Kvam herad. Arkiv: Objekt: FSK sak 068/02 og HST sak 059/02 Forsøk med direkte val til ordførar for valperioden

Transkript

1 Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam fomannskap /02 SILA Kvam heradsstyre /02 SILA Avgjerd av: Saksh.: Sigrid Laupsa Arkiv: Objekt: Arkivsaknr FSK sak 068/02 og HST sak 059/02 Forsøk med direkte val til ordførar for valperioden Samandrag: Kommunal- og regionaldepartementet har invitert alle kommunar til å søkja om få delta i forsøk med direkte val av ordførar og/eller endra mynde for ordføraren. Forsøket gjeld valperioden Forsøksordninga kan ha desse kombinasjonane: 1. Direkte val av ordførar 2. Direkteval pluss endra mynde for ordføraren 3. Endra mynde for ordføraren (ordførarval som no) I inneverande valperiode er det 19 kommunar som deltek i ordninga, av desse er det berre 1 kommune som har forsøk med endra mynde for ordføraren. Det er i småkommunar ( frå 771 innb. til 7098 innb) som har prøvt direkteval på ordførar, departementet signaliserer at dei for neste valperiode vil leggja vekt på storleik ved utveljing av forsøkskommunar. Totalt ønskjer departementet å ha ca 40 forsøkskommunar. Grunngjeving frå forsøkskommunane kan i hovudsak oppsummerast slik: fokus kan setjast på lokalpolitiske saker, og dei politiske alternativa kan verta skarpare profilert det lokalpolitiske engasjement kan styrkja, også utanom valkampen innbyggjarane kan visa større merksemd om ordførar og hans/hennar gjeremål Reglar for val av ordførar er heimla i kommunelova 9. Dersom Kvam herad ønskjer å delta i forsøksordninga, må vi utarbeida lokale vedtekter/regelverk som erstattar denne i kommunelova. Desse vedtektene skal godkjennast av departementet etter vedtak i heradsstyret. Eventuell søknad skal grunngjevast, innehalda forslag til regelverk og sendast innan 10.juni Ordføraren sitt framlegg til vedtak: Alternativ 1: 1. Kvam heradsstyre søkjer om å delta i forsøksordninga med direkte val av ordførar for valperioden Ordføraren i samarbeid med gruppeleiarane og komiteleiarane får fullmakt til å utforma søknaden og utarbeida forslag til vedtekter som skal følgja søknaden. Alternativ 2: Side 114

2 Kvam heradsstyre ønskjer ikkje å delta i forsøksordninga. Dokument i saka: 1. Brev av 4.mars 2002, motteke 14.mars 2002 Frå Kommunal og regionaldep. Invitasjon til å delta i forsøk i valperioden (deler av brevet er kopiert inn i saksutgreiinga) Saksopplysningar: Kvam heradsstyre har valt gruppeleiarane og komitèleiarane som styringsgruppe for prosjektet Politisk organisering i Kvam herad. Ideelt sett burde styringsgruppa no vore ferdig med sitt arbeid og lagt fram tilråding der direkte eller indirekte val av ordførar var vurdert som ein del av den framtidige politiske organiseringa. Men når ein alt no skal ta stilling til direkte eller indirekte val av ordførar er det viktig at ein koplar det mot tankar om framtidig organisering. Kva ønskjer ein å oppnå? Korleis oppnå det?? osv. Direkte eller indirekte valordningar er interessant ut frå eit demokratisk perspektiv, men i denne saka går vi ikkje inn i det materiellet. Vi refererer deler av brevet frå Kommunal og regionaldep. og overlet saka til politisk drøfting Invitasjon til å delta i forsøk i valgperioden Forsøk med direkte valg av ordfører og forsøk med endret myndighet for ordfører Bakgrunn Ved kommunevalget høsten 1999 ble det for første gang i Norge gjort forsøk med direkte valg av ordfører i 20 kommuner. Målene med forsøket var bl.a. økt valgdeltakelse, større engasjement og interesse blant innbyggerne og bedret rekruttering til lokalpolitikken. Forsøket evalueres av forskere ved Universitetet i Tromsø. I rapporten Demokratisk nyvinning eller mislykket eksperiment? En evaluering av forsøket med direktevalg på ordfører i 20 kommuner (Buck, Larsen og Sagerup 2000), fremgår det bl.a. at forsøket har stor oppslutning blant innbyggerne i forsøkskommunene. Særlig interessant er det at de yngste velgerne oppgav at interessen for valget økte som en konsekvens av forsøket. Lokalvalgundersøkelsen 1999 viste at også et flertall av landets befolkning ønsker en slik ordning. Selv om ikke målsettingen om høyere valgdeltakelse ble nådd, er det likevel mange interessante og spennende virkninger av denne ordningen som gjør det ønskelig å prøve ut ordningen også i valgperioden Nedenfor vil departementet gi en veiledning mht hvilke problemstillinger kommunene bør drøfte når de skal vurdere å søke om deltakelse i forsøket/forsøkene i neste valgperiode. I Forsøk med direkte valg av ordfører Regler for hvordan forsøket skal gjennomføres Etter kommuneloven 9 velges ordfører og varaordfører av kommunestyret blant formannskapets medlemmer. Når kommunen lar innbyggerne velge ordfører direkte, må dette gjøres som et forsøk med hjemmel i forsøksloven. Kommunen må i tilfelle lage regler for hvordan dette skal gjøres. Reglene skal fastsettes i vedtektsform og formelt vedtas av kommunestyret. Vedtekten skal i etterkant godkjennes av departementet. Side 115

3 Vedtekten skal ha regler som i forsøksperioden skal gjelde i stedet for gjeldende bestemmelser i kommuneloven om valg av ordfører. Øvrige regler i kommuneloven gjelder med mindre det gjøres unntak i vedtekten. Dersom det er aktuelt å gjøre endringer i annet regelverk, må det også lages vedtektsbestemmelser som skal erstatte dette. Det må fastsettes regler for den praktiske gjennomføringen av valget, samt regler for hvilke overordnede prinsipp som skal legges til grunn ved direktevalget. Fellesregler om den praktiske gjennomføringen av forsøket Departementet vil fastsette et standard regelsett for alle kommunene når det gjelder den praktiske og administrative gjennomføringen av valget. Vi mener det er viktig at slike regler er felles for alle forsøkskommunene. Det gir et bedre evalueringsgrunnlag, noe som er nødvendig for på best mulig måte å ta stilling til om resultatene fra forsøket bør føre til lovendringer. Dette dreier seg blant annet om regler om stemmerett, manntall, valgbarhet, stemmesedler, prøving av stemmer og opptellingen. Dette er regler av en slik karakter at det er naturlig at samme regelverk følges av alle forsøkskommunene. Valgfrie regler Kommunen står fritt til selv å velge hvilke overordnede prinsipp forsøket skal gjennomføres etter. Departementet ønsker her ikke å legge noen føringer, men vil kun skissere noen problemstillinger knyttet til ulike modeller eller prinsipper som kan være aktuelle. Problemstillingene er ikke ment å være uttømmende. Dersom kommunen ønsker en løsning som avviker fra lov, må dette fastsettes i vedtekten. 1. Direkte valg kun av ordfører, eller også varaordfører? Kommunen bør ta stilling til om den i forsøket også ønsker at varaordfører skal velges ved direktevalg. Varaordfører kan for eksempel bli den som får nest flest stemmer. Det kan også tenkes en modell der ny direkte valgt ordfører peker ut varaordfører etter valget. Begge løsninger avviker fra kommuneloven og krever egne bestemmelser i vedtekt. 2. Valgdeltakelse Ønsker kommunen å stille krav til valgdeltakelsen ved selve ordførervalget? Vi skal kort peke på noen momenter: Et visst krav til deltagelse kan begrunnes i ønsket om en viss legitimitet rundt ordførervalget. Regelverket kan i tilfelle utformes slik at dersom en ikke oppnår en viss prosentvis valgdeltakelse, skal ordførervalget gjennomføres etter ordinære regler. Et eventuelt krav til prosentvis oppslutning bør være realistisk. Er det rimelig overfor kommunens innbyggere å stille slike krav? Et krav til valgdeltakelse innebærer at kommunen lar innbyggerne stemme på sin ordførerkandidat, men resultatet kan likevel bli at ordføreren velges av kommunestyret. Et eventuelt krav til valgdeltakelse må fastsettes i vedtekt. 3. Krav til prosentvis oppslutning om kandidaten? Ønsker kommunen at det skal stilles krav om en viss oppslutning om den kandidaten som blir valgt ved direktevalg? Dette kan for eksempel gjøres ved å fastsette krav til minimum en viss prosentvis oppslutning om den kandidat som får flest stemmer. Dersom kandidaten ikke oppnår slik opplutning; skal valget da overlates til kommunestyret, eller skal det gjennomføres en 2. valgomgang der de to kandidatene som fikk flest stemmer i første omgang, er kandidater? Ellers kan regelen selvsagt også være at den som får flest stemmer, dvs. simpelt flertall, er valgt til ordfører uavhengig av prosentvis oppslutning. Kommunen bør ta hensyn til at det bør være reelle muligheter til å få gjennomført et direktevalg. Det vil si at det ikke bør settes så høye krav til prosentvis oppslutning om den kandidaten som får flest stemmer, at kravet vanskelig kan oppnås. Krav til prosentvis oppslutning om den kandidaten som vinner, må fastsettes i vedtekten. 4. Nominasjon av ordførerkandidater Side 116

4 Kommunen må ta stilling til hvordan nominasjonen skal foregå. Skal hvem som helst kunne stille til valg? Eller er det bare de partier og lister som stiller ved kommunestyrevalget som skal kunne nominere kandidater. Det må i tilfelle også tas stilling til om partiet/gruppen skal kunne nominere mer enn én kandidat. Det mest aktuelle er å nominere én kandidat per parti eller gruppe. Alternativt to kandidater dersom det også skal velges varaordfører ved direktevalg. Kommunen må også ta stilling til om de nominerte kandidatene også skal stå på liste ved kommunestyrevalget. Nominasjonsregler må fastsettes i vedtekt. 5. Krav om at kandidaten må være valgt inn i kommunestyret? Det antas å være liten tvil om at også en direktevalgt ordfører skal sitte i både kommunestyre og formannskapet. Diskusjonen knyttes heller til spørsmålet om det skal være et krav for å bli valgt til ordfører at vedkommende også blir valgt inn i kommunestyret ved kommunestyrevalget. Stilles et slikt krav kan det innebære at den ordførerkandidaten som har fått flest stemmer ved ordførervalget, likevel ikke blir valgt til ordfører. For å sikre størst mulig sannsynlighet for at ordførerkandidatene også får plass i kommunestyret, må de stå på liste til kommunestyrevalget på sikker plass. Stilles ikke slikt krav, og kommunen likevel ønsker at ordfører tar plass i kommunestyre og formannskap, kan dette reguleres nærmere gjennom vedtektsbestemmelser, se pkt. 6b. 6. Hvordan skal ordfører ta plass i kommunestyret og formannskap? Kommunen må diskutere og ta stilling til hvordan direktevalgt ordfører skal ta sete i kommunestyret og formannskapet. Erfaringsmessig har denne problemstillingen skapt de største spørsmålene rundt forsøket. Ordfører kan ta plass i kommunestyret og formannskap på to måter: Ordfører tar plass på sitt parti eller sin gruppes kvote, dvs. at man først beregner partiets antall representantplasser trekker fra ordførerkandidatens plass av denne kvoten, og fordeler resten etter listene. Ordfører tar sete på særskilt plass, dvs. at tallet på antall representanter reduseres med én, før man fordeler representantplasser etter parti eller liste. På denne måten kan det partiet som får ordførerkandidaten oppnå en ekstra plass. En annen konsekvens er at den som normalt ville fått siste plassen, skyves ut. 7. Endret myndighet for direktevalgt ordfører i valgperioden? Vi viser til det som er sagt under pkt II. 8. Fritak og uttreden i perioden Etter kommuneloven 15 kan den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet, søke om fritak. Dersom det gis midlertidig fritak rykker varaordfører opp, og det velges ny midlertidig varaordfører. Dersom det gis varig fritak, skal det velges ny ordfører, jf. 9 nr 2. Kommunen bør ta stilling til om det bør fastsettes andre regler dersom ordføreren velges ved direkte valg. Det bør dessuten tas stilling til om eventuelt nyvalg skal skje i kommunestyret, eller om kommunenes innbyggere skal få velge ny ordfører. Regler som fraviker fra kommuneloven må fastsettes i vedtekt. II Forsøk med endret myndighet for ordfører Søknad om forsøk med endret myndighet/rolle for ordfører kan fremmes både av kommuner som i tillegg ønsker å gjennomføre forsøk med direktevalg, og av kommuner som ikke ønsker forsøk med direktevalg. I henhold til kommuneloven har ordfører følgende myndighet/oppgaver: Side 117

5 Lede møtene i kommunestyret og formannskapet ( 9 nr. 3). Ansvar for saksliste og innkalling til møtene ( 32 nr. 2). Kommunens rettslige representant ( 9 nr. 3). Underskriver på kommunens vegne i alle saker hvor myndigheten ikke er lagt til andre ( 9 nr. 3). Møte- og talerett i alle folkevalgte organ. Stemme- og forslagsrett i de organ vedkommende er medlem av ( 9 nr. 4). Kommuneloven tillegger ikke ordføreren vedtaksmyndighet direkte. Kommunestyret kan imidlertid gi ordføreren myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller i typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning ( 9 nr. 5). På tross av relativt liten formell myndighet, oppleves ofte ordføreren av kommunens innbyggere som kommunens øverste sjef. Ordføreren er en politisk frontfigur, vedkommende representerer kommunen utad, og er den samlende politiske skikkelse innad. Ordføreren er bindeledd og formidler mellom folkevalgte organ og administrasjonen. Dersom kommunen i et forsøk ønsker å gi ordfører større myndighet/ansvar enn den som fremgår av kommuneloven, må bestemmelser om ordførerens myndighet fremgå av vedtekt. Vi gjør oppmerksom på at dersom kommunestyret ønsker å delegere myndighet i henhold til kommuneloven 9 nr. 5 er det ikke nødvendig å fastsette dette i vedtekten. Slik myndighet kan delegeres i ordinært delegasjonsvedtak, når som helst i valgperioden. Departementet vil også se det som ønskelig om kommuner søker om forsøk som innebærer at ordfører må fratre under valgperioden dersom han/hun har mistillit fra kommunestyret, dvs. såkalt miniparlamentarisme. Vi anser at et slikt forsøk vil være mest egnet i en kombinasjon med indirekte valg av ordfører. ********** Side 118