MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til eller tlf SAKLISTE

Transkript

1 Lillehammer kommune Kommuneplanutvalget MØTEINNKALLING Utvalg: Kommuneplanutvalget Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 14:00 Eventuelt forfall meldes til eller tlf Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Vedlegg 2 i sak 12/13 ettersendes. SAKLISTE Side Sak nr / Sakstittel 11/13 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL FORSLAG 12/13 KOMMUNEDELPLAN FOR FYSISK AKTIVITET OG NATUROPPLEVELSE, HOVEDREVISJON Lillehammer, 12. november 2013 Espen Granberg Johnsen ordfører

2 Sak 11/13 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL FORSLAG Saksbehandler: Hanne Mari Nyhus Arkiv: 144 X 13/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato / Fagutvalg for helse og omsorg /13 Formannskapet / Fagutvalg for samfunnsutvikling /13 Kommuneplanutvalget /13 Planutvalget /13 Kommunestyret /13 Fagutvalg for helse og omsorg /13 Fagutvalg for samfunnsutvikling /13 Fagutvalg for oppvekst og utdanning /13 Formannskapet /13 Kommuneplanutvalget Vedlegg: Lillehammer kom da vel! Kommuneplanens samfunnsdel Høringsutkast november Sammendrag: I denne saken foreslår rådmannen at utkast til kommuneplanens samfunnsdel sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn (plan- og bygningsloven 11-4) i perioden Det tas sikte på sluttbehandling i kommunestyrets februarmøte. Planforslaget inneholder mål for bærekraftig utvikling. Planen er inndelt i åtte samfunnsområder som skal være gjennomgående i kommunens plan- og rapporteringssystem. Bakgrunn: Revidering av samfunnsdelen (Kommuneplan , generell del) inngår i Planstrategi for Lillehammer , vedtatt av kommunestyret Kommunestyret behandlet planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel, etter at forslaget hadde vært lagt ut til offentlig ettersyn. Fakta: Med henvisning til planlovens formålsparagraf om at planlegging skal fremme bærekraftig utvikling, er det utpekt fire slike mål i tillegg til de som framgår av viktige samfunnsområder. Dette til sammen gir bildet på hvordan Lillehammer skal utvikle seg og framover mot Lillehammer i Planforslaget peker ut miljø, folkehelse, samfunnssikkerhet og tilgjengelighet (i betydning universell utforming) som gjennomgående hensyn i kommunal saksbehandling. Side 2

3 Samarbeid er et viktig stikkord som preger planforslaget. Forslaget inviterer til bredt samarbeid om samfunnsutvikling: andre offentlige myndigheter, næringsliv, kompetanse- og forskningsmiljøer, institusjoner, frivillige organisasjoner, enkeltmennesker, nabokommuner. Det innebærer også at planen ikke gir detaljert oppskrift på løsninger. Det må skje i dialog. Lillehammer kommune, både politisk og administrativt, har et særlig ansvar for å ta initiativ til slikt samarbeid. Kommuneplanens samfunnsdel gjelder hele samfunnet. I planforslaget er det derfor forsøkt å unngå fag- og forvaltningsterminologi som kan fungere ekskluderende. Dette er i samsvar med prinsippet om universell utforming. I tillegg til bidrag og innspill i åpne møter, har det kommet inn ca. 20 skriftlige innspill (post og nett). Disse har vært forelagt fagutvalgene ved behandling av resultater og anbefalinger fra de åpne møtene. Mange av innspillene gjelder konkrete tiltak og andre forhold. Det tas sikte på at dette skal behandles i de planer og budsjetter det hører hjemme. Noe gjelder forvaltningen og blir tatt opp med de tjenesteområdene det gjelder. Det som er relevant i forhold til samfunnsdelen er det tatt hensyn til i prosessen. Vurdering: Departementets veileder om kommuneplanprosessen/samfunnsdelen sier blant annet: 11.2 (PBL) krever ikke at samfunnsdelen skal være en altomfattende plan formålet er ikke et oppslagsverk der det står alt om alt politiske prioriteringer må komme tydelig fram fokusert og handlingsrettet dokument som peker ut noen prioriterte satsingsområder Planforslaget slik det foreligger, er et resultat av planstrategi, planprogram, åpne møter, fagutvalgenes behandling samt andre innspill og vurderinger i prosessen. Innholdet i fagutvalgenes anbefalinger er innarbeidet i forslaget. Av hensyn til enhetlig framstilling er det gjort omformuleringer og tilpasninger til strukturen i planforslaget. Det samme gjelder resultater fra arbeidsmøter i kommunestyret og formannskapets behandling etter åpent møte om nærings- og bostedsutvikling. Planprogram Planprogrammet er fulgt opp i den utstrekning det har vært mulig, av hensyn til tid, øvrige ressurser og andre omstendigheter i arbeidet. Planprogrammets intensjon om synergieffekt i forhold til parallelle planer og prosjekter kunne vært langt bedre. Lillehammer kommunes oppgaver Under hvert samfunnsområde framgår Lillehammer kommunes oppgaver. I tillegg er det satt opp et syv punkts oppdrag til hele organisasjonen («Kommunen skal.»). Oppdraget utfordrer både beslutningstagere, organisasjonskulturer og måter å samarbeide på. I tillegg krever det gode rutiner når det gjelder å ta særlig hensyn til miljø, folkehelse, samfunnssikkerhet og tilgjengelighet (i betydning universell utforming). Dette gjelder alle saker som skal til politisk behandling og større saker som avgjøres av administrasjonen. Planforslaget legger opp til en «samfunnsaktiv» kommunal organisasjon. Samfunnsutviklingen preges av endringer som i stor grad påvirker kommunal virksomhet. Den kommunale organisasjon må ha kunnskap og evne til å se nye løsninger og muligheter, Side 3

4 dette forutsetter dialog og samarbeid med andre samfunnsaktører. Det krever også bedre og fortløpende vurderinger og analyser av dagens tilbud og mulige tiltak for å møte fremtidige behov. Lillehammer kom da vel! Det har vært lagt ned en del arbeid både i kommunestyret og administrasjonen for å få fram en ny visjon - til erstatning for gjeldende plans fem visjoner. På bakgrunn av innspill i møter og ellers ble det etter hvert stilt spørsmål ved behovet. Lillehammer har et godt navn både nasjonalt og internasjonalt. Det er allerede knyttet mange begreper og forventninger til navnet. Planforslagets mål inneholder mange framtidsbilder. Det anbefales derfor heller å velge et motto. Dette mottoet skal kunne brukes av alle for å fremme den samfunnsutviklingen planen legger opp til. Lillehammer kom da vel! Med dette mottoet signaliseres at vi mener vi har noe å by på, og vi byr gjerne et åpent samfunn, enten du kommer som gjest eller ønsker å flytte hit utvikling og vekst, basert på menneskelige relasjoner og ressurser at samfunnsbygging er et dugnadsprosjekt, og Lillehammer blir bedre om du følger oppfordringen mottoet kan benyttes av alle I engelsk oversettelse: Lillehammer join us! Befolkningsutvikling Kommuneplanen viderefører målet om årlig befolkningsvekst som stiger fra 1 % til 1,5 %, basert på Statistisk sentralbyrå (SSB) sine beregninger. Det laveste (MMMM) tilsvarer en befolkningsvekst på om lag 1 % årlig, det høyeste (HHMH) om lag 1,5 %. Målsetningen er å tilrettelegge for det høye alternativ etterhvert. For å nå målet om ca innbyggere i 2027 må flere flytte til Lillehammer. I kommuneplanens arealdel er det lagt til grunn nye boligenheter fram til Det forutsetter at befolkningsveksten ikke når 1,5 % før et stykke ut i perioden. Med utgangpunkt i at veksten de siste to årene har ligget under 1,0 % vil nye boenheter fram til 2024 være tilstrekkelig i forhold til vekstmålet i samfunnsdelen, forutsatt at befolkningsveksten ikke når 1,5 % før I arealdelen er det også vist til at dagens skole- og barnehagekapasitet vil være tilstrekkelig fram til 2018/2020 med en befolkningsvekst på 1,5 % og forutsatt at nye boligenheter spres på skolekretsene og at rekkefølgebestemmelser blir brukt. Med utgangpunkt i at veksten de siste to årene har ligget under 1,0 % vil dagens skole- og barnehagekapasitet være tilstrekkelig fram til minst 2020 med de samme forutsetningene. Dersom hovedtyngden av den tidlige boligveksten skulle komme i Lillehammer nord, er det behov for oppgradering. Den største veksten blir i alderen 67 år og over. Dette gjelder de fleste kommuner, men Lillehammer er i den heldige situasjon at det også vil være vekst i de øvrige aldersgruppene. Kommuneplanens samfunnsdel og kommuneplanens arealdel I planprogrammet står det at hvis arbeidet med planrevisjonen tilsier behov for revidering av arealdelen, skal dette tas opp ved sluttbehandling av samfunnsdelen. Side 4

5 Flere innspill i møter og ellers oppfordrer kommunen til å bli mer aktiv i tomte- og boligpolitikk. Det er tatt inn i planforslaget. Noe handler om gjennomføring av gjeldende plan, og derfor ikke nødvendigvis behov for revidering av planen. Kommuneplanens arealdel gjelder til 2024, samfunnsdelen til Arealdelen inneholder utbyggingsmuligheter for langt flere boenheter enn beregnet behov til Boligbehovet medfører derfor i utgangspunktet ikke behov for umiddelbar revidering. Planprogrammet la opp til at langsiktig arealpolitikk (30 50 år) skulle på dagsorden i en helt annen utstrekning enn det har blitt. Det har blant annet sammenheng med at Byutvikling Lillehammer, samarbeid om areal- og transportplanlegging, ikke har kommet i gang før nå (sak i formannskapet ). Videre at det ikke har vært mulig å få synergieffekt som planprogammet la opp til, når det gjelder arbeidet med samfunnsdelen og Byutvikling Nord (tidligere Transformasjon Nord). En «ny bydel» i nord kan ha potensiale for boligbygging langt ut over beregnet boligbehov. Isolert sett er ikke det et argument for revidering av arealdelen nå, men det vil være viktig når kommunen skal peke ut områder for å dekke behov på lang sikt. Kommunen har store arealpolitiske utfordringer. Dette tok også Fylkesmannen opp i høringsuttalelse til planprogrammet (brev av ). Kommunestyret har ved behandling av Strategi- og økonomiplan tatt opp trasèvalg for dobbeltspor jernbane, E6, hovedvegløsninger nord for byen, framtidsrettede løsninger for gjennomgangstrafikk mm. Samfunnsdelen legger opp til videre utvikling av regionsenteret. Når arealpolitiske utfordringer i et års perspektiv skal på dagsorden, vil det være nødvendig å gjøre vurderinger i et større regionalt perspektiv, uavhengig av kommune- og fylkesgrenser. Rådmannen ser ikke at foreliggende forslag til kommuneplanens samfunnsdel utløser behov for å ta opp til vurdering hele kommuneplanens arealdel. Men som det er gjort rede for foran, så har langsiktig arealpolitikk ikke i tilsiktet utstrekning vært tema i planrevisjonen. Med bakgrunn i innspillene fra høringsperioden foretas en nærmere vurdering av behovet for å ta opp hele eller deler av kommuneplanens arealdel tidligere enn det planstrategien legger opp til. Rådmannen legger også til grunn at dette blir tema i kommuneplanutvalg og planutvalg i høringsperioden. I samsvar med planprogrammet er det ved sluttbehandling av samfunnsdelen at kommunen tar stilling spørsmålet. Samarbeidsprosjekter Planen forslår noen samarbeidsprosjekter (i planprogrammet benevnt som «program for samfunnsutvikling»). Disse prosjektene er avhengig av oppslutning og bidrag fra flere samfunnsaktører. I noen vil det være kommunen som setter seg i førersetet, i andre vil det for eksempel være frivillige organisasjoner. Innhold og varighet vil variere. Det tas sikte på å avsette en sum «stimuleringsmidler». Det vil også være prosjekter som kan kreve betydelig finansiering og bidrag fra mange. Dette vil derfor bli en del av utfordringene i samarbeidsprosjektene. Konklusjon: Side 5

6 Rådmannen foreslår at forslag til kommuneplanens samfunnsdel sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i perioden til Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til V E D T A K : 1. Lillehammer kom da vel! Kommuneplanens samfunnsdel , høringsutkast november 2013, sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i perioden (plan- og bygningsloven 11-14). Lillehammer, Christian Fotland Rådmann Lars Rudi Kommunalsjef Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 34/13 Følgende program ble gjennomført. Kommunestyrets arbeidsmøte kl Lillehammer skal kjennetegnes ved et sterkt lokaldemokrati Lillehammer skal kjennetegnes ved tjenestetilbud som innbyggerne er fornøyd med (To av fem visjoner i gjeldende kommuneplan) Rapportering fra åpne møter v/utvalgsledere, i alt ca 40 min Innovasjon regjeringens strategi v / strategi- og analysesjef Nanna Egidius, inntil 10 min Pause ca 10 min Hvordan vil kommunesektoren se ut i framtida? Kommer vi til å ha kommuner slik vi kjenner dem i dag? Historikk, drivkrefter og utfordringer - innovasjon, folkestyre, «den kringsatte kommunen» Scenarier for kommunesektoren Side 6

7 Innledning v /Jon Helge Lesjø, Høgskolen i Lillehammer, ca 45 min Gruppearbeid i tverrpolitiske grupper Presentasjon i plenum Kort sluttkommentar v/ Jon Helge Lesjø Gruppeoppgaver Hvordan kan lokalpolitikken håndtere utfordringer og muligheter når det gjelder utvikling av kommunesektoren? Hvilken rolle vil kommunen ha når det gjelder tjenesteutvikling samfunnsutvikling demokrati - folkestyre Hvordan skal til for at kommuneplanens samfunnsdel blir et operativt og nyttig redskap for kommunestyret i arbeidet med kommuneplanens handlingsdel (strategi- og økonomiplan) i forhold til (samarbeid, dialog, «partnerskap») andre samfunnsaktører - Behandling/vedtak i Fagutvalg for helse og omsorg den sak 15/13 Leder fagavdeling sektor helse og velferd Harald Sveum orienterte. Fagutvalget drøftet saken. Forslag fra Anders Brabrand (Ap): Mål: 1. Sikre god folkehelse. 2. Lillehammer kommune skal være en helsefremmende kommune for alle. 3. Sikre nødvendig kompetanse og kapasitet i tjenestene. 4. Lillehammer skal være et inkluderende lokalsamfunn med plass til alle. Side 7

8 Utfordringer: 1. Helseforskjeller mellom ulike sosiale lag i befolkningen og mellom ulike etniske grupper og kjønn. 2. Større behov for kompetanse og kapasitet for å løse framtidas utfordringer i helsetjenesten. 3. Forskjell i tilbudet til brukere og pasienter med somatisk sykdom og pasienter innenfor psykisk helse og rus. Fagutvalget diskuterte seg frem til følgende endring av ordlyd i forslag fremmet av Anders Brabrand ift. utfordringer punkt 3: Skjevheter i tilbud om kommunale tjenester til brukere og pasienter med somatisk sykdom og brukere og pasienter innenfor psykisk helse og rus. Tilleggsforslag fra Terje Kongsrud (V): Endring av ordlyd i forslag fremmet av Anders Brabrand ift. utfordringer punkt 2: «helse- og omsorgstjenesten» Det ble stemt samlet over forslagene. Votering: Forslag fra Anders Brabrand ble enstemmig vedtatt, med foreslåtte endringer i utfordringer punkt 2 og 3. Drøftingspunkter reist av Terje Kongsrud (V): - Økning i antall eldre er trolig en utfordring fra Inaktivitet er en utfordring ift livsstilssykdommer - Privatisering av tjenester og større bruk av frivillige i helse- og velferdssektoren for å løse nødvendige oppgaver. Forslag fra Terje Kongsrud (V): Nytt pkt 5 under mål: Åpne for nye måter å løse utfordringer i helse- og omsorgstjenester, på tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivåer. Votering: Forslaget fikk to stemmer, og falt følgelig. Fagutvalg for helse og omsorg foreslår følgende hovedutfordringer og hovedmål knyttet til levekår og folkehelse på bakgrunn av innspill fra åpent møte 8. april 2013: Hovedutfordringer 1. Helseforskjeller mellom ulike sosiale lag i befolkningen og mellom ulike etniske grupper og kjønn. 2. Større behov for kompetanse og kapasitet for å løse framtidas utfordringer i Side 8

9 helse- og omsorgstjenesten. 3. Skjevheter i tilbud om kommunale tjenester til brukere og pasienter med somatisk sykdom og brukere og pasienter innenfor psykisk helse og rus. Hovedmål 1. Sikre god folkehelse. 2. Lillehammer kommune skal være en helsefremmende kommune for alle. 3. Sikre nødvendig kompetanse og kapasitet i tjenestene. 4. Lillehammer skal være et inkluderende lokalsamfunn med plass til alle. Behandling/vedtak i Fagutvalg for samfunnsutvikling den sak 22/13 Fagutvalget drøftet saken med bakgrunn i oppsummering fra åpent møte i regi av fagutvalg for samfunnsutvikling. Forslag fra Knut Arne Vassdokken (Ap): Utfordringer Tilgang på bolig og næringsareal Manglende planlegging og utbygging av E6 og jernbanen sørover Videutvikling av Storhove som et tyngdepunkt innen forskning og utvikling Mål Kommunen skal ha en mer aktiv rolle i å klargjøre tomter og bygge ut bolig og næringseiendommer. 4 felts motorveg på E6 og dobbeltspor på Dovrebanen er bygd ut til Lillehammer Etablert forskningspark på Storhove Fagutvalget drøftet seg frem til følgende presisering av mål, kulepunkt 2: 4 felts motorveg på E6 og dobbeltspor på Dovrebanen er bygd ut gjennom Lillehammer innen 2023, som et ledd i utbygging av transportkorridoren Oslo-Trondheim. Forslag fra Gunnar Linderud (Sv): Tillegg mål, kulepunkt 1: Lillehammer kommune må ha en mer offensiv holdning til utvikling av tilgjengelige arealer i sentrum, f. eks ved etablering av deltakerlandsby til OL Forslag fra Gunnar Linderud (Sv): Tillegg mål, nytt kulepunkt: Det opprettholdes et fullverdig sykehustilbud i Lillehammer. Votering: Side 9

10 Det ble votert felles over alle punktene. Enstemmig vedtatt. Fagutvalg for samfunnsutvikling foreslår følgende hovedutfordringer og hovedmål etter åpent møte om samfunnsutvikling mot år Lillehammers utfordringer og muligheter i en større regional sammenheng: Hovedutfordringer 1.Tilgang på bolig og næringsareal 2.Manglende planlegging og utbygging av E6 og jernbanen sørover 3.Videutvikling av Storhove som et tyngdepunkt innen forskning og utvikling Hovedmål 1. Kommunen skal ha en mer aktiv rolle i å klargjøre tomter og bygge ut bolig og næringseiendommer. Lillehammer kommune må ha en mer offensiv holdning til utvikling av tilgjengelige arealer i sentrum, f. eks ved etablering av deltakerlandsby til OL felts motorveg på E6 og dobbeltspor på Dovrebanen er bygd ut gjennom Lillehammer innen 2023, som et ledd i utbygging av transportkorridoren Oslo-Trondheim. 3. Etablert forskningspark på Storhove 4. Det opprettholdes et fullverdig sykehustilbud i Lillehammer. Behandling/vedtak i Fagutvalg for oppvekst og utdanning den sak 21/13 Rådgiver Arne Olstad orienterte kort innledningsvis. Trygve Belsvik (H) foreslo fremmet følgende alternative forslag: 1 «Lillehammerskolens elever oppnår gode faglige resultater i et læringsmiljø preget av samarbeid og integrasjon mo regionens rike tilbud av natur, kultur og idrett. Elevene gis gjennom dette vidsyn og en bred plattform for å møte voksenlivets utfordringer». 2 «Lillehammerskolens elever oppnår gode faglige resultater. Barnas læringsmiljø og fritidsaktiviteter er nært knyttet til regionens rike tilbud av natur. Kultur og idrett. Barna får gjennom dette vidsyn og en bred plattform for å møte voksenlivets utfordringer». Leder fikk fullmakt til å foreslå utforming av utvalgets vedtak, inkl. ift. innholdet i Belsviks forslag.. Side 10

11 Fagutvalg for oppvekst og utdanning ønsker å prioritere følgende hovedpunkter: 1. Klima og miljø Herunder klimatiltak for å redusere kommunens utslipp, tiltak for klimatilpasning, naturvern og tiltak mot forurensning. 2. Skolen som samfunnsbygger. Herunder forslag til formuleringer fra Trygve Belsvik 3. Lokaldemokrati 4. "En vei inn" Herunder forebygging, tidlig innsats, samordning av tjenester og de kommunale tjenestenes verdigrunnlag. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 56/13 Ordfører Espen Granberg Johnsen (AP) fremmet følgende forslag: Formannskapet tar rådmannens innstilling til etterretning. Votering: Ordfører Espen Granberg Johnsen (AP) forslag ble enstemmig vedtatt V E D T A K : Formannskapet tar rådmannens innstilling til etterretning. Side 11

12 Sak 12/13 Sak 12/13 KOMMUNEDELPLAN FOR FYSISK AKTIVITET OG NATUROPPLEVELSE, HOVEDREVISJON Saksbehandler: Kari Nesdal Arkiv: 143 C2 13/14-32 Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 2/13 Kommuneplanutvalget /13 Kommuneplanutvalget /13 Rådet for funksjonshemmede /13 Kommuneplanutvalget Vedlegg: 1. Sammendrag av høringsuttalelser. 2. Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelse , høringsutkast. Sammendrag: Det er gjennomført hovedrevisjon av Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelse. Forslag til revidert plan foreslås lagt ut til offentlig ettersyn. Bakgrunn: For at det skal kunne søkes om spillemidler er det et vilkår at anlegget er med i en kommunal plan. Dette for å sikre en anleggsutbygging basert på en helhetlig behovsvurdering i kommunen. Planen kan være organisert som en selvstendig tematisk kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet, men kan også inngå i et annet kommunalt plandokument. Planen må være politisk vedtatt i kommunen. Planarbeidet skal følge plan- og bygningslovens bestemmelser. Det skal fastsettes målsetting for kommunens satsing på idrett og fysisk aktivitet. Det er krav om en vurdering av resultatene av arbeidet med forrige plan, samt statusoversikt pr. dato. Det skal også legges vekt på en analyse både over kortsiktige og langsiktige behov, samt synliggjøres sammenheng med andre kommunale planer og andre offentlige planer og meldinger. Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelse i nåværende form ble vedtatt første gang den 27.januar Første gangs hovedrevisjon av planen ble vedtatt 28.januar Planens handlingsprogram har vært rullert årlig, siste gang den 13.desember Forslag til andre gangs hovedrevisjon av planen foreslås nå lagt ut til offentlig ettersyn. Fakta: Oppstart av planarbeidet samt vedtak om offenlig høring av planprogrammet, ble vedtatt av kommuneplanutvalget den 12.februar Planprogrammet ble vedtatt av kommuneplanutvalget den 23.april Planarbeidet har vært varslet ved annonsering i lokalpressen og på Lillehammer kommunes hjemmeside. Videre er det sendt ut brev til alle aktuelle lag, foreninger og offentlige instanser. Side 12

13 Sak 12/13 Lag og foreninger er i nevnte brev også oppfordret til å sende inn oppdaterte anleggsdata og anleggsbehov. Det har vært gitt orientering om planarbeidet i fagutvalg for samfunnsutvikling. Faguvalg for samfunnsutvikling har spesielt drøftet mål og hovedsatsingsområder. Administrasjonen har hatt møte med Lillehammer idrettsråd om saken. Vurdering: I tråd med vedtatt planprogram har planarbeidet hatt todelt fokus, der gjennomgang av hele dokumentet med sikte på oppdatering av status og faktisk informasjon har vært ett tema. Det andre har vært å få utarbeidet nytt fireårig handlingsprogram i henhold til kravene fra Kulturdepartementet. Det har ikke kommet innspill etter varsel om oppstart som omhandler planens intensjon, struktur eller målsettinger. Kapittel 3, Mål og hovedinnsatsområder, har vært gjenstand for ekstra fokus. Møter med fagutvalg for Samfunnsutvikling og Lillehammer Idrettsråd har bekreftet at planens mål og hovedinnsatsområder bør videreføres, da de fortsatt er aktuelle i forhold til status og muligheter for fysisk aktivitet og naturopplevelse i Lillehammer. Som det framgår av planens kapittel 5.1 og 5.2 har det vært forholdsvis stor aktivitet på anleggssiden i Lillehammer i den foregående planperioden. Vi går inn i en ny planperiode med et etterslep på spillemidler på ca kr. 19 mill. Dette medfører at vi er i ferd med å få et prioritert handlingsprogram som er i utakt med anleggsaktiviteten lokalt, og det kan være nødvendig å sette fokus på dette i forbindelse med utarbeidelsen av prioritert handlingsprogram for kommende periode. Planens forslag til handlingsprogram er oppdatert etter innspill fra lag og foreninger samt prioriteringer tilknyttet kommunale anlegg. Sammendrag av innspill med Rådmannens kommentar følger vedlagt. Ytterligere innspill på tiltak forventes å komme gjennom høringsperioden. Prioriteringer i forslag til handlingsprogram er gjort etter følgende prinsispper: For 2014 er kun prosjekter som har godkjent søknad om spillemidler fra forrige planperiode prioritert. De fleste av disse er ferdigstilt, men ligger fremdeles inne i planen p.g.a. etterslep på spillemidler. Innbyrdes prioritering for disse prosjektene er i henhold til fjorårets prioritering av spillemiddelsøknadene. Omfanget av prosjekter innenfor denne kategorien overstiger langt det som kan forventes av tildelte midler for Det er derfor ikke lagt inn nye prosjekter for omfatter prosjekter fra forrige planperiode, som det pr ikke har vært søkt om spillemidler for. I tillegg prosjekter som er igangsatt eller fullført i 2013, men som det ikke tidligere er søkt spillemidler for. Rehabilitering av friidrettsbanen på Stampesletta er lagt inn i 2015 som eneste nye prosjekt. Prosjekter som er lagt inn i 2016 og 2017 er plassert i henhold til forventet/ønsket utbyggingstakt. Side 13

14 Sak 12/13 Flere av prosjektene i handlingsprogrammet for kommende planperiode forutsetter hele eller deler av totalkostnaden som kommunalt bidrag/investering. Det understrekes at handlingsprogrammet ikke forplikter det kommunale drift- eller investeringsbudsjettet i planperioden. Dersom det ikke bevilges midler til tiltakene over det ordinære kommunal drifteller investeringsbudsjettet, må prosjektene finansieres på annen måte eller skyves ut i tid. Handlingsprogrammet er meget ambisiøst og antall prosjekter overstiger langt det Lillehammer kommune kan forvente å få i perioden. Alle innkomne innspill er lagt inn i planen. Vi gjør oppmerksom på at kartene i planen er hentet fra forrige utgave av planen. Disse vil bli bearbeidet før utlegging til offentlig ettersyn. Konklusjon: Forslag til hovedrevisjon av Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelse legges ut til offentlig ettersyn. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til V E D T A K : Kommuneplanutvalget vedtar å legge forslag til hovedrevisjon av Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelse ut til offentlig ettersyn. Lillehammer, 8. november 2013 Christian Fotland Rådmann Tjenesteområdeleder/ Fagenhetsleder Behandling/vedtak i Kommuneplanutvalget den sak 2/13 Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. V E D T A K: 1. Forslag til planprogram for hovedrevisjon av Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelse godkjennes for offentlig høring, jfr. 4-1 i plan og bygningsloven. 2. Kommuneplanutvalget ber Rådmannen varsle oppstart av planarbeidet og legge planprogrammet ut til høring. 3. Det avsettes en ramme, maksimalt oppad til kr ,- til gjennomføring av planarbeidet. Dette finansieres over disposisjonsfondet. Side 14

15 Sak 12/13 Behandling/vedtak i Kommuneplanutvalget den sak 7/13 Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. V E D T A K: Kommuneplanutvalget vedtar planprogram for hovedrevisjon av Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelse datert 28. januar 2013, slik det framgår av vedlegg 1. Behandling/vedtak i Rådet for funksjonshemmede den sak 7/13 Fagkonsulent Andrè Holen fra tjenesteområde Park og idrett orienterte. Presentasjonen sendes rådets medlemmer. Generelt og ift. aktuelle prosjekter som ungdomshallen og turstien langs Strandpromenaden kom rådet med konkrete innspill ift.: - informasjon; i form av taleinformasjon og punktskrift - teleslyngeløsninger i hall - belysning/kontraster Generelt anbefaler rådet at en benytter brukerorganisasjonene som rådgivere i tidlifase avb prosjektene, da det er der den praktiske erfaringen fins. Tjenesteområdet inviterte rådet med på befaring på aktuelle anlegg, spes. Kristins Hall/Curlinghallen og Strandpromenaden. Tidspunkt avtales senere. Trond og Ester uttrykte interesse for å bli med. Tas til orientering. Side 15