RAPPORT LNR Overvåking av Lyseren 2010

Transkript

1 RAPPORT LNR Overvåking av Lyseren 2010

2 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA Midt-Norge Gaustadalléen 21 Jon Lilletuns vei 3 Sandvikaveien 41 Thormøhlensgate 53 D Postboks Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5006 Bergen 7462 Trondheim Telefon (47) Telefon (47) Telefon (47) Telefon (47) Telefon (47) Telefax (47) Telefax (47) Telefax (47) Telefax (47) Telefax (47) Internett: Tittel Overvåking av Lyseren 2010 Løpenr. (for bestilling) Dato: Prosjektnr Undernr. Sider 27 Pris Forfatter(e) Markus Lindholm Fagområde Vannressursforvaltning Geografisk område Østfold Distribusjon fri Trykket NIVA Oppdragsgiver(e) Spydeberg vannverk Hemnes, Hobøl vannverk BA og Lyseren/Hov vannverk Oppdragsreferanse Synne Lømo Sammendrag Det er gjennom sommeren 2010 gjennomført en overvåkning av vannkvaliteten i innsjøen Lyseren, Spydeberg og Enebakk kommuner. Rapporten gir en oversikt over viktige funn og trender, med fokus på næringstilstand og trofigrad, algesammensetning samt innslag av blågrønnalger. Data fra tidligere år er satt opp mot årets funn. Det ble i år bare unntaksvis påvist mikrocystin i vannverkenes råvann, og i svært lave konsentrasjoner. Ingen algegift ble funnet i renset drikkevann. Også algemengden i Lyseren var lavere enn i før. Den tidligere observerte nedgangen i suspendert stoff fortsatte i Fire norske emneord Fire engelske emneord 1. overvåking av blågrønnalger 1. monitoring of cyanobacteria 2. vannkvalitet 2. water quality 3. drikkevann 3. drinking water 4. Lyseren 4. Lake Lyseren Markus Lindholm Karl Jan Aanes Bjørn Faafeng Prosjektleder Forskningsleder Seniorrådgiver ISBN

3 Overvåking av Lyseren 2010

4 Forord Denne rapporten redegjør for resultatene av overvåking av Lyseren i I rapporten er det også tatt med bakgrunnsdata fra tidligere år. Oppdragsgivere for undersøkelsene har vært Spydeberg vannverk Hemnes, Hobøl vannverk BA og Lyseren/Hov vannverk. Arbeidet er gjennomført i henhold til avtale av april Datamaterialet som ligger til grunn for rapporten er samlet inn av de tre oppdragsgiverne. I drøftelsene av resultatene er det brukt data innhentet fra Fylkesmannen i Østfold (Østfoldprosjektet) og fra tidligere studier av Lyseren. Ansvarlig for innsamling av prøver har vært Darioush Alinejad, Spydebrg kommune. Algeanalyser er utført på NIVA av Pål Brettum og Bianka Pauly. Kjemiske analyser er utført på NIVA-lab av June Charlotte Ek. Thomas Rohrlack har kvalitetssikret arbeidet med blågrønnsalger og algetoksiner, og Dag Berge har kvalitetssikret øvrige kapitler. Undertegnede har vært prosjektleder og har stått for bearbeiding av data, vurdering og sammenstilling til rapport. Oppdragsgiver og medarbeidere takkes for godt samarbeid. Oslo Markus Lindholm Prosjektleder

5 Innhold Konkluderende sammendrag 5 Summary 6 2. Innledning Områdebeskrivelse Bakgrunn for overvåkingen Vurdering av drikkevannskvalitet 8 3. Resultater og diskusjon Fysiske rammer Siktedyp Suspendert tørrstoff Silikat Næringssalter Algesamfunnet Algemengde og sammensetning Blågrønnalger og forholdene i Lyseren Blågrønnalger og helserisiko Litteratur Vedlegg. 23

6 Konkluderende sammendrag Norsk Institutt for Vannforskning har i samarbeid med Spydeberg vannverk, Hemnes, Hobøl vannverk BA og Lyseren/Hov vannverk gjennomført overvåkning av vannkvaliteten av Lyseren i Resultatene er sammenholdt med data fra tidligere år. Hensikten med en slik overvåking er å påvise forandringer i vannkvaliteten, dels for å avdekke uheldige endringer og dels for å påvise forandringer som følge av tiltak. Alle målinger er beheftet med usikkerheter, dels fra prøvetakning og -behandling, dels fra selve målemetoden og dels fra tilfeldige variasjoner i innsjøen. Man trenger derfor alltid flere målinger for å kunne avgjøre hvorvidt en endring skyldes tilfeldigheter eller om de er knyttet til faktiske endringer i vannkvaliteten. Lyseren er en forholdsvis grunn klarvannssjø, moderat påvirket av næringssalter fra avrenning. Dette gir svakt næringsrike (mesotrofe) forhold. Langtidsserier for totalt fosfor viser en mulig økning gjennom de siste 25 år. Andre parametere er imidlertid upåvirket av denne endringen. Algesamfunnet er i hovedtrekk det samme som for nær 50 år siden, også mht. innslag av blågrønnalger, men det er i de senere årene imidlertid kommet til en ny giftdannende blågrønnalge, fra slekten Planktothrix. Resultatene fra årets overvåking viste lav forekomst av giftige blågrønnalger, og også øvrige tettheter av alger var lavere enn i årene forut. Det ble bare sporadisk observert mikrocystin i vannverkenes råvann. Rensesystemene funger etter hva man kan se tilfredsstillende, og i filtrert vann ble det ikke funnet målbare mengder algegift. For øvrige parametre er det ingen signifikante endringer. 5

7 Summary Lake Lyseren is a relatively shallow, mesotrophic clear water lake, moderately influenced by mineral nutrient load from the catchment area. Some signs suggest a gradually ongoing eutrophication. Longterm records showing a 35 % increase in total phosphorus seem to support this. Other variables, however, do not indicate this trend. Algae composition has in general been unaltered during the last 50 years, also in respect of cyanobacteria, but the potential toxic Planktothrix is a new occurring genus. In 2010, microcystin was only sporadically observed in Lake Lyseren, and cyanobacteria were low in occurrence, as well. Title: A Monitoring Study of Lake Lyseren 2010 Year: 2010 Author: Markus Lindholm Source: Norwegian Institute for Water Research, ISBN Report no

8 2. Innledning Områdebeskrivelse Innsjøen Lyseren i Enebakk og Spydeberg kommuner, ligger i det sørøstnorske grunnfjellsområdet, under den marine grensa. Bergrunnen består av næringsfattig prekambrisk gneis, og høyde over havet er 161 m. Bassenget oppsto for om lag 9000 år siden, da innlandsisen trakk seg tilbake og etterlot en bred morene (Raet), som fungerte som demning for smeltevannet. Deler av sjøen og nedbørsfeltet er preget av underliggende leire, noe som på land (særlig nord og sør for innsjøen) har gitt opphav til fruktbar matjord og landbruk. Noe under 10 % av arealet er dyrket mark, mens skog og myr utgjør ellers hovedandelen (65 %). Topografien i området er uten store variasjoner, og innsjøen er forholdsvis grunn. Gjennomsnittlig dyp er 9 meter, og største dyp er 59 m (Hølvika). Lyseren dekker et areal på 7,5 km 2, men hele nedbørsfeltet er lite, bare 28,1 km 2. Ingen større vassdrag fører inn i sjøen, men bassenget næres av 8-9 bekker og fra grunnvannet. Det begrensede tilsiget gjør at vannet blir værende lenge i bassenget før det flyter ut gjennom Smalelva, som drenerer til Glomma: Teoretisk oppholdstid (retensjonstid) for Lyseren er beregnet til 5,3 år, noe som er relativt lenge. Dette forholdet gir vannet mye av sitt særpreg, med stabile forhold over tid og moderate korttidsendringer som følge av flom og årstid. Det moderate dypet over store arealer av innsjøen bidrar til en variert vannvegetasjon (takrør, hornblad, tusenblad). Deler av strandsonen er tett bevokst og artsrik, og bidrar til en høy diversitet av fugler. Det finnes seks ulike fiskearter i sjøen, der særlig gjedde og abbor er vanlig. Lyseren er ikke smittet av krepsepest. Innsjøen har en god bestand av edelkreps, men den har gått merkbart tilbake de siste årene. Minstemålet er hevet til 10 cm for å bedre reproduksjonsevnen i populasjonen, og i fjor vår ble det lagt ut en rekke steinhauger på grundt vann for å bedre forholdene for arten. Det moderate dypet påvirker også innsjøen på en annen måte. Sjøer med større dyp etablerer en varig sommerstagnasjon der det næringsrike dypvannet holdes adskilt fra overflatevannet av termiske årsaker. Dette bidrar til at organisk materiale og algebiomasse felles ut og akkumulerer i bunnvannet. Grunne sjøer vil være mer utsatt for hurtigere resirkulering og oppvirvling av bunnvann, særlig i perioder med kaldt vær og vind. Dermed øker også tilbakeføringen av næringsstoffer til overflatelaget, med økt algevekst som mulig resultat. Generelt vil derfor grunne sjøer være noe mer utsatt for eutrofiering enn dype sjøer. Alger som er tilpasset lite lys og som dermed kan overleve i dypere vannlag, vil kunne utnytte dette. Planktothrix er en slik art. Det er om lag 750 hytter og 85 boliger i Lyserens nedbørsfelt. Det har lenge pågått et utredningsarbeid i regi av kommunene Spydeberg og Enebakk med tanke på oppgradering av eksisterende avløpsløsninger for både fastboende og fritidsboliger, og det ble ifjor gjennomført en vurdering av nedbørfeltet der mulige løsninger ble drøftet. Dette førte frem til et vedtak i Spydeberg i april om å igangsette kloakkering av hyttefeltene rundt innsjøen, basert på trykkavløp. Lyseren er drikkevannskilde for kommunene Spydeberg og Hobøl, og forsyner nær 8000 mennesker med drikkevann, gjennom Hobøl vannverk BA, med inntak på 8 meters dyp i Lystadvika, og Spydeberg Vannverk, med inntak på 15 meters dyp i Rudsvika. Lyseren/Hov Vannverk forsyner også lokale oppsittere. 7

9 2.1.2 Bakgrunn for overvåkingen De eldste rapportene fra NIVA om vannkvalitet i Lyseren er nær 50 år gamle, og er knyttet til vurdering av drikkevannskvaliteten. Allerede i 1964 rapporterte NIVA om algeblomst og forekomst av blågrønnalger (Holtan 1964). Nye undersøkelser ble gjennomført på 1970-tallet, med sikte på å bedre overvåkingen av drikkevannskilden (Skulberg 1977). En studie fra 1985 drøftet innholdet av blågrønnalger og sannsynligheten for økning i mengden blågrønnalger (Bjørndalen m.fl. 1985). Blågrønnalger som mulig helserisiko ble her i landet aktualisert gjennom en NIVA-forskers artikkel i Tidsskrift for den norske Lægeforening i (Skuldberg 1972). Frem til 2005, da det ble lagt frem forslag om grenseverdier for algetoksiner i drikkevann, var imidlertid spørsmålet underlagt Folkehelsa. I forbindelse med overvåking av vannforekomstene i Østfold 2006 i regi av Fylkesmannen i fylket, ble det i samråd med Spydeberg Vannverk foretatt to vertikalmålinger i Lyseren med en algesonde (fluoroprobe). Bakgrunnen for dette var at algegiften mikrocystin var påvist ved prøvetaking tidligere på sommeren. Den første fluorprobe-målingen avdekket en økning av blågrønnalger ned mot 8 meters dyp. Med dette økte også innholdet av mikrocystin. På bakgrunn av ovennevnte funn ble det besluttet å igangsette et overvåkingsprogram for Lyseren, med fokus på sesongdynamikken hos algetoksiner. Den foreliggende rapporten for overvåkinga i 2010 benytter i tillegg data fra undersøkelsene i som bakgrunn for vurderingene Vurdering av drikkevannskvalitet Kriterier for egnethet til drikkevann har etter at råvannsnormer ble tatt ut av drikkevannsforskriften, vært basert på KLIFs (SFT) definerte verdier og system for klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann, slik disse ble utviklet av NIVA på 1990-tallet (SFT 1997). Med implementeringen av EUs vanndirektiv har det vært behov for en viss justering og oppgradering også av disse kriteriene. NIVA har på oppdrag av KLIF nå levert forslag til reviderte kriterier for drikkevannskvalitet (Solheim m.fl. 2008). Det er her enkelte endringer, bl.a. mht vurdering av råvannskvalitet og klorofyllmengder (Tabell 1). Det foreslås videre at mikrocystin-mengden ikke skal overskride 1 µg/l, som også er i henhold til WHOs anbefalinger. Mulige implikasjoner av dette for Lyseren er tatt opp nedenfor. Drikkevannsforskriften og EUs drikkevannsdirektiv stiller nå kun krav til rentvannet, men det anbefales sterkt å sikre råvannskilden slik at kravene til rensing blir mindre omfattende og kostbare. 8

10 Tabell 1. NIVAs forslag til nytt system for klassifisering av overflatevannkilders egnethet som råvann til drikkevannsforsyning (fra Solheim m.fl. 2008). Parameter Benevning Godt egnet Egnet Mindre egnet Ikke egnet E. coli* ant/100 ml Intestinale ant/100 ml enterokokker* Koliforme ant/100 ml < >30 bakterier 37 o C Kimtall 22 o C ant/100 ml >100 ph ph-enhet / / 9-10 <5 / >10 Kond ms/cm < >300 Turb FNU < >8 Farge mg Pt/l < >20 Oksygen metning % >90% 70-90% 50-70% <50% Tot-P** µg P/l < >20 Klorofyll a** µg/l < >10 Microcystin*** µg/l < >1 Jern µg/l < >600 Mangan µg/l < >300 Aluminium µg/l < >400 *Eksponenter betyr persentil. Der det ikke er ført opp noen potenser er det 50-persentilen (dvs medianverdien) som gjelder. ** Klassegrenser er i tråd med nye klassegrenser for kalkfattige, klare, grunne lavlandssjøer (LN2a), se kap. 2. *** WHO anbefaler <1µg/L mikrocystin for drikkevann. Datagrunnlaget for denne rapporten har vesentlig vært innhentet i perioden april-oktober hvert år, i form av prøvetakinger. Inneværende år ble antallet prøver redusert til seks. Prøver ble tatt 7. juni, 29. juni, 20. juli, 10.august, 31.august og 21.september Vurderingene er hovedsakelig basert på følgende parametere som beskriver: 1) Fysiske og vannkjemiske parametre: Siktedyp, suspendert tørrstoff (STS), suspendert gløderest (mg/l), 2) Eutrofiering: Algesammensetning og mengde, samt konsentrasjonen av klorofyll a, totalt fosfor (tot P, µg/l), løst fosfat (µg/l), totalt nitrogen (tot N, µg/l) og nitrat (µg/l) 3) Blågrønnalger: Artssammensetning og mengde samt innhold av det blågrønnalge-spesifikke fargestoffet (akssessorisk fotosyntesepigment) phycocyanin og giftstoffet mikrocystin. 9

11 3. Resultater og diskusjon I det følgende gis en gjennomgang av de ulike parametrene som ble overvåket, med drøftelser av mulige sammenhenger og sammenligninger med tidligere data. 3.1 Fysiske rammer Siktedyp Siktedypet måles ved at man senker en hvit skive (Secciskive) ned i vannet til den ikke lenger er synlig. Så trekkes den opp til den kommer til syne igjen. Denne avstanden fra overflaten er siktedypet. Metoden gir på en enkel måte informasjon om mengden partikler og løste fargede stoffer (humus) i vannet. Partiklene kan være dels algeplankton, og dels silt og leire. I mange sjøer reflekterer siktedypet i noen grad trofigraden. Figur 2 viser målinger av siktedypet for Lyseren gjennom de seks siste år. Siktedypet varierte mellom 2,5 og 4 m. Siktedypet er som det kan forventes ut fra innholdet av klorofyll i en svakt mesotrof innsjø, og indikerer at hoveddelen av det partikulære materialet består av algeplankton. Data fra midten av 1980-årene (Bjørndalen m.fl. 1985) viste at siktedypet den gang lå mellom 2,9 og 3,7 meter, altså om lag på samme nivå, eller noe lavere. Tilsvarende dyp var typiske også på 1990-tallet. For de seks siste årene var siktedypet noe høyere i perioden (3,6 m), mens middelverdien i 2010 var noe lavere igjen (3,3 m). Vanligvis regner vi med at algene kan opprettholde fotosyntesen ned til et dyp som tilsvarer 2,5 x siktedypet. Dette tilsier at det meste av fotosyntesen i 2010 foregikk i de øverste 6-8 meterne i Lyseren. Som forklart nedenfor kan imidlertid enkelte arter opprettholde fotosyntesen også ved svakere lys enn dette. 5 siktedyp 4 dyp (m) Figur 1. Siktedyp i Lyseren for

12 3.1.2 Suspendert tørrstoff Partikkelmengden i innsjøer kan mer presist måles ved å filtrere et bestemt vannvolum. Vekten av filtratet etter tørking defineres som totalt suspendert tørrstoff. Ved oppvarming til 550 ºC fjernes den organiske fraksjonen, og tilbake blir gløderesten, den uorganiske andelen, som består av mineralpartikler (erosjonsmateriale som silt og leire). Partikkelmengden i vannet bestemmes av tilførsel av organisk og uorganisk materiale fra bekker, diffus avrenning (særlig fra dyrket mark), mengden algeplankton i vannet, og resuspensjon (utvasking og oppvirvling) fra bølgeslag mot strender og grunne sedimenter. Figur 2 viser innhold av totalt suspendert tørrstoff (STS, mg/l) for de siste seks årene. Diagrammet antyder en moderat reduksjon i partikkelinnholdet for perioden. NIVA-data fra Lyseren fra og 1990-tallet viser at innholdet av suspendert tørrstoff var i underkant av 2 mg/l. Etter år 2000 har STS vært målt regelmessig (blandprøve fra overflatelaget), og det har holdt seg frem til 2006 på mellom 2 og 3 mg/l. De siste fire årene har innholdet vært lavere, og middelverdien for inneværende år var 1,67 mg/l (n=6). Den organiske fraksjonen dominerte over leireinnholdet også i 2010, og andelen leire var under deteksjonsgrensen hele sesongen. 3,5 suspendert tørrstoff 3 2,5 R 2 = 0,17 mg/l 2 1,5 1 0, Figur 2. Innholdet av suspendert tørrstoff i vannet (mg/l) i Lyseren vist for årene Trendlinjen antyder en mulig moderat reduksjon for perioden. 11

13 3.1.3 Silikat Silikat er et nødvendig næringsstoff for en viktig algegruppe, kiselalgene. Disse algene danner sjeldent giftstoffer, og har ofte en stabiliserende effekt, ved at de hindrer oppkomsten av problem-alger. Som hovedregel kan vi si at kiselalgene trenger minst 0,1 mg Si/L i vannet. Blir det mindre øker dermed sjansene for oppblomstring av giftalger.- Silikat tilføres vannet fra berggrunnen, og skydes i liten grad menneskelig påvirkning Figur 3 viser innholdet av silikat gjennom de fire siste somrene. Mønsteret som kommer frem er typisk for silikatdynamikken i nordiske innsjøer. Verdiene er gjerne høyest tidlig på våren, men faller utover sommeren, ettersom silikat forbrukes av kiselalgene. Når sommerstagnasjonen setter inn synker kiselalgene ut av overflatevannet og sedimenterer på bunnen, og forårsaker dermed en utarming av silikat i overflatelaget. Etter sommerperioden stiger vanligvis silikatinnholdet igjen om høsten. Inneværende år hadde en noe lavere konsentrasjon enn årene før, men det er vanskelig å si noe om årsaken til dette. Generelt er avrenningen av silikat lite påvirket av menneskelig aktivitet i nedbørsfeltet. I Lyseren var det i alle disse årene tilstrekkelig silikat i vannmassene til å opprettholde produksjonen av kiselalger gjennom hele vekstsesongen. 1,8 1,6 silikat 1,4 1,2 mg/l 1 0,8 0,6 0,4 0, Figur 3. Innholdet av silikat i vannprøver fra Lyseren for de siste fire årene (mg/l) (blandprøver 0-4 m dyp). 12

14 3.1.4 Næringssalter Fosfor og nitrogen er sentrale næringsstoffer for planteplanktonet. Særlig innholdet av fosfor er ofte utslagsgivende for hvor mye alger som dannes i vannet. Mange giftalger og blågrønnalger er knyttet til forhøyete verdier av næringssalter (eutrofiering), eller har en tendens til å oppstå om mengdeforholdet mellom nitrogen og fosfor forskyves. Betegnelsene totalt fosfor og totalt nitrogen omfatter alle fraksjoner, både i løst form og det som er bundet til partikler. Mye av fosforet er bundet til partikler, og utilgjengelig for alger. Det er derfor viktig å se også på fraksjonen av næringsstoffer som er oppløst og biotilgjengelig (i form av nitrat og løst fosfat). Fosfor I kommunedelplanen for Spydeberg er 10 μg totalt fosfor pr liter satt som miljømålet for Lyseren. I NIVAs nye forslag til egnethetskriterier for drikkevann er grensen for godt egnet mht fosfor satt til 7 μg Tot-P/L, mens tilsvarende grense for mindre egnet er satt til 20 μg/l. Fosforinnholdet i overflatevannet (0-4m) for Lyseren gjennom de seks siste årene er vist i Figur 4. I 2005 var det et forholdsvis stabilt innhold av fosfor, med 10 μg/l som snittverdi. Året etter var variasjonene noe større, med relativt høye maksverdier, og en svak økning målt som årsgjennomsnitt (11,3 μg/l, se for øvrig Figur 5). I 2007 ble det i enkeltprøver målt opptil 20 μg totalt fosfor pr liter. Igjen var svingingene store, men gjennomsnitt for sommeren viste nok en gang en liten økning, nå til 13,1 μg/l. Dette tilsier periodevis nærmest eutrofe forhold i Lyseren. De høye enkeltverdiene kan ha hatt sammenheng med intensiv nedbør med tilhørende utspyling fra nedbørsfeltet hadde nokså stabile verdier, og årsgjennomsnittet for totalt fosfor var på 10,7 μg/l viste en ytterligere reduksjon, med bare moderate svingninger i innholdet av totalt fosfor, og 9,6 μg som middelverdi. Inneværende år var om lag som årene forut, med 10,7 μg/l fosfor som middelverdi (Figur 5). På Figur 4 er innholdet av løst fosfat (ortofosfat) markert med rød linje. Det er ingen klare endringer for måleperioden. Etter en forholdsvis høy middelverdi (1,86 μg/l) i 2007 falt innholdet i 2008 og I 2010 var det en svak økning, med 1,8 μg/l som årsmiddel (n=6). Det er imidlertid for tidlig å si om dette er tilfeldige variasjoner eller en begynnende trend. Vann upåvirket av menneskelig aktivitet vil normalt ikke inneholde løst fosfat i sommersesongen, og denne variabelen kan slik brukes som en grov indikator på graden av menneskelig påvirkning, først og fremst fra landbruk og kloakk. Den forutsette kloakkeringen av bebyggelsen langs Lyseren vil trolig etter hvert vise seg i reduksjoner av løst fosfat fosfor totalt fosfor løst fosfat 5 4 totalt fosfor (µg/l) løst fosfat (µg/l) Figur 4. Konsentrasjon av total (blå søyler) og løst (rød linje) fosfor (μg/l) i overflatevannet (0-4 m) i Lyseren. Resultater for perioden

15 Figur 5 antyder mulige endringer i totalt fosfor for de siste 26 år. Dataserien er langt fra komplett, men med dette forbehold ser det ut til at Lyseren gjennom denne perioden har fått et svakt økt innhold av fosfor, fra i overkant av 8 μg i 1983 til 17,8 μg/l tot-p i 2002, som er den høyest registrerte årsverdien. I 2010 var middelverdien 10,7 μg/l (n=6). Årets middelverdi er den samme som for de iste åtte år, og gjennom denne perioden har det bare vært små svingninger totalt fosfor - årsmiddelverdier 12 µg/l Figur 5. Endringer i midlere konsentrasjon av totalt fosfor (μg/l) i overflatelagene i Lyseren for perioden (data fra Fylkesmannen i Østfold og fra NIVA). Nitrogen Innholdet av totalt nitrogen og nitrat gjennom de seks siste årene viser et mønster som samsvarer bra med fosforverdiene (Figur 6). Innholdet av totalt nitrogen er relativt lavt og viser at innsjøen er lite påvirket av landbruksavrenning. Data fra 1983 og frem til 2004 er innsamlet med forholdsvis jevne mellomrom, og verdiene har hele tiden holdt seg mellom 350 og 400 μg/l (ikke vist grafisk). De årlige middelverdiene for de siste seks årene holdt om lag samme nivå, med 2009 som lavest (328 μg/l). I 2010 var middelverdien 346 μg/l. Den løste, biotilgjengelige andelen av nitrogen (nitrat) varierte mer, og viser en sesongtrend som er potensielt viktig for dynamikken i toksinproduserende blågrønnalger. Som man ser av Figur 6 (blå linje) faller nitratinnholdet vanligvis gjennom våren og holder seg nær eller under deteksjonsgensen på sommeren. I noen grad er dette trolig en effekt av opptak av nitrat fra vegetasjonsdekket i nedbørsfeltet. Om vinteren og tidlig om våren tar ikke landplanter opp løst nitrat fra sigevann og grunnvann, men straks vekstsesongen begynner tas mer av nitratet opp før det når ut i Lyseren. I vannmassene fortsetter det selektive opptaket, som utover våren fører til økende utarming i overflatevannet. - Svært lave nitratverdier ble målt i 2006, da innholdet lenge lå på deteksjonsgrensen. På samme tid var innholdet av løst fosfor forholdsvis høyt. Det samme gjentok seg i 2010 på forsommeren, da innholdet av nitrat var om lag halvparten av hva de hadde vært de tre forutgående årene, før det falt mot lave verdier utover sommeren. Under slike forhold blir nitrat gjerne det næringsstoffet som begrenser algeveksten. Mange blågrønnalger kan utnytte dette, fordi de kan fiksere nitrat direkte fra vannet. Den relative mangelen på nitrat i forhold til løst fosfat kan dermed berede grunnen for en økning i konsentrasjonen av uønskede blågrønnalger. I Lyseren er imidlertid Planktothrix den mest aktuelle problemarten, og denne mangler evnen til egen nitrogenfiksering. I Lyserens tilfelle kan derfor lave vår-konsentrasjoner av nitrat tas som et godt tegn, og er gjerne koblet til lave konstentrasjoner av Planktothrix utover gjennom sommeren. Slik var det også i

16 De eldste målingene for nitrat i Lyseren utført av NIVA er fra 1963 og -64 (Holtan 1964). Den gang lå middelverdiene på μg nitrat pr liter, noe som er i samme størrelsesorden som de siste års verdier. 600 nitrogen totalt nitrogen løst nitrat totalt nitrogen (μg/l) løst nitrat (μg/l) Figur 6. Totalt nitrogen (μg/l, orange søyler) og løst nitrat (μg/l, blå linje) i overflatevannet (0-4 m) i Lyseren. Data for somrene Algesamfunnet Algemengde og sammensetning Produksjonen av organisk stoff i de frie vannmassene bestemmes av den totale mengden alger som produseres til enhver tid. Mengden bestemmes i stor grad av innholdet av nitrogen og fosfor. Å beregne den faktiske mengden alger i vannet kan være vanskelig, men et grovt mål får man ved å analysere mengden klorofyll. Man får vite adskillig mer om man bestemmer artene som finnes i vannet, måler størrelsen og dermed beregner biomassen (som våtvekt) for de ulike gruppene. På grunnlag av dette kan man også få mer detaljert kunnskap om problemalger, som for eksempel blågrønnalger. Et relativt mengdemessig uttrykk for forekomsten av blågrønnalger på ulike dyp kan måles ved å senke en sonde ned gjennom vannsøylen som registrerer innholdet av et pigment, phycocyani. Dette er karakteristisk for denne algegruppen. Og sist, men ikke minst kan innholdet av algegifter, fortrinnsvis microcystin, måles ved kjemisk analyse av vannprøver. Mengden klorofyll a i overflatelagene (0-4 m) for de siste seks årene er vist i Figur 7. Klorofyllinnholdet har ikke vist noen klare trender for denne perioden. I 2007 var innholdet noe lavere enn de foregående årene. Den fuktige og kjølig værtypen den sommeren dempet sannsynligvis algeproduksjonen noe. De tre siste årene har klorfyllmengden vært om lag på langtidsgjennomsnittet. 15

17 Klorofyllmengden i Lyseren er noe høyere enn det som er ønskelig for drikkevannskilder. Figur 8 viser klorofyllmengde for de siste elleve årene, samt for enkelte år tilbake til I henhold til de nye egnethetskriteriene (Solheim m.fl. 2008) for drikkevann er grenseverdien for godt egnet satt til <3 μg klorofyll a/l, og så lave verdier forekommer knapt i datasettet fra Lyseren. Høyeste middelverdi vi kjenner til er fra 2002, da det var > 12 μg/l. Samme år hadde Lyseren også en uvanlig høy middelverdi for totalt fosfor, som vist ovenfor. - Klorofyllmengder >10 μg indikerer at vannet er uegnet som drikkevann (Tabell 1). Både i 2006, 2007 og 2008 ble det tatt enkeltmålinger med høyere klorofyllinnhold enn dette. De to siste årene har klorofyllmengden imidlertid holdt seg under denne grensen, og i 2010 var høyeste observerte verdi 8,7 μg/l klorofyll a µg/l Figur 7. Algemengde i Lyseren gitt som konsentrasjon av klorofyll a (μg/l). Sesongvariasjoner for de siste seks års sommerperioder, målt fra overflatelagene (0-4 m) klorofyll a µg/l Figur 8. Gjennomsnittlig årlig klorofyllkonsentrasjon i overflatelagene i sommerhalvåret i Lyseren for et utvalg år før 2000, og for perioden 2000 til Det er ingen signifikante endringer i verdiene. For å undersøke sammensetningen av alger gjennom sommersesongen ble prøver fra overflatevannet (0-4 m) analysert til art, og deres relative bidrag til den totale algebiomassen ble beregnet (µg våtvekt 16

18 pr. liter, Figur 9. Komplett artsliste, se Vedlegg). Våtvekt gir rimeligvis høyere verdier for alger enn rene klorofyllmålinger, bl.a. fordi alger inneholder mye vann, som ikke inngår i målingene av mengden klorofyll a. Klorofyllverdien vil videre ofte falle noe ved innslag av blågrønnalger, fordi mange av disse inneholder mindre av det pigmentet. I tillegg er klorofyllinnholdet lavt i enkelte av gruppene som ble påvist, bl.a. svelgflagellater, som er vanlige i Lyseren. De totale mengdene av planteplankton i 2010 var markert mindre enn det en har registrert i de senere år, for eksempel sammenlignet med Dette skyldtes i første rekke den kraftige våroppblomstringen av gullalger med arter som Dinobryon bavaricum og Ochromonas spp.. En slik utvikling ble ikke registrert i analysematerialet i Ut over den registrerte økningen av gullalger i deler av vekstsesongen 2008, samsvarte artssammensetningen i år godt med analyseresultatene fra tidligere år, selv om det var større bestander av gullalger både i 1993, 1996 og Tabell 2 viser år til år variasjoner i algebiomasse for et utvalg år i Lyseren. Tabell 2. Algebiomasse (µg våtvekt pr liter) i Lyseren; maksimum og gjennomsnittlig verdi for ulike år, samt antall prøver tatt. År Max Gjennomsnitt Ant.prøver Algesamfunnet viste en tydelig suksessjon, med en oppblomstring av kiselalger i juni, først og fremst med Tabellaria fenestrata og Cyclotella comta. I september kom det til en tilsvarende dominans av gullalger. Dette mønsteret er det samme som hva vi observerte i fjor. Gullalger er en algegruppe som folk har kunnet stifte bekjentskap med, da den har en tendens til å gi vannet en fiskeliknende lukt, særlig om arter av slekten Dinobryon er til stede. Stoffene de skiller ut (særlig geosmin) kan også gi sjenerende smak på vannet dersom de forekommer i høye tettheter, men det har aldri vært rapportert om forgiftninger. Dinobryon har tidligere bidratt til luktproblemer i drikkevannet også i Lyseren (Skulberg 1975). Algemengden var høyest i september. Innholdet av blågrønnalger i de øvre vannlaget var for øvrig stabilt gjennom hele perioden, men middelverdien for 2010 (106 µg/l) var under halvparten av hva den var ifjor (272 µg/l). 17

19 1800 µg/l Svelgflagellater Kiselalger Gullalger Grønnalger Fureflagellater Blågrønnalger Figur 9. Innholdet av de ulike algegruppene i Lyseren (µg våtvekt pr liter) gjennom sommeren Resultater fra prøver tatt i overflatevannet (0-4 m) Blågrønnalger og forholdene i Lyseren Blågrønnalger (cyanobakterier) inneholder et eget fotosyntetisk pigment, phycocyanin, som ikke finnes i andre typer alger og som dermed kan brukes for å bestemme den relative mengden av blågrønnalger i vannet. Innholdet av phycocyanin i vannet kan måles ved hjelp av fluorescens. Ved å senke en sonde (fluoroprobe) gjennom vannsøylen kan man måle fluorescens fra phycocyanin ved ulike dyp, som så omregnes til µg phycocyanin pr liter. Metoden gir en god indikasjon på konsentrasjonen av blågrønnalger, og kan enkelt gi data for hvordan denne endrer seg vertikalt gjennom vannet. I 2010 ble det ikke målt pigmenter i Lyseren på denne måten, da konsentrasjonene av mikrocystin i vannmassene hele tiden var så vidt lave. Blågrønnalger er vanlige i Lyseren, og det finnes flere arter. I 2010 var særlig slektene Planktothrix, Anabaena og Woronichinia vanlige, men konsentrasjonene var lave hele tiden. Fordi årsdynamikken og økologien til denne organismegruppen er særlig viktig for drikkevannskvaliteten i Lyseren, tar vi også i år med fjorårets redegjørelse om blågrønnalger, og særlig da den mikrocystin-produserende slekten Planktothrix. Om vinteren, når innsjøen er frosset, er vannmassene i ro. Bunnvannet, som er tyngst, holder +4 C, mens det rett under isen finnes vann som er noe kaldere og derfor lettere (gjerne +1 til +2 C). Når isen smelter om våren kommer det en periode da hele innsjøen holder samme temperatur (+4 C). I denne fasen er vannmassene svært labile, og svak vind er nok til at det settes i gang en full omrøring det man kaller fullsirkulasjon - av hele bassenget. På denne måten fordeles også oksygen og næringssalter (fosfor og nitrogen) jevnt i vannet. Etter noen uker, avhengig av innstråling og værforhold, blir overflatelaget varmere. Gradvis danner det seg to ulike etasjer i innsjøen et øvre, varmere vannlag (epilimnion), som er atskilt fra det kalde dypvannet i hypolimnion. Denne sjiktningen opprettholdes gjennom hele sommeren, og den 18

20 smale overgangssonen mellom de to sprangsjiktet (metalimnion) kjennetegnes ved raske temperaturendringer. Hypolimnion er ofte uten lyspåvirkning og uten algevekst. Til gjengjeld akkumuleres det her gjerne næringsstoffer, og det forbrukes mer oksygen enn det som tilføres. I det øvre lyspåvirkete epilimnion, derimot, vil det være mer algeplankton så lenge det finnes næringssalter. Det siste er også årsaken til at det ofte kommer til en utarming av plantenæringsstoffer i de øvre vannlagene om sommeren. Om høsten kjøles epilimnion ned igjen, og i oktober/november får på ny hele bassenget lik temperatur, og det kommer til en ny fullsirkulasjon, med ny blanding av næringssaltene, før isen legger seg. Algeplanktonet har vanligvis ulike former for hvilestadier når forholdene er ugunstige. Eksempelvis overvintrer de gjerne i sedimentlaget på bunnen, mens de har sin aktive vekstperiode om sommeren. Planktothrix er annerledes. Den danner ikke hvilestadier i det hele tatt, men overlever vinteren direkte i selve vannet som levende celler, som har form av lange tynne hår. Om våren begynner de cellene som har overlevd å vokse og dele seg. Arten har nå en viktig vekstperiode i løpet av noen korte våruker, og på ny om høsten, når vannmassene sirkulerer igjen. I år hvor oppvarmingen har vært hurtig og sjiktningen etableres raskt finner vi erfaringsmessig derfor lavere konsentrasjoner av Planktothrix senere på sommeren. Vår og høst er også næringssaltene spredt gjennom hele vannsøylen, og Planktothrix er tilpasset disse forholdene, blant annet ved at de kan overleve ved lite lys. Veksten er forholdsvis langsom, og vanligvis observeres bare moderate konsentrasjoner i disse periodene, også fordi algen da er spredt gjennom hele vannsøylen. Man tenker gjerne at blomstrende blågrønnalger viser seg som grønt slam på vannoverflaten. Men Planktothrix er ofte spredt over store vannmasser og dermed vesentlig vanskeligere å observere vår og høst, eller konsentreres på dyp utenfor menneskets synsvidde. Planktothrix er heller ikke assosiert med kraftig eutrofiering, slik ofte andre blågrønnalger er. Arten må faktisk heller betegnes som en rentvannsindikator, og den har trolig vært i Lyseren siden istiden. Veksten er imidlertid avhengig av løst nitrat. Faller konsentrasjonen av dette under ca µg/l, slutter cellene å dele seg. Som man ser av Figur 6 har Lyseren om våren rikelige mengder nitrat, som så forsvinner i løpet av den første våroppblomstringen (blå linje). Nitratnivået frem gjennom våren kan til en viss grad dermed brukes som indikasjon på forventet mengde Planktothrix i sommervannet. For de cellene som har utviklet seg om våren dør ikke. Når sjiktningen setter inn vil de individene som befinner seg dypt ha en tendens til å stige opp mot de øvre vannlagene, der det er bedre lysforhold (den fotiske sonen, der det er nok lys til å opprettholde fotosyntesen). Dette området omfatter som allerede nevnt om lag 2,5 x siktedypet (Figur 1), noe som for Lyserens vedkommende betyr ned til 7-8 meters dyp. Planktothrix-celler i det øvre, mest lyseksponerte området vil omvent ha en tendens til å synke. Årsaken er at cellene blir tyngre fordi de opprettholder en høy fotosyntetisk aktivitet, og derfor lagrer så mye stivelse at de mister oppdriften. Lenger nede, og ofte i eller i nærheten av sprangsjiktet, der lyset er svakt og fotosyntesen mindre effektiv, vil det gradvis innstille seg en balanse mellom fotosyntese og forbrenning. Tetthetsforskjellene er store over korte avstander, og her vil Planktothrixcellene samle seg. I dette området er det akkurat nok lys til å overleve, samtidig som de får tilgang til noe næringssalter fra dypvannet under seg. Dette laget av Planktothrix-celler kan gjerne bli så tynt som ned mot noen cm, der imidlertid konsentrasjonene kan være svært høye. Dette er altså årsaken til at man i Lyseren har et lag med toksinproduserende blågrønnalger som ikke nødvendigvis oppdages om man bare undersøker vannoverflaten. Det finnes eksempler på innsjøer der Planktothrix har forsvunnet. I Kolbotnvatnet later den til å ha blitt borte. Om innsjøen har en god bestand av annet algeplankton vil disse gjerne skygge ut for Planktothrix, som befinner seg dypere ned, og gradvis svekke bestanden. Veksten stopper også opp sommer og vinter. Lang vinter og sommer, og hurtig oppvarming om våren og nedkjøling om høsten vil også svekke populasjonen. 19

21 Algegiften, mikrocystin, skilles ikke ut fra cellene, men befinner seg kun inne i cellene. Giften, som altså er produsert om våren, fjernes ikke ved koking. - Planktothrix fjernes sikrest fra drikkevann ved flokkulering, som binder cellene og lar dem felle ut. Erfaringsmessig er sandfilter ingen sikker metode, fordi de tynne cellehårene kan slippe igjennom filtermassene. Private vannbrukere bør bruke osmosefiltere, som også fjerner bakterier. Mye kan også gjøres om man unngår å hente drikkevann fra de dypene der Planktothrix oppkonsentreres, for Lyserens vedkommende altså fra 5-8 meters dyp. En videre sikkerhetsforanstaltning er å overvåke sprangssjiktet gjennom sommermånedene, gjennom målinger av phycocyanin. Om man foretar en bred undersøkelse av 6-8 dybdemålinger på forsommeren vil man få et bilde både av hvilket dyp Planktothrix-laget befinner seg på, og hvilke konsentrasjoner som kan forventes det angjeldende året. Grenseverdien for drikkevann med mikrocystin i rentvann er satt til 1 µg/l, forutsatt kronisk eksponering og relatert til en kroppsmasse på 60 kg. Ved episodisk eksponering, som ved bading, er grenseverdien satt til 10 µg/l, dvs langt over de verdiene NIVA har observert i Lyseren Blågrønnalger og helserisiko Mikrocystin er den algegiften som vanligvis volder størst besvær for drikkevannskilder. Mikrocystin dannes av en del blågrønnalger, bl.a. Microcystis, Planktothrix og Anabaena, og registreres ved om lag halvparten av alle oppblomstringer av blågrønnalger. Giften er levertoksisk, og vanlige symptomer er synsforstyrrelser, kvalme, diaré og leverskader. I større konsentrasjoner er giften dødelig, både for mennesker og pattedyr. Enkelte blågrønnalger kan også produsere ukjente giftstoffer med protrahert giftvirkning (fordrøyet effekt i museforsøk). WHOs anbefalte grenseverdi for mikrocystin i drikkevann er 1µg/L, mens bading frarådes ved konsentrasjoner >10 µg/l. NIVAs nye egnethetskriterier for drikkevann foreslår å benytte de samme grenseverdiene. Figur 10 viser innholdet av mikrocystin i råvannet fra de tre vannevrkene som henter vann fra Lyseren Spydeberg Vannverk (med inntak i Rudsvika), Hobøl vannverk (med inntak i Lystadvika) og Hov Vannverk. Det ble bare målt små mengder av mikrocystin i 2010, og etter rensing ble det ikke funnet målbare mengder av algegift i noen av de innleverte prøvene. 2 mikrocystin i råvannsinntakene ,5 µg/l 1 0,5 Spydeberg Hobøl Hov 0 Figur 10. Innholdet av mikrocystin (µg/l) fra råvannsinntakene for de tre vannverkene som henter vann fra Lyseren: Spydeberg (i Rudsvika), Hobøl (i Lystadvika) og Hov Vannverk. Det ble bare registrert små mengder algegift i råvannet og ingen ting i rentvannet etter vannbehandligen. 20

22 Figur 11 viser innholdet av mikrocystin i overflatevannet (0-4 m) i Lyseren gjennom de siste seks år. Det er ingen betydelige forskjeller fra år til år, men det er en tendens til at maksverdiene kommer på forsommeren. Bare to ganger er det observert verdier høyere enn den foreslåtte grensen for råvann brukt til drikkevann. Figur 11. Innhold av mikrocystin (µg/l) i prøver fra overflatevannet (0-4 m) i Lyseren for perioden 2005 til Linjen markerer anbefalt grenseverdi for microcystin i råvann brukt til drikkevann (se for øvrig Tabell 1). 21

23 4. Litteratur Bjørndalen, K., T. Hauger, P. Vallner & L. Wiik Lyseren En vannfaglig vurdering. Rapport nr 6/85. Fylkesmannen i Østfold Miljøvernavdelingen. Drikkevannsforskriften FOR nr 1372: Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften). EUs drikkevannsdirektiv: Council directive 98/83/EC on the quality of water intended for human consumption. Brussels, 3 November SFT Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann., SFT-veiledning 97:04., 31 sider. Sosial- og Helsedepartementet 1995: Forskrift om vannforsyning og drikkevann m.m., Sosial og Helsedep., Forskrift no 68, I-9/95. Holtan, H Undersøkelse av Lyseren ved inntaksstedet for Spydeberg Vannfosyning. NIVArapport 23/62. Skuldberg, O Blågrønnalger i norske vannforekomster, mulige konsekvenser av sunnhetsmessig betydning for mennesker og dyr. Tidsskr. Norske Lægeforn. 92: Skulberg, O Biologisk bedømmelse av vannkvaliteten i Lyseren. NIVA-rapport 25/75. Skulberg, O Orienterende observasjoner av hydrografiske forhold i Lyseren NIVArapport 23/78. Solheim, A.L., D. Berge, T. Tjomsland, F. Kroglund, I. Tryland, A.K. Schartau, T. Hesthagen, H. Borch, E. Skarbøvik, H.O. Eggestad og A. Engebretsen Forslag til miljømål og klassegrenser for fysisk-kjemiske parametere i innsjøer og elver, inkludert leirvassdrag og egnethet for brukerinteresser. Supplement til Veileder i økologisk klassifisering. NIVA-rapport

24 5. Vedlegg. Vannkjemiske data for overvåking STS SGR Tot-P/L PO4-P Tot-N/L NO3-N SiO2 Klf a prøvetatt mg/l mg/l µg l µg l µg/l µg/l µg/l µg/l ,4 <0,8 12 < , ,5 <0, , ,3 <0, , ,4 <0, , ,8 <0, , ,6 <0, Artsliste alger i Lyseren Cyanophyceae (Blågrønnalger) Anabaena lemmermannii. 4,4. 22,6.. Anabaena planctonica. 28,1 2,0 7,4 6,7 6,7 Anabaena sp. 10,1 8,8 13,3 3,3 13,6 13,1 Anabaena spiroides.... 3,6 1,5 Aphanocapsa elachista.. 3,7.. 0,3 Chroococcus minutus.. 3,8 1,9 1,6 22,9 Planktothrix cf.agardhii 16,0 31,2 20,8 32,8 24,3 35,3 Planktothrix cf.prolifica 7, Planktothrix mougeotii. 2,3. 3,1.. Snowella lacustris. 0,5 4,0 6,0 7,7 0,5 Ubestemte akineter. 5,8.... Woronichinia compacta.. 5,3 0,6 2,4. Woronichinia naegeliana 19,2 94,4 28,8 33,6 65,6 9,6 Sum - Blågrønnalger 53,2 175,5 81,7 111,2 125,5 89,7 Chlorophyceae (Grønnalger) Ankistrodesmus fusiforme. 0,3. 0,1.. Botryococcus braunii 2,1 4,2 3,5 11,2 9,1 9,8 Chlamydomonas sp. (l=10).... 0,3 2,8 Chlamydomonas sp. (l=12). 1,6.... Chlamydomonas sp. (l=8).. 0,7... Coelastrum sphaericum... 0,5.. Cosmarium contractum... 1,7.. Cosmarium depressum.. 5,4... Cosmarium sp. (l=8 b=8). 0,5. 0,8.. Cosmarium sp.(b=18-20)... 0,6. 0,1 Crucigenia quadrata... 0,4 0,7. Crucigeniella rectangularis... 1,4.. Dictyosphaerium pulchellum... 1,4.. 23

25 Elakatothrix biplex.. 1,0... Elakatothrix gelatinosa (genevensis). 0,4. 1,0 0,3 0,5 Gloeotila sp. 4,0 35,0 85,5 6,4 38,2 15,9 Monoraphidium dybowskii. 0,7. 1,3 0,3 0,7 Mougeotia sp.... 0,8.. Nephrocytium lunatum.. 2,1 2,1 2,2. Oocystis marssonii. 2,1 2,3... Oocystis parva 0,3 4,9 1,1 1,1 1,5 0,8 Paulschulzia pseudovolvox... 1,9 3,8 0,6 Pediastrum privum. 0,7.. 2,2 1,3 Planctosphaeria gelatinosa ,6 Quadrigula closterioides.. 4,2. 2,1 0,3 Scenedesmus ecornis. 0,1.. 1,6 1,6 Spondylosium planum. 3,1.... Staurastrum gracile.... 3,2. Staurastrum longipes.. 8,0 1,8.. Staurastrum lunatum 1,6 4,8. 9,6 12,8 16,0 Staurastrum paradoxum.. 2,1 1,4 2,1 4,9 Staurastrum smithii... 5,3.. Staurodesmus cuspidatus v.curvatus.. 16,0 18,6. 1,2 Staurodesmus mamillatus v.maximus.. 8,0... Teilingia granulata.. 3,4... Ubest. kuleformet gr.alge (d=5) 0,9 0,7 1,7 3,3 2,8. Ubest. kuleformet gr.alge (d=9).... 2,0. Ubest.ellipsoidisk gr.alge.. 0,6 1,1 0,6. Xanthidium antilopaeum ,0 Sum - Grønnalger 8,8 59,1 145,4 73,5 85,6 60,1 Chrysophyceae (Gullalger) Bitrichia chodatii... 0,3.. Chromulina sp. (Chr.pseudonebulosa?). 0,1. 0,2 0,2. Chrysolykos planktonicus 0, Craspedomonader. 1,3. 2,7 0,3. Cyster av chrysophyceer 1,1. 0,4 1,2 1,3 0,7 Dinobryon bavaricum 2,4.. 1,1 15,4 1,2 Dinobryon bavaricum v.vanhoeffenii.. 2,0... Dinobryon borgei.. 0,1... Dinobryon crenulatum 8,3 0,4 0,4 0,4.. Dinobryon divergens 2,1 1,1 7,0 0,1 1,2 5,3 Dinobryon sociale... 0,9.. Kephyrion sp. 0,2 0,1.... Løse celler Dinobryon spp... 1,4. 0,5. Mallomonas akrokomos (v.parvula) 8,6 4,6.. 3,3 0,7 Mallomonas caudata 51,0 13,0 19,5 21,6 49,8 15,6 Mallomonas punctifera (M.reginae) 2, Mallomonas spp. 6,8 2,3 6,8 22,5 2,3 2,3 Ochromonas sp. (d=3.5-4) 1,1 0,8 0,4 1,3 1,2 1,8 Pseudokephyrion sp. 0, Små chrysomonader (<7) 11,4 8,8 17,1 10,3 10,3 5,9 Spiniferomonas bourellyi. 0,

26 Spiniferomonas sp.. 0,8. 0,4.. Stichogloea doederleinii. 3,4 1,8 1,2 0,8. Store chrysomonader (>7) 18,1 6,0 8,3 4,3 5,2 5,2 Ubest.chrysomonade (Ochromonas sp.?)... 0,3.. Ubest.chrysophycee 0,1... 0,1 0,1 Sum - Gullalger 114,4 42,7 65,2 68,9 91,9 38,6 Bacillariophyceae (Kiselalger) anabaena circinalis.. 6,7 4,0 65,7 3,4 Asterionella formosa 68,2 0,7 0,3 1,1 2,9 1,2 Aulacoseira italica v.tenuissima. 0,6 10,6 0,3 0,5. Cyclotella comta v.oligactis 4,6 135,2 33,6 9,5 1,7 2,1 Cyclotella radiosa. 1,0.... Cyclotella sp. (d=8-12 h=5-7) 5,2.. 6,4 5,8. Fragilaria crotonensis.. 2,8 6,4. 20,4 Fragilaria sp. (l=30-40) 1, Fragilaria sp. (l=40-70) 2,1 1,1.... Fragilaria ulna (morfotyp"acus") 2,0 0,4.... Rhizosolenia eriensis... 0,5.. Rhizosolenia longiseta 1,1 0,9.. 1,4 4,2 Tabellaria fenestrata 146,4 630,5 334,7 87,4 202,9 151,2 Tabellaria flocculosa 0,8.. 0,6.. Sum - Kiselalger 231,5 770,3 388,7 116,2 280,8 182,4 Cryptophyceae (Svelgflagellater) Chroomonas sp.. 3,2.... Cryptomonas cf.erosa 36,7 10,6 44,5 10,8 7,4. Cryptomonas erosa v.reflexa (Cr.refl.?) 5,7. 1,6 3,5 2,2 4,8 Cryptomonas marssonii 4, Cryptomonas sp. (l=15-18). 1,3. 1,3 6,6 5,3 Cryptomonas spp. (l=24-30) 2,8 0,6 0,6 4,4 1,1 7,2 Katablepharis ovalis 1,4 1,0 1,1 0,2. 1,4 Rhodomonas lacustris (+v.nannoplanctica) 17,9 10,2 24,6 5,0 7,6 6,3 Ubest.cryptomonade (Chroomonas sp.?) 2,3 1,2 3,4 3,2 4,8 4,0 Ubest.cryptomonade (l=6-8) Chro.acuta? 1,0 1,4. 0,2 0,7. Sum - Svelgflagellater 71,9 29,4 75,8 28,7 30,5 29,0 Dinophyceae (Fureflagellater) Ceratium hirundinella 7,5 8,0 24,0... Gymnodinium cf.lacustre 2,1.. 2,1 1,0. Gymnodinium fuscum.... 3,0 3,0 Gymnodinium helveticum 16,8 12,0. 7,2.. Gymnodinium sp ,4. Peridinium sp. (l=15-17) 0,7 1,0 13,1 2,0. 0,3 Peridinium umbonatum (P.inconspicuum)... 1,5. 1,1 Sum - Fureflagellater 27,1 21,0 37,1 12,8 8,4 4,4 Euglenophyceae (Øyealger) Trachelomonas volvocinopsis ,0 Sum - Øyealger 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 1,0 25

27 Haptophyceae Chrysochromulina parva 1,4 3,0 0,4 0,3 0,9 0,6 Sum - Haptophycea 1,4 3,0 0,4 0,3 0,9 0,6 My-alger My-alger 24,2 14,8 20,5 9,2 22,3 8,9 Sum - My-alge 24,2 14,8 20,5 9,2 22,3 8,9 Sum total : 532,5 1115,8 814,8 420,7 645,8 414,7 26

28