Hjemmeeksamen individuell

Transkript

1 Hjemmeeksamen individuell Emnekode/navn: MRS1103 Marked og samfunn Emneansvarlig: Katusha Otter Nilsen Utleveringsdato/tid: klokken 09:00 Innleveringsdato/tid: Innen klokken 09:00 på Inspera Assessment Eksamenstype: 100 % av karakteren Hjelpemidler: Alle hjelpemidler tillatt Eksamensform: 48 timers individuell hjemmeeksamen Karakterskala: Gradert karakter (A-F) Vurderingskriterier: Se Forskrift om opptak, studier og eksamen, 31 Sensur: Se Forskrift om opptak, studier og eksamen, 30 Sideantall: 6 sider inkl. denne forsiden og vedlegg Alle innleveringer/oppgaver skal leveres digitalt på Inspera Assessment ( angitt frist. For sen levering kan føre til at oppgaven ikke blir sensurert. Besvarelsens skal leveres i en samlet PDF-fil. Formelle krav For øvrig skal dere følge reglene i Formelle krav til innleveringer ved Høyskolen Kristiania 1

2 Omfang: Besvarelsen din skal ikke være på mer enn 3000 ord. Besvar alle tre deloppgaver. Følg de formelle krav for innleveringer ved Høyskolen Kristiania. Du trenger imidlertid ikke lage forord eller sammendrag av oppgaven. Korrekt forside, oversiktlig innholdsfortegnelse og alfabetisk litteraturliste, samt god bruk av kildehenvisninger, er derimot nødvendig og viktig. Oppgave: A (20 pst) KAN ØKONOMISK ULIKHET FORKLARE TRUMP OG BREXIT? I hvilken grad kan økonomisk ulikhet i befolkningen forklare den sterke oppslutningen for Donald Trump som president eller «Brexit»-resultatet i sommer der et flertall av britene stemte for å forlate EU? Besvar spørsmålet ved å bruke elefantkurven og andre bidrag som du finner relevant. Elefantkurven er gjennomgått på forelesning, og du kan lese om den i vedlagte artikkel av Camilla Bakken Øvald (2016). B (35 pst) ET SAMMENDRAG OM FATTIGDOM, GLOBALISERING OG INTERNASJONAL HANDEL Lag et sammendrag av følgende fire kilder: kapittel 11 i Amdam m.fl (2005), artikkelen til Brunstad og Gaasland (2007), innledningskapitlet i Reinert (2004), samt den vedlagte artikkelen fra Øvald (2016). Fokuser kun på hva de ulike bidragene legger i begrepet globalisering og forfatternes syn på konsekvensene av internasjonal handel, særlig i kampen mot fattigdom og økonomisk ulikhet. 2

3 C (45 pst) ANALYSE AV TRUMPS «MAKE AMERICA GREAT AGAIN» Gjør kort rede for Donald Trumps forslag til økonomisk politikk og handelspolitikk. Drøft deretter hvilke økonomiske teorier og historiske epoker i amerikansk historie hans forslag og perspektiver kan (eller ikke kan) sammenliknes med. Få fram hvilken rolle Trump tillegger staten. Eksempler på handelspolitiske tiltak kan være Trumps forslag om å innføre langt høyere tollsatser på import av utenlandske varer og å trekke seg ut av NAFTA eller skrote frihandelsavtalen TPP. Et sentralt forslag for å få fart på økonomien er å igangsette utbygging av infrastruktur. Bruk kilder utenfor pensum for å gjøre rede for Trumps forslag til tiltak og perspektiver slik de har fremkommet under den amerikanske valgkampanjen. Analysen/drøftingen bør gjøre bruk av relevante bidrag fra pensum. Vurderingskriterier: Svar på og drøfting av oppgaveformulering/problemstilling. Faglig innhold: Besvarelsene skal vise at studenten behersker faget ved å benytte teorier og begreper i pensum i riktig sammenheng. Studenten skal også vise at vedkommende klarer å drøfte faglige problemstillinger ved hjelp av tillærte teorier og begreper i faget. Tilfang og integrering av relevante kilder og (pensum)litteratur. Språk, struktur og formelle krav. 3

4 Karakterskala: Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet. C God Gjennomsnittlig og god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. D Brukbar Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler. E Tilstrekkelig Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene. 4

5 Øvald, Camilla Bakken På elefantens rygg. Klassekampen, 21.september. På elefantens rygg Handel er bra. Den gir tilgang på varer og tjenester, bidrar til å spre kunnskap og teknologi, og styrker samarbeid på tvers av landegrensene. Samtidig er handel makt, penger og storpolitikk, og potensielt ødeleggende for økonomisk utvikling. Problemet er at frihandelens forkjempere har stirret seg blind på første delen av resonnementet. Resultatet er at globalisering har gjort mange av oss rikere, mens millioner av mennesker har fått det verre. Eller har de det? Globaliseringens forsvarere argumenterer med at det har vært en formidabel positiv vekst og utvikling globalt. Følelsen av at alt var bedre før er relativ. Den skyldes ikke forverring, men at mange flere har fått det bedre, mener de. I boka «Global Inequality: A New Approach for the Age of Globalization» (2016) viser Branko Milanovic at denne antakelsen er feil. Den tidligere sjeføkonomen i Verdensbanken har samlet data for den globale fordelingen av inntekts økning i årene 1988 til Tallene avslører en økonomisk virkelighet som mange amerikanere har kjent på kroppen lenge. Hvit, vestlig middelklasse har hatt svært lav eller negativ vekst i inntekt de siste tiårene. Grafen som illustrerer den globale inntektsutviklingen kalles elefantkurven (se illustrasjon). De aller fattigste har hatt svak inntektsøkning. Elefantens mage, personer som har ligget mellom 40 og 60 prosent på den globale inntektsfordelingen, har vokst voldsomt. De fleste av dem er asiatisk middelklasse. Deretter stuper grafen, og illustrerer svak eller negativ inntektsvekst for vestlig middelklasse. De aller rikeste derimot, har hatt en stor inntektsøkning. Sannsynligvis er du en av dem. Globalt er nordmenn flest en del av den rike eliten. Det finnes mange forklaringer på fallet i inntektsveksten hos vestlig middelklasse. Internasjonal handel er en av dem og har fått økende oppmerksomhet det siste året. En undersøkelse fra Roosevelt Institute har sett på hvordan amerikanske velgere reagerer på omtale av internasjonal handel. De konkluderer at politikere som er negative til handel, øker sin popularitet. Det har begge presidentkandidatene i USA tatt konsekvensene av. Teknologi og nasjonale politiske valg er avgjørende for den økonomiske politikken, men økende internasjonal handel er også en del av bildet. Mennesker er rammet hardere og mer langvarig enn forventet. I artikkelen «The China Shock» viser økonomen David Autor at økende handel med Kina har ført til 2,4 millioner tapte arbeidsplasser i USA. Han konkluderer at arbeidskraft ikke tilpasser seg like lett og raskt som de økonomiske modellene skulle tilsi. Konsekvensene er økt fattigdom og dårligere levekår. Globalt er bildet annerledes. Tallene viser at den globale ulikheten har gått litt ned de siste tiårene. Inntektsøkningen for store folkegrupper i Asia har bidratt til at ulikheten mellom land ikke er like stor som før, til tross for den massive økningen blant de aller rikeste. Spørsmålet er hvor stor effekt det har for den enkelte. Ulikhet handler ikke

6 Øvald, Camilla Bakken På elefantens rygg. Klassekampen, 21.september. bare om realinntekt, men om hvordan du har det sammenliknet med andre i din nærhet. I en foreløpig upublisert studie inkluderer Milanovic de negative virkningen av nasjonal ulikhet i analysene. Han konkluderer at de positive resultatene fra sammenlikningene mellom land forsvinner. Økonomisk teori viser at handel og arbeidsdeling er samfunnsøkonomisk effektivt. Det øker den totale kaka. Problemet er at teorien ser bort fra at mens mange tjener på handel, er det også mange tapere. En annen innvendig er at det som i dag kalles liberalisering og fri handel, i praksis er et gjennomregulert system, hvor frihet kun gjelder dem med makt. Likevel er tilhengerne av frihandel fortsatt i flertall i den vestlige verdens politiske elite. Argumentet er at globalisering og handelsliberalisering vil gi fordeler til alle på lang sikt. Kanskje har de rett, på et teoretisk nivå, men det er et lite relevant svar til dem som har mistet jobb, hus og håp for fremtiden. «In the long run we are all dead», skrev økonomen John M. Keynes. Det hadde han selvsagt rett i, ikke bare innholdsmessig, men også som svar til skrivebordsanalyser uten rot i virkeligheten. Internasjonal handel kan være bra for alle. Men det avhenger av analyser og politiske valg som tar tak i nåtidens utfordringer, både globalt og nasjonalt. Dette innlegget ble publisert i Klassekampen onsdag 21. september. Camilla Bakken Øvald, høyskolelektor ved Høyskolen Kristiania, er fast skribent i Klassekampen.