Sentralstyret Protokoll fra møte

Transkript

1 Sentralstyret Protokoll fra møte Møte SST4-15/16 Dato/tid Arkiv Sak 16/6, journalpost Vedlegg til protokollen: 1. Innstilt forretningsorden for NSOs landsmøte Innstilt årsrapport for NSO Innstilt rammebudsjett for Innstilt handlingsplan for NSO 2016/ Innstilt utdanningspolitisk plattform 6. Innstilt velferdspolitisk plattform Til stede fra sentralstyret: Anine Klepp, Bjørn Dinesen, Ine Sophie Atterås, Johanne Vaagland, Kine Nossen, Martin Fredheim, Ruben Haugland, Simon Utseth Sandvaag, Sondre Jahr Nygaard, Marianne Andenæs, Fredrik Bødtker, Marte Øien, Kaja de Ru. Observatører til stede: Therese Eia Lerøen (AU), Synne T. Grønvold (AU), Tine Borg (AU), Susann Strømsvåg (AU), Helge Schwitters (AU), Jørgen Ringen Andersen (AU), Madeleine Sjøbrend (FFPK), Inger Kristine Liodden (IK), Christine Adriane Svendsrud (VLPK), Eline W Stølan (KK), Anne Marte Holand (KK), Bjørn-Åge Nilsen (KK), Sindre Dueland (KK), Karen Marie Skaret (VK), Tord Øverland (VK) 1

2 00 KONSTITUERING... 3 SST /16 Godkjenning av innkalling... 3 SST /16 Godkjenning av saksliste... 3 SST /16 Godkjenning av tidsplan... 3 SST /16 Valg av møteledelse... 3 SST /16 Valg av tillitsperson RAPPORTER OG ORIENTERINGER... 4 SST /16 Rapporter... 4 SST /16 Protokollsaker ØKONOMI- OG FULLMAKTSAKER RESOLUSJONER OG UTTALELSER VALG STYRINGSDOKUMENTER INNKOMNE SAKER... 4 SST /16 Generaldebatt... 4 SST /16 Søknad om medlemskap: Westerdals ACT... 5 SST /16 Saker til NSOs landsmøte SST /16 LM Godkjenning av forretningsorden... 5 SST /16 LM Årsrapport for Norsk studentorganisasjon SST /16 LM Rammebudsjett for SST /16 LM Handlingsplan for NSO 2016/ SST /16 LM Utdanningspolitisk plattform SST /16 LM Velferdspolitisk plattform

3 00 KONSTITUERING SST /16 Godkjenning av innkalling Forslag til vedtak: Innkallingen godkjennes. SST /16 Godkjenning av saksliste Forslag til vedtak: Sakslisten godkjennes. SST /16 Godkjenning av tidsplan Forslag til vedtak: Tidsplanen godkjennes. SST /16 Valg av møteledelse Forslag til vedtak: Alexander S. Løtvedt, Daniel H. Rugaas, Madeleine Lorås og Tuva A. Wettland velges som ordstyrere. SST /16 Valg av tillitsperson Forslag til vedtak: Ine Sophie Atterås velges som tillitsperson blant møtets deltakere. sforslag til konstitueringen: 1 Redaksjonelt Nei Linjenummer 1-1 Madeleine Sjøbrend - Gi komitémedlem tale- og forslagsrett. Gi Øyvind Dammerud tale- og forslagsrett i saken om Utdanningspolitisk plattform. I LS var det vanlig at komitémedlemmer fikk dette i forbindelse med behandling av plattformer. FFPK 2 Redaksjonelt Nei Linjenummer 1-1 VLPK VLPK 3

4 - Gi komitémedlemmer tale- og forslagsrett. Det gis talerett til Jone Trovåg, Linnea Jensen og Aleksander Gjøsæter under behandlingen av Velferdspolitisk plattform. I LS var det vanlig at komitémedlemmer fikk dette i forbindelse med behandling av plattformer. 01 RAPPORTER OG ORIENTERINGER SST /16 Rapporter Forslag til vedtak: Rapport fra arbeidsutvalgets tas til orientering. Rapport fra fag- og forskningspolitisk komite tas til orientering. Rapport fra internasjonal komite tas til orientering. Rapport fra velferds- og likestillingspolitisk komite tas til orientering. SST /16 Protokollsaker Forslag til vedtak: Protokollen fra sentralstyremøte 3 godkjennes. Protokollene fra arbeidsutvalgets møter, AU18-15/16 til AU21-15/16, tas til orientering. 02 ØKONOMI- OG FULLMAKTSAKER Ingen økonomi- eller fullmaktsaker. 03 RESOLUSJONER OG UTTALELSER Ingen resolusjoner eller uttalelser. 04 VALG Ingen valgsaker. 05 STYRINGSDOKUMENTER Ingen styringsdokumenter. 06 INNKOMNE SAKER SST /16 Generaldebatt Protokoll fra sentralstyremøte SST4-15/ side 4

5 Forslag til vedtak: Det gjøres ikke vedtak i diskusjonssaker. SST /16 Søknad om medlemskap: Westerdals ACT Forslag til vedtak: Søknaden fra Studentsamfunnet ved Westerdals Oslo ACT om medlemskap i Norsk studentorganisasjon godkjennes. SST /16 Saker til NSOs landsmøte 2016 Se innstilling i hver enkelt sak. Saken «LM Driftstilskudd» trekkes fra foreløpig saksliste til NSOs landsmøte SST /16 LM Godkjenning av forretningsorden Forslag til innstilling: Forretningsordenen for landsmøte godkjennes. med endringer D1 Redaksjonelt Linjenummer Helge Schwitters, Jørgen Andersen, Tine Borg AU Taletiden på innlegg skal ikke være lenger enn to 2 minutter. Møteledelsen og andre med forslagsrett kan foreslå endringer i taletid i enkeltsaker eller for hele møtet. Elektronisk registrert informasjon om innlegg per institusjon og kjønn skal anonymiseres og gjøres tilgjengelig. Taletiden på innlegg skal ikke være lengre enn to -2- minutter. Det gis adgang til to -2- replikker til hvert innlegg med anledning til svarreplikk. Replikker skal ikke vare lengre enn ett -1- minutt. Møteledelse og andre med forslagsrett kan foreslå endringer i taletid og replikkveksling i enkeltsaker eller for hele møtet. Møteledelsen kan foreslå å kutte replikker dersom inntegnet liste overskrider avsatt tid til debatten. Elektronisk registrert informasjon om innlegg per institusjon og kjønn skal anonymiseres og gjøres tilgjengelig. 1 Redaksjonelt Nei Linjenummer Marianne Andenæs SST Kandidater til arbeidsutvalget, kontrollkomiteen, valgkomiteen og ledere av politiske komiteer gis anledning til korte valgtaler. Protokoll fra sentralstyremøte SST4-15/ side 5

6 Legge til sentralstyret Kandidater til arbeidsutvalget, sentralstyret, kontrollkomiteen, valgkomiteen og ledere av politiske komiteer gis anledning til korte valgtaler. I fjor var det mye misnøye med at kun kandidater som ikke var innstilt fikk holde valgtale. Jeg mener at alle kandidater til SST skal få en mulighet til å holde en kort valgtale. Avvist 2 Redaksjonelt Nei Linjenummer Anne Marte Holand Kun delegater og observatører i henhold til vedtektenes 4.3 kan velges til redaksjonskomité. Endre til rett henvisning i vedtektene. Kun delegater og observatører i henhold til vedtektenes kan velges til redaksjonskomité. 4.3 omhandler delegatfordeling. KK 3 Redaksjonelt Ja kandidaturtrekk@student.no valg@student.no Linjenummer Sindre Dueland KK 4 Redaksjonelt Nei Linjenummer Anne Marte Holand Kun delegater og observatører i henhold til vedtektenes 4.3 kan velges til redaksjonskomité. KK fra delegater og observatører til kun delegater, og rett henvisning til vedtektene. Protokoll fra sentralstyremøte SST4-15/ side 6

7 Kun delegater i henhold til vedtektenes 4.4 kan velges til redaksjonskomité. 4.3 omhandler delegatfordeling. Avvist 5 Redaksjonelt Nei Linjenummer Anne Marte Holand Det vil bli gjennomført opptelling to ganger hver dag. Lagt til et ord. Det vil bli gjennomført opptelling minimum to ganger hver dag. Det kan være behov for flere enn to opprop hver dag. KK 6 Redaksjonelt Nei Linjenummer Ruben Haugland Taletiden på innlegg skal ikke være lenger enn to - 2- minutter. Legge til muligheten for én replikk SST... minutter. Det gis adgang til én replikk til hvert innlegg med anledning til svarreplikk. Replikker skal ikke vare lenger enn ett minutt. Møteledelsen og andre med forslagsrett kan foreslå endringer i taletid og replikkveksling i enkeltsaker eller for hele møtet. Møteledelsen kan foreslå å kutte replikker dersom inntegnet liste overskrider avsatt tid til debatten. Elektronisk registrert informasjon om innlegg per institusjon og kjønn skal anonymiseres og gjøres tilgjengelig. Avvist 7 Redaksjonelt Nei Linjenummer Ruben Haugland Etter strek er satt i debatten gis det adgang til to 2 replikker til hvert innlegg med anledning til svarreplikk. Kutter til én replikk. SST Protokoll fra sentralstyremøte SST4-15/ side 7

8 Etter strek er satt i debatten gis det adgang til én 1 replikk til hvert innlegg med anledning til svarreplikk. SST /16 LM Årsrapport for Norsk studentorganisasjon 2015 Forslag til innstilling: Årsrapporten for Norsk studentorganisasjon 2015 vedtas. SST /16 LM Rammebudsjett for 2017 Forslag til innstilling: Rammebudsjett for 2017 vedtas. med endringer 1 Redaksjonelt Nei Linjenummer 8-8 Ruben Haugland 8. Sentralstyremøter Komiteer ,5. Resultat før fond Øker post 8 med tas fra post 10 og fra "bunnlinjen". 8. Sentralstyremøter Komiteer ,5. Resultat før fond Avvist SST 2 Redaksjonelt Nei Linjenummer 8-8 Ruben Haugland 8. Sentralstyremøter ,5. Resultat før fond Øker post 8 med Tar disse midlene fra "bunnlinjen". 8. Sentralstyremøter ,5. Resultat før fond SST 3 Redaksjonelt Nei Linjenummer 1- Marianne Andenæs SST Protokoll fra sentralstyremøte SST4-15/ side 8

9 10. Komiteer Dele rammen i to. Nummerne på postene under må endres redaksjonelt dersom forslaget går gjennom. 10. Faglige komiteer Politiske komiteer og organisatoriske komiteer Avvist SST /16 LM Handlingsplan for NSO 2016/2017 Forslag til innstilling: Handlingsplan for NSO 2016/2017 vedtas. med endringer 1 Redaksjonelt Ja Jobbe for/ arbeide for Linjenummer 1-72 Anine Klepp SST Endre alle punkter hvor det står "jobbe" for til "arbeide for" på starten av de kulepunktene hvor det står "jobbe for" Arbeide for... Konsekvent språkbruk #redaksjonelt 2 - Redaksjonelt Nei Linjenummer Marianne Andenæs SST Nytt punkt om like muligheter til utdanning som foreslås øverst blant kulepunktene under overskriften like muligheter til utdanning.punktet er et omformulert punkt fra inneværende handlingsplan NSO skal jobbe for like mulighet til utdanning gjennom å sikre gode økonomiske rammer og forsvare at norsk offentlig høyere utdanning skal være gratis både for norske og internasjonale studenter. Protokoll fra sentralstyremøte SST4-15/ side 9

10 Selv om statsbudsjettprioriteringer og valgprioriteringer foreslås at sees i sammenheng med handlingsplanen, mener jeg det er viktig at like muligheter til utdanning kommer synlig frem i handlingsplanen (da dette tross alt er NSOs viktigste prinsipp) 3 Nei Anine Klepp SST Jobbe for at det utarbeides informasjonsmateriell... Endre til: Jobbe for et bedre tilbud som angår studentenes psykiske og fysiske helse Jobbe for et bedre tilbud som angår studentenes psykiske og fysiske helse Per i dag står flere studenter i lang kø for å få behandling til spesielt psykologtjenesten, både kommunalt og gjennom samskipsnaden. Hovedutfordringen er mangel på tilbud for studenter, og det bør derfor heller prioriteres et bedre tilbud, enn informasjonsmateriell og en bedre kompetanse blant ansatt helsepersonell Avvist 4 Ingen Redaksjonelt Nei Linjenummer 13-- VLPK VLPK Legge til et punkt om at NSO skal være med å utvikle og etablere begrepet studenthelse Være sentrale i utviklingen og etableringen av begrepet studenthelse VLPK mener at NSO må være en sentral pådriver i arbeidet om å definere begrepet studenthelse sammen med aktører som blant annet Studentsamskipnadsrådet og Folkehelseinstituttet. I disse dager samarbeider flere aktører om å tilegne seg bredere kompetanse på feltet for å danne et bedre kunnskapsgrunnlag for en definisjon. Vi mener det er helt naturlig at NSO er aktive i dette arbeidet, da det er vi som taler på vegne av studentene. Mange som jobber daglig med studenter og helse bruker allerede dette begrepet, vi mener derfor det er mer hensiktsmessig å være med på å definere hva det skal innebære enn å jobbe mot det på grunnlag av at det ikke er et veletablert begrep. Det er nødvendig at NSO tar ansvar og begynner å se studenters helse som en helhet og noe som kan knyttes opp til livssituasjonen man befinner seg i når man er student. 5 Redaksjonelt Nei Linjenummer VLPK VLPK Protokoll fra sentralstyremøte SST4-15/ side 10

11 Jobbe for at det utarbeides informasjonsmateriell til og tilbud om opplæring for kommunalt ansatt helsepersonell for å heve kompetansen på særskilte utfordringer knyttet til studenters helse i vertskommunene. - Jobbe for at det utarbeides informasjonsmateriell til og tilbud om opplæring for kommunalt ansatt helsepersonell for å heve kompetansen på studenterhelse i vertskommunene Flere aktører jobber nå med å etablere studenthelse som begrep. Det er helt naturlig at NSO er med i dette arbeidet. TRUKKET 6 - Redaksjonelt Nei Linjenummer 26-- Marianne Andenæs SST Nytt kulepunkt som handler om det fysiske læringmiljø (omformuleringen av denne periodens handlingsplan) som foreslås etter punktet som omhandler studentombud (linje 26-26) NSO skal jobbe for en nasjonal investeringsplan for bygg, infrastruktur og vedlikehold i akademia. Dette punktet er like aktuelt som det alltid har vært. Vedlikeholdsetterslepet i sektoren påvirker studentenes fysiske læringsmiljø. Det er behov for at det fra politisk hold gis klare signaler om hvor det skal investeres i bygg og vedlikehold, slik at institusjonene i større grad kan prioritere internt ut i fra dette. Det er behov for forutsigbarhet, spesielt nå som fusjonsprosessene kan gjøre det spesielt usikkert (da mange høyskoler har blitt fusjonert med universiteter som har forvaltningsansvar for egen bygningsmasse) 7 - Redaksjonelt Nei Linjenummer Marianne Andenæs SST Et nytt kulepunkt på linje 41 (under kulepunktet på linje 39-40) om internasjonalisering. Det er et tilleggspunkt, så dersom det blir vedtatt vil punktene som i dag er på linje 41 og under flyttes nedover. Protokoll fra sentralstyremøte SST4-15/ side 11

12 Arbeide for at internasjonalisering i større grad blir lagt til rette for i studieprogrammer og inkludert i arbeidet med stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning Det er viktig å presisere at internasjonalisering er noe som kan heve studiekvaliteten. I tillegg til stortingsmeldingen er det viktig at NSO på generelt plan løfter internasjonaliseringsdebatten og setter krav til utdanningsinstitusjoner om å legge til rette for utveksling. 8 Redaksjonelt Nei I samarbeid med medlemslagene Strykning - - Linjenummer Anine Klepp Mentorordningen er noe som det bør fokuseres på lokalt. TRUKKET SST 9 - Redaksjonelt Nei Linjenummer Marianne Andenæs Nytt kulepunkt under organisasjon som omhandler samspill og felles arenaer SST arbeide for et bedre samspill mellom de ulike leddene i organisasjonen og aktivt tilstrebe flere felles arenaer Organisasjonsendringene NSO har gjennomgått det siste året har vist at det er behov for et bedre samspill mellom de ulike leddene (som AU, SST, komiteer og medlemsledere). Det skal være en prioritet for NSO at organisasjonen snakker sammen på tvers av de ulike leddene og i større grad møtes. Flere felles arenaer kan innebære at man legger bedre til rette for at ledersamlinger, komitehelger og sst-møter legges til samme helg, slik at de ulike delene av organisasjonen kan arbeide mer koordinert mot felles målsettinger. Dersom vi skal være en samlet studentbevegelse, må faktisk organisasjonen ha flere felles møteplasser (enn LM). Protokoll fra sentralstyremøte SST4-15/ side 12

13 10 Redaksjonelt Nei Linjenummer Sondre Jahr Nygaard SST Arbeide for at involvering av studenter i senterets prosjekter blir et krav ved tildelinger av sentre for fremragende forskning (SFF) og sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI). Arbeide for at involvering av studenter i senterets prosjekter blir et krav ved tildelinger av sentre for fremragende forskning (SFF) og sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI), der en utdanningsinstitusjon er vertsinstitusjon Redaksjonelt Nei Linjenummer Anine Klepp SST legge til punkt om å arbeide for tilbud som angår studentenes psykiske og fysiske helse Arbeide for et bedre tilbud som angår studentenes psykiske og fysiske helse Det er per i dag lang ventetid for å få behandling til spesielt psykologtjenesten, både kommunalt og gjennom de samskipnadene som tilbyr dette. Dette er et punkt NSO bør ha som en hovedprioritering den kommende perioden 12 Redaksjonelt Ja Studenttillitsvalgverv Studenttillitsverv Linjenummer 67- Studenttillitsvalgverv var et tungt og langt ord. Johanne Vaagland SST 13 Redaksjonelt Nei Linjenummer Marianne Andenæs SST Protokoll fra sentralstyremøte SST4-15/ side 13

14 Arbeide for gjennomslag for NSOs politikk og prioriteringer i den kommende stortingsmeldingen om kvalitet i utdanning Strykning - Avvist 14 Redaksjonelt Nei Linjenummer Fredrik Bødtker SST I samarbeid med medlemslagene, sikre at alle studenter blir tildelt en mentor ved studiestart. Fjerne samarbeid med medlemslagene Sikre at alle studenter blir tildelt en mentor ved studiestart. : Gjør punktet til en nasjonal satsing på mentorordning. 15 Redaksjonelt Nei Linjenummer Sondre Jahr Nygaard Arbeide for gjennomslag for NSOs politikk og prioriteringer i den kommende stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning. SST NSO skal jobbe for en nasjonal investeringsplan for bygg, infrastruktur og vedlikehold i akademia. : Erstatte det litt mer generelle kulepunktet med en mer konkret politikk om investering. Avvist 16 - Redaksjonelt Nei Nytt punkt omforent Linjenummer Marianne Andenæs SST Protokoll fra sentralstyremøte SST4-15/ side 14

15 Arbeide for at internasjonalisering blir en viktig del i arbeidet med stortingsmeldingen om kvalitet i utdanning Avvist 17 Redaksjonelt Nei Linjenummer Johanne Vaagland SST Bruke nasjonale arenaer for å arbeide for mer spissede faglige profiler ved institusjonene og bedre arbeidsdeling institusjonene imellom, samt bistå medlemslag i deres arbeid lokalt for å fremme god kvalitet og sterke fagmiljøer ved studiene på deres institusjoner. Strykning : Foreslår å stryke dette punktet fordi det er et noe stort og overordnet punkt, og vil heller gi rom til andre punkt i handlingsplanen. Dette er også noe som kan jobbes med for de medlemslagene som har behov for det uavhengig om det står i handlingsplanen eller ikke Nytt kulepunkt Redaksjonelt Nei Linjenummer Marianne Andenæs SST Arbeide for at internasjonalisering blir inkludert i arbeidet med valgprogrammene og den kommende stortingsmeldingen om kvalitet i utdanning Avvist SST /16 LM Utdanningspolitisk plattform Forslag til innstilling: Utdanningspolitisk plattform revideres. med endringer 120 Redaksjonelt Nei Linjenummer 1 39, , Kaja Elisabeth de Ru Dropper opprinnelig tekst her, siden opprinnelig tekst er ført som strøket tekst i selve forslaget. SST Protokoll fra sentralstyremøte SST4-15/ side 15

16 Dette endringsforslaget tar for seg følgende linjenumre: 1 39 og , (redaksjonell fullmakt til AU) Hensikten er å gi sentralstyret mulighet til å velge mellom å innstille på en helhetlig tekst eller på endringsforslag til landsmøtet. I tillegg er det gjort noen endringer i ordlyden som gjør at saksfremlegget kommuniserer at dette er sentralstyrets anbefalinger for behandlingen, ikke at det må gjøres på denne måten (siden behandling av plattformene ikke er regulert i vedtektene.) Det ønskes delt votering mellom de delene som er markert med [Alternativ 1: ] / [Alternativ 2: ]. Dette er ment som et gjennomgående valg, altså at man velger alternativ 1/ alternativ 2 samlet for hele dokumentet. Tekst som er strøket er ikke en del av forslaget, men er der kun for å markere hva som er fjernet fra AU sin innstilling til sakspresentasjon. Ny tekst er ført i kursiv. Legg merke til at det er tekst i kursiv både innenfor og utenfor klammer, og tilsvarende for tekst som er strøket. Det er fordi det er noen endringer som ønskes uavhengig av om sentralstyret går for alternativ 1 eller alternativ 2. Alternativ 1 legger dagens plattform til grunn, og ber landsmøtet behandle endringsforslag innstilt av sentralstyret. Alternativ 2 legger en innstilling på et helhetlig dokument fra sentralstyret til grunn for behandlingen på landsmøtet. Denne innstillingen kan for eksempel lages ved at sentralstyret behandler forslagene AU har innstilt på, og innarbeider disse i gjeldende plattform, eller ved at FFPKs forslag til plattform legges til grunn i sentralstyret, og sentralstyret så behandler endringsforslag på denne, innarbeider forslagene og sender et helhetlig dokument til landsmøtet. Dersom det blir tatt ut dissenser bør det legges til et avsnitt som forklarer dette. Alternativ 2 kan vedtas uavhengig av hvilken metode sentralstyret velger å bruke for å innstille på et helhetlig dokument. Linje 1 39: Vedlegg i saken: 1. [Alternativ 2: Sentralstyrets innstilling til utdanningspolitisk plattform ] 2. Gjeldende utdanningspolitisk plattform 3. [Alternativ 1: Foreslåtte endringer ] 4. Guide til utdanningspolitikk Formål: Revidere utdanningspolitisk plattform for Norsk Studentorganisasjon (NSO) Sakspresentasjon Utdanningspolitisk plattform er en av seks politiske plattformer i NSO. De politiske plattformene legger grunnlaget for hva NSO mener på de ulike fagområdene, som velferd, utdanning og internasjonalt arbeid. Det er utdanningspolitisk plattform som legger grunnlaget for hva NSO mener om det fagpolitiske i høyere utdanning. Før selve saken presenteres er det to ting det er viktig å merke seg: Levering av endringsforslag Det er dagens plattform som legges til grunn for behandlingen. Sentralstyret anbefaler å legge [Alternativ 1: dagens plattform ] [Alternativ 2: vedlagte innstilling ] til grunn for Protokoll fra sentralstyremøte SST4-15/ side 16

17 behandlingen. Det betyr at eventuelle endringsforslag må leveres på denne, og med henvisning til linjenumre i [Alternativ 1: dagens plattform ] [Alternativ 2: sentralstyrets innstilling ]. Det er altså ikke mulig å levere endringsforslag på [Alternativ 2: endringsforslag. ] [Alternativ 1: endringsforslagene sentralstyret har innstilt på. ] Vedlegg Vedlagt sakspapiret ligger tre dokumenter. [Alternativ 2: Sentralstyrets innstilling til utdanningspolitisk plattform: Denne anbefaler sentralstyret å legge til grunn for behandlingen på landsmøtet. ] [Alternativ 1: sforslag innstilt av sentralstyret: I dette dokumentet ligger alle endringsforslagene sentralstyret har innstilt på. Disse forslagene ønsker sentralstyret at skal landsmøtet skal ta stilling til. Disse er listet opp etter linjenummer, slik at de følger dagens plattform. ] Gjeldende plattform: Dette er dagens utdanningspolitiske plattform. [Alternativ 1: Denne ligger til grunn anbefaler sentralstyret å legge til grunn for behandlingen på landsmøtet. sforslagene refererer til linjenummer i dette dokumentet, slik at det skal være enkelt å se hvor sentralstyret ønsker å gjøre endringer. ] Guide til utdanningspolitikk: Denne guiden tar for seg flere konsepter og begreper det kan være nyttig å lese litt mer om når man skal ta stilling til [Alternativ 2: hva plattformen skal inneholde ] [Alternativ 1: hvilke endringer landsmøtet ønsker å gjøre i plattformen. ] Dette er et verktøy som kan brukes ved behov for mer informasjon om ulike ting som omtales i plattformen [Alternativ 1: og i de ulike endringsforslagene ]. Politiske plattformer og andre dokumenter i NSO Utdanningspolitisk plattform brukes aktivt av tillitsvalgte i organisasjonen, og danner grunnlaget for hva NSO mener om høyere utdanning i møter, høringer og lignende. Plattformen kan derfor sees som et verktøy for organisasjonen til å styre anbefale hva tillitsvalgte oppnevnt i eller på vegne av NSO må kan basere seg på når de møter og representerer på vegne av organisasjonen. NSO har også et prinsipprogram, som skal revideres på dette landsmøtet. Det er det øverste politiske dokumentet i organisasjonen, og det er her NSOs viktigste prinsipper fastsettes. Dette dokumentet står over alle andre politiske dokumenter i organisasjonen. Utdanningspolitisk plattform må derfor holde seg innenfor de rammene prinsipprogrammet legger.... Linje Det er da landsmøtet som skal vedta [Alternativ 1: eventuelle endringer i dagens plattform ] [Alternativ 2: politiske plattformer ], basert på en innstilling fra sentralstyret. Prosessen frem mot landsmøtet Arbeidet med å revidere utdanningspolitisk plattform har pågått siden sommeren Fag- og forskningspolitisk komite (FFPK) har i henhold til mandatet vedtatt av sentralstyret, bistått AU i arbeidet med å oppdatere utdatert politikk i plattformen denne Protokoll fra sentralstyremøte SST4-15/ side 17

18 høsten. I denne perioden ble det også sendt ut to høringer til organisasjonen om plattformen. Komiteen leverte sine forslag til endringer i plattformen til arbeidsutvalget rundt årsskiftet. Etter dette har arbeidsutvalget hatt flere runder med drøftinger, før de innstilte på sine endringer til sentralstyret. Plattformen ble så løftet til behandling til sentralstyret, som har innstilt til landsmøtet. [Alternativ 2: Det forslaget som nå ligger vedlagt er sentralstyrets forslag til utdanningspolitisk plattform. ] [Alternativ 1: De endringsforslagene som nå ligger vedlagt er de endringene sentralstyret mener bør gjøres i dagens plattform. ] Behandling av utdanningspolitisk plattform [Alternativ 2: Sentralstyret innstiller på at sentralstyrets forslag til utdanningspolitisk plattform legges til grunn i behandlingen, og at eventuelle endringer skal leveres på denne. ] [Alternativ 1: Siden behandlingen av politiske plattformer nå er flyttet til landsmøtet, er det gjort anbefaler sentralstyret noen endringer i måten revidering av plattformene foregår på. Sentralstyret har innstilt på at den gjeldende plattformen skal ligge til grunn for behandlingen, og at eventuelle endringer må gjøres ved å levere endringsforslag til denne. Sentralstyrets innstilling består derfor av et dokument med endringsforslag til dagens plattform, vedlegg 2. Landsmøtet må ta stilling til disse, samt eventuelle andre endringer landsmøtet ønsker å gjøre i dagens plattform. Sentralstyret har valgt å gjøre behandlingen på denne måten for at det skal være tydelig for landsmøtet hvilke politiske endringer det faktisk er innstilt på å gjøre i dagens plattform. ] Oppfordringer fra Sentralstyret Hensikten med å behandle utdanningspolitisk plattform på landsmøtet er å oppdatere utdatert politikk, og fylle inn eventuell politikk som mangler. Sentralstyret ønsker å presisere at det ikke skal sendes inn endringsforslag på eventuelle skrivefeil, feil i formatering på overskrifter, eller feil i kapittelnummer som måtte finnes i dagens plattform. Dette vil endres redaksjonelt når endringene som vedtas skal skrives inn i plattformen i etterkant av landsmøtet. Sentralstyret ønsker også å oppfordre til at det så langt det lar seg gjøres ikke sendes inn redaksjonelle endringsforslag som kun endrer setningsoppbygging, struktur på kapitler og lignende i plattformen. Det er et ønske fra sentralstyret at det i all hovedsak diskuteres politikk og endringer knyttet til det. Det er begrenset med tid til behandling av plattformen på landsmøtet, og sentralstyret ser det som mest hensiktsmessig å bruke tiden på å diskutere politikk. VURDERING [Alternativ 1: Sentralstyret mener generelt at dagens plattform er god, og at det kun er behov for mindre oppdateringer og tillegg for å sikre at politikken er god og tilpasset dagens situasjon i universitets- og høyskolesektoren. ] Sentralstyret mener plattformen primært er til for tillitsvalgte i organisasjonen, eksempelvis arbeidsutvalget, sentralstyret, NSOs komiteer og tillitsvalgte som sitter i nasjonale verv på vegne av NSO. Sentralstyret har derfor vektlagt at politikken er oppdatert og har et balansert nivå mellom overordnet og konkret politikk [Alternativ 1:, og fokusert mindre på plattformens struktur ]. Sentralstyret mener det er viktigere at plattformen går dypt nok inn på de ulike temaene til at det fungerer som en rettesnor for tillitsvalgte, enn at den er tilpasset til at studenter Protokoll fra sentralstyremøte SST4-15/ side 18

19 utenfor organisasjonen skal kunne ha nytte av den. [Alternativ 1: Sentralstyret ønsker å gjøre oppmerksom på at det i begrunnelsen på noen av endringsforslagene er skrevet inn at forslaget må sees i sammenheng med et eller flere andre forslag. Dette er som regel i tilfeller der noe er flyttet fra et kapittel til et annet, eller der noe er foreslått endret eller strøket som konsekvens av en annen foreslått endring. Forslagene dette gjelder bør derfor vurderes sammen. Under følger en drøfting rundt en del av de foreslåtte endringene og andre områder sentralstyret mener det er viktig å gjøre rede for. Dette er ikke en rangering av endringsforslagene, men et ønske om å trekke frem de forslagene sentralstyret mener trenger mer forklaring enn det er gitt i begrunnelsene på forslagene. Det er redegjort for alle endringsforslagene som er sendt inn i feltet for begrunnelse under de enkelte endringsforslagene. ] [Alternativ 2: Under følger en drøfting av en del av de endringene som er gjort i sentralstyrets forslag relativt til dagens plattform. Dette er ikke en rangering av endringene som er gjort, men et ønske om å trekke fram de temaene som sentralstyret mener krever ekstra begrunnelse.] Drøftingen er inndelt i tre deler; ny politikk, utdypning av gjeldende politikk og annet.... Linje : [Alternativ 2: Sentralstyret gir arbeidsutvalget fullmakt til å tilpasse politikkdrøftingen til at det er innstilt på et helhetlig forslag.] [Alternativ 1: Sentralstyret gir arbeidsutvalget fullmakt til å tilpasse politikkdrøftingen til å passe med det utvalget av endringsforslag sentralstyret har innstilt på.] Hensikten er å gi sentralstyret mulighet til å velge mellom å innstille på en helhetlig tekst eller på endringsforslag til landsmøtet. I tillegg er det gjort noen endringer i ordlyden som gjør at saksfremlegget kommuniserer at dette er sentralstyrets anbefalinger for behandlingen, ikke at det må gjøres på denne måten (siden behandling av plattformene ikke er regulert i vedtektene.) Ikke realitetsbehandlet 1 Redaksjonelt Linjenummer 3-5 Sentralstyret Norsk studentorganisasjon (NSO) representerer om lag studenter og denne plattformen dekker de krav og mål organisasjonen har til høyere utdanningspolitikk. Andre politiske dokumenter vil supplere og utdype politikken i denne plattformen. Protokoll fra sentralstyremøte SST4-15/ side 19

20 Strykning - Sentralstyret mener at beskrivelser av organisasjonens dokumenter ikke er nødvendig eller hensiktsmessig i en politisk plattform. Sentralstyret har også foreslått samme endring i velferdspolitisk plattform. 2 Redaksjonelt Linjenummer 22 Sentralstyret Alle skal ha mulighet til å ta høyere utdanning i Norge, uavhengig av sosial bakgrunn. Endre setningen slik at den omfatter mer enn sosial bakgrunn. Alle som er faglig kvalifisert skal ha mulighet til å ta høyere utdanning i Norge, uavhengig av etnisitet, språk, religion, livssyn, seksuell orientering, funksjonsnivå, sosial bakgrunn, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Sentralstyret ønsker å presisere at mulighet til å ta høyere utdanning skal være uavhengig av flere ting enn kun sosial bakgrunn. Sentralstyret ønsker derfor å endre denne setningen, slik at man bruker samme definisjon på tilgang til høyere utdanning i denne plattformen, som vi bruker i NSOs plattform for mangfold, inkludering og likestilling. 3 Redaksjonelt Linjenummer 38 Sentralstyret - Supplere dagens definisjon av studiekvalitet, med en definisjon av utdanningskvalitet. NSO mener utdanningskvalitet kan forstås som det faglige bidraget institusjonene har gitt en student i løpet av graden, altså det faglige utbyttet studenten sitter igjen med etter endt utdanning. Protokoll fra sentralstyremøte SST4-15/ side 20

21 Sentralstyret ønsker å legge til en definisjon av utdanningskvalitet, som skal supplere dagens definisjon av studiekvalitet. Dette har vi valgt å gjøre fordi dagens definisjon fokuserer på tilrettelegging fra institusjonene og kvalitet på ulike prosesser, men lite på det faglige innholdet i utdanningen og det faglige utbytte studentene sitter igjen med. Denne tilnærmingen mener sentralstyret er noe snever, og har derfor valgt å legge til en definisjon av utdanningskvalitet som i større grad fokuserer på det faglige innholdet i utdanningen og utbyttet studenten sitter igjen med når kandidaten har fullført utdanningen. TRUKKET 4 Redaksjonelt Linjenummer 46 Sentralstyret Det skal være samsvar mellom emne- og programbeskrivelser og pensum. Lagt til undervisnings- og vurderingsformer, endret emne- og programbeskrivelser til læringsutbyttebeskrivelser. Det skal være samsvar mellom læringsutbyttebeskrivelser og pensum, undervisningsog vurderingsformer. Sentralstyret ønsker å legge til «undervisnings- og vurderingsformer» i slutten av setningen, samt endret fra emne- og programbeskrivelser til læringsutbyttebeskrivelser. Dette er i tråd med hvordan emne- og programbeskrivelsene i dag er lagt opp og beskriver hvilket utbytte studentene skal sitte igjen med etter endt emne og program. Per i dag har ikke NSO konkret politikk i utdanningspolitisk plattform som sier at det skal være en sammenheng mellom bruken av ulike metoder i utdanningen og selve utdanningen. Det er viktig at det finnes en sammenheng, og at NSO har politikk på dette. 5 Redaksjonelt Linjenummer 50 Sentralstyret Det skal eksistere fagutvalg på alle utdanninger for å kontinuerlig og systematisk drive kvalitetsforbedring av fagene. Legge til hva vi mener utvalgene skal arbeide med, samt endre begrepsbruk. Protokoll fra sentralstyremøte SST4-15/ side 21

22 Det skal eksistere utvalg på studieprogramnivå for alle utdanninger for å kontinuerlig og systematisk drive kvalitetsforbedring av fagene. Utvalgene skal ha et spesielt fokus på programdesign, som blant annet innebærer å sikre en god sammenheng mellom emnene i graden, og en god sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelsene og undervisnings- og vurderingsformer. Det skal være en arena for faglig utvikling, hvor man sørger for godt organiserte studieprogram som bidrar til å øke studentenes læringsutbytte og sikrer en tettere kobling mellom forskning, utvikling og utdanning. Det er et ledelsesansvar å sikre at slike utvalg eksisterer og å gi dem forutsetningene for å fungere. Sentralstyret ønsker å endre ordet «fagutvalg» til «utvalg» for å unngå misforståelser rundt hvilke utvalg vi snakker om, da ulike institusjoner har ulike navn for dette. I dagens plattform er det lite fokus på at institusjonene må se helhetlig på gradene og emnene som inngår i dem. Sentralstyret mener derfor det er hensiktsmessig at disse utvalgene får et spesielt ansvar for å sikre at det fokuseres på programdesign. Det er også presisert at det er et ledelsesansvar å sikre at disse utvalgene fungerer, for å ansvarliggjøre ledere på institusjonene når det kommer til arbeidet med kvalitet i utdanningene. 6 Redaksjonelt Linjenummer 53 Sentralstyret 3.0 Rammevilkår for høyere utdanning Endre overskrift. Innholdet i kapittelet er det samme. 3.0 Rammevilkår og forutsetninger for kvalitet I dagens kapittel 3.0, er det ikke samsvar mellom overskrift og innhold. For å slippe å flytte flere delkapitler rundt, samt slippe å bytte innhold i underoverskriftene, ønsker sentralstyret å gjøre en enkel opprydning ved å endre overskrift. Dette gir ingen politisk endring. 7 Redaksjonelt Linjenummer Sentralstyret Protokoll fra sentralstyremøte SST4-15/ side 22

23 NSO mener det skal legges fram en stortingsmelding om høyere utdanning hvert fjerde år. Meldingen bør ta inn over seg forholdet mellom forskning og utdanning, og ta for seg rammevilkårene for høyere utdanning, kvalitet og relevans og en gjennomgang av institusjonslandskapet med tanke på dimensjonering. Endre dagens krav til en mer åpen formulering om hva vi forventer av politisk ledelse, når det kommer til planer, strategier og mål for høyere utdanning. Det innebærer blant annet at politisk ledelse skal ha klare visjoner, strategier og mål for høyere utdanning og forskning. Disse må gjøres synliggjøres, eksempelvis gjennom stortingsmeldinger og langtidsplaner. Slike planer må ta for seg hele universitets- og høyskolesektoren, og omhandle de utfordringene som finnes, samt tiltak for å møte disse. Utdanning og forskning er koblet tett sammen, og dette bør gjenspeiles i nasjonale planer og meldinger som omhandler høyere utdanning. Felles for alle dokumenter av denne typen er at kvalitetsutvikling av utdanningstilbudene og studentenes læring må være i fokus. Sentralstyret ønsker å ha en mer åpen formulering rundt dette temaet enn i dagens plattform. Det er derfor innstilt på en endring som legger mer vekt på at det er viktig med strategier og mål for høyere utdanning enn hvordan, og hvor ofte, disse skal presenteres. Sentralstyret ser det som lite hensiktsmessig å kreve en stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning hvert fjerde år. Sentralstyret mener fokuset bør ligge på hvordan man kan gjøre høyere utdanning bedre gjennom tiltak og endringer, og ikke på hvordan man skal skrive den neste stortingsmeldingen. Generelt tror sentralstyret dette vil føre til at det tenkes mer langsiktig og helhetlig rundt kvalitet i høyere utdanning. 8 Redaksjonelt Linjenummer Sentralstyret Institusjonene skal gis incentiver til å sette alternative opptakskrav der dette er mulig. Dette innebærer blant annet karakterkrav, krav til spesielle fagkombinasjoner fra videregående skole samt motivasjonsbrev og intervju. Dette skal godkjennes av kunnskapsdepartementet. Legge til litt om hva vi forventer av institusjonene knyttet til bruk av alternative opptakskrav. Protokoll fra sentralstyremøte SST4-15/ side 23

24 Institusjonene skal benytte alternative opptakskrav som for eksempel motivasjonsbrev, intervju og opptaksprøver der dette er hensiktsmessig. NSO mener det, i enkelte tilfeller, kan være for snevert å kun vurdere elever på bakgrunn av karakterer fra videregående skole. Institusjonene som tar i bruk alternative opptakskrav må ta hensyn til, og tilrettelegge for, studenter som søker på grunnlag av særskilt vurdering, herunder også studenter med skrive- og lesevansker. Karakterkrav og spesiell fagkombinasjon fra videregående skole kan benyttes i de tilfeller der det er grundig faglig begrunnet. Det må være god informasjon til elever i videregående skole om eventuell bruk av slike krav, og endringer må varsles om i tilstrekkelig tid før innføring. Det skal tilbys forberedende kurs eller tilsvarende for å gi studentene en mulighet til å kompensere for manglende karakterkrav. Bruk av alternative opptakskrav skal godkjennes av Kunnskapsdepartementet. Sentralstyret mener det bør være strengere krav knyttet til faglig begrunnelse for å innføre karakterkrav eller krav til fagkombinasjoner, enn for å bruke andre opptakskrav som intervju eller motivasjonsbrev, fordi karakterkrav og krav til fagkombinasjoner i større grad avhenger av resultater fra videregående skole. Det er viktig at studenter som søker på særskilt grunnlag, pga funksjonsnedsettelse, også får tilrettelegging ved bruk av alternative opptakskrav for å sikre lik mulighet til utdanning. Sentralstyret mener også at institusjonene skal tilby forkurs slik at studenter som ikke når karakterkravet har mulighet til å kompensere for dette, for å hindre at studenter som egentlig er kvalifiserte ikke har mulighet til å komme inn på studiet. Sentralstyret mener det er behov for at institusjoner i større grad kan vurdere potensielle studenter på også andre ting enn kun karakterer. Generell studiekompetanse skal være hovedveien inn i høyere utdanning, men det er grunn til å tro at andre vurderinger i tillegg til dette vil føre til at studenter som er motiverte og egnet til studier og som nødvendigvis ikke kommer kun gjennom videregåendekarakterer vil det med alternative opptakskrav i tillegg. Avvist 9 Redaksjonelt Linjenummer 72 Sentralstyret Dette ansvaret skal ligge til videregående skole. Endre fra at dette ansvaret ligger utelukkende hos videregående skole til at det et delt ansvar mellom høyere utdanning og videregående opplæring. Ansvaret for dette er todelt der ansvaret for forkurs skal ligge hos universitetene og høyskolene, mens ansvaret for karakterforbedring skal ligge hos videregående opplæring. Protokoll fra sentralstyremøte SST4-15/ side 24

25 Sentralstyret ønsker ikke at det utelukkende skal være videregående skole som har ansvaret for at elever skal kunne opparbeide seg den nødvendige kompetansen for å komme inn på høyere utdanning, dersom denne ikke kommer automatisk gjennom videregående opplæring. Dette vil utelukke at høyskoler og universiteter selv kan ta deler av ansvaret ved å arrangere forkurs. Sentralstyret ønsker derfor å endre denne formuleringen, slik at vi fastsetter at dette skal være et delt ansvar mellom videregående skole og høyere utdanning. Se dette i sammenheng med forslag 8, der dette også nevnes. 10 Redaksjonelt Linjenummer Sentralstyret Studenter har rett på veiledning og god informasjon om studier, både i forkant av og under studieløpet. Studenter skal enkelt få kunnskap om ulike tilnærminger til fag eller ulik spisskompetanse ved ulike institusjoner. Dette innebærer informasjon om studietilbud, fagtilbud, læringsutbytte, oppbygning av de ulike studier, utvekslingsavtaler, rådgivere, veiledere, de vitenskapelige ansattes kompetanse og arbeidsmuligheter. Dette skal utgjøre en vesentlig del av institusjonenes rekrutteringsstrategi. Institusjonens faglige profil og publikasjoner skal være lett tilgjengelig for studentene. Utdypning av dagens politikk som kun sier at det skal være tilstrekkelig med informasjon i forkant og underveis i studiet. I forslaget er det skilt mellom veiledning før og underveis i studiet. I tillegg foreslås det å ha poltikk som sier noe om kravet til rådgivernes kompetanse, og samarbeidet mellom alle parter. Protokoll fra sentralstyremøte SST4-15/ side 25

26 3.2 Karriereveiledning Alle potensielle søkere til høyere utdanning, skal ha rett på karriereveiledning og tilgang på god informasjon om hvilke studier som finnes, og hva disse kan brukes til. Rådgivere i grunnskolen, videregående skole og i NAV-systemet, må ha kjennskap til hva ulike studier gir av kompetanse, hvilke ferdigheter de gir studentene, hvordan studiene gjennomføres, forventninger til studenten og ikke minst hva som er den faglige profilen og spesialiseringsområde for de enkelte studier/institusjoner. Dersom rådgivere skal ha god kompetanse om høyere utdanning og ulike karriereveier, er det viktig at markedsføringen av de ulike studieprogrammene er tydelig og gir et realistisk bilde av innhold og de forventningene som stilles. Rådgivere må i tillegg ha kompetanse på to andre områder. Den første er knyttet til hva kompetanse brukes til i arbeidslivet, hva arbeidslivet etterspør, og hvilke endringer som skjer i arbeidslivet. Den andre handler om å ha kompetanse til å hjelpe studiesøkende til å vurdere hva som passer for en selv å arbeide med og hvordan man ut fra dette kan eller bør velge studier. For å sikre dette må samarbeidet mellom utdanningsinstitusjoner, karriererådgivere og arbeidslivsorganisasjoner styrkes, samt at det må stilles krav til dokumentert utdanning for tilsetting i karriererådgivningsstillinger. Karriereveiledning underveis i studiet er viktig for å forberede seg for arbeidslivet. Gjennom karriereveiledningen skal studentene bevisstgjøres på hvordan arbeidslivet fungerer, hvordan ulike bransjer og sektorer arbeider, og hvordan deres kompetanse kan nyttiggjøres. Alle utdanningsinstitusjoner eller tilhørende studentsamskipnad, skal tilby karriereveiledning. En av forutsetningene for å velge et studieprogram fremfor et annet, kan være rådgivningen som gis om studiet. Per i dag har NSO lite politikk på karriereveiledning, og sentralstyret ønsker at det skal være et delkapittel i utdanningspolitisk plattform som tar for seg dette. Sentralstyret ønsker å presisere at de som er rådgivere til høyere utdanning blant annet skal ha god kompetanse om studiemulighetene i høyere utdanning, hva arbeidslivet etterspør, samt ha kompetanse om hvilke muligheter som ligger i et studie. I forslaget, er det bevisst gjort et skille mellom veiledning i forkant av studiet, og veiledning underveis i studiet. Det er et økt fokus på karriereveiledning i sektoren, og sentralstyret anser det som viktig at NSO har konkret politikk på området. 11 Redaksjonelt Linjenummer Sentralstyret Protokoll fra sentralstyremøte SST4-15/ side 26

27 3.2 Kostnadskategorier NSO ser det som grunnleggende at fastsettelsen av de ulike kostnadskategoriene i finansieringssystemet skal være basert på undervisningsintensitet, praksiskostnader og det reelle utstyrsbehovet i utdanningene. NSO mener at kunnskapsdepartementet må utføre en gjennomgang av alle kostnadskategoriene med mål om en korrekt og rettferdig tildeling, og vurdere om kostnadskategoriene skal defineres etter program. Strykning - Sentralstyret har valgt å fjerne kapittelet om kostnadskategorier, da dette er ivaretatt av NSOs plattform for organisering og dimensjonering av høyere utdanning. 12 Redaksjonelt Linjenummer 95 Sentralstyret - Lagt til noe om bedre finansiering av SFU-ordningen. NSO mener at finanseriseringen av SFU-ordningen må styrkes. Dette omfatter både nye og allerede etablerte sentre. Det finnes ulike senterordninger som skal fremme god forskning, innovasjon og utdanning. Disse sentrene er senter for fremragende forskning (SFF), senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) og senter for fremragende utdanning (SFU). Det er i dag stor forskjell på finansieringen av de tre ulike senterordningene, og sentralstyret mener at finansieringen av SFU-ordningen må styrkes. Sentralstyret mener at både nye og allerede etablerte SFUer bør få en større økonomisk tildeling enn i dag. Dette gir sentrene bedre forutsetninger for utvikling og progresjon. 13 Redaksjonelt Linjenummer Sentralstyret Protokoll fra sentralstyremøte SST4-15/ side 27

28 3.4 Ledelse av fagmiljø Å oppnå gode fagmiljø krever god ledelse og koordinering. Det skal stilles krav til opplæring og kompetanseheving av ledere på alle nivå. NSO mener at praktisk og formell kompetanse som leder skal vektlegges i tillegg til førstekompetanse ved ansettelse i lederstillinger. Strykning - Politisk dokument om styring og ledelse som ble vedtatt på landsmøtet i 2015, ivaretar teksten som er foreslått strøket. Det vil si at NSO fortsatt vil ha samme politikk selv om teksten strykes i utdanningspolitisk plattform. 14 Redaksjonelt Linjenummer Sentralstyret Dersom eksamen i to eller flere obligatoriske emner faller på samme dato skal studenten ha krav på utsatt eksamen. Presisere at dette i utgangspunktet ikke skal skje. Institusjonene skal så langt som mulig unngå at eksamen i obligatoriske emner innenfor samme utdanning/utdanningsgruppe ikke legges på samme dato. Dersom dette ikke kan unngås skal studenter som har eksamen i to eller flere obligatoriske emner på samme dato ha krav på utsatt eksamen i samme eksamensperiode. Sentralstyret mener det er viktig å presisere at vi i utgangspunktet mener eksamen i obligatoriske emner innenfor samme utdanning ikke skal havne på samme dato. Vi ønsker likevel å ha med setningen om hva studentene har krav på hvis dette skulle skje, men presisere at studenten skal ha rett på utsatt eksamen innenfor samme eksamensperiode. Dette er viktig for å hindre at studenten må utsette andre emner eller lignende, frem til denne eksamenen er avlagt. 15 Redaksjonelt Linjenummer 122 Sentralstyret Protokoll fra sentralstyremøte SST4-15/ side 28

29 Legge til noe om institusjonenes ansvar knyttet til studenter som har problemer med å følge normal studieprogresjon. Ved særskilte årsaker skal utdanningsinstitusjonene tilrettelegge studieløpet og sette opp en egen progresjonsplan for studenten med mål om å fullføre studiene på en god måte og forhindre uønsket frafall. Sentralstyret mener institusjonene har et ansvar for å følge opp studenter som av ulike grunner sliter med å komme seg gjennom studiene på en god måte. Ved å tilrettelegge studieløpet etter avtale med studenten selv er det større sannsynlighet for at studenten klarer å fullføre studiene. På den måten kan man fange opp de studentene som kanskje ellers ville falt fra studiene på grunn av vanskeligheter med å følge normal studieprogresjon. 16 Redaksjonelt Linjenummer 122 Sentralstyret - Legge til en setning om permisjon for studenter. Alle studenter skal ha rett på et års ubetinget permisjon. Sentralstyret mener alle studenter skal ha rett på et års ubetinget permisjon, det vil si at man skal kunne sette utdanningen på vent ett år, uten at det finnes særskilte grunner for dette. Vi ser på dette som viktig for å hindre at studenter som av ulike grunner trenger eller ønsker et år fri fra studiene faller helt fra og ikke får fullført sin utdanning. 17 Redaksjonelt Linjenummer Sentralstyret Et godt læringsmiljø innebærer at det ikke skal finnes fysiske eller psykiske hinder for studentenes læring. Protokoll fra sentralstyremøte SST4-15/ side 29

30 Et godt læringsmiljø innebærer at institusjonen har gode rammer der studentene skal kunne tilegne seg kunnskap og utvikle seg faglig. Dette innebærer å tilrettelegge og tilpasse seg studentenes ulike forutsetninger fysisk, psykisk og sosialt, fjerne hindre og skape sunne arenaer for læring. Sentralstyret mener at dagens definisjon er noe snever, og mener at læringsmiljø handler om mer enn kun fysiske og psykiske hinder for læring. 18 Redaksjonelt Linjenummer Sentralstyret NSO mener det skal finnes en læringsmiljøforskrift der det stilles tekniske krav til hva et godt læringsmiljø innebærer. Endre fra forskrift til nasjonal lovgivning. NSO mener det skal finnes omfattende nasjonal lovgivning, der det stilles krav til hva et godt læringsmiljø innebærer. Sentralstyret mener at det er viktig å ta for seg mer enn bare tekniske kravene for hva et godt læringsmiljø er. Disse er ofte ivaretatt gjennom tekniske forskrifter, og regler for offentlige bygg. Sentralstyret mener også at NSO kan arbeide for å styrke lovgivningen for studentenes læringsmiljø generelt og at det ikke er nødvendig å begrense dette til å arbeide for en forskrift. 19 Redaksjonelt Linjenummer 133 Sentralstyret - Legge til en setning om studentombud. Protokoll fra sentralstyremøte SST4-15/ side 30