Møteinnkalling Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg (NUFA)

Transkript

1 Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg Møteinnkalling Fra: Christine Bergland, Ass. helsedirektør, Helsedirektoratet. Til: Nasjonalt Utvalg for Fag og Arkitektur Møteinnkalling Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg (NUFA) Møtetidspkt: september 2015, kl Sted: Thon Hotel Arena Lillestrøm Saksdokumenter Sak DAG 1 (16. september) /15 Godkjenning av innkalling og dagsorden Presentasjonsrunde - nye medlemmer Saker til eventuelt? 55/15 Godkjenning av referat fra møte 6-7.mai 2015 Ingen endringer 56/15 Orientering fra Helsedirektoratet v/christine Bergland Christine Bergland, Hdir, orienterer om hva som skjer tverrsektorielt og hos Helsedirektoratet. Tema: Nasjonal styring, koordinering og prioritering 57/15 Orientering fra Nasjonalt Porteføljekontor Inga Nordberg, Hdir, orienterer om status og prosess for nasjonal e-helseportefølje/nuit 2016 prioritering. Deretter korte statusorienteringer på tidligere saker i NUFA: Steinar Olsen, Hdir, orienterer om oppdragene fra HOD på kartlegging av pågående prosjekter for nødmeldetjenesten (Oppfølgingspunkt fra NUFA-møte 6-7.mai) Vedlegg 1: Referat 6-7.mai Vedlegg: Ingen Vedlegg: Ingen 10 min 10 min Siri Pernille Utkilen, Hdir, orienterer om status for oppfølging av felles forståelse m.h.t. deling av pasientopplysninger i tråd med 10 min 1

2 Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg Møteinnkalling pasientjournalloven 19 og forskrift om tilgang mellom virksomheter og 9 om samarbeid om felles journal. (Oppfølgingspunkt fra NUFA-møte januar) Tema: Standardisering, terminologi og kodeverk 58/15 Tilslutning program for terminologi og kodeverk Marianne B. van Os, Hdir, orienterer overordnet om status og kommende prosjektleveranser. Spesifikt orienteres om oppstart av nytt prosjekt: Felles standardisert terminologi vurdering av SNOMED CT, og det ønskes en kort drøfting av dette prosjektets leveranser. Vedlegg 2: Statusnotat terminologi og kodeverk Forslag til vedtak/anbefaling: NUFA gir sin tilslutning til prioriteringer og anbefalinger i gjennomføringsfasen for program kodeverk og terminologi og ber om å bli informert om videre satsinger på området. NUFA ber Hdir ta med seg innspillene i sitt videre arbeid. 59/15 Orientering fra seksjon for standardisering i Hdir. Hanne M. Gald og Magnus Alsaker, Hdir, orienterer om status og kommende leveranser min presentasjon 5 min spørsmål Vedlegg 3: Statusnotat standardisering Referansekatalogen med IKT-forskriften som ble vedtatt 1. juli med ikrafttredelse 1.september Status nasjonal koordinering av standarder fokus kort sikt Status profil metadata XDS Introduksjon HL7 FHIR Forslag til vedtak/anbefaling: NUFA er orientert om standardiseringsarbeidet i regi av Hdir og støtter at dette videreføres. NUFA ber Hdir ta med seg innspillene i sitt videre arbeid. 60/15 Tilslutning til pilotering av arkitektur for Velferdsteknologi Lars Kristian Roland, Hdir, orienterer deretter en kort drøfting og eventuelt tilslutning min presentasjon 10 min spørsmål Vedlegg 4: Saksunderlag Tiltakseier/ansvarlig Hdir PE:Lasse Frantzen PL: Astrid Nyeng Forslag til vedtak/anbefaling: NUFA gir sin tilslutning til at velferdsteknologiprosjektet fortsetter arbeidet med planlegging av foreslått arkitektur min presentasjon 10min spørsmål Lunsj

3 Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg Møteinnkalling Tema: EPJ i PLO 61/15 Drøfting behov for videreutvikling av PLO-systemer 1. Innledning v/egil Rasmussen, KS 2. Behov for videreutvikling av PLO-systemene v/kirsti Pedersen, KS/Oslo Kommune 3. Drøfting og oppsummering Tiltakseier/ansvarlig KS PE: Line Richardsen PL: Innleid fra kommune Forslag til vedtak/anbefaling: NUFA anbefaler at videreutvikling av EPJ som brukes i institusjoner i PLO gis høy prioritering i NUFA anbefaler videre at prosjektet presenterer omfang av forbedrings- og tiltaksområdene i en senere sesjon. denne sesjonen bør også inneholde: Andre pågående prosjekter som vil kreve endringer i PAS/EPJ Behov for samordning og koordinering Vedlegg 5: Saksunderlag Vedlegg 6: Prosjektdirektiv Link til rapport «Elektronisk pasientjournal i omsorgstjenesten» min presentasjon 20 min drøfting Kaffepause Tema: Registerfeltet 62/15 Drøfting av behov og mulighetsrommet for koordinering og deling av løsninger og kompetanse for innsamling, bearbeiding, lagring og tilrettelegging av data for sekundærformål på kort og mellomlang sikt 1. Innledning 2. Brukere av sekundærdata erfaringer, behov og muligheter 3. Tilretteleggere/registereiere status, videreutvikling og erfaringer 4. Dobbeltarbeid-/rapportering og behov for standardisering 5. Hvordan vil «En innbygger en journal» kunne påvirke tilgangen til helsedata for sekundærformål? 6. Det juridiske mulighetsrommet 7. Drøfing 8. Oppsummering Vedlegg 7: Foreløpig saksunderlag og agenda Vedlegg 8: Samlefil korte statusoppdateringer fra de forskjellige registermiljøene (Ikke komplett) Kaffepause Forslag til vedtak/anbefaling: NUFA ber om at registermiljøene og HOD tar med seg innspillene og jobber videre for etablering av et nasjonalt målbilde og veikart for innsamling, bearbeiding, lagring og tilrettelegging av helsedata for sekundærformål Eget opplegg Slutt dag Felles middag

4 Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg Møteinnkalling DAG 2 (17. september) Tema: Legemiddelfeltet 63/15 Drøfting behov for komplett og oppdatert Vedlegg 9: legemiddeloversikt for både helsepersonell og Saksunderlag pasienter på tvers i sektoren 1. Innledning 2. Brukerhistorier, arbeidsprosesser og hverdagsbehov 3. Aktiviteter under planlegging/gjennomføring 4. Helsepersonellets målbilde på kort og lang sikt 5. Diskusjon regulatoriske, organisatoriske og tekniske tiltak på kort og lang sikt 6. Oppsummering og vedtak Forslag til vedtak/anbefaling: NUFA anbefaler at aktørene tar med seg innspill og ser hvordan de kan bidra til at prosjektaktiviteter kan samordnes og koordineres med målsetning om trinnvis realisering av en felles legemiddelliste, med unntak av intern forordning i institusjoner i spesialisthelsetjenesten. Vedlegg 10: Prosjektmandat NUFA anbefaler videre at program for Felles Infrastruktur (FIA) programmet Tar ansvar for å involvere aktørene, samordne og koordinere aktiviteter Utfyllende presenterer sine konsept alternativer i et senere NUFA-møte Eget opplegg Kaffepause Tema: Sikkerhetsinfrastruktur for identitets- og tilgangsstyring Mona H Ofigsbø, Hdir, innleder sesjonen som omhandler noe av det som skjer innen sikkerhetsinfrastruktur for identitets- og tilgangsstyring 64/15 Drøfting nåsituasjon og samordningsbehov for PKIløsninger i sektoren Mona H. Ofigsbø, Helsedirektoratet og Hans Jørgen Varfjell, NHN, vil presentere nåsituasjonen for PKIløsninger basert på en kartlegging utført i sektoren. Presentasjonen vil vise behovene for samordning av PKI for å kunne nå de politiske målsetningene om at helsepersonell entydig skal kunne identifiseres og spores ved tilgang til nødvendig helseopplysninger. Dette basert på tiltak fra NSI-forstudien, tildelingsbrev og kartleggingen. Vedlegg: Ingen Tiltakseier/ansvarlig: Hdir i samarbeid med NHN PE: Inga Nordberg og Ola Vikland PL: Mona Holsve Ofigsbø 4

5 Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg Møteinnkalling Forslag til vedtak/anbefaling: NUFA ber Helsedirektoratet ta med seg innspillene i sitt videre arbeid. 65/15 Drøfting FIA - sikkerhetsområdet Arne Helme, KPMG, vil orientere om initiativene på sikkerhetsområdet i FIA, hva som gjøres og planlegges. Dette som en del av oppfølgingen fra NUFA-møte 6.mai min presentasjon 15 min drøfting Vedlegg: Ingen Tiltakseier/ansvarlig: Hdir PE: Inga Nordberg PL: Kristian Sverre Larsen og Arne Helme Arkitekt: Erik Hedlund Ref i Nasjonal handlingsplan: Forslag til vedtak/anbefaling: NUFA ber Helsedirektoratet ta med seg innspillene i sitt videre arbeid min presentasjon 15 min drøfting Lunsj /15 Tilslutning «tillitsmodell» sikkerhetsutfordringer Vedlegg 11: Nettapotek Saksunderlag Terje Tollisen, Hdir, vil presentere hvordan tekniske løsninger kan ivareta sikkerhetsutfordringer ved etablering av nettapotek. Oppdrag fra helse- og omsorgssektoren: Forslag til endringer i regelverket gir mulighet for etablering av nettapotek i Norge Tiltakseier/ansvarlig: Hdir PE: PL: Terje Tollisen Forslag til vedtak/anbefaling: NUFA gir sin tilslutning til at foreslåtte tillitsmodell er egnet for å ivareta sikkerhetsutfordringer ved bruk av nettapotek Tema: «En innbygger en journal» 67/15 Status og drøfting utredningen «En innbygger en journal» Konstantin Tsilkos og Lars Moen, Hdir, orienterer om status. Deretter drøfting av følgende problemstillinger: 1. Realisering av generasjon 3 i dagens løsningsstrategi, herunder: a. Strukturering av informasjon i kjernesystemene b. Tett integrasjon mellom de ulike systemene i kjernen slik at hovedprosessene understøttes helhetlig for helsepersonell, innen en institusjon og mellom institusjoner min presentasjon 10 min drøfting Vedlegg 12: Saksunderlag Vedlegg 13: Utvalgte plansjer Kaffepause kl

6 Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg Møteinnkalling 2. Hvordan håndterer vi risikoene i de ulike konseptene Tiltakseier/ansvarlig: Helsedirektoratet PE: Christine Bergland PL: Are Muri Forslag til vedtak/anbefaling: NUFA ber Helsedirektoratet ta med seg innspillene i sitt videre arbeid. Tema: Forskning og innovasjon 68/15 Drøfting forespørsel fra IKT PLUSS Jan Rasmus Sulebak, Norsk Forskningsråd, orienterer om IKT PLUSS og FYRTÅRN-prosjektsatsingen. Deretter drøfting om NUFA kan fungere som høringsinstans for forprosjektene og komme med innspill og anbefalinger når det gjelder nasjonale helsefaglige-, arkitekturmessige- og IT-organisatoriske føringer Eget opplegg Vedlegg 14: Saksunderlag Forslag til vedtak/anbefaling: NUFA stiller seg positive til å fungere som en uformell høringsinstans for de forprosjektene som er under utvikling, NUFA ber videre om at NFR forbereder en sesjon til neste NUFA-møte 2-3. desember der forprosjektene kan drøftes i en helhetlig sammenheng min presentasjon 5 min drøfting 69/15 Eventuelt Kommende møter 70/15 Sekretariatets 5 minutter Møtedatoer januar (Frist innmelding 19.des.) 6-7. mai (Frist innmelding 27.mars) september (Frist innmelding 14.august) 2-3. desember (Frist 30.oktober Link til oversikt møtedatoer med frister Møtedatoer februar april september 7-8. desember Vel møtt! Vennlig hilsen Christine Bergland 6

7 Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg Møteinnkalling 7

8 Vedlegg 1 Referat NUFA-møte 6-7.mai 2015 Versjon 0.9 (Høringsversjon endelig godkjenning i NUFA-møte september) Formål Dato, sted Deltakere Møte i Nasjonalt utvalg for fag- og arkitektur (NUFA) 6-7.mai Thon Hotel Airport Gardermoen Medlemmer: Christine Bergland, ledet møtet, Helsedirektoratet (Ikke tilstede under sak 24/15 og sak 36-14/15) Henrik Paus, Difi Ola Vikland, Norsk Helsenett SF Anders Grimsmo, Norsk Helsenett SF (Ikke tilstede på sak 21-24/15) Peter Holmes, Nasjonalt folkehelseinstitutt Cathrine Dahl, Nasjonalt folkehelseinstitutt Jørn Andre Jørgensen, Den norske tannlegeforening (Ikke tilstede på sak 21-24/15) Eivind Kristiansen, NIKT Torgny Neuman, Helse Vest RHF Per Olav Skjesol, Helse Midt RHF (Ikke tilstede på sak 21-24/15) Ketil Are Lund, Helse Sør-Øst RHF (Ikke tilstede på sak 36-40/15) Meetali Kakad, Helse Sør-Øst RHF (Deltok ikke 7. mai) Ann-Kristin Smilden, KS Kirsti Pedersen, KS Camilla Glasø, KS (Deltok ikke 7. mai) Egil Rasmussen, KS Thor Johannes Bragstad, KS Torgeir Fjermestad, KS Bjørn Eivind Berge, KS Jan Gunnar Broch, Helsedirektoratet (For Siri Pernille Utkilen) Steinar Olsen, Helsedirektoratet (6.mai) Per Kristian Andersen, Helsedirektoratet (For Steinar Olsen 7.mai) Nasjonalt Porteføljekontor: Truls Korsgaard, Helsedirektoratet Inga Nordberg, Helsedirektoratet Kristin Bang, Helsedirektoratet (NUIT) Mona Holsve Ofigsbø, Helsedirektoratet Espen Hetty Carlsen, Helsedirektoratet Espen Stranger Seland, Helsedirektoratet (Deltok ikke 7.mai) Forfall: Jan Eirik Thoresen, Helse Midt Espen Møller, Helsedirektoratet Bjarte Aksnes, Helsedirektoratet Øvrig deltakelse, herunder sakseiere: Tor Eid, HOD (6. mai) Darlén Gjølstad, HOD (7. mai) Unn E. Huse, HOD (6. mai) Jo Harbitz, Helsedirektoratet Rune Røren, Helsedirektoratet Lars Moen, Helsedirektoratet Idunn L. Kavlie, Helsedirektoratet Marit Kristin Larsen Haarr, Helsedirektoratet Torkel A. Hagen, Helsedirektoratet Jon-Atle Sagabraaten, FHI Janne Kristin Kjøllesdal, Helsedirektoratet Helge Moe, NHN 1

9 Vedlegg 1 Jan Magne Lindsund, Akuttutvalget Toril Orrestad, HSØ Gro Sævil Haldorsen, HSØ Steinar Sandvik, HV Anne-Britt Hansen Thuestad, HSØ/Sykehuspartner Hanne M. Glad, Helsedirektoratet Magnus Alsaker, Helsedirektoratetet Alfhild Stokke, Helsedirektoratet Geir Bukholm, FHI DAG 1 (6.mai) Sak 21/15 Godkjenning av innkalling og dagsorden Nye medlemmer ble ønsket velkommen Jørn Andre Jørgensen, tannlege Eivind Kristiansen, NIKT Sak 22/15 Godkjenning av referat fra møte januar 2015 Referat godkjent. Sak 23/15 Orientering fra Helsedirektoratet v/christine Bergland Christine Bergland, orienterte om hva som skjer tverrsektorielt og hos Helsedirektoratet. To store løp: Nytt Direktorat for IKT forventes i RNB, etablert fra Små endringer for sektoren nye e-helsedirektoratet og helsedirektoratet vil være godt koordinert Det jobbes med hvordan dette kan bli et godt verktøy for sektoren To roller; Myndighetsrollen og Leverandørrollen. Ønsker å komme mer i posisjon på leverandørrollen, samtidig som myndighetsdimensjonen styrkes. Det er uavklart om Helseregistrene blir en del av det nye direktoratet HOD har dette ansvaret og det er nedsatt en arbeidsgruppe i HOD hvor Cathrine Dahl fra FHI og Unn Elisabeth Huse fra Helsedirektoratet deltar. Det er etterspurt en arkitekt. Det skal utarbeides et målbilde for helseregistrene. Bedre nasjonal styring og økt gjennomføringsevne gjennom oppdrag fra HOD med frist 30. juni 2015, foreslår: Etablere et nasjonalt styre som har beslutningsmyndighet på et visst nivå Beslutningsprosesser Nye finansieringsmodeller Mer rendyrkede leverandørløp Arkitekturstyring Tema: Nasjonal styring, koordinering og prioritering Sak 24/15 Orientering fra Nasjonalt Porteføljekontor Inga Nordberg, Helsedirektoratet/Nasjonalt Porteføljekontor, orienterte om status og planer. 2

10 Vedlegg 1 Espen Hetty Carlsen, Helsedirektoratet/Nasjonalt Porteføljekontor, viste alternative analyser som kan gjøres med utgangspunkt i en oppdatert porteføljeoversikt, og spurte NUFA om hvilke analyser/oversikter/områder som ville kunne være nyttige for dem. Innspill og kommentarer fra NUFA: Det ble etterlyst analyser som får fram tverrsektorielle utfordringer og avhengigheter mot nasjonale felleskomponenter. Svar: Det skal være kobling mot Skate slik at blant annet modernisering av Folkeregisteret vil ivaretas. Det ble kommentert at det er mange prosjekter/tiltak i oversikten og spurt om det er et tema å slå noen sammen. Svar: Nasjonalt Porteføljekontor jobber med aggregering av prosjekter/tiltak og vil vise eksempler på dette i neste NUFA møte. Det kom forslag om, med utgangspunkt i den omfattende variabellisten, at det bør utvikles en informasjonsmodell og et «verktøy»/brukergrensesnitt for tilgjengeliggjøring mot sektoren. Dette vil kunne gi stor nytteverdi. Svar: Det er en målsetting å utvikle dette, men det er foreløpig ingen konkrete planer om å få dette på plass Anbefaling (Vedtak): Nasjonalt Porteføljekontor tar med seg innspillene i videre arbeid Tema: Innbyggertjenester fra helseregistre Sak 25/15 Drøfting innbyggertjenester fra helseregistre Cathrine Dahl og Jon-Atle Sagabraaten, FHI, orienterte om forslag til veikart og forprosjekt screeningdata i livmorhalsprogrammet. Deretter drøfting og innspill til: Tjenesteidéer og konsepter, Vurderingsparametre (nytte, teknisk gjennomførbarhet, jus) Videre prosess frem mot behandling i NUIT Innspill og kommentarer fra NUFA: Det ble foreslått å utarbeide en nasjonal arkitektur for automatiske etterspørring og utlevering av datagrunnlag/informasjon fra ulike registre generelt. Det ble understreket at det er viktig å lage flere tjenester på helsenorge.no. Dette vil skape moment og økt bruk. Brukerengasjement vil kunne bidra til mer komplette oversikter og økt datakvalitet. Det ble kommentert at mange pasienter nok heller vil foretrekke å ha tilgang til sin egen fastleges journal enn å gjøre oppslag i et register. Derfor også viktig med tilgang til elektronisk journal. Grenseoppgang mellom hva som skal ligge i journal og hva som skal ligge i register må gås opp. Hva er viktig informasjon for pasienten? Hva er kun viktig for helsepersonellet? La pasienten selv velge hva som er av nytteverdi. Informasjonen som ligger på helsenorge.no må kunne deles og kobles med andre «oversikter». Det bør etableres en SMS-varsling som minner brukerne på å møte til screening (og andre avtaler) med utgangspunkt i 3

11 Vedlegg 1 helsenorge.no. Vil pasienten forstå når de kommer på registerdata og når de treffer journaldata? Hva vil nytteverdien være for pasienten å gå direkte på registerdata? Nytteverdien kommer først når dataene er koblet til informasjon om en diagnose, prognose, behandling etc. Svar: Innsyn i egne registerdata vil uansett gi verdi. Det ble spurt om hvor ferskt datagrunnlaget i registeret vil være. Hvor ofte vil det bli oppdatert? Svar: Mål om daglige oppdaterte data for alle registre men ulikt per register i dag. Behov for en tverrsektoriell personverskomponent, herunder logg, varsling, samtykke m.m. hvor også pårørende kan bidra til å administrere fullmakter. Pålogging med mobiltlf. på nivå 4 vil etableres av Difi høsten Alt som skjer driver frem grunnleggende tverrsektorielle behov, løsninger og infrastruktur. Christine Bergland orienterte kort om at det skjer mye godt arbeid i prosjekter som «Digital dialog fastlege» (timebestilling, reseptfornyelse, e-konsultasjon), og «Innsyn journal Helse Nord som også bidrar mye til å drive besøkstallene på helsenorge.no oppover. Anbefaling (Vedtak): NUFA ber om at FHI tar med seg innspillene i det videre arbeidet. Lunsj Tema: «En innbygger en journal» Sak 26/15 Drøfting utredningen «En innbygger en journal» Idunn Løvseth Kavlie og Lars Moen, Helsedirektoratet, innledet med presentasjon av mulighetsstudien og konseptalternativer. Deretter var det drøfting relatert til: Overordnet vurdering av hovedkonsepter (K2, K4, K8 og K10) som er valgt ut til alternativanalyse Omfang av tiltaket ifht. aktører og tjenestegrupper Løsningsomfang (funksjonalitet mv) Innspill og kommentarer fra NUFA: Det ble en diskusjon rundt hva som ligger i henholdsvis begrepene «løsning» og «IKT-system» og forskjellene på disse. Det ble etterspurt en tydeliggjøring av er forskjellene på K8 og K10, og kommentert at noen leverandører dekker mye funksjonalitet med omfattende suiter som består av forskjellige delsystemer og applikasjoner. Er ikke flere av konseptene transisjonsarkitekturer på vei mot et bredere konsept? Svar: Jo det kan de være, men de kan også være endelige målbilder. Viktig å finne ut hva målbildet er før vi legger en migreringsstrategi. Målet med konseptvalgsutredningen som gjennomføres er å anbefale endelig målbilde. Hvis vi har som målsetting at vi skal «fikse» dagens IT-løsninger så har vi bommet. Utgangspunktet må være hvordan vi skal håndtere befolkningens helse. Det ble tilføyd at effektivitet og ressursbesparelse også vil være 4

12 Vedlegg 1 viktige mål. Svar: Dette stemmer med effektmål definert for prosjektet. Effektmål definert for Én innbygger én journal: 1. Bedre helse, økt pasientsikkerhet og kvalitet 2. Bedre utnyttelse av kapasitet og ressurser Det ble spurt om hva man tenker som nødvendige opplysninger sett opp mot den enkelte tjeneste, og kommentert at pasientstrømmene først og fremst foregår lokalt/regionalt. Hva vil i så fall kost-/nytteverdien være ved en nasjonal utbredelse. Behovene og gevinstene er først og fremst innenfor regionen. Svar: Nytte og kost for de ulike alternativene skal beskrives i alternativanalysen som nå pågår. Det er en lang vei fram til målene, og det vil uansett måtte bli en trinnvis utvikling der man kan ta utgangspunkt i et konsept og bygge det ut til et annet konsept. K8 er det naturlige målet, men for dyrt og krevende å starte med. K4 som bygger på mye eksisterende kan være et alternativ å starte med, for så å utvide med nasjonale komponenter (f.eks. et dokumentarkiv) på veien til K8. En slik prosess bør beskrives med et veikart og tydelig målbilde. Norge er et lite land, og det er vanskelig å forstå at det ikke er mulig med et nasjonalt it-løft til tross for utfordrende geografi. Pasientstrømmene er begrenset. Målbilde må være nasjonalt på sentrale komponenter. Hvorfor ser vi ikke nærmere på den danske modellen? Hvilke nasjonale kjernekomponenter er det behov for? Det er mest effektivt med en nasjonal sentralisering med tanke på pasient og informasjonssikkerhet. De samme komponentene skal skrus sammen uansett om man er et stort eller lite land. Vi er et ensartet samfunn men med store forskjeller på tenkning i regionene. Det vil redusere risikoen å starte med regionene, men en nasjonal løsning må være målet. Det ble kommentert fra flere at presentasjonen er veldig tjenesteorientert og for lite pasientsentrert. Hva med å snu perspektivet til pasienten? Pasienten forsvinner i aktørbildet. Se to og to konseptalternativer opp mot hverandre, K2 opp mot K4, og K10 opp mot K8. Å splitte kommune og spesialist er risiko for måloppnåelse på grunn av ressursmangel og styring i kommunene. Tror mer på måloppnåelse i kommunehelsetjenesten gjennom et nært samarbeid med spesialisthelsetjenesten som har bedre strukturer på plass. De regionale pasientstrømmene kan endre seg. 5% av pasientenestrømmene går per i dag på tvers av regionene. Dette tilsvarer bevegelser og det er et stort tall. En må spørre seg hva som kan/bør være nasjonalt og hva som bør være regionalt. Det viktige er at dette blir styrt og det ikke er opp til den enkelte region å velge dette selv. Bør f.eks. utvikling av elektroniske journaler skje parallelt i alle fire regionene, eller bør man starte i en region og bre den ut videre i de andre? Slike betraktninger bør inn i veikartene. Det ble fremmet ønske om at det legges mer vekt på hva konseptene legger føringer for, fremfor hva de er basert på f.eks. organisering av helsetjenesten Det ble kommentert at regionale løsninger vanskeliggjør 5

13 Vedlegg 1 sekundærbruk av data til f.eks. beslutningsstøtte dersom det anvendes ulike standarder og kodeverk. Hvordan drive innovasjon innenfor et regime med en felles løsning (leverandør)? En slik løsning kan bli en sovepute for utvikling. Dersom journal defineres som et prosessverktøy må man ta hensyn til lokale variasjoner i arbeidsprosessene. Den helsefaglige Informasjonen i journalen må derimot være felles og standardisert. Brukergrensesnittet/arbeidsflaten trenger ikke være en del av en journal det må avkobles og være mer uavhengig. Det kunne etableres en Nasjonal informasjonsdatabase med pasientopplysninger og tilgangskontroll. La pasienten velge tilgang selv fremfor å komplisere dette. Det er behov for enkelt å kunne sette opp tverrfaglige team rundt pasienten, og dele data på tvers i teamet. Tenk pasienten i sentrum. Pasientene vil i framtiden stille krav og legge premissene. Tannleger får tilbakemeldinger fordi de ikke har tilpasser seg til resept. Tannleger, fysioterapeuter etc. trenger ikke være med i en første utrulling. En stor del av løsningen for disse bør likevel være nasjonale, og bør baseres på standard komponenter. Målet må være å dele informasjonen, ikke å sende den frem og tilbake. Åpen og enhetlig tilgang til de beskrevne absolutte kravene er viktig. Hvordan legges det opp til å håndtere dette? Christine Bergland kommenterte at det først skal leveres en forstudie. Deretter iverksettes en til flere forprosjekt, der eksempelvis legemidler kan være aktuelt forprosjekt. Internasjonal erfaring peker på at en stor privat helsesektor som jobber for frie behandlingsvalg og konkurranse har vært kontraproduktivt når det gjelder å få til god samhandling gjennom felles infrastrukturer og deling av felleskomponenter. Det ble kommentert at tilgjengeliggjøring av helsedata for pasientene/brukerne er viktig slik at disse selv kan utøve en kontrollfunksjon. For å lykkes med dette må kontrollen over datagrunnlaget nasjonaliseres gjennom en sentralisert database, og funksjonen som databehandleransvarlig ligge på nasjonalt nivå. Dette virker å være uunngåelig. For å få med små private aktører så vil det være et insentiv hvis man kan tilby bedre driftssikkerhet for deres IT-løsninger. Stor vekst i private helseforsikringer kan bidra til mer etterspørsel av helsetjenester og økt ressursbruk. Det planlegges løsninger i et års perspektiv, og man må spørre seg hva som vil være driverne da? Vi må ikke henge oss opp i dagens drivere. Hvilke virkemidler kan man ta i bruk som er uavhengig av fremtidens organisering av private og offentlige helsetjenester? Private må ikke utelukkes for da mister man en vesentlig del av verdikjeden. Pasienten må settes i sentrum. Christine Bergland understreket at et konsept ikke vil være bærekraftig om dette ikke involverer private, og løftet spørsmålet om hva vi må ha av lovendringer og krav for at informasjonen skal kunne deles med private aktører? 6

14 Vedlegg 1 En avsluttende kommentar var at det hadde vært en oppklarende diskusjon, og at det viktig å tydeliggjøre pasient- /brukerperspektiv i kommunikasjonen og hvem som skal eie og styre informasjonen. Anbefaling (Vedtak): NUFA ber Helsedirektoratet ta med seg innspillene i sitt videre arbeid. Kaffepause Tema: Akuttmedisinske (prehospitale) tjenester utenfor sykehus Sak 27/15 Innledning Mona Holsve Ofigsbø, Helsedirektoratet, innledet om formålet med sesjonen, herunder problemstillinger som var ønsket drøftet på slutten av sesjonen Oppsummering av sakene; 28/15 35/15 Akuttmedisinske kjede er et høyt prioritert utviklingsområde med mange initiativer. Målbildearbeidet vil måtte være et arbeid som pågår parallelt med konkrete anskaffelser og gjennomføringsprosjekter i sektoren. Få oversikt og samle inn det som pågår i sektoren, da det er mange prosjekter/aktiviteter innenfor akuttmedisinske tjenester som ikke er koordinert. Det er behov for å koordinere pågående aktiviteter, også sørge for å dekke behov på mellomlang sikt Anbefaling (Vedtak): NUFA ber Helsedirektoratet vurdere hvordan Helsedirektoratet kan skaffe en oversikt og bidra til en koordinering, og komme tilbake med forslag om hvordan dette kan gjøres. Sak 28/15 Orientering IKT-målbilde for akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus Steinar Olsen, Helsedirektoratet, orienterte om status for arbeidet på målbilde for den akuttmedisinske kjeden og funn fra nasjonalt nødmeldeprosjekt. Innspill og kommentarer fra NUFA: Det ble en kort diskusjon rundt endringer i fastlegepraksisen fra mange «hjemmebesøk» til at pasientene oppsøker fastlegen, noe som har bidratt til flere henvendelser til Legevakt og Akuttmottak. Steinar Olsen kommenterte at innleggelser i sykehus synker med 50 % hvis kommunelegene er involvert i de prehospitale akuttforløpet. Det ble reist spørsmål om hva som omfattes av primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Det er ulik organisering av akutt tjenesten om det for eksempel er små eller store byer eller kommuner. Det er i dag vanskelig å dele informasjonen mellom spesialist og kommune og bør sees i en helhet. Anbefaling (Vedtak): 7

15 Vedlegg 1 Se sak 27/15 Sak 29/15 Drøfting NIKT sitt prosjekt «Ny teknologi i AMK» Eivind Kristiansen, NIKT, orienterte om organisering, status og videre prosess. Innspill og kommentarer fra NUFA: Hvilken grad av samhandling og informasjonsbehov med primærhelsetjenesten er ikke besluttet. Svar: Dette vil defineres når en ser hva leverandørmarkedet kan tilby av helhetlig løsninger for samhandling i hele akuttkjeden. NIKT kommenterte at flere leverandører leverer omfattende løsninger der AMK, flåtestyring av ambulanser mm som inngår som en del av «pakken» en kjøper. Alle aktuelle leverandører, unntatt en, er internasjonale. En arkitekturgruppe og styringsgruppe er etablert, og det ønskes relevante deltakere fra blant annet NUFA inn i dette arbeidet. KS er invitert med, men har foreløpig ikke svart. Svar fra KS: Det skjer mye innen e-helsefeltet i kommunene som gjør at det er vanskelig å frigjøre relevant personell. Det er ikke hensiktsmessig å utarbeide et helhetlig målbilde samtidig anskaffelse pågår. Det ble spurt om de juridiske aspekt ved sammenkobling av AMK sentraler er vurdert? Svar: Nei, dette er ikke del av prosjekts omfang, men det håndteres regionalt. Mye informasjonen som deles er ikke pasientinformasjon, men tid-, ressurs- og styringsinformasjon. Et viktig aspekt er hvordan blir AMK håndtert når det faller ned, og hvem tar over? Dette bør inngå som en del av prosjektet, hvordan dette ivaretas. Anbefaling (Vedtak): NUFA ber NIKT ta med seg innspillene i sitt videre arbeid. Sak 30/15 Drøfting Helse Vest sitt forprosjekt «Prehospital EPJ» Torgny Neuman, Helse Vest, orienterte om behov, status og videre prosess. Innspill og kommentarer fra NUFA: Det ble spurt om prosjektet vil ivareta pasienter som kommer fra primærhelsetjenesten, og som ikke vil benytte hverken AMK eller ambulanse. Det andre som ble etterspurt var om prosjektet vil innhente informasjon fra fastlege- og legevaktjournaler. Svar: Det første kan være interessant og aktuelt, men ikke nødvendigvis det andre. Det ble spurt om det er flere alternative leverandør enn Meona. Svar: Det finnes mange andre alternativer, men for Helse Vest er det både raskeste og rimeligste løsningen å utløse Meona opsjonen. En anskaffelse med implementering av annen journal vil bli betydelig mer kostbart. Kommentar: Det kan ende med fire anskaffelser, ett pr RHF. Svar: Helse Vest tror det er mye læring i kjører en lokal pilot. De andre RHF ene har ikke løsning klar for en ambulansejournal. 8

16 Vedlegg 1 Det ble spurt om det planlegges noen evaluering (forskning) rundt dette. Svar: Norsk prehospital akuttjeneste er organisert annerledes enn i andre land, og det kan derfor være interessant å teste og evaluere løsningen. Dokumentasjon og dokumentering er sekundært når en utfører pasientbehandling i en akuttsituasjon. Er det tenkt at prehospital journal skal være en egen journal? Hvordan tenker man eventuelt å knytte disse opp mot helseforetakenes journal? Svar: En prehospital EPJ er primært en ambulansejournal og ikke en HF journal. Det er primært spisset mot å redde liv og informasjonsbehov knyttet til det som skjer i en akuttmedisinsk situasjon. Relevant pasientinformasjon må overføres til pasientens elektroniske journal i HF et. Hvor står kjernejournal i denne sammenhengen? Svar: Meona er integrert mot kjernejournal. Anbefaling (Vedtak): NUFA ber Helse Vest ta med seg innspillene i sitt videre arbeid. Kaffepause Sak 31/15 Drøfting nasjonalt kodeverk for ambulansetjenesten Janne Kristin Kjøllesdal, Helsedirektoratet, orienterte om status, problemstillinger og framdrift. Innspill og kommentarer fra NUFA: Det bør sikres en koordinering inn mot anskaffelsesprosjektene. Svar: Ikke nytt eller ukjent det som er omtalt i prehospital EPJ. Arbeidet er basert på NEMSIS og HL7 Informasjonsmodeller og kodeverk må understøtte det funksjonelle og arbeidsprosessene til klinikere Det er kunnskapshull når det gjelder sekundærbruk av data på dette feltet. Hva som skjer før man kommer på sykehus påvirker analysene av hva som skjer på sykehus og effekter i ettertid. Systemene som planlegges kjøpt inn må konfigureres. Dette vil bidra til å sikre at systemene blir basert på gjeldende terminologier og kodeverk. Anbefaling (Vedtak): NUFA ber Helsedirektoratet ta med seg innspillene i sitt videre arbeid. Sak 32/15 Drøfting Helsevaktprosjektet i Trondheim Kommune Thor Bragstad, Trondheim Kommune, orienterte om status, problemstillinger og framdrift. Innspill og kommentarer fra NUFA: Alle kommuner er ikke organisert på samme måte og har ikke samme tankesettet for en del oppgaveutførelser, for eksempel bruk av trygghetsalarm. Hvordan er dette ivaretatt? Svar: Dette prosjektet favner 5 kommuner i Trondheimsregionen. Christen Bergland fulgte opp med å utfordre NUFA når det gjelder resten av Norge. Bør det etableres et nasjonalt miljø for 9

17 Vedlegg 1 å løfte dette opp? NIKT kommenterte at dette prosjektet likner deres AMKprosjekt. Oppkobling mot trygghetsalarmer er ikke inkludert i deres prosjekt, men man er i dialog med leverandørene om dette kan ivaretas. Anbefaling (Vedtak): NUFA ber Trondheim kommune ta med seg innspillene i sitt videre arbeid. Sak 33/15 Orientering om arbeidet med mobilt helsenett Helge Moe, NHN, orienterte om behov og foreløpig utredning av mulige løsninger. Innspill og kommentarer fra NUFA: Det ble spurt om et mobilt helsenett også kan tilrettelegges for kommunal sektor. Svar: Kommunal sektor er innbefattet. Norsk Helsenett vil inngå avtaler og lage løsninger som hele helsesektoren kan benytte, ikke bare spesialisthelsetjenesten. Det ble stilt spørsmål om brukeren i sektoren har den nødvendige kompetansen for å ta i bruk mobile løsninger. Er det en risiko at mobile nett kan falle ut i tunneler og tilsvarende - hvordan håndteres dette? Svar: Norsk Helsenett vil benytte mobil data løsninger fra markedet. Dekningen for disse nettene blir stadig bedre, også i tunneler. Det er i tillegg et mål å bygge en løsning som muliggjør gjesting ("roaming") mellom de ulike mobil data leverandørene. Det ble informert om at et mobilt helsenett har flere anvendelsesmuligheter utover akuttkjeden som for eksempel velferdsteknologi. Det var bekymring på at sikkerheten legges i ende systemene og ikke i selve overføringen, dette da ikke alle aktører i helsesektoren har tilstrekkelig kompetanse til å sikre tjenestene i ende systemene. Anbefaling (Vedtak): NUFA tar saken til orientering. Kaffepause Sak 34/15 Orientering Akuttutvalgets delrapport Jan Magne Linnsund, Akuttutvalget, orienterte om hvilke utfordringer og anbefalinger som er beskrevet i delrapporten levert 31. oktober Innspill og kommentarer fra NUFA: NIKT kommenterte at mange av punktene i delrapporten vil bli ivaretatt gjennom NIKT sitt AMK prosjekt. Det ble spurt om hva som kom ut av høringsrunden? Svar: Veldig mange gode innspill. Er det tatt med noe rundt akuttjenester/traumer innen tannhelse? Svar: Nei, vi valgte og ikke å ta det med i denne omgang. Kan bli med, men vil ikke få stor plass. 10

18 Vedlegg 1 Anbefaling (Vedtak): NUFA tar anbefalingene fra Akuttutvalgets delrapport med i det videre arbeid ved utreding av IKT-målbilde for akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. Sak 35/15 Drøfting og oppsummering av behov for et nasjonalt målbilde og veikart for den akuttmedisinske tjeneste Mona Holsve Ofigsbø og Steinar Olsen, Helsedirektoratet, innledet til drøfting og diskusjon for et helhetsbilde innen IKT i den akuttmedisinske kjeden utenfor sykehus; hvilke behov er det for samordning av IKT-systemer, kodeverk, infrastruktur etc. Innspill fra NUFA: NIKT og Helse Vest: IKT-/arkitekturmålbilde er viktig, men at det kommer litt sent i forhold til NIKT sitt AMK-prosjekt. Derimot ble det løftet fram som en mulighet at kommunebiten kan spilles inn som en opsjon på leverandørkonferansen, slik at man får leverandørene til å levere et kostnadsestimat også for dette. En mulighet er å vurdere om NIKT sitt AMK-prosjekt bør bli et program som inkluderer kommunesektoren, uten at dette går utover framdriftsplanene i pågående prosjekter NHN: Hva type informasjon skal dokumenteres i prehospital EPJ og er begrepet prehospital EPJ god betegnelse. Vil det være mer presist ved bruk av begrep som kurve i stedet for EPJ? På et skadested eller i en kritisk situasjon vil personell sjelden ha mulighet for manuell dokumentering eller søk etter informasjon før pasient(er) er stabilisert. Det er evt. AMK eller akuttmottak, når person(er) blir kjent, vil kunne søke opp og formidle relevant kritisk informasjon og eventuelt tilsvarende følge med på sensorer som evt. blir montert og veilede etter dette. Arbeid på stedet og under transport følger ellers faste prinsipper og innøvde standardiserte rutiner. Viktig informasjon med tanke på videre behandling rapporteres underveis eller ved adkomst. Oppsummerende dokumentering i EPJ skjer ved tradisjonell journal i etterkant. All dokumentering i EPJ skjer ved tradisjonell journal i etterkant når pasienten er stabilisert. Helse Midt-Norge: KS: Akuttkjeden bør strekkes inn i sykehuset for å ivareta hele akuttkjeden, dette for også å ivareta akuttmottaket. Mye handler om effektiv kommunikasjon og koordinering, i tillegg til informasjonsflyt av helseopplysninger (journal). Trenger IKTstøtte for alt dette. Videre ble det etterlyste en sjefsarkitekt for området som kan bidra til utarbeidelsen av et teknologisk målbilde som samler opp initiativ innen akuttkjeden i sektoren. Savner et tydeligere målbilde og beskrivelse for akuttkjeden i utredningsarbeidet til «En innbygger en journal». Hvordan koordinere dette arbeidet med det som gjøres der? Politikerne i Trondheim har satt av 25 millioner til 11

19 Vedlegg 1 Helsevaktprosjektet (sak 32/15), det betyr at dette er viktig prosjekt. Prosjektet vil berøre 5 % av Norges befolkning. Tannlegeforeningen: En bør se annerledes på journalbegrepet med utgangspunkt i behov og situasjon for journalføring. Beslutningsstøtte bør settes i fokus. Helse Sør-Øst: Det er viktig å få oversikt over, og samle inn, det som skjer på området i sektoren. Hvordan «rigge» tiltakene slik at de støtter hverandre? Hva kan gjenbrukes og bygges videre på? hva kan man få til av konkrete leveranser i anskaffelsen? Hva er deretter neste steg? Det pågår allerede en anskaffelse i regi av Nasjonal IKT, og arbeidet med målbildet bør i første omgang fokusere på å understøtte denne anskaffelsen. Det vil være meget krevende for sektoren å kunne ha kapasitet til å håndtere flere parallelle initiativer i Helsedirektoratet: Det er bekymring ved de store anskaffelsene i sektoren som pågår parallelt, og som mangler koordinering seg imellom. Prosjekter som Helsevakten (32/15) bør vurderes å være på et nasjonalt nivå. Ved store og langvarige investeringer bør det planlegges med fleksibilitet for å kunne ta inn eventuelle endringer som kommer underveis. Dette kan for eksempel være nye krav som er lovpålagte. Anbefaling (Vedtak) Se sak 27/15 Slutt dag 1 Felles middag DAG 2 (7.mai) Tema: Henvisningsforløpet Sak 36/15 Innledning Truls Korsgaard, Helsedirektoratet, innledet med en kort orientering om status, formål med sesjonen og problemstillinger som ønsket drøftet. Sak 37/15 Orientering om prosjekt «Glemt av sykehuset» Toril Orrestad, HSØ, orienterte om status og videre arbeid, herunder forberedelser til implementering av pasient- og brukerrettighetsloven. Innspill fra NUFA: Det ble kommentert at endring i sekretærrollene og pleierollene som følge av innføring av ny teknologi har medført merarbeid for legene, noe som igjen har medført at kvalitet og omfang på det som registreres ikke alltid blir slik som ønsket. Dette vil jevne seg ut over tid. Det ble spurt om det er et samarbeid mellom RHF ene på dette området. Svar: HOD ber RHFene ved jevne mellomrom rapportere samlet i oppfølgingsmøter på dette området. Indikatorene som «Glemt 12

20 Vedlegg 1 av sykehuset» har benyttet siden januar 2012 inngår i rapporteringen, og prosjektet har samarbeidet med øvrige RHF (via NIKT) for å få til felles rapportering til HOD. Prosjektet har også delt materiale som viser kartleggings- og forbedringstiltak. Er det sett på utfordringer ved at pasienten ikke har ét sted å henvende seg i prosjektet? Svar: Det har vært oppe til diskusjon, men ikke vært en del av scoopet til prosjektet. Vi vil følge erfaringene til Sykehuset Østfold når de etablerer et henvisningsmottak hvor pasienten kan ringe og få hjelp. Anbefaling (Vedtak): NUFA tar orienteringen til etterretning. Sak 38/15 Orientering om behovet for elektronisk henvisning og elektronisk løsning for å monitorere og visualisere forløpstider i pakkeforløp Gro Sævil Haldorsen, HSØ, orienterte om behov og arbeidet som gjøres rundt dette i HSØ. Innspill og kommentarer fra NUFA: Det ble kommentert at det å øke kapasiteten/produktiviteten i et ledd i et forløp ofte vil resultere i en ny flaskehals et annet sted i forløpet. Det krever helhetsforståelse av prosessen(e) ellers er det fort gjort at man mister oversikten. Dette ble fulgt opp med en poengtering av at pasientlogistikk og kø-problematikk i sykehus er komplisert, og at dette viser behov for logistikktekning/kompetanse, samt god styring og planlegging av pasientforløpene. Monitorering er en viktig del av dette. Utfordringen er hvordan man kan bruke IT på en god måte i denne sammenheng. Svar: Gode visuelle løsninger som bistår helsepersonellet til å følge opp pasienten på tvers av sykehus, avdelinger og fagområder er et stort behov. Det ble spurt om forløps-id n genereres hos fastlegene og følger pasientene på tvers av HF ene, eller kun internt i HF ene. Svar: Det er kun internt på Ahus og følges gjennom hele pasientforløpet NPR kan koble på tvers av helseforetak. Forløps-ID n på AHUS bør vurderes å være en nasjonal forløps- ID. Pasienter kan ha flere kroniske sykdommer. Fokusering på spesifikke pakkeforløp eller behandlinger kan gi suboptimale forhold. Svar: HOD og Hdir mener pakkeforløp er til pasientens beste. Kreft vil fort overskygge mye av de øvrige sykdommene pasienten har. Men også viktig å ha to tanker i hodet og at man klarer å håndtere kroniske problemer underveis. Anbefaling (Vedtak): NUFA ber Helsedirektoratet og HSØ ta med seg innspillene i sitt videre arbeid. Sak 39/15 Orientering prosjekt for interaktiv henvisning og rekvirering Steinar Sandvik, Helse Vest, orienterte om løsning, status og videre prosess. 13

21 Vedlegg 1 Innspill og kommentarer fra NUFA: Det ble spurt om hva smart-klienten kan integreres mot og hva som kommer ut i den andre enden. Kan den integreres med alle PAS/EPJ? Sende den en ebxml-melding? Svar: Løsningen skal kunne integreres med de som ønsker. P.t. er den integrert med WinMed 2, WinMed 3 og Plenario. Løsningen lager XML-meldinger og disse krypteres og pakkes inn av eksisterende meldingstjener og sendes ut som ebxmlmeldinger. Er dette nok en proprietær løsning? Er det låst til DIPS Interactor? Svar: Det har vært gjennomført en anbudsprosess og produktet DIPS Interactor fra DIPS ASA vant konkurransen. Det ble kommentert at det ikke finnes datagrunnlag for henvisnings- og sykemeldingspraksisen til fastlegene. Fastlegene ønsker seg selv dette. Det ble kommentert at datagrunnlaget finnes men at det ikke er tilgjengeliggjort. Er dette tilsvarende løsning til HSØ/sykehuspartner, hvor det er en sentral database med helseopplysninger, og eventuelt er det gjort juridiske vurderinger i forhold til dette: Svar: Det er ikke tilsvarende løsning som HSØ/sykehuspartner med en sentralisert database med henvisninger. HSØ og Helse Midt har samme IHR-løsning, mens Helse Vest og Helse Nord har en annen IHR-løsning. Helse Midt har gjort en risikoanalyse av løsningen. Det er behov for mappinger mellom av kodeverk, og det ble spurt om Hdir kan se på dette. De ulike RHF ene har valgt hver sin løsning for å dekke de samme behov og kommunene har foreløpig ingen løsning for det. Dette skyldes en dårlig nasjonal arkitektur i bunnen og resultatet er at fire sterke RHF er ivaretar sine egne behov. Sykehuspartner sin nettsentriske løsning er mer aktuell med den nye pasientjournalloven. Det ble tilføyd at ingenting er gjort på området med å mappe ICD-10 med ICPC-2 på 10 år. Mappingen finnes på engelsk men er ikke oversatt. Ved å ta utgangspunkt ICPC-2 og mappe mot ICD-10 vil man kunne grupperer pasientgrupper f.eks. opp mot de forskjellige pakkeforløpene og redusere behovet for nye kodeverk. Det ble kommentert at når man dukker ned i tilsynelatende enkle løsninger så treffer man fort på teknologiske utfordringer og behov for standarder. Det er lite hensiktsmessig på sikt at leverandørene selv koder inn proprietære elementer i sine løsninger der disse kunne vært basert nasjonale standarder og komponenter Vi må unngå å bli for leverandøravhengige. Åpne og tydelighet rundt nasjonale standarder vil kunne forebygge dette. Anbefaling (Vedtak): NUFA ber Helse Vest om å: 1. Ta med seg innspillene i sitt videre arbeid med henvisningsforløpet og arbeidet med tilgjengeliggjøring av 14

22 Vedlegg 1 digitale retningslinjer og veiledere. 2. Gjøre en vurdering av utfordringer knyttet til administrative registre og kodeverk. 3. Vurdere IHR-løpene tatt inn i den nasjonale porteføljeoversikten Sak 40/15 Tilslutningssak - Behov for IKT-understøttelse for sammenhengende administrasjon av henvisningsforløpet Truls Korsgaard, Helsedirektoratet, oppsummerte behov knyttet til sikring av kontinuitet og ansvar i henvisningsforløpet, og la fram forslag til videre oppfølging og tiltak. Innspill og kommentarer fra NUFA: Er primærhelsetjenesten og fastlegene omfattet av prosjektet? Og hva med velferdsteknologi? Svar: Primærhelsetjenesten (inkl. fastlegene) omfattes av prosjektet, det blir viktig da de fleste forløpene starter med en henvisning fra primær. Pasientforløp er krevende og det er behov for at kommune deltar i arbeidet.. Det er utfordrende at det er mye IKT-innsats og tiltak, men for lite koordinering. Det ble etterlyst arkitekturprinsipper for sektoren, og at prosjektet må vurderes opp mot disse. Hvilke skal gjelde? Løsningene blir ikke «smarte» nok på nasjonalt nivå, til tross for at det gjøres mye smart regionalt. Det ble spurt om målet er å utvikle en komponent med et sentralt register som kan spore et pasientforløp på tvers på av registrene, analysere ledetider, brudd på tidfrister etc. uten at pasientopplysningene åpnes (dekrypteres). Svar: En forløpsidentifikator er et «løpenummer» som vil være registret i en felleskomponent for å vite hvor saken befinner seg til enhver tid i et pasientforløp. Selve pasientinformasjonen ligger lokalt i systemene som også har registrert forløps-id. Denne felleskomponenten vil ikke inneholde helseopplysninger. Dette for å unngå etablering av et sentralt helseregister.. Det ble spurt hvordan prosessen for videre prioritering av dette arbeidet vil bli og hvordan NUFA sine medlemmer skal bidra? Tiltaket må forankres i flere arenaer enn NUFA før det iverksettes. Svar: Hdir ønsker i første omgang en tilslutning til behovene, for så å utarbeide et mandat og forankre dette videre i NUIT og andre relevante fora. Anbefaling (Vedtak): NUFA gir sin tilslutning til at det er behov for: 1. NUFA gir sin tilslutning til behov for styrking av IKT-innsats og til bedre samordning av eksisterende og nye aktiviteter som treffer henvisningsforløpet. Ønsket oppfølging: NUFA ber Helsedirektoratet i samarbeid med sektor ta frem et forslag til hvordan aktiviteter på området kan samordnes for å 15

23 Vedlegg 1 styrke forståelse for helheten og innrette innsats for hele verdikjeden, samt unngå ulike løsninger for samme behov. 2. NUFA gir sin tilslutning til behovet for å anvende en unik forløps-id for sporing av henvisningsforløp allerede fra henvisningsøyeblikket hos henviser (i hovedsak allmennlege) og en sentral utstedelse eller registrering av denne. Ønsket oppfølging: NUFA ber Helsedirektoratet i samarbeid med sektor vurdere forutsetninger for å innføre en Forløps-ID, blant annet gjennom drøfting med relevante leverandører, og legge frem resultatene, eventuelt en tidsplan for arbeidet, for NUFA i løpet av høsten (Med forbehold om ressurser) 3. NUFA gir sin tilslutning til behovet for en «forløpskomponent» som tar i mot og registrerer viktige pasientadministrative hendelser fra behandlingsstedene. Denne som kilde for kontinuerlig informasjon til pasienten om «hva som skjer» i forløpet, og som et sikkerhetsnett for pasienten ved avvik hos det enkelte behandlingssted eller i selve ansvarsoverføringen mellom dem. Ønsket oppfølging: NUFA ber Helsedirektoratet i samarbeid med sektor legge frem en skisse til løsning, eventuelt en tidsplan, for NUFA i løpet av høsten 2015 som inkluderer en overordnet vurdering av forutsetninger for å realisere den. (Med forbehold om ressurser) Kaffepause Tema: Infrastruktur, sikkerhet og felleskomponenter Sak 41/15 Orientering om prosjekt nasjonal infrastruktur for samhandling på mellomlang sikt Rune Røren, Helsedirektoratet, orienterte omfang, status og videre prosess. Innspill og kommentarer fra NUFA: Christine Bergland tilføyde at tiltaket er forankret i NUIT, og at det er finansiert av Hdir og RHF ene. Medfinansiering fra KS vil kunne øke tempoet i gjennomføringen. Det er ønskelig å ha KS med i styringsgruppen. Leder av styringsgruppen kan gjerne være fra sektoren. Dette er en løsning på mellomlang sikt. KS kommenterte at det ikke er tvil om at det er ønskelig med en nasjonal felleskomponent ala dette. Dette er også tydelig forankret i forstudien til NSI. Det er brukt mye tid på å argumentere for dette i forstudien, hvorfor går dette nå på lavbluss? En må bygge videre på arbeid som allerede er gjort. Sektorens behov og pasientsikkerhet fordrer at dette prioriteres opp. Behovet for en oppdatert legemiddelliste er et av eksemplene. Svar: NSI skal trappes opp nå. Prosjektet ønsker å se hva som kan gjøres på kortere sikt enn det som var skissert i forprosjektrapport. Fokus vil være på hva man realistisk kan få til i et tidsperspektiv på 5-8 år. Det bør satses mer på å få en oppdatert legemiddelliste på 16

24 Vedlegg 1 plass. Svar: Enig i at dette bør prioriteres, og muligens bør det løftes ut i et eget program. Vi avventer Legemiddelmeldingen som kommer snart. Prosjektet vil ikke få ressurser til å favne alt og må derfor prioritere. Helse Midt-Norge poengterte at det er viktig å lytte til forventningene fra KS og dra nytte av investeringer som er gjort tidligere. Det anbefales å ta med samtlige tiltak i den innledende konseptutredningen, og avvente å sjalte ut for mye før sektoren trekkes inn i arbeidsgrupper. Tiltak som må gjøres på sikkerhet for å understøtte nye lovverket bør prioriteres. Det ble understreket at en felles legemiddelliste er etterspurt av fastlegene og at en del av grunnkomponentene og systemene for få til dette er på plass. Hvorfor ikke legge realiseringen av en felles legemiddelliste under EPJ-løftet? Det ble spurt om hva som skal til for å realisere en felles infrastruktur. En må «bryte opp» de store satsingene og bygge videre på det som fungerer. DiFi kommenterte at temaløpene ikke er spesifikke for helsesektoren Det skjer mye på dette også i andre sektorer, og minnet samtidig om ny rapport om meldingsutveksling i offentlig sektor NHN poengterte at det er avgjørende at man får kontroll på behovene og hva som skjer i sektoren før man legge føringer for hvordan oppgavene skal løses. Arbeidet vanskeliggjøres når sektoren parallelt løser ting lokalt. Christine Bergland oppsummerte med at dette kun var en orientering, og at første styringsgruppemøte først er 26. mai. Styringsgruppen vil drøfte innhold og omfang på satsingen, og det er derfor viktig at KS oppnevner og melder inn sine representanter. Anbefaling (Vedtak): NUFA ber Helsedirektoratet ta med seg innspillene i sitt videre arbeid. Sak 42/15 Tilslutningssak - Persongrunndata i sektoren, tilrettelegging for bruk og oppdatering og anvendelse av nasjonale felleskomponenter Torgny Neuman, Helse Vest, presenterte forslag til prinsipper og tiltak tilknyttet persongrunndata i sektoren, herunder blant annet bruk av Helsenettet, Det sentrale folkeregisteret og andre felleskomponenter. Innspill og kommentarer fra NUFA: Christine Bergland spurte om sektoren ikke må bli flinkere til å spille inn behov til de nasjonale komponentene fremfor å lage egne sektorløsninger. Svar: Enig i det, men vanskelig å få til. (Uansett behov for sektorløsninger/-informasjon gitt de nasjonale felleskomponentenes kriterium om å dekke minst to sektorers behov/krav.) Det ble spurt om prinsipp om at hver aktør ikke skal ha lokale kopier og kun koble seg opp mot NHN sin PREG betyr at NHN vil ivareta integreringen med NFR. 17

25 Vedlegg 1 Svar: Ja, dette er direkte knyttet til prinsipp #2, og tilsvarende ivaretagelse mot andre felleskomponenter (Kontaktregisteret, Matrikkelen). Det ble stilt spørsmål om begrensning i de nasjonale komponenters tjenester kan øke behovet for å søke informasjon i andre kilder Svar: Nei, prinsippene angir at det er de nasjonale komponentenes data som skal anvendes. Tjenestene som eksponerer disse data skal tilgjengeliggjøres i NHN/Helsenettet. (Dette fordrer dog at dataene fra felleskomponenten er tilgjengelige for NHN.) Flere, herunder KS, samtykket i, herunder KS, at det virker veldig fornuftig å legge til rette for en stabil og tilgjengelig felleskomponent i sektoren, som kan være en «buffer» mot endringer i nasjonale felleskomponenter. Det ble kommentert at dette må være en to-veis løsning som også ivaretar nasjonale felleskomponenters behov for oppdatert informasjon fra helsesektoren. Det ble spurt hva som er den videre planen for å forankre og realisere prinsippene etter NUFA-møtet. Vil det f.eks. kunne løftes inn i E-helsegruppen? Svar: Inntil videre må alle ta med seg og orientere om dette i egen virksomhet. Det vil bli spilt inn til prioritering i NUIT og spilt inn som sak til E-helsegruppen. På sikt må det etableres nasjonale arkitekturprinsipper, og denne type prinsipper må forankres der. Fra KS sin side ble det tilføyd at Helsevakta i Trondheim allerede har nytt godt av NHN sine tjenester på området og roste NHN. Marit Kristin Larsen Haarr, Helsedirektoratet, minnet om SKATT sin høring om ny folkeregisterlov er ute nå, og at det er møte i Hdir 18. mai der man kan komme med innspill. Anbefaling (Vedtak): NUFA gir sin tilslutning til foreslåtte prinsipper/tiltak for det videre arbeidet med tilrettelegging for bruk og oppdatering av persongrunndata i sektoren. Sak 43/15 Orientering prosjekt automatisk tildeling av fødselsnummer (ELFOR) Anne-Britt Hansen Thuestad, HSØ, orienterte om status og videre prosess for det videre arbeidet med realisering av ELFOR. Innspill og kommentarer fra NUFA: Det ble stillt spørsmål til brukergrensesnittet for jordmødre. Svar: Det skal være brukervennlig og sikkert Ikke krav om nivå 4 mot SKATT. NHN har løsning for dette. Anbefaling (Vedtak): NUFA ber HSØ og Helsedirektoratet ta med seg innspillene i sitt videre arbeid. 18

26 Vedlegg 1 Lunsj Tema: Standardisering, terminologi og kodeverk Sak 44/15 Innledning Hanne M. Glad og Inga Nordberg, Helsedirektoratet, innledet med en kort orientering om hva som har skjedd siden sist, samt formål med sesjonen og problemstillinger som var ønsket drøftet. Sak 45/15 Orientering om tiltaket med utvikling av nasjonal profil for XDS metadata Magnus Alsaker, Helsedirektoratet, orienterte om målbilde, status og videre prosess. Innspill og kommentarer fra NUFA: For fastlegene så vil sporing av dokumenter og mulighet for oppslag i disse være veldig viktig. Svar: Hvis sykehus og fastleger har systemer som støtter «XDS» og er innenfor samme domene så vil dette være teknisk mulig. Hvordan kontrollerer man hvem som har åpnet og lest hvilke dokumenter i en XDS-basert løsning? Er det sikkerhetsinfrastrukturen (NSI) som vil ivareta dette? Svar: Dette løses ikke av metadataene i seg selv, men av systemene rundt som implementerer og bruker XDS. Profilen skal inneholde standardiserte metadata for å kunne lagre og finne fram dokumenter, men hvordan finner man igjen dokumentene og får åpnet dem? Det er viktig at profilen inneholder nok informasjon til å få ut det som er relevant i den enkelte situasjon og for den enkelte bruker. En tverrfaglig «styringsgruppe» vil kunne bidra til å koordinere og sikre dette. Svar: Oppdraget er avgrenset til å utarbeide en nasjonal profil for metadata, ikke løsninger for finne og hente ut dokumentene. Lik bruk av metadata, f.eks. kodeverk for å angi dokumenttype, er likevel et viktig grunnlag for at søk og gjenfinning av dokumenter kan realiseres på en god måte. Det ble kommentert at det bør samarbeides med NHN rundt tilrettelegging og anvendelse. Viktig at det tas i bruk på en god måte lokalt, og man derfra kan dele f.eks. via sikre skyløsninger som kommuner og andre bare kan koble seg på. Metadata bør basere seg på internasjonale prinsipper, termer og kodeverk. Hvordan vil dere forholde dere til EU-strategien for et digitalt indre marked som nylig ble publisert? Svar: Hvilke metadata man bruker er først og fremst basert på standarder og dokumenttyper man anvender i Norge. XDS-profilen må sees og forstås som del av en større sammenheng Anbefaling (Vedtak): NUFA er orientert om arbeidet i regi av Helsedirektoratet med å lage en nasjonal profil for XDS metadata, og ber Helsedirektoratet ta med seg kommentarer og innspill i det videre arbeidet. Sak 46/15 Drøfting koordinering av standarder 19

27 Vedlegg 1 Hanne Merete Glad, Helsedirektoratet, innledet. (Oppfølgingspunkt fra forrige NUFA-møte; Standarder for interoperabilitet i spesialisthelsetjenesten. For å lykkes med nasjonal koordinering ønsker Helsedirektoratet å samarbeid med NIKT lage et forslag til prosjektmandat som det ønskes tilbakemelding på fra NUFA: Prosjektmandat sendes NUFA`s medlemmer for innspill Oppstart av konseptfase for nasjonal koordinering Resultatet av konseptfasen er: Forslag til Styringsmodell med en sektorsammensatt styringsgruppe og ekspertgruppe Forslag til prioriterte aktiviteter innenfor standardisering for 2016/2017 (mulig oppstart 2015) I parallell med etablering av styringsmodell ble det lagt fram forslag til prioritert standardiseringsarbeid i Innspill og kommentarer fra NUFA: Dere bør fokuseres på to ting i konseptfasen: 1) Hold øye med hva som skjer i sektoren 2) Ha en prosess for det som ikke er prioritert, herunder gi tydelige svar til de som nedprioriteres. Det ble uttrykt skepsis til nok en styringsgruppe. Standardisering er en del av den totale arkitekturen og kontinuerlige arkitekturarbeidet Svar: Ja, Helsedirektoratet ser dette. Innspillet blir tatt med videre i arbeidet med styringsmodell. Det ble også kommentert at det blir mange arbeidsgrupper/ekspertgrupper etter hvert, og at det er vanskelig å holde oversikten over hvilke som finnes og gjør hva. Ekspertgrupper er viktige, men kan fort bli litt sære og vanskelige å forholde seg til for andre de som er spesielt interessert. Det er viktig å få med personell fra sektoren som kan være med å styre prioriteringene og hva som skal leveres. Det bør få konsekvenser dersom man ikke følger gjeldende standarder. Disse må tydeliggjøres. Svar: Dette ligger i styringsmekanismen, og vil bli tydeliggjort. I tillegg vil Referansekatalogen og kommende IKT-forskrift understøtte økt styring og utbredelse av obligatoriske standarder i helse- og omsorgssektoren. Dette går i en riktig retning. Viktig å tydeliggjøre at standarder ligger under alle andre tiltak i sektoren, Standarder skal bidra til at andre tiltak/prosjekter får større verdi. Anbefaling (Vedtak): NUFA anbefaler at Helsedirektoratet fortsetter arbeidet med etablering av styringsdokument og styringsmodell, herunder etablering av arbeidsgruppe for nasjonale vurderinger og anbefalinger av standarder (og andre spesifikasjoner). NUFA ber om at Helsedirektoratet tar med seg kommentarer og innspill i det videre arbeidet. 20

28 Vedlegg 1 Sak 47/15 Tilslutningssak Felles satsning på kodeverk, terminolog og informasjonsstruktur Alfhild Stokke, Helsedirektoratet, presenterte utfordringsbilde, problemstillinger og forslag til programinnhold og prioriteringer. Det ble orientert om at Programmet har avsluttet konseptfasen og er i overgangen til en gjennomføringsfase. Styringsgruppe etableres i mai og består av den samme gruppen som er styringsgruppe for FIAprogrammet. Utkast til programforslag ble lagt fram for NUFA. Innspill og kommentarer fra NUFA: Det er behov for oppdatering av ICPC-2, herunder kobling/mapping mot ICD-10. Lite eller ingenting har skjedd rundt dette de siste årene. Dette må sees i perspektiv av at ønsket om anvendelse av SNOMED har blitt redusert med tiden. Det er ICMP-2 og ICD-10 som representerer basistermer og kodeverk. Svar: Vi tar med oss dette innspillet i det videre arbeidet. Vi ønsker i større grad å utvikle oss til en leveranseorganisasjon. Det ble kommentert at SNOMED må vurderes for hvert fagområde og ikke for sektoren generelt. Kaiser Permanente er største leverandører til SNOMED så der skal SNOMED være bredt implementert. Effektiv sekundærbruk av data er avhengig av kodeverk og god koding på ulike områder og nivåer. Hvordan ivaretas behovet for informasjonsstruktur på registerfeltet i satsingen? Svar: Det jobbes aktivt med informasjonsarkitektur generelt og på registerfeltet. henger sammen og dette kan bidra til at info ark blir bedre. Det ble kommentert at informasjonsstrukturarbeidet er viktig og at dette bør tydeliggjøres. Hvor er det blitt av arketyper? Svar: Arketyper vurderes ifm. utredningsarbeidet «En innbygger en journal» og vil nok avvente en anbefaling derfra. Det er viktig å tydeliggjøre forskjeller på terminologi og klassifiseringer terminologi er input og klassifisering er output. Output skal komme gratis når standard terminologi anvendes. Det ble understreket at tiltak/arbeid må sees opp mot «kost/nytte» før det prioriteres. Det ble spurt om hva som forvaltningsoppgaver og hva som bør være «prosjektoppgaver/gjennomføring». Svar: Vi jobber med å skille mellom forvaltning og gjennomføring, men først må få oversikt og dannet oss et helhetsbilde. Det bær være et tiltak i NHN å etablere en sentral terminologiserver som leverandører og fagpersonell kan koble seg opp mot for å få oppdaterte versjoner m.m. Begynn f.eks. med nasjonalt lab kodeverk. Anbefaling (Vedtak): NUFA tilslutter seg prioriteringer og anbefalinger for program for kodeverk og terminologi i fase II og ber om å bli informert om videre 21

29 Vedlegg 1 satsninger på området. For å sikre at prosjektene får tilstrekkelig prioritet vil sektoren måtte involvere seg i referansegrupper og være aktive pådrivere for mål og resultat i de ulike prosjektene. Det anbefales at NUFA bestiller en mer detaljert gjennomgang av status og resultatoppnåelse i de ulike prosjekter ultimo Sak 48/15 Oppsummering Hanne M. Glad, Helsedirektoratet, oppsummerte viktige innspill og oppfølgingspunkter Innspill og anbefalinger (Vedtak) fra NUFA: Se under sak 46/15 Kaffepause Tema: Styrings- og kunnskapsgrunnlaget Sak 49/15 Orientering om målbildearbeidet for infeksjonsregistrene Geir Bukholm, FHI, orienterte om status og videre prosess. Innspill og kommentarer fra NUFA: Meget nyttig få oppdatert kunnskap om hva som går av infeksjoner. Viktig med tilbakemelding til fastleger og andre primærbrukere. Feedbackloop n og opplevd nytteverdi vil bidra til økt datakvalitet. Svar: En god kobling av KUHR-registeret, NPR-data og den nasjonale lab.databasen vil gi mye nyttig kunnskap. Det ble stilt spørsmål med hvilken verdi det vil gi å koble KUHRdata som har et finansielt formål opp mot medisinske data? Svar: I KUHR-dataene hentes ut diagnosekoder. Ved å koble disse på personnivå mot laboratoriesvar vil man få en gjensidig kvalitetssikring av datagrunnlaget. Foreløpig analyser har vist seg at det er en god korrelasjon mellom disse to. Med henblikk på en nasjonal laboratoriedatabase (mikrobiologi) ble det tilføyd at alle data ikke nødvendigvis trenger å legges i en og samme fysiske database, men at det kan bygges opp en logisk arkitektur med uttrekk av nødvendig datagrunnlag for formålet. FHI har tatt i bruk KUHR-data og ser bra validitet i dette på noen relevante områder innen infeksjonsfeltet. Christine Bergland inviterte prosjekt tilbake til NUFA for nærmere drøfting av løsningsalternativene. Anbefaling (Vedtak): NUFA tar saken til orientering og ber om at innspill tas med i det videre arbeidet. Sak 50/15 Orientering forprosjekt kvalitetsindikatorer innen ernæring og legemiddelgjennomgang i sykehjem og hjemmetjenester Janne Lind, Helsedirektoratet, orienterte om status og svarte ut innspill fra forrige NUFA-møte. Janne Lind måtte dessverre melde frafall. Truls Korsgaard gikk raskt igjennom hennes presentasjon med vekt på 22

30 Vedlegg 1 oppfølgingspunktene fra forrige NUFA-møte. Svarene (i kursiv) er basert på referatutkastet og spilt inn av Janne Lind i etterkant av møtet ettersom hun ikke kunne stille i møtet. Innspill og kommentarer fra NUFA: Det ble kommentert fra fastlegene at man på forrige ikke uttalte at alle eldre som er innlagt på sykehjem per definisjon er underernærte, men noen. Det som var ønsket uttrykt var at underernæring kan ha mange naturlige forklaringer, og alle hverken kan eller skal behandles. Svar: formulering ble referert for bastant. Det er korrekt at ikke alle skal vurderes for underernæring. For de bruker- og pasientgrupper der dette ikke er relevant, kan det registreres med egen kode (ikke relevant). Fra de samme ble det uttrykt en viss skepsis til arbeidet med en kvalitetsindikator på underernæring og effektene av denne. Veiing/registrering av vekt ble spilt inn som en mer nyttig indikator for å følge opp underernæring. Svar: Forprosjektet og arbeidsgruppene for ernæring og LMG har tatt utgangspunkt i Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring, IS-1580 og Veileder om legemiddelgjennomganger IS Selv om prosjektet har tatt utgangspunkt i disse to førende dokumentene har det blitt gjort visse forenklinger i den anbefalte standardiseringen for begge områdene. Dette er gjort for at dokumentasjon av praksis ikke skal ta mer tid enn nødvendig, men samtidig ivareta komplekse etiske beslutninger hos alvorlig syke, og sikre at dokumentasjon er godt faglig forankret. I tillegge har anbefalt standardisering blitt godt forankret internt i Helsedirektoratet i avdelingene som har ansvar for retningslinje og veileder, samt i ekstern referansegruppe. Se pkt. 8. Christine Bergland kommenterte at hun var skeptisk på grunn av den høye kostnaden. Svar: Det totale estimatet for implementering av foreslåtte endringer er estimert til ca. 21 MNOK. Det er valgt å legge på et kompletthetspåslag på 10% som følge av overordnet estimat fra journalleverandørene, 20% på prosjektledelse og 10% for risikoreserve. Dette resulterer i et endelig estimat på ca. 32 MNOK. Pr dags dato foreligger ikke avklarte budsjettmidler for dette. Ernæring og legemiddel er valgt for å utvikle nasjonale kvalitetsindikatorer, som en følge av at det forekommer flere uheldige hendelser, alt fra dødsfall til store kostnader for samfunnet. Dette er også en av årsakene til at det foreligger veileder og nasjonale retningslinje innen samme område. Ved utvikling av nasjonal retningslinje (IS-1580) og veileder ((IS- 1998) er det beregnet muligheter for store økomimiske besparelser. Flere studier viser at forebygging og behandling av underernæring kan gi store økonomiske besparelser spesielt i spesialisthelsetjenesten hvor antall liggedøgn kan reduseres med minimum 20 %. Mer systematisk legemiddelgjennomgang kan potensielt redusere antall innleggelser i medisinske sykehusavdelinger med opptil 5-10 %. KS kommenterte at det er viktig med system som følger med på forskjeller og endringer i den helsefaglige praksisen. 23

31 Vedlegg 1 Svar: Funn fra gjennomført kartlegging viser at det foreligger informasjon relatert til ernæringspraksis og legemiddelgjennomgang (LMG) i dagens EPJ systemer i sykehjem og hjemmetjenester. Informasjonen er imidlertid i stor grad ustrukturert, ikke standardisert og dermed ikke egnet som data for styring og nasjonal kvalitetsmåling. Dette kan delvis forklares ved at EPJ systemene ikke er tilrettelagt for standardisert dokumentasjon av ernæringspraksis og LMG. Helsepersonell ved sykehjem og hjemmetjenester har dermed ikke tekniske forutsetninger for å implementere retningslinjer relatert til ernæringspraksis og legemiddelgjennomgang fra Helsedirektoratet på riktig måte. En kan dermed argumentere at mangel på standardisering hemmer både intern tjenesteforbedring og samhandling til og fra spesialisthelsetjenesten. Fra Tannlegeforeningen representant ble det kommentert at hans erfaring var mange pasienter på sykehjem hadde tannsmerter som gjorde at de ikke klarte å spise, og at få fikk fulgt opp rettighetene sine på dette området. Det ble poengtert at dette er en viktig faglig diskusjon som viser behov for å se dette i sammenheng med for eksempel faglige retningslinjer, den helsefaglige praksisen og hvordan man kan sikre at retningslinjene blir fulgt opp. Til dette er det behov for styringsdata. Svar: Standardisering av klinisk dokumentasjon er basert på Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring, IS-1580 og Veileder om legemiddelgjennomganger IS Bakgrunn for forprosjekt er å legge til rette for strukturert informasjon, for styring og kvalitetsmåling og - forbedring. Man rører ved noe fundamentalt ved helse og behandling og kanskje derfor motstanden, ref. overbehandling. Svar: Det er korrekt at ikke alle skal vurderes for underernæring. For de bruker- og pasientgrupper der dette ikke er relevant, kan det registreres med egen kode (ikke relevant). Se også pkt 2 og pkt 8. Viktig at pasientenes verdiget og valg også må være bestemmende. De fleste dør på kommunale sykehjem. Vi må ha kontroll på feltet ellers løper vi en omdømmerisiko. Kontroll krever dokumentasjon og data. Christine Bergland fulgte opp med at hun ikke hadde forventet faglig motstand, men mer på ressurssiden. Hun ønsket å følge opp dette med å sjekke ut hvem som har representert fagsiden i indikatorprosjektet og hvilke drøftinger som har foregått der. Svar: Standardiseringsarbeidet har blitt fortløpende forankret med relevante fagpersoner internt og øvrige ressurser i prosjektet. Det har i tillegg vært etablert en bred referansegruppe for å ivareta en god faglig forankring fra både interne og eksterne ressurser. Eksterne ressurser har innbefattet representanter fra: KS, Fylkesmannen, Legeforeningen, Sykepleierforbundet, Legemiddelverket, Klinisk Ernæringsfysiologers Forening tilsluttet Forskerforbundet (KEFF), Ernæringssenteret ved UNN og Utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester. Anbefalt klinisk standardisering 24

32 Vedlegg 1 har vært diskutert med referansegruppen i to møter. Fra Helsedirektoratet har avdelingene som har ansvar for Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring, IS-1580 og Veileder om legemiddelgjennomganger IS-1998, samt at anbefalt standardisering på klinisk dokumentasjon har vært fremlagt og diskutert i to møter med ansvarlige for området. En avsluttende kommentar var at utkvitteringen av oppfølgingspunktene i presentasjonen var et godt utgangspunkt for å stille oppfølgingsspørsmål. Sak 51/15 Eventuelt Anbefaling (Vedtak): NUFA tar saken til orientering og ber om at innspill tas med i det videre arbeidet. Sak 52/15 Sekretariatets 5 minutter Kommen de møter Møtedatoer januar (Frist innmelding 19.des.) 6-7. mai (Frist innmelding 27.mars) september (Frist innmelding 14.august) 2-3. desember (Frist 30.oktober) Vennlig hilsen Christine Bergland 25

33 Vedlegg 2 Til: NUFA Dato: Saksnr: 58/15 Fra: Inga Nordberg, Alfhild Stokke og Marianne B. van Os Notat Til orientering: Status og kommende prosjektleveranser i Program for kodeverk og terminologi Bakgrunn Program for kodeverk og terminologi (PKT) ble etablert på bakgrunn av helsetjenestens behov for standarder og oppdaterte kodeverk i forbindelse både med dokumentasjon, beslutningsstøtte, planlegging og samhandling rundt utførelse av helsehjelp. I tillegg er det behov for sekundær bruk av kodeverk og terminologi for å utarbeide statistikk og i forbindelse med forskning og kvalitetsarbeid mv. Programmet ble etablert i juni 2014, og Helsedirektoratet gjennomførte fra juni 2014 til april 2015 en oppstart/konsept fase for å forstå dagens situasjon og overordnede behov. Oppnådde resultatmål for konseptfasen var å få en - etablert styringsmodell og programorganisasjon - etablert felles referansegrunnlag for involverte aktører - identifisert og prioritert prosjekter innenfor innsatsområdene Konseptfasen leverte et referanseunderlag som den videre gjennomføringen av programmet bygger videre på. Programmet er lagt frem for NIKT 10. april og har fått tilslutning til finansiering og videre fremdrift. Programmet er nå etablert med styringsmodell og programorganisasjon, og har et felles referansegrunnlag som tar utgangspunkt i følgende målbilde for 2020: Prioriterte fagområder i helse- og omsorgssektoren er dekket med nødvendige standardiserte kodeverk og terminologier Nasjonalt vedtatte kodeverk og terminologier er oppdatert i takt med utviklingen. Oppdaterte kodeverk og terminologier, med tilhørende veiledere, er tilgjengelig for direkte bruk i relevante fagsystemer Det er tilstrekkelig høy kvalitet på kodet informasjon Det er korrekt og konsistent bruk av standardiserte termer i relevante fagsystemer Programmet informerte NUFA i møte av 7. mai 2015 og fikk tilslutning til innholdet i programmet som i 2015 inneholder prosjekter i forskjellige prosjektfaser som til sammen bidrar til å oppnå følgende effektmål:

34 Vedlegg 2 1. Frigjøre tid: Helsefaglig og administrativt personell får frigjort tid fra rapportering og administrative oppgaver som isteden kan brukes på pasientkontakt. 2. Økt datakvalitet: Både for helsevirksomheters egen virksomhetsstyring, og for å heve kvaliteten for helsestatistikk, forskning og innsatsstyrt finansiering mm 3. Beslutningsstøtte: Brukere av informasjon i helseregistre - myndigheter, forskningsinstitusjoner og fagorganisasjoner får bedre forutsetninger for riktigere oppgaveløsning 4. Samhandling: Helsepersonell kan kommunisere mere presist med hverandre 5. Mere effektiv IKT-utvikling: Helsevirksomheter, helseregistre og deres leverandører får en mer effektiv IKT-utvikling og en forbedret «verktøykasse» som gir økt mulighetsrom og reduserte kostnader ved utvikling av nye IKT-løsninger Prioriteringen av prosjekter gjøres på bakgrunn av en helhetlig modell basert på faglige vurderinger, rammebetingelser fra nasjonale arenaer og internt i Helsedirektoratet og kost-/nyttebetraktninger. Programinnhold 2015: Status, resultatoppnåelse og kommende leveranser Ut i fra målbildet og prioritering er innsatsen for prosjekter i høsten2015 konsentrert rundt 9 konkrete prosjekter, som detaljeres iht mål, status og resultatoppnåelse i nedenstående tabell. Prosjekt 01. NCP Samordning medisinske prosedyrer 02. NLK Norsk laboratoriek odeverk Formål Utvikle helsefaglige prosedyrekodeverk for NCRP (radiologi og nukleærmedisin), NCSP (kirurgi) og NCMP (medisin) slik at de samlet sett vil gi en god og entydig oversikt over prosedyrer utført i spesialisthelsetjenesten. Mål for prosjektet er å innføre å innføre Norsk Laboratoriekodeverk som standard i kommunikasjonen av laboratorieanalyser for: 1) Medisinsk biokjemi 2) Medisinsk mikrobiologi 3) Immunologi og transfusjonsmedisin 4) Klinisk farmakologi 5) Medisinsk genetikk 6) Patologi Fase (Sept. 2015) Fremdrift og neste hovedleveranse Status Hovedleveransen som består av et samlet helsefaglig prosedyrekodeverk ble levert iht plan. Opplæringsplan og kodeveileder skal Gjennomføring utarbeides ila høst Prosedyrekodeverk planlegges tilgjengelig på Finnkode Status meldes gult pga ressurs situasjon fremover, da nisjekompetanse innenfor NCSP mangler. Gjennomføring Funksjonell teknisk løsning forventes etablert iht plan Nasjonalt forvaltningsorgan planlegges etablert innen

35 Vedlegg PAT Norsk SNOMED for patologi 04. OMK Opplæring medisinsk koding 05. FST Felles standardise rt terminologi 06. HIS Helhetlig IKT-støtte 07. KTH Kodeverk Tannhelse 08. AKO Ambulansekodeverket 09. FBH Kodeverk ifbm fritt behandlings valg Det overordnede mål for dette prosjektet er å utvikle en oppdatert versjon av norske SNOMED for patologi, som alle patologilaboratorier kan anvende som koder for svarrapportering for laboratorieanalyser. Identifisere og innføre prioriterte opplæringstiltak for å sikre god kvalitet i medisinsk koding Prosjektets overordnede mål er å vurdere SNOMED CT som en felles standardisert helsefaglig terminologi, og etablere et beslutningsgrunnlag for en eventuell norsk innmelding i IHTSDO. Overordnet formål med prosjektet er å identifisere et nasjonalt repository for lagring/representasjon av alle relevante kodeverk og terminologier. Det sentrale repository vil ha som hovedformål å tilby strukturerte kodeverk og terminologier igjennom én foretrukket nasjonal informasjonskilde for sektoren. Overordnet mål for prosjektet er å undersøke i hvilken grad SNOMED-CT kan benyttes som kodeverk i tannhelsetjenesten, spesifikt med hensyn på journalføring inkl. beslutningsstøtte, utveksling av informasjon og rapportering til statistikk og forskning. Overordnet mål for prosjektet er levere forslag til et nytt nasjonalt kodeverk og felles begrepsbruk for ambulansetjenesten (bil, båt, helikopter, fly). Målet for prosjektet er å undersøke behovet for å utvikle listen over undersøkelser/behandlinger som tilbys under 'Fritt behandlingsvalg' til et egentlig kodeverk. Planlegging Planlegging Konsept Gjennomføring Gjennomføring Planlegging Konsept Revidert versjon av norsk SNOMED for patologi utarbeidet og klar til å sendes til høring Oppdatert SNOMED forventes publisert på ehelse.no Resultater fra Questback undersøkelse klar Prioritert liste over opplæringstiltak tilgjengelig Status meldes gult pga sentrale ressurser sykemeldt. Konsept utarbeidet og prosjektforslag godkjent av styringsgruppen. Vurderingsunderlag planlegges å oversende styringsgruppen Beslutningsgrunnlag forventes ferdigstilt Konsept utarbeidet. Godkjenning av prosjektforslag og oppstart av prosjektet er forsinket pga manglende ressurser. Forventer oppstart Rapport med anbefaling forventet ferdigstilt per iht plan. Rapport for forslag til nasjonal samling av terminologi, informasjonsmodell og kodeverk klar til behandling i styringsgruppen Vurdering ferdigstilles

36 Vedlegg 2 Ønsket anbefaling fra NUFA NUFA tilslutter seg prioriteringer og anbefalinger for program for kodeverk og terminologi i gjennomføringsfasen og ber om å bli informert om videre satsninger på området. NUFA ber Helsedirektoratet ta med seg innspillene i sitt videre arbeid.

37 Vedlegg 2 Til orientering og drøftelse: Prosjekt for Felles standardisert terminologi vurdering av SNOMED CT Bakgrunn Behovet for standardisert helsefaglig terminologi er økende med helsesektorens ulike systemer, og befolkning og myndigheters krav til standardiserte tjenester. Tidligere aktiviteter i Norge: KITH gjennomførte i 2009 en kartlegging av status for SNOMED CT i 9 europeiske land. Hovedbudskap: «terminologien bør valideres og prøves ut område for område i helsesektoren der man ser et behov for standardisert terminologi.» Pågående aktiviteter i Norge og internasjonalt: Det gjøres en overordnet vurdering av dekningsgrad innenfor standardisert terminologi på tannhelseområdet, og SNOMED CT er valgt som utgangspunkt for utprøving ila 2015 EU har igangsatt et ett års initiativ, ASSESS CT, for å vurdere en felles europeisk interoperabilitetsstandard. Mål Prosjektets overordnede mål er å innføre en felles standardisert helsefaglig terminologi som del av anbefalte standarder i den norske helse- og omsorgstjenesten. Resultatmålet for planleggingsfasen er å etablere et beslutningsgrunnlag ifht om SNOMED CT skal etableres som en felles standardisert helsefaglig terminologi. Beslutningsgrunnlaget skal potensielt brukes av Helsedirektoratet/direktorat for e-helse for eventuell beslutning om innmelding i nye internasjonale samarbeidsorganisasjoner på vegne av Norge. Prosjektets leveranser Produkter Vurdering av helsefaglig egnethet Beskrivelse Vurdering av dekningsgrad og dokumentert praktisk erfaring med SNOMED CT som referanseterminologi for kjente norske helse IKT-løsninger. Vurdering skal omfatte 1) dekningsgrad og 2) praktiske erfaringer ifbm. identifikasjon av SCT-noder, samt) evaluering av behov for oversettelse, 3)

38 Vedlegg 2 behov for lokale utvidelser eller Change Requests til IHTSDO. Noen alternativer: Dokumenterte erfaringer fra andre land Dokumenterte behov og forventninger til et nasjonalt forvaltningsorgan (NRC) i Norge Kjernejournal Kritisk informasjon Hdir administrative definisjonskataloger med tilhørende organisasjonskodeverk Basalfysiologiske parametere som vekt, høyde, puls, kroppstemperatur og blodtrykk iht. attributter/termer brukt i NIKTarketyper. Måleparametre f.eks EKG inkl. hjertefrekvens, ev. QT-tid (fare for hjerteflimmer) og ST-forhøyning (tyder på infarkt) Semantisk annotasjon av et utvalg kliniske dokumenter, epikriser, henvisninger Vurdering av kvalitet på internasjonale mappinger f.eks. SNOMED CT ICD10 sett i lys av norske kodingsveiledere. Avgrensning av dette punktet vurderes under prosjektet. Vurdering av i hvilken grad det må forventes at det er nødvendig med komplementære terminologisystem for å dekke områder som SNOMED CT ikke forventes å kunne dekke. Avgrensning av dette punktet vurderes under prosjektet. Evalueringskriterier og utvelgelse ut de 3-4 mest relevante IHTSDO medlemsland for kartlegging o Minst ett ikke-engelskspråklig land o Minst ett land med 5+ års erfaring med SNOMED CT o Minst ett land med tilsvarende organisering/styringsmodell som den norske helsetjenesten o Gjerne ett land som har blitt medlem siste 1-2 år Kartlegging av innføringsgrad og bruksområder («Implementation approaches») i utvalgte land Kartlegging organisering, prosesser/tjenester og ressursbruk i NRC i utvalgte land med utgangspunkt i IHTSDO liste over NRC ansvarsområder Kartlegging av eventuelle andre land som vurderer IHTSDO innmelding, samt deres tilnærming til innføring For alle aktuelle aktørgrupper (myndigheter, eiere/forvaltere, faglige premissgivere, helsevirksomheter, leverandører, helse- og annet fagpersonell og helseregistre) skal det, under forutsetning at SNOMED CT innføres som en anbefalt standard for helsefaglig terminologi, kartlegges hvordan NRC best bør organiseres, hvilke tjenester som skal tilbys og hvilket ambisjonsnivå som forventes innenfor en femårsperiode. Oversettelse Vurdering av hvilket behov det er for oversettelse, og omfang og sannsynlige kostnader knyttet til dette. Anbefaling av organisering av nasjonalt forvaltningsorgan (NRC) i Norge Anbefaling av organisering, kjerne- og støtteoppgaver, IKT-behov og kapasitet- og kompetansebehov med tidsplan og kostnadsestimater for etablering av NRC gitt erfaringer fra andre land og forventninger fra norske aktører. Tre alternativer: lav, middels og høyt ambisjonsnivå. Ressursbehov skal estimeres for en femårsperiode. Vurdering av sannsynlige kostnader knyttet til en forvaltningsorganisasjon, og med ulike ambisjonsnivå. Ambisjonsnivå Anbefaling av hvilke SNOMED CT hierarkier en tror best dekker udekkede behov i den norske helse- og omsorgstjenesten og hvor en først kan hente ut gevinster.

39 Vedlegg 2 Vurdering og justering iht. resultat fra europeisk vurdering av SNOMED CT Assess CT prosjekt. Beskrivelse av sammenhenger med arketyper Beskrivelse av arketyper og evt. sammenhenger og ulikheter med SNOMED CT. Vurdering og anbefaling av videre satstning på arketyper og strategi for dette sett i lys av andre anbefalinger som er leveranser fra dette prosjekt. Fremdriftsplan Prosjektets fremdriftsplan er under detaljering. Vedlagte fremdriftsplan representerer fremdriftsplan på overordnet nivå. Ønsket anbefaling fra NUFA Programmet ønsker å orientere om oppstarten av prosjektet og ønsker samtidig drøfting av hvorvidt prosjektets innhold/leveranser dekker alle aspekter ifht utarbeidelse av et kvalifisert beslutningsgrunnlag. NUFA tilslutter seg planlagte leveranser for prosjekt for Felles standardisert terminologi, og ber Helsedirektoratet ta med seg innspillene i sitt videre arbeid.

40 Vedlegg 3 Til: NUFA Dato: Saksnr: 59/15 Fra: Helsedirektoratet Notat Statusorientering fra Standardisering Bakgrunn (Forankring og behov) Standardisering har følgende aktiviteter/saker som en ønsker å orientere NUFA om status på: Referansekatalogen og forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgstjenesten Status vurdering av internasjonale standarder Arbeid med nasjonal profil for IHE XDS metadata Introduksjon til HL7 FHIR Status (til orientering og drøfting) Status for den enkelte aktivitet/sak er beskrevet under. Referansekatalogen og forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgstjenesten Referansekatalog over IKT-standarder i helse- og omsorgstjenesten gir en oversikt over obligatoriske standarder med hjemmel i forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgstjenesten og andre forskrifter. Den gir også en oversikt over andre standarder anbefalt av Helsedirektoratet eller annen offentlig myndighet. Forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgstjenesten ble vedtatt 1. juli 2015, med ikrafttredelse 1. september Seksjon standardisering har etablert et sekretariat for Referansekatalogen. Sekretariatet har blant annet ansvaret for saksbehandling i forbindelse med forslag til nye oppføringer i Referansekatalogen samt behandling av søknader om unntak fra bestemmelser i forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgstjenesten. Informasjon om søknad om unntak finnes på Unntak kan kun gis dersom det vil være særlig byrdefullt eller vanskelig å oppfylle kravene. Unntakssøknader blir behandlet fortløpende. Referansekatalogen har vært på høring med høringsfrist Det er mottatt 18 høringssvar fra helseforetak, kommuner, Legeforeningen, Sykepleierforbundet, Apotekforeningen med flere. Alle høringssvarene uttrykker en positiv holdning til etableringen av Referansekatalogen. Høringssvarene inneholder forbedringsforslag til presentasjon og søkemuligheter i den nettbaserte versjonen av Referansekatalogen. De inkluderer også forslag om å anbefale enkelte av standardene for andre typer virksomheter, samt konkrete forslag om nye standarder som bør inn i Referansekatalogen.

41 Vedlegg 3 Noen av disse standardene har hjemmel i annen forskrift og vil derfor bli tatt med i versjon 1.0 av Referansekatalogen: Melding om nyfødte overflyttet barneavdeling (Folkehelseinstituttet) Melding om svangerskapsavbrudd (Folkehelseinstituttet) M09-7 Forespørsel om utleveringer på resept (E-resept) M9.8 Utleveringer på resept Versjon 1.0 av Referansekatalogen vil ferdigstilles og publiseres i løpet av kort tid. Referansekatalogen publiseres og oppdateres fortløpende på ehelse.no, mens PDF-versjonen av Referansekatalogen vil publiseres 1 gang i året. De øvrige forslagene til nye oppføringer i Referansekatalogen som har kommet inn i forbindelse med høringen av Referansekatalogen må vurderes nærmere, og seksjon standardisering ber om at det settes av tid på neste NUFA-møte til å presentere og diskutere disse. Status vurdering av internasjonale standarder (også kalt: koordinering av interoperabilitetsstandarder). Mandatet for prosjektet ble sendt ut på høring før sommeren. Tilbakemeldingene indikerer at det er en viss forvirring omkring hva som skal leveres i hvilken fase og til hvem. Spesielt gjelder dette sammenhengen mellom styring av prosjektet og styringsmodell for vurderinger av standarder som forvaltningsoppgave i sektoren. Styringsmodellen vil ha avhengigheter til pågående arbeid med forvaltningsmodell for standarder internt i HDIR og ny organisering av e-helseområdet som følge av nytt direktorat. Det vil derfor være vanskelig og uhensiktsmessig å definere en styringsmodell innen dette prosjektet så lenge tilstøtende modeller ikke er etablert. Prosjektet vil derfor bli mer formelt delt i to deler: styringsmodell og vurdering av konkrete standarder. Sistnevnte aktivitet startes opp uavhengig av arbeidet med styringsmodell. Det betyr at vurderingsaktiviteten ikke kan brukes til å teste ut en styringsmodell, men det gjør samtidig at resultater kan oppnås langt raskere enn om styringsmodell avklares først. Fremdrift: Styringsmodell (Forsinket) o Forsinket på grunn av behov for sentrale avklaringer o Ses i sammenheng med styrings- og forvaltningsmodell for hele standardiseringsområdet. Vurderinger av standarder (etter plan) o Konseptfase til Etablere arbeidsgruppe Definere vurderingskriterier o Planleggingsfase o Gjennomføring

42 Vedlegg 3 Nasjonal profil for IHE XDS metadata Aktiviteten er et prioritert NUIT-tiltak og ble presentert på NUFA i mai Aktiviteten skal lage nasjonal profil for IHE XDS metadata. XDS brukes primært for å kunne dele dokumenter mellom virksomheter og metadataene brukes for å søke og hente opp dokumenter. Aktøren som gjør et dokument tilgjengelig i XDS-løsning registrerer metadata om dokumentet, mens aktøren som skal finne et dokument via en XDS-løsning vil søke i registrerte metadata for å finne ønsket dokument. Bakgrunnen for XDS profilen er at mange aktører har meldt behov om nasjonal profil for XDS metadata og vil ta i bruk leveranser fra dette prosjektet, blant annet: Kjernejournal: referanser til epikriser, labsvar etc. Vestlandspasienten: Innkallingsbrev på helsenorge.no DIS (Digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten) Velferdsteknologi: utveksling av måledata fra ulike velferdsteknologiske løsninger, f.eks. blodtrykk, oksygennivå Tannhelsetjenesten: tilgang til røntgenbilder Status: Prosjektet ble startet opp våren 2015 og er nå i gjennomføringsfasen. En del tilsvarende profiler fra andre land er gjennomgått. Spesielt profil fra Danmark er gjennomgått, men også fra UK og Østerrike Referansegruppe med deltakere er under etablering, det ble sendt ut forespørsel om dette før sommeren Utkast til profil er under utarbeidelse o Foreligger forslag til bruk av metadataene og kodeverk for stort sett alle attributter o Et problemområde er kodeverk for dokumenttyper, men her vil vi foreslå et minimums datasett som kan brukes i første omgang Videre fremdrift og planer for høsten 2015: Utarbeide utkast til profil Få på plass referansegruppe og diskutere utkast med sektor Gjennomføre høring på profilen Ferdigstille profil som er klar for å piloteres i sektoren Introduksjon til HL7 FHIR Hva er FHIR? FHIR (Fast Healthcare Interoperability Resources) er utkast til en ny standard for informasjonsinnhold som primært er ment for kommunikasjon og integrasjon mellom EPJ-systemer. FHIR skal ta det beste fra HL7 v2 og v3 og kombinere dette sammen med bruk av moderne webteknologi. FHIR er basert på gjenbrukbare informasjonskomponenter som kalles «ressurser». Eksempler på ressurser er diagnoser, prosedyrer, allergier og pasient. Innholdet i ressursene er basert på innhold fra HL7 v2 og v3, men er designet utfra et 80/20 prinsipp. Dvs. at hver ressurs er ment dekke 80 % av

43 Vedlegg 3 de mest vanlige behovene, men de resterende 20 % som en antar er lokale behov kan dekkes via en innebygd «exstensions-mekanisme». Dette er en litt annen tilnærming en for HL7 v3 hvor en hadde en tilnærming at i større grad skulle modellere en komplett informasjonsmodell som alt skulle utledes fra. FHIR ressursene kan brukes hver for seg, eller det kan settes sammen til dokumenter eller meldinger. Dette gjør at FHIR resursene er allsidige og kan dekke både lokale mindre integrasjoner og inngå i dokumenter som utveksles mellom virksomheter. Hvorfor lager HL7 en ny standard? Det er flere årsaker til at HL7 har satt i gang arbeidet med en ny standard (og det nok delte meninger om årsakene), men noen grunner er blant annet: Hl7 v3 har, til tross for at den har vært tilgjengelig som normativ versjon siden 2005, liten utbredelse totalt sett. Mange leverandører bruker fortsatt HL7 v2 selv om dette er en standard som ble publisert første gang rundt 1990 Hl7 v3 informasjonsmodellen er stor og kompleks og den oppfattes som vanskelig å bruke o HL7 hadde for v3 veldig fokus på informasjonsmodellen og en «top-down» tilnærming, men det gjorde at v3 i praksis opplevdes som vanskelig å implementere Status for FHIR Arbeidet med FHIR ble startet opp i 2011 og i 2014 kom den første versjonen av FHIR i DSTU (Draft Standard for Trial Use). FHIR er altså ikke en normativ standard enda, men at den har status som DSTU betyr at HL7 mener at utkast til standard er så gjennomarbeidet at det kan prøves ut i produksjonssystemer. Kilde: Bruk av FHIR i Norge og internasjonalt FHIR er allerede tatt i bruk av leverandørindustrien, selv om FHIR ikke er en normativ standard enda. Internasjonalt har store leverandører som EPIC og Cerner allerede implementert støtte for FHIR

44 Vedlegg 3 grensesnitt. I Norge har HL7 Norge laget de første nasjonale profilene for spesialisthelsetjenesten, som blant annet DIPS implementerer. Felles for både Norge og internasjonalt er at FHIR ser ut til å adopteres raskere enn HL7 v3 og at leverandører raskt kan implementere støtte for FHIR. Siden det er under 1 år siden FHIR kom i DSTU versjon er det naturlig nok få erfaringer med hvordan FHIR er i drift, men tilbakemeldinger fra leverandører som har implementert FHIR tyder på at FHIR er en god og moderne standard som det er lett å implementere. Det kan også nevnes at prosjektet for Velferdsteknologi i regi av Helsedirektoratet vurdere å prøve ut FHIR som innholdsstandard for sine piloter. Videre arbeid med FHIR Helsedirektoratet følger med på utviklingen av FHIR og utkastene til FHIR standard virker såpass lovende at FHIR bør vurderes nærmere for bruk i Norge. Helsedirektoratet ønsker imidlertid å få mer erfaringer rundt bruk av FHIR og FHIR må også publiseres som normativ standard før det eventuelt tas noen nasjonale beslutninger om å basere seg på FHIR som fremtidens «basisstandard» for kommunikasjon av helseopplysninger i Norge. Ønsket anbefaling fra NUFA (Hva ønskes oppnådd?) Ønsket anbefaling: NUFA er orientert om arbeidet i regi av Helsedirektoratet og støtter at dette videreføres. Helsedirektoratet tar med seg kommentarer og innspill fra NUFA i det videre arbeidet.

45 Vedlegg 4 Til: NUFA Dato: Saksnr: 60/15 Notat Fra: Velferdsteknologiprogrammet, Helsedirektoratet Pilotering av arkitektur for Velferdsteknologi Bakgrunn (Forankring og behov) Helsedirektoratet er gitt ansvar for gjennomføring av fire nasjonale satsinger innen velferdsteknologiområdet. Oppdragene er lagt til Samveis Nasjonalt Velferdsteknologiprogram. Nasjonalt oppdrag for mestring og trygghet i hjemmet Stortinget etablerte gjennom RNB 2013 (Prop. 149 ( )) «Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi ». Nasjonalt velferdsteknologiprogram retter seg mot de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Oppdraget benevnes videre i dokumentet som trygghets- og mestringsoppdraget. Tiltaket er en oppfølging av Meld. St. 29 ( ) «Morgendagens omsorg», der det fremmes forslag om etablering av en nasjonal satsing på velferdsteknologiområdet med hensikt å: Etablere standarder for velferdsteknologi. Utvikle og prøve ut velferdsteknologiske løsninger i kommunene. Sikre kunnskapsgenerering og spredning av velferdsteknologiske løsninger, der satsingen skal bidra til ny forskningsbasert praksis. Bidra til utvikling av gode modeller for innføring og bruk av velferdsteknologi. Gjennomføre kompetanseheving, bla. gjennom videreutvikling av KS sitt «Veikart for velferdsteknologi». Oppdraget skal bidra til at velferdsteknologiske løsninger i 2020 er integrert som en naturlig del av de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Det skal legges til rette for mennesker bedre gis mulighet til å ha aktive liv, kunne bo hjemme lengre og mestre en hverdag med helseutfordringer. I dette inngår også bedre kvalitet på tjenestene og mer effektiv ressursutnyttelse i kommunene. Trygghets- og mestringsoppdraget er bredt anlagt, der målgruppen er brukere av helse- og omsorgstjenester uavhengig av diagnose og alder. Oppdraget har utprøving både rettet mot psykisk utviklingshemmede, personer med demens, personer med kroniske sykdommer, personer med helsemessige utfordringer pga alder uten demensproblematikk mv. Oppdraget er ut 2016 i en

46 Vedlegg 4 utviklingsfase med 31 utviklingskommuner, som ved utgangen av 2016 skal være etablert som ressurskommuner for andre kommuner. Fra og med 2017 går oppdraget over i en spredningsfase. Sentralt i oppdraget står etablering av arkitektur og infrastruktur på det velferdsteknologiske området. Helsedirektoratet er gjennom Meld. St. 29 ( ) «Morgendagens omsorg» gitt et overordnet ansvar for standardiseringsarbeidet på det velferdsteknologiske området. Utviklingskommunene har utprøving av følgende teknologiske løsninger: Trygghetspakker med ulike komponenter som skal gi brukere og pårørende bedre trygghet. Dette inkluderer mobil digital trygghetsalarm, fallalarm, ulike sensorer mv. Helsepakker for avstandsoppfølging og behandling av personer med kroniske sykdommer (KOLS) Digitale medisindispensere GPS-lokalisering av personer med demens Digitalt tilsyn natt Elektroniske dørlåser Velferdsteknologiske løsninger i sykehjem/boliger med heldøgns tjenester Logistikkløsning for mer optimale kjøreruter og bedre kvalitet på tjenester knyttet til at tjenestene ytes på avtalt tidspunkt og der forsinkelser varsles. Trygghets- og mestringsoppdraget gjennomføres i samspill med KS og med deltakelse fra NHO. Nasjonalt oppdrag for avstandsoppfølging av personer med kroniske sykdommer Stortingets budsjettvedtak for 2015 (Innst 11S ( )) omfatter oppdrag om utprøving av velferdsteknologiske løsninger for avstandsoppfølging av personer med kroniske somatiske sykdommer. Det skal etableres aktivitet i minst fire fylker med anslagsvis brukere. Oppdraget skal ta frem kunnskap om effekter av oppfølging på avstand for ulike grupper av personer med kroniske sykdommer. Følgeforskning skal gi anbefalinger om gevinstrealiseringspotensialet og innretning for skalering. Det er en målsetning at oppdraget skal sikre implementering av løsninger som gir økt kvalitet og ressursutnyttelse. Følgende prosjekter er valgt ut: Oslo kommune Prosjektet Velferdsteknologi I Sentrum (VIS-prosjektet) med bydelene St. Hanshaugen, Sagene, Gamle Oslo og Grünerløkka. Utprøvingen har fokus mot et bredt spekter av kroniske diagnoser. Trondheim kommune har fokus mot andre grupper av personer med kroniske sykdommer enn KOLS. Trondheim bidrar også inn i piloteringen av nasjonal infrastruktur som en del av Helsevakta. Stavanger kommune med tett samspill med Helse Stavanger HF. Oppdraget retter seg dels inn mot personer med KOLS, herunder personer med KOLS som også har andre diagnoser (multidiagnoser) og dels inn mot utvikling av Online frisklivssentral. Sarpsborg kommune med privat oppfølgingstjeneste. Målgruppen er personer med ulike kroniske sykdommer.

47 Vedlegg 4 Nasjonalt m-helseoppdrag M-helse handler om teknologier en person har med seg, har på seg eller har fått plassert inne i seg. Det er snakk om løsninger som ikke er stedbundne, men som følger en person uavhengig av hvor personen befinner seg. M-helseoppdraget er et norsk prosjekt innenfor rammeverksprogrammet «Be He@lthy Be Mobile» som drives av WHO og ITU. Prosjektet er initiert ut fra FNs NCD-strategi (non-communicable diseases). Fokus er på forebyggelse av og det å leve med ikke-smittsomme sykdommer. Målet er å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer med 25% innen M-helseoppdraget handler om å benytte mobile helseteknologier (m-helse) som et ledd i dette målarbeidet. Oppdraget 1 skal levere innholdet til en nasjonal strategi på m-helseområdet, og realisere noen få løsninger i drift på en nasjonal skala med reelle pasienter/brukere, pårørende, frivillige og involverte helsepersonell. Det innebærer behov for fokus på tjenesteutvikling og samarbeid med relevante pasient- og helsepersonellorganisasjoner. Oppdraget skal også dokumentere prinsipielle utfordringer som slike løsninger møter, eksempelvis finansieringsordninger (takster, refusjonsmekanismer mm), regulative forhold, behov for kvalitet i løsninger samt hvordan identifisere gode tekniske løsninger, apper og andre former for m-helseteknologier. Utprøvingsprosjektet rettet mot personer med kroniske sykdommer i kombinasjon med m-helseprosjektet vil tilrettelegge for at m-helseløsninger bredt kan integreres i helse- og omsorgstjenestene. Som del av avstandsoppfølgingsoppdraget rettet mot personer med kroniske somatiske sykdommer settes det i gang et m-helsearbeid med å ta frem en Online frisklivssentral. Prosjektpartnere er Stavanger kommune og selskapet Changetech AS. Dette er det første nasjonale prosjektet innenfor m-helsesatsingen. Nasjonalt oppdrag for digital sosial kontakt Det ble i Revidert nasjonalbudsjett 2015 bevilget midler til utvikling og utprøving av teknologiske verktøy som kan mobilisere pårørende, unge og eldre på måter som kan motvirke ensomhet og som kan bidra til å vedlikeholde og styrke eldres muligheter til å opprettholde sitt sosiale nettverk. Tiltaket skal legge til rette for møteplasser og samhandling mellom generasjoner, for eksempel gjennom tilbud om datahjelp fra unge til eldre mennesker. Tiltaket inngår i pårørendeprogrammet, som er en del av Omsorg men gjennomføres som en del av den nasjonale satsingen på velferdsteknologi. Problemstilling (til drøfting) Arkitektur- og infrastruktur-prosjektet innen Samveis Nasjonalt Velferdsteknologiprogram arbeider med en referansearkitektur som skal bidra til en effektiv implementering av tjenestene innenfor alle oppdragene programmet har ansvar for. Den skal innen utgangen av året foreligge i en versjon 1.0, dvs. være klar for utprøving. Utprøvingen planlegges gjennomført som en del av ett av utprøvingsprosjektene innen oppdraget med avstandsoppfølging av personer med kronisk sykdom. Prosjektet ønsker å drøfte arkitekturen slik den nå forslås med NUFA. 1 Prosjektbeskrivelsen «mhealth Project Proposal» Omsorg 2020 er regjeringens plan for omsorgsfeltet

48 Vedlegg 4 Løsningsalternativer (Til tilslutning) Utstyr hos brukeren Tilgangstyring Enhet Enhet... Enhet A A A Personlig Hub D: OAuth B: PCD-01 HL7-FHIR SCAIP D: OAuth Sentral Hub E: XDS D: OAuth C: HL7-FHIR Annen dokument-basert systemintegrasjon Applikasjoner Informasjons brukere A = BLE, Bluetooth, USB, ZigBee Figur 1 viser oversikt over foreslått referansearkitektur som skal prøves ut i piloter Figur 1 viser komponenter og grensesnitt for elektronisk samhandling (utveksling av informasjon fra velferdsteknologiske løsninger), slik de er foreslått i referansearkitekturen for velferdsteknologi. Enhetene og Personlig Hub vil ofte være plassert i hjemmet til brukeren. Informasjon herfra flyter inn i Sentral Hub, samtidig som Sentral Hub vil ha grensesnitt for å kontrollere aksjoner på enheter ute hos bruker (pillebokser for eksempel). Den sentrale huben har informasjonsbrukere som trenger detaljert og løpende oversikt over data som samles inn på utstyr i hjemmet. Arkitekturen definerer derfor et grensesnitt C, basert på HL7-FHIR, som kan brukes av brukere og systemer som trenger søkbar, dynamisk oppdatert informasjon. Tanken bak det åpne grensesnittet C er at også andre enn leverandøren av den sentrale hub en skal kunne tilby applikasjoner som bruker informasjonen fra sentral hub. Informasjonsbrukere kan være innbyggeren selv, operatører på et responssenter, fastlege, spesialisthelsetjenesten eller andre som har lovlig og avtalefestet tilgang til data som er lagret på den sentrale hub en. I Sentral Hub vil informasjonen behandles og lagres, samtidig som informasjonen ligger til grunn for avgjørelser om hvordan brukeren skal følges opp. Informasjon som er relevant for andre brukere enn de som arbeider direkte mot den sentrale hub en kan i fremtiden distribueres videre til et dokumentdelingssystem via grensesnitt C, men dette vil ikke bli spesifiser nærmere eller testet i den første versjonen av arkitekturen. For at informasjonsbrukere skal få tilgang til informasjonen må de godkjennes gjennom en sentral komponent for tilgangsstyring og kunne identifisere en pasient entydig i henhold til identifikatorer lagret i en sentralt komponent for pasientidentitet. Oversikt over grensesnitt Grensesnittene mellom komponentene i Feil! Fant ikke referansekilden. er angitt med bokstaver. Vi gir en kort oversikt over de forskjellige grensesnittene her, de sentrale grensesnittene blir behandlet i mer detalj i den videre forklaringen av enkeltkomponentene: - A angir grensesnittet mellom Enheter og Personlig Hub, CDG peker her på ISO/IEEE over Bluetooth/ZigBee/USB - B angir grensesnittet mellom Personlig Hub og Sentral Hub, CDG peker her på IHE PCD-01 over SOAP eller REST. I tillegg støttes grensesnitt for egenrapportering av data, for to-veis

49 Vedlegg 4 meldingsutveksling (MQTT) og et enkelt grensesnitt for utveksling av informasjon om støttede funksjoner på enhetene. I utprøvningen av arkitekturen vil HL7-FHIR testes i B- grensesnittet, med støtte for «Observation», «Questionnaire» og «QuestionnaireAnswers». PCD-01 og MQTT vil ikke testes i utstrakt grad. - C angir grensesnittet mellom en sentral hub og en applikasjon. Den sentrale huben tilbyr HL7-FHIR til applikasjoner som enten er installert direkte på den sentrale hub en eller aksesserer enheten eksternt. HL7-FHIR vil tilby en dynamisk aksess til data som lagres på den sentrale hub en, samt mulighet for å skrive data i henhold til FHIR, gitt at brukeren har riktig tilgang. - D angir grensesnittet for tilgangsstyring. Dette grensesnittet er basert på OAuth og brukes både til autentisering og autorisasjon. - E angir grensesnittet mellom Sentral Hub og andre eksterne dokument-systemer. Disse kan for eksempel være basert på XDS. Dette grensesnittet vil ikke implementeres i første versjon av arkitekturen, og fokus vil heller være på datadeling gjennom C-grensesnittet. Arkitekturen er under utarbeidelse og det vil kunne gjøres endringer i den videre prosessen, for eksempel basert på læring fra piloter. Risikoanalysen har med at HL7-FHIR ikke enda er normativ standard, men dette balanseres av at alternativet for et åpent web-api til et slikt system ville være å definere et proprietært grensesnitt. Det anses som lite ønskelig å definere et proprietært web-api når det finnes en aktivitet i HL7 for å definere det samme. Tidshorisonten på anskaffelse av felleskomponenter i programmet og at teknologien skal piloteres i forkant, senker også risiko ved å velge HL7-FHIR som en del av piloteringen. Innspill fra Helsedirektoratets Arkitekturforum Ved gjennomgang av saken i Helsedirektoratets arkitekturforum, ble følgende kommentert: FHIR og XDS konkurrerer ikke med hverandre og dekker ulike behov. Kan integreres. Spørsmål om standardiseringsarbeidet i EU innenfor velferdsteknologi. o epsos prosjektet (European Patients - Smart open Services) har jobbet med standardisering innenfor velferdsteknologi «med utgangspunkt i en variant av CDA». Området er fremdeles umodent og under utvikling. Antakelse om at EU kommer til å forholde seg til standardiseringsarbeidet i de store internasjonale standardiseringsorganisasjonene. Prosjektet bør tydeliggjøre hvilke data som skal samles inn, hvilke data som skal utleveres og hvordan utlevering skal gjøres. Det bør tilrettelegges for fleksibel styring av hvilke data som skal utleveres. Spørsmål om hvor mye og hvilke data som skal lagres, hvor data skal lagres, hvem som skal ha tilgang til ulike typer data. o Det er opp til den som implementerer løsninger å avgjøre hvilke data som skal lagres og hvem som skal eie og ha tilgang til dataene. Standardene skisserer konsepter for å håndtere problemstillinger. o «Nivå-4 sikkerhet» er en utfordring. Sikring av «smart-telefoner» er også utfordrende. o Må jobbes videre med både tekniske og juridiske vurderinger. Savner kobling mot Helsenorge. Det bør tilrettelegges for at applikasjoner kan tilgjengeliggjøres og bidra til å øke bruken av Helsenorge.

50 Vedlegg 4 Det er ofte nødvendig med tilpasning av regelverk / lovhjemler for å kunne etablere nasjonale løsninger. Kommunale løsninger kan kanskje håndteres innenfor gjeldende regelverk. Må utredes. FHIR vurderes som et spennende og fremtidsrettet valg. Standarden tas i bruk i flere deler av helsesektoren blant annet av OUS. Det er alltid risiko ved være «early adaptor» og ta i bruk «nye» standarder som er under utvikling. Risikoen ved å velge alternative løsninger vurderes som større. Kobling mot «HIE-løsninger» (Health Information Exchange) må vurderes. Bruk av «HIEløsninger» vurderes blant annet av FIA-prosjektet (Felles Infrastruktur) og av Én innbygger én journal. Ønsket anbefaling fra NUFA (Hva ønskes oppnådd?) Prosjektet ber om NUFAs tilslutning til å fortsette arbeidet med å planlegge piloteringen av den foreslåtte arkitekturen.

51 Vedlegg 5 Sak 61/15 Drøfting behov for videreutvikling av PLO-systemer Forside vedlegg

52 SESJON: BEHOV FOR VIDEREUTVIKLING AV PLO SYSTEMER Ansvar for sesjonen Varighet Espen Hetty Carlsen, Hdir 1 time

53 1. BAKGRUNN Rapporten IS-2221 Elektronisk pasientjournal i omsorgstjenesten, se vedlegg 1 til saksdokument, ender ut i en del anbefalinger for oppfølging, deriblant informasjonsoversikt og medisinsk faglige behov med tiltak om å opprette et hurtigarbeidende utvalg for gjennomgang av behov for videreutvikling av EPJ systemene. 2. FORMÅL På bakgrunn av anbefalingene fra Rapporten Elektronisk pasientjournal i omsorgstjenesten, er det utarbeidet et prosjektmandat, se vedlegg 2 til saksdokumentet. Prosjektet har påbegynt sitt arbeide og ønsker å forankre dette i NUFA, samt at NUFA kan anbefale at kommende gjennomføringsprosjekt gis prioritet for finansiering i Videre vil det være hensiktsmessig å se dette tiltaket i sammenheng med andre pågående prosjekter som berører PAS/EPJ i kommunal sektor slik at aktiviteter kan samordnes og koordineres. 3. FORSLAG TIL VEDTAK NUFA anbefaler at videreutvikling av EPJ som benyttes i institusjon i PLO gis høy prioritet i NUFA anbefaler videre at prosjektet presenterer omfang av forbedrings og tiltaksområdene i en senere sesjon. Denne sesjonen bør også inneholde o Andre pågående prosjekter som vil kreve endringer i PAS/EPJ o Behov for samordning og koordinering 4. SESJONENS OPPBYGGING 1. Innledning (10 min) Sesjonen innledes med en presentasjon av Egil Rasmussen. Egil vil berøre temaer som Erfaringer etter innføring av samhandlingsreformen Primærhelsemeldingen, og mulige konsekvenser for ny funksjonalitet i PAS-EPJ systemene i PLO. Hva er utfordringsbildet for PAS/EPJ i PLO, og noen tanker rundt hva som skal til for å løse utfordringene. Finansiering av IKT tjenester i dag innen pleie- og omsorgssektoren, hva er det behov for framover? 2. Behov for videreutvikling av PLO-systemene, ved Kirsti Pedersen (30 min) Kirsti vil orientere om det igangsatte prosjektet. Hun vil gi en status fra prosjektet og berøre utfordringer, behov og forventede effekter innenfor de utvalgte forbedringsområdene Legemidler Laboratorieområdet Varslinger (herunder beslutningsstøtte) Søk Signering Meldinger/elektronisk kommunikasjon Planer

54 3. Diskusjon (15 min) Noen aktuelle temaer for diskusjon: Hvilken ambisjon bør prosjektet ha? Når vil det være mulig å ha løsninger implementert, og hva er suksesskriterier? Er det noen flaskehalser/problemstillinger Hva er tidsperspektivet for en trinnvis utvikling? Hva skal til for å oppnå synlige og effektive resultater raskt med god gjennomføringsevne? Er det behov for koordinering og samarbeid med andre prosjekter? Hva kan vi lære av andres erfaringer? Hvordan arbeide parallelt med forutsetninger, organisatoriske, regulative og tekniske tiltak? 6. Oppsummering og vedtak (5 min)

55 Vedlegg 6 Sak 61/15 Drøfting behov for videreutvikling av PLO-systemer Prosjektdirektiv Forside vedlegg

56 Prosjektdirektiv Behov for videreutvikling av PLO-systemene Oppfølging av rapport IS-2221 Elektronisk pasientjournal i omsorgstjenesten. Status, utfordringer og behov

57 Prosjektnavn Prosjektdirektiv Behov for videreutvikling av PLO-systemene Versjon 0.51 Forfatter: ER Dato 2015 Godkjent av: Side 2 av 12 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning Bakgrunn Prosjektansvarlig Forankring i strategier og gjennomføringsplaner Arbeidsmetodikk Deltakere Leverandører Prosjektets mål og ramme Hovedmål... 5 Bidra til bedret kvalitet og kapasitet i omsorgstjenesten ved at tjenesten har tilgang til gode og hensiktsmessige fagsystem Delmål Avgrensing i prosjektet Gjennomføring Prosjektets faser Risikovurderinger Andre prosjekter og aktiviteter som har betydning for prosjektet Prosjektorganisering og ansvarsfordeling Prosjekteier Styringsgruppe Prosjektleder Prosjektgruppen Arbeidsutvalg Referansegruppe Budsjett og finansieringsplan Milepælsplaner Milepælsplan fase 1. Prosjektetablering Milepælsplan fase 2. Gjennomgang av systemene, definering og prioritering av forbedringstiltak Milepælsplan fase 3. Detaljering av krav

58 Prosjektnavn Prosjektdirektiv Behov for videreutvikling av PLO-systemene Versjon 0.51 Forfatter: ER Dato 2015 Godkjent av: Side 3 av Innledning KS i samarbeid med Helsedirektoratet og Legeforeningen har tatt initiativ til å etablere et forprosjekt for å følge opp anbefalingene fra rapporten «Elektronisk pasientjournal i omsorgstjenesten. Status, utfordringer og behov.» Prosjektet skal foreslå prioriterte tiltak som kan bidra til bedret kvalitet og kapasitet i omsorgstjenesten ved at tjenesten får tilgang til bedre og mer hensiktsmessige fagsystem. Prosjektet understøtter de nasjonale strategier for IKT i helsesektoren som er beskrevet i Nasjonal handlingsplan for ehelse : 1.5 Krav til IKT-systemer og 3: Helsepersonelltjenester. Leger i sykehjem og kommunale øyeblikkelig hjelp-avdelinger har ikke tilgang til like gode IT-verktøy som sykehusleger og leger i spesialist- og allmennpraksis. Manglene dreier seg både om intern funksjonalitet i PLO-systemene, og om manglende system- og tjenestestøtte fra sentrale løsninger og fra helseforetak. Samhandlingsreformen har overført oppgaver fra helseforetakene til kommunene. Systemmanglene som legene i kommunene må leve med gjør at tjenesten de kan levere i noen tilfeller blir av lavere kvalitet enn den pasientene får i sykehus. Dette kan medføre at utskriving fra sykehus må utsettes, eller at pasient må innlegges på sykehus i stedet for på kommunal øyeblikkelig hjelp-avdeling. 1.1 Bakgrunn Rapporten «Elektronisk pasientjournal i omsorgstjenesten, status, utfordringer og behov» ender ut i en del anbefalinger for oppfølging: 1. Informasjonsoversikt og medisinsk faglige behov - Journalsystemene må videreutvikles for å understøtte dagens behov for medisinsk oppfølging av pasienter der mange helsepersonellgrupper er involvert. - Journalsystemene må videreutvikles for å sikre et godt brukergrensesnitt for informasjonsoversikt tilpasset ulike yrkesgrupper. Tiltak a. Det foreslås opprettet et hurtigarbeidende utvalg for gjennomgang av behov for videreutvikling av systemene b. Det bør videre vurderes om det er behov for å etablere et nasjonalt fagråd for IKT-utvikling i omsorgstjenesten, jfr Nasjonal IKTs systemeierforum. 2. Kvalitetsforbedring, styring og forskning Strukturering av dokumentasjon og videreutvikling av planer pekes på som spesielt viktig både av helsepersonell og systemleverandører. Tiltak a. Et evt fagråd bør utarbeide forslag til planer og struktur for strukturert dokumentasjon. b. De ulike fag- og tjenesteområdenes behov må samordnes slik at grunnstruktur for dokumentasjon blir konsistent i journalsystemet, med enhetlig bruk av terminologi og kodeverk. c. Anbefalingene vedrørende strukturering og kodeverk må spesifiseres i en felles kravspesifikasjon som grunnlag for videreutvikling av omsorgssystemene. 3. Standardiserte systemoppsett Det er et stort behov for standardisering i forhold til konfigurering av systemene. 3

59 Prosjektnavn Prosjektdirektiv Behov for videreutvikling av PLO-systemene Versjon 0.51 Forfatter: ER Dato 2015 Godkjent av: Side 4 av 12 Tiltak: a. Det anbefales gjennomført kompetanseheving av systemforvaltere i forhold til konfigurasjon og administrasjon. Dette bør kunne vurderes som et tiltak for det etablerte kommunale utbredelses-programmet (KomUT) som er etablert av Norsk Helsenett. b. Videre bør det vurderes om systemoppsett kan standardiseres og forenkles for å redusere behov for konfigurering i den enkelte kommune. Ambisjonen med dette forprosjektet er å gjennomføre tiltak 1a: opprette et hurtigarbeidende utvalg for gjennomgang av behov for videreutvikling av systemene». Dette omfatter også å dokumentere behovet for tilrettelegging av løsninger nasjonalt og lokalt som systemene trenger integrasjon med, for å gi ønsket funksjonalitet. 1.2 Prosjektansvarlig Prosjektansvarlig er KS ved avdelingsdirektør Line Richardsen i avdeling Forskning, Innovasjon og Digitalisering (FID). KS representerer brukerne og eierne av IKT-løsningene i kommunene. 1.3 Forankring i strategier og gjennomføringsplaner Nasjonale handlingsplan for e-helse Handlingsplanen omtaler krav til IKT-systemer samt helsepersonelltjenester. KS Digitaliseringsstrategi For helse og velferd angir strategien bl.a. følgende mål: Kommuner og fylkeskommuner har løsninger som sikrer rask tilgang til og sikker lagring av dokumentasjon i pasientadministrative prosesser og styringssystemer Kommuner og fylkeskommuner har tatt i bruk hensiktsmessige verktøy slik at helsepersonell kan registrere og få tilgang til helseopplysninger når de er hos pasienten 1.4 Arbeidsmetodikk Prosjektet vil gjennomføre tematiske arbeidsmøter hvor løsningen i de forskjellige systemene gjennomgås, og forbedringsforslag utformes. 1.5 Deltakere Deltakerne velges slik at alle de tre fagsystemene er representert. I tillegg deltar KS og Helsedirektoratet. Brukerne av de tre systemene skal være Sykehjemslege/lege fra kommunal øyeblikkelig hjelp-enhet Sykepleier Systemadministrator Kriterier til de som blir valgt er at de er aktive brukere av pleie- og omsorgssystem de har direkte kontakt med brukere/pasienter (utenom systemadministrator) deltakelse er forankret i deres egen kommune 4

60 Prosjektnavn Prosjektdirektiv Behov for videreutvikling av PLO-systemene Versjon 0.51 Forfatter: ER Dato 2015 Godkjent av: Side 5 av Leverandører Leverandørene av journalsystemene er viktige parter i prosjektet. Det er tre leverandører i markedet: Acos AS (CosDoc), Tieto (Gerica) og Visma (Profil), og de vil bli invitert til å delta. 2.0 Prosjektets mål og ramme Rapporten peker på at manglene er størst for legene. De økonomiske og tidsmessige rammene for prosjektet gjør at vi må fokusere på det som er mest kritisk, men vi forventer at tiltakene også vil ha betydelig effekt for annet helsepersonell som bruker systemene, for eksempel sykepleiere. Prosjektet skal foreslå, og prioritere konkrete forbedringstiltak for å sikre at systemene tilfredsstiller et felles minimumskrav til funksjonalitet for legene som bruker systemene. Utgangspunktet er de svakhetene som er påpekt i rapporten og bakgrunnsmaterialet for denne. 2.1 Hovedmål Bidra til bedret kvalitet og kapasitet i omsorgstjenesten ved at tjenesten har tilgang til gode og hensiktsmessige fagsystem 2.2 Delmål Leger i pleie- og omsorgstjenesten opplever at de har elektroniske verktøy som støtter deres arbeid i like stor grad som deres fagfeller i andre sammenhenger opplever. PLO-systemene gir helsepersonell en god og lett tilgjengelig oversikt over pasientens tilstand ut fra det som er relevant for deres tjeneste. Dokumentasjon skjer i størst mulig grad strukturert, slik at informasjonen kan utnyttes til kvalitetsforbedring, styring og forskning Oppsett av systemene er standardisert i størst mulig grad for å sikre sammenlignbare data i forskjellige kommuner 2.3 Avgrensing i prosjektet Prosjektet skal levere forslag til tiltak. Gjennomføring av tiltakene vil være avhengig av en finansieringsløsning. 3.0 Gjennomføring 3.1 Prosjektets faser Prosjektet deles i tre faser. Fase 1: Prosjekt-etablering Omfatter rekruttering av styringsgruppe og første møte der, valg av deltakerkommuner og deltakere samt avklaring med leverandørene. Fase 2: Gjennomgang av fagsystemene og definisjon av forbedringstiltak 5

61 Prosjektnavn Prosjektdirektiv Behov for videreutvikling av PLO-systemene Versjon 0.51 Forfatter: ER Dato 2015 Godkjent av: Side 6 av 12 Tiltakene kan både gjelde intern funksjonalitet i fagsystemene og tilgang til og utnyttelse av løsninger fra sentrale løsninger og helseforetak. Følgende områder blir fokusert: a) Legemidler b) Laboratorieområdet c) Dokumentasjon d) Varslinger e) Søk f) Signering g) Meldinger/elektronisk kommunikasjon h) i) Planer Fase 3: Prioritering av tiltakene Prosjektet skal prioritere tiltakene ut fra betydning for pasienthelse, betydning for legens arbeid, gjennomføringsmulighet og kostnad. Fase 2 og 3 vil overlappe hverandre i tid. 3.0 Risikovurderinger Risiko for at viktige aktører ikke engasjerer seg og tar ansvar i prosjektet. Tiltak: Informere og opprette tidlig kontakt med disse. (Helsedirektoratet, KomUT/NHN, Legeforeningen, NIKT, Acos, Tieto, Visma Risiko for at prosjektet kan overlappe og komme i utakt med ambisjoner og fremdriftsplan til andre aktører Tiltak: Avgrensning og ansvars-/oppgavefordeling i samarbeid med Hdir, NIKT og NHN Risiko for at foreslåtte tiltak ikke følges opp Tiltak: Informere HOD tidlig om framdrift og forslag. Nært samarbeid med Helsedirektoratet og NIKT. 4.0 Andre prosjekter og aktiviteter som har betydning for prosjektet KomUt-prosjektets tiltak vedr kvalitet i EPJ relatert til meldingsutveksling I mandatet for 2015 til KomUT-prosjektet inngår arbeid med kvalitet: Bidra til å øke kvaliteten i bruken av pleie- og omsorgsektorens elektroniske pasientjournal (EPJ), ved å utforme en "best practice"-veileder. Samordning med KomUT informere nettverket om prosjektet. Tromsø kommune/innomeds prosjekt «Mangelfull dokumentasjon av helsehjelp i kommunene» Prosjektet er under etablering og kontakt for samordning er opprettet. 6

62 Prosjektnavn Prosjektdirektiv Behov for videreutvikling av PLO-systemene Versjon 0.51 Forfatter: ER Dato 2015 Godkjent av: Side 7 av 12 EPJ-løftet Fastlegenes initiativ for å forbedre IT-løsningene sine. Fikk kraftig oppsving etter takstforhandlingene i 2014 da midler ble satt av til gjennomføring av tiltak. Disse tiltakene gjennomføres i samarbeid med Helsedirektoratet og er med i ehelseplanen. Ehelseplanen: Innføre eresept hos nye rekvirentgrupper Sykehjemslegene er relevant i denne sammenheng, og de benytter i stor grad PLO-systemene Ehelseplanen: Pilotere og innføre multidose i e-resept nasjonalt Multidose er i omfattende bruk i hjemmetjenestene, som har behov for bedre elektronisk overføring av legemiddelinformasjonen Ehelseplanen: Meldingsutveksling - standardiseringsarbeid av NUIT-prioriteringer 2013/2014 (inkludert PLO 2.0) Disse tiltakene er relevant for PLO-systemene Ehelseplanen: PLO meldinger versjon 1.6 med utskrivingsvarsel Denne meldingsversjonen er utviklet spesielt med tanke på PLO-systemene Ehelseplanen: Vedlegg til meldinger PLO-systemene trenger mulighet for å kunne utveksle vedlegg, bl.a. i forbindelse med sending av henvisning, og for å få veiledning vedr sår fra fastlege eller spesialisthelsetjeneste. Ehelseplanen: Videreutvikle kjernejournal basert på erfaringer i pilot samt begrenset utvidelse av funksjonalitet (inkludert integrasjon mellom kjernejournal og EPJ) Det er behov for å integrere kjernejournal i PLO-systemene Ehelseplanen: Digitalisering av retningslinjer og prosedyrer Muligheten for beslutningsstøtte som ligger i digitaliserte retningslinjer og prosedyrer må også tilbys helsepersonell i kommunenes helse- og omsorgstjeneste Ehelseplanen: EPJ i PLO (forstudie/forprosjekt) Gjelder dette prosjektet. Ehelseplanen: Interaksjonssøk i EPJ Dette er det behov for i PLO-systemene Ehelseplanen: Utredning av innhold i kommunalt helse- og omsorgstjenesteregister (KHOR) Organisering og strukturering av informasjon i PLO-systemene må ventelig tilpasses slik at nødvendig informasjon kan leveres til KHOR Ehelseplanen: Felles meldeordning for uønskede hendelser i helsetjenesten (kartlegging) PLO-systemene benyttes i stor grad til å dokumentere uønskede hendelser som berører pasienter, derfor kan tiltaket være relevant. Ehelseplanen: edår - Elektronisk innrapportering til Dødsårsaksregisteret En vesentlig andel av dødsfallene skjer på sykehjem 7

63 Prosjektnavn Prosjektdirektiv Behov for videreutvikling av PLO-systemene Versjon 0.51 Forfatter: ER Dato 2015 Godkjent av: Side 8 av 12 Ehelseplanen: Elektronisk rapportering av legemiddelbivirkninger Slike bivirkninger dokumenteres i PLO-systemene Ehelseplanen: Standarder: Gjennomgang og konsolidering av eksisterende meldingsstandarder PLO-systemene blir ventelig berørt Ehelseplanen: EPJ-løftet: Standardiserte mappingtabeller for Norsk Laboratoriekodeverk Elektroniske laboratoriesvar til sykehjemslegene vil komme med Norsk Laboratoriekodeverk, og det må vurderes om mapping mot gamle kodeverdier er hensiktsmessig i PLO-systemene Ehelseplanen: Standard for deling av klinisk dokumentasjon på tvers av virksomheter Dette vil være relevant for PLO-systemene, ikke minst i forbindelse med KAD (kommunale akutte døgnplasser) Ehelseplanen: Program for kodeverk og terminologi - Utprøving, nyutvikling eller større revisjoner av kodeverk og terminologi Svært relevant i arbeidet med standardisering av systemene Ehelseplanen: Integrasjon/styrke samhandling - Målbilde og veikart for integrasjon Integrasjon er ventelig veien å gå på flere områder, også for PLO-systemene. Helsedirektoratet: FIA (Felles infrastruktur) Prosjekt for løsninger på kort og mellomlang sikt, med egen styringsgruppe. Helse Midt-Norge: Anskaffelse av nytt felles regionalt EPJ for helseforetak, fastleger og kommuner 6.0 Prosjektorganisering og ansvarsfordeling Prosjektet organiseres med prosjektansvarlig, styringsgruppe, prosjektgruppe, og referansegruppe. Organisasjonskartet ser slik ut: 8

64 Prosjektnavn Prosjektdirektiv Behov for videreutvikling av PLO-systemene Versjon 0.51 Forfatter: ER Dato 2015 Godkjent av: Side 9 av 12 Styringsgruppe Prosjektleder Arbeidsutvalg Prosjektgruppe 6.1 Prosjekteier KS ved avdelingsdirektør Line Richardsen i avdeling FID (forksning, innovasjon, digitalisering) er ansvarlig for prosjektet. Prosjektets direktiv, plan og omfang skal godkjennes av Helsedirektoratet og KNUIT. 6.2 Styringsgruppe Styringsgruppen har ansvar for Godkjennelse av prosjektets resultater ved hver milepæl. Informere om og forankre prosjektet hos aktuelle aktører Se til at prosjektet forholder seg til øvrige nasjonale prosjekter, prosesser og utviklingstiltak på ehelseområdet, og spesielt til «Én innbygger, én journal» Se til at de rette personellressurser og økonomiske ressurser avgis til prosjektet. Bistå i arbeidet med mulige alternativer for finansiering av tiltak Følgende aktører oppnevnes i styringsgruppen: Leder: KS interessepolitikk FID Kommunerepresentant: fagdirektør helse og omsorg KS interessepolitikk HEV Helsedirektoratet, avdeling omsorgstjenester Norsk helsenett Sekretær: prosjektleder Det skal gjennomføres minst tre møter med styringsgruppen, det første møte når prosjektet starter (fase 1), neste møte ved oppstart av fase 3, og et siste møte ved prosjektslutt. 9

65 Prosjektnavn Prosjektdirektiv Behov for videreutvikling av PLO-systemene Versjon 0.51 Forfatter: ER Dato 2015 Godkjent av: Side 10 av Prosjektleder Innleid fra kommune: Prosjektleders ansvar i prosessen er: Ledelse av prosjektet og prosjektgruppen Utarbeide prosjektdirektiv og plan i samarbeid med prosjektansvarlig Forbereder og planlegger møter i styringsgruppen At referansegruppe og leverandører konsulteres Prosjektets løpende styring og fremdrift, inkl. regnskap, budsjett og statusrapportering til styringsgruppen Å tilføre nødvendig metodikk og kompetanse for prosessen. Å bidra til at kvalitetssikring av endelig resultat blir gjennomført. 6.4 Prosjektgruppen Prosjektgruppen består av prosjektleder, en representant fra KS, en representant fra Helsedirektoratet, inntil tre systemansvarlig, tre institusjonsleger og tre sykepleiere. Systemansvarlige, leger og sykepleiere skal dekke de tre omsorgssystemene. Prosjektgruppen har ansvaret for å: Sette seg inn i de tre systemenes funksjonalitet rettet mot lege Foreslå forbedringstiltak Foreslå prioritering av tiltakene 6.5 Arbeidsutvalg Prosjektleder, systemadministratorer og representant for Helsedirektoratet er arbeidsutvalg for prosjektet. 6.6 Referansegruppe Styringsgruppen vurderer behov for oppretting av referansegruppe. Prosjektet holder SamUT og KomUT orientert om arbeidet. 7.0 Budsjett og finansieringsplan Budsjett: kroner inkl MVA. Finansieringsplan: KS: Helsedirektoratet: Kommunene arbeidsinnsats Helsedirektoratet arbeidsinnsats KS arbeidsinnsats Sum kroner kroner kroner kroner kroner kroner Kostnadsspesifisering 10

66 Prosjektnavn Prosjektdirektiv Behov for videreutvikling av PLO-systemene Versjon 0.51 Forfatter: ER Dato 2015 Godkjent av: Side 11 av 12 Lønn dekket av andre Frikjøp prosjektleder 200 timer Deltakelse leger Reise- og møteutgifter Leverandørdeltakelse Sum kroner kroner kroner kroner kroner kroner Det forutsetter at den enkelte arbeidsgiver dekker lønnsutgifter til deltakelse på møtene i prosjektet. Prosjektet dekker reise- og møteutgifter. Videre dekker prosjektet lønn til innleid prosjektleders arbeid ut over møtene i prosjektgruppen. Det kalkuleres med 500 kr pr time for arbeidsinnsats. Det beregnes følgende møteomfang: Møte styringsgruppe 3 møter á 2 timer, 6 deltakere Møte og reise prosjektgruppe 12 deltakere på 7 dagsmøter Bistand fra 3 leverandører med 2 konsulentdager hver Prosjektgruppe: Gjennmgang CosDoc inkl forbedringsforslag Gjenomgang Profil inkl forbedringsforslag Gjennomgang Gerica inkl forbedringsforslag Sammenstilling og prioritering av forbedringsforslag Detaljering av kravspec vedr CosDoc Detaljering av kravspec vedr Profil Detaljering av kravspec vedr Gerica 1 dag 1 dag 1 dag 1 dag 1 dag 1 dag 1 dag 11

67 Prosjektnavn Prosjektdirektiv Behov for videreutvikling av PLO-systemene Versjon 0.51 Forfatter: ER Dato 2015 Godkjent av: Side 12 av Milepælsplaner 8.1 Milepælsplan fase 1. Prosjektetablering Tidsperiode Aktivitet Rekruttering av prosjektleder Møte i styringsgruppe Oppnevning av deltakere i prosjektgruppe Avklaring deltakelse fra leverandørene 8.2 Milepælsplan fase 2. Gjennomgang av systemene, definering og prioritering av forbedringstiltak Tidsperiode Aktivitet 9 Gjennomføring av workshops Styringsgruppemøte 8.3 Milepælsplan fase 3. Detaljering av krav Tidsperiode Aktivitet 11 Workshops 12

68 Vedlegg 7 Sesjon registerfeltet NUFA 16.sept Sesjonen er fortsatt i utvikling Tittel: Drøfting av behovene og mulighetsrommet for å koordinere og dele «løsninger» og kompetanse for innsamling, bearbeiding, lagring og tilrettelegging av helsedata for sekundærformål på kort og mellomlang sikt Formål: Gi grunnlag for utarbeidelse av et felles nasjonalt målbilde og veikart for innsamling, bearbeiding, lagring og tilrettelegging av helsedata for sekundærformål, herunder o o o o o o felles behovsforståelse beskrivelse av felles utfordringer på tvers av dagens registre, og mulighetsrommet for tiltak på kort og mellomlang sikt. (Det langsiktige målbildet inngår i visjonen Én innbygger én journal.) Avklaringer rundt «det juridiske handlingsrommet» herunder behov for endringer i dagens forskrifter og hjemler/formål Utarbeidelse av alternative overordnede løsningsarkitekturer med utgangspunkt i dagens mangfold av driftsplattformer/løsninger (AS IS > TO BE) behov for «felleskomponenter», tilrettelegging av terminologier og kodeverk og driftsløsninger (Beskrivelse av hvilke effekter vi ønsker å oppnå, og verdikjeden som kreves for å kunne realisere disse, herunder lederforankring, analysemiljøer/kompetanse og resultatoppfølging) Forslag til vedtak/anbefaling og evt. oppfølgingspunker: NUFA ber om at registermiljøene og HOD tar med seg innspillene og jobber videre mot etablering av et nasjonalt målbilde og veikart for innsamling, bearbeiding, lagring og tilrettelegging av helsedata for sekundærformål. Ansvar for sesjonen: Truls Korsgaard, Hdir og Nils Gullhaug, i samarbeid med HOD. Varighet: 3t 15min Rammebetingelser: Sesjonen tar utgangspunkt i nasjonale mål og tiltak uttalt i Meld St 9 ( ) og nasjonal strategi på helseregisterfeltet "Gode helseregistre, bedre helse ". Sesjonen vil ha hovedvekt på drøfting av en mulig felles arkitektur for nasjonale helseregistre, og prioritering av eksisterende og nye tiltak på kort- og mellomlang sikt. Med nasjonale helseregistre menes både sentrale helseregistre og nasjonale medisinske kvalitetsregistre

69 Vedlegg 7 Drøfting av behovene og mulighetsrommet for å koordinere og dele «løsninger» og kompetanse for innsamling, bearbeiding, lagring og tilrettelegging av helsedata for sekundærformål på kort og mellomlang sikt OPPSTART kl Innledning (Bjørn Astad eller Kristian Skauli, HOD) (10 min) (>1355) o Orientering om endringer i HODs styring og oppfølging av helseregisterfeltet o HODs ønsker og formål med sesjonen 2. Brukere av sekundærdata erfaringer, behov og muligheter (40 min) (>1435) o Nasjonal løsning for oppfølging av pakkeforløp (og noen ord om kvalitetsbasert finansiering (Stein Olav Gystad, Hdir) (7 min) o Nasjonale kvalitetsindikatorer (Hanne Narbuvold/Janne Lind, Hdir) (8 min) o Oppsummering workshop i NFR (Norsk Forskningsråd) (Utredningen/Irene)(10 min) o 10 min drøfting noen «knagger» å henge drøftingen på: Hvor får de masterdataene sine fra og hvordan? Hva er kilden? Krever de ekstra registreringer av helsepersonell? Hvilke deler av bearbeidingen/forprosesseringen tar mest tid? Hvorfor? Hvordan skulle man ideelt sett ønske seg at masterdataene var tilrettelagt? Hvordan er kapasiteten på analysessiden og tilretteleggersiden? Hvordan blir dataene tilrettelagt for bruk av «sektoren»? Brukes de av sektoren? 3. Tilretteleggere/registereiere (og brukere) av helsedata for sekundærformål (Status, videreutvikling og erfaringer pågående registerarbeid/prosjekter) (45 min) (>1520) o Erfaringer med fellesregistermodellen i Hjerte- og karregisteret (Marta Ebbing, FHI/ Ragna Elise Støre Govatsmark, NTNU) (7 min) o KPR (Nina Brøyn, Hdir) (8 min) o IPLOS - Status og videreutvikling (Hanne Narbuvold/Elisabeth Vatten) (7 min) o o NPR Status og videreutvikling (Stein Olav Gystad, Hdir) (8 min) 10 min drøfting noen «knagger» å henge drøftingen på: Identifisering av felles arbeidsoppgaver i prosesseringen av helsedataene Felles «Juridiske» utfordringer? (Forskrifter, hjemler, formål ) Personvernet i dette? Mange registre med diagnoser.. Tanker om muligheter rundt et tettere samarbeid rundt innsamling, forprosessering, kobling, lagring og tilrettelegging av grunndataene? Hva bør prioriteres i 2016? Hva bør gjennomføres som henholdsvis nasjonale prosjekter, interne prosjekter eller naturlige utviklingsoppgaver i linjen? Er det behov for en koordinatorfunksjon? Hvem? KAFFEPAUSE

70 Vedlegg 7 4. Dobbelregisteringer, ulike definisjoner og betegnelser på variable, og mangel på gjenbruk av datagrunnlag - muligheter for forenkling og effektivisering (35 min) (>1605) o Variabelbibliotek- en fellestjeneste (Eva Stensland el. Kevin Thon, SKDE) (8 min) o Strukturert kartlegging av variabler i registrene behov for strukturering og rydding (Linn Brandt, Lege/Stipendiat) (8 min) o Hva kan gjøres for å redusere dobbeltregistreringer og dobbeltrapportering (Eivind Kristiansen, NIKT)(8 min) o 10 min drøfting noen «knagger» å henge drøftingen på: Behov for oversikt, strukturering/rydding, konsolidering hvem? Følge med rollen internasjonalt arbeid på området? Behov for et annet verktøy enn Excel? Mappinger på tvers terminologier og kodeverk hvem? Gjenbruk av internasjonale mappinger? Grensesnitt til Volven, kith.no og en evt. kodeserver? Hvilket arbeid kan/bør styrkes på kort og mellomlang sikt for evt. å imøtekomme disse behovene? Evt. hva hindrer oss? 5. Én innbygger én journal og registerfeltet (Nils Gullhaug, Hdir/Utredningen) (10+5 min) (>1620) o 5 min drøfting o Hvordan vil Én innbygger én journal kunne påvirke tilgangen på helsedata for sekundærformål? 6. Det juridiske mulighetsrommet (Sverre Engelschiøn, HOD) (10+5 min) (>1635) o Realisering av formål ny helseregisterlov o 5 min drøfting Behov for endring i dagens forskrifter og registerregime? Vil dagens «best praksis» i Norden og/eller det langsiktige målbildet presentert av «En innbygger en journal» være mulig innenfor dagens helseregisterlovgivning? 7. Oppsummering og overordnet drøfting (Christine Bergland, Hdir( (25 min) (>1700) o Overlappende arbeidsprosesser og felles behov? o Flaskehalser/hindringer/problemstillinger? o Hvordan jobbe mest effektivt på kort og mellomlang sikt Konsolidering av driftsplattformer og fellestjenester? Terminologi og kodeverk, herunder variabelbiblioteket og EHR-archetypes Arkitekturalternativer o Hva bør prioriteres i 2016? o Behov for nasjonalt IKT-arkitekturmålbilde og veikart lang sikt? Trinnvis utvikling framdrift o Behov for en koordineringsrolle? o Organisering og eierskap? o Bruk av private leverandører av (teknologi) og tjenester? o Er NUFA det rette fora for å drøfte og gi anbefalinger relatert til «registerområdet»? o NUFA-representasjon; hvordan sikre at NUFA har rett representasjon for å kunne diskutere registerfeltet og e-helse i sammenheng? o Oppsummering, anbefaling/vedtak og evt. oppfølgingspunkter SLUTT KL.1700

71 Vedlegg 7

72 Vedlegg 8a IPLOS Status og videreutvikling Forskrift om pseudonymt register for individbasert helse- og omsorgsstatistikk (IPLOS-forskriften) ble vedtatt 17. februar 2006 og trådte i kraft 1. mars samme år. Bruk av IPLOS er obligatorisk i alle kommuner fra denne dato. Mål bilde for 2015: Administrasjon og forvaltning IPLOS-registeret Forvaltning av databehandlingsansvaret / IPLOS forskriften Følge opp evt behov for endringer/spesifiseringer sett opp mot arbeidet med KPR / høringsnotat Innholdsstandard i IPLOS-registeret og videreutvikling Innføring av nye variabler er besluttet og kravspesifikasjon er tilpasset og oversendt til ITleverandører. Statistikkavdelingen fortsetter arbeidet med å vurdere hvordan vi kan få bedre data også på rehabiliteringsfeltet (ergo, fysio, re-/habilitering utenfor institusjon, IP med koordinator). GPS (varslings- og lokaliseringsteknologi). Denne rapporteringen avgrenser seg pr. i dag til vedtak om GPS. Ny variabler som skal resultere i nye nasjonale kvalitetsindikatorer for omsorgstjenesten i kommunen: 1. Ernæring: Er ernæringsstatus kartlagt? Er tjenestemottaker i ernæringsmessig risiko? Er ernæringsplan utarbeidet? 2. Legemiddelgjennomgang: Er legemiddelgjennomgang gjennomført? Andre områder for videreutvikling og nye variabler 1. Habilitering og rehabilitering Utredning av rapportering på rehabilitering og habiliteringsfeltet i kommunen i samarbeid med fagavdelinger (5 avd. - 3 divisjoner) 2. Saksbehandlingstid og ventetider. Utredning av rapportering på saksbehandlingstid og ventetider.

73 Vedlegg 8a Innsending via Norsk Helsenett Forberede og tilrettelegge for innsending og tilbake rapportering av IPLOS-data fra og til kommunene over Norsk Helsenett. Testinnsending alle landets kommuner høsten 2015 Datakvalitet og økt bruk av data fra registeret Arbeid med økt datakvalitet og tiltak for å bedre datakvaliteten videreføres. Videreutvikle Microdataprosjektet årgangsdata IPLOS til Helsedirektoratet, der formålet er å øke Helsedirektoratets tilgang på IPLOS-data til styringsformål. Diagnoseprosjektet følges opp fra fase 1 til fase 2 som nå er igangsatt. Formålet er å øke rapportering av diagnosedata til IPLOS-registeret fra kommunene. Oppfølging utarbeidelse årlig rapport (SSB) som dokumenterer kvaliteten på IPLOSregisteret Økt bruk av data til styring i kommunene oppfølging statistikk og IPLOS sumrapporter I samarbeid med fylkesmennene, følge opp kommunene og bidra til økt kompetanse med særskilt vekt på lederforankring og bruk av IPLOS som styringsdata Økt bruk av data til statistikk, analyse og forskning Oppfølging testing forståelsen av skår i kommunene case ferdigstille rapport Vurdere oppstart av prosjekt og analyser av bruk av skår 9 ikke relevant. Internt og ekstern koordinering status og videreutvikling Forberedelse til Utredning hyppigere innsending av IPLOS-data fra kommunene til registeret Deltakelse andre prosjekt og arbeidsgrupper NKI / KPR / SIO / Revidering av veileder i saksbehandling og dokumentasjon for omsorgstjenestene i kommunen

74 Vedlegg 8b Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem Status og utvikling Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem ble etablert i mars 2012, etter at Helsedirektoratet fikk et lovpålagt 1 ansvar for å utvikle, formidle og vedlikeholde nasjonale kvalitetsindikatorer. Nasjonale kvalitetsindikatorer for helse- og omsorgstjenesten benyttes til kvalitetsstyring og kvalitetsforbedring, og som et grunnlag for pasienter og brukere til å ta kvalifiserte og informerte valg. I tillegg bidrar kvalitetsindikatorene til åpenhet gjennom å gi offentligheten tilgang på informasjon om kvaliteten på helse- og omsorgstjenestene. Treårig handlingsplan for det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet 2 ble godkjent av ledermøtet i Helsedirektoratet 22. april 2014, og viser tiltak innen innsatsområdene å utvikle metoder og standardiserte prosesser i det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet, utvikle nye kvalitetsindikatorer samt publisere og revidere eksisterende nasjonale kvalitetsindikatorer. Mål bilde for 2015: Utvikle nasjonale kvalitetsindikatorer: Det er etablert tre overordnede kvalitetsindikatorgrupper for somatisk helse, psykisk helse og rus og kommunale helse og omsorgstjenester. Bakgrunnen er å anbefale fokusområder, som skal bidra til å spisse hva vi skal måle for tjenester av god kvalitet i tråd med kvalitetsdimensjonene 3. I tillegg til å anbefale generiske indikatorer som kan måles på tvers av fagområder. Det utvikles videre kvalitetsindikatorer innenfor mange fagområder: Kreft, hjerte- og karsykdommer, infeksjon og antibiotikabruk, graviditet og fødselsomsorg, pleie og omsorg, ernæring og legemidler i pleie og omsorg, bruker- og pårørendeundersøkelse, psykisk helse og rus, rehabilitering- og habilitering, akutte kommunikasjonssentraler. Publisere nasjonale kvalitetsindikatorer: I år har Helsedirektoratet økt fra 4 til 5 publiseringer på indikatorene. Bakgrunnen er å tilstrebe tertialvis publisering for å øke aktualiteten. Revidere nasjonale kvalitetsindikatorer: Alle kvalitetsindikatorene skal revideres og legges over til ny mal for kvalitetsindikatordefinisjon. Bakgrunnen er å forbedre beskrivelsen av hva som måles, hvorfor det måles, hvordan det beregnes og presisering av visning og tolkning. Utvikle standardiserte metoder og prosesser i nasjonalt kvalitetsindikatorsystemet: Prosessbeskrivelsene for å utvikle-, publisere og revidere indikatorene er revidert og oppdatert. Bakgrunnen er å effektivisere prosessene, men også bidra til trygghet i forhold til resultatene, slik at de benyttes til kvalitetsforbedring og kvalitetsstyring. Helsedirektoratet har igangsatt prosess for å forbedre visning tilpasset de ulike målgruppene, og tilgjengeliggjøre resultater, slik at de kan benyttes i tråd med sitt formål. I tillegg skal det igangsettes et arbeid, for å utvikle metode for aggregering av resultater, og etablering av score for å vise kvalitet på ulike nivå. Utfordringer: i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 2 Treårig handlingsplan for nasjonalt kvalitetsindikatorsystem 3

75 Vedlegg 8b Utfordringene ved å utvikle og publisere kvalitetsindikatorer er først og fremst knyttet til mangel på data innenfor en rekke områder og varierende datakvalitet i de kildene som finnes. I tillegg er innsamling og kvalitetssikring av data tidkrevende, noe som innebærer er mange av registrene og datakildene ikke er i stand til å levere data før en god stund etter at dataene er samlet inn. Noen kilder samler også inn data kun årlig. Resultatene av indikatorene oppleves derfor ofte som å ha relativt liten aktualitet. Utdypning av utfordringene: Helsefaglig kodeverk og prosedyrekoder: I dag foreligger det ikke et entydig kodeverk på alle fagområder. Dette betyr at det ikke finnes komplett, strukturert informasjon for klinisk dokumentasjon av helse- og omsorgstjenesten innen alle fagområder. I tillegg kommer utfordringer med enhetlig forståelse og bruk av kodeverk, noe som påvirker registreringspraksis ute i tjenesten. Dette igjen påvirker muligheten for pålitelig måling av kvaliteten på tjenesten. Administrative kodeverk er en forutsetning for blant annet å identifisere tjenesteytere, og for å vise kvalitetsmåling på laveste nivå. I dag er ikke kvaliteten på de administrative kodeverkene god nok for å bryte ned på tjenesteyter på ønskelig nivå. Det medfører at enkelte indikatorer eksempelvis publiseres på kommunenivå, og ikke der tjenesten faktisk utøves, f.eks sykehjem. Rapportering og dobbeltrapportering: På grunn av omfanget og ulike tekniske løsninger i dagens helseregistre, er det i mye dobbeltrapportering, og rapporteringsbyrden i helsevesenet er derfor allerede omfattende. På bakgrunn av dette må målet være i størst mulig grad å benytte eksisterende data nasjonale medisinske kvalitetsregistre og sentrale helseregistre. Manglende kompletthet i registre: Allerede etablerte helseregistre inneholder mange opplysninger som kan benyttes i kvalitetsindikatorene. Disse registrene ble imidlertid ikke nødvendigvis etablert med det som formål å beregne nasjonale kvalitetsindikatorer på behandlingsstedsnivå flere ganger i året. Snarere har etableringen vært drevet av et ønske og behov for å forske på resultater innen ulike fagområder. Rapporteringen fra ulike behandlingssted inn til registrene varierer fra hel-manuell rapportering til hel-elektronisk. Graden av kompletthet i disse registrene er derfor varierende. Det kan mangle rapportering fra enkelte behandlingssteder og det kan være mangelfull rapportering. Norsk pasientregister (NPR) har i sitt oppdrag å gjøre dekningsgrad analyser av de enkelte kvalitetsregistrene. Den manglende komplettheten gjør det utfordrende å bruke dataene til beregning av nasjonale kvalitetsindikatorer som publiseres ofte og ned på behandlingsstedsnivå. Det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet kan bistå til å rette oppmerksomheten på behovet for å bedre registreringspraksis, tilgjengelighet på data, datakvalitet og datakompletthet

76 Vedlegg 8c NPR Status og videreutvikling Nedenfor gir vi en overordnet oversikt over pågående og planlagte større prosjekter i Norsk pasientregister (NPR) i perioden Prosjektene inngår i NPRs Moderniseringsprogram med mål om mer samordnet og effektiv rapportering, hyppigere oppdaterte styringsdata, og økt bruk og nytte av registerdata med forbedret datakvalitet. De nevnte prosjektene kommer i tillegg til etablerte prosesser rundt årlig revisjon av NPR-melding og eventuelle prosjekter som etableres som følge av politiske beslutninger. Oversikten er utarbeidet som et saksunderlag til registersesjonen i NUFA 16. september. Daglig oppdatert NPR Daglig oppdatert NPR skal levere oppdatert informasjon fra NPR der det er nødvendig og relevant. Pakkeforløp for kreft, nye pasientrettigheter (fritt behandlingsvalg), kjernejournal, kvalitetsindikatorer og styringsdata er aktuelle eksempler på dette. I 2015 skal løsning for mottak av endringsbaserte data testes i samarbeid med DIPS, Helse Vest IKT og Helse Bergen HF. DIPS planlegger å ha klar en rapporteringsløsning med funksjonalitet for daglig endringsbasert oppdatering i januar Helse Midt-Norge vil ikke kunne rapporterte daglige endringsbaserte data før de har anskaffet ny EPJ. Det er ikke besluttet når krav om daglig rapportering til NPR iverksettes. Vi vurderer å innføre ukentlig rapportering fra de enhetene som ikke kan rapportere daglig fra 2016, de fleste helseforetakene har allerede i dag ukentlig uttrekk av NPR-melding for å dekke interne behov. Videre bruk av daglig oppdatert NPR vil bli etablert som egne delprosjekter, tildeling av ressurser vil avgjøre gjennomføring av de enkelte delprosjektene. Nytt datamottak og effektivisering av leveranser Norsk pasientregister har etablert et prosjekt for å modernisere produksjonskjeden fra mottak, kvalitetssikring, tilrettelegging og leveranser av data. Produksjonen baseres på SQL Server og tilhørende teknologier (Integration Services, Reporting Services). Videre etableres det et generisk datavarehus, med tilhørende kuber, som vil effektivisere ressursbruken til utlevering av data. Prosjektet gjennomføres med gradvise leveranser, per i dag er nytt datamottak implementert for ventelister og aktivitetsdata fra private avtalespesialister. Data fra somatiske sykehus og enheter innen psykisk helsevern og TSB skal etter planen implementeres i løpet av Datavarehus for leveranser sluttføres i Test og validering I arbeidet med å bedre kvaliteten på rapporterte data, skal valideringsregimet for NPR-melding videreutvikles og utvides. Et nytt system for validering av innkomne testmeldinger med tilbakemelding til systemleverandører og rapporterende enhet etableres. Systemet er inspirert av test- og valideringsregimet til MedCom i Danmark. Rutine for å etablere et produksjonslikt testmiljø er utarbeidet og implementert. 1

77 Et uformelt og uforpliktende samarbeid med systemleverandørene er etablert, og et testmøte er gjennomført. Arbeidet prosjektorganiseres i løpet av høsten 2015 Klinisk relevant tilbakemelding Prosjektet skal utvikle webløsninger med klinisk relevant statistikk fra Norsk pasientregister (NPR) tilpasset ulike fagområder i spesialisthelsetjenesten. Publiseringen skal gi grunnlag for å følge, sammenlikne, kvalitetssikre og videreutvikle tjenestene som tilbys, og gi informasjon om datakvaliteten. Prosjektet skal gi økt kvalitet på data som rapporteres til NPR, dels gjennom synliggjøring og korreksjon av eventuelle feil i datagrunnlaget, og dels gjennom den økte motivasjonen til å rapportere nøyaktig som kan forventes dersom klinikere opplever økt bruk og nytteverdi av sine data. Dette forventes å gi et mer pålitelig utgangspunkt for styring og analyse av helsetjenesten. Prosjektet er brukerorientert og utvikles i samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Målgruppen er klinikk- og avdelingsledelse med videre bruk overfor klinikere, analytikere og forskere Behovet for klinisk relevante data innen somatisk spesialisthelsetjeneste, psykisk helsevern og TSB er ferdig utredet. Det er utviklet en pilotversjon for tilgjengeliggjøring av data fra revmatologi. Fagområdene urologi, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling testes av klinikere i høst og vil inkluderes i løsningen våren Videre skal webløsningen inkludere data fra habilitering og rehabilitering, relevante spesialiteter i somatikk og eventuelt prehospitale tjenester. NPR som nøkkelregister Opplysninger som rapporteres til NPR kan potensielt i større grad gjenbrukes og deles av andre registre. Prosjektets viktigste begrunnelse er de store besparelser som kan påregnes av en redusering av dobbeltregistrering og dobbeltrapportering fra spesialisthelsetjenesten. Det kan beregnes et høyt antall sparte årsverk i helsetjenesten pr. dataelement som kan samles inn via NPR til andre registre i stedet for dobbelt registrering. Det vil bli gjort et eget utredningsarbeid i NPR for å anslå størrelsen på potensielle besparelser for helsesektoren ved utvidelse av NPRs nøkkelregisterfunksjon. Per i dag er NPR nøkkelregister for Hjerte og karregisteret, videre gjenbrukes opplysninger fra NPR i Kjernejournal, og Kreftregisteret gjenbruker NPR framfor å samle inn egne pasientadministrative opplysninger. Nøkkelregisterrollen til NPR styrkes i samarbeid med andre aktører, og aktuelle delprosjekter er bla. utvidede leveranser til Kreftregisteret, leveranser til Medisinsk fødselsregister, overføring av data til Statens strålevern og felles forvaltning av NPR og Behandlerkravmeldingen. Nye publiseringsløsninger Helsedirektoratet har en satsning på å gjøre data og statistikk mer tilgjengelig for ulike formål, tilgjengeliggjøring av data fra NPR er sentralt i arbeidet. Større prosjekter som er under utvikling er klinisk relevant tilbakemelding, monitorering av prioritering, pakkeforløp for kreft og prehospitale tjenester. Sistnevnte ledes av en tverrgående styringsgruppe og samarbeider internasjonalt.

78 Vedlegg 9 SESJON: BEHOV FOR KOMPLETT OG OPPDATERT LEGEMIDDELOVERSIKT FOR BÅDE HELSEPERSONELL OG PASIENTER PÅ TVERS I SEKTOREN Ansvar for sesjonen Varighet Espen Hetty Carlsen og Amund Lundgaard, Hdir 2 ½ timer

79 Vedlegg 9 1. BAKGRUNN En stor andel av utilsiktede hendelser med legemidler er knyttet til forskrivning og til svikt i oppfølging av pasienter på varig behandling med kroniske sykdommer. Legemiddelmeldingen Riktig bruk bedre helse, (St ), kom ut i mai og bidrar til å sette føringer på temaet. 2. FORMÅL Se nærmere på behovet for å samordne og koordinere aktiviteter innenfor legemiddelområdet for å etablere en komplett og oppdatert legemiddeloversikt for både helsepersonell og pasienter på tvers av sektoren, som gir Beslutningsstøtte ved forskrivning Informasjon om tidligere, pågående og planlagt legemiddelbasert behandling Sesjonen skal gi innspill for videre arbeider, herunder belyse organisatoriske, regulative og tekniske tiltak. 3. FORSLAG TIL VEDTAK NUFA anbefaler at aktørene tar med seg innspill og ser hvordan de bidrar til at prosjektaktiviteter kan samordnes og koordineres med målsetning om trinnvis realisering av en felles legemiddelliste med unntak av intern forordning i institusjoner i spesialisthelsetjenesten. NUFA anbefaler videre at program for Felles Infrastruktur (FIA) programmet Tar ansvar for å involvere aktørene, samordne og koordinere aktiviteter Utfyllende presenterer sine konsept alternativer i en senere sesjon 4. SESJONENS OPPBYGGING 1. Innledning (10 min) Sesjonen innledes med en presentasjon av Legemiddelmeldingen ved Gunn Fredriksen. 2. Brukerhistorier, arbeidsprosesser, hverdagsbehov: (30 min) Helsepersonell vil beskrive noen brukerhistorier, arbeidsprosesser og hverdagsbehov utifra sitt ståsted. Fastlegens legemiddelgjennomgang ved Regin Hjertholm. Legemiddelhåndtering ved mottak og utskrivning fra sykehus ved farmasøyt Elin Trapnes o Sammenstilling av legemiddellister ved mottak på sykehus o Legemiddelinformasjon ved utskrivning fra sykehus Oppfølging av medikamentbruk i hjemmetjenesten ved sykepleier Marija Doric 3. Aktiviteter under planlegging/gjennomføring: (40 min) Apotekforeningen ved Hilde Ariansen vil gi en orientering om prosjektet Digital fornying i apotekerbransjen og apotekets samhandlingsrolle i forbindelse med legemiddelhåndteringen. Helsedirektoratet ved Erik Hedlund vil gi en kort orientering om pågående aktiviteter i Helsedirektoratet, deriblant Innføring E-resept i regionale helseforetak Innføring E-resept hos nye rekvirentgrupper

80 Vedlegg 9 Pilot og nasjonal innføring Multidose i e-resept Integrasjon elektronisk kurve Helse Vest mot Kjernejournal Integrasjon DIPS Helse Vest mot Kjernejournal (Kritisk info) Nettapotek EPJ-løftet Målbilde og realisering av felles resept- og legemiddelvisning Folkehelseinstituttet ved Kari Furu vil presentere noen relevante statistikker og faktainformasjon rundt utbredelse av e-resept, samt orientere om prosjektet utvidelse og modernisering av reseptregisteret. Statens Legemiddelverk ved dag Jordbru vil orientere om pågående arbeid rundt beslutningsstøtte, og vil dele noen tanker rundt Felles legemiddelliste - Bakgrunn, forutsetninger og tilnærming 4. Helsepersonellets målbilde på kort og lang sikt (30 min) I etterkant av innlegget Felles legemiddelliste - Bakgrunn, forutsetninger og tilnærming, vil Pia Braathen Schønfeldt vil orientere om arbeidet fra utredningen én innbygger én journal, og så langt som mulig orientere litt om et langsiktig målbilde. Bent A. Larsen vil dele sin innsikt på feltet, og Gi noen tanker og ideer Orientere om andres erfaringer Beskrive noen utfordringer 5. Diskusjon regulatoriske, organisatoriske og tekniske tiltak på kort og lang sikt (35 min) Prosjektet «Felles legemiddelliste» er et prosjekt i program for Felles Infrastruktur (FIA), og styringsgruppen har nylig godkjent et prosjektmandat som er vedlagt sakspapirene. Prosjektet er i konseptfasen, og prosjektleder Amund Lundgaard vil presentere Rammer for konseptalternativer Felles legemiddelliste Tidslinje for realisering Amund s presentasjon vil innlede til åpen diskusjon. Noen aktuelle temaer for diskusjon: Når vil det være mulig å ha en løsning klar, og hva er suksesskriterier? Hvilken ambisjon bør vi ha? Har vi et veikart til en ideel løsning? Hva mangler? Overgangen resept til ordinasjon, hva er konsekvensene? Er det gjennomførbart? Hva kan vi lære av andres erfaringer? Hvordan håndteres grensesnittene mellom aktørene? Hvordan få til en stegvis løsning Hvordan støtter lovgivning opp om målbildet? Hvordan arbeide parallelt med forutsetninger, organisatoriske, regulative og teknisketiltak? 6. Oppsummering og vedtak (5 min)

81 Vedlegg 10 Sak 63/15 Drøfting behov for komplett og oppdatert legemiddeloversikt for både helsepersonell og pasienter på tvers i sektoren Prosjektmandat Forside vedlegg

82 PROSJEKTMANDAT FOR FELLES LEGEMIDDELLISTE Saksnummer i 360: Versjonsnummer: Godkjent dato: Godkjent av virsomhetsleder: Utarbeidet av: Christine Bergland Amund Lundgaard 1

83 1. BESKRIVELSE AV IDÉ En stor andel av utilsiktede hendelser med legemidler er knyttet til forskrivning og til svikt i oppfølging av pasienter på varig behandling med kroniske sykdommer. Innføring av en felles legemidelliste med beslutningsstøtte ved forskrivning og oppfølging av legemidler kan bidre til forbedet kvalitet og pasisentsikkerhet i helsetjenesten. Prosjektet Felles legemiddelliste er et prosjekt i program for Felles Infrastruktur (FIA) og følger overordnede mål og organisering definert i programmet. Dette prosjektmandat inneholder de beskrivelser som er spesifikke for Felles legemiddelliste ut over hva som er felles for alle prosjektene i programmet Bakgrunn Meld. St. 28 ( ) «Riktig bruk bedre helse» (Legemiddelmeldingen) definerer fire hovedmålsetninger for legemiddelområdet: sikre god kvalitet ved behandling med legemidler legemidler skal ha lavest mulig pris likeverdig og rask tilgang til effektive legemidler legge til rette for forskning og innovasjon Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i Legemiddelmeldingen å utrede en felles legemiddelliste. Det forutsettes at utredning av en Felles legemiddelliste må sees i sammenheng med pågående arbeid med utredningen av Én innbygger én journal og andre relevante aktiviteter i den nasjonale handlingsplanen for ehelse, slik som e-resept og kjernejournal. En Felles legemiddelliste vil først og fremst være innrettet mot Legemiddelmeldingens hovedmål om å sikre god kvalitet ved behandling med legemidler, men den kan også legge til rette for hovedmål om å legge til rette for forskning og innovasjon ved å være en informasjonskilde for Reseptregistret Konseptbeskrivelse En felles legemiddelliste er i Legemiddelmeldingen definert som «en felles infrastruktur som tilgjengeliggjør legemiddelopplysninger fra både primær- og spesialisthelsetjenesten». Figuren under (Legemiddelmeldingen, Figur 6.2) skisserer en konseptuell løsning som skal gi helsepersonell sikker tilgang til opplysninger om hvilke legemidler pasientene bruker (LIB), hvilke man eventuelt ikke bør bruke, gi informasjonsgrunnlag til beslutningsstøtte for å velge fremtidig behandling, samt gi viktige data for å følge utviklingen i legemiddelbruk på befolkningsnivå og til kvalitetssikring og forskning. 2

84 For å gi god behandling vil helsepersonell ønske å se pasientens bruk av legemidler i sammenheng med annen klinisk informasjon som allergier, pågående behandlinger, nylige undersøkelser, tidligere sykdomshistorie m.fl. Tilgang til legemidler (og annen klinisk informasjon) forutsetter en felles infrastruktur som kan håndtere store trafikkvolum, høye oppetidskrav og strenge krav til sikkerhet. En felles legemiddelliste bør også tilgjengeliggjøre informasjon om hvilke legemidler som har vært i bruk (tidsfestet periode), hvilke som er seponert (stoppet) på grunn av bivirkninger eller manglende effekt, og hvilke som bør unngås på grunn av allergier eller kontraindikasjoner. Det bør også inkluderes en plan for hvor lenge man skal stå på legemidlet før en ny evaluering gjøres, eventuelt at det skal initieres endring i behandling, dosereduksjon e.l. Personvern og infromasjonssikkerhet og innbyggers egen tilgang til opplysningene må være en integrert del av utvikling og innføring Dagens løsninger EPJ/Lokal legemiddeljournal/kurve Alle aktører er pålagt å dokumentere all legemiddelbasert behandling i virksomhetens pasientjournal iht Pasientjournalloven. Den praktiske gjennomføringen av dette er ulikt organisert med variabel av IKTstøtte i hver enkelt virksomhet, enten det gjelder primær- eller spesialisthelsetjenesten. Arbeidsflate mot fellesløsningene eresept og Kjernejournal er løst på ulike måter for hver EPJ. Meldingsutveksling elektronisk og papir Noe legemiddelinformasjon kan følge pasienten igjennom henvisning, epikrise, PLO-meldinger med mer. Det er stor variasjon både i utbredelse av elektroniske kommunikasjon, og stor variasjon i kompletthet i innhold, både på papir og elektronisk. eresept Eresept er en nasjonal løsning for elektronisk utveksling av resepter og er en viktig del av satsningen på elektronisk samhandling i helsesektoren. Eresept er en meldingsformidler, som ivaretar ulike elektroniske meldinger som sendes ifbm pasienters legemiddelbruk. Eresept ble nasjonalt innført hos alle fastleger, avtalespesialister, apotek og bandasjister i februar Innføring hos sykehusene ble startet med pilot på Haukeland i 2012, og i løpet av 2015/2016 er planen at samtlige RHF skal være koblet på eresept-løsningen. Pleie- og omsorgssektoren (PLO) har foreløpig ikke innført eresept, men det er gjennomført en behovsanalyse på eresept for sektoren og høsten 2015 begynner et analysearbeid for innføring av eresept til PLO. Innføringen av Legemidler-i-bruk-meldingen (M25) var planlagt gjennomført i 2014/2015, men har blitt utsatt grunnet kompleksitet som ikke var forutsett. M25 er i pilot og evaluering i 2015, og nasjonal innføring til multidosepasienter (rundt nasjonalt) er planlagt i løpet av Kjernejournal Kjernejournal er et nasjonalt system for deling av viktig helseinformasjon mellom ulike behandlere og med involvering av pasienter selv gjennom helsenorge.no. Kjernejournal er en sentral tjenestebuss med en registerløsning for lagring av informasjon. I tillegg er det laget en portal for bruk av kjernejournal, som er integrert i EPJ-systemene for å sikre rask utrulling og tilgang på funksjonalitet. Kjernejournal begynte med nasjonal innføring i 2014, og er i 2015 delvis innført i Helse Vest og Helse Midt. En pilot i Helse Sør-Øst ble påbegynt ved Akershus universitetssykehus, legevakter, spesialister og fastleger i området i august 2015, og plan for videre innføring lages ifbm dette. Det jobbes med en pilot med Helse Vest rundt «tett-integrasjon legemidler» der det utvikles en tjeneste som kan tilbys direkte inn i kurveløsningen (levert av Meona) på enkelte klinikker hos Helse Vest. Denne er planlagt lansert i november

85 Kjernejournal har hjemmel til å inneholde legemidler internt forordnet i pleie- og omsorgstjenesten, men dette er pr i dag ikke realisert. Kjernejournal har imidlertid ikke hjemmel til å inneholde legemidler internt forordnet på sykehus. Reseptregistret Reseptregisteret forvaltes av Folkehelseinstituttet og inneholder en komplett oversikt over alle reseptpliktige legemidler som er utlevert fra apotek fra og med Alle landets apotek rapporterer basert på opplysninger fra papirbaserte- og elektroniske resepter, samt utlevert legemiddel. Opplysningene rapporteres fra Apotekenes felles IT-løsning til Reseptregisteret i pseudonymisert form. SSB forvalter koblingen mellom pseudonym og fødselsnummer. Data fra Reseptregisteret kobles regelmessig med Norsk pasientregister for ulike formål, og legemiddeldata bør også kunne kobles med andre helseregistre (som det fremtidige KPR) for å utvikle ny kunnskap om sammenhenger mellom sykdom, behandling og legemiddelbruk Hovedutfordringer og udekkede behov Eresept er en reseptformidler, som ikke tilbyr historisk informasjon om pasienters legemiddelbruk. Den er ment som en elektronisk løsning for håndtering av legemiddelforskrivninger og utleveringer via apotek, og er i så måte ikke tenkt som en «felles legemiddelliste». Pasienter som henter siste utlevering på en resept, kan ha legemidler nok til flere måneders bruk, og denne informasjonen vil da ikke finnes i eresept da det ikke er relevant for videre utleveringer. Det er kun rekvirent og andre leger som har tilgang til å se informasjon i Reseptformidleren. Kjernejournal er et «behandlingsrettet helseregister» og har i så måte hjemmel til å lagre informasjon over lengre tid. Kjernejournal inneholder historiske data om resepter som er forskrevet, utleveringer som er gjennomført, og seponeringer/endringer som er gjort på legemiddelbehandlingen. Kjernejournal vil også inneholde Legemidler-i-bruk-meldinger (M25) når disse blir innført og pilot avsluttes. Kjernejournal har ikke funksjonalitet for forskrivning eller registrering av utleveringer av legemidler, og er kun en speiling av hendelser som blir gjennomført i eresept-løsningen. Det finnes altså per i dag ingen fullverdig «felles legemiddelliste» som vil gi en komplett oversikt over en pasients samlede legemiddelbruk. M25-meldingen er det nærmeste man kommer, men denne er foreløpig kun tiltenkt multidosepasienter og vil således ikke oppfylle antatte krav til en «felles legemiddelliste». Til sekundærbruk finnes det i dag lite informasjon om legemiddelbruk i sykehjem. Strukturert kunnskap om forskrivning og bruk av legemidler hos pasienter og brukere i kommunale helse- og omsorgstjenester vil være en sentral del av nytt Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) og de formål registeret skal ivareta. Beboere i sykehjem får i utgangspunktet ikke resepter når legemidler gis i institusjon og blir dermed ikke del av eksisterende Reseptregister Løsningsalternativer Legemiddelmeldingen beskriver at det på kort og mellomlang sikt, og i påvente av at helsepersonell får tilgang til en felles sanntids oversikt over legemidler i bruk, er behov for å utnytte potensialet som ligger i de eksisterende nasjonale elektroniske løsningene slik som eresept og kjernejournal. Basert på tidligere arbeider i Helsedirektoratet foreligger det ved prosjektoppstart følgende konseptretninger som alle kan være mulig realisering av en felles legemiddelliste innenfor tidsperspektivet kort- til mellomlang sikt, realisering ila 0-5 år. Konseptalternativ 1: Videre innføring av KJ og e-resept Konseptalternativ 2: Desentralisert legemiddelkomponent Konseptalternativ 3: Sentralisert legemiddelkomponent Se tabell neste side for overordnet beskrivelse av konseptalternativene. 4

86 5

87 2. MÅLSETNINGER Hovedmål på legemiddelområdet En Felles legemiddelliste vil først og fremst være innrettet mot Legemiddelmeldingens hovedmål om å sikre god kvalitet ved behandling med legemidler, men den kan også legge til rette for hovedmål om å legge til rette for forskning og innovasjon ved å være en informasjonskilde for Reseptregistret. Hovedmål for IKT-utviklingen En felles legemiddelliste vil også understøtte de tre hovedmålene for IKT-utviklingen i helse- og omsorgstjenesten definert i Meld. St. 9 ( )«Én innbygger en journal»: Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger Innbyggerne skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester Data skal være tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring og forskning Effektmål Etablering av en felles legemiddelliste vil bidra til høyere effekt og færre pasientskader ved behandling med legemidler Riktigere ordinasjon av behandling som følge av bedret informasjonstilgang for behandler Høyere grad av etterlevelse av behandling fra pasient som følge av bedret informasjonstilgang og økt tillit til systemet Færre pasientskader som følge av bivirkninger og uheldig bruk av legemidler Redusert forbruk av primær- og spesialisthelsetjenester som følge av feil legemiddelbruk Reduserte utgifter til legemidler som følge av mindre forbruk og mulighet for å velge billigere legemidler Høyere datakvalitet og mer komplett datagrunnlag til helsestatistikk og forskning Resultatmål for tiltak på kort- og mellomlang sikt (0-5 år) Prosjektet skal etablere en felles legemiddelliste for helse- og omsorgstjenesten i Norge og legger følgende kriterier til grunn for om satsning på en Felles legemiddelliste blir vellykket: Understøtter helsepersonellets arbeidsoppgaver Komplett oversikt over pasientens legemiddelinformasjon Oppdatert i tilnærmet sanntid Tilgjengelig 24/7 i hele landet Innebygget personvern og pasientens tilgang til egne helseopplysninger ligger som underliggende forutsetning, jfr bl.a. Meld. St. 9 ( ) «Én innbygger - én journal»: Innbyggerne skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester. Leveranser fra Konseptfasen Konseptfasen skal identifisere og beskrive konseptalternativer for realisering av en felles legemiddelliste på kort og mellomlang sikt. Prosjektet skal evaluere kost/nytte og risiko ved hvert konseptalternativ, og anbefale et av alternativene. For anbefalte konseptalternativ skal prosjektet identifisere og beskrive organisatoriske, tekniske og juridiske tiltak som kan påbegynnes allerede i 2016, som kan gi tidlig gevinst og som kan være steg på vei mot målbildet. Prosjekter for rask gjennomføring kan være etablering av midlertidige løsninger, organisatoriske, prosessmessige eller tekniske, uten at disse må inngå i endelig målbilde. Leveransen vil være Et sammendrag av relevante tidligere utredninger, målbilder og evalueringer Beskrivelser av konseptvalg og erfaringer gjort i andre land 6

88 Konkret beskrivelse av konseptalternativene for felles legemiddelliste i Norge på kort- og mellomlang sikt o Helseaktører og bruksscenarier o Informasjonsdomener og -standarder o Applikasjoner og registerløsninger o Teknologi og sikkerhet Kost/nytte- og risikobetraktninger ved hvert av alternativene. Kostnadsestimater skal omfatte både Helsedirektoratets og øvrige aktørers kostnader. Anbefaling av konseptalternativ og realiseringsstrategi med veikart. Prosjektbeskrivelser til BP3 for prosjekter til oppstart 2016, forutsetninger, grovestimater og gjennomføringsrisiko. 3. INTERESSENTER Følgende aktører i helse- og omsorgssektoren er de mest sentrale interessenter i prosjektet og fremtidige løsninger: Avdelinger i Helsedirektoratets divisjon for E-helse vil fra 1. januar 2016 skilles ut fra Helsedirektoratet til et nytt Direktorat for e-helse. Divisjonen har ansvar for nasjonal koordinering av IKT-tiltak i sektoren, samt eier, forvalter og videreutvikler nasjonalefellesløsninger, bla. E-resept, Kjernejournal, Helsenorge og Administrative registre. Helsedirektoratet, avdeling for Medisinsk utstyr og legemidler har nasjonal fagansvar for legemiddelområdet og forvalter regulatoriske virkemidler. Vil forbli i Helsedirektoratet etter 1. januar Helsedirektoratet, Finansieringsdivisjonen har ansvar for målbilde og realisering av nytt Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR), som bl.a. skal ha hjemmel for å koble legemiddelinformasjon fra Primærhelsetjenesten med øvrige pasient- og brukeropplysninger. Vil forbli i Helsedirektoratet etter 1. januar Helsedirektoratet, avdeling Finansiering og DRG har ansvar for forvaltning av ISF-ordningen, herunder innsatsstyrt finansiering av aktivitet på legemiddelområdet (H-resepter) hvor det er behov for mer detaljert informasjon om legemiddelbehandling enn hva som er tilgjengelig i dag. Vil forbli i Helsedirektoratet etter 1. januar Statens legemiddelverk (SLV) er nasjonal fagmyndighet på legemiddelområdet og skal sikre at alle legemidler som blir brukt i Norge har god kvalitet, er trygge å bruke og har ønsket virkning. SLV forvalter grunndata for forskrivning- og ekspedisjonsstøtte (FEST). Folkehelseinstituttet (FHI) eier og forvalter Reseptregistret, dagens nasjonale helseregister for legemiddelinformasjon. FHI har utarbeidet målbilde for videreutvikling av Reseptregistret. RHF ene/nasjonal IKT utarbeider, beslutter og gjennomfører tiltak på legemiddelområdet i sine respektive regioner, herunder IKT-verktøy og arbeidsrutiner på legemiddelområdet ved mottak og utskrivning av pasienter. Kommunene ansvarlige for å yte primærhelsetjenester som fastlege, legevakt, helsestasjon, skolehelsetjeneste, hjemmesykepleie, sykehjem og kommunalt akutt døgntilbud og har samlet sett et stort ansvar for for både forordning og administrasjon av legemidler. Kommunenes Sentralforbund (KS) kommunenes arbeidsgiver-, interesse- og medlemsorganisasjon. Koordinerer aktivitet mot sine medlemskommuner og medlemskommunenes IKT-leverandører, bl.a. oppfølging av EPJ-leverandører til pleie- og omsorgstjenesten. 7

89 Legeforeningen/Allmennlegeforeningen prioriterer og beslutter tiltak for forbedring av funksjonalitet i allmennlegenes EPJ-systemer igjennom årlige takstforhandlinger med Helse- og omsorgsdepartementet. Gjennomføring av tiltak er organisert av programmet «EPJ-løftet» som drives av Helsedirektoratet. Norsk Forening for Allmennmedisin (NFA) fagmedisinsk forening som arbeider med å utvikle faget allmennmedisin, driver bl.a. referansegruppe for EPJ. Tannlegeforeningen interesseorganisasjon for tannleger, bl.a. for IKT-tiltak i tannhelsetjenesten. Apotekforeningen - bransjeorganisasjonen for apotekene i Norge og deres eiere. Alle apotek er medlemmer av Apotekforeningen. Planlegger eget prosjekt for digital fornying av apotekenes kjernesystem, som er en viktig komponent i e-resept verdikjeden. Pasientsikkerhetsprogrammet jobber for redusere pasientskader og øke pasientsikkerheten i Norge. Har bl.a. Samstemming av legemiddellister, Riktig legemiddelbruk i sykehjem og Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten som innsatsområder. 4. ORGANISERING OG ANSVAR Prosjektet Felles legemiddelliste er et prosjekt under program for Felles infrastruktur og følger samme styringslinje som øvrige prosjekter i programmet, inkludert prosess mot nasjonale forankrings- og beslutningsarenaer. Prosjektet etableres med en dedikert prosjektgruppe bestående av personer allokert på heltid/deltid. Prosjektet eksisterer i parallell med aktiviteter i ulike linjeavdelinger og påbegynte prosjekter i og utenfor Helsedirektoratet, og skal ha løpende koordinering og kommunikasjon med disse. Prosjektet etablerer egen arbeidsgruppe/referansegruppe med representanter for interessenter eksternt for Helsedirektoratets divisjon for e-helse. Prosjektet etablerer egen arbeidsgruppe/referansegruppe med representanter for interessenter internt i Helsedirektoratets divisjon for e-helse. 8

90 Prosjektet skal forløpende vurdere involvering av etablerte fag- og samarbeidsarenaer, herunder Nasjonal IKT Fagforum arkitektur, Nasjonal IKT Klinisk IKT fagforum og andre. 5. TIDSPLAN OG RESSURSBEHOV 5.1. Tidsplan Overordnet fremdriftsplan Milepæler for Konseptfasen Milepæl id Milepæl Dato MP-FLM-BP1 Besluttet oppstart av konseptfasen MP-FLM-1 Konseptgjennomgang og innspill i NUFA MP-FLM-2 Foreløpig konseptanbefaling presentert til styringsgruppen MP-FLM-3 Tilslutning konseptanbefaling i NUFA MP-FLM-4 Konseptanbefaling godkjent av styringsgruppen MP-FLM-BP2 Besluttet oppstart planleggingsfasen Ressursbehov FTE = Fulltidsekvivalent, tilsvarer 100% stilling Ressursbehov Prosjektgruppe Prosjektleder: 100% FTE Prosjektgruppe: strategisk IT-arkitekt 100% FTE, helsefaglig rådgiver (lege) 100% FTE, rådgivere: 200% FTE Fagspesialist helse-ikt (lege): 8t/uke (20% FTE) Fagspesialist innføring: 4t/uke (10% FTE) Fagspesialist jus, 4t/uke (10% FTE) Ressursbehov Intern referansegruppe/arbeidsgruppe I tillegg til fagspesialister til prosjektgruppe er det behov for bistand fra nøkkelressurser (helsefaglige rådgivere, produkteiere og arkitekter e-resept og Kjernejournal, prosjektledere for innføringsprosjekter m.fl) i eksisterende linje- og prosjektmiljøer i Helsedirektoratet. Estimert behov ca. 50% FTE i perioden. Ressursbehov Ekstern referansegruppe/arbeidsgruppe Det forventes gjennomføring av fire arbeidsmøter á en dag, inkludert reisetid. Forarbeid i form av lesning av saksunderlag kommer i tillegg. Medlemmer i referansegruppe/arbeidsgruppe kan ta ansvar for aksjonspunkter/oppfølgingspunkter etter egen vurdering. Ressursbehov driftsutgifter og annen bistand 9

91 Økonomisk ramme for prosjektet er angitt i programmandatet. Prosjektet har rammer på kr ,- i konsulentutgifter, kr ,- i driftsutgifter/møteutgifter og kr ,- til øvrig konsulentbistand. Kostnadsoppfølging i Konseptfasen gjøres på programnivå. 6. FØRINGER OG RAMMEBETINGELSER Prosjektet er en del av programmet Felles Infrastruktur og er styrt av avgrensninger, føringer og avhengigheter beskrevet i programmandatet. Konseptutredningen forutsetter følgende Overordnet rolle- og oppgavefordeling mellom primærhelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og nasjonale aktører forblir som i dag. Finansierings- og refusjonsordninger for legemiddelområdet forblir som i dag, e-reseptløsningen skal fortsette som kanal for oppgjørsinformasjon til HELFO etc. Pasienten skal ha tilgang til en felles legemiddelliste på samme linje som helsepersonell. Alle legemidler forordnet fra primær- og spesialisthelsetjenesten via dagens e-reseptløsning er innenfor konseptfasens omfang. Alle øvrige legemidler forordnet via allmennhelsetjenester (tannlege, helsestasjon etc) og spesialisthelsetjenester (dagbehandling, poliklinikk etc) er innenfor konseptfasens omfang. Intern forordning og administrasjon av legemidler for pasienter innlagt på institusjoner i primærhelsetjenesten (kort- og langtidsopphold, inkl KAD) er innenfor konseptfasens omfang. Intern forordning for pasienter innlagt på institusjoner i spesialisthelsetjenesten er utenfor konseptfasens omfang. Felles legemiddelliste som mulig informasjonsskilde for fornyet Reseptregister/Legemiddelregister med evt koblingsmulighet mot andre nasjonale registre (NPR, KPR etc) er innenfor konseptfasens omfang. 7. KONSEKVENS HVIS IDEEN IKKE BLIR UTREDET Overordnet konsekvens av at det ikke gjennomføres en konseptutredning og planlegging av etablering av felles legemiddelliste på kort- og mellomlang sikt er at dagens situasjon fortsetter. Dette innebærer at videre satsning på legemiddelområdet fortsetter iht dagens praksis i hvert enkelt forvaltningsløp for nasjonale løsninger, og iht eksisterende kunde/leverandør-prosesser i primær- og spesialisthelsetjenesten. svakere forutsetninger for prioritering av IKT-messig innsats grunnet mangende felles oversikt over utfordringer, målbilde og mulige tiltak på kort og lengre sikt. lavere sannsynlighet for finansiering av større satsninger da det ikke kan synliggjøres som del av et felles helhetlig målbilde. Konsekvens for pasientsikkerheten for den enkelte pasient kan bl.a. være at feil legemidler brukes, at nødvendige legemidler ikke brukes, eller at legemidlene brukes i feil dose. 10

92 Vedlegg 11 Sak 66/15 Sikkerhet Nettapotek Saksunderlag Forside vedlegg

93 Sikkerhet ved utlevering av informasjon til nettapotek Side: 1 av 19 Versjon: 0.95 Sikkerhet ved utlevering av informasjon til nettapotek Dokumenteier: Skrevet av: Terje Tollisen Versjon: 0.95 Status: Til gjennomgang i Nasjonalt utvalg for fag- og arkitektur (NUFA) Gjelder fra: Godkjent av: Helsedirektoratets Arkitekturforum 1

94 Sikkerhet ved utlevering av informasjon til nettapotek Side: 2 av 19 Versjon: 0.95 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Behov, og formål med dokumentet Hvem er dokumentet ment for Definisjoner Juridiske føringer Krav til informasjonssikkerhet Krav Sikkerhetsbetraktninger Informasjonsflyt til innbyggere via mange internettløsninger Andre, relevante sikkerhetsutfordringer Avklaringer rundt krav Vurdering av tillitsmodell Trusselbildet Ulike Tillitsmodeller Anbefalt tillitsmodell Løsningsalternativer Løsningskomponenter Autentiseringsløsning Innbyggerens brukeropplevelse Datautveksling mellom RF og apotekene Løsningsforslag Arkitekturvurderinger

95 Sikkerhet ved utlevering av informasjon til nettapotek Side: 3 av 19 Versjon: Innledning 1.1 Behov, og formål med dokumentet Helsedirektoratet har fått i oppdrag av helseministeren å utrede hva som skal til for å etablere nettapotek. Oppdraget er beskrevet i revidert nasjonalbudsjett: «Helse- og omsorgsdepartementet forbereder et høringsnotat med forslag til endring i regelverket som tillater forsendelse av reseptpliktige legemidler fra apotek til kunder i hele landet. Dette åpner for etablering av nettapotek i Norge. Helsedirektoratet skal i løpet av 2015 gjennomføre en planleggingsfase med sikte på å gjennomføre endringer i e-resept for å legge til rette for effektive nettapotekløsninger som samtidig ivaretar sikkerhet rundt helseopplysninger. I planleggingsfasen skal direktoratet starte dialog med Apotekforeningen og eventuelt andre potensielle aktører innenfor nettapotek, ta ned usikkerhet rundt løsning og planlegge gjennomføring av endringer i e-resept.» Omfang Det er en rekke aspekter rundt reseptformidleren (RF) og samhandling mellom RF og apotekene som må utredes. Det jobbes med nødvendige juridiske avklaringer i parallell. Et høringsnotat er under arbeid, og det jobbes mot ny forskrift fra januar Dokumentet ser ikke på rekvirering, da det ikke er forventet noen endringer knyttet til dette. Dette dokumentet fokuserer på endringer knyttet til utlevering av reseptbelagte varer, som betyr samhandlingen mellom Helsedirektoratet og apotekene Dokumentets hovedfokus er sikkerhetsarkitektur, og spesifikt på sikring av sensitive personopplysninger når RF avgir opplysninger til nettapotek. Hovedformålet med dokumentet er: Å belyse, samt være med å skape enighet om, nye sikkerhetsutfordringer Være grunnlag for å beslutte om man trenger en ny, strengere, tillitsmodell mellom RF og apotekene Hvis en ny tillitsmodell trengs, være grunnlag for å velge overordnede løsninger rundt dette. 1.2 Hvem er dokumentet ment for Dokumentet er i første omgang ment å diskuteres i Helsedirektoratets arkitekturforum og NUFA. 1.3 Definisjoner Nettapotek I utgangspunktet en nettbutikk som drives/eies av et apotek, der kunden kan kjøpe reseptbelagte legemidler på samme måte som andre varer. Kunden må ha en gyldig e-resept for å kjøpe reseptbelagte legemidler. Lovverket setter en rekke krav til hvordan informasjonen og forsendelsen av varer skal håndteres 3

96 Sikkerhet ved utlevering av informasjon til nettapotek Side: 4 av 19 Versjon: Juridiske føringer Relevant regelverk: Lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) lenke. Forskrift om behandling av helseopplysninger i nasjonal database for elektroniske resepter (Reseptformidlerforskriften) lenke. Resepter og reseptinformasjon anses som sensitive personopplysninger, og Helsedirektoratet som databehandlingsansvarlig, samt alle involverte parter i e-reseptkjeden, er ilagt strengt ansvar bl.a. for å sikre at pasients personvern og råderett over egne opplysninger blir ivaretatt. Videre vises det til apotekenes meldeplikt til reseptformidleren (reseptformidlerforskriften 2-2) som pålegger apotekansatte å melde inn opplysninger nevnt i forskriftens 1-7 nr. 3 og 4, som inkluderer (særlig relevant her) opplysninger om apoteks behandling av resepter og opplysninger, og som gjør det mulig å finne tilbake til identiteten til den som melder eller får utlevert opplysninger fra reseptformidleren. Dette må overholdes, også for løsning med nettapotek. Dette er relevant og helt essensielt for Helsedirektoratet for å kunne oppfylle pålagt krav om logging og oppfølging av urettmessig tilegnelse av helseopplysninger, jf. forskriftens 4-3. Helsedirektoratet er derfor opptatt av at nye løsninger i apotek gir de samme forutsetninger, både juridiske og praktiske, for at reseptformidleren og opplysninger i denne, også i fremtiden forvaltes på en tilstrekkelig sikker måte, og der alle lovpålagte krav og tilhørende forutsetninger blir ivaretatt. Etter reseptformidlerforskriftens 2-5 har apotek som virksomhet plikt for å følge opp kravene over, samt også plikt til å oppfylle krav om informasjonssikkerhet, logging og internkontroll, jf. 4-2 til på samme måte som Helsedirektoratet. 4-2 annet ledd henviser videre til personopplysningsforskriften 2-1 til 2-16 som gjelder tilsvarende. Alle involverte parter har dermed et individuelt ansvar [for sikkerhet m.m.], men Helsedirektoratet mener at aller er best tjent med en løsning partene sammen blir enige om, og som i tilstrekkelig grad oppfyller alle forskriftsmessige krav, dertil også sikkerhetsmessige- og mer tekniske og praktiske krav, for at e-resept som helhet fortsetter å være en sikker løsning og tjeneste. 4

97 Sikkerhet ved utlevering av informasjon til nettapotek Side: 5 av 19 Versjon: Krav til informasjonssikkerhet 3.1 Krav Listen nedenfor er en overordnet krav-liste som må oppfylles. Krav-1 Personvern Krav-2 Fnr/Dnr i melding Krav-3 Sikker utlevering fra RF Krav-4 Sikker behandling hos mottaker Krav-5 Risikovurdering Hensyn til personvernet er svært viktig, så løsningene må sørge for at sensitive personopplysninger ikke kan komme uvedkommende i hende. Dette er et sentralt punkt i Normen og de fleste av de relevante lov- og forskriftstekstene. Helsedirektoratet må vite hvem som har fått utlevert opplysninger fra Reseptformidleren. Det vil si at vi faktisk må vite hvilken person, representert ved fødselsnummer, som har etterspurt opplysningene. (Reseptformidlerforskriften 1-7, punkt 4.3) Helsedirektoratet har et ansvar for at opplysninger fra reseptformidleren som utleveres til andre blir behandlet på en sikker måte i henhold til Normen Tilsvarende har mottaker av opplysninger fra reseptformidleren et ansvar for at opplysningene blir behandlet på en sikker måte i henhold til Normen Hele konseptet med resept-baserte opplysninger på apotekenes internettsider er nytt, og dette må vurderes grundig. Blant annet må dette belyses gjennom en risikovurdering i henhold til Normen. 5

98 Sikkerhet ved utlevering av informasjon til nettapotek Side: 6 av 19 Versjon: Sikkerhetsbetraktninger Informasjonsflyt til innbyggere via mange internettløsninger Helsedirektoratet er databehandlingsansvarlig for reseptformidleren (RF), og plikter å beskytte dataene i denne på en best mulig måte samtidig som dataene benyttes til rett formål. Ettersom reseptinformasjon er helseopplysninger må det være strenge sikkerhetstiltak på plass før slik informasjon kan gjøres tilgjengelig for borgere på internett. Internettløsninger er sårbare for angrep fra en rekke trussel-aktører, og det er vanskelig å sikre seg mot alle. Det er normalt mange ulike sikkerhetstiltak i internettløsninger, og et av prinsippene for god sikkerhetsarkitektur vi mener er viktige, er prinsippet om sikkerhet i dybden. I forbindelse med utlevering av reseptinformasjon til innbyggere over internett gjennom apotekene er det dermed viktig at både apotekene og vi har gode og robuste sikkerhetstiltak på plass. De to figurene illustrerer overordnet dagens situasjon og en fremtidig situasjon der apotekene henter informasjon fra RF og viser denne til innbyggere. Ved en overgang fra situasjonen i Figur 1 til situasjonen i Figur 2 vil det være en helt annen type eksponering av informasjon på internett. Databehandlingsansvarlig har ikke lenger kontroll på hvor og hvordan denne eksponeringen skjer, og trusselbildet endrer seg. Det er behov for å belyse krav og tiltak for å sørge for at en slik overgang ikke fører til unødvendig økt risiko. Figur 1 Dagens situasjon. Helsedirektoratet har kontroll på internett-distribusjon Figur 2 Fremtidig situasjon. Helsedirektoratet har ikke lenger kontroll på internett-distribusjon 6

99 Sikkerhet ved utlevering av informasjon til nettapotek Side: 7 av 19 Versjon: Andre, relevante sikkerhetsutfordringer Her er noen andre utfordringer knyttet til identitet og informasjonssikkerhet. Disse belyses ikke i dette dokumentet, og vil jobbes med separat. De nevnes her fordi de gjerne dukker opp i diskusjoner rundt nettapotek og informasjonssikkerhet Trafikk fra internett til helsenettet Helsenettet er et beskyttet nettverk, der det er svært begrenset med koblinger mot internett. Dagens løsninger med presentasjon av reseptinformasjon til innbyggere gjennom mineresepter.no og helsenorge.no er bygget på godkjente arkitekturer, og de eies og driftes Databehandlingsansvarlige og deres leverandører. Ved etablering av nettapotek må det presenteres reseptinformasjon til innbygger på internett. I tillegg må det komme informasjon om innbyggers bestillinger inn i apotekenes fagsystemer. Dette kan potensielt være å øke risikoen for helsenettet, og derfor må det jobbes med å finne gode arkitekturer og løsninger for denne informasjonsflyten. Autentisering for unge innbyggere Det forutsettes at det kreves nivå-4-pålogging for å få tilgang til reseptinformasjon. Dette er en utfordring for personer under 16, da de ikke har tilgang på dagens autentiseringsløsninger. Dette står i kontrast med at det er de unge brukerne som storbrukere av nettjenester, og i forbindelse med helseinformasjon og uthenting av resepter er disse en viktig målgruppe. 3.3 Avklaringer rundt krav Tabellen nedenfor viser avklaringer som må på plass for å legge til rette for en løsning med reseptinformasjon på internett. Nr Avklaring-1 Tillitsmodell Avklaring-2 Person-id Relaterte krav Krav-2, Krav-3, Krav-4, Krav-5 Avklaring Gitt krav til personvern og sikkerhet må det etableres en arkitektur med tilfredsstillende sikkerhetsnivå. Tillitsmodell mellom databehandlingsansvarlig og apotek, og eventuelle tiltak for å sikre informasjonen, må avklares. K-1 Det må gjøres endringer i e-resept-meldinger, sånn at RF kan fastslå og logge hvem som får se informasjonen. I dag finnes det et felt i meldingene for «Ansattid», men ikke for fødselsnummer/d-nummer eller andre identifikatorer. Det må avklares hvordan dette skal håndteres 7

100 Sikkerhet ved utlevering av informasjon til nettapotek Side: 8 av 19 Versjon: Vurdering av tillitsmodell 4.1 Trusselbildet Som nevnt i 3.2 introduseres det nye risikoer for dataene som lagres i RF ved at informasjonen skal gjøres tilgjengelig for innbyggere gjennom nettsider som eies av apotekene. Når reseptinformasjon formidles til apotekenes fagsystem er Helsedirektoratet trygg på at informasjonen beskyttes i fagsystemene, og benyttes av ansatte. Derimot, når informasjonen gjøres tilgjengelig på internett har ikke Helsedirektoratet, som databehandlingsansvarlig, lenger denne tryggheten. Innbyggerne er prisgitt at det ikke finnes noen internettløsninger som det er mulig for en angriper å utnytte, hos noen apoteker. Hvis en angriper klarer å utnytte en svakhet i en internettløsning (server, applikasjonsserver, egen kode, osv), vil angriperen i praksis ha et sugerør rett inn i RF, som illustrert i Figur 3. o Denne typen angrep forutsetter at RF stoler på at brukeren er korrekt autentisert. Dette er i hovedsak en trussel mot personvernet og informasjonslekkasje. Vi er ikke så bekymret for at en angriper urettmessig skal klare å bestille varer på denne måten, ettersom mange andre steg da er involvert (betaling, verifikasjon av farmasøyt, pakking, porto, sending osv). Figur 3 En angriper som får kontroll på en nettapotekserver har et sugerør inn i RF 4.2 Ulike Tillitsmodeller Utfordringen belyst i 4.1 og illustrert i Figur 3 kan besvares gjennom å etablere et tillitsnivå databehandlingsansvarlige skal ha til sine samhandlingsparter. Både Helsedirektoratet og alle apoteker er forpliktet til å følge Normen, og til å oppfylle krav til informasjonssikkerhet. Likevel må det tas et bevisst valg rundt tillit og sikkerhetsarkitektur når sensitive personopplysninger skal distribueres på denne måten. 8

101 Sikkerhet ved utlevering av informasjon til nettapotek Side: 9 av 19 Versjon: 0.95 Grovt sett er det to alternativer for tillitsmodell (illustrert i Figur 4 og Figur 5 nedenfor): Tillitsmodell 1: Helsedirektoratet har full tillit på sikkerhetstiltakene til alle tredjeparter som har lov til å etterspørre reseptinformasjon, og mener at disse ikke kan kompromitteres eller hackes. Alle forespørsler om reseptinformasjon besvares (Figur 4). Figur 4 Tillitsmodell 1 - full tillit til alle samhandlings-parter Tillitsmodell 2: Helsedirektoratet stoler på at tredjepart har gode sikkerhetstiltak, men Helsedirektoratet har ekstra tiltak i tilfelle tredjepart kompromitteres eller hackes. Forespørsler om reseptinformasjon besvares kun dersom direktoratet kan verifisere at personen faktisk har bedt om reseptinformasjonen (Figur 5). Figur 5 Tillitsmodell 2 - med lavere grad av tillit til alle samhandlings-parter Det er verdt å merke seg at dette ikke er et spørsmål om tillit til hvorvidt samhandlene tar risikoen alvorlig, men om hvorvidt Helsedirektoratet, som databehandlingsansvarlig, kan være sikker på at ingen av de mange samhandlingspartene kan bli kompromittert Dette er heller ikke et spørsmål om hvorvidt nivå-4-innlogging er godt nok, eller om leverandørene av nivå-4-innlogging leverer sikre tjenester. Det er heller et spørsmål om hvorvidt ingen internettløsninger hos noen av samhandlingspartene kan utsettes for et vellykket angrep. 4.3 Anbefalt tillitsmodell Benytt Tillitsmodell 2, som tar høyde for at apotekenes internettløsninger kan være åpne for sårbarheter. Det kan være vanskelig, både fra et brukervennlighets- og teknisk ståsted, å benytte et signert samtykke fra innbygger. En mulighet kan være å benytte samme tilnærming som nettbankene, der man autentiserer seg en gang til før betalingen utføres. En annen tilnærming er å benytte et annet teknisk bevis, enten fra innbygger eller en tiltrodd tredjepart, som sannsynliggjør at innbygger vil ha reseptinformasjon. En praktisk tilnærming er å benytte autentiserings-tokens knyttet til brukers pålogging til nettapoteket (som f.eks. SAML-tokenet fra ID-Porten). 9

102 Sikkerhet ved utlevering av informasjon til nettapotek Side: 10 av 19 Versjon: Løsningsalternativer 5.1 Løsningskomponenter Figur 6 nedenfor viser tre komponenter som må belyses i forbindelse med etterlevelse av krav. Løsningskomponentene som er illustrert nedenfor ovenfor er viktige komponenter som trengs for å realisere nettapotek-løsninger. Det finnes en rekke andre komponenter som trengs også, men dette er de tre viktigste med tanke på ny informasjonsflyt og sikring av dette. A. Autentiseringsløsning Spørsmålet her er hvorvidt innbyggere skal logge seg via kun ID-Porten, fritt valg av godkjente autentiseringsløsninger med sikkerhetsnivå 4, eller noe annet B. Innbyggernes brukeropplevelse Det er viktig at løsning og arkitektur støtter en brukervennlig opplevelse for innbyggerne. Likevel er det ikke akseptabelt at hensyn til brukervennlighet gjør at det innføres nye risikoer. C. Datautveksling mellom RF og apotekene Det må tas stilling til hvordan innbyggerne skal gis tilgang til informasjon fra Reseptformidleren. Det er dette punktet som er mest avhengig av valgt Tillitsmodell som beskrevet i kapittel 4 ovenfor. (Det er litt åpent om disse kallene vil gå via apotekets fagsystem eller ikke.) Figur 6 Komponenter som må belyses i forbindelse med sikkerhet og etterlevelse av krav 10

103 Sikkerhet ved utlevering av informasjon til nettapotek Side: 11 av 19 Versjon: Autentiseringsløsning Reseptinformasjon er helseopplysninger, og dermed sensitive personopplysninger. Dermed er sikkerhetsnivå 4 påkrevd. Autentisering 1: Apotekene bygger sin egen løsning for dette. Dette er ikke anbefalt, hverken fra et sikkerhetsståsted eller et brukervennlighetsståsted. Tillitsmodell: Dette er best tilpasset Tillitsmodell 1, ettersom helsedirektoratet ikke vil ha noen mulighet til å verifisere innbyggers identitet. Autentisering 2: Benytte ID-porten med sikkerhetsnivå nivå 4 Dette er den fortrukken løsningen, men ID-porten er i utgangspunktet ikke åpen til bruk på kommersielle nettsteder. Apotekene tilhører helsesektoren, og yter en viktig tjeneste i samfunnet, men siden de ikke tilhører det offentlige det ikke sikkert ID-porten er tilgjengelig som løsningskomponent. Tillitsmodell: Dette vil fungere for både Tillitsmodell 1 og 2, men er den som er best tilpasset Tillitsmodell 2. Dette er fordi Helsedirektoratet kun vil trenge å verifisere innbyggers identitet via ID-Porten. Autentisering 3: Benytte andre autentiseringsløsninger som oppfyller sikkerhetsnivå 4 Apotekene kan benytte de godkjente nivå-4-tjenestene direkte, eller via portal-tjenester som levere dette til kommersielle aktører. Tillitsmodell: Dette vil fungere for både Tillitsmodell 1 og 2. Det er mindre egnet for Tillitsmodell 2, siden Helsedirektoratet må være i stand til å å verifisere innbyggers identitet via mange ulike autentiseringsløsninger. Autentisering 4: Benytt enten 3 eller 4 over, men utvid dette med en autentisering mellom RF og innbygger direkte. For eksempel kan RF sende en engangskode på SMS før reseptene vises frem. Tillitsmodell: Dette er myntet på Tillitsmodell 2. Anbefaling: Anbefalingen er å benytte Autentisering 2, dvs ID-Porten. Ettersom Reseptformidleren er en offentlig tjeneste, det innbygger skal hente informasjon fra denne er utgangpunktet at ID-Porten skal benyttes. Likevel kan det være slik at innbyggerne logger seg på hos nettapotekene, og da disse ikke er offentlige tilbydere kan det være et hinder for bruk av ID-Porten. Dette må gå opp, og dersom ID-Porten ikke kan benyttes vil anbefalingen å se nærmere på Autentisering 3 som anbefaling. 11

104 Sikkerhet ved utlevering av informasjon til nettapotek Side: 12 av 19 Versjon: Innbyggerens brukeropplevelse To alternativer (samt en del varianter av hver av disse) har blitt vurdert, med tanke på hvordan innbyggere logger seg inn og får presentert sin resept-informasjon. Løsningene her er ganske tett knyttet til autentiseringsløsning, som diskutert i 5.2 ovenfor. Brukeropplevelse 1 Innlogging via helsenorge.no I Figur 7 er stegene som følger 1. Innbyggeren logger seg inn på helsenorge.no via ID-Porten a. Innbygger får presentert en liste over sine resepter b. Innbygger velger hvilke resepter han/hun vil bestille, og velger hvilket apotek varene skal bestilles fra. 2. Innbygger sendes til apotekets nettsider, og autentiseres via federering mot ID-porten. Reseptinformasjon følger med fra helsenorge.no. c. Apotekets nettløsning håndterer bestillingen mot apotekets fagsystem (forutsetter at utfordringen i løses) d. Apotekets fagsystem kontakter RF som normalt når det skal gjøres utlevering 2b. Istedenfor 2 kan innbygger sendes fra helsenorge.no til apotekets nettløsning med en sikkerhetsreferanse som lagres i RF. Denne må sendes med når apotekets fagsystem gjør oppslag mot RF for å hente reseptinformasjon som innbygger skal få se. På denne måten vet RF at innbygger var inne på helsenorge.no for noen minutter siden med det formål å hente ut informasjon til nettapotek. Tillitsmodell: Dette er en løsning spesielt myntet på Tillitsmodell 2, og setter Helsedirektoratet i stand til å verifisere at innbygger faktisk vil ha reseptinformasjon fra RF. Figur 7 Innlogging via helsenorge.no 12

105 Sikkerhet ved utlevering av informasjon til nettapotek Side: 13 av 19 Versjon: 0.95 Brukeropplevelse 2 Innlogging direkte hos apotekene I Figur 8 logger innbyggerne seg inn rett i apotekest nettsider. Dette kan gjøres med ulike autentiseringsmekanismer som f.eks. ID-porten (se mer i 5.2). Tillitsmodell: Denne løsningen er godt egnet for Tillitsmodell 1, der helsedirektoratet ikke verifiserer innbyggers pålogging. Den kan også brukes med Tillitsmodell 2, men dette vil kreve større grad av tilpasning. Anbefaling: Figur 8 Innlogging direkte hos apoteket Brukeropplevelse 1 vil være et sikrere alternativ sett fra Helsedirektoratets side, men dette er trolig et såpass dårlig alternativ sett fra andre ståsteder: Brukerne vil oppleve det som tungvint og apotekene får mye spesialtilpassing i løsningene sine. Anbefalingen er derfor å benytte Brukeropplevelse 2. 13

106 Sikkerhet ved utlevering av informasjon til nettapotek Side: 14 av 19 Versjon: Datautveksling mellom RF og apotekene Datautvekslingsmodell 1 Gjenbruk integrasjon mellom apotek og RF Figur 9 Bruk av eksisterende back-end grensesnitt for å hente data fra RF 1. Innbygger logger seg på hos nettapoteket med godkjent nivå-4-autentisering 2. Apoteket benytter sine eksisterende grensesnitt (noe modifisert) for å hente data fra RF, og presenterer resepter og produkter for innbygger. 3. Innbyggers bestilling av varer må løses på en sikker måte. Det kan være fornuftig med en re-autentisering av bruker ved bestilling. Utfordringen mellom internett og HELSENETTET må løses (ref avsnitt 3.2.2) 4. Utlevering skjer via eksisterende grensesnitt og rutiner. Gitt Tillitsmodell 1, som er en modell der Helsedirektoratet stoler helt på alle apotekers internettløsninger Dette er en klassisk samhandlings-modell, der nye risikoer som introduseres blir akseptert av partene. Alle kall fra apotekenes baksystem besvares, omtrent som i dagens meldingsutvekslinger. Autentisering: Denne løsningsmodellen er stort sett uavhengig av autentiseringsmekanisme, og også av hvorvidt innbyggerne logger seg inn via helsenorge.no eller ikke. Utestående: Med dagens meldingsstruktur kan ikke RF identifisere at meldingene gjelder internett-trafikk, og kan ikke identifisere hvem sluttbruker er. Dette er et brudd på Krav-2 (se seksjon 3.1) Gitt Tillitsmodell 2, som er en modell der Helsedirektoratet tar høyde for kompromittering av apotekers internettløsninger Dette er en samhandlings-modell der Helsedirektoratet krever et teknisk bevis på at innbygger faktisk er logget inn på apotekets nettsider, og etterspør reseptinformasjon. To alternativer til hva dette tekniske beviset kan være: En signatur av innbyggeren på at han/hun vil hente ut reseptinformasjon. Dette kan sammenlignes med en re-autentisering i nettbanken når man utfører en betaling. Et teknisk bevis på at innbygger logget seg inn hos apoteket for mindre enn for eksempel 60 minutter siden. For å ha god sikkerhetsmessig effekt må RF være i stand til 14

107 Sikkerhet ved utlevering av informasjon til nettapotek Side: 15 av 19 Versjon: 0.95 a autentisere dette beviset, og stole på parten som har signert det. Autentisering: Denne løsningsmodellen er tett knyttet til autentiseringsmekanisme, ettersom reseptformidleren må være i stand til å autentisere det tekniske beviset. Utestående: Etablere en sikker overgang fra apotekets nettbutikk til apotekets fagsystem. Vil apotekets nettbutikk faktisk være i stand til å sende autentiseringsinformasjon til RF? Datautvekslingsmodell 2 Bruk front-end kanaler og Single Sign on Figur 10 Bruk av front-end grensesnitt for å hente data fra RF 1. Etter pålogging i apotekets løsning via ID-Porten, benyttes grensesnitt på helsenorge.no-plattformen eller Mine Resepter for å hente data fra RF. Dette må være sømløst for innbygger, og Single-Sign-On-funksjonaliteten autentisere innbygger ovenfor Helsedirektoratet. 2. Presentasjon av reseptbelagte varer gjøres av apotekets nettløsning, basert på data som hentes fra RF via innbygger. 3. Innbyggers bestilling av varer må løses på en sikker måte. Det kan være fornuftig med en re-autentisering av bruker ved bestilling. Utfordringen mellom internett og HELSENETTET må løses (ref avsnitt 3.2.2) 4. Utlevering skjer via eksisterende grensesnitt og rutiner. Denne modellen er trolig best egnet for Tillitsmodell 2, der Helsedirektoratet trenger en teknisk forsikring om at Innbygger faktisk etterspør reseptinformasjon. Apotekets nettløsning integrerer seg med Helsedirektoratets nettløsninger over internett. Metoder som i dag brukes i Mine Resepter og/eller helsenorge.no kan gjenbrukes og utvides. Helsedirektoratets nettløsninger vil kunne autentisere kall fra innbygger, ved bruk av Single Sign On og SAML med verifikasjon mot ID-Porten Autentisering: Denne løsningsmodellen gir i utgangspunktet bare mening dersom det kun er ID-Porten som benyttes. Hele poenger er å utnytte det som allerede ligger på internett i dag, og å benytte SSO mot ID-Porten for å løse autentiseringsproblemet. Utestående: Vil det fungere på en god måte å la innbygger gjøre kall mot helsenorge.no i bakgrunnen: 15

108 Sikkerhet ved utlevering av informasjon til nettapotek Side: 16 av 19 Versjon: 0.95 Vil innbygger få sikkerhetsadvarsler? Det er egentlig trolig. Vil SSO fungere sømløst på denne måten? Datautvekslingsmodell 3 Bruk internett-api for å unngå kompleksitet i e- reseptmeldinger Figur 11 Bruk av Kjernejournal-api for å hente reseptinformasjon 1. Etter pålogging i apotekets løsning via ID-Porten, henter nettapoteket reseptinformasjon via API er, på samme måte som helsenorge.no henter reseptinformasjon fra Kjernejournal. Dette skiller seg fra Datautveksling 2 ovenfor ved at det ikke benyttes SSO, så utfordringen med autentisering av bruker i RF må løses på en annen måte. 2. Presentasjon av reseptbelagte varer gjøres av apotekets nettløsning, basert på data som hentes fra API ene. 3. Innbyggers bestilling av varer må løses på en sikker måte. Det kan være fornuftig med en re-autentisering av bruker ved bestilling. Utfordringen mellom internett og HELSENETTET må løses (ref avsnitt 3.2.2) 4. Utlevering skjer via eksisterende grensesnitt og rutiner. Denne modellen er trolig best egnet for Tillitsmodell 2, der Helsedirektoratet trenger en teknisk forsikring om at Innbygger faktisk etterspør reseptinformasjon. Apotekets nettløsning integrerer seg med Helsedirektoratets nettløsninger over internett. Metoder som i dag brukes i Mine Resepter og/eller helsenorge.no kan gjenbrukes og utvides. En fordel er at eksisterende meldingsformater i e-resept ikke endres ved at man innfører kompleksitet for å ta høyde for internettbruk. Autentisering: Både Autentisering 2 og 3 (bare ID-Porten eller alle nivå-4-løsninger) kan benyttes. Utestående: Kan nettapoteket få nok informasjon på denne måten til å lage en bestilling? Etablere en sikker overgang fra apotekets nettbutikk til apotekets fagsystem. Vil apotekets nettbutikk faktisk være i stand til å sende autentiseringsinformasjon til RF? 16

109 Sikkerhet ved utlevering av informasjon til nettapotek Side: 17 av 19 Versjon: Løsningsforslag Dette dokumentet fokuserer på sikkerhetsarkitektur, og spesielt på løsninger knyttet til Tillitsmodell. Likevel har andre aspekter blitt belyst, da en løsning må henge sammen på en god måte. Her følger en oppsummering av anbefalinger. Bruk Tillitsmodell 2, der Helsedirektoratet er i stand til å verifisere at innbygger etterspør sin egen reseptinformasjon. Helsedirektoratet kan da fungere som et ekstra sikkerhetslag i tilfelle et nettapotek utsettes for et vellykket angrep. Bruk Brukervennlighet 2, der innbyggere logger seg inn hos nettapotekene (og ikke inn via helsenorge.no). Innlogging via helsenorge.no (vist i Brukervennlighet 1) passer egentlig bedre i kombinasjon med Tillitsmodell 2, men det er trolig for vanskelig å lage gode løsninger på denne måten (gode brukeropplevelser, og gode tekniske løsninger blir vanskelig). Bruk Autentisering 2, som tilsier at kun ID-Porten benyttes når innbygger skal hente reseptinformasjon. Det trengs mer arbeid for å utrede tekniske løsninger, men følgende er verdt å ta med: Vurder bruk av signerte tokens, som ID-Portens SAML-token, men det er også andre måter dette kan løses på Litt utenfor dokumentets fokus, men vurder å åpne for at innbyggere kan autentisere seg med andre mekanismer enn ID-Porten hvis de ikke skal ha reseptinformasjon. Fokus er at innbygger kan autentiseres av Databehandlingsansvarlig, men ikke nødvendigvis på én bestemt måte Datautveksling 2 ansees som vanskelig å gjennomføre i praksis Det trengs mer arbeid for å undersøke om Datautveksling 1 (mest mulig gjenbruk av eksisterende grensesnitt) eller Datautveksling 3 (bruk API-er på internett) er riktig vei å gå. Viktige punkter å ta med ved videre arbeid for datautveksling: 1. Graden av gjenbruk av eksisterende grensesnitt. Kan de faktisk gjenbrukes, eller må de endres uansett 2. Hvilke komponenter på internett som kan initiere kommunikasjon inn til apoteknettet og helsenettet 3. Hvilke grensesnitt og integrasjonsmodell som er best egnet for å sørge for at informasjon ikke lekker ut ved et vellykket angrep 4. Hvordan modellene passer sammen med dagens arkitektur og praksis 17

110 Sikkerhet ved utlevering av informasjon til nettapotek Side: 18 av 19 Versjon: Arkitekturvurderinger Her følger en vurdering av løsningsforslag og alternativer opp mot helsedirektoratets arkitekturprinsipper Prinsipp 1: Virksomhetsbehov Løsninger skal støtte virksomhetens/ sektorens behov. Dette er ikke et veldig relevant prinsipp, ettersom lovgivning rundt nettapotek er i prosess, og dette skal bli en realitet i sektoren. Det er også en selvfølge at dette løses på en tilstrekkelig sikker måte, men hva som er tilstrekkelig hører inn under andre prinsipper Prinsipp 2: Helhetstenkning Virksomhetens/ sektorens totale behov skal prioriteres foran lokale behov. Sektorens behov: At innbygger kan bestille reseptbelagte varer over internett. At personopplysninger beskyttes godt nok. Trusselbildet blir endret, men risikoen må ikke økes mer en strengt nødvendig Prinsipp 3: Informasjonssikkerhet og personvern Informasjon, rutiner og systemer skal sikres slik at de tilfredsstiller formelle og og risikobaserte krav til sikkerhet og personvern. Med nettapotek vil sensitive personopplysninger spres til mange flere internettbaserte løsninger enn før, og dette øker risikoen for et sikkerhetsbrudd. Derfor ansees det som nødvendig å etablere en tillitsmodell som reflekterer at databehandlingsansvarlig ikke har full tillit til informasjonssikkerheten i alle nettapotek. Sikkerhetsarkitekturen må reflektere dette for å ivareta innbyggernes personvern. Prinsipp 4: Informasjonstilgang og tilgjengelighet Informasjon skal være tilgjengelig for brukere når de har behov for det. Fra Helsedirektoratets side er det Reseptformidleren, med utvidelser, som vil levere funksjonalitet her. Dette er en løsning med oppetidskrav på 24/7 og 99,99%, som faktisk leveres. Prinsipp 5: Standarder Standardiser når nytten er større enn ulempene. Løsningsforslaget i kapittel 6 baserer seg på standarder i den grad de finnes. Bruk eksisterende meldingsstandard for e-resept, men noen endringer er påkrevd. Bruk ID-Portens SAML-token for å verifisere at innbygger har logget seg inn. Prinsipp 6: Gjenbruk Tjenester og informasjon skal gjenbrukes på tvers av virksomheten/ sektoren. 18

111 Sikkerhet ved utlevering av informasjon til nettapotek Side: 19 av 19 Versjon: 0.95 Løsningsforslaget i kapittel 6 baserer seg på mest mulig gjenbruk. Bruk eksisterende meldingsstandard for e-resept, men noen endringer er påkrevd. Prinsipp 7: Realisering av nye tjenester Ved etablering av nye tjenester skal man først vurdere gjenbruk, deretter hyllevare/standardprodukter, og til sist skreddersøm. Dette er ikke så relevant på det nåværende tidspunkt. RF skal benyttes, men om det er behov for nye tjenester, som ment i dette prinsippet, er ikke avdekket enda. Prinsipp 8: Livsløpskostnader Gevinst- og kostnadsbildet skal ta høyde for kostnadene i hele livssyklusen. Tillitsmodell 1 er en enklere løsning med færre påkrevde endringer. Den vil være billigere å realisere og til dels forvalte. Disse besparelsene må vurderes opp mot det reduserte sikkerhetsnivået en slik løsning medfører. Tillitsmodell 2 krever noe mer implementering, både hos apotekene og i RF. Dersom det tillates bruk av alle godkjente nivå-4-pålogginger kan det påløpe transaksjonskostnader i forbindelse med dette. Disse kostnadene må vurderes opp mot det økte sikkerhetsnivået en slik løsning medfører. 19

112 [Skri v i nn tekst] [Skri v i nn tekst] Vedlegg 12 Til: Nasjonalt utvalg for fag og arkitektur Dato: 17. september 2015 Saksnr: Fra: Are Muri, prosjektleder utredning av «én innbygger én journal» Notat Utredning av «én innbygger én journal» - status Bakgrunn Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utrede hvordan mål i Meld. St 9 ( ) kan realiseres. Arbeidet utføres i tett samarbeid med sektor og endelig innstilling skal leveres høsten Utredningen vurderer nå fire alternative konsepter for realisering av målet om «én innbygger én journal» opp mot alternativet med å fortsette som i dag (nullalternativet): Nullalternativet K2. Regionale løsninger for allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten K4. Regionale løsninger for helse- og omsorgssektoren K8. En felles nasjonal løsning for hele helse- og omsorgstjenesten K9. En felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester og regionale løsninger for spesialisthelsetjenesten Det vises for øvrig til NUFA-møtene juni 2014, januar og mai 2015, hvor det ble orientert om status, samt drøfting av noen sentrale problemstillinger knyttet til mulighetsstudien og alternativanalysen. Drøfting Utredningen vil gi Nasjonalt utvalg for fag og arkitektur en status på vurderingen. Videre er det ønskelig med en drøfting av følgende problemstillinger: 1. Realisering av generasjon 3 i dagens løsningsstrategi, herunder: a. Strukturering av informasjon i kjernesystemene b. Tett integrasjon mellom de ulike systemene i kjernen slik at hovedprosessene understøttes helhetlig for helsepersonell, innen en institusjon og mellom institusjoner.

113 2. Hvordan håndterer vi risikoene i de ulike konseptene Utredningen gjør oppmerksom på at saksunderlaget er under arbeid. Vedlagte presentasjon er et utdrag av saksunderlaget som ble lagt frem for styringsgruppen 2. og 3. september 2017, og vil kunne oppdateres noe til NUFA-møtet. Forslag til vedtak: NUFA ber Helsedirektoratet ta med seg innspillene i sitt videre arbeid.

114 Vedlegg 13 Sak 67/15 Status og drøfting utredningen «En innbygger en journal» Utvalgte plansjer Forside vedlegg

115 Utredning «Én innbygger én journal» Nasjonalt utvalg for fag- og arkitektur 17. september 2015

116 Følgende lysbilder er et utvalg fra saksunderlag til utredningens styringsgruppemøte september Styringsgruppens innspill er ikke innarbeidet og lysbildene må oppfattes som «foreløpige». NUFA september

117 SG-møte 1. juni bekreftet at følgende fem konsepter skal beskrives i detalj (inklusive kost/nytte-vurdering) Virksomhetssentriske konsepter Nullplussalternativet 0+ Nullpluss-alternativet beskrevet i denne analysen omfatter de investeringer som er planlagt og delvis besluttet frem mot , samt løft til 3. generasjons EPJ/PAS. Regionalt/lokalt konsolidert ansvar for informasjon- og tjenestetopologi Konsepter sentrert rundt innbygger Konsepter som er en evolusjon fra dagens situasjon Konsepter som innebærer et skifte av overordnede løsningsstrategi Konsepter som innebærer at aktører regionalt får ansvar for å konsolidere IKT-løsninger og systemer for å realisere kravene til Én innbygger - én journal regionalt. Eksisterende investeringer i flere systemer som integreres blir i størst mulig grad gjenbrukt Tiltakene beskrevet i nullpluss-alternativet videreføres for å dekke det funksjonell behovet for flere aktører (regionalt) Nasjonale felleskomponenter og samhandlingsløsninger kompenser for samhandling mellom aktører som ikke deler felles løsninger 2 K2. Regionale løsninger for allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten 4 K4. Regionale løsninger for helse- og omsorgssektoren (gjenbruk) Konsepter der det etableres nasjonale løsninger for å realisere kravene til Én innbygger - én journal Funksjonalitet realiseres ved anskaffelse av nye ferdigintegrerte og ferdigutviklede løsninger for å redusere kompleksitet Nye nasjonale felleskomponenter og samhandlingsløsninger kompenser for samhandling mellom aktører som ikke deler felles løsninger 9 K9. En felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester og Regionale løsninger for spesialisthelsetjenesten 8 K8. En felles nasjonal løsning for helse- og omsorgstjenesten NUFA september

118 For å analysere og utarbeide løsninger for de ulike konseptene har vi utarbeidet en modell som representerer ulike systemområder Innbyggere Helsepersonells arbeidsverktøy Innovasjonsevne Kjernesystem Klinisk dokumentasjon og prosess Pasient- /brukeradministrasjon Analyselager/datavarehus Virksomhetsstyring/ økonomistyring Logistikk & ressursstyring Kjernesystem (inkludert kjernesystemets integrasjonskapabilitet) Systemer som er sentrale for å yte helsehjelp. Omfatter systemer for Klinisk dokumentasjon og prosesstøtte samt systemer for Pasient/brukeradministrasjon (se neste foil for nærmere beskrivelse) Spesialistsystem for medisinsk service Systemer som brukes for å understøtte arbeidsprosesser og diagnostikk innen laboratorie og radiologi. Disse er alltid tilknyttet ulike typer av utstyr (røntgenutstyr, laboratorieutstyr). Spesialistsystem for øvrige spesialistområder Systemer som brukes av ulike spesialiteter der kjernesystemene ikke dekker behovet. Ofte integrert med medisinsk-teknisk utstyr (MTU) og inneholder funksjonalitet for analyse av resultater fra disse. Analyse og styring Systemer som er knyttet til virksomhetenes styring av ressurser, økonomi, og analyse- og rapporteringsverktøy. Laboratorie Radiologi Innbyggertjenester Systemer som brukes for å gi innbygger tilgang til digitale innbyggertjenester. NUFA september

119 De systemområder som er definert som kjernesystem er de sentrale for realisering av kravene for Én innbygger - én journal Systemområde Klinisk dokumentasjon og prosess Representerer i denne sammenhengen basisverktøyet for helsepersonell flest. Inneholder systemer for: (a) (b) (c) (d) (e) (f) Å kunne dokumentere utførelsen av helsehjelp (Hoved EPJ/PAS) Å vise og dokumentere som funksjon av tid (KURVE) Å definere og følge opp behandlingsplaner (Hoved EPJ/PAS) Å definere og administrere konkrete arbeidsoppgaver for helsepersonell (Hoved EPJ/PAS) All håndtering og dokumentasjon av legemidler (KURVE, Hoved EPJ/PAS) Å kunne nyttiggjøre seg av kunnskapsstøtte og/eller beslutningsstøtte i arbeidet. Gjennom diskusjoner med IKT-ledelsen i sektoren har vi valgt å inkludere Fødejournal og Digitalt Mediearkiv som en del av dette systemområdet Systemområde Pasient/brukeradministrasjon Området inneholder systemer for: (a) (b) (c) Håndtering av pasient/brukerrettigheter (håndtering av henvisninger og søknader inkl. saksbehandling knyttet til tjenester i kommunal helse- og omsorgstjeneste, innbyggerlister hos fastleger, personverntjenester som f.eks. skjerming, sletting, etc) Styring av tjenester og ressurser, herunder administrasjon av pasientens avtaler, timebooking og operativ styring av ressurser som skal yte de Prosesstøtte for å understøtte utførelse av tjenestene Pasientadministrasjonssystemer (PAS) har tradisjonelt vært egne systemer for administrasjon av pasientens avtaler, men er i mer moderne systemer en integrert del av løsningen og direkte knyttet til pasientens journal. NUFA september

120 Området for analyse og styring er tett integrert med systemområdene innen kjernesystemene og det må avgjøres om disse også er innenfor tiltakets kjerne Klinisk dokumentasjon og prosess Kunnskaps- og beslutningsstøtte Analyse og styring Analyse Tradisjonelt har det vært separate systemer som innhenter nødvendige kliniske og administrative data fra kjernesystemer, fra spesialistsystemer og fra systemer for styring. Systemene inneholder funksjonalitet for å kunne lage analyser og rapporter for å forbedre ressursutnyttelsen, kvaliteten på helsehjelpen og pasientsikkerheten. Dette er systemområder som oftest er en integrert del av kjernesystemene (Gartner generasjon 3). Pasient- og brukeradministrasjon Tjenester og ressurser Analyse og styring Virksomhetsstyring og økonomi Logistikk og ressursstyring Enkelte av disse systemene inneholder informasjon og funksjonalitet som er kritisk for å kunne etablere felles tjenestekatalog og tjenestekalendere. Dette omfatter primært systemer for turnusplanlegging, vaktlister, romadministrasjon, etc. I alle konseptene unntatt nullpluss-alternativet må det avklares om valg av denne type systemer fortsatt skal være et virksomhetsanliggende eller om det skal foretas en standardisering. NUFA september

121 Null-pluss. Regional konsolidering i spesialisthelsetjenesten, virksomhetssentriske løsninger for øvrige, felleskomponenter sikrer samhandling og informasjonsdeling Overordnet løsningsstrategi Regional konsolidering for spesialisthelsetjenesten Utvalgte aktører konsoliderer på virksomhetsnivå og videreutvikler systemstøtte for å kunne håndtere tett integrasjon Evolusjonær utvikling og strukturering av datamodeller for å kunne understøtte prosesstøtte Utbredelse av eksisterende og innføring av enkelte nye standarder for elektronisk samhandling Forbedring av adresseringstjenester, kvitteringsmekanismer og bedre sentral overvåkning av meldingstrafikken Kjernejournal videreutvikles med nye tjenester og utbres i hele sektoren Spesialisthelsetjenesten Ca avtalespesialister og institusjoner HF/ sykehus AMK/ Ambulanse Avtalespesialister Private/ ideelle sykehus Kommunal helse- og omsorgstjeneste fastlege 191 legevakter 428 kommuner sykehjem Fastleger Legevakt Helsestasjon/ skolehelse Sykehjem Samhandling og felleskomponenter Helsenett 4 regionale helseforetak Hjemmetjenester Meldingsutveksling Kjernejournal E-resept Helsenorge.no Øvrige aktører Apotek Helseregister Private/ ideelle sykehus Private lab./ rad. NUFA september