Antall kommunestyrerepresentanter i en ny felles kommune bør kunne ligge på om lag 50 representanter. Dette vil gi 1 representant pr. 730 innbygger.

Transkript

1 Til: Kommunestrukturprosjektet Lillehammer, Gausdal og Øyer Fra: Asplan Analyse ved Helle Sekkesæter Dato: Oppdrag: TEMA 15: POLITISK ORGANISERING OG KONSEKVENSER FOR LOKALDEMOKRATIET 1.1. Sammendrag Antall kommunestyrerepresentanter i en ny felles kommune bør kunne ligge på om lag 50 representanter. Dette vil gi 1 representant pr. 730 innbygger. Det er neppe noen grunn til å vente at lokalpolitikernes rolle i en ny kommune blir grunnleggende endret. Men med større sakskompleks og færre politikere bør det være mulig å gjøre politikerrollen noe mer overordnet, prinsipiell og strategisk. Detaljstyring av tjenesteproduksjonen blir antagelig tonet noe ned. Problemene med inhabilitet i enkeltsaker bør også kunne bli mindre. Kommunene har mye felles. Dette gir et godt utgangspunkt for en kommunesammenslutning, også mht. valgdeltakelse. Det er ikke grunnlag for å anta at valgdeltakelsen vil komme til å gå ned ved en kommunesammenslutning. Dersom kommunestyret i en ny kommune i større grad oppfattes å kunne få betydning for regionens utvikling, kan dette i stedet trekke i retning økt engasjement og valgdeltakelse. En aktuell problemstilling som har vært reist i en rekke tidligere utredningsarbeider er hvordan de politiske partiene kan sikre distriktsrepresentasjonen. Det finnes ikke mekanismer i valgloven for å sikre geografisk representasjon fra ulike deler av en kommune i valg. Erfaringsmessig vil man gjennom fornuftig samarbeid sikre en rimelig representasjon fra de ulike delene av kommunen Innledning Ved en eventuell kommunesammenslutning vil en rekke forhold ved politisk deltakelse og lokaldemokrati bli berørt. I denne utredningen vil vi belyse følgende aktuelle problemstillinger: Hvor stort vil det nye kommunestyret bli og hvordan vil det bli sammensatt? Hvilke effekter vil en kommunesammenslutning kunne få for folks følelse av tilhørighet og identitet og er det sannsynlig at valgdeltakelsen vil kunne endres? Hvilke effekter kan en kommunesammenslutning gi for lokalpolitikernes rolle? Hvordan sikre representasjon fra distriktene? Asplan Viak AS - Rådhustorget 5 - Postboks 24, 1300 Sandvika - Tlf Faks

2 1.3. Politisk organisering i dag De tre kommunene har i hovedtrekk den samme organisasjonsmodellen. Kommunene har lagt seg på en komitemodell. Kommunene har to komiteer; - komite 1 og komite 2 er utredningskomiteer som fremmer innstilling direkte overfor kommunestyret. Komiteene er ikke fagspesifikke. Beslutningsmyndighetene ligger i kommunestyret. Gausdal og Lillehammer innførte denne modellen fra 2003, og Øyer fra I det følgende gis en kort presentasjon av organisasjonsmodellen i kommunene. Kommunestyret: I utgangspunktet er all kommunal beslutningsmyndighet (med noen få unntak) tillagt kommunestyret. Kommunestyret kan i stor utstrekning delegere fullmakt til underliggende utvalg, ordfører og administrasjon. I praksis er kommunestyrets oppgaver derfor konsentrert rundt overordnete og prinsipielle spørsmål. Formannskapet: Er kommunens driftsstyre og har beslutnings- eller innstillingsmyndighet i en rekke saker som angår kommunens daglige drift. Formannskapet skal også legge frem forslag til økonomiplan (4 år) og års budsjett for kommunestyret. I Lillehammer fungerer formannskapet i tillegg som kommuneplanutvalg. Kontrollutvalget: Er kommunens kontrollorgan og har blant annet ansvar for å følge opp kommunens økonomiforvaltning og rutiner på en rekke områder, inkl. oppfølging av politiske og andre vedtak (forvaltningsrevisjon). Kontrollutvalget fremmer saker direkte til kommunestyret, blant annet i forbindelse med kommunens årsregnskap. Komiteene: Kommunene har en ordning med to komiteer - Komite I og II. Komiteene skal etter oppdrag fra kommunestyret eller formannskapet utrede aktuelle problemstillinger, og er ikke "fagkomiteer" for et bestemt område. Komiteene har ingen beslutningsmyndighet. Med bakgrunn i at kommunene har samme politiske organisering vil man på både administrativt og politisk nivå i de tre kommunene i stor grad ha felles kjennskap og innsikt i de samme politiske og administrative prosessene og rutinene i kommunene. I alle de tre kommunene har man et felles erfaringsgrunnlag mht til hvordan gjeldene politiske organisering fungerer, og hva som er svakheter og styrker ved denne. Den politiske organiseringen gir imidlertid også rom for at kommunene har ulik praksis og kultur når det gjelder samhandling mellom de ulike politiske organene og samhandlingen mellom det politiske nivået og administrasjon. Et forhold som er av betydning for en ny politisk organisering og ikke minst for politikerrollen er variasjoner mellom kommunene mht hva som i praksis er delegert fra politisk til administrativt nivå i kommunene. Jf Kap 1.8 om dette Hvor stort blir det nye kommunestyret og hvordan kan det bli sammensatt? Ved en kommunesammenslutning vil en konsekvens være at antall kommunestyrer reduseres fra tre til ett. I den sammenheng må kommunene som en del av prosessen etter at et ev vedtak om sammenslutning er fattet ta stilling til størrelsen på det nye kommunestyret. Kommuneloven gir bestemmelser på dette området og det fremkommer av 7.2c, at kommuner med innbyggere, men ikke over innbyggere skal ha minst 27 kommunestyrerepresentanter. 2

3 Som et utgangspunkt for å synliggjøre konsekvenser av å gå fra tre til ett kommunestyre har vi satt opp følgende oversikt: Tabell 1: Kommunevis oversikt dagens kommuner Kommune Folketall pr Kommunest. repr. Repr. pr innb Valgdeltakelse 2007 (prosent) Lillehammer ,3 Gausdal ,7 Øyer Sum Kort oppsummert viser oversikten at de tre kommunene pr i dag samlet sett har 95 kommunestyrerepresentanter. Når det gjelder forholdet mellom representanter pr. innbygger er det også ikke overraskende slik, at det er langt færre velgere pr kommunestyrerepresentant i Gausdal og Øyer på den ene siden og Lillehammer på den andre. Det innebærer blant annet at det er større sannsynlighet for at innbyggerne i Gausdal og Øyer har kommunestyremedlemmer i sin slekt eller blant venner, naboer eller kolleger, enn i Lillehammer. Når det gjelder valgoppslutning er det ikke store variasjoner mellom kommunene, jf pkt 1.7. Vi har sett nærmere på antallet kommunestyrerepresentanter og valgdeltakelsen i noen sammenliknbare kommuner for å kunne få en indikasjon på hvor stort et ev nytt kommunestyre bør være. En ny kommune i Lillehammerregionen vil få et innbyggertall på om lag Kommuner det vil være aktuelt å sammenlikne seg ut fra størrelse er Porsgrunn, Karmøy og Arendal. Vi har hentet opp noen nøkkeltall for disse tre kommunene. Tabell 2: Oversikt sammenliknbare kommuner antall kommunestyrerepresentanter og valgdeltakelse Kommune Innbyggere pr Ant. kommunestyre repr. Valgdeltakelse 2007 (prosent) Porsgrunn ,4 Karmøy ,3 3

4 Arendal ,9 Oversikten over viser at kommuner det er naturlig å sammenlikne seg med har fra 39 til 49 kommunestyrerepresentanter. Tatt i betraktning at Gausdal, Lillehammer og Øyer skal redusere antall kommunestyrerepresentanter samlet sett fra et nivå på 95 representanter vil det være naturlig å legge seg øverst i dette sjiktet og på om lag 50 kommunestyrerepresentanter. Dette vil innebære en reduksjon på 45 kommunestyrerepresentanter totalt sett på de tre kommunene. Erfaringer fra tidligere kommunesammenslutninger når det gjelder reduksjon av antall kommunestyrerepresentanter vil også kunne gi en indikasjon på om forslag til størrelsen på det nye kommunestyret synes fornuftig. Følgende tabell sier noe om dette. Tabell 3: Erfaringer fra tidligere sammenslutninger reduksjon antall kommunestyrerepresentanter Kommuner Folketall pr Gamle kommunene Nye kommunen Reduksjon Ølen og Vindafjord Kristiansund og Frei Aure og Tustna Ølen og Vindafjord kommuner reduserte med 7 kommunestyrerepresentanter, mens Kristiansund og Frei kommuner har en reduksjon på 22 og Aure og Tustna en reduksjon på 15. Disse sammenslutningene har imidlertid bare omfattet to kommuner og reduksjonen i antall kommunestyrerepresentanter er fordelt på to kommuner, og ikke tre kommuner som i vårt tilfelle Hvordan blir det nye kommunestyret sammensatt? Tabellen nedenfor viser den politiske sammensetningen i de tre kommunestyrene i dag basert på lokalvalget i

5 Tabell 4: Partipolitisk fordeling i Gausdal, Lillehammer og Øyer ( ) Parti Lillehammer Gausdal Øyer Det norske Arbeiderparti Fremskrittspartiet 6 0 Høyre Kristelig Folkeparti Senterpartiet Sosialistisk Venstreparti Venstre Pensjonistpartiet 1 0 Rød Valgallianse 2 0 Bygdeliste Lillehammer 2 Bygdeliste Gausdal 0 6 Fellesliste H/FrP, Gausdal 0 3 Sum (Kilde: KRD, valg.no) I Lillehammer kommune er det Arbeiderparti som innehar ordføreren og varaordfører. Arbeiderparti har flertall med Sp og SV, men samarbeider også med V. I Øyer har H ordføreren og Ap varaordføreren. H og AP har 13 av de 15 kommunestyrerepresentantene. Samarbeidet er pr. i dag valgteknisk. I Gausdal har Sp ordføreren og AP varaordføreren. Sp, AP, V, og SV i Gausdal danner flertall og arbeider med å utvikle en felles politisk plattform for inneværende kommunestyreperiode. Gausdal har i motsetning til de to andre kommunene forsøk med direkte valg av ordfører, jf pkt 1.6 om dette. Dersom vi ser på den politiske sammensetningen står SP spesielt sterkt i Gausdal og Øyer, men FrP står sterkt i Lillehammer. Det er imidlertid verdt å merke seg at H og FrP har dannet felles liste i Gausdal. Lillehammer og Gausdal har bygdelister, mens Øyer ikke har det slik man kanskje ville tro. RV er representert i Lillehammer, men ikke i Gausdal og Øyer. For å danne oss et bilde av hvordan partifordelingen ville ha sett ut dersom det hadde vært valgt til et felles kommunestyre med 50 representanter, har vi satt opp følgende oversikt på basis av lokalvalget høsten

6 Tabell 5: Partipolitisk fordeling i en ny felles kommune 1 Godkjente stemmer 2007 Sum stemmer Andel Ant. repr. Det norske Arbeiderparti % 19 Fremskrittspartiet % 4 Høyre % 5 Kristelig Folkeparti % 2 Senterpartiet % 6 Sosialistisk Venstreparti % 4 Venstre % 3 Pensjonistpartiet % 1 Rød Valgallianse % 1 Bygdeliste Lillehammer % 2 Bygdeliste Gausdal % 2 Fellesliste H/FrP, Gausdal % 1 Sum % 50 Ut fra ovennevnte vil en ny felles kommune kunne få et rødgrønt flertall bestående av AP, Sv og Sp med til sammen samlet 29 kommunestyrerepresentanter. De to andre mellompartiene KrF og Venstre med samlet 6 representanter kan også danne flertall med Ap og SV. Høyre og FrP vil ha 10 representanter i det nye kommunestyret. Dagens tre kommunestyrer har i alt 95 medlemmer. Antallet kommunestyrerepresentanter i en ny felles kommune til 50, vil gi 1 repr. pr. drøyt 730 innbyggere. Dersom det nye kommunestyret skal avspeile de tidligere kommunene ut fra folketall, vil nedgangen i antall representanter bli størst for de minste kommunene. Hvordan det nye kommunestyret vil fordele seg geografisk vil imidlertid avhenge av partienes nominasjoner og velgernes dom Direkte valg av ordfører Gausdal kommune hadde ved lokalvalget i 2007 forsøk med direkte valg til ordfører, mens Lillehammer og Øyer ikke har slike forsøk. Forsøket innebærer at det gjøres avvik fra kommunelovens ordning om at ordfører velges indirekte av kommunestyrets medlemmer. Direkte valg innebærer at velgerne selv får anledning til å velge ordfører. Ved en ev sammenslutning må Øyer, Gausdal og Lillehammer på grunnlag av de erfaringene Gausdal og de øvrige forsøkskommunene gjør, ta stiling til om det er ønskelig med direkte valg til ordfører i den nye kommunen. Dette under forutsetning av at det fremdeles er adgang til å søke om forsøk fra Kommunal- og regionaldepartementet ved det aktuelle lokalvalget. 1 Denne fordelingen er gjort etter en litt forenklet metode og proporsjonalt. 6

7 1.7. Er det sannsynlig at valgdeltakelsen vil endres? Forskingen viser at det ikke er noen klar sammenheng mellom kommunestørrelse og valgdeltakelse målt i innbyggertall og demokrati, i betydningen deltakelse og lokal påvirkningskraft. I de store kommunene er det et noe større innslag av alternative deltakelsesformer, som deltakelse i demonstrasjoner, protestmøte og liknende. (Bukve, 2002) Samtidig er det slik at valgdeltakelsen er større i de mindre kommunene. I denne sammenheng er det imidlertid også andre forhold som er av betydning. Det er en generell antagelse at deltakelse i form av stemmegivning ved lokalvalg forutsetter to ting: For det første en oppfatning av at min stemmegivning vil påvirke min hverdag, og for det andre en følelse av tilhørighet til kommunen. En mulig målsetning med kommunesammenslutning vil være å få best mulig samsvar mellom innbyggernes bruk av kommunale tjenester og deres lokalpolitiske påvirkningsmuligheter. Dersom det er grunn til å tro at innbyggerne i kommunene vil ha vanskelig for å oppfatte seg som et hele, er det grunn til å anta at stemmegivningen går ned som følge av en sammenslutning. I delutredningen om felles identitet pekes det på at det er ingen tvil om det er god interaksjon mellom innbyggerne i de tre kommunene og at det er et felles marked innen arbeid, videregående skole og kultur og fritid. Asplan Viak har også belyst spørsmålet om identitet og konkluderer med at deler av befolkningen har en identitet til flere av kommunene. Oppsummert kan man si at innbyggerne i de tre kommunene har mye felles og et godt utgangspunkt for å videreutvikle en felles identitet. Ovennevnte forhold som berører identitet gir et godt utgangspunkt for en kommunesammenslutning, også mht. politisk deltakelse. Lillehammer, Gausdal og Øyer kommuner hadde en valgoppslutning i 2007 på hhv, 59,3 pst, 60,7 pst og 59 pst. Ovennevnte forhold gir ikke grunnlag for å anta at valgdeltakelsen vil komme til å gå ned ved en kommunesammenslutning. Dersom kommunestyret i en ny kommune i større grad oppfattes å kunne få betydning for regionens utvikling, kan dette i stedet trekke i retning økt engasjement og valgdeltakelse. Valgdeltakelsen i kommune det er naturlig å sammenlikne seg med som Porsgrunn, Karmøy og Arendal bør heller ikke gi grunnlag for bekymring. Arendal hadde en valgoppslutning ved lokalvalget i 2007 på 55,9 prosent, mens Porsgrunn og Karmøy hadde en valgdeltakelse på hhv 59,4 og 60,3 prosent, j tabell 2. Andre forhold som har innvirkning på valgdeltakelsen i en fremtidig kommune er selvfølgelig avhengig av type saker og personer i valgkampen. Kanskje er andre utenforliggende forhold også av stor betydning for valgdeltakelsen. Vi tenker da på forhold som oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivåene, og på sentrale myndigheters styring av kommunene gjennom lover, forskrifter og økonomiske virkemidler Hvilke effekter kan en kommunesammenslutning gi for lokalpolitikernes rolle? Et forhold som er av betydning for en ny politisk organisering og ikke minst for politikerrollen er variasjoner mellom kommunene mht hva som i praksis er delegert fra politisk til administrativt nivå i kommunene. Kommuneloven og særlovene definerer et mulighetsrom mht delegasjon til administrativt nivå i kommunene. 7

8 Vi har gjennom en liten undersøkelse til rådmennene i Gausdal, Lillehammer og Øyer kartlagt likheter og forskjeller mellom kommunene når det gjelder grensesnittet mellom politikk og administrasjon. Det er naturlig å anta at det er flere saker som er gjenstand for politisk behandling i Gausdal og Øyer enn i Lillehammer. Dette fordi saksomfanget totalt sett trolig vil være mindre i en liten kommune enn i en stor kommune? Det fremkommer av vår undersøkelse at færre saksområder er gjenstand for politisk behandling i Lillehammer kommune på den ene siden enn i Gausdal og Øyer på den andre. Det er imidlertid noen likhetstrekk mellom kommunene mht delegasjonspraksis. Når det gjelder delegasjon av saker som er av ikke prinsipielle betydning er disse lagt til rådmennene i kommunene, men med et lite unntak for Gausdal sin del der ordførerne har fullmakt innenfor enkelte områder. Rådmennene er også delegert ansvar for å opprette og nedlegge stillinger og treffe avgjørelser i personal saker. De har også myndighet til å gjøre organisatoriske endringer, mens større organisatoriske endringer derimot er gjenstand for politisk behandling. Når det gjelder den tjenesteytende delen av kommunens virksomhet og vedtak som fattes etter Sosialtjenesteloven, Barnehageloven og Kommunehelsetjenesteloven er dette delegert til rådmennene i alle kommunene. Det kan synes som rådmannen i Lillehammer har større fullmakter på økonomisiden enn i Gausdal og Øyer ved at vedkommende kan gjøre endringer i budsjettet. Et annet forhold som også illustrerer et økonomisk administrativt handlingsrom i Lillehammer er at rådmannen her har fullmakt til å gi støtte til næringsetablering på inntil kroner, noe som politikerne i Gausdal og Øyer ønsker å ta stilling til. På områder som plan- og bygningsloven regulerer som utlegging av reguleringsplaner til 1.gangs gjennomsyn, er dette saker som går til politisk behandling i planutvalget i alle de tre kommunen. I både Lillehammer og Øyer er tillatelser i byggesaker delegert til rådmannen, men ikke i Gausdal. På andre områder som for eksempel reguleres av forurensingsloven, jordloven, vegloven og trafikkloven, og konsesjonsloven er bildet noe mer variert mht delegasjonspraksis og danner ikke et entydig mønster. Som nevnt er hovedinntrykket generelt sett at flere saker i praksis er delegert til administrativt nivå i Lillehammer enn i Gausdal og Øyer. Det avtegner seg også et bilde i retning av at Gausdal sammenliknet med Øyer har en delegasjonspraksis som tilsier at flere saker skal gå til kommunestyret. Hvilke saker dette er varierer med sakens innhold og om den anses å være av større karakter etter for eksempel forurensingsloven (utslippssaker) og på innkjøpsområdet. Dette innebærer at dagens lokalpolitikere i Gausdal og Øyer, dersom de velges inn i et felles kommunestyre, må ta høyde for at det er saker på enkelte områder de ikke vil bli invitert til å ta stilling til. Dette vil imidlertid ikke nødvendigvis bety svekket politisk innflytelse i saker. Med et større sakskompleks og færre politikere i en ny felles kommune bør det være mulig å gjøre 8

9 politikerrollen mer overordnet, prinsipiell og strategisk, mens detaljstyring av tjenesteproduksjonen tones ned. Videre bør problemer med inhabilitet i enkeltsaker kunne bli mindre fordi avstanden mellom kommunestyret og innbyggerne øker. Sannsynligheten for at man som innbygger ikke er i slekt eller nabo med en kommunestyrepolitiker vil kunne redusere ev problemer med inhabilitet. Jf også vedlegg med en oppsummering av delegasjonspraksis i de tre kommunene Spørsmålet om distriktspolitisk representasjon En aktuell problemstilling som har vært reist i en rekke tidligere utredningsarbeider er hvordan de politiske partiene kan sikre distriktsrepresentasjonen? Det finnes ikke mekanismer i valgloven for å sikre geografisk representasjon fra ulike deler av en kommune i valg. Dette er helt og holdent opp til de politiske partiene i deres nominasjoner og til velgerne i selve valget. Etter vår oppfatning vil tro at man gjennom fornuftig samarbeid kan sikre en god representasjon fra de ulike delene av kommunen. Erfaringsmessig er ytterkantene, det være seg i en kommune, et fylkesting eller Stortinget, flinke til å sikre sin representasjon. I en situasjon der ev distriktene får sterkere representasjon i kommunestyret i forhold til byområdet enn de skulle hatt ut fra folketall alene, vil dette kunne bidra til å gi den nye kommunen økt legitimitet i disse områdene. Da den nye store kommunen Tromsø ble dannet gjennom sammenslutning av fire nabokommuner i 1964, var det akkurat dette som skjedde i de to påfølgende kommunevalgene. Dersom man ønsker å sikre seg bedre mot mulige skjevheter, kan man undersøke nærmere mulighetene for å søke Kommunal- og Regionaldepartementet om dispensasjon fra valgloven. En mulighet vil da være å få tillatelse til å gjøre forsøk med å lage et system med flere valgdistrikter for å sikre geografisk representasjon i den nye kommunen. Vi vil også nevne at en mulighet for å sikre at alle deler av den nye kommunen får innflytelse, kan være å opprette lokale politiske underutvalg (grendeutvalg/ bydelsutvalg) for deler av kommunen. Dette er imidlertid ikke problemstillinger vi vil gå videre inn i her. 9

10 Vedlegg Oppsummering - delegasjonspraksis i Gausdal, Lillehammer og Øyer Rådmennene i kommunene har med utgangspunkt i følgende tabell kommentert om saksfeltene/ oppgavene i praksis er lagt til administrativt eller politisk nivå i kommunen. Vi er ikke ute etter i hva slags politisk fora de ulike politiske sakene behandles, men å kunne beskrive grovt sett hvor grensesnittet mellom politisk og administrativt nivå går i kommunene på de viktigste saksområdene. Delegasjonsbestemmelser Lillehammer Gausdal Øyer Etter kommuneloven: Treffe vedtak i alle saker som ikke er av prinsipiell betydning ordfører har fullmakt innenfor enkelte saksområder Delegert til rådmann Opprette og nedlegge stillinger og treffe avgjørelser i personalsaker (ansettelser, lønn )? Budsjettmyndighet i henhold til (små) budsjettendringer hvor stort er det administrative handlingsrommet her? en Delegert til rådmann en har fullmakt til å justere budsjettet på planområdenivå Delegert til rådmann å foreta budsjettjustering innenfor tjenesteomr ikke beløpsgrense Organisasjonsendringer? Mindre justeringer gjøres administrativt ved siste store revisjon ble saken lagt fram til kommunestyret Etter særlover som pålegger kommunal, men ikke politisk behandling: Plan- og bygningsloven: Utlegging av reg.planer til 1. gangs ettersyn? Byggetillatelser m.v? Ulike typer uttalelser? Sosialomsorgsloven tildeling av sosialhjelp? 10 Planutvalg /Toleder /TOleder Planutvalget Varierer med hensyn sakens innhold Delegert til rådmann. Ved større organisasjonsendringer orienteres kommunestyret Utlegging: utvalg for plan og utvikling Byggetill: Delegert til rådmann Uttalelser: Avhengig av evt politisk innhold. Delegert til rådmann

11 Barnehageloven - tildeling av barnehageplass? Kommunehelsetjenesteloven f eks tildeling av plass i sykehjem? Hjemmetjenester, annet? Alkoholloven - skjenkeløyver? Delegert til rådmann Ordfører Forurensningsloven større prinsipielle utslippssaker går til planutvalget Jordloven større prinsipielle utslippssaker går til planutvalget Delegert til rådmann Formannskap Delegert til rådmann Jf konsesjon Jordskifteloven Plan og utvikling Konsesjonsloven F-skap Dels kommunestyret: konsesjon og 25-1 Dels rådmann: Under 2 da, fritak for bo- og driveplikt Odelsloven DS Veglov/vegtrafikklov skilting? Annet: Innkjøpsmyndighet? (valg av leverandører, entreprenører, konsulenter ) Planutvalget Delegert til rådmann /TOleder /TOleder Kjøp/salg eller leie av lokaler? /Fskap Støtte til næringsetablering? Annet? inntil kr en større saker formannskap Formannskapet /ordfører formannskap Delegert til rådmann innenfor visse vedtatte rammer Utleie: Kjøp/salg: Formannskap Formannskap 11