasert praksis, interoperabilitet, strukturert journal. Foreløpige funn fra prosjektet tyder på at implementering av slik funksjonalitet basert på SNOMED CT er svært lite utbredt. Hvilken rolle mener vi SNOMED CT skal spille for å realisere slik avansert funksjonalitet? Og hvilken rolle skal alle de andre standardene vi bruker spille for at vi best mulig kan oppnå det? Et uavklart spørsmål er forholdet mellom standardene og hvordan best fungerer sammen reiser en rekke problemstillinger. Hvilken strategi er best for å oppnå målbilde om for eksempel prosess støttende EPJ?

32 Vedlegg 3 Er SNOMED CT i tilfelle moden for disse scenariene? Er systemene modne for disse scenariene? Også i hvilken grad forutsetter vi at alle våre systemer faktisk har implementert arketyper på fysisk/ teknisk nivå. Eller er disse ment først og fremst å være på logisk nivå? Ønsket anbefaling fra NUFA Prosjektet ønsker å orientere om forskjellene mellom SNOMED CT, HL-7 / FHIR og Arketyper som oppfølging på NUFA sak 58/15, og ønsker samtidig eventuelle innspill til det videre arbeidet med dette i prosjektet. NUFA tilslutter seg orienteringen fra prosjekt for Felles standardisert terminologi, og ber Helsedirektoratet ta med seg innspillene i sitt videre arbeid.

33 Vedlegg 4 Til: NUFA Dato: Saksnr: 77/15 Fra: Henrik Paus, DiFi Notat Orientering om Skates veikartarbeid, og strategi og handlingsplan for felleskomponenter og løsninger i offentlig sektor. Skate (Styring og koordinering av tjenester i e-forvaltning) er et strategisk samarbeidsråd som skal bidra til at digitaliseringen av offentlig sektor blir samordnet og gir gevinster for innbyggere, næringsliv og forvaltningen (se mer på Nasjonale felleskomponenter er byggeklosser som alle offentlige virksomheter skal dra nytte av når de utvikler sine digitale tjenester, for å nå overordnete mål som «enklere møte med døgnåpen offentlig sektor, høyere kvalitet i tjenestene, økt verdiskaping og bedre beslutninger» (Regjeringen, 2013). Topplederforumet Skate vil ta «et strategisk styrende ansvar» for de nasjonale felleskomponentene. Gjennom prosjektet «Veikart for nasjonale felleskomponenter» ønsket Skate å «beskrive dagens situasjon for det som i dag regnes som nasjonale felleskomponenter og sammenhengen mellom dem. Veikartet skal skape en helhetlig oversikt over behov, sammenhengen mellom disse behovene og om de kan dekkes av eksisterende felleskomponenter, eventuelt hvilke nye felleskomponenter som trengs» (fra Skate-rapporten Veikart for nasjonale felleskomponenter). Ved å bruke nasjonale felleskomponenter kan offentlig virksomheter gjenbruke funksjonalitet og data som er generisk for mye av oppgaveutførelsen i det offentlige uavhengig av sektor. Samtidig kan bruk av nasjonale felleskomponenter bidra til at tjenestene som utvikles blir mer gjenkjennbare for brukerne. De viktigste kjente utfordringene rundt de nasjonale felleskomponentene er Manglende helhetlig tilnærming og samordning på nasjonalt nivå Finansieringsmodellene til felleskomponentene begrenser utbredelse og gir ikke tjenesteeiere tilstrekkelig forutsigbarhet Nevnte Skate-rapport har skissert følgende målbilde for å møte disse utfordringene: Det etableres en tydelig og felles strategi for de nasjonale felleskomponentene. Utvikling og forvaltning av felleskomponentene gjøres utfra en helhetlig tverrsektoriell tilnærming og er basert på behovene til innbyggere og næringsliv, samt forvaltningens behov for effektivisering. Felleskomponentenes omfang og virkeområde er klart beskrevet i en felles arkitektur. Alle offentlige virksomheter skal benytte felleskomponentene i sin tjenesteutvikling, og har da trygge og forutsigbare rammer for dette.

34 Vedlegg 4 Det etableres en finansieringsmodell og prinsipper for felleskomponentene som stimulerer tjenesteutviklingen og gir forutsigbarhet for tjenesteeiere og felleskomponentforvaltere. Det etableres prosesser og retningslinjer som sikrer en helhetlig tverrsektoriell prioritering og styring av utviklingen av felleskomponenter.

35 Vedlegg 4 Orientering om nasjonale tiltak innen informasjonsforvaltning, initiert av Skate. Grunnlaget for pågående arbeid er sluttrapport foranalyse informasjonsforvaltning og -utvekslinger behandlet i sak fra Skates junimøte: _foranalyse_informasjonsforvaltning_og_utveksling_-_saksframlegg.pdf

36 Vedlegg 5 Sak78/15 Oppfølging av nåsituasjonen og samordningsbehovet for PKI-løsninger i sektoren Rapport Eget vedlegg

37 Vedlegg 6 Til: NUFA Dato: Saksnr: 79/15 Fra: Helsedirektoratet Notat Sak 79/15 Orientering om helhetlig arkitektur for bruk av de ulike digitale postkasser og dialogtjenester for innbygger Bakgrunn og situasjon Denne saken er en oppfølging av NUFA sak 11/15. Da saken ble lagt fram understreket NUFA behovet for helhetlige løsninger mot innbyggeren, og ønsket at det ble gjort en risikovurdering av anbefalt arkitektur for videreformidling til digital postkasse. Helsetjenestene har etablert helsenorge.no-plattformen som felles nasjonal plattform for digital samhandling med innbyggerne. I henhold til storingsmelding 9, skal dette være sektorens prefererte kanal for kommunikasjon med innbyggerne og bidra til at innbyggerne opplever helse-og omsorgetjenesten som tilgjengelig og helhetlig. For å understøtte nåværende og fremtidige behov knyttet til digital samhandling mellom innbygger og helsetjenesten, er det etablert et personlig helsearkiv som kan skaleres for bruk for hele Norges befolkning. Tjenesten er gjort tilgjengelig innenfor rammen av helsenorge.no og understøtter behovet for lagring og gjenfinning av data knyttet til innbyggers dialog med behandler og egne helsedata. Difi har på vegne av hele offentlig sektor inngått kontrakter med e-boks og Digipost om digital postkasse til innbyggere (Difi-DPI). Det er nødvendig å se helsenorge.no og Difi-DPI i sammenheng. Det er utarbeidet en anbefalt arkitektur som innebærer at helsenorge.no kan benyttes for videreformidling av utvalgte brev til Difi-DPI. På denne måten kan Difi-DPI fungere som et alternativ for innbyggere som ikke benytter HelseNorge. Det vil også være mulig å benytte utskriftstjenesten i Difi-DPI for post som skal til skrives ut og sendes i vanlig postgang.

38 Tjenesten «Videreformidle DPI» er en tjeneste for sending av meldinger (innkallingsbrev, epikrise, vedtak m.m.) i form av enten dokument, dokumentreferanse eller strukturert informasjon. Meldingene sendes fra helsevirksomhet til helsenorge.no og lagres i Personlig helsearkiv for innbyggere som har gitt sitt samtykke til bruk av dette. Helsevirksomheten kan merke meddelelser med Difi-DPI ved ønske om å videresende, men innbygger gis mulighet til å overstyre dette. Meddelelser som er merket med Difi-DPI klargjøres som dokument til innbygger og sendes til Difi-DPI. Tjenesten Videreformidle -DPI til Innbygger består av Dialogtjenester Personlig Helsearkiv Difi-DPI Figuren under gir et overordnet bilde av hvordan en helsevirksomhet sender meldinger som digital post via HelseNorge. Forklaring til figuren: 1. Melding krypters med Direktorat for e-helse sitt virksomhetssertifikat og samtidig signeres det med helsevirksomhetens (avsender) sitt virksomhetssertifikat. 2. Den krypterte meldingen formidles til helsenorge.no. 3. Melding blir mottatt og dekryptert i helsenorge.no-plattformens dialogtjeneste og ekspedert etter følgende regler: a. Post som skal frem i minst en kanal (primært helsenorge.no): Lagres i innbyggers personlige helsearkiv hvis innbygger har samtykket til bruk av tjenesten, markeres for

39 videreformidling til Difis tjeneste for digital post til innbygger for brukere som ikke har samtykket til bruk av personlig helsearkiv. b. Post som skal frem i alle kanaler: Lagres i innbyggers personlige helsearkiv hvis innbygger har samtykket til bruk av tjenesten og markeres for videreformidling til Difis tjeneste for digital post til innbygger. c. Post som kun skal til helsenorge.no: Lagres i innbyggers personlige helsearkiv hvis innbygger har samtykket til bruk av tjenesten, videreformidles ikke til Difis tjeneste for digital post til innbygger. 4. Melding som er markert med «videreformidling» blir kryptert med leverandøren av innbyggers digitale postkassen eller utskriftstjenesten sine virksomhetssertifikater, samtidig som det signeres med Direktorat for e-helse sitt virksomhetssertifikat. Melding vil inneholde opprinnelig avsender(helsevirksomheten). 5. Den krypterte meldingen formidles til Difis tjeneste for digital post til innbygger. 6. Den krypterte meldingen formidles til innbyggers digitale postkasse eller utskriftstjenesten. Melding blir dekryptert og lagret i innbyggers digitale postkasse hvor helsevirksomheten står som avsender, og/eller skrevet ut for å sende pr papir i vanlig postgang. Innbygger varsles i henhold til varslingsprofil. Risikovurdering av anbefalt arkitektur Helsedirektoratet har gjort en risikovurdering av tjenesten Videreformidle-DPI. Risikovurderingen er utarbeidet særskilt for denne planlagte tjenesten. I tillegg omfattes andre relevante risikovurderinger. Dette inkluderer Personlig Helsearkiv, Dialogtjenesten, og risikovurdering av Difi-DPI utarbeidet av Difi. Disse tjenestene er alle komponenter i den nye tjenesten Videreformidle -DPI. I risikovurderingene er tekniske, menneskelige og prosessmessige forhold vurdert. Den generelle risikoen for eksterne angrep på nettløsninger er økende på både lokalt og globalt nivå. Tjenesten kan gi tilgang til helse- og personopplysninger. Tjenesten er også forholdsvis kompleks med mange involverte tjenester og aktører. Dette medfører en økning i angrepsoverflaten mot tjenesten som helhet (HelseNorge). Det er derfor viktig av tjenesten testes grundig for å avdekke sårbarheter, slik at tiltak kan iverksettes for å redusere sannsynligheten for brudd på konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet. Den økte angrepsoverflaten og kompleksiteten kan også medføre økt antall forsøk på phishing mot innbyggere, med påfølgende større muligheter for å lykkes. Dette er en risiko hvor effektive og fungerende tiltak har vist seg vanskelig å implementere. Ved at meldinger vil åpnes i HelseNorge for å kunne inspisere, videresende, og evt lagre meldinger basert på definerte kritierier, medfører dette økt risiko for at uautorisert personell kan få innsyn i meldingenes innhold. Meldinger vil blant inneholde helse- og personopplysninger. Anbefaling fra risikovurdering Basert på avdekkede hendelser og risiko, anbefales det å iverksette ytterligere tiltak for å håndtere risiko som er utover akseptabelt nivå.

40 Forslag til vedtak NUFA anbefaler at videreformidling til Difi-DPI kan benyttes som supplement til digitale tjenester på helsenorge.no. Ved videreformidling anbefaler NUFA at anbefalt arkitektur for tjenesten videreformidle-dpi benyttes for å oppnå god og helhetlig brukeropplevelse for innbyggere. Videre anbefales det at identifiserte tiltak iverksettes slik at sikkerheten ivaretas for løsningen.

41 Nasjonal handlingsplan for e-helse ( ) NUITs innstilling til prioritering for nasjonal e-helseportefølje for Vedlegg 7 Budsjettestimater er fortsatt foreløpige. Sist oppdatert ID Prosjekt-/programnavn Ansvarlig virksomhet Prosjekteier/ Programeier Porteføljekontakt Fase for 2016 Budsjett Estimat 2016 (MNOK) E-helse HDIR RHF NIKT Komm une FHI NHN Fastlege (takstforh.) Andre NUITs Kommentar finansiering Viktigste leveranser 2016 prioritering Kommentar knyttet til prioritering 2016 for 2016 Videreføring av Én innbygger - én journal E-helse E-helse Ørjan Stene x x x x x x Usikkert budsjett Prosjektforslag vil foreligge i des/jan. 1 Innsatsområde 2: Innbyggertjenester 65 Selvbetjent/automatisert refusjon pasientreiser - Mine pasientreiser Pasientreiser ANS Steinar Marthinsen 5 SAMVEIS - Nasjonalt Velferdsteknologiprogram HDIR Kristin Mehre Trine Pettersen Gjennomføring 97, ,7 9 Fritt valg av behandlingssted (Integrere frittsykehusvalg.no i helsenorge.no) HDIR Hanne Narbuvold Øystein Næss Avslutning 15 Under avklaring Trine Pettersen Gjennomføring 8 8 Signal om 90 MNOK i St. Prop. 1, men ikke endelig avklart. Mine Pasientreiser ønsker pilot for ett fylke i mai (ikke full bredding) og full bredding for resten av landet 01.okt Veikart og verktøy for innføring av velferdsteknologi første versjon september 2015, oppdatert versjon juni Nasjonal arkitektur og infrastruktur for velferdsteknologi første versjon etablert innen desember Videreutvikling med nye tjenester og nye ordninger (avtalespesialister, rehabiliteringsinstitusjoner), nov Fritt behandlingsvalg HDIR Olav Slåttebrekk Trine Pettersen Gjennomføring Felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten NIKT HF Komm.dir. i RHF'ene Nina Bjørlykke Gjennomføring 15,9 15,9 39 Elektronisk tilgang til pasientjournal - Helse Nord Helse Nord RHF Bjørn Nilsen Nina Bjørlykke Gjennomføring Vestlandspasienten Helse Vest Helse Vest RHF Min journal - Helse Sør-Øst Helse Sør-Øst RHF Hilde Christiansen Nina Bjørlykke Gjennomføring Thomas Bagley Nina Bjørlykke Gjennomføring 75,5 75,5 3 Min Helse - Digital dialog fastlege (DDFL) E-helse Bodil Rabben Ørjan Stene Gjennomføring 12,8 12,8 DIS 2016 Digitale innbyggertjenester for spesialisthelsetjenesten NIKT HF Gisle Fauskanger Estimat er totale budsjett for prosjektet Estimat er andel som utføres av Dir. for e- helse Estimat er totale budsjett for prosjektet Nettsider sammenslått, Effektiv informasjonsoppdatering på tvers av interessenter. Henvisningssporing, Elektronisk innsyn (inkl. lab-svar), E-konsultasjon, Migrere tjenester fra MinJournalplatform til helsenorge.no Innføre og avslutte Digital dialog fastlege. Innbygger kan bestillte time, ekonsultasjon, fornye resept hos fastlege (teknsik avslutning og innføring). Nina Bjørlykke Gjennomføring Videreutvikling av basiskomponenter og funksjonelle innbyggertjenester. 2 Digitale tjenester til kommune-norge (Helsestasjon og Pleie og omsorg) Oslo kommune Endre Sandvik Ørjan Stene 30 Under avklaring Innsatsområde 3: Helsepersonelltjenester Forslag til kostnadsfordeling 2016 Designe og utvikle tjenester som kan piloteres og breddes nasjonalt i kommunene. Tjenester klar for pilotering i januar Prioritet 1 fordi det er omtalt i St. Prop. 1, og det er høyt prioritert fra NUIT-medlemmer Prioritet 1 pga føringer i St. Prop. 1 og fordi prosjektet er i avslutning. Prioritet 1 pga føringer i St. Prop. 1. (For 2016 er hele prosjektet inkludert i porteføljen, mot kun arkitekturdelen tidligere.) 1 Prioritet 1 pga føringer i St. Prop. 1 Prioritet 1 forutsetter tydeliggjøring av leveranser, som p.t. er uklare 2 Prioritet 2 fordi det ikke er myndighetspålagt Prioritet 2 fordi det ikke er myndighetspålagt. Prosjektene skal vurdere scope/ambisjonsnivå for 2016 for å sikre gjennomføring i EPJ-løftet E-helse Inga Nordberg Ørjan Stene Gjennomføring 25,5 25,5 Utvikle IKT-verktøy som bidrar til å skape pasientens helsetjeneste, ivaretar kvalitet og pasientsikkerhet, understøtter mer effektiv ressursbruk, samhandling og informasjonsformidling mellom aktører i sektoren. 1 Prioritet 1 fordi det er tiltak som er avtalt gjennom takstforhandlinger med Dnlf. 12 Innføre e-resept i regionale helseforetak E-helse RHFene Anne Lise Härter Ørjan Stene Gjennomføring Innføre e-resept ved alle HF i Helse Sør-Øst, Helse Midt og Helse Nord Helsedirektoratet bistår helseregionen som har prosjektleder- og gjennomføringsansvar for innføringene 1 Prioritet 1 pga føringer i St. Prop. 1 og høyt prioritert fra alle NUIT-aktører 13 Innføre e-resept hos nye rekvirentgrupper E-helse Anne Lise Härter Ørjan Stene Planlegging 42,7 42,7 Innføre e-resept hos nye rekvirentgrupper (PLO og nye aktører). Helsedirektoratet tilbyr forskrivningsmodulen (FM) vederlagsfritt til EPJleverandører som ønsker e-reseptfunksjonalitet. Hdir. koordinerer aktiviteter for utvikling, test og godkjenning av integrasjonen før leverandøren kan kobles på e-reseptkjeden. 1 Prioritet 1 pga føringer i St. Prop. 1 og høyt prioritert fra alle NUIT-aktører 14 Utvikle og innføre multidose i e-resept nasjonalt E-helse Anne Lise Härter/ Bodil Rabben Ørjan Stene Gjennomføring Koordinere og følge opp EPJ leverandørenes utviklingsplaner for multidosefunksjonalitet. Gjennomføre test og pilotering av multidose i e-resept med nye EPJ-lev., for deretter å innføre løsningen nasjonalt. 1 Prioritet 1 pga føringer i St. Prop. 1 og høyt prioritert fra alle NUIT-aktører 15 PLO Meldingsutveksling E-helse Hanne Merete Glad Ørjan Stene Gjennomføring 2,5 2,5 Gjennomføre pilotering, forankre løsningen, bidra til utbredelse. 2 Prioritet 2. Prosjektet bør gjennomføre pilot i NHNs testsenter og utarbeide kost/nytte før beslutning om ev. bredding. 23 Prio2 HDIR Johan Torgersen Trine Pettersen Realisering 0 Ferdigstillelse 1 Prioritet 1 fordi prosjektet er i avslutning. 24 Pakkeforløp for kreft (investering og forvaltning/drift) HDIR Johan Torgersen Trine Pettersen Planlegging 4,5 4,5 32 Beslutningsstøttesystem for sykmeldere HDIR Svein Lie Trine Pettersen Gjennomføring Elektroniske fastlegelister HDIR 76 Henvisning mellom HF NIKT HF Steinar Mathisen Program for RKL, Helse Sør-Øst Justeringer og forbedringer i kodeverk og rapportering til det enkelte helseforetak, samt til offentlig statistikk og kvalitetsindikatorer. Integrere diagnoseveilederne for fastlegene i deres EPJ. Dette sees nå i sammenheng med, og i samarbeid med prioriteringsveilederne og EPJ-løftet. Revidering og justering av samtlige pakkeforløp. Løpende utrulling av innhold for å anbefale sykemeldinger - skal inn i fastlegenes EPJ-systemer. 1 Prioritet 1 pga føring i St. Prop. 1 1 Prioritet 1 pga føring i St. Prop. 1 Trine Pettersen Realisering 0 Ferdigstillelse 1 Prioritet 1 fordi prosjektet er i avslutning. Nina Bjørlykke Avslutning 2 2 Sluttleveranse: ferdig pilotert 1 Prioritet 1 fordi prosjektet er i avslutning. Sluttleveranse (Prosjektet ferdigstilles med interne RHF krefter og medfører 78 Vedlegg til meldinger NIKT HF Helse Vest Nina Bjørlykke Avslutning 0 1 Prioritet 1 fordi prosjektet er i avslutning. ikke kostnader som skal faktureres. Derfor er budsjett lik 0.) 79 Automatisk tildeling av fødselsnummer (tidl. ELFOR) NIKT HF Benedicte Børge- Nina Bjørlykke Ask Avslutning 1,5 1,5 Sluttleveranse 1 Prioritet 1 fordi prosjektet er i avslutning. Prioritet 2 for å gjennomføre forprosjekt i Ikke 80 Helsefaglig informasjonskilde og -redaksjon E-helse Roar Olsen Ørjan Stene Konsept 4,25 1,5 1,5 0,25 1 Forstudie og forprosjekt. Forstudien skal anbefale videre satsing på området 2 myndighetspålagt. 42 Videreutvikle kjernejournal (inkludert integrasjon mellom kjernejournal og EPJ) E-helse E-helse Ørjan Stene Gjennomføring 40,2 40,2 43 Nasjonal innføring av kjernejournal i akuttmedisinsk kjede E-helse 55 Digitalisering av retningslinjer og prosedyrer HDIR 64 Fødselsepikrise helsestasjonstjenesten KS/ KommIT 69 EPJ i PLO (forstudie/forprosjekt) KS/ KommIT Anne Lise Härter Berit Kolberg Rossiné Line Richardsen, Egil Rasmussen KS Ørjan Stene Gjennomføring Trine Pettersen Gjennomføring 1 1 Planlegging Ikke mottatt estimat Line Richardsen, KS Egil Rasmussen Planlegging 4 Uavklart Videreutvikle og forbedre funksjonaliteten i kjernejournalløsningen for nasjonal utrulling (Tett integrasjon - Kristisk informasjon, Tett integrasjon - Legemidler, Utvikle og klargjøre løsning i kjernejournal for referanse til epikrise). Innføre kjernejournal i resten av Helse Midt og Helse Sør-Øst. Etablere plan og innføre kjernejournal i Helse Nord Forfatterverktøy (MAGIC) for utarbeidelse av retningslinjer og veiledere (pilot mai 2015 mai 2016) Uavklart. 4 Utvikling av høyt prioriterte forbedringer som ikke løses i andre prosjekt. Det arbeides videre med avklaring av finansiering samt spesifisering av leveranser for Prosjektet må sees i sammenheng med prosjekt Videreføring av utredningen av én innbygger én journal. Innføring av elektronisk oppgjørsordning for H-resepter NIKT HF NIKT HF Nina Bjørlykke Gjennomføring 2 2 Finansiering ok Realiser og ibrukta løsning. Ferdigstille arbeid startet i Utvikle e-resept/fm for håndtering av H-resepter fra sykehus E-helse E-helse Ørjan Stene Gjennomføring 0,1 0,1 Levere støtte for forskrivning av H-reseptlegemidler i Forskrivningsmodulen (FM). Dette iht løsningsbeskrivelse og de forutsetninger som er nødvendig for innføring av elektronisk oppgjørsløsning for H-reseptlegemidler, gjennom e- resept Prioritet 3 basert på innspill fra aktørene. Løftes til prioritet 2 forutsatt betydelig reduksjon i omfang. Prioritet 1 for å ferdigstille bredding av kjernejournal i alle RHF Prioritet 1 fordi prosjektet er en forutsetning for andre prosjekter (Prio2, Pakkeforløp for kreft) Prioritet 4 for nasjonalt prosjekt. Det kan løses lokalt ved lokale tilpasninger. Omtalt i St. Prop. 1 at "det skal arbeides videre for at den kommunale helse- og omsorgstjenesten har de nødvendige IKT-verktøyene som understøtter deres arbeidsoppgaver på en god måte". Fremdrift avhenger av finansiering. Prioritet 2 fordi det ikke er myndighetspålagt, men har finansiering og er i gjennomføring. Prioritet 2 fordi det ikke er myndighetspålagt, men har finansiering og er i gjennomføring. Utrede behov, gevinster, løsningsmuligheter (målbilde) og gjennomføringsplan Helsekort for gravide Må avklares Konsept 4 x Uavklart 2 for nytt elektronisk helsekort for gravide. Ny teknologi AMK NIKT HF NIKT HF Nina Bjørlykke Gjennomføring 5,6 5,6 Finansiering ok En inngått avtale med teknologileverandør 2 Prehospitale tjenester (PPJ) NIKT HF NIKT HF Nina Bjørlykke Konsept 3 3 Ikke ferdigbeh. Konseptutredning 2 Prioritet 2 forutsetter finansiering. Må sees i sammenheng med videreføring av én journal. Prioritet 2 fordi det er i gjennomføring. Bør sees i sammenheng med initiativ innen akuttmed. kjede. Prioritet 2 for å sikre felles løsning for alle RHFene. Bør sees i sammenheng med initiativ innen akuttmed. kjede. Innføre kjernejournal for nye brukergrupper (PLO) E-helse Anne Lise Härter Ørjan Stene Gjennomføring Ikke mottatt estimat x Utvikle integrasjon med kjernejournal i EPJ-systemene til PLO vår Starte utprøving i samarbeide med EPJ-leverandørene, helst før sommeren. Deretter starte innføring mot slutten av Prioritet 4 basert på innspill på aktørene og manglende estimat. Implementere sykemelding til NAV på sykehus (realisering av EKHO) NIKT HF Nina Bjørlykke Gjennomføring 1,13 0 Ikke ferdigbeh. Løsningsdesign. Pilotering 4 Prioritet 4 fordi det ikke er prioritert av NIKT/RHFene Innsatsområde 4: Styrings- og kunnskapsgrunnlag 17 IPLOS innsending via NHN HDIR 25 Modernisering av NPR HDIR Hanne Narbuvold Stein Olav Gystad Trine Pettersen Gjennomføring 1,5 1,5 Trine Pettersen Gjennomføring Program Prehospital strategisk satsning HDIR Olav Slåttebrekk Trine Pettersen Konsept Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) HDIR Olav Slåttebrekk Trine Pettersen Planlegging Må avklares 35 Felles løsninger for helseregistre (Nasjonalt helseregisterprosjekt): - Datautvekslingsløsning for nasjonale helseregistre - Målbilde for teknologiske fellesløsninger 58 edår - Elektronisk innrapportering til Dødsårsaksregisteret FHI 60 Modernisering av smittevernregistrene - lang sikt (målbildearbeid) FHI Forvaltning av fristbrudd Avklares ifm etablering av Dir. for e-helse Prosjektet videreføres i 2016 da det gjenstår videre utredninger og tekniske løsningsalternativer ifm tilbakemeldingssløyfa. Dette betyr at det må gjøres noen tilpasninger hos IT-leverandørene og kommunene før test alle landets kommuner. Det skal arbeides med følgende prosjekter i 2016 innenfor foreslått budsjett: Klinisk relevant tilbakemelding for NPR, Daglig oppdatert NPR, Mer effektiv rapportering med NPR som nøkkelregister, Utvide NPR til å omfatte privatfinansierte spesialisthelsetjenester. Kodeverk og informasjonsmodell i Norge. Nøkkelstatistikk for akuttmedisinske tjenester i Norden Felles nordisk-amerikansk benchmark for akuttmedisin inkl. STEMI, hjertestans og hjerneslag. Analyse på anvendbarhet og kvalitet av eksisterende data gjennomført - Behovskartlegging gjennomført - Hjemmelsgrunnlag inkl forskrift vedtatt - Første versjon av KPR etablert 1 Viderefører prioritet fra Viderefører prioritet fra Prioritet 2 forutsetter at prosjektet inkluderer nasjonalt IKT-målbilde, at de følger opp anbefaling fra NUFA om å skaffe oversikt over initiativ på området og bidrar til nasjonal koordinering. Prioritet 1 pga det foreligger oppdrag fra HOD. Føring i statsbudsjettet at det skal sees i sammenheng med videreføring av én innbygger - én journal. Må avklares Konsept 17,6 17,6 Uavklart 1 Prioritet 1 pga føring i St. Prop. 1 HDIR Camilla Stoltenberg John-Arne Røttingen Steinar Mathisen Diagnosekoder ved rekvirering av antibiotika på resept HDIR HDIR Trine Pettersen Planlegging Anette O. Jacobsen Konsept 3 3 Vedtak i SKATE 2 Prioritet 2 fordi det ikke er myndighetspålagt Anette O. Jacobsen Konsept 3 3 Trine Pettersen Konsept 4,2 4,2 Ikke mottatt estimat x Starte realisering av anbefalinger i målbildebeskrivelsen ("proof of concept"). Målbilde ferdig Q Prosjektet skal digitalisere arbeidsprosessene, slik at HELFO i større grad er rustet til å håndtere en markant økning i tilmeldte fristbrudd. Endring i reseptregisterforskriften; tilrettelegging i FEST; tilrettelegging i Reseptregisteret; endring i EPJ-systemer; endring i apoteksystem(er). Dersom ikke-anbefalte alternativer velges: Endring i reseptformidlerforskriften; endring i reseptformidleren 2 Prioritet 2 fordi det ikke er myndighetspålagt 1 Prioritet 1 pga den er lovpålagt 1 Prioritet 1 pga den er myndighetspålagt. Fastlegeprosjektet, migrering av fastlege-løsningen fra NAV til Helsedirektoratet HDIR HDIR Trine Pettersen Gjennomføring/ realisering Opprette forretningstjenester (FLO) i Hdir. Registerdata i NAV konverteres til FLO med historikk. Nytt FLR henter data fra FLO fremfor NAV. Bedre og mer helhetlig brukeropplevelse for innbyggere (fullintegreres med digital dialog fastlege på helsenorge.no). Fastlegelister distribueres både på ny og gammel måte i overgangsfaser. Oppslag om Pasientens fastlege blir mer tilgjengelig. 1 Ikke nytt prosjekt, men tas inn på listen for å synliggjøre aktiviteten IPLOS - Prosjekt utredning om hyppigere innsending HDIR Hanne Narbuvold Trine Pettersen Konsept 5 5 Utrede konsekvenser og evt behov for «oppbygging» av IPLOS-registeret teknisk hos databehandler samt evt konsekvenser hos tiltrodd pseudonymforvalter 1H Forberede teknisk oppbygging IPLOS-registeret for å motta hyppigere innsending IPLOSdata fra landets kommuner 2H Prioritet 2 fordi det ikke er myndighetspålagt Kvalitetsindikatorer innen ernæring og legemiddelgjennomgang i sykehjem og hjemmetjenesten HDIR Hanne Narbuvold Trine Pettersen Planlegging Nye variabler i IPLOS registre fra Nye felter i PLO melding fra Oppdatert kodeverk fra Tilpasninger i EPJ`ene i kommuner, fastleger og sykehus i Opplæring i sektor på standardisert klinisk dokumentasjon ved gjennomføring av ernæringsmessig risiko og legemiddelgjennomgang i 2015 og Prioritet 3 fordi man bør være forsiktige med å starte prosjekter som kan gå på tvers av konseptvalg i én journal, og som innebærer utvikling på EPJ-systemer i PLO som muligens ikke er levedyktige på lang sikt. Innsatsområde 6: Standarder, terminologi og kodeverk 19 Standarder: Gjennomgang og konsolidering av eksisteredne meldingsstandarder E-helse Hanne Merete Glad Ørjan Stene Gjennomføring 3 3 Utarbeide plan for gjennomgang av eksisterende meldingsstandarder for å vurdere mulighet for gjenbruk på nye områder og brukergrupper for å redusere antall meldingstyper. 1 Prioritet 1 fordi føring knyttet til helhetlig vurdering av standarder, kodeverk og terminologi er gitt i St. Prop. 1. Prioritert høyt av NUIT-aktørene. 46 Standard for deling av klinisk dokumentasjon på tvers av virksomheter (IHE XDS) E-helse Hanne Merete Glad Ørjan Stene Gjennomføring 1 1 Prosjektet vil standardisere og utarbeide en nasjonal profil for XDS metadata. IHE XDS integrasjonsprofilen brukes for å få oversikt og tilgang til kliniske dokumenter på tvers av virksomheter. 1 Prioritet 1 fordi føring knyttet til helhetlig vurdering av standarder, kodeverk og terminologi er gitt i St. Prop. 1. Prioritert høyt av NUIT-aktørene. 70 Ny generasjon standarder (f.eks. utrede internasjonale standarder) E-helse Hanne Merete Glad Ørjan Stene Gjennomføring 3 3 Paraplyprogram, favner flere underliggende prosjekter som omhandler kartlegging, valg, evt. revidering og utbredelse av standarder. Fokuset er spesielt på internasjonale standarder og målet er «mer enhetlig bruk av internasjonale IKT standarder innen helse- og omsorgssektoren». 1 Prioritet 1 fordi føring knyttet til helhetlig vurdering av standarder, kodeverk og terminologi er gitt i St. Prop. 1. Prioritert høyt av NUIT-aktørene. 47 Program for kodeverk og terminologi - Utprøving, nyutvikling, større revisjoner av kodeverk og terminologi - Opplæring/e-læring og kvalitetsindikatorer på medisinsk koding - Helhetlig IKT-støtte for kodeverk og terminologier E-helse Inga Nordberg Ørjan Stene Gjennomføring 9,2 3 6,2 x Oppdaterte kodeverk og terminologier, med tilhørende veiledere, er tilgjengelig for direkte bruk i relevante fagsystemer. 1 Prioritet 1 fordi føring knyttet til helhetlig vurdering av standarder, kodeverk og terminologi er gitt i St. Prop. 1. Prioritert høyt av NUIT-aktørene. Felles IKT løsning for 12 avviksmeldinger HDIR Johan Torgersen Trine Pettersen Konsept 1 1 Vurdere hvilke meldeordninger knyttet til avviksmeldinger som egner seg til å inngå i en felles-løsning. Vurdere IT-arkitektur knyttet til en felles meldeordning. Se på hvordan en felles meldeordning kan utvikles og forvaltes både faglig og teknisk 1 Prioritet 1 pga føring i St. Prop. 1 Innsatsområde 8: IKT-infrastruktur og felleskomponenter 21 Program for infrastruktur (FIA) E-helse Inga Nordberg Ørjan Stene Planlegging 55 20? Utrede tiltak på mellomlang sikt for: Samhandlingsplattform, sikkerhetsinfrastruktur og grunndata 1 Prioritet 1 fordi det omtales i St. Prop. 1, og satsning på infrastruktur er høyt prioritert av NUIT-medlemmene. 57 Høytilgjengelig infrastruktur NHN Helge Moe, NHN Sverre Fossen Gjennomføring Under utarbeidelse x Neste generasjon kjernenett (NGK) prosjektet vil gi Helsenettet en ny nettinfrastruktur ila Denne nettinfrastrukturen skal brukes for å realisere høytilgjengelige tjenester og høytilgjengelig samtrafikk mellom ulike deler av sektoren og med internett. I 2016 vil fokus være: - Bruk av denne nettinfrastrukturen i spesialisthelsetjenesten. - Kostnadseffektive og robuste tilknytningsløsninger for øvrige helseaktører og tredjepartsleverandører. - Tilpasse infrastrukturnære tjenester (som f.eks. registerplattformen og EDI) slik at de utnytter den nye nettinfrastrukturen. 2 Prioritet 2 fordi det ikke er myndighetspålagt. Satsing på infrastruktur er høyt prioritert av NUIT-medlemmene. HelseCERT: Oppgradering av HelseCSIRT til HelseCERT NHN NHN Sverre Fossen Gjennomføring x 1 Prioritet 1 pga føring fra St. Prop. 1: "Arbeidet med informasjonssikkerhet skal styrkes. Som et ledd i dette, oppgraderes HelseCSIRT fra 2016 til HelseCERT (Computer Emergency Response Team)" Utvikle løsning for nettapotek E-helse Rune Røren Ørjan Stene Gjennomføring SUM budsjett Fase 1 av tilpasninger i e-resept gjøres tilgjengelig for aktørene ( ). Testfase aktørene av fase 1 (avsluttet ). Fase 2 av tilpasninger i e- resept gjøres tilgjengelig for aktørene ( ). 1 Prioritet 1 pga føring i St. Prop. 1. Av estimatet på 25 MNOK fra St. Prop. 1 legges 10 MNOK til FIA for å ivareta infrastrukturbehovene :17 Side 1 av 1

42 Vedlegg 8 Referat fra møte 22.oktober Formål Møte i Nasjonalt utvalg for IT-prioritering i helse- og omsorgssektoren (NUIT) Dato, sted Torsdag 22.oktober 2015 kl Helsedirektoratets lokaler, møterom 206 Deltakere Christine Bergland - Leder av NUIT Helsedirektoratet Bård Seiersnes (for Thomas Bagley) Helse Sør-Øst Erik Hansen Helse Vest Arild Pedersen Helse Midt-Norge Bjørn Nilsen Helse Nord Gisle Fauskanger Nasjonal IKT Line Richardsen KS Egil Rasmussen KS Torun Risnes KS Marit Larssen KS/Giske kommune Dag Jordbru Statens Legemiddelverk (SLV) Roger Schäffer Folkehelseinstituttet (FHI) Håkon Grimstad Norsk Helsenett (NHN) Grethe Damberg (for Kristian Munthe) NAV Morten Laudal Fastleger / Den Norske legeforening Norunn Elin Saure Helsedirektoratet Jan Arild Lyngstad Helsedirektoratet Forfall Thomas Bagley Helse Sør-Øst Kristian Munthe NAV Øvrig tilstedeværelse Fra Nasjonalt porteføljekontor Sak 17/15 Tor Eid (frem til lunsj) Nina Bjørlykke Anette O. Jacobsen Inga Nordberg Kristin Bang Lene Skjervheim Truls Korsgaard Ørjan Stene Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal IKT Folkehelseinstituttet (FHI) Helsedirektoratet Helsedirektoratet Helsedirektoratet Helsedirektoratet Helsedirektoratet Godkjenning av dagsorden og formell godkjenning av referat fra NUIT møtet 4.juni Ingen kommentarer til dagsorden eller referat. Ingen saker under eventuelt. Vedtak: Utvalget godkjenner dagsorden og referat fra NUIT møtet 4.juni Sak 18/15 Nasjonal e-helseutvikling Christine Bergland, Helsedirektoratet, orienterte om etablering av Direktoratet for e- helse, og viste utkast til organisering og kommunikasjonsplattform for det nye direktoratet. 1

43 Vedlegg 8 Christine Bergland orienterte videre om foreløpig konseptvalg i utredning av én innbygger én journal, og informerte om styringsgruppens foreløpige innstilling av konseptvalg som er at «styringsgruppen stiller seg bak det langsiktige målbildet om «én innbygger én journal» som beskrevet gjennom Konseptalternativ 8, en felles nasjonal løsning for helse- og omsorgstjenesten, men mener at risiko knyttet til styring og gjennomføring av Konseptalternativ 8 er så stor at en ikke kan tilrå dette nå. Styringsgruppen mener at Konseptalternativ 9, en felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester og regionale løsninger for spesialisthelsetjenesten, er det alternativet som foreløpig best balanserer risiko knyttet til styring og gjennomføring med behov, krav og kost/nytte». Utredningen skal arbeide videre med innspillene fra styringsgruppemøtet med mål om endelig innstilling i november Det ble kommentert at det anbefales at Helse Midt RHF avventer involvering av kommunehelsetjenesten i sin anskaffelse av nytt EPJ-system. Det ble videre kommentert viktighet av å prioritere infrastruktur, kodeverk og standardisering som understøtter konseptvalget, og at man sikrer at kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten ikke beveger seg i ulike retninger i arbeidet fremover gitt at man lander på Konseptalternativ 9. Det ble også kommentert at man må synliggjøre hva man ønsker å arbeide videre med basert på konseptvalget, og mulige planer for videre prosjekt ble vist frem. Til slutt orienterte Christine Bergland om anbefalinger fra oppdrag knyttet til styrket gjennomføringsevne for IKT-utvikling i helse- og omsorgstjenesten. Se vedlagte presentasjon for mer informasjon. Vedtak: Utvalget tar informasjonen til orientering. Sak 19/15 Orientering fra Nasjonalt porteføljekontor Inga Nordberg, Helsedirektoratet, orienterte om prioriteringsprosessen for 2016 i forkant av dette møtet. Hensikten med møtet er å vedta innstilling til prioritering for Hun orienterte videre om konsekvenser for de nasjonale fora, inkludert NUIT, basert på ny styringsmodell som anbefalt i oppdrag knyttet til styrket gjennomføringsevne for IKT-utvikling i helse- og omsorgstjenesten. Hun viste til tre hovedprosesser som de nasjonale fora skal være involvert i; strategi, porteføljestyring og forvaltningsstyring. Se vedlagte presentasjon for mer informasjon. Vedtak: Utvalget tar informasjonen til orientering. Sak 20/15 Innstilling til 2016 prioritering med finansiering Inga Nordberg, Helsedirektoratet, la frem innretning på nasjonal e-helseportefølje med beskrivelse av prioriteringskategorier, analyser av porteføljens foreløpige budsjett, og forslag til prioritering for Følgende tema ble lagt frem for drøfting: Redusert omfang av videreutvikling av kjernejournal Leveringskapasitet digitale innbyggertjenester Akuttmedisinske området, viktig med nasjonalt IKT målbilde og koordinering 2

44 Vedlegg 8 Helsekort for gravide som en del av videre arbeid med én journal KPR må sees i sammenheng med videre arbeid med én journal Viktig med «EPJ-løft» på kort og lang sikt i kommunene Innspill fra utvalget knyttet til prosess og analyse: Det bør tydeliggjøres hvilke initiativ som bør inkluderes i porteføljen. Det bør være konsistens i estimatene i oversikten (hva som inkluderes). Det bør synliggjøres hvilke deler av porteføljen som er til reell prioritering i NUIT-møtene. Det ble kommentert at man kan vurdere å etablere en oversikt over prosjekter og programmer som ikke er til prioritering, men som det er nyttig for de nasjonale utvalgene å følge med på (en «watch list»). Det hadde vært nyttig å få oversikt over fordelingen mellom investeringer i infrastruktur og tjenesteutvikling for hele sektoren, og ikke bare for det som ligger i NUIT-porteføljen. I oversikten som viser prosjekter som berører henholdsvis kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten bør man skille på prosjekter som gagner utøvelsen av helsetjenesten direkte, og prosjekter som berører kommunene/helseforetakene i form av rapportering og styring. Innspill fra utvalget knyttet til prioritering for 2016: 1. Legemiddelfeltet bør synliggjøres tydeligere i porteføljen 2. Man må kartlegge konsekvenser for legemiddelfeltet som følge av reduksjon i videreutvikling av kjernejournal. Det ble presisert at reduksjon i omfang av videreutvikling av kjernejournal (lavere prioritet) gjelder for 2016, og ikke nødvendigvis betyr at det gjelder for NAV synes det er synd at Implementere sykemelding til NAV på sykehus (realisering av EKHO) ikke prioriteres for 2016, fordi det anses som først steg for å sende digitale helseopplysninger mellom NAV og sykehusene. Det ble kommentert at det kan tas opp til diskusjon for prioriteringer for KS kommenterte at det er opprettet dialog mellom KS og Nasjonal IKT angående Fødselsepikrise helsestasjonstjenesten. Prosjektet, dvs. realisering i nasjonal regi, blir stående med prioritet 4 i oversikten, men det kan gjøres lokale tilpasninger dersom aktørene ønsker det. Nasjonal IKT kan bistå i dette, men KS har ansvaret for arbeidet. 5. Helsekort for gravide bør sees i sammenheng med videre arbeid knyttet til én journal og være en del av videreføring av denne. I arbeidet bør man vurdere ulike løsninger (f.eks. kjernejournal). Finansering er uavklart for dette initiativet. 6. En generell kommentar var at man i større grad bør knytte forståelsen av prosjektene i porteføljen til ulike forløp og helsepersonells informasjonsbehov og arbeidsprosesser. 7. KPR bør sees i sammenheng med videre arbeid knyttet til én journal. Prioriteten endres fra 2 til 1 ettersom det foreligger oppdrag fra HOD til dette arbeidet. Budsjettestimatet for KPR i 2016 er ikke avklart. 8. Det ble kommentert at dersom aktører initierer prosjekter som vil kreve utvikling i for eksempel EPJ-systemer så bør aktører som berøres informeres. Et eksempel er at Helsedirektoratet informerer KS/kommunene når man utarbeider ny veileder for IPLOS som vil kreve utvikling i kommunehelsetjenestens EPJ-systemer. 9. KS kommenterte at de ønsker lavere prioritet (enn prioritet 2) for prosjekt IPLOS Prosjekt utredning om hyppigere innsending og fastlegerepresentanten 3

45 Vedlegg 8 var enig i dette. Man anser videreutvikling av styringsverktøy som en viktig myndighetsoppgave for Helsedirektoratet og prioritet 2 blir derfor stående. 10. Hovedinnsatsen for EPJ i kommunehelsetjenesten (PLO) bør legges i arbeid med å anskaffe en ny og langsiktig EPJ på nasjonalt nivå. KS støttet dette men kommenterte at det likevel vil være behov for å gjøre noe utvikling på kort sikt. 11. Det ble stilt spørsmål til hvorfor program Grunndata om personer i helse- og omsorgssektoren ikke er inkludert i NUIT-porteføljen for Norunn Elin Saure, Helsedirektoratet, svarte at det skal arbeides videre med etablering og forankring av programmet før det løftes til prioritering i NUIT. 12. Nasjonal IKT og RHF-ene ønsker å starte opp prosjekt Prehospitale tjenester (PPJ) for å sikre at de ulike helseforetakene ikke anskaffer sine egne løsninger uavhengig av hverandre. NUIT kommenterte at prosjektet må ta hensyn til både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, og må gjelde for hele ambulansetjenesten uavhengig hvor den starter. Nasjonal IKT vil søke involvering fra kommunehelsetjenesten. Prioriteten for prosjektet blir derfor endret fra prioritet 4 til prioritet NUITs anbefaling knyttet til videre arbeid rundt akuttmedisinske kjeden og program Prehospital strategisk satsning er følgende: o NUIT mener at anskaffelse av prehospital EPJ (PPJ) i regi av Nasjonal IKT blir prioritert for 2016 (se punkt 12). o Det er enighet om at det bør etableres et IKT-målbilde for den akuttmedisinske kjeden med tydelig og tidlig involvering fra hele sektoren (kommunehelsetjenesten, inkludert fastlegene, og de regionale helseforetakene) samt behovet for en samordning og koordinering på tvers av aktørene. Eierskap ble diskutert i møtet, men det ble ikke konkludert og man vil komme tilbake til saken. o Det videre arbeidet bør ta hensyn til at forløpene og arbeidsprosesser i den akuttmedisinske kjeden er svært ulik i de store byene sammenlignet med resten av landet. 14. Det ble kommentert at dialogen mellom Helsedirektoratet og RHFene bør forbedres når det gjelder arbeid innen den akuttmedisinske kjeden, og at dette spesielt gjelder i tilfeller hvor Helsedirektoratet gjør anskaffelser som vil påvirke spesialisthelsetjenesten. Det ble kommentert at de mulighetene som Reseptformidleren og Kjernejournal gir med hensyn til eksempelvis etablering av en felles legemiddelliste er langt større enn det regelverket som regulerer de samme tjenestene tar høyde for. Disse systemene har en tjenestebasert tilnærming til regulering som tar utgangspunkt i tjenestenes opprinnelige formål. En slik regulering gjør at fremtidige behov som kan løses på samme plattform ofte faller utenfor det som er juridisk mulig. Det er derfor behov for å utvikle en mer robust regulering av tilgangsstyring for helsepersonell som ikke tar utgangspunkt i tjenestene som utvikles men i behovet for tilgang til helseinformasjon. Uten en mer generell tilnærming til regulering av helsepersonells tilgang til helseinformasjon vil utviklingstakten for nye løsninger og mulighetene for gjenbruk av eksisterende løsninger bli svært lav og uhensiktsmessig. Gitt sektorens ambisjoner og behovet for høy utviklingstakt bør tilgangsstyringen reguleres slik at den ikke blir det hastighetsbestemmende leddet i all utvikling av nye tekniske løsninger eller gjenbruk av etablerte løsninger. Til det er lov og forskriftsprosessene alt for langsomme. Helsedirektoratet bør derfor, for eksempel med utgangspunkt i behandlingsregisterlovens 10 om nasjonale behandlingsregistre, få i oppdrag å utarbeide en forskrift som mer generelt regulerer krav og tilgang til helseopplysninger 4

46 Vedlegg 8 samlet i eksisterende og fremtidige nasjonale behandlingsregistre. Se vedlagte presentasjon for mer informasjon. Vedtak: NUIT vedtar forslaget til innstilling til 2016 prioritering med endringer fremkommet i møtet. Deler av finansieringen som kommer frem i prioriteringslisten må avklares i nærmere prosess med aktører og helse- og omsorgsdepartementet. NUIT anbefaler at Helsedirektoratet (E-helse) søker midler fra Difis tilskuddsordning til digitale tjenester for kommunehelsetjenesten. Sak 21/15 Neste møte Eventuelt og oppsummering Ingen saker til eventuelt. Torsdag 3.mars 2016 (møtested avklares nærmere) Møter 2016 Torsdag 3.mars 2016 Torsdag 26.mai 2016 Torsdag 27.oktober 2016 Det ble kommentert at man bør vurdere å avholde det siste møtet i 2016 senere, f.eks. i medio november. Eventuelt bør det vurderes å avholde to NUIT-møter i løpet av høsten. Nasjonalt porteføljekontor vil komme tilbake med forslag til NUIT. 5

47 Prioritering 2016 for nasjonal e- helseportefølje Inga Nordberg, Nasjonalt porteføljekontor NUFA-møte 2. desember

48 Porteføljen er i løpet av 2015 justert i samråd med porteføljekontakter hos aktørene Per oktober 2014: Porteføljen for 2015 inneholdt i overkant av 110 prosjekter og tiltak Drift og forvaltning i e- helsedivisjonen i Hdir var inkludert i porteføljen Porteføljens størrelse var ca. 620 MNOK i 2015 Aggregert tiltak som henger sammen i prosjekt/program Tatt ut drift og forvaltning Bedre kvalitetssjekk av estimater og leveranser vha porteføljekontakter Områder drøftet i NUFA Per oktober 2015: Porteføljen for 2016 inneholder i underkant av 60 prosjekter Reflekterer i større grad prosjekter det faktisk jobbes med i sektoren, men fortsatt liten andel av sektorens totale IKTinvesteringer Porteføljens størrelse er ca MNOK i

49 Prosess knyttet til NUIT og 2016 prioritering Nasjonalt portefølje -kontor NUITs aktører 3.7: Informasjon til aktører om prosess og frister : Nasjonalt porteføljekontor sender oppdatert liste over prosjekter 15.10: Saksunderlag (innstilling til prioritering) sendes ut Uke august - 4. september: Møte mellom Uke porteføljekontakt 15.9 ( sept): og porteføljekontor for å gå gjennom informasjon om prosjektene Møte mellom NUIT-medlem og porteføljekontor for å diskutere (foreløpig) innstilling 7.oktober: St. Prop august: Frist for innsending til nasjonalt porteføljekontor 18.9: Frist for aktører ang. forslag til prioritering (hele porteføljen)

50 Innretning for 2016 prioritering ble vedtatt i NUITmøtet 4.juni Hovedmålet er å gjennomføre 2015 prioriteringer (eksisterende Nasjonal e- helseportefølje), men følgende to føringer vil kunne gi konsekvenser for gjennomføring av nasjonal e-helseportefølje: Etablering av forprosjekt Utredningen av Én innbygger - én journal Kostnader forbundet med forvaltning av eksisterende nasjonale felles løsninger 2. Prioritering av nye prosjekter for 2016 krever at de kommer med finansiering og plan for gjennomføring 3. Nedprioritere iverksatte tiltak til fordel for andre tiltak

51 Følgende er vurdert i forbindelse med prioriteringene Myndighetspålagt/føring i St. Prop. 1 Strategisk viktighet Sammenheng med konseptvalg i én innbygger en journal I avslutningsfase Forutsetning for andre prosjekt Innspill fra NUFA Kvalitet på underlag/prosjektinformasjon og estimater Innspill fra NUIT-aktørene Finansiering Tilgang på ressurser

52 Beskrivelse av prioriteringskategoriene for = Må gjennomføres i = Viktig å gjennomføre i = Kan gjennomføres i 2016 Prosjekter som må gjennomføres i Omfatter: Myndighetspålagt eller føring i St. Prop. 1 Prosjekter som er i avslutning Initiativ som er avtalt gjennom takstforhandlinger med Dnlf Prosjekter som er viktige å gjennomføre i 2016, gitt at de har finansiering og ressurser, og ikke går på bekostning av prosjekter med prioritet 1 Prosjekter som ikke bør gjennomføres i 2016 med foreslått omfang, men som kan løftes til prioritet 2 dersom omfang revurderes. Gjennomføring forutsetter finansiering og ressurser, og at de ikke går på bekostning av prosjekter med prioritet 1 eller 2. 4 = Prioriteres ikke i 2016 Prosjekter som ikke gjennomføres i

53 Porteføljens budsjett for 2016 er ca. 750 MNOK. Innbygger- og helsepersonelltjenester utgjør ca. 70%. Budsjettestimat (2016, MNOK) per innsatsområde IKT-infrastruktur og felleskomponenter Standarder, terminologi og kodeverk Styring- og kunnskapsgrunnlag Helsepersonelltjenester Innbyggertjenester Én innbygger - én journal Innbyggertjenester står for størstedelen av budsjettet for 2016 (48%), etterfulgt av helsepersonelltjenester (24%) Standarder, kodeverk, terminologi og infrastruktur utgjør 12% av porteføljens budsjett

54 Finansiering fra Hdir, e-helse og RHF (inkl. NIKT) er i samme størrelsesorden. Finansiering fra kommunene er sannsynlig, men beløp er ikke avklart. Budsjettestimat (2016, MNOK) per aktør Uavklart Takstforhandlinger NHN FHI KS/kommuner Nasjonal IKT RHFene Direktoratet for e-helse Helsedirektoratet Direktoratet for e-helse, Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene (inkl. NIKT) står for relativt like andeler av porteføljens finansiering. Finansiering fra kommunene er sannsynlig, men beløp er ikke avklart

55 Prosjekter med prioritet 1 og 2 utgjør over 90% av budsjettet og innebærer ca. 700 MNOK Budsjettestimat (2016, MNOK) per prioriteringskategori Prioritet 2-4: Prosjekter til reell prioritering i NUIT Prioritet 4 Prioritet 3 Prioritet 2 Prioritet 1 Prioritet 1: I liten grad til reell prioritering, men inngår i porteføljen fordi de har avhengigheter til andre prosjekter Prosjekter med prioritet 1 må gjennomføres, og utgjør omtrent 400 MNOK av porteføljen. Mange av disse prosjektene er ikke til reell prioritering Prosjekter med prioritet 1 og 2 utgjør ca. 90% av porteføljen

56 Prosjektene fordeler seg i alle faser i prosjektmodellen, men lite er i realisering og avslutning Konsept og planlegging Gjennomføring Prioritet 1 Prioritet 2 Prioritet 3 Prioritet 4 Realisering og avslutning Innbyggertjenester SAMVEIS DI kommune Fritt beh.valg Nettløsn. spes. DI HN+HV+HSØ DIS 2016 DDFL Pasientreiser Én journal Helsepersonelltjenester Helsefaglig infokilde Helsekort gravide Prehosp. EPJ E-resept nye Pakkeforl kreft EPJ i PLO Fødselsepik. EPJ-løftet PLO 2.0 Dig. av retn. E-resept RHF Innføre KJ i RHF Multidose Besl.støtte sykm. Videreutv. KJ KJ i PLO H-resept Ny tekn AMK EKHO i RHF Prio2 Elek. FL-lister Henv. m. HF Vedl. til meld Fødselsnr. Styrings- og kunnskapsgrunnlag Prehosp. strategisk NHRP Fristbrudd Kval. ind. KPR edår Smittevernreg. Diagnosekoder IPLOS hyppigere IPLOS via NHN NPR FL-løsning fra NAV til Hdir Standarder, terminologi og kodeverk IKT-løsn 12 avviksmeld. Standardisering (3 prosjekter) PKT Infrastruktur og felleskomponenter FIA HelseCERT Nettapotek Høytilg. infra

57 Prosjekter fordelt på hvorvidt de berører kommunehelsetjenesten eller spesialisthelsetjenesten Konsept og planlegging Gjennomføring Kommunehelsetjenesten inkludert fastleger Spesialisthelsetjenesten Realisering og avslutning Innbyggertjenester SAMVEIS DI kommune Fritt beh.valg Nettløsn. spes. DI HN+HV+HSØ DIS 2016 DDFL Pasientreiser Én journal Helsepersonelltjenester Helsefaglig infokilde Helsekort gravide Prehosp. EPJ E-resept nye Pakkeforl kreft EPJ i PLO Fødselsepik. EPJ-løftet PLO 2.0 Dig. av retn. E-resept RHF Innføre KJ i RHF Multidose Besl.støtte sykm. Videreutv. KJ KJ i PLO H-resept Ny tekn AMK EKHO i RHF Prio2 Elek. FL-lister Henv. m. HF Vedl. til meld Fødselsnr. Styrings- og kunnskapsgrunnlag Prehosp. strategisk NHRP Fristbrudd Kval. ind. KPR edår Smittevernreg. Diagnosekoder IPLOS hyppigere IPLOS via NHN NPR FL-løsning fra NAV til Hdir Standarder, terminologi og kodeverk IKT-løsn 12 avviksmeld. Standardisering (3 prosjekter) PKT Infrastruktur og felleskomponenter FIA HelseCERT Nettapotek Høytilg. infra

58 Utvalgte innspill fra NUIT angående prioritering for 2016 De viktigste prosjektene å prioritere i 2016 basert på innspill fra aktørene: Prosjekt Videreføring av én innbygger én journal Program for infrastruktur (FIA) Program for kodeverk og terminologi Prosjekter knyttet til e-resept Prosjekter som foreslås redusere omfang av : Videreutvikling av kjernejournal Kvalitetsindikatorer innen ernæring og legemiddelgjennomgang i sykehjem og hjemmetjenesten Prosjekter som foreslås ikke prioritert i 2016 er: Fødselsepikrise helsestasjonstjenesten Innføre kjernejournal for nye brukergrupper (PLO) Implementere sykemelding til NAV på sykehus (realisering av EKHO)

59 Diskusjonspunkter fra NUIT-møtet Redusert omfang av videreutvikling av kjernejournal Leveringskapasitet digitale innbyggertjenester Akuttmedisinske området, viktig med nasjonalt IKT målbilde og koordinering KPR og Helsekort for gravide må sees i sammenheng med Prosjekt Videreføring Én innbygger én journal Viktig med «EPJ-løft» på kort og lang sikt i kommunene

60 Vedtak knyttet til prioriteringer 2016 Vedtak fra NUIT ( ): NUIT vedtar forslaget til innstilling til 2016 prioritering. Deler av finansieringen som kommer frem i prioriteringslisten må avklares i nærmere prosess med aktører og helse- og omsorgsdepartementet. NUIT anbefaler at Helsedirektoratet (E-helse) søker midler fra Difis tilskuddsordning til digitale tjenester for kommunehelsetjenesten. Vedtak fra e-helsegruppen ( ): E-helsegruppen gir sin tilslutning til NUIT-prioriteringer for

61 Vedlegg 10 Styrket gjennomføringsevne for IKT-utvikling i helse- og omsorgstjenesten Sammendrag av rapport Introduksjon Rapport Styrket gjennomføringsevne for IKT-utvikling i helse- og omsorgstjenesten peker på behovet for å se på nye felles beslutningsprosesser for IKT-utvikling på tvers av aktørene i sektoren for å øke gjennomføringsevnen. Direktoratet for e-helse skal ha en pådriverfunksjon for iverksetting av tiltak som pålegges fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og for etablering av felles mål og strategi for helsesektoren. Aktørene som deltar i foreslått styringsmodell har sitt mandat i denne styringsmodellen fra HOD og Direktoratet for e-helse. Styringsmodellen endrer dog ikke de til enhver tid etablerte formelle styringslinjene fra storting, regjering og departement til kommunene og til spesialisthelsetjenesten. Dette sammendraget oppsummerer anbefalingene i rapporten. Anbefalingene er utarbeidet av Helsedirektoratet i samarbeid med KS, kommuner, regionale helseforetak (RHF), Nasjonal IKT HF og Norsk Helsenett SF. Styringsgruppen for Én innbygger én journal har fungert som styringsgruppe for oppdraget og stiller seg bak rapporten. Rapporten ble oversendt HOD i september Bakgrunn Helse- og omsorgstjenesten er betydelig i omfang og kompleksitet med over ansatte fordelt på omkring virksomheter. Det er parallelle styringslinjer i sektoren, og statens styring av kommunesektoren må balansere mellom nasjonale hensyn og hensynet til det kommunale selvstyret. Nasjonale e-helsefora som E-helsegruppen, Nasjonalt utvalg for IT-prioritering i helse- og omsorgssektoren (NUIT), og Nasjonalt utvalg for fag og arkitektur (NUFA) er etablert for å kompensere for manglende felles styringsstruktur og koordinering innen IKT i helse- og omsorgstjenesten. Dagens styringsmodell er ikke tilpasset behovet for å gjennomføre helhetlige og koordinerte IKT-tiltak som treffer «alle» aktører i sektoren, og realisering av de ambisiøse målene i Meld. St. 9 ( ) Én innbygger én journal vil kreve vesentlig mer nasjonal styring og samarbeid enn i dagens modell. Anbefalinger knyttet til styringsmodell Det anbefales å etablere et e-helsestyre med representanter fra toppledernivå hos aktørene i sektoren. Sammensetning av e-helsestyret må gjenspeile at styringen skal foregå på et likeverdig vis mellom statlige aktører og med kommunene (samstyring), og bør bestå av administrerende direktør fra KS, fire representanter fra kommunene (utpekt av KS), administrerende direktører fra de regionale helseforetakene, helsedirektøren, direktør for FHI, direktør for e-helse, to representanter fra pasient- og brukerforeninger, samt representant for fastlegene (utpekt av KS). Representant fra HOD og administrerende direktør for NHN SF deltar som observatører. Styreleder bør være en representant fra sektoren. 1

62 Vedlegg 10 Mandatet for e-helsestyret bør forankres i et regelverk (lov/forskrift) slik at det gis et hjemmelsgrunnlag for å kunne forplikte kommunesiden mht. e-helsestyrets beslutninger. Staten styrer i egen del av helse- og omsorgstjenesten i kraft av sin instruksjonsmyndighet. E-helsestyret understøttes av to underutvalg; et utvalg for Strategi og porteføljestyring (strategiutvalg) og et utvalg for Helsefag, arkitektur og standardisering (fagutvalg). NUIT er i dag et veletablert utvalg i sektoren med fokus på prioritering av IKT-initiativ, og bør videreutvikles til et strategiutvalg som understøtter e-helsestyret. NUFA er tilsvarende et veletablert fagutvalg i sektoren, og bør videreutvikles til i enda større grad understøtte NUIT med faglige innspill i strategiske diskusjoner. Representasjon i underutvalgene bør gjenspeile de samme aktørene som sitter i e-helsestyret, og bør representere sin faggruppe og/eller sin virksomhet i utvalgene. I tillegg anbefales det at klinisk kompetanse er representert i underutvalgene. Direktoratet for e-helse utøver sekretariatsfunksjonen for e-helsestyret og underutvalgene ved å drive prosesser knyttet til strategi og porteføljestyring, og utarbeide saks- og beslutningsunderlag til utvalgene. E-helsestyret og underutvalgene skal i hovedsak behandle saker innenfor tre områder: 1) nasjonal strategi for e-helse, 2) porteføljestyring (inkl. prioritering), og 3) forvaltningsstyring. E-helsestyret og underutvalgene vil ha ulike roller innen de tre områdene. I særskilte tilfeller, som for eksempel for prosjekt knyttet til videreføring av Én innbygger én journal, kan e-helsestyret fungere som styringsgruppe for prosjekter, men det bør ikke forekomme mange slike unntak fra modellen. NUFA (fagutvalg) skal behandle faglige problemstillinger knyttet til helsefaglige behov, kvalitetssikre arkitekturvalg for nasjonale initiativ, behandle utvikling av nye standarder, kodeverk og terminologi, avdekke avhengigheter i porteføljen, med mer. NUIT (strategiutvalg) skal ha en mer strategisk rolle og vil drøfte nasjonal strategi for e-helse, prioriteringer i porteføljen, gevinstrealisering og annen oppfølging av porteføljen, og strategiske problemstillinger knyttet til forvaltning av nasjonale løsninger. E-helsestyret vil ha øverste myndighet av de tre utvalgene, og vil tilrå strategi, prioritering, med mer basert på innstilling fra NUIT. E-helsestyret vil også beslutte hva som defineres som nasjonal portefølje, samt prioriteringskriterier for porteføljen. 2

63 Vedlegg 10 Ved konsensus i e-helsestyret vil Direktoratet for e-helse oversende innstilling til HOD. Dersom HOD er enig, skal HOD utøve styring overfor underliggende virksomheter basert på innstillingene. Dersom det er uenighet i e-helsestyret, skal styret vurdere hvorvidt uenigheten skal legges frem for HOD, og Direktoratet for e-helse har i tillegg et selvstendig ansvar for å løfte saker med uenighet til HOD. Ytterligere anbefalinger I tillegg til anbefaling om justert styringsmodell for felles IKT-utvikling i sektoren inneholder rapporten anbefalinger knyttet til finansiering, forvaltning, prosjektgjennomføring med mer. Disse anbefalingene er kort oppsummert under. IKT skal være en integrert del av utredningsarbeid og politikkutforming som berører helse- og omsorgstjenesten. Dette sikres ved at HOD stiller krav om at muligheter og konsekvenser innen IKT beskrives i sine utredningsoppdrag. En nasjonal strategi for e-helse skal utarbeides for å bidra til at aktørene arbeider mot felles mål og for å utføre porteføljestyring på nasjonalt nivå. Strategien må utarbeides med konkrete mål og tiltak, og skal som nevnt over tilrådes i e-helsestyret. Gjennomføring av nasjonal e-helsestrategi sikres formelt gjennom styring i linjen fra HOD til organisasjoner i deres styringslinje (helseforetak, statsforetak og direktorat/etater). For aktører utenfor linjen (kommunene) sikres gjennomføring ved bruk av økonomiske og pedagogiske virkemidler, og eventuelt sterkere virkemidler i form av lov eller forskrift. Nasjonale prosjekter skal ha en nasjonal prosjekteier og skal gjennomføres i henhold til Prosjektveiviseren, som er Difis anbefalte modell for gjennomføring av digitaliseringsprosjekter i offentlige virksomheter. Sammensetning av styringsgruppe og øvrig prosjektorganisering bør reflektere samstyring av nasjonale prosjekter. Nasjonal forvaltningsstyring skal etableres ved at det utpekes en nasjonal systemeier for nasjonale systemer i produksjon (som for eksempel helsenorge, kjernejournal og e-resept). Nasjonal systemeier er ansvarlig for at forvaltning og videreutvikling av systemet skjer i henhold til nasjonal strategi og retningslinjer. Like forvaltningsprosesser skal etableres for nasjonale systemer. Det skal etableres en finansieringsmodell som differensierer finansiering etter type aktivitet. Store nasjonale investeringer vil forutsette overføringer over statsbudsjettet, men investeringsprosjekter finansieres også gjennom bidrag direkte fra aktørene. Her kan øremerking benyttes hvis behov. Forvaltning, drift og vedlikehold finansieres gjennom en aktivitets- og tjenesteprising til virksomhetene som bruker felles IKT-tjenester. Det er behov for en felles nasjonal leverandørfunksjon for helse- og omsorgstjenesten som kan sørge for anskaffelse, utvikling, drift og forvaltning av nasjonale fellesløsninger. For å sikre entydig plassering av ansvar for myndighetsutøvelse og tjenesteproduksjon bør leverandørfunksjonen rendyrkes som en nøytral organisasjon. Ved valg av organisasjonsform bør rammebetingelser som styrker gjennomføringsevnen på IKT-området stå helt sentralt. 3

64 Vedlegg 11 Sak 84/15 Orientering styrebeslutning og videre arbeid Ettersendes med forbehold

65 Vedlegg 12 Til: NUFA Dato: Saksnr: 86/15 Fra: Helsedirektoratet, Program Felles Infrastruktur v/prosjekt Felles legemiddelliste. Prosjektleder Amund Lundgaard og Programeier Inga Nordberg Notat Felles legemiddelliste foreløpige vurderinger Bakgrunn Som del av sak Sak 63/15 Drøfting behov for komplett og oppdatert legemiddeloversikt for både helsepersonell og pasienter på tvers i sektoren i NUFA 17. september d.å. presenterte prosjektet Felles legemiddelliste (FLL) sitt prosjektmandat for Konseptfasen med bakgrunn, rammer for prosjektet, avgrensninger og konseptalternativer som skulle utredes. NUFA gav en rekke innspill til det videre arbeidet og NUFAs vedtak/anbefaling var at ( ) aktørene tar med seg innspill og ser hvordan de kan bidra til at prosjektaktiviteter kan samordnes og koordineres med målsetning om trinnvis realisering av en felles legemiddelliste, med unntak av intern forordning i institusjoner i spesialisthelsetjenesten. NUFA anbefalte videre at program for Felles Infrastruktur (FIA) programmet: ( )Tar ansvar for å involvere aktørene, samordne og koordinere aktiviteter(...) ( )Utfyllende presenterer sine konsept alternativer i et senere NUFA-møte( ) Kort oppsummering av fremdrift og status Prosjektets hovedmilepæl for avsluttet Konseptfase er 31. januar Prosjektet har siden NUFA i september overholdt opprinnelig fremdriftsplan og har bl.a. avholdt en rekke arbeidsmøter og presentasjoner for ytterligere å kartlegge hvilke aktører og helsepersonellgrupper som samhandler om pasientens legemiddelbehandling, hvordan samhandlingen mellom aktørene foregår, hvilke behov/krav samhandlingen stiller til en felles legemiddelliste, hvilket ansvar den enkelte aktør har ifbm samhandlingen og hvilken IKT-støtte som bør på plass i regi av satsningen Felles legemiddelliste for å understøtte samhandlingsmønstrene. Prosjektet rapporterer månedlig status til styringsgruppen for programmet Felles infrastruktur. Fortløpende beslutninger tas av programeier. Foreløpig konseptvurderinger ble presentert og diskutert i styringsgruppemøtet 17. november. Videre utredning av konseptalternativ 3. Nasjonal legemiddeltjeneste er med bakgrunn i dette avsluttet, se ytterligere detaljer senere i notatet. Prosjektet planlegger å legge frem endelig anbefaling for styringsgruppen til styringsgruppemøte

66 Vedlegg 12 «Felles» - Aktører, prosesser, roller og ansvar Prosjektet har i prosjektmandatet følgende avgrensning Intern forordning for pasienter innlagt på institusjoner i spesialisthelsetjenesten er utenfor konseptfasens omfang. Prosjektet har i løpet av arbeidet møtt en tilnærmet enstemmig tilslutning til avgrensningen og ser ingen grunn til å revurdere denne. Det er heller ikke foreslått ytterligere avgrensninger på konseptnivå, men øvrige prioriteringer/begrensnigner bør vurderes ifbm planlegging. Prosjektet har arbeidet ytterligere med grensetilfeller og hvilke av disse som evt. bør deles med andre behandlere igjennom en felles legemiddelliste, noen eksempler er: Legemidler som gis ved dagbehandling. Dette er for eksempel repeterende cytostatikakurer som blir gitt intravenøst på sykehuset. Et annet eksempel er legemidler som blir gitt i smertepoliklinikk. Prosjektet har fått innspill på at dette er legemidler som bør deles via FLL. Ved dagbehandling gis som regel legemidler med lang virkningstid. De vil potensielt kunne interagere med legemidler som blir gitt etter pasienten er ferdig med dagbehandlingen. Det presiseres at anestesi gitt ved dagkirurgi ikke skal registreres i FLL. Ambulerende team i spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten bruker i økende grad ambulerende team til blant annet palliativ tjeneste, diabetesoppfølging og psykiatrisk behandling. Pasienten er ikke innlagt på sykehuset, men legemiddelbehandlingen koordineres og administreres av spesialisthelsetjenesten. Dette er behandling som også bør registreres i FLL slik at behandlere utenfor spesialisthelsetjenesten er informert. Legemidler med lang virkningstid gitt innlagt pasient. Pasienter som er innlagt på institusjon i spesialisthelsetjenesten kan få legemiddelbehandling med lang virkningstid som for eksempel depotsprøyter med antipsykotika. Dette er legemidler som kan interagere med senere legemiddelbehandling og bør derfor registreres i FLL ved utskrivelse. Overordnet vurdering er at all legemiddelbehandling med lang virkningstid etter at pasienten har forlatt spesialistinstitusjon bør være inkludert i Felles legemiddelliste. «legemiddelliste» - Innhold / informasjonsarkitektur Det er bred enighet om det grunnleggende innholdet. Dette består av legemidler i bruk, historiske legemidler og kritisk info. I tillegg til dette er det behov for utvidet innhold. Dette er særlig informasjon tilknyttet legemiddelbehandlingen som i dag ligger i lokal EPJ, men som er ønskelig at deles mellom alle behandlere for at disse samlet sett kan gi pasienten riktig behandling. Innholdselementene er gruppert i tre kategorier; «prioritert», «kan vente» og «skal utelates». Grunnleggende innhold «Legemidler i bruk» er en oversikt over pasientens aktuelle ordinerte legemidler, både faste, behovsmedisin og kur. Hvert legemiddel vil ha en rekke attributter (produktnavn, virkestoff, ATC-kode, styrke, dosering, bruk (fast/ behov/ kur), administrasjonsform, dato for start/ evt. slutt, navn på rekvirent, refusjonskode). Disse vil samsvare med attributter e-resept bruker i dag. I tillegg ønskes lagring av LOT nummer for utlevert produkt slik at det kan informeres om eventuelle feilproduksjoner. Det er ønskelig at helsepersonell også kan se hva som er

67 Vedlegg 12 utlevert av pasientens resepter. På den måten kan de danne seg et bilde av pasientens etterlevelse. «Legemidler i bruk» (egentlig «varer i bruk») vil også inkludere en oversikt over aktuelle ordinerte næringsmidler, kosttilskudd og forbruksmateriell. Spesielt pleie- og omsorgspersonale har ytret behov for oversikt over forbruksmateriellet pasienten bruker. Historiske legemidler er legemidler som tidligere er ordinert, men som pasienten ikke lenger bruker. Det kan også her være oversikt over hva som er utlevert fra apotek. Det er satt spørsmålstegn om kosttilskudd, næringsmidler og forbruksmateriell som pasienten ikke lenger bruker trenger være en del av historisk informasjon. Historiske legemidler vil ha samme attributter som «legemidler i bruk». Kritisk info er også grunnleggende innhold i FLL. Kritisk info er pasientens legemiddelreaksjoner og allergier, i tillegg kan kjennskap til implantater være viktig for å velge riktig legemiddelbehandling. Det er behov for å kunne redigere kritisk info, og at informasjonen sammenfaller med kritisk info i Kjernejournal. Utvidet innhold 1) Prioritert Ordinasjonsplan. Det er behov for å kunne legge en detaljert plan for legemiddelbehandlingen, inkludert opp- og nedtrapping for dosering, opphold i legemiddelbehandlingen og tentativ seponeringsdato. Dette må være strukturert slik at riktig dosering vises på en gitt dato. Det er også et behov for å legge inn plan/dato for revurdering av en ordinasjon. Rekvirentens vurderinger for legemiddelbehandlingen. Det er behov for at rekvirenten kan kommentere og begrunne legemiddelbehandlingen. Særlig årsak til seponering og doseendring er viktig å kunne dele i felles legemiddelliste. Begrunnelse for ny ordinasjon er også viktig, men her er innspillene noe mer sprikende. Enkelte mener at det kan bli dobbeltføring i tillegg til journalinnholdet. En begrunnelse for ny ordinasjon bør derfor være kort. Å bruke diagnosekoder har vært oppe til diskusjon (i tillegg til kodene som allerede blir brukt til refusjon). Det er kommet innspill på at diagnosekoder er for generelle og at det allerede er gjort generaliseringer på resepter for å ivareta personvern. Det er også etterspurt mulighet for å skrive en interaksjonsvurdering. Dette er i tilfeller der legen får varsling om en interaksjon, men at han likevel velger å ordinere det nye legemiddelet. Informasjon om pasientstatus. Helsepersonell ønsker å se når sist legemiddelgjennomgang ble utført og av hvem. Det skal også komme tydelig frem når siste endring/vurdering av listen ble gjort, av hvem og basert på hvilken kompetanse (full/begrenset rekvisisjonsrett). Legemiddellista bør også vise om pasienten er bruker av multidose og om pasienten har hjemmesykepleie. Det må også komme frem om pasienten er innlagt på sykehus (pasient kan reise hjem på kortere eller lengre permisjoner) og at listen med dette ikke er ajourført. Egeninitierte legemidler. Reseptfrie preparater kan interagere med pasientens «legemidler i bruk». Det er ytret stort behov for bedre informasjon om hvilke reseptfrie legemidler pasienten bruker. Det er likevel ikke enighet om hvordan. En mulighet er at pasienten selv kan registrere informasjonen via helsenorge.no. En utfordring er at pasientens bruk av reseptfri legemidler vil variere og at informasjonen raskt vil bli utdatert. Det er likevel sett på som et tiltak for å involvere pasienten i legemiddelbehandlingen. En annen mulighet er at

68 Vedlegg 12 helsepersonell registrerer informasjonen sammen med pasienten, f.eks hver gang det blir gjort en legemiddelgjennomgang. Enkelte naturpreparater interagerer med legemidler og vil også være aktuelt å få med under egeninitiert behandling. Legemidler som er ordinert i utlandet er det også behov for at blir registrert. Selv om disse innholdselementene er satt som «prioritert», er det enighet om at de ikke skal komme til hinder for rask innføring av grunnleggende innhold i Felles legemiddeliste, med legemidler i bruk, historiske legemideler og kritisk info. 2) Kan vente Vaksiner. Det er ytret behov for en oversikt over pasientens vaksiner i felles legemiddelliste. Det er likevel vurdert som sekundært til annet innhold. En nærmere analyse av gjennomførbarhet og kostander må gjøres før dette evt. inkluderes. Etterlevelse av legemiddelbehandling. Det kan være stor forskjell mellom ordinert behandling og hva pasienten faktisk bruker. Det er ønskelig at helsepersonell skal få mer informasjon om hvordan pasienten etterlever legemiddelbehandlingen. Det har likevel ikke vært noen entydige tilbakemeldinger på hvordan dette kan implementeres i felles legemiddelliste. En mulighet er at pasienten selv registrerer etterlevelsen (i strukturert form) gjennom helsenorge.no. På denne måten kan pasienten i større grad involveres i egen behandling. Det er likevel satt spørsmålstegn ved i hvor stor grad denne funksjonen vil bli benyttet. Tilgjengelige apper for etterlevelse i regi av helsenorge.no vil sannsynligvis kunne føre til økt registrering. En annen mulighet er at helsepersonell registrerer pasientens etterlevelse. Det har imidlertid vært enighet om at slik informasjon bør skrives i samarbeid med pasienten. Det finnes ikke noen gode rutiner for registrering av etterlevelse i dag. Før etterlevelse inkluderes i felles legemiddelliste bør det utredes nærmere hvordan registreringen kan gjøres enkelt og hensiktsmessig. Effekt og bivirkninger av legemiddelbehandling. Det er forventet at en igangsatt legemiddelbehandling har effekt. Dårlig effekt vil i de fleste tilfeller føre til en doseendring eller seponering og vil da bli beskrevet. Det er likevel enkelte tilfeller hvor det kunne vært nyttig å legge inn spesifikk kommentar om dårlig effekt, for eksempel for antibiotikakurer. En viss andel av befolkningen har liten effekt av kodeinpreparater. Dette er noe som kunne vært aktuelt å dele gjennom felles legemiddelliste. Enkelte legemidler kan gi milde til moderate bivirkninger, men hvor pasienten ønsker å fortsette behandlingen. Dette er informasjon som kan være nyttig å dele. Informasjonselementene effekt og bivirkninger er likevel vurdert til å være sekundært til annet innhold. 3) Skal utelates Spørsmål og svar mellom helsepersonell. Det er enighet om at dette skal utelates fra felles legemiddelliste. Dette er behov som skal dekkes av andre løsninger (dialogmeldinger/ PLOmelding). Dialogen vil i utgangspunktet være mellom to aktører. Er det informasjon som bør deles mellom alle behandlere, skal dette være dekt med innholdselementene i punktene ovenfor. Supplerende undersøkelser. Det er etterspurt mulighet for å få supplerende undersøkelser relevant for legemiddelbehandlingen automatisk inn i felles legemiddelliste. Dette kan for

69 Vedlegg 12 eksempel være blodprøve-, mikrobiologi- og patologisvar. Dette er det ikke hjemmel for i eksisterende lovverk. Konseptalternativer foreløpige vurderinger Prosjektet presenterte i NUFA 17. september en liste over fem identifiserte konseptalternativer, hvorav tre av disse var vurdert som relevante å utrede: Prosjektet har avsluttet utredning av alternativ 3 Prosjektet har etter nærmere vurdering konkludert med at ett av de opprinnelige konseptforslagene beskrevet i Prosjektmandat for Konseptfasen ikke er realistisk gjennomførbart innenfor kort- til mellomlang sikt. Konseptalternativet dette gjelder er alternativ 3. Sentralisert legemiddelkomponent, senere omdøpt til 3. Nasjonal legemiddeltjeneste. Opprinnelig kort konseptbeskrivelse var: «Etablere nasjonal felleskomponent for legemiddelliste, som kan tilbys integrert i EPJ samt gjennom en egen portal-løsning». Beslutning om å avslutte utredning av alternativ 3 er godkjent av styringsgruppen. Opprinnelig rasjonale for forslaget Det mest alvorlige risikoelement ved Konseptalternativ 2. Desentralisert legemiddelkomponent, senere omdøpt til 2. LiB (M25) for alle pasienter og KJ tett integrert med EPJ, var vurdert til å være EPJ-leverandørenes leveransekapasitet, gitt at konseptalternativet forutsetter at samme og til dels omfattende funksjonalitet er realisert i alle EPJ-systemer hvis alle behandlere reelt sett skal samarbeide om pasientens legemiddelliste. Den enkelte EPJ-leverandør ville med konseptalternativ 2) måtte realisere funksjonalitet og grensesnitt både mot Reseptformidleren og mot Kjernejournal, med dels ulike integrasjonsprinsipper, sikkerhetsmekanismer, innhold og betingelser for tilgang mtp. innbyggers personvern. Ideen som var ønsket utredet var å se om det kunne være mulig å redusere det samlede omfang krav/funksjonalitet som hver enkelt EPJ-leverandør ville måtte realisere, og isteden tilby dette igjennom et felles tjenestebasert grensesnitt basert på de underliggende registerløsningene Reseptformidleren og Kjernejournal.

70 Vedlegg 12 Konseptalternativet er vurdert til ikke å være gjennomførbart innenfor dagens juridiske rammer og hjemmelsgrunnlag. En nasjonal legemiddeltjeneste vil måtte utøve en ny type databehandling som verken ville være hjemlet i Reseptformidlerforskriften, Kjernejournalforskriften eller under den enkelte helsevirksomhets ansvar. En ny juridisk hjemmel ville måtte komme på plass for å etablere en slik databehandling og tjeneste. Prosjektet legger til grunn at hvis en Nasjonal legemiddeltjeneste skulle gi vesentlig gevinst sammenliknet med dagens situasjon og de øvrige alternativene, ville dette forutsette at innbygger ikke har reservasjonsrett. Det er således ikke tilstrekkelig å opprette en ny juridisk hjemmel iht Pasientjournalloven 10; en full prosess for lovvedtak i Stortinget vil være nødvendig. Prop. 72 L ( ) «Ved etablering av nye ikke-samtykkebaserte registre der det ut fra hensynet til registrenes validitet ikke kan være reservasjonsrett, vil det etter forslaget også i fremtiden være nødvendig med Stortingets lovvedtak.» En vesentlig andel av EPJ-leverandørene har allerede gjort en stor del av de nødvendige tilpasningene for å realisere konseptalternativ 2. Den del av den potensielle forenklingene som alternativ 3 kunne bidra med vil derfor ikke få tilstrekkelig reell effekt. Alternativet vil derimot for flere medføre nok en ny runde tilpasninger pga endrede grensesnitt og integrasjonsmønstre. Dette gir stort utslag i risikovurderingene, og prosjektet har kategorisert samlet gjennomføringsrisiko som Rød mtp. gjennomføringstid innenfor kort- til mellomlang sikt. Konseptalternativet er anslått å være det dyreste av alternativene, og med tilnærmet samme grad av måloppnåelse som alternativ 2. Alternativet ville derfor av kost/nytte hensyn også bli rangert bak øvrige alternativer. Konsekvens for øvrige konseptalternativer Konseptalternativ 1, E-resept og kjernejournal nasjonalt innført er ikke endret Da det er vurdert til ikke mulig å redusere gjennomføringsrisiko igjennom etablering av fellestjenester har prosjektet vurdert andre alternative risikoreduserende konsepter. Prosjektet har derfor gjort en oppsplitting av konseptalternativ 2 i flere varianter, hver med ulik risikoprofil. 2a) Dagens LiB (M25) for alle pasienter reduksjon av gjennomføringsrisiko igjennom å ta i bruk dagens M25 (utarbeidet for e-multidose, men planlagt tatt i bruk for alle pasienter med kommunalt vedtak om legemiddelansvar) for alle pasienter og anvende helsepersonellportalen som arbeidsflate for informasjon i Kjernejournal fremfor EPJ-utvikling mot integrasjonsgrensesnitt. 2b) Utvidet LiB (M25 ) for alle pasienter videreutvikle og innføre Legemidler-i-bruk (M25)-melding for alle pasientgrupper og for alle rekvirenter og øvrig helsepersonell. Som opprinnelig alternativ 2, men uten nytt integrasjonsmønster mot Kjernejournal. Høyere kostnad og gjennomføringsrisiko enn 2a), men vesentlig høyere nytteverdi i bruk. Største ulempe er at helsepersonell uten rekvisisjonsrett ikke får tilgang til å oppdatere strukturert LiB i lokal legemiddelliste. 2c) Utvidet LiB (M25 ) for alle pasienter, KJ tett integrert som alt. 2b, men i tillegg gjøre Kjernejournal tilgjengelig strukturert via integrasjon med EPJenes legemiddelmodul eller

71 Vedlegg 12 forskrivningsmodulen. Høyere kostnad, gjennomføringsrisiko og innføringsrisiko enn 2a) og 2b), men også høyere måloppnåelse. Foreløpige vurderinger og kriterier for anbefaling Prosjektet vil i møtet 3. desember legge frem en foreløpig vurdering. Måloppnåelse vurderes opp i mot antatt maksimalt potensielle nytte innenfor tidsperspektivet korttil mellomlang sikt. Risiko omfatter både gjennomføringsrisiko og innføringsrisiko/ faktisk bruk og evt. negativ konsekvens for pasientsikkerheten. Sett fra et livsløpskostnadsperspektiv (Total Cost of Ownership - TCO) vil et meget sentralt kriterium for anbefaling av ett av konseptalternativene være konseptets forventede levealder mtp. på hvor lenge en kan forvente å hente ut gevinst/nytte av investeringene som gjøres. En nøkkelproblemstilling er derfor når kan en forvente at «Felles legemiddelliste» blir erstattet av «Én innbygger - én journal», om dette f.eks skjer om fem år, i løpet av 5-10 år eller etter 10 år, dette forutsatt at prosjektet Felles legemiddelliste går umiddelbart videre fra Konseptfase til Planleggingsog Gjennomføringsfaser. Prosjektet legger til grunn at gevinster av etableringen av Felles legemiddelliste kan realiseres ut Prosjektet har gjennomgående fått innspill på at etablering av en Felles legemiddelliste haster. Gevinster er antatt å bli realisert umiddelbart og i stadig økende omfang, etter hvert som enda flere aktører og i enda større grad enn i dag begynner å samhandle om pasientens legemiddelbehandling. Pragmatiske løsninger og kort vei til realisering bør være sentrale vurderingskriterier både mtp konseptalternativ og realiserngsstrategi. Ønsket anbefaling fra NUFA Forslag til vedtak: NUFA tar prosjektets vurderinger av innhold, prioriteringer og konseptalternativer til etterretning og ber prosjektet ta med seg innspillene videre i avslutningen av Konseptfasen.

72 Vedlegg 13 Til: NUFA Dato: Saksnr: 87/15, del 1 Fra: Helsedirektoratet, Program Felles Infrastruktur (FIA) v/prosjekt Samhandling Prosjektleder Georg Ranhoff, Sjefsarkitekt Erik Hedlund og Programeier Inga Nordberg Notat 1. PROSJEKT: FIA - SAMHANDLING Notat PROSJEKT: FIA - SAmhandling Bakgrunn og begrunnelse for prosjektet Nåværende situasjon Fremtidig situasjon Prosjektets formål Situasjonen hvis prosjektet ikke gjennomføres Mål Overordnede mål Effektmål Resultatmål Prosjektets leveranser (produkter) Rammebetingelser Prosjektets avgrensninger og avhengigheter Avgrensninger Avhengigheter Interessenter/målgrupper Interessenter Organisering, roller og ansvar Prosjektorganisering Rollebeskrivelse Status- og avviksrapportering fra prosjektet Vurdering av prosjektets usikkerheter Valg av alternativ og nytte/kost-vurdering Alternative løsninger/konsepter Vurdering/konseptvalg Gevinstoversikt Nytte/kost-vurderinger Side 1 av 14

73 Vedlegg BAKGRUNN OG BEGRUNNELSE FOR PROSJEKTET Samhandling 2016 opprettes under ledelse av Helsedirektoratet med prosjektdeltakelse fra Helsedirektoratet og Norsk helsenett (NHN). Prosjektet vil videreføre pågående aktiviteter i Strakstiltak Adresseregisteret-prosjektet koordinert med sekretariatet for Referansekatalogen, utviklingen av NHNs forvaltningsaktivitet på området, NHN Testsenter samt FIA Samhandling (felles- og lokal meldingsforvaltning). Prosjektet skal presisere og kommunisere kravene i forskrift om IKT-standarder til sektoren og synliggjøre gevinstene ved implementering av gjeldende standarder, videreutvikle meldingsvalideringen og overvåkningen, igangsette målrettede tiltak for implementering og dokumentere utviklingen i sektoren, organisere og koordinere aksjonsgrupper og aktørgrupper som skal være pådrivere for implementering av nødvendige endringer i sine respektive regioner, identifisere og implementere endringer på dagens samhandlingsplattform, samt klargjøre ansvaret for forvaltning Effektene av Samhandlingsprosjektet vil øke med økt koordinering med relevante miljøer og prosjekter i Helsedirektoratet og NHN. NHN Testsenter med verktøy, prosedyrer og kontaktflate mot sektoren og systemleverandører Sekretariatet for Referansekatalogen med dispensasjonsvedtak med forpliktende implementeringsplaner FIA Felles meldingforvaltning med ressurser, kompetanse og kontaktflate mot sektoren og systemleverandører Presenteres i del 2 Strakstiltak Adresseregisteret - med tiltak, meldingsvalidering, aksjonsgrupper og aktørgrupper Samhandling 2016 FIA lokal meldingsforvaltning med ressurser, kompetanse og kontaktflate mot sektoren og systemleverandører Det er aktørenes ansvar å påse at de selv bruker IKT-standarder for å fremme sikker og effektiv elektronisk meldingsutveksling. Side 2 av 14

74 2.2. Nåværende situasjon Strakstiltak Adresseregisteret Vedlegg 13 Blant tiltakene i Strakstiltak Adresseregisteret er det Presisere bruk av kommunikasjonsstandarder og riktig bruk av Adresseregisteret i elektronisk samhandling som har størst fokus. Innenfor presiseringstiltaket er det igangsatt følgende hovedaktiviteter: Utvikle datakvalitetsmodulen Utvikle modul for meldingsvalidering Involvere og samarbeide med sentrale helseaktører og systemleverandører Presisere krav og retningslinjer for IKT-standarder Utrede konsekvenser og dokumentere utviklingen Bidra til utarbeidelse av implementeringsplaner i alle helseregioner Aktivitetene er konkretisert og pågår i fem parallelle løp som Strakstiltak Adresseregisteret organiserer, styrer og koordinerer: Datakvalitetsmodul Tester datakvaliteten i Adresseregisteret Iverksetter målrettede tiltak for å bedre datakvaliteten og legger til rette for riktig integrasjon med Adresseregisteret Meldingsvalidering Validerer meldinger som sendes fra aktører til modulen/fra modulen til aktører + overvåker meldingstrafikken på editjenesten Modulen skal være sektorens fasit på standardtolkning Aksjonsgrupper Kartlegger og dokumenterer tilstanden for adressering av elektroniske meldinger i regionene Nord, Midt, Vest og Sør-Øst Bidrar til at det etableres regionale fremdriftsplaner for å sikre fremdrift og koordinere nasjonale avklaringer og aktiviteter Aktørgrupper Dokumenterer tilstanden for adressering av elektroniske meldinger i RHFenes geografiske nedslagsfelt Bidrar til å kartlegge gapet mellom dagens tilstand og målet ift elektronisk meldingsutveksling i henhold til gjeldende IKTstandard Presisering Presisere krav til tjenestebasert adressering og identifikatorer ved elektronisk samhandling Kommuniserer én tydelig tolkning til sektoren, blant annet gjennom å utarbeide eksempelfiler Side 3 av 14

75 Forskrift om IKT-standarder og Referansekatalogen Vedlegg 13 Forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgstjenesten 1 er fastsatt med hjemmel i pasientjournalloven 7 og trådte i kraft 1. september Forskriften gjelder alle offentlige og private virksomheter i helse- og omsorgstjenesten som bruker behandlingsrettede helseregistre. I praksis omfatter dette alle aktører i spesialisthelsetjenesten, primærhelsetjenesten samt privatpraktiserende helsepersonell. Forskriften stiller blant annet krav om at pasientjournaler skal føres elektronisk og at alle aktører som er tilknyttet helsenettet skal ha oppdatert informasjon om sin virksomhet i Adresseregisteret. Alle virksomheter i helse- og omsorgstjenesten som yter helsehjelp og som skal sende eller motta meldinger skal ta i bruk programvare som følger ebxml rammeverket 2 og håndterer applikasjonskvitteringer 3. Sekretariatet for Referansekatalogen i seksjon standardisering håndhever deler av forskriften og vurderer søknader om dispensasjon fra en eller flere av forskriftens bestemmelser. NHN Testsenter og NHNs forvaltningsaktivitet NHN planlegger nytt og forbedret test- og godkjenningssenter. Det skal til enhver tid skal være synlig for sektoren hvorvidt systemleverandører leverer EPJ- og fagsystemer som er godkjent for utveksling av elektroniske meldinger med helsefaglig innhold samt hvilke meldingstyper og versjoner systemene er godkjent for. Godkjenningene skal være tidsbegrensede og oppgraderinger av systemer kan lede til at systemene må gjennom en ny godkjenningsprosess. Tett koordinering gjennom Samhandling 2016 er avgjørende for at NHN skal ha oversikt over og kontroll med den elektroniske meldingsutvekslingen i sektoren. Scenario: En fastlege sender en henvisning til validering og får feilmelding i rapporten fra valideringen. Fastlegen sender rapporten videre til sin systemleverandør med bestilling på retting av feilen. Leverandøren kan ikke rette feilen umiddelbart, men melder tilbake at de har en ny versjon av systemet under utvikling som vil være klart om fire måneder. Ny versjon vil adressere henvisninger i henhold til gjeldende standard og leverandøren vil sørge for oppdatering av fastlegens EPJ-system så snart det er ferdig utviklet. Leverandørens EPJ-system vil da vises som «ikke godkjent» i NHN Testsenter. Fastlegen må søke om dispensasjon fra forskriften om IKT-standarder for perioden frem til ny versjon er ferdig utviklet. Sekretariatet for Referansekatalogen innvilger dispensasjon for perioden på fire måneder. Når dispensasjonen utløper må leverandøren gjennom test- og godkjenningsprosedyrene hos NHN. Ny versjon av EPJ-systemet testes og godkjennes. Når fastlegen validerer en henvisning vil vedkommende få rapport på at meldingen er godkjent FIA Lokal og felles meldingsforvaltning Lokal og felles meldingsforvaltning er delprosjekter i Program for felles infrastruktur (FIA) som også har sitt utgangspunkt i Riksrevisjonens undersøkelse. 4 Lokal meldingsforvaltning har identifisert dagens utfordringer med applikasjonskvittering og beskrevet utfordringsbildet med forslag til videre aktiviteter for videre planlegging for bedre sikkerheten og påliteligheten til applikasjonskvittering. 1 juli.pdf 2 Som angitt i HIS 1037: Som angitt i HIS 80415:2004 eller HIS 80415: Side 4 av 14

76 Vedlegg 13 Felles meldingsforvaltning vil utrede felles samhandlingsplattform for å redusere kompleksiteten og bedre samhandlingen. Felles samhandlingsplattform forutsetter bl.a. enhetlig validering og adressering av elektroniske meldinger på tvers av aktører og regioner, utstrakt bruk av profilinformasjon (CPA/CPP) og etablering av sentral overvåkning Fremtidig situasjon Helse- og omsorgssektoren har store utfordringer når det gjelder implementering av kravene i forskriften. Foreløpige kartlegginger tyder på at det er behov for relativt omfattende endringer for helseaktører som krever styring og koordinering av prosesser på tvers av tiltak og prosjekter. Hovedleveransen til prosjektet vil være et forvaltningsapparat som ivaretar og håndhever presiseringen, implementeringen og valideringen videre og som sikrer effektiv og sikker elektronisk meldingsutveksling i henhold til de standarder som gjelder Prosjektets formål I henhold til kritikk fra Riksrevisjonen fungerer ikke teknisk løsning for adressering av meldinger tilfredsstillende. Tekniske løsninger som er utviklet er ikke tatt i bruk av alle aktørene eller benyttes ikke i tråd med nasjonal samhandlingsarkitektur. Dette rammer effektiviteten og sikkerheten i meldingsutvekslingen. Prosjektets formål er å legge til rette for effektiv meldingsutveksling, økt pasientsikkerhet og redusert responstid Situasjonen hvis prosjektet ikke gjennomføres Elektronisk meldingsutveksling vokser i omfang. I 2006 utgjorde den elektroniske meldingstrafikken mellom fastleger og spesialisthelsetjenesten ca. 1,5 mill. epikriser og ca henvisninger. I 2014 utgjorde den elektroniske meldingstrafikken mellom fastleger og spesialisthelsetjenesten mer enn 3,5 mill. epikriser og mer enn henvisninger. Det er sannsynlig at den elektroniske meldingstrafikken vil fortsette å øke i omfang. Sektoren bruker mye ressurser i dag på å følge opp feil og problemer i forbindelse med manglende applikasjonskvitteringer, mye papirpost, doble rutiner etc. Dersom Samhandling 2016 ikke gjennomføres er det sannsynlig at aktivitetene som er påstartet videreføres i Strakstiltak Adresseregisteret, NHN Testsenter, NHN forvaltning, sekretariatet for Referansekatalogen og FIA Samhandling. Det er en utfordring å koordinere disse aktivitetene med dagens organisering. Manglende koordinering vil potensielt redusere kvaliteten på presiseringen, senke farten på implementeringen og gi mindre utbytte og mer ressurskrevende oppfølging av valideringen. Side 5 av 14

77 2. MÅL Vedlegg Overordnede mål Kommunikasjonsparter i helsesektoren skal kommunisere elektronisk i henhold til kravene i forskriften om IKT-standarder og elektronisk samhandling i helse- og omsorgssektoren skal foregå effektivt og sikkert Effektmål 2.3. Resultatmål Meldingsutveksling foregår elektronisk, og papir sendes ikke parallelt Elektronisk meldingsutveksling mellom helseaktører tilfredsstiller kravene til pasientsikkerhet Responstiden for helsepersonell og pasienter er redusert og dermed også ventetiden for pasienter Kostnadene knyttet til oppfølging av usikkerhet og feil ved meldingsutveksling er redusert IKT-standarder i henhold til forskriften er implementert slik at meldingsutveksling kan foregå elektronisk også mellom helseregioner Det er etablert rutiner for myndighetenes håndtering av endringer i sektoren og utøving av myndighetsmandatet Det er etablert rutiner i forvaltning for håndtering av avvik og feil som må rettes i systemene Helseaktører skal settes i stand til å anskaffe produkter som overholder standarden og eventuelt bestille nødvendige endringer hos sine leverandører Det skal etableres tydelige retningslinjer for aktørene på hva som skal til for å etterleve kravene i forskriften Det skal utvikles verktøy og prosesser i forvaltning hos Helsedirektoratet og NHN for å overvåke at helseaktører etterlever kravene i forskriften Det skal legges til rette for å lukke gapet mellom dagens praksis i meldingsutvekslingen og elektronisk meldingsutveksling som etterlever kravene i forskrift om IKT-standarder Moderninseringsbehov for samhandlingsplattformen skal identifiseres og/eller implementeres i løpet av 2-3 år og øke verdien av elektronisk samhandling Prosesser og forvaltning av samhandlingen i sektoren skal beskrives der krav og ansvarsområder for Helsedirektoratet, NHN og sektoren for øvrig er tydelig presisert. Prosessene skal også være implementert i linjeorganisasjonene i forvaltningen i Hdir og NHN Side 6 av 14

78 3. PROSJEKTETS LEVERANSER (PRODUKTER) Vedlegg 13 Hovedleveransen til Samhandlingsprosjektet vil være et helhetlig verktøy til forvaltningen som skal påse at helseaktører samhandler elektronisk i henhold til gjeldende standarder. Nedenfor lister vi opp noen av produktene som foreløpig er planlagt i prosjektet. Produkter Presisere standardene Utarbeide eksempelfiler Tjenestebasert adressering Beskrivelse Presisere gjeldende standarder og etablere én tydelig tolkning av gjeldende standarder for å redusere tolkningsrommet for implementering av CPA/CPP, tjenestebasert adressering, apprec, kopimottak og de enkelte meldingstypene. Utarbeide eksempelfiler for utvalgte meldingstyper, ebxml filer samt eksempelfiler til teknisk bibliotek, i tillegg til å teste ut eksempler i Meldingsvalideringsmodulen Utarbeide eksempler på hvordan helseaktører skal sette opp sine tjenester i Adresseregisteret, svare ut spørsmål og behov for avklaringer knyttet til tjenestebasert adressering og besørge at dokumentasjon er oppdatert Aksjonsgrupper Videreføre og styrke regionale aksjonsgrupper med representanter fra spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten og fastleger og sørge for sterkere forankring i ledelsen hos de involverte virksomhetene samt koordinere implementeringen til enhetlig meldingsutveksling Krav til leverandører Datakvalitetsmodul Repository Meldingsvalideringsmodul Forvalte samhandlingsplattformen Koordinere og samarbeide med sentrale leverandører og utarbeide funksjonelle kravspesifikasjoner med skisser og gode beskrivelser som formdles til leverandørene. Vurdere alternativer for å etablere en forbedret produktsertifiseringsordning. Sjekke datakvaliteten i Adresseregisteret og sette helsemyndighetene i stand til å iverksette målrettede tiltak for å bedre datakvaliteten ytterligere Utvikle teknisk bibliotek med schema for alle meldingstyper i sektoren Kontrollere og overvåke at aktørene sender og mottar meldinger i henhold til gjeldende standard tolket ut fra presiseringsdokumenter der presisieringer er gjort samt test og godkjenning av leverandører Utarbeide prosesser og retningslinjer for samhandlingsplattformen og meldingsforvaltningen på mellomlang sikt, blant annet gjennom NHN Testsenter Modernisering Planlegge endringer for å kunne tilby utvidet funksjonalitet i samhandlingsplattformen blant annet sentral logging og overvåkning (må samkjøres med Forløpskomponenten) og sentralt administrert transformasjon av meldinger. 4. RAMMEBETINGELSER Føringene for prosjektet er primært lagt i forskrift for IKT-standarder i helse- og omsorgssektoren som trådte i kraft 1. september 2015 og Referansekatalogen. Side 7 av 14

79 5. PROSJEKTETS AVGRENSNINGER OG AVHENGIGHETER Vedlegg Avgrensninger Avgrensning Nye standarder Ny teknologi Implementering Begrunnelse for avgrensning Prosjektets mandat er avgrenset til å tolke og presisere gjeldende standarder. Det kan gis innspill på forslag til endringer i standarder etter hvert som arbeidet i prosjektet avdekker eventuelle svakheter med gjeldende standarder, dog er endring av standarder ikke i prosjektets mandat. Prosjektet skal presisere og implementere nødvendige endringer for å oppnå enhetlig adressering i henhold til gjeldende standarder på dagens samhandlingsplattform. Det ligger ikke innenfor prosjektets mandat å foreslå eller implementere ny teknologi. Prosjektet skal presisere hvordan meldinger skal sendes, tydeliggjøre prosessene rundt test, godkjenning og evt. sertifisering. I tillegg skal prsojektet sørge for å validere meldingstrafikken som pågår i sektoren. Gjennom prosjektets varighet, skal prosjektet jobbe tett med sektoren gjennom aksjons- og aktør grupper for å koordinere og kvalitetssikre endringene som aktører og leverandører gjør ved å tilpasse seg standardene. Prosjektet har ikke ansvar for at sektoren gjennomfører sine endringer, men vil være tett på for å fasilitere en effektiv endringsprosess. Etter at prosjektet er avsluttet og meldingstrafikken overvåkes, vil det være synlig for sektoren hvem som følger standardene og hvem som ikke gjør det. De aktørere som ikke følger standardene vil da bli fulgt opp av forvaltning med de konsekvenser som da er definert skal gjelde for aktører som ikke sender ihht gjeldende standarder og forskrifter Avhengigheter Avhengighet Kort beskrivelse av avhengighet Prosjekteier/ systemeier EPJ-løftet Noen av tiltakene i regi av prosjektet Espen Hetty sammenfaller delvis med prioriteringer Karlsen i EPJ-løftet og må koordineres tett FIA-programmet... Lokale og regionale prosjekter og aktiviteter Det er pågående prosjekteter i sektoren som bedrer sin del av samhandlingen. Grunndata Utvikling av moduler (valideringsmodul, datakvalitetsmodul o.l.) samt forbedringer av Adresseregisteret produksjonssettes via Grunndata sitt forvaltningsregime. Håndtering av avhengighet Koordinering med aktiviteter og målrettede tiltak i EPJløftet, ad hoc møter ved behov Sektoren Koordineres via aksjons- og aktørgruppene hvor sektoren er representert og som er del av prosjektet. Charlotte A. Frisk Tett koordinering, innrapportering av endringer ihht forvaltningsløpet sine tidsfrister. Side 8 av 14

80 6. INTERESSENTER/MÅLGRUPPER Vedlegg Interessenter Interessent Myndigheter Helsepersonell og virksomheterinnenfor helsesektoren Aksjonsgrupper Aktørgrupper Pasienter og pårørende Systemleverandører Begrunnelse Prosjektet må ha sterk forankring hos helsemyndighetene for å sikre tilstrekkelig gjennomslagskraft. Leveransene i prosjektet vil gi myndigheter verktøy for overvåkning av sektoren og muligheter for sterkere styring. Mer effektiv og sikker meldingsutveksling innad i og på tvers av regioner og bedre arbeidsflyt med redusert saksbehandlingstid som resultat. Økt bestillerkompetanse vil føre til maktforskyvning fra systemleverandører til virksomheter og aktører (kunder). Mer effektiv implementering og økt koordinering innad i og mellom regioner. Bedre forutsetninger for å løfte nasjonale problemstillinger. Bedre tilgang på koordinert informasjon, kunnskapsdeling og deling av erfaringer. Raskere responstid og behandling, redusert ventetid, økt pasientsikkerhet og brukertilfredshet. Bedre kvalitet på og tilgjengelighet av informasjon. Tydeligere krav til produkter og bedre bestillinger fra kunder. Redusert etableringshinder. 6. ORGANISERING, ROLLER OG ANSVAR 6.1. Prosjektorganisering Prosjektet er organisert i programmet Felles Infrastruktur, som ledes av Helsedirektoratet. Prosjektet er Side 9 av 14

81 Vedlegg Rollebeskrivelse Rolle Navn Virksomhet/Tittel Prosjekteier Prosjektleder Prosjektstyre/styringsgr Inga Nordberg Georg F. Ranhoff FIA styringsgruppe 6.3. Status- og avviksrapportering fra prosjektet Prosjektet skal rapportere til styringsgruppen månedlig. 7. VURDERING AV PROSJEKTETS USIKKERHETER Trusler Innhold Reduserende tiltak Ikke riktig integrasjon med Adresseregisteret Forsinkelse for produksjonssetting av meldingsvalidering Hdir gir dispensasjon fra forskriften om IKTstandarder Leverandørene prioriterer ikke å legge til rette for riktig integrasjon Manglende prioritering av tilrettelegging internt i NHN og Hdir Adgangen til å innvilge dispensasjon er vid og sekretariatet for Referansekatalogen har ikke myndighet til å forplikte aktørene Tett oppfølging av leverandører med presisering av standarder og krav Tett kontakt med relevante miljøer i NHN og Hdir forvaltning, sterkere forankring av tiltaket i ledelsen Koordinering av prosjektet og vurderinger knyttet til dispensasjonssøknader, vurdering av konsekvenser samt synliggjøring av gevinster Side 10 av 14