Sentralstyret Protokoll fra møte

Transkript

1 Sentralstyret Protokoll fra møte Møte SST4-17/18 Dato Protokollførere Wenche D. Åsheim, Sondre J. Nygaard. Arkiv Sak 18/29, journalpost Vedlegg til protokollen: 1. e resolusjoner. 2. Innstilt Godkjenning av forretningsorden 3. Innstilt Årsrapport 4. Innstilt Rammebudsjett for Innstilt Handlingsplan for 2017/2018 Til stede fra sentralstyret: Aleksander Gjøsæter, Marte Øien, Emil Henningsmoen, Kristian Sjøli, Stein Olav Romslo, Kai Steffen Østensen, Aurora Skagen, Fatema Al-Musawi, Even Opsal, Fam Karine Heer Aas, Sunniva Braaten, Håkon Randgaard Mikalsen, Stian Skarheim Magelssen. Observatører til stede: Mats Johansen Beldo (AU), Anne Helene Bakke (AU), Jone Trovåg (AU), Kine Nossen (AU), Ida Austgulen (AU), Jonas Strisland (AU), Vebjørn Andersen (FFPK), Erlend Søbye Grønvold (IK), Kristine-Petrine Olthuis (VLPK), Ane Larsen Mjøen (LMPK). Madeleine Sjøbrend og Eivind Seljestad (KK). Øystein Parelius (VK), Øyvind Dammerud (VK, tilstede under deler av møtet). Protokoll fra sentralstyremøte SST4-17/18 51 side(r)

2 ENDELIG SAKSLISTE: 00 Konstituering... 3 SST /18 Godkjenning av innkalling... 3 SST /18 Godkjenning av møteledelse... 3 SST /18 Godkjenning av sakslisten... 3 SST /17 Godkjenning av tidsplan... 3 SST /18 Valg av tillitsperson Rapporter og orienteringer... 4 SST /18 Rapporter... 4 SST /18 Protokollsaker Økonomi- og fullmaktsaker Eventuelt, resolusjoner og uttalelser... 5 SST /18 Resolusjoner Valg Styringsdokumenter... 9 SST /18 Politisk dokument om studiekvalitet avvikling av dokumentet Innkomne saker... 9 SST /18 Saker til NSOs landsmøte SST /18 LM Godkjenning av forretningsorden... 9 SST /18 LM Årsrapport for Norsk studentorganisasjon SST /18 LM Rammebudsjett for SST /18 LM Handlingsplan for NSO 2018/ SST /18 LM Revidering av Mangfalds- inkluderings- og likestillingspolitiske plattform Religion og kultur Sosial og økonomisk bakgrunn SST /18 LM Generaldebatt Protokoll fra sentralstyremøte SST4-17/18 side 2

3 00 KONSTITUERING SST /18 Godkjenning av innkalling Forslag til vedtak: Innkallingen godkjennes. SST /18 Godkjenning av møteledelse Forslag til vedtak: Torgeir Lebesbye, Vilde Coward, Anine Klepp, Jørgen R. Andersen og Tord Øverland godkjennes som ordstyrere. SST /18 Godkjenning av sakslisten Forslag til vedtak: Sakslisten godkjennes. 1 Nei Anne Helene Bakke AU Generaldebatt Strykning Kutte generaldebatt. - Det er ikke kommet inn noen forslag til saken, derfor strykes den. SST /17 Godkjenning av tidsplan Forslag til vedtak: Tidsplanen godkjennes. 2 Nei Anne Helene Bakke AU Møtet går Protokoll fra sentralstyremøte SST4-17/18 side 3

4 Ha pause mellom 18:40-18:50 Pause Så vi kan se på Dax18-debatten om skolepenger hvor Mats skal delta. 3 Nei - Stian Magelssen SST Starte en time senere på lørdag, alt forskyves dermed i henseende til dette. Jeg vil sove lenger Avvist SST /18 Valg av tillitsperson Forslag til vedtak: Fatema Al-Musawi velges som tillitsperson blant møtets deltakere. 01 RAPPORTER OG ORIENTERINGER SST /18 Rapporter Forslag til vedtak: Rapport fra arbeidsutvalgets tas til orientering. Rapport fra fag- og forskningspolitisk komite tas til orientering. Rapport fra internasjonal komite tas til orientering. Rapport fra læringsmiljøpolitisk komite tas til orientering. Rapport fra velferds- og likestillingspolitisk komite tas til orientering. SST /18 Protokollsaker Forslag til vedtak: Protokollen fra sentralstyremøte 3 godkjennes. Protokollene fra arbeidsutvalgets møter, AU15-17/18 til AU20-17/18, tas til orientering. Protokoll fra sentralstyremøte SST4-17/18 side 4

5 02 ØKONOMI- OG FULLMAKTSAKER Ingen økonomisaker. 03 EVENTUELT, RESOLUSJONER OG UTTALELSER SST /18 Resolusjoner Forslag til vedtak: Følgende resolusjoner vedtas: Utdanning er ikke en vare. Institusjonene må ta ansvar for å nå bærekraftsmålene. No guns on our campuses sforslag til resolusjon 1 Utdanning er ikke en vare 1 Nei 6-14 Stein Olav Romslo SST I dag er den høyere utdanningssektoren globalt kraftig underfinansiert. Noen steder er konsekvensen av dette høye studentavgifter og dårlige lånetilbud for studenter, som fører til at tilgang i større grad er basert på økonomisk bakgrunn hos den enkelte student. En annen utfordring er at manglende offentlig finansiering kan være en trussel mot fri forskning. Dette fordi høy midlertidighet gjør at forskere driver selv-sensur, i redsel for å miste jobben. I tillegg kan manglende finansiering gjøre at en større grad av forskningen nyttes til å løse oppgaver for næringslivet, gjennom betalt forskning. I seg selv er ikke betalt forskning problematisk, men vi trenger også grunnforskning for å løse sentrale og mer langsiktige samfunnsmessige utfordringer. Globalt er høyere utdanning kraftig underfinansiert. En stabil og relativt høy basisfinansiering sikrer gode rammer for forskning og utdanning. Det enkelte lands myndigheter må sikre god nok finansiering for å minimere behovet for studentbetaling og sikre lik rett til utdanning for alle. For å sikre fri og uavhengig forskning må institusjonene ha en økonomi som finansierer forskning. Særlig viktig er det med basisfinansiering for å legge til rette for grunnforskning. Forskere bør som hovedregel ha faste stillinger, både for forutsigbarhet og redelighet i forskningen. Det er en frykt for at forskere i midlertidige stillinger kan pålegge seg selv å dekke over resultater som kan oppfattes som kontroversielle. Strammar opp teksten og klargjer politikken. Protokoll fra sentralstyremøte SST4-17/18 side 5

6 2 Nei Stein Olav Romslo SST Dette gjelder tiltak som for eksempel NORHED, NORPART og NORGLOBAL II Strykning Me treng ikkje skrive døme på tiltak i resolusjonen. 3 Nei Kristian Hovd Sjøli SST Norsk studentorganisasjon vil også oppfordre norske myndigheter og andre sektorrelevante aktører å bidra i arbeidet for å øke fokus høyere utdanning i norsk utviklingspolitikk. Strykning sforslag til resolusjon 2 Utdanningsinstitusjonene må ta ansvar for bærekraftsmålene 1 Nei 28- Aleksander Gjøsæter SST økonomisk situasjon økonomisk bakgrunn For å ha mest mulig gjennomgående begrepsbruk. 2 Nei Kristian Hovd Sjøli SST Protokoll fra sentralstyremøte SST4-17/18 side 6

7 Mål 4, (...) bærekraftsmålene. Gratis høyere utdanning og lik tilgang til denne, er viktig for å oppnå alle bærekraftsmålene. sforslag til resolusjon 3 No guns on our campuses 1 Nei 2- Anne Helene Bakke AU In response to recent school shootings in the US Legge til «and university» In response to recent school and university shootings in the US På bakgrunn av hva som hendte i går kveld, på. Michigan University, der to studenter ble drept. 2 Nei 5-5 Kristian Hovd Sjøli SST We stand united and in solidarity with students worldwide in their fight for a secure environment without fear of violence. legger til "learning" We stand united and in solidarity with students worldwide in their fight for a secure learning environment without fear of violence. 3 Nei Kristian Hovd Sjøli SST Protokoll fra sentralstyremøte SST4-17/18 side 7

8 Subsequently education institutions be given the same protection as hospitals, in international law. Educational institutions should be a safe space for all, therefore these institutions must be given the same protection as hospitals, in international law. 4 Nei Fatema Al-Musawi SST According to the organisation Armed Campuses 2 there is a growing concern, that more and more states allow concealed guns on campuses. As of today, Arkansas, Colorado, Georgia, Idaho, Kansas, Mississippi, Ohio, Utah, Tennessee, Texas and Wisconsin allow guns on their premises. Strykning Stryking Delt votering: Setning 1: Avvist Setning 2: (setning 2 ble strøket) 5 Nei Aleksander Gjøsæter SST As a result, Norwegian students stand united with the GCPEA, March for Our Lives, and Keep Guns Off Campus 4^ and other initiatives in the US, and globally, to strive for strict gun laws and the protection of schools and universities. Strykning NO GUNS ON OUR CAMPUSES Ønsker å fjerne det siste avsnittet da dette gjør at NSO tar et politisk standpunkt hva gjelder amerikansk våpenpolitikk. Avvist 6 Nei Aleksander Gjøsæter SST Protokoll fra sentralstyremøte SST4-17/18 side 8

9 As a result, Norwegian students stand united with the GCPEA, March for Our Lives, and Keep Guns Off Campus 4^ and other initiatives in the US, and globally, to strive for strict gun laws and the protection of schools and universities. Fjerner eksempler og fokus på USA As a result, Norwegian students stand united with global initiatives, to strive for strict gun laws and the protection of schools and universities. Fjerner eksempler på organisasjoner vi er "united with", og fokuset på USA. Retter det heller mot globale initiativ. 04 VALG Ingen valgsaker. 05 STYRINGSDOKUMENTER SST /18 Politisk dokument om studiekvalitet avvikling av dokumentet Forslag til vedtak: Politisk dokument om studiekvalitet avvikles. 06 INNKOMNE SAKER SST /18 Saker til NSOs landsmøte 2018 Forslag til vedtak: Se vedtak i den enkelte sak. SST /18 LM Godkjenning av forretningsorden Forslag til vedtak: Forretningsorden for NSOs landsmøte 2018 vedtas. 1 Nei Madeleine Sjøbrend KK Ved kunngjøringen av valgresultatene oppgir kontrollkomiteen valgtall, stemmetall og i hvilke valgrunder kandidatene ble valgt. Stemmetallene for kandidater som ikke ble Protokoll fra sentralstyremøte SST4-17/18 side 9

10 valgt offentliggjøres ikke, men den enkelte kandidat kan etterspørre sitt eget valgtall. Fjerne det at stemmetall oppgis ved kunngjøring av valgresultat. Andre setning endres som konsekvens av dette. Ved kunngjøring av valgresultat oppgis valgtall og i hvilke valgrunder kandidatene ble valg. Den enkelte kandidat kan selv etterspørre sitt eget stemmetall. Kontrollkomiteen er redd for at det å kunngjøre stemmetall til de som velges kan skape uro i organisasjonen, både i møtet og etterpå. I mange tilfeller vil det være enkelt å regne ut stemmetallet til kandidater som ikke ble valgt. Av hensyn til potensialet for uro i organisasjonen, enkeltpersoner, NSOs intensjoner om at det skal være trygt å stille til og å tape valg, vil KK sterkt fraråde at stemmetall oppgis ved kunngjøring av valg. Avvist 2 Nei Stein Olav Romslo SST Delegater Strykning Det gir ikkje meining at delegatar er oppført under observatørane i møtet. Dersom intensjonen er å understreke at delegatane har møteplikt bør det stå under Rettigheter og plikter i møtet. 3 Nei Stein Olav Romslo SST Godkjente delegater har talerett, forslagsrett og stemmerett. Tillegg Legge til møteplikt. Godkjente delegater har møteplikt, talerett, forslagsrett og stemmerett. Understreke at delegatane har møteplikt. 4 Nei Stein Olav Romslo SST Protokoll fra sentralstyremøte SST4-17/18 side 10

11 ..., og meldes innen strek er satt i den aktuelle saken...., og meldes innen den aktuelle saken er lukket. Det bør vere mogleg å melde protokolltilførsel heilt fram til ei sak er lukka. Dersom det er behov for det kan slike meldast gjennom til orden, og ein kan altså teikne seg inn sjølv om strek er satt. 5 Nei Stein Olav Romslo SST Dersom antallet forslag som skal voteres over overskrider hva som er mulig innenfor vedtatt behandlingstid i tidsplanen, kan møteledelsen foreslå å votere over flere forslag under ett (blokkvotering). Blokkvotering kan også foreslås for forslag som anses som redaksjonelle. Delegater kan kreve separat votering på enkeltforslag. Møteledelsen åpner for dette før hver voteringssekvens. Forslag om blokkvotering avgjøres med alminnelig flertall. Møteledelsen kan foreslå å votere over flere forslag under ett (blokkvotering. Delegater kan kreve separat votering på enkeltforslag. Møteledelsen åpner for dette før hver voteringssekvens. Forslag om blokkvotering avgjøres med alminnelig flertall. Åpnar for at møteleiinga kan foreslå blokkvotering sjølv om det er god nok tid i møtet. 6 Nei Aleksander Gjøsæter SST Ved kunngjøringen av valgresultatene oppgir kontrollkomiteen valgtall, stemmetall og i hvilke valgrunder kandidatene ble valgt. Stemmetallene for kandidater som ikke ble valgt offentliggjøres ikke, men den enkelte kandidat kan etterspørre sitt eget stemmetall. Opprettholder fjorårets forretningsorden der stemmetall ikke oppgis for kandidater som blir valgt. Protokoll fra sentralstyremøte SST4-17/18 side 11

12 Kontrollkomiteen oppgir valgtall og hvilken valgrunde kandidatene velges i ved offentliggjøring av valgresultatene. Stemmetallene offentliggjøres ikke, men den enkelte kandidat kan etterspørre sitt eget stemmetall. Jeg mener det vil øke presset og byrden på kandidatene å få sitt stemmetall offentliggjort for hele landsmøtet. Det bidrar ikke til å senke terskelen for å stille til valg, og den kulturen som eksisterer i organisasjonen vedrørende stemmetall burde opprettholdes. 7 Ja Fam Karine Heer Aas SST Forslag til resolusjoner til må leveres innen gitt frist, før møtestart. Fjerne til. Forslag til resolusjoner må leveres innen gitt frist, før møtestart. Redaksjonell endring som korrigerer skrivefeil. SST /18 LM Årsrapport for Norsk studentorganisasjon 2017 Forslag til vedtak: Årsrapporten for Norsk studentorganisasjon 2017 godkjennes. SST /18 LM Rammebudsjett for 2019 Forslag til vedtak: Rammebudsjett for 2018 vedtas. 1 Nei 8-4 Sunniva Braaten SST 8 Sentralstyremøter Informasjonskostnader Protokoll fra sentralstyremøte SST4-17/18 side 12

13 Flytte kr fra sentralstyremøter til informasjonskostnader 8 Sentralstyremøter Informasjonskostnader Øke budsjettet for informasjonskostnader for å kunne ha flere kampanjer, mer informasjonsarbeid eller andre typer synlighetsarbeid som både vil kunne bidra til økte gjennomslag, og større synlighet for organisasjonen Avvist Dissens: Sunniva Braaten. 2 Nei Stein Olav Romslo SST Auke posten med I handlingsplana har sentralstyret foreslått ei utgreiing av forholdet mellom medlemspleie og påverknadsarbeid overfor nasjonale myndigheiter. Det er også eit punkt om å bistå medlemma i organisasjonsutvikling. Desse punkta krev ytterlegare ressursar. For å avvente anbefalingane frå utgreiinga bør ressursane bli plassert som strategiske midlar. Då blir det sentralstyret sitt ansvar å finne dei gode tiltaka som utviklar NSO i den retninga medlemma og norske studentar har behov for. 4 Nei - Stein Olav Romslo SST Sakspapiret Gi AU fullmakt til å utforme sakspapiret i henhald til rammebudsjettet SST legg fram for landsmøtet. Sentralstyret sender vidare framlegget til rammebudsjett med sine endringar. Derfor må sakspapiret omformast, og det bør AU gjere slik at det svarar til sentralstyret sitt framlegg. 5 Nei Jonas Strisland AU Videre er det i forslaget tatt høyde for finansiering av en reise til Israel og Palestina, i samråd med handlingsplanen. Protokoll fra sentralstyremøte SST4-17/18 side 13

14 Endre at det står handlingsplan, og referer heller til resolusjon fattet av sentralstyret. Videre er det i forslaget tatt høyde for finansiering av en reise til Israel og Palestina, i samråd med resolusjon vedtatt av sentralstyret. Forslagsstiller mener at for å prioritere muligheten for å opprette et samarbeid med den palestinske studentorganisasjonen burde man reise dit. For å skulle starte et godt samarbeid mener forslagsstiller at man burde prioritere en reise til Israel og Palestina. Man vil også kunne jobbe videre med andre arbeidsoppgaver gitt i vedtatt resolusjon fra sentralstyret. Avvist 8 Nei 7- Sunniva Braaten SST Reiser og representasjon Kutte fra reisekostnader Reiser og representasjon NSO bør tilstrebe å begrense reisevirksomhet, eller sende færre representanter til de ulike reisene. Avvist 9 Nei Even Opsal SST 7. Reise: 1425 (+75) = Landsmøte: 1950 (-50) = Strategiske midler: 300 (+400) = 700 Økning i utgifter: Reise: 1425 (+75) = Landsmøte: 1950 (-50) = Strategiske midler: 300 (+400) = 700 Økning i utgifter: 425 Avvist Dissens 1 Nei - Kine Nossen og Mats J. Beldo AU Ramme 7 Reiser og representasjon ,- Ramme 10 Komiteer og fagråd ,- Protokoll fra sentralstyremøte SST4-17/18 side 14

15 Flytte ,- fra Reiser og representasjon til Komiteer og fagråd. Ramme 7 Reiser og representasjon ,- Ramme 10 Komiteer og fagråd ,- Mindretallet ønsker å flytte penger fra ramme 7. Reiser og representasjon til ramme 10. Komiteer og fagråd. I tråd med dissensen foreslått til handlingsplanen ønsker mindretallet og overføre pengene beregnet til en reise til Israel og Palestina over til komiteer. Det er flere punkter i handlingsplanen under temaet organisasjon som det kan være hensiktsmessig å opprette ad-hoc komiteer for å gjennomføre. Mindretallet ønsker derfor å øke potten for å sikre det arbeidet som er foreslått vil kunne gjennomføres på en god måte. En annen mulighet til være å bevilge mer penger til prinsipprogramkomiteen for å tillate dem å ha flere møter. Mer penger vil også gjøre det mulig for prinsipprogramkomiteen eller en ad-hoc komité å ha møter utenfor Oslo. Avvist Dissens 2 Nei - Jone Trovåg AU Ramme 9 Landsmøtet ,- Ramme 7 Reiser og representasjon ,- Ramme 8 Sentralstyremøter ,- Ramme 10 Komiteer og fagråd ,- Ramme 11 Konferanse ,- Ramme 14 Strategiske midler ,- Landsmøtet kuttes med ,-. Beløpet fordeles på de andre rammene. Ramme 9 Landsmøtet kuttes med ,- Ramme 7 Reiser og representasjon økes med ,- Ramme 8 Sentralstyremøter økes med ,- Ramme 10 Komiteer og fagråd økes med ,- Ramme 11 Konferanse ,- Ramme 14 Strategiske midler økes med ,- Mindretallet foreslår at landsmøtet i 2019 ikke får en ekstra møtedag. Det betyr at landsmøtet i 2019 kun blir på tre dager, som er normal landsmøtelengde. Det kuttes altså fra ramme 9 Landsmøtet. Man forplikter seg da til å ta opp maksimalt en plattform i tillegg til prinsipprogrammet. Det foreslås videre at innsparingen ( ) fordeles over følgende poster. Avvist Dissens: Stian S. Magelssen og Håkon Randgaard Mikalsen. Protokoll fra sentralstyremøte SST4-17/18 side 15

16 Dissens 3 Nei Saksfremlegg Kine Nossen og Mats J. Beldo AU Videre er det i forslaget tatt høyde for finansiering av en reise til Israel og Palestina, i samråd med handlingsplanen. Strykning Mindretallet ønsker å stryke setningen fra sakspapiret. Mindretallet ønsker å stryke teksten i tråd med dissens 1 i handlingsplanen. SST /18 LM Handlingsplan for NSO 2018/2019 Forslag til vedtak: Handlingsplan for NSO 2018/2019 vedtas. 1 Nei 16- Sunniva Braaten SST Under kapittelet Velferd Tillegg Legge til punkt om påvirkning til kommunevalg for å bedre kommunal studentvelferd NSO skal, i samarbeid med medlemslaga, fasilitere og bidra med påvirkningsarbeid mot kommunevalgene for å bedre den kommunale studentvelferden Det er viktig at NSO bidrar og støtter medlemslagene i påvirkningsarbeidet mot kommunevalget. Både studenthelse og studentboliger er områder som kommunene har ansvar for. Dermed bør NSO samarbeide tett med de medlemslagene som ønsker dette i påvirkningsarbeidet, for eksempel med kampanjer eller lignende. Avvist Protokoll fra sentralstyremøte SST4-17/18 side 16

17 2 Nei 25- Sunniva Braaten SST Tillegg til kapittelet Kvalitet i utdanningen Tillegg Legge til punkt om påvirkning til kommunevalg for å bedre praksis NSO skal, i samarbeid med medlemslaga, fasilitere og bidra med påvirkningsarbeid mot kommunevalgene for å bedre samarbeidet mellom kommunene og utdanningsinstitusjonene Ettersom vertskommunen ikke har myndighet over utdanningsinstitusjonene kan det i enkelte tilfeller bli mangel på samarbeid mellom kommuner og utdanningsinstitusjoner. Praksis er et av områdene som i disse tilfellene blir skadelidende, og mange universiteter og høgskoler opplever en stor mangel på praksisplasser. Et økt samarbeid mellom vertskommunene og utdanningsinstitusjonene vil kunne bidra til et bedre samarbeid om for eksempel praksis. Dette blir dermed en viktig sak for NSO, selv om det er lokale spørsmål. NSO bør samarbeide tett med de medlemslagene som ønsker dette i påvirkningsarbeidet mot kommunevalget, for eksempel med kampanjer eller lignende. Avvist 3 Nei Fam Karine Heer Aas SST NSO skal arbeide med å få på plass en stortingsmelding om studenthelse. Erstatte stortingsmelding med nasjonal strategi NSO skal arbeide med å få på plass en nasjonal strategi for studenthelse Stortingsmeldinger krever lang tid og er lite hensiktsmessig for å koordinere innsatsen på studenthelse i kommuner og fylkeskommuner. En nasjonal koordineringsstrategi basert på resultatene fra SHoT 2018 vil ikke bare komme raskere på plass, den vil også kunne brukes av flere og vil kunne være en viktig byggestein nettopp i arbeidet om en eventuell stortingsmelding. Avvist Protokoll fra sentralstyremøte SST4-17/18 side 17

18 4 Nei Fam Karine Heer Aas SST - Tillegg Nytt punkt om SHoT undersøkelsen NSO skal utforme og gjennomføre en nasjonal kampanje basert på resultatene fra studentenes helse- og trivselsundersøkelse SHoT undersøkelsen er utrolig viktig. Selv om vi ikke kan forutse hva resultatene blir allerede nå, er det ingenting som tyder på at de blir veldig mye bedre enn hva de har vært i 2014 og Derfor mener jeg det er viktig at NSO får en tydelig bestilling fra landsmøtet om å utforme og gjennomføre en kampanje, som også medlemmene kan bli med på. Avvist 6 Nei Stian Skarheim Magelssen SST Ingen Tillegg Legge til nytt kulepunkt NSO skal samarbeide tett med Velferdstingene i Norge og andre relevante aktører i saker om studentvelferd. Velferdstingene i Norge (ViN) formaliserer seg mer og mer. I hovedsak har disse organisasjonene mange av de samme medlemslagene. Jeg frykter to ulike organisasjoner med de samme medlemslagene, som arbeider på side med hverandre opp mot politikere om de samme sakene for de samme studentene. Et problem kan være at vi ikke lenger blir tatt like seriøst om vi ikke snakker med med hverandre og heller snakker forbi hverandre. ViN sitter også på veldig mye kunnskap som kan tilføres NSO. ViN må inn i varmen, og kan brukes aktivt for å bedre velferden for alle studenter. 8 Nei Kristian Hovd Sjøli SST Protokoll fra sentralstyremøte SST4-17/18 side 18

19 NSO skal arbeide for økt fokus på FNs bærekraftsmål inn i høyere utdanning. Strykning Stryke punktet. - Avvist 9 Nei 44- Sunniva Braaten SST Tillegg Alternativt forslag til dissens 2 NSO skal øke innsatsen sin for å sikre en mer miljøvennlig drift og man skal så langt det lar seg gjøre begrense unødvendig reising i organisasjonen Avvist 10 Nei 43- Kai Steffen Østensen SST NSO skal bistå sine medlemmer i deres organisasjonsutvikling. Tillegg Legge til politisk gjennomslag. og fremme nasjonale gjennomslag lokalt. Bakgrunnen for forslaget er at NSOs nasjonale gjennomslag også må forsikres at blir gjennomført lokalt. Det er varierende hvem som får til gode ordninger lokalt, og forslaget tar Protokoll fra sentralstyremøte SST4-17/18 side 19

20 for seg at NSO sentralt må finne gode måter og sørge for at viktige vedtatte forslag blir gjennomført på institusjonen hvor studentene faktisk skal få nytte av politikken. Det er også et faktum at ulike studentdemokratier har ulik ressursmengde som igjen gjenspeiler hvilke muligheter man har lokalt. Det er derfor viktig med et NSO som bidrar til å fremme gjennomslag lokalt. Avvist 11 Nei Stian Skarheim Magelssen SST Tillegg Legge til tekst NSO skal samarbeide tett med Velferdstingene i Norge og andre relevante aktører når det kommer til velferdspolitikk. Ses i sammenheng med tillegg av kulepunkt. Avvist 12 Nei Marte Øien SST NSO skal jobbe for å få et tydeligere lovverk knyttet til studentenes læringsmiljø. NSO skal jobbe for å få et utvidet og styrket lovverk knyttet til studentenes læringsmiljø. Bruken av ordet tydeligere mener jeg er for vagt med tanke på de forventningene vi bør ha til studentenes rettsvern. Protokoll fra sentralstyremøte SST4-17/18 side 20

21 13 Nei Kine Nossen SST AU får redaksjonell fullmakt på sakspapiret til handlingsplan 2018/2019 Avvist 14 Nei 44- Sunniva Braaten SST Tillegg Alternativ til dissens 2 NSO skal øke innsatsen sin for å sikre en mer miljøvennlig drift Alternativ til dissens 2, uten noen utdypning 15 Nei - Stein Olav Romslo SST Sakspapiret Gi AU fullmakt til å utforme sakspapiret i henhald til handlingsplana SST sender vidare til landsmøtet. Sentralstyret har sendt inn mange framlegg, og gjer (sannsynlegvis) endringar i framlegget Protokoll fra sentralstyremøte SST4-17/18 side 21

22 frå AU. Derfor må sakspapiret omformast, og det bør AU gjere slik at det svarar til sentralstyret sitt framlegg til handlingsplan. Dissens 1 Nei Kine Nossen, Mats J. Beldo AU NSO skal innlede et samarbeid med den palestinske studentorganisasjonen PSCF. NSO skal videre i dialog med både NUIS og PSCF om situasjonen for palestinske og israelske akademikere og studenter i Israel og Palestina. Strykning Dissens 2 Nei 44 Jone Trovåg, Jonas Strisland AU Tillegg NSO skal øke innsatsen sin for å sikre en mer miljøvennlig drift og sentrale organer skal så langt det la seg gjøre ta miljøvennlig transport. Avvist Protokoll fra sentralstyremøte SST4-17/18 side 22

23 SST /18 LM Revidering av Mangfalds- inkluderings- og likestillingspolitiske plattform Forslag til vedtak: Mangfalds- inkluderings- og likestillingspolitiske plattform revideres. x - Ane Larsen Mjøen LMPK Tillegg Rebekka Opsal fra LMPK innvilges talerett i saken Revidering av Mangfoldsinkluderings- og likestillingspolitisk plattform Rebekka Opsal fra LMPK innvilges talerett i saken Revidering av Mangfoldsinkluderings- og likestillingspolitisk plattform 70 Ja - Stein Olav Romslo SST Heile saka Gi AU redaksjonell fullmakt til å skrive om sakspapiret, framlegga og grunngjevingane til nynorsk. Både sakspapiret, framlegga og grunngjevingane er skrive på ei blanding av bokmål og nynorsk. Det bør alltid vere på éi målform. Sidan plattforma som skal reviderast er på nynorsk, så bør alt anna også vere det. 53 Nei - Ane Larsen Mjøen LMPK Studiemiljø Endre begrepsbruk læringsmiljø Følge begrepsbruken som ellers brukes i UHsektoren. Delt votering: Protokoll fra sentralstyremøte SST4-17/18 side 23

24 Linje 21: Øvrige linjer: Avvist 72 Ja - Stian Skarheim Magelssen SST Hele teksten Benytte skrifttypen Comic Sans på hele dokumentet Dyslektikere kan ha problemer med å forstå dokumenter skrevet på EDB, siden de vanligst brukte skrifttypene sklir inn i hverandre. Studier viser at skriftfamilien "sans" er den lettest forståelige fonten for dyslektikere. Comic Sans er den mest behagelige som gir bedre flyt og bokstavene skilles bedre fra hverandre. Link til studien: Avvist 73 Nei - Stein Olav Romslo SST Tillegg Sentralstyret ber arbeidsutvalet legge ved eit vedlegg som syner korleis plattforma blir sjåande ut dersom alle endringsframlegga frå SST blir vedteke. Eit slikt dokument er eit nyttig verktøy i plattformrevideringa. For å unngå at fleire delegasjonar lagar slike dokument og får ulike versjonar, så bør det sendast ut eit offisielt slikt dokument. For å unngå forveksling med den gjeldande plattforma endringsframlegg skal fremjast til, bør vedlegget vere utan linjenummer. 75 Ja - Stein Olav Romslo SST Arbeidsutvalet får redaksjonell fullmakt til å flytte avsnitt i plattforma der det er nødvendig eller hensiktsmessig. Arbeidsutvalet får redaksjonell fullmakt til å rette skrivefeil i etterkant av landsmøtet. Det kan kome framlegg som passar godt inn midt i anna tekst som blir vedteke av landsmøtet. Til slutt bør arbeidsutvalet rette eventuelle skrivefeil i plattforma som er vedteke av landsmøtet. Protokoll fra sentralstyremøte SST4-17/18 side 24

25 Sentralstyret SST Føremålet er å sikre inkluderande rekruttering til høgare utdanning, eit breitt mangfald av studentar og definere korleis ein skal handsama utfordringar tilknytt mangfald i akademia. NSO meiner at for å sikre dette må ein i nokre tilfelle prioritere nokre grupper framføre andre. Dette skal gjerast for å dekkja samfunnets behov, auke læringsutbyttet og sikre brei rekruttering og inkludering av alle grupper i samfunnet i høgare utdanning. Meir presis ordbruk. Flytter «NSO meiner at for å sikre dette må ein i nokre tilfelle prioritere nokre grupper fremføre andre» til slutten av avsnittet. NSO ønskjer en inkluderenda rekruttering til høgare utdanning, eit breitt mangfald av studentar og vil i denne plattforma mene nokre om korleis ein handsamer utfordringane tilknytt mangfald i akademia. Dette skal gjerast for å dekkja samfunnets behov, auke læringsutbyttet og sikre brei rekruttering og inkludering av alle grupper i samfunnet i høgare utdanning. NSO meiner at for å sikre dette må ein i nokre tilfelle prioritere nokre grupper framføre andre. Meir presis ordbruk gir en tydelegare introduksjon til plattforma. Redaksjonskomiteens innstilling Sentralstyret SST NSO krev at alle skal ha lik tilgang til høgare utdanning. NSO krev at alle skal ha lik tilgang, og like muligheiter til å fullføre høgare utdanning, og med mål om at alle skal få brukt sin kompetanse etter sluttført utdanning. Det er enkeltgrupper som har mye større sannsynlege for å falle frå studiane sine. Derfor er det et minst like viktig moment at de både skal fullføre høgare utdanning, men også være klar for å bruke kompetansen i etterkant. Eksempelvis vet vi at de med minoritetsbakgrunn slitar med å skaffe seg jobb, sjølv om de har same utdanning som andre, eller at studentar med foreldre som har høgare utdanning, har en fordel i studieløpet. Redaksjonskomiteens innstilling Sentralstyret SST NSO definerer lik tilgang til høgare utdanning som at alle som er fagleg kvalifisert til det Protokoll fra sentralstyremøte SST4-17/18 side 25

26 skal ha tilgang til norsk høgare utdanning, utan omsyn til etnisitet, språk, religiøsitet, livssyn, seksuell orientering, funksjonsnivå, sosial bakgrunn, kjønnidentitet og kjønnsuttrykk. For å oppnå dette meiner NSO ei rekke tiltak er naudsynt. NSO definerer lik tilgang til høgare utdanning som at alle som er fagleg kvalifisert til det skal ha tilgang til norsk høgare utdanning SST ønskjer ikkje å ha en uttømmande liste, men heller ei definisjon som omfamnar alle. Ingen nevnt, ingen glemt. Redaksjonskomiteens innstilling 4 18 Sentralstyret SST Tillegg Definere mangfald Mangfald er definert som variert og samansett. Å sikre et mangfald betyr å skape rom for at alle kan delta og opplever å vere inkludert, også dei som på ein eller anna måte ikkje er, eller opplevast å være, omfatta av fleirtalet eller dominerande normer og forventningar. Viktig for arbeidet til arbeidsutvalet og for plattforma som sin heilhet at det finnes ei definisjon av mangfald, og kort om korleis ein sikrar mangfald. Redaksjonskomiteens innstilling Avvist 55 Nei 18- Kai Steffen Østensen SST Tillegg Definisjon av mangfold. Mangfald er variert og samansett. Å sikre et mangfald betyr å skape rom for at alle kan delta og opplever å vere inkludert, også dei som på ein eller anna måte ikke er, eller opplevast å være, omfatta av fleirtalet eller dominerande normer og forventningar. Det er viktig for arbeid med mangfald at dokumentet definerer NSOs bruk av ordet. 42 Nei Kristian Hovd Sjøli SST Protokoll fra sentralstyremøte SST4-17/18 side 26

27 NSO meiner ein at evner og eigenskaper er spreidd jamt utover befolkninga, og at både studiemiljø og arbeidsmiljø vert betre av at heile mangfaldet i samfunnet er tilsvarande representert ved utdanningsinstitusjonene. Strykning Stryker "ein at evner og eigenskaper er spreidd jamt utover befolkninga" fra setninga. NSO meiner at både studiemiljø og arbeidsmiljø vert betre av at heile mangfaldet i samfunnet er tilsvarande representert ved utdanningsinstitusjonene. Dette er unødvendig tekst som forkludrer poenget i setningen Sentralstyret SST Tillegg Mangfald i utdanning skaper mangfald i samfunnet. En tydeliggjøring av et av dei viktige premissane i plattforma, at mangfald i utdanning skaper større mangfald i samfunnet. Derfor er det viktig med mangfald i alle utdanningar, og ikkje bare ein overordna mangfalds statistikk. Redaksjonskomiteens innstilling Avvist 54 Nei 22- Sunniva Braaten SST Tillegg Mangfald i utdanning skaper mangfald i arbeidslivet En tydeliggjøring av et av dei viktige premissane i plattforma, at mangfald i utdanning skaper større mangfald i arbeidslivet. Derfor er det viktig med mangfald i alle utdanningar, og ikkje bare ein overordna mangfaldsstatistikk. Avvist 56 Nei 22- Aleksander Gjøsæter SST Tillegg Eit slikt mangfald i høgare utdanning vil bidra til økt respekt og forståing i samfunnet elles. Protokoll fra sentralstyremøte SST4-17/18 side 27

28 Slår fast at mangfald bidrar til økt forståing og respekt. 43 Nei Kristian Hovd Sjøli SST NSO meiner at Noreg skal liggja i verdstoppen på mangfald, inkludering og likestilling i akademia. Strykning Stryker setningen. Dette er et mål som er vanskelig å måle og som ikke tilfører politikken noe av betydning Sentralstyret SST Rådgjeving Legge til «og informasjon» Rådgjeving og informasjon Underkapittelet handler om både rådgjevning og informasjon Redaksjonskomiteens innstilling 7 34 Sentralstyret SST Det skal satsast på rådgjeving gjennom større løyvingar og kompetanseauke Bytte ut kompetanseauke med kompetansekrav Det skal satsast på rådgjeving gjennom større løyvingar og kompetansekrav til rådgjevarane SST ønskjer å spisse kravet om rådgjevingstenestene i Norge. At det skal være et kompetansekrav for rådgjevarane, og ikkje bare arbeid for kompetanseauke. Redaksjonskomiteens innstilling Protokoll fra sentralstyremøte SST4-17/18 side 28

29 8 40 Sentralstyret SST Tillegg Informasjon om de ulike utdanningsvalga elevene kan ta, skal gjerast tilgjengeleg på de største minoritetsspråka, for blinde og svaksynte, og alt videomateriale skal tekstast, slik at det blir enklare å nytte for foreldre, elever og skule. Politikk som er foreslått flyttet frå etnisitet kapittelet. Med forslaget ønskjer vi tilrettelegging av informasjon til fleire grupper. Redaksjonskomiteens innstilling 9 40 Sentralstyret SST Tillegg Utvekslings- og kurssamarbeid mellom høgare utdanningsinstitusjonar og skular må oppretthaldast og utvidast. Disse samarbeidande bør ha et særlig fokus på å sikre at alle utdanningsløpa har ein mangfaldig studentmasse. Politikk som er foreslått flyttet frå etnisitet kapittelet. Med forslaget ønskjer vi å auke fokus på at alle utdanningsløp har eit arbeid å gjere for å oppnå en mangfaldig studentmasse. Redaksjonskomiteens innstilling Sentralstyret SST Det må arbeidast målretta for å sikre brei rekruttering frå studentar med etnisk minoritetsbakgrunn. Målretta informasjonsarbeid og rettleiing som rettast spesifikt mot etniske minoritetar trengs for å synleggjere tilbod og moglegheiter, og for å motivere til å søkje utdanning ved høgskular og universitet. Stryking Vi meiner allereie at det skal arbeidast for at alle underrepresenterte grupper i de ulike studiane skal ønskje å begynne på de studiane. Dette er kvifor vi definerer både lik rett til utdanning, og korleis ein sikrar mangfald i høgare utdanning. SST ønskjer heller ikkje overfokus på ein enkeltgruppe Protokoll fra sentralstyremøte SST4-17/18 side 29

30 Redaksjonskomiteens innstilling Sentralstyret SST Informasjon skal gjerast tilgjengeleg på de største minoritetsspråka, slik at det blir enklare å nytte for foreldre, elever og skule. Utvekslings- og kurssamarbeid mellom høgare utdanningsinstitusjonar og skular med etnisk mangfald må oppretthaldast og utvidast. Mentorordningar og faglege førebilete er viktige for å bryte ned førestillingar om utdanning som et gode øyremerkt majoritetsbefolkninga. Stryking Dette er ulike tiltak som vi har flyttet til de riktige stedane i plattforma. På denne måten blir politikken gjeldene for fleire grupper. Redaksjonskomiteens innstilling Sentralstyret SST Utveksling- og kurssamarbeidet bør ha eit særleg fokus på å auke rekrutteringa til humanistiske og samfunnsvitskaplege fag, i tillegg til kortare profesjonsutdanningar som lærarutdanningane og helse- og omsorgsprofesjonane Stryking Vi ønsker ikkje at plattforma skal være for spesifikk, og snakkar heller om mangfald av alle grupper, i alle utdanningar tidlegare i plattforma. Redaksjonskomiteens innstilling Sentralstyret SST I dag er det ein større del minoritetsungdom som søkjer seg til profesjonsutdanningar med høg prestisje og lønn. Kandidatar med bakgrunn frå samfunnsvitskapelege og humanistiske fag er i større grad med på å sette dagsorden i det offentlege ordskiftet og utforminga av velferdstenester og andre offentlege tenester. I lærarutdanningane og i helse- og omsorgsprofesjonane er det viktig med mangfald for at ein skal ha gode rollemodellar som speglar befolkninga i samfunnet. Stryking Protokoll fra sentralstyremøte SST4-17/18 side 30

31 Vi ønsker ikkje snakke om dagens situasjon, men den ønskande situasjon. Og da er det ikkje snakk om bare etnisk mangfald, men alt mangfald. Det er heller ikkje slik at det er viktigare med rollemodeller i nokre utdanningar enn andre. Ved å beskrive dagens situasjon er det fare for at plattforma blir utdatert før den reviderast på ny. Redaksjonskomiteens innstilling Sentralstyret SST I eit etnisk samansett Noreg skal eit mangfald av perspektiv vere representert for å spegle røynda i Noreg og demokratisere offentligheita. Stryning Dette er ivaretatt av innleiing kapittelet og spesifisert for alle grupper i forslag 5. Redaksjonskomiteens innstilling Sentralstyret SST Mangel på nettverk og norskkunnskapar er til hinder for sosial kontakt og arbeid knytt til studiane. Institusjonane må legge til rette gjennom norskkurs og sosiale tiltak som språkog kulturtandem, og tilpassa faderveker. Stryking Meiningsinnhaldet flyttas til dei riktige stedane i plattforma Redaksjonskomiteens innstilling Sentralstyret SST Mange innvandrarar med utdanning tatt utanfor Noreg slit med å skaffe seg relevant arbeid. NSO meiner Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) skal ha enkle prosesser for å sende ut ettergodkjenning av kompetansen deira. Heile grader tatt i utlandet skal som hovudregel godkjennast, med mindre NOKUT eller institusjonane har tunge faglege innvendingar. Stryking Er ivaretatt i internasjonal plattform Redaksjonskomiteens innstilling Protokoll fra sentralstyremøte SST4-17/18 side 31

32 Sentralstyret SST Det må arbeidas for at etniske minoriteter frå Noreg kan få dei tilbod og moglegheiter, så godt det let seg gjere, slik at likskapsprinsippet i høgare utdanning ivaretakast. Stryking Er det overordna poenget til hele plattforma, for alle grupper. Redaksjonskomiteens innstilling 44 Nei Kristian Hovd Sjøli SST Verktøy for mangfald NSO meiner at ein kan nytta kvoteordningar og tilleggspoeng for å sikra breitt mangfald i høgare utdanning. Kvart tilfelle skal utgreiast særskild og ein skal hyppig evaluere kvar einskild ordning. Dette arbeidet skal vere ein del av tilsynsordninga til NOKUT. Strykning Stryker setningen SST ønsker ikke kvotering og tilleggspoeng som virkemiddel for å sikre mangfold. Avvist Dissens: Emil Henningsmoen, Stian S. Magelssen, Kristian H. Sjøli, Stein Olav Romslo. 58 Nei Kai Steffen Østensen SST NSO meiner at ein kan nytta kvoteordningar og tilleggspoeng for å sikra breitt mangfald i høgare utdanning. Kvart tilfelle skal utgreiast særskild og ein skal hyppig evaluere kvar einskild ordning. Dette arbeidet skal vere ein del av tilsynsordninga til NOKUT. Utvider og slår sammen to forslag, så innhold i begge ivaretas. NSO meiner at dei viktigaste verktøya for mangfald i høgare utdanning og samfunnslivet er å skape rollemodellar for fleire grupper innan alle utdanningsområde. Vidare må institusjonane ha lokale trivselstiltak som sikrar at studentane som kjem inn ikkje fell frå. NSO meiner at kvoteordningar og tilleggspoeng kan tas i bruk for å sikra eit breitt mangfald i høgare utdanning. Kvart tilfelle skal utgreiast særskild og ein skal hyppig evaluere kvar einskild ordning. Dette arbeidet skal vere ein del av tilsynsordninga til NOKUT. Det finnes flere verktøy som kan tas i bruk for å sikre kjønnsbalanse og mangfold i høyere utdanning, og forslaget legger til grunn dette. For at institusjoner og NSO skal kunne bidra til endring må man altså kunne gi ulike verktøyer som i større eller mindre Protokoll fra sentralstyremøte SST4-17/18 side 32

33 grad driver til strukturelle og systematiske endringer i akademia, som igjen vil påvirke storsamfunnet Sentralstyret SST Flytter det til Studium i Høgare Utdanning Høyrer heme i under utdanning, og ikkje under rekruttering. Vårt krav om kjønnsbalanse handlar om situasjonen underveis i studiet, og derfor må den også være under denne hovudoverskrifta. Redaksjonskomiteens innstilling TRUKKET 45 Nei Kristian Hovd Sjøli SST NSO meiner det er eit mål at alle studium har tilnærma kjønnsbalanse i studentmassen. Strykning Styrker setningen. SST mener ikke at kjønnsbalansen er et mål i seg selv, men et tiltak på veien mot høyere kvalitet i studiene, bedre arbeidsmiljø og sterkere arbeidsmiljø. Avvist Dissens: Stein Olav Romslo, Stian S. Magelssen. 46 Nei Kristian Hovd Sjøli SST For å oppnå målet om tilnærma kjønnsbalanse meiner NSO alle studium skal vere gjenstand for årleg evaluering av kjønnsbalansen. Kvart studium skal etter ei slik evaluering sortere inn under éin av tre kategoriar: Balanse: Begge kjønn er representert med minimum 40 % av den opptatte studentmassen på studiet. Moderat ubalanse: Eit kjønn er representert med under 40 %, men over 25 % av den opptatte studentmassen på studiet. Kritisk ubalanse: Eit kjønn er representert med under 25 % av den opptatte studentmassen på studiet. Dersom eit studie er innanfor kategorien «balanse» er ikkje institusjonen pålagt å gjennomføre tiltak med omsyn til kjønn på det aktuelle studiet. Sorterer eit studium under kategorien «moderat ubalanse» eller lågare, skal moglege årsakar til ubalansen utgreiast i samarbeid med studentane, og institusjonen skal følgje opp med tiltak for å rette opp i kjønnsskeivskapen, basert på disse utgreiingane. Ligg eit studium på «moderat ubalanse» eller lågare i tre år, og havnar minst eitt år under Protokoll fra sentralstyremøte SST4-17/18 side 33

34 «kritisk ubalanse», skal institusjonen lage ein tiltaksplan for å rekruttere breiare. Tiltaksplanen kan inkludere målretta rekrutteringskampanjar, kjønnspoeng og andre kvoteringstiltak, samt moglegheit for tilpassa studieløp og andre liknande tiltak. Dersom programmet kjem over kritisk ubalanse, og dette varer i over tre år, skal avvikling av tiltaka opp til vurdering. Strykning Stryker teksten. SST mener den gjeldende teksten står for en uakseptabel inngripen i institusjonenes frihet. Slik detaljert politikk hører ikke hjemme i NSO sin plattform på området. Det er ikke hensiktsmessig at NSO definerer hvilke kategorier som skal brukes og tiden som skal settes av til å gjennomfører tiltak. Dette varierer fra institusjon til institusjon. Avvist Dissens: Stian S. Magelssen, Emil Henningsmoen, Kristian H. Sjøli, Stein Olav Romslo. 57 Nei Stein Olav Romslo SST NSO meiner at ein kan nytta kvoteordningar og tilleggspoeng for å sikra breitt mangfald i høgare utdanning. Kvart tilfelle skal utgreiast særskild og ein skal hyppig evaluere kvar einskild ordning. Dette arbeidet skal vere ein del av tilsynsordninga til NOKUT. NSO meiner at dei viktigaste verktøya for mangfald i høgare utdanning og samfunnslivet er å skape rollemodellar for fleire grupper innan alle utdanningsområde. Vidare må institusjonane ha lokale trivselstiltak som sikrar at studentane som kjem inn ikkje fell frå. Dette er konkrete tiltak som har ein effekt for å auke mangfaldet i utdanningane. Dei er også meir treffsikre enn til dømes tilleggspoeng. Avvist Sentralstyret SST 1. Balanse: Begge kjønn er representert med minimum 40 % av den opptatte studentmassen på studiet. 2. Moderat ubalanse: Eit kjønn er representert med under 40 %, men over 25 % av den opptatte studentmassen på studiet. 3. Kritisk ubalanse: Eit kjønn er representert med under 25 % av den opptatte studentmassen på studiet. 1. Balanse: Eit kjønn utgjer ikkje meir enn 60 % av den opptatte studentmassen på studiet. 2. Moderat ubalanse: Eit kjønn utgjer ikkje meir enn 75 % av den opptatte studentmassen på studiet. 3. Kritisk ubalanse: Eit kjønn utgjer meir enn 75 % av den opptatte studentmassen Protokoll fra sentralstyremøte SST4-17/18 side 34

35 på studiet. Meir kjønnsnøytralt. Forslaget vil med et fokus på det overrepresenterte kjønn også fungere om det blir juridisk lovlig med et tredje kjønn. Redaksjonskomiteens innstilling 47 Nei Stein Olav Romslo SST Kjønnsbalanse skal vere tema på etatstyringsmøta Kunnskapsdepartementet har med institusjonane. Dersom institusjonar over tre år ikkje oppfyller kravet om arbeid med kjønnsbalanse, skal departementet ha høve til å ikkje tildele nye studieplassar innanfor studieprogrammet med kritisk ubalanse, inntil institusjonen viser at dei oppfyller dei krava som er gitt. Strykning NSO bør vere opne for fleire moglege tiltak for å betre kjønnsbalansen. Det eine tiltaket som er beskrive i avsnittet er uklart, og har ikkje den utjamnande effekten ein ynskjer at det skal ha. 40 Nei Ane Larsen Mjøen LMPK STUDIUM I HØGARE UTDANNING Strykning Stryke "STUDIUM" I HØGARE UTDANNING Forslagsstiller mener overskriften klinger rart, og mener at ordet "studium" like så godt kan sløyfes. Dessuten mener forslagsstiller at referer ordet "studium" til studieprogram, mens denne delen også tar for seg politikk på områder som strengt tatt faller utenfor studieprogrammer, eller i hvert fall på tvers av studieprogrammer. Dette gjelder for eksempel fadderuker og studentforeninger, og i SSTs forslag 31; om studentsamskipnadenes tilbud Sentralstyret SST Universell utforming Prinsippet om universell utforming skal alltid ligge til grunn i alle tenester og infrastruktur i høgare utdanning. I institusjonane sine planleggings- og anbodsprosessar skal universell utforming vere eit tungtvegande kriterium. Universitets- og høgskulesektoren skal ligga i forkant og vera ein aktiv pådrivar i arbeidet med å gjera Noreg universelt Protokoll fra sentralstyremøte SST4-17/18 side 35

36 utforma innan Stryking Universell utforming er ivaretatt av forslag 21. SST ønskjer heller ikkje å tidfeste et mål, men å kontinuerleg vurdere kva som vil gje gjennomslag. Redaksjonskomiteens innstilling Sentralstyret SST Blant gode fysiske fasilitetar bør reknast tilgang på kjønnsnøytrale toalett. For å ivareta et inkluderande lærings- og arbeidsmiljø er det essensielt at informasjon også er tilgjengelig på engelsk. NSO meiner at alle studentar har krav på tilrettelegging ut frå eigen føresetnad. Samstundes er det også viktig at institusjonane er bevisst på kva studentane ikkje skal være naud om å aktivt be om. Det skal være sjølvsagt at bygningar er universelt utforma og at ein ikkje opplever diskriminering frå ansatte, medstudentar, eller andre personer de kommer i kontakt gjennom utdanninga. Dette krev at institusjonane driv eit aktivt, oppdatert og kunnskapsbasert mangfaldsarbeid. Vi skiller altså mellom det ein student må be om sjølv og det ein kan forvente at institusjonen uansett tek høgde for. SST ønskjer å stadfeste enkelt tiltak, for enkeltgrupper, men legger til grunn at et generelt krav til institusjonen, også vil gjelde kjønnsnøytrale toalett, all den tid alternative opplevast som diskrimerende. Forslaget må sjåast i samanheng med forslag 22 Redaksjonskomiteens innstilling Sentralstyret SST Tilegg Institusjonen har ansvar for at studenten enkelt kan finne informasjon om korleis en ber om tilrettelegging om en har behov for det. Varige behov skal det ikkje være naudsynt å dokumentera meir enn ein gong. Det skal være et godt samarbeid mellom institusjonen, Protokoll fra sentralstyremøte SST4-17/18 side 36

37 kommunane, NAV og andre relevante aktørar. Studentar skal ha krav om same tilrettelegging sjølv de om studerer i en annan kommune, eller eit anne land enn der de er folkeregistrert. Studentane skal ikkje oppleve det som ei belastning å skulle gi beskjed om sine behov. Institusjonen skal kunne legge til rette for fleire ulike behov. SST ønskjer å presisere at tilretteleggingsansvaret tilhøyrar fleire. Vi ønskjer også at politikken om mobilitet for studentar med tilretteleggingsbehov skal flytast hit, og at den utvidast til å også gjelde for studentar som søker seg inn på høgare utdanning. Forslaget må sjåast i samanheng med forslag 21 Redaksjonskomiteens innstilling Sentralstyret SST Institusjonane må leggja til rette for at lesbiske, homofile, bifile og transpersonar (LHBTpersonar) ikkje opplever deira legning eller identitet som ei utfordring under studia. Stryking Dette er det overordna fokuset til hele plattforma, for alle grupper. Redaksjonskomiteens innstilling Sentralstyret SST Alle tilsette skal ha god kjennskap til ulike inkluderings- og tilretteleggingsverktøy på institusjonen. Alle tilsette skal ha god kjennskap til mangfold og inkludering og behande alle studenter med respekt uavhengig av deira bakgrunn, identitet, funksjonsevne og helse. Dette inneber også kunnskap om kva for normar, språk og anna oppførsel som kan oppleves ekskluderande eller fremmedgjerande. SST ønskjer eit meir tydelig ansvar på alle tilsette. Redaksjonskomiteens innstilling Avvist Sentralstyret SST Protokoll fra sentralstyremøte SST4-17/18 side 37