Sentralstyret Protokoll

Transkript

1 Sentralstyret Protokoll Møte SST1-18/19 Dato Protokollførere Bjørn-Anders Hind (Sekretariatet) Arkiv Sak 18/142, journalpost Vedlegg til protokollen: 1. forretningsorden for sentralstyret 2018/ resolusjon: «Vi trenger verktøyene som gjør valget om å dra ut enklere enn å bli hjemme» 3. resolusjon: «Me vil ha norsk fagspråk!» Til stede fra sentralstyret: Anne Helene Bakke, Bjørn Olav Østeby, Fatema Al-Musawi, Gjermund Kvernmo Langset, Jens Lægreid, Magne Bartlett, Magnus Johannesen, Rebekka Opsal, Rune Keisuke Kosaka, Stein Olav Romslo, Vegard Fosso Smievoll, Bjørn Harald Hegreberg Garborg (vara), Simen Oftedahl (vara) Observatører til stede: Marte Øien, Sofie Carlsen Bergstrøm, Eigil Hole Lønning, Fam Karine Heer Aas (AU) Christine Alveberg, Aleksander Gjøsæter, Christoffer Vikebø Nesse (KK) William Giffen Sæbø (FFPK) Anne Marie Lund (VLPK) Kristian Sjøli (PPK) Protokoll fra sentralstyremøte 1 18/ side(r)

2 ENDELIG SAKSLISTE: 00 Konstituering... 3 SST /19 Konstituering... 3 SST /19 Godkjenning av innkalling... 3 SST /19 Godkjenning av saksliste... 3 SST /19 Godkjenning av tidsplan... 3 SST /19 Godkjenning av møteledelse... 3 SST /19 Godkjenning av tillitsperson... 3 SST /19 Godkjenning av forretningsorden for sentralstyret 2018/ Rapporter og orienteringer... 6 SST /19 Rapporter... 6 SST /19 Protokollsaker Økonomi- og fullmaktsaker... 7 SST /19 Økonomirapport... 7 SST /19 Bruk av strategiske midler Resolusjoner og uttalelser... 9 SST /19 Resolusjoner Valg SST /19 Supplering av medlem til valgkomiteen Styringsdokumenter Ingen saker Innkomne saker SST /19 Møteplan for sentralstyret SST /19 Prioriteringer til kommune- og fylkestingsvalg Diskusjonssak SST /19 Revidering av politisk plattform i Diskusjonssak Protokoll fra sentralstyremøte 1 18/ side 2

3 00 KONSTITUERING SST /19 KONSTITUERING SST /19 GODKJENNING AV INNKALLING Innkallingen godkjennes. SST /19 GODKJENNING AV SAKSLISTE Sakslisten godkjennes. SST /19 GODKJENNING AV TIDSPLAN Tidsplanen godkjennes. SST /19 GODKJENNING AV MØTELEDELSE Jørgen Ringen Andersen og Anine Klepp velges som ordstyrere. SST /19 GODKJENNING AV TILLITSPERSON Rebekka Opsal godkjennes som tillitsperson blant møtets deltakere. SST /19 GODKJENNING AV FORRETNINGSORDEN FOR SENTRALSTYRET 2018/2019 Forretningsordenen for sentralstyret 2018/2019 vedtas. med endringer Innkomne endringsforslag: Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 1 Nei Stein Olav Romslo SST Protokoll fra sentralstyremøte 1 18/ side 3

4 Opprinnelig tekst Kontantstrek kan settes med kvalifisert flertall. Det innebærer at avsluttes debatten umiddelbart og resterende navn på talerlisten strykes. Kontantstrek kan ikke heves. Endring Eventuell ny tekst Kontantstrek kan settes med kvalifisert flertall. Det innebærer at debatten avsluttes umiddelbart og resterende navn på talerlisten strykes. Før voteringen skal talerlisten leses opp. Kontantstrek kan ikke heves. Begrunnelse Talarlista bør alltid refererast før strek blir sett, også kontantstrek. Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 2 Nei Rune Keisuke Kosaka SST Opprinnelig tekst Ansatte i NSO har tale- og forslagsrett. Strykning Stryke punktet Eventuell ny tekst - Begrunnelse Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 3 Nei Stein Olav Romslo SST Opprinnelig tekst Tillegg Protokoll fra sentralstyremøte 1 18/ side 4

5 Eventuell ny tekst Sentralstyrets forretningsorden gjelder frem til ny forretningsorden er vedtatt. Begrunnelse Protokoll fra sentralstyremøte 1 18/ side 5

6 01 RAPPORTER OG ORIENTERINGER SST /19 RAPPORTER Rapport fra arbeidsutvalget tas til orientering. Rapport fra fag- og forskningspolitisk komite tas til orientering. Rapport fra internasjonal komite tas til orientering. Rapport fra læringsmiljøpolitisk komite tas til orientering. Rapport fra velferds- og likestillingspolitisk komite tas til orientering. SST /19 PROTOKOLLSAKER Protokollen fra sentralstyremøte /2018 godkjennes. Protokollene fra arbeidsutvalgets møter, AU31-17/18 til AU03-18/19, tas til orientering. Protokoll fra sentralstyremøte 1 18/ side 6

7 02 ØKONOMI- OG FULLMAKTSAKER SST /19 ØKONOMIRAPPORT Økonomirapporten tas til orientering. SST /19 BRUK AV STRATEGISKE MIDLER Arbeidsutvalget disponerer postene i spesifisert budsjett jf. økonomireglementets punkt 1.1. Endelig vedtak: Sentralstyret tolker sentralleddet som arbeidsutvalget og sentralstyret, og at begge disse kan disponere posten strategiske midler. Sentralstyret ber arbeidsutvalget utarbeide en plan for disponering av midlene til behandling på neste møte i sentralstyret. Innkomne endringsforslag: Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 1 Nei Bjørn Olav Østeby SST Opprinnelig tekst Arbeidsutvalget disponerer postene i spesifisert budsjett jf. økonomireglementets punkt 1.1. Endring Eventuell ny tekst Sentralstyret støtter kontrollkomiteens vurdering og ber arbeidsutvalget komme med forslag til bruk av strategiske midler. Begrunnelse Jeg mener det er mest hensiktsmessig at sentralstyret gis anledning til å vurdere arbeidsutvalget sine forslag til bruk av strategiske midler. Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 2 Nei Anne Helene Bakke SST Protokoll fra sentralstyremøte 1 18/ side 7

8 Opprinnelig tekst Vedtakssak Endring Endre saken til diskusjonssak. Eventuell ny tekst Diskusjonssak Begrunnelse Da kan vi heller bestemme oss dersom vi vil ha et eget reglement for strategiske midler eller revidere økonomireglementet. Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 3 Nei Gjermund Kvernmo Langset SST Opprinnelig tekst Arbeidsutvalget disponerer postene i spesifisert budsjett jf. Økonomireglementets punkt 1.1. Endring Eventuell ny tekst Sentralstyret tolker sentralleddet som arbeidsutvalget og sentralstyret, og at begge disse kan disponere posten strategiske midler. Sentralstyret ber arbeidsutvalget utarbeide en plan for disponering av midlene til behandling på neste møte i sentralstyret. Begrunnelse Protokoll fra sentralstyremøte 1 18/ side 8

9 03 RESOLUSJONER OG UTTALELSER SST /19 RESOLUSJONER Resolusjonen «Vi trenger verktøyene som gjør valget om å dra ut enklere enn å bli hjemme» vedtas. Resolusjonen «Me vil ha norsk fagspråk!» vedtas. med endringer Innkomne endringsforslag til resolusjonen «Vi trenger verktøyene som gjør valget om å dra ut enklere enn å bli hjemme»: Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle Dissens 1 Nei 11- Sofie Carlsen Bergstrøm, Fam Heer Aas og Marte Øien AU Opprinnelig tekst Resolusjonen «Vi trenger verktøyene som gjør valget om å dra ut enklere enn å bli hjemme» vedtas. Resolusjonen «Me vil ha norsk fagspråk!» vedtas. Strykning Dissens til AUs innstilling om å vedta resolusjonen «Vi trenger verktøyene som gjør valget om å dra ut enklere enn å bli hjemme» Eventuell ny tekst Resolusjonen «Me vil ha norsk fagspråk!» vedtas. Begrunnelse Det kommer en Stortingsmelding om Internasjonalisering som i stor grad vil omhandle studentmobilitet i løpet av det neste året. Her vil det komme mange momenter som omhandler utveksling og innveksling. Mindretallet i arbeidsutvalget bestående av Marte, Sofie og Fam ønsker ikke at vi skal vedta denne resolusjonen per dags dato, men heller vurdere forslaget som en del av NSOs helhetlige innspill til stortingsmeldingen. En Stortingsmelding om studentmobilitet er en omfattende tematikk. Det er mange forslag på flere ulike problemstillinger hvor mindretallet mener vi vil være tjent med å ikke forhaste oss i saken. Vi mener det vil være mer hensiktsmessig at vi bruker mer tid på å tenke gjennom forslagene som vi kommer til å spille inn til departementet. Dette er bare et forslag som er spilt inn fra Iselin Nybø hvor konklusjonen ikke vil være klar før meldingen blir lagt frem i årsskiftet 2019/2020, dette betyr at vi har god tid på å vurdere flere tiltak som omhandler studentmobilitet der i blant optout løsningen. Vi ønsker å komme tilbake til SST på et senere tidspunkt hvor vi ønsker en større sak som omhandler hele stortingsmeldingen. Avvist Protokoll fra sentralstyremøte 1 18/ side 9

10 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 1 Nei Jone Trovåg, på vegne av AU AU Opprinnelig tekst krav om aktiv avmelding fra utveksling er et godt verktøy for å gi flere studenter internasjonale perspektiver i utdanningen. Endring Presisere hvordan NSO mener avmeldingen bør løses. Eventuell ny tekst Aktiv avmelding fra utveksling er et godt verktøy for å gi flere studenter internasjonale perspektiver i utdanningen. Avmeldingen må være fullt og helt opp til studentens egen vurdering og skal gjøres så enkelt som mulig, for eksempel via studentweb. Begrunnelse Opt-out utveksling er på agendaen etter at statsråd Nybø tok opp tema som innledning til stortingsmeldingen om mobilitet. Det er vil være naturlig at NSO tar stilling til forslaget for å ha grunnlag til arbeidet om meldingen. Det er mange meninger om opt-out og mange legger forskjellige premisser til grunn. Standpunktet til NSO må være at studenten har siste ord og vi bør derfor legge til grunn at en løsning skal være slik utformet at studentene enkelt kan melde seg av utveksling via studentweb eller lignende. Poenget og målet med en ordning der utveksling er normalmodellen er at institusjonen må ta forbehold om at alle studentene ved et studieprogram skal reise ut. De kan derfor ikke legge hindringer for utveksling verken formelle eller uformelle. Alle studieprogram må ha en klar mulighet og et vindu for utveksling som studentene kan dra på uten å måtte bruke masse tid på å administrere dette selv. Dette er allerede NSOs politikk, men vi bør ønske velkommen tiltak fra regjeringen som vil legge større press på institusjonene for å få studentene ut. Fra studiebarometerets hovedfunn i 2017 vises det til at mange oppgir at institusjonen ikke informerer godt nok om, eller oppmuntrer til, utvekslingsopphold. Dette må endres. Fra studiebarometeret 2017 oppgir 27 % av studentene at de har planer om å reise på utveksling. Kun 15 % reiser i dag på utveksling og til refleksjon er det hele 60 % som mener at institusjonen ikke oppmuntrer studentene til å reise ut. For å nå NSOs mål om 30 % utreisende må man derfor sette tydelige krav til institusjonen og gi en klar forventning til studentene. Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 2 Nei Bjørn Harald Garborg SST Opprinnelig tekst Protokoll fra sentralstyremøte 1 18/ side 10

11 Tillegg Eventuell ny tekst Institusjonene skal legge opp utvekslingsmuligheter for alle studenter ved institusjonen, uavhengig av antall forventede studenter som søker utveksling. Begrunnelse Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 3 Nei 3-42 Rebekka Opsal SST Opprinnelig tekst Hele resolusjonen. Endring Politikken om aktiv avmelding ved utveksling er endret til politikk om økte økonomiske insentiver per utvekslende student. Eventuell ny tekst VI TRENGER VERKTØYENE SOM GJØR VALGET OM Å DRA UT ENKLERE ENN Å BLI HJEMME Utveksling er vanskelig nok i seg selv, og utdanningsinstitusjonene bør gjøre mer for å senke terskelen for å kunne dra ut. For å stimulere utdanningsinstitusjonene til å bedre ordningene rundt utveksling må de økonomiske insentivene per utvekslende student økes. Vi er avhengige av nye perspektiver, samarbeid og ideutveksling for å se vår egen kunnskap i nytt lys og for å løse utfordringene vi har som et felles globalt samfunn. Internasjonalisering er en av grunnsteinene i høyere utdanning og samfunnsutvikling. Derfor må det å få flere studenter ut på utveksling være en prioritet for høyere utdanning og de økonomiske prioriteringene må gjenspeile dette. Hvis de økonomiske insentivene knyttet til utveksling økes vil dette kunne fungere som et stimuli for utdanningsinstitusjonene til å bli bedre på å sende ut studenter. I dag har de fleste utdanningsinstitusjonene i Norge gode intensjoner, men ingen er gode nok på gjennomføringen. I mange tilfeller fraråder de, heller enn å anbefale å dra ut. Dette gjøres både direkte og indirekte. Indirekte ved å ha veiledere som ikke veileder, men heller sender en standardmail som svar. Studenttillitsvalgte i hele landet hører jevnlig om studenter som ikke får tilstrekkelig med svar, hjelp eller oppfølging, i arbeidet med å få dra på utveksling. Det gir oss en pekepinn på at dette handler om mer enn studentene, også utdanningsinstitusjonene må skjerpe seg hvis flere skal dra på utveksling. Som om ikke studentlivet er vanskelig nok, krever utveksling en voldsom papirmølle. Det oppleves for mange som et vanskelig søknadssystem å komme gjennom. Det er ikke rart at svært mange studenter velger det trygge alternativet å bli hjemme, når de ikke får hjelp fra verken egen institusjon eller stedet de skal på utveksling. I noen tilfeller Protokoll fra sentralstyremøte 1 18/ side 11

12 frarådes studentene direkte å dra ut. I enkelte tilfeller settes utveksling direkte opp mot andre muligheter i løpet av studiet, og studentene får inntrykk av at det i praksis ikke er mulig å gjennomføre. På denne måten blir internasjonale perspektiver introdusert som et B- nivå. Det er ikke måten å motivere studenter til å reise på utveksling, heller ikke å motivere for å jobbe videre med fagområdet. Det er alvorlig. Når de ansatte ved utdanningsinstitusjonene ikke snakker positivt om utveksling er det ikke rart studentene kvier seg. Det trengs en institusjonell holdningsendring i hele sektoren, og et rammeverk der utveksling ses på som nøkkelen, ikke en lås. Vi mener at økte økonomiske insentiv vil være den gulroten som kreves for å oppfordre institusjonene til å jobbe for gode utvekslingsavtaler, gi god veiledning og minske papirarbeidet. Norsk studentorganisasjon mener at de økonomiske insentivene per utvekslende student må økes mengden papirarbeid som kreves for å reise på utveksling må minimeres, for eksempel med gode digitale løsninger for deling av informasjon. institusjonene aldri kan fraråde studenter å reise på utveksling det er studentens valg. Begrunnelse Forslagsstiller mener aktiv avmelding ved utveksling ikke er en god løsning. Forslagsstiller mener det å gjøre en dårlig ordning "obligatorisk" er å starte i feil ende, og mener videre at dette kan medføre et administrativt helvete for institusjonene. Det vil koste store ressurser å administrere med tanke på studenter som glemmer å melde seg av - ressurser som burde blitt brukt til å bedre tilbudet i stedet. Forslagsstiller mener imidlertid at resolusjonen for øvrig er god og viktig, men ønsker at aktiv avmeldings-pisken skal byttes ut med økte økonomiske insentiver-gulroten. Dersom institusjonene for økt økonomiske overføringer per utvekslende student vil dette være et godt insentiv for institusjonene for å legge bedre til rette for at studenter selv velger å melde seg på. Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 4 Nei Rune Keisuke Kosaka SST Opprinnelig tekst krav om aktiv avmelding fra utveksling er et godt verktøy for å gi flere studenter internasjonale perspektiver i utdanningen. Strykning Stryke punktet Eventuell ny tekst - Begrunnelse Avvist Protokoll fra sentralstyremøte 1 18/ side 12

13 Endringsforslag til resolusjonen «Me vil ha norsk fagspråk!»: Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 5 Nei 30- Anne Helene Bakke SST Opprinnelig tekst Tillegg Opprette senter for språk Eventuell ny tekst NSO mener at det bør opprettes et nasjonalt senter for norsk som språk og fagspråk. Begrunnelse Fordi vi vil ha mer forskning. Protokoll fra sentralstyremøte 1 18/ side 13

14 04 VALG SST /19 SUPPLERING AV MEDLEM TIL VALGKOMITEEN Kandidater: Natalie Johnsen Følgende ble valgt ved akklamasjon: Natalie Johnsen Protokoll fra sentralstyremøte 1 18/ side 14

15 05 STYRINGSDOKUMENTER Ingen saker Protokoll fra sentralstyremøte 1 18/ side 15

16 06 INNKOMNE SAKER SST /19 MØTEPLAN FOR SENTRALSTYRET Sentralstyret fastsetter følgende møteplan for 2018/2019: o SST2 25. oktober o SST desember o SST februar o SST5 3. april o Landsmøtet april o SST juni Tentativ saksliste for 2018/2019 tas til orientering. Endelig vedtak: Sentralstyret fastsetter følgende møteplan for 2018/2019: o SST2 26. oktober o SST desember o SST februar o SST5 3. april o Landsmøtet april o SST juni Tentativ saksliste for 2018/2019 tas til orientering. Innkomne endringsforslag: Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 1 Nei Jens Lægreid SST Opprinnelig tekst SST2 25. oktober Endring Eventuell ny tekst SST2 26. oktober Begrunnelse Protokoll fra sentralstyremøte 1 18/ side 16

17 SST /19 PRIORITERINGER TIL KOMMUNE- OG FYLKESTINGSVALG DISKUSJONSSAK Det fattes ikke vedtak i diskusjonssaker. SST /19 REVIDERING AV POLITISK PLATTFORM I DISKUSJONSSAK Det fattes ikke vedtak i diskusjonssaker. Protokoll fra sentralstyremøte 1 18/ side 17

18 Protokoll sentralstyremøte 1 - SST1 2018/ Oslo vedlegg VEDLEGG 1: VEDTATT FORRETNINGSORDEN FOR SENTRALSTYRET på sentralstyremøte 1, 3. september Sentralstyrets forretningsorden skal vedtas på første møte i hver periode, og gjelder frem til ny forretningsorden er vedtatt. Forretningsordenen er underlagt Norsk studentorganisasjons (NSO) vedtekter og økonomireglement. Tekst i kursiv er utdrag fra gjeldende vedtekter SENTRALSTYRET Sentralstyret (SST) er regulert av vedtektenes kapittel 5: Sentralstyret er Norsk studentorganisasjons øverste organ mellom landsmøtene og skal ha det overordnede ansvaret for Norsk studentorganisasjon i overensstemmelse med vedtak fattet av landsmøtet. Sentralstyreperioden skal sammenfalle med arbeidsutvalgets valgperiode. 1.1 Sentralstyrets medlemmer Sentralstyrets sammensetning er regulert av vedtektenes Sentralstyrets oppgaver Sentralstyrets oppgaver er regulert av vedtektenes 5.3: Sentralstyret skal behandle dokumenter som beskrevet i 3.2 Sentralstyret skal vedta statsbudsjett- og valgprioriteringer, og kan vedta andre politiske strategier Sentralstyret kan vedta uttalelser og resolusjoner Rutiner og retningslinjer Valg av studentrepresentanter til fagstrategiske enheter i Universitets- og høgskolerådet Valg av vedtektskomite Dokumenter som skal behandles jf. 3.2: Økonomireglement for organisasjonen Spesifisert budsjett Mandat for komiteer i NSO Politiske dokumenter Sentralstyret innstiller til landsmøtet jf. vedtektenes 3.1: Sentralstyret innstiller på alle saker til landsmøtet med unntak av de som har egne saksforberedende komiteer/grupper. 6 sider

19 Beslutningsdyktighet Sentralstyret kan gjøre vedtak når minst åtte 8 av dets medlemmer er til stede jf. vedtektenes 14.3: Landsmøtet og sentralstyret er beslutningsdyktige når minst 60 % av de valgte delegatene er til stede SENTRALSTYRETS MØTER Sentralstyrets møter er regulert av vedtektenes 5.4. Sentralstyret fastsetter egen møteplan. Arbeidsutvalget fastsetter tidspunkt for første møte i sentralstyreperioden, som skal avholdes innen 14. september. Minimum 6 møter. 2.1 Innkalling Arbeidsutvalget har ansvar for å kalle inn til sentralstyremøter. Foreløpig innkalling og saksliste sendes ut senest tre uker før møtet. Endelig innkalling, saksliste og sakspapirer sendes ut én uke før møtet. Dette skal også gjøres tilgjengelig for medlemmene og komiteene. 2.2 Melde saker Sentralstyremedlemmene og studentorganene som er medlemmer kan melde saker til sentralstyremøtene. Frist for å melde saker er 16 dager før møtet. Saker som foreslås tatt opp etter denne tid kan bare behandles dersom 2/3 av sentralstyremedlemmene bifaller det. Arbeidsutvalget innstiller på alle saker til sentralstyret, med unntak av de som har egne forberedende komiteer/grupper. 2.3 Resolusjoner En resolusjon er en dagsaktuell uttalelse som utdyper, konkretiserer eller supplerer NSOs politikk. Alle med forslagsrett kan levere forslag til resolusjoner. 2.4 Påmelding til sentralstyremøter Sentralstyremedlemmene har selv ansvar for å melde seg på sentralstyremøtet innen to uker før møtet. Arbeidsutvalget kaller inn varaer for sentralstyremedlemmer som ikke er påmeldt innen denne fristen. 2.5 Møteledelse og protokoll Sentralstyret velger egen møteledelse jf. vedtektenes 5.2. Arbeidsutvalget innstiller på møteledelse, som velges ved konstituering av møtet. Sekretariatet fører protokoll. 2.6 Oppmøte og tale- og forslagsrett Oppmøte er regulert av vedtektenes Sentralstyremedlemmene har møteplikt og fulle rettigheter på sentralstyremøtene. Vedlegg 1 til sak : forretningsorden for sentralstyret side 2

20 Arbeidsutvalget, valgkomiteen, kontrollkomiteen, samt én person fra prinsipprogramkomiteen og hver av de politiske komiteene, har observatørstatus med taleog forslagsrett. Ansatte i NSO har tale- og forslagsrett. Sentralstyret kan i tillegg innvilge tale- og/eller forslagsrett i enkeltsaker til personer som ikke er omfattet av vedtektenes Taletid Taletiden på innlegg skal ikke vare lengre enn to 2 minutter. Det gis adgang til to 2 replikker til hvert innlegg med anledning til svarreplikk. Replikker skal ikke vare lengre enn ett 1 minutt. Møteledelsen og andre med forslagsrett kan foreslå endringer i taletid og replikkveksling i enkeltsaker, eller for hele møtet. Møteledelsen kan foreslå å kutte replikker dersom inntegnet liste overskrider avsatt tid til debatten. 2.8 Inntegning Inntegning skjer ordinært ved håndsopprekning: Én finger for innlegg og to fingre for replikk. Møteledelsen kan åpne for skriftlig inntegning. En tegner seg til orden ved å vise «time out»-tegnet. Den som tegner seg til orden skal få ordet umiddelbart etter at pågående replikkveksling er avsluttet. Taletiden er da ett 1 minutt. 2.9 Levering av forslag Forslag som fremmes under møtet skal presenteres muntlig og leveres til møteledelsen på angitt skjema. Forslag kan leveres på forhånd på angitt skjema og innen gitt frist i innkallingen. Forslag som er levert på forhånd gjøres tilgjengelig for sentralstyret før møtestart, og behøver ikke presenteres muntlig i møtet for å bli behandlet Sette strek Møteledelsen og andre med forslagsrett kan foreslå at strek settes. Det innebærer at inntegning til innlegg og levering av nye forslag avsluttes. Dette vedtas med alminnelig flertall. Før strek settes gis det anledning til å tegne seg i løpet av neste talers innlegg, før talerlisten så leses opp og strek er satt. Strek kan heves ved alminnelig flertall. Kontantstrek kan settes med kvalifisert flertall. Det innebærer at debatten avsluttes umiddelbart og resterende navn på talerlisten strykes. Før voteringen skal talerlisten leses opp. Kontantstrek kan ikke heves Lukking av møtet Sentralstyrets saksbehandling er åpen for offentligheten. Lukking av møter er regulert av vedtektenes 16.6: Landsmøtet og sentralstyret kan, med kvalifisert flertall, lukke møtet i enkeltsaker. Et lukket møte består av de respektive delegatene, men disse kan, med kvalifisert flertall, vedta å invitere inn andre. Ved forslag om lukking av møtet skal debatt om dette foretas med kun personer med rettigheter etter 4.5.1, og til stede. Dersom et lukket møte skal fatte vedtak må kontrollkomiteen være til stede for å kontrollere beslutningsdyktigheten. Vedlegg 1 til sak : forretningsorden for sentralstyret side 3

21 Permisjon Sentralstyrets medlemmer har møteplikt jf. vedtektenes Fra økonomireglementet, b): b) Dersom deltakere på møter eller arrangementer har et ugyldig fravær utover 25 % av møtet eller arrangementets varighet, fraskriver organisasjonen seg sin selvpålagte forpliktelse til å dekke reise- og oppholdskostnader. Tilstedeværelse på møter og arrangementer registreres gjennom deltakelse på opprop. Fravær utover denne grensen skal godkjennes av leder eller nestleder. For landsmøter og sentralstyremøter gis spesifiseringer for håndtering av fravær i forretningsorden. Søknad om permisjon fra et sentralstyremøte skal leveres skriftlig og behandles av leder eller nestleder i arbeidsutvalget. Godkjente permisjonsgrunner er obligatorisk undervisning, representasjon på vegne av NSO, sykdom, omsorg for barn og andre tungtveiende årsaker, jf. økonomireglementet. Beslutning om avvising av en permisjonssøknad kan ankes til sentralstyret innen møteslutt. Møteledelsen skal orienteres om eventuelle endringer i antall stemmeberettigede i møtet Redaksjonskomiteer Sentralstyret kan velge redaksjonskomiteer for å behandle saker i løpet av møtet. Det velges ingen leder for komiteen. Redaksjonskomiteen skal redigere og samordne innkomne forslag til et helhetlig forslag til vedtak. Dette gjøres ved å innstille på de enkelte forslagene og sette opp forslag til en voteringsorden. Komiteens innstilling skal ta hensyn til debatten i møtet. Komiteen har anledning til å komme med redaksjonelle eller omforente forslag. Komiteen kan ikke komme med forslag som har nytt meningsinnhold enn det som er fremmet innenfor møtets frister i gjeldene sak. Komiteen kan komme med delt innstilling ved uenighet. Det skal da fremkomme hvem som står bak de ulike innstillingene. Komiteen presenterer sitt forslag til innstilling i møtet før votering VOTERING 3.1 Definisjoner Fra vedtektenes 14.1: Alminnelig flertall er oppnådd når det blant de avgitte stemmene er flere stemmer for forslaget enn mot, og det ikke er flere blanke stemmer enn avgitte stemmer. Absolutt flertall er oppnådd når mer enn 50 % av de tilstedeværende stemmeberettigete på møtet stemmer for forslaget. Kvalifisert flertall er oppnådd når minst 2/3 av de tilstedeværende stemmeberettigete på møtet stemmer for forslaget. Vedlegg 1 til sak : forretningsorden for sentralstyret side 4

22 /4 kvalifisert flertall er oppnådd når minst 3/4 av de tilstedeværende stemmeberettigede på møtet stemmer for forslaget. 3.2 Avgjøre utfall av voteringer Voteringer avgjøres ved alminnelig flertall, dersom ikke annet er bestemt, jf. vedtektenes Votering skjer ordinært ved håndsopprekning. En votering skal gjennomføres skriftlig dersom minst ett sentralstyremedlem ber om det. Ved stemmelikhet gjentas voteringen. Ved fortsatt stemmelikhet anses innstilt forslag som vedtatt. Forslag uten innstilling anses som avvist ved stemmelikhet PERONSVALG Fra vedtektenes 13.8: Vedtektskomite Medlemmene velges samlet. Øvrige bestemmelser vedrørende vedtektskomiteen er regulert i Fagstrategiske enheter Det avholdes ett valg til hver av de fagstrategiske enhetene i Universitets- og høgskolerådet. Det velges to varamedlemmer i prioritert rekkefølge til hver enhet. Øvrige bestemmelser vedrørende studentrepresentantene i de fagstrategiske enhetene er regulert i kapittel Kandidater til valg Kandidater stiller til valg ved å levere et kandidatskjema innen gitt frist. Dersom en kandidat ønsker å trekke sitt kandidatur, må dette formidles innen gitt frist per e-post til valg@student.no 4.2 Gjennomføring av valg Valgmåte er regulert av vedtektenes 13.3: Ved personvalg benyttes preferansevalg. Ved likt antall kandidater som plasser kan akklamasjon benyttes. Dersom en eller flere kandidater eller delegater krever det, skal det gjennomføres skriftlig votering. Retningslinjer for preferansevalg fastsettes av arbeidsutvalget og godkjennes av kontrollkomiteen. En enstemmig kontrollkomite kan kreve at retningslinjer for preferansevalg behandles av sentralstyret. Suppleringsvalg er regulert av vedtektenes 13.6: Sentralstyret kan supplere valg gjort av landsmøtet. Arbeidsutvalget kan supplere til valg gjort av sentralstyret. Vedlegg 1 til sak : forretningsorden for sentralstyret side 5

23 Offentliggjøring av valgresultat Valgresultatet kunngjøres i møtet. Stemmetallene offentliggjøres ikke, men den enkelte kandidat kan etterspørre sitt eget stemmetall SLUTTBESTEMMELSER 5.1 Spørsmål som ikke er regulert Dersom et spørsmål ikke er regulert i denne forretningsordenen, eller gjennom vedtektene, avgjør sentralstyret hvilken praksis som skal gjelde. 5.2 Fravik fra forretningsordenen Sentralstyret kan, med kvalifisert flertall, endre eller fravike forretningsordenen i løpet av møtet. Vedlegg 1 til sak : forretningsorden for sentralstyret side 6

24 Protokoll sentralstyremøte 1 - SST1 2018/ Oslo vedlegg VEDLEGG 2: VEDTATT RESOLUSJON av sentralstyret 3. september VI TRENGER VERKTØYENE SOM GJØR VALGET OM Å DRA UT ENKLERE ENN Å BLI HJEMME Utveksling er vanskelig nok i seg selv, og utdanningsinstitusjonene bør gjøre mer for å senke terskelen for å kunne dra ut. Utveksling som en integrert del i alle studieprogram, med en enkel avmeldingsmulighet, er en god løsning for dette. Vi er avhengige av nye perspektiver, samarbeid og ideutveksling for å se vår egen kunnskap i nytt lys og for å løse utfordringene vi har som et felles globalt samfunn. Internasjonalisering er en av grunnsteinene i høyere utdanning og samfunnsutvikling. Aktiv avmelding vil være det verktøyet vi trenger for å få økt utveksling. Dette handler ikke om å tvinge studenter ut, men å tvinge institusjonene til å legge til rette for at de som ønsker det får dratt ut. Hvis departementet innfører aktiv avmelding fra utveksling vil dette være et viktig verktøy for å presse utdanningsinstitusjonene til å bli bedre på å sende ut studenter. I dag har de fleste utdanningsinstitusjonene i Norge gode intensjoner, men ingen er gode nok på gjennomføringen. I mange tilfeller fraråder de, heller enn å anbefale å dra ut. Dette gjøres både direkte og indirekte. Indirekte ved å ha veiledere som ikke veileder, men heller sender en standardmail som svar. Studenttillitsvalgte i hele landet hører jevnlig om studenter som ikke får tilstrekkelig med svar, hjelp eller oppfølging, i arbeidet med å få dra på utveksling. Det gir oss en pekepinn på at dette handler om mer enn studentene, også utdanningsinstitusjonene må skjerpe seg hvis flere skal dra på utveksling. Som om ikke studentlivet er vanskelig nok, krever utveksling en voldsom papirmølle. Det oppleves for mange som et vanskelig søknadssystem å komme gjennom. Det er ikke rart at svært mange studenter velger det trygge alternativet å bli hjemme, når de ikke får hjelp fra verken egen institusjon eller stedet de skal på utveksling. I noen tilfeller frarådes studentene direkte å dra ut. I enkelte tilfeller settes utveksling direkte opp mot andre muligheter i løpet av studiet, og studentene får inntrykk av at det i praksis ikke er mulig å gjennomføre. På denne måten blir internasjonale perspektiver introdusert som et B-nivå. Det er ikke måten å motivere studenter til å reise på utveksling, heller ikke å motivere for å jobbe videre med fagområdet. Det er alvorlig. Når de ansatte ved utdanningsinstitusjonene ikke snakker positivt om utveksling er det ikke rart studentene kvier seg. Det trengs en institusjonell holdningsendring i hele sektoren, og et rammeverk der utveksling ses på som nøkkelen, ikke en lås. Vi vil ha en ordning der studenter må melde seg av i stedet for på utveksling. Slik oppfordres institusjonene til å jobbe for gode utvekslingsavtaler, gi god veiledning og minske papirarbeidet. Aktiv avmelding gir institusjonene et insentiv for å gjøre enda bedre arbeid. 2 sider

25 Norsk studentorganisasjon mener at: aktiv avmelding fra utveksling er et godt verktøy for å gi flere studenter internasjonale perspektiver i utdanningen. Avmeldingen må være fullt og helt opp til studentens egen vurdering og skal gjøres så enkelt som mulig, for eksempel via Studentweb. mengden papirarbeid som kreves for å reise på utveksling må minimeres, for eksempel med gode digitale løsninger for deling av informasjon. institusjonene aldri kan fraråde studenter å reise på utveksling det er studentens valg. Vedlegg 2 til sak : resolusjon side 2

26 Protokoll sentralstyremøte 1 - SST1 2018/ Oslo vedlegg VEDLEGG 3: VEDTATT RESOLUSJON Vedteke av sentralstyret 3. september ME VIL HA NORSK FAGSPRÅK! Eit nytt studieår er i gang, og ein ny sjanse for universitet og høgskular i heile Noreg til å møte studentane sine med respekt på alle måtar. Det inkluderer respekt for språket deira. I mållova er det slått fast at alle statlege institusjonar skal bruke kvar av dei to norske skriftspråka i ein stor del av kommunikasjonen sin. Realiteten er at ingen høgare utdanningsinstitusjonar oppfyller kravet i lova. I praksis tyder det at dei fleste institusjonane brukar for lite nynorsk, medan nokre svært få brukar for lite bokmål. Utan at det nødvendigvis er meininga fører dette til at det er vanskelegare å vere nynorskbrukar, sidan ein ser lite nynorsk i kvardagen sin. Norske utdanningsinstitusjonar har, ifølgje universitets- og høgskulelova, ansvar for å vedlikehalde og utvikle norsk fagspråk på alle område. Språket utviklar seg når det brukast, då er det viktig at også studentane får møte og bruke fagspråk på norsk. Faggruppene er dei som brukar språket i forskingsfronten må lage gode ord på norsk dersom det ikkje allereie eksisterer. Norske akademikarar har ansvar for å samarbeide om å lage felles terminologi på tvers av faggrupper og institusjonsgrenser. God terminologi er ein del av formidlingsoppgåva til utdanningsinstitusjonane. Både forskarar, undervisarar og studentar er avhengig av eit godt og presist fagspråk. Dessutan er gode ord på norsk med på å gjere formidling til befolkninga elles enklare, sidan fagterminologien kjem i ei kjent språkdrakt. Norsk studentorganisasjon meiner at: alle statlege utdanningsinstitusjonar må sende rapport om målbruk til Språkrådet innan fristen, og ha konkrete tiltak for å oppfylle krava i mållova. statsråden må sende tydelege signal til institusjonane om at dei må følgje alle lovar og reglar som gjeld for dei. det må vere nok søkbare midlar til faggrupper som vil bidra med materiale til Språkrådets termwiki 1 - særleg på nye område, både på bokmål og nynorsk. leiarar ved institusjonane må oppmode dei vitskapleg tilsette til å vedlikehalde og utvikle norsk fagspråk. det bør opprettast eit nasjonalt senter for norsk som språk og fagspråk sider