Mårhund Aktuell informasjon

Transkript

1 Mårhund Aktuell informasjon En presentasjon fra NTNU-Vitenskapsmuseet. Basert på data og billedmateriale velvillig stilt til rådighet fra kollegaer i Sverige, Finland og Polen, samt eget materiale.

2 Historikk og Bestandsstatus Mårhunden, som utgjør en egen slekt innen hundefamilien, kommer opprinnelig fra østlige deler av Asia, men i perioden ble det i den Europeiske delen av tidligere Sovjetunionen, satt ut ca 9000 individer, i tillegg til at det ble etablert pelsdyrfarmer en rekke steder. Dagens utbredelse er større enn kartet viser. Mårhund er nå påvist i Sveits, og den har krysset Alpene på tur inn i Italia

3 Historikk og Bestandsstatus Første observasjoner i Finland på 1930-tallet, i Sverige på 1940-tallet og i Norge i Når bestanden har fått bygd seg opp, går spredningen raskt, som eksemplene fra Finland og Polen viser

4 Historikk og Bestandsstatus Ind./km 2 < 0,10 0,20-0,29 0,40-0,49 0,50-0,59 0,60-0,69 > 0,75 I Finland skytes nå årlig ca mårhunder! I Sverige er det dokumentert ca 15 mårhunder de siste to år, de fleste i Norrbotten.

5 Norge: 9 dokumenterte observasjoner Den første i Kirkenes (1983) Den andre i Sør-Varanger (1988) Den tredje i Pasvik (1997) Den fjerde i Skibotn (2007) Den femte i Kautokeino (2007) De 4 siste i Hattfjelldal (2007). I tillegg finnes en rekke ubekreftede observasjoner fra Midt-Norge og Østlandet

6 Hvorfor vil vi ikke la mårhund etablere seg i Norge? All erfaring viser at de fleste introduserte arter kan ha store og vanskelig forutsigbare effekter på den lokale fauna og flora Etablering av mårhund vil lokalt påvirke bakkerugende fugl negativt, spesielt kolonihekkere. Mårhunden er viktig vektor i spredning av sykdommer, blant annet sykdommer (rabies) og parasitter (Echinococcus multilocularis).

7 Hvorfor vil vi ikke la mårhund etablere seg i Norge? Under rabies epidemien i Finland , var mårhunden den viktigste spreder. Dens rolle som vektor for rabies øker også i de Baltiske land. Mårhunder og rødrev kan smitte hverandre, og gi Wildlife rabies cases % smitte til grevling Raccoon dog Red fox Antall rabies tilfeller i Litauen påvist på mårhund (svart) og rødrev (rød) 2

8 Hvor vil mårhunden dukke opp? Stemmer kartet med terrenget? Nei, det gjør ikke det! Ved å legge inn alle kjente faktorer som påvirker utbredelse og vekst av mårhundbestanden, har vi laget et egnethetskart. Vi finner at dokumenterte mårhundobservasjoner finnes i lite egnede habitater. Mårhunden er langt mer tilpasningsdyktig enn først antatt

9 Hvorfor er mårhund en slik framgangsrik art i Europa? God tilpasning til varierende klima og miljøforhold Spiser alt den kommer over - omnivor Stor reproduksjonskapasitet Stor spredningsevne

10 Mårhundbestander kan være vanskelige å begrense på grunn av; Nattaktivitet; Vintersøvn; Bruk av huler; Bruk av våtmarker; Lokalt høye tettheter; Liten interesse blant jegere; Stort utbredelsesområde; La oss se nærmere på trekk fra mårhundens biologi

11 Mårhunden og dens leveområder Våtmarker er mårhundens mest prefererte områder. Den er en ypperlig svømmer!

12 Gode mårhund biotoper i Polen

13 Mårhunden og dens leveområder I noen finske våtmarker er tettheten av mårhund svært høy

14 Mårhunden og dens leveområder Raccoon dog density Ind./km r = 0.65, F = 23.8, P < Y = 0.016*x LA KAI OU PS KS PK ES PO PH EH RP KY SA UU VS Det er en klar sammenheng mellom tettheten av mårhund i Finland, og lengde på vekstsesongen i 15 ulike distrikter Lengde på vekstsesong (dager)

15 Mårhunden er en alteter. I våtmarksområdene er mattilgangen spesielt god

16

17 Diett hos mårhund, rødrev og grevling. Studier fra Bialowieza, Polen Mårhund Raccoon dog Rødrev Red fox 3% Grevling Badger 5% 1% 7% Vår-sommer Spring-summer 5% 15% 14% 23% 30% 25% 15% 57% 72% 15% 13% Høst-vinter Autumn-winter 2% 4% 6% 16% 16% 56% 29% 12% 2% 57% Small Små mammals pattedyr Brown Felthare Ungulate Kadavercarcasses Birds Fugl Amphibians Amfibier Invertebrates Invertebrater Plant Plantemateriale

18 Mårhunden utnyttet 50% av alle tilgjengelige kadavre av klauvvilt i Polen Foto J. Walencik

19 Mårhundens diett i ulike Europeiske områder (% biomasse) Fødeemne Polen Hviterussland Litauen øst nord Tyskland øst Pattedyr Kadaver Fugl Amfibier Invertebrater Plantemateriale Andre

20 Mårhundens aktivitet og arealbruk Mårhunden er monogam, og parene holder sammen hele livet. Deres felles leveområde kan endres fra ett år til et annet.

21 I områder med ca 1 mårhund/km 2 benyttet både hanner og hunner leveområder på ca 5-6 km 2 Males: - Females: - Leveområdestørrelse: 5.8±3.9 km 2 Tetthet: 7 inds/10 km km

22 Det er en klar sammenheng mellom andel lauvskog i et område og størrelse på mårhundens leveområde. Små leveområder i lauvskog, store leveområder i furuskog 600 Home range size (ha) R = P = Andel lauvskog i leveområdet

23 Overlapp i leveområder hos mårhundpar Mai august (reproduktiv periode) September - april Home range: Female Male Pair I valpe-perioden er det ofte hannen som er ungepasser. Hunnen har da en større arealbruk enn hannen

24 Vandringer og aktivitetsrytme av individer i et par May-August (Reproductive season) September-April Female Male Rhythm of activity Female Activity Male Rest Hours Hours

25 Opptrer mårhunden alene eller sammen med partneren? On Gjennomsnitt average: 89% 11% Separately Hver for seg Sammen Together

26 Avstand mellom individer i et par May-August (Reproductive season) September-April Percentage of fixes x = m x = m Percentage of fixes > >500 Distance between individuals of a pair (m) 0 I perioden september til april ser man som regel at paret er sammen på næringssøk

27 Lengde på aktivitetsperioder og distanse vandret for ulike arter rovdyr i Bialowieza, Polen Svært begrenset aksjonsradius , ,8 11,0 11,0 10,0 20 9,0 8 8,1 15 Aktivitet 6 14,0 6,5 Timer/dag ,8 7,2 7,0 2 5,4 5 1,2 3,5 0 0 Røyskatt Weasel Gaupe Lynx Grevling Badger Mår Pine Mårhund Raccoon Ulv Wolf Rødrev Red fox American Am. mink marten dog mink Duration of activity (hours/day) Daily movement distance (km/day)

28 Mårhundens årlige aktivitetsrytme (Bialowieza, Polen) Percentage of days when active Ca 2 måneders inaktivitet om vinteren, MEN, som regel korte aktivitetsperioder, etterfulgt av lengre (uker) perioder med inaktivitet Jul Aug Sep Oct Nov Dec Jan Feb Mar Apr May Jun I Months

29 Klar sammenheng mellom aktivitet og temperatur om vinteren (Oktober-April) r = 0.53, N = 31, P < Percentage of days when active o Gjennomsnittlig Average månedlig monthly temperature ( C)

30 Mårhunden kan utnytte ulike typer hiplasser om vinteren. Hule trær, beverhytter og høystakker benyttes, men...

31 Mest populært er grevlinghi

32 Grevling og mårhund kan utnytte samme grevlinghi om vinteren Vår Høst 1997 Vinter 1997/98 Badger Grevling Raccoon Mårhund dog 0 5 m 0 5 m Sett entrances N days: >10

33 Mårhunden velger trykking oftere enn flukt når den forstyrres.

34 Mårhundens reproduksjon Mårhunden er avhengig av å lagre fett i løpet av sommer og høst Mengden fett akkumulert har stor betydning for antall unger født

35 Mårhunden trenger mye fettreserver før den går inn i den mindre aktive vinterperioden Rødrev, voksen Fox, adults Rødrev, Fox, young ungdyr Mårhund, Raccoon dog, voksen adults Raccoon dog, young Mårhund, ungdyr Fat index Aug Oct Dec Feb Apr Jun

36 Sesongendringer i kroppsvekt Body mass (kg) Mårhunden er avhengig av å bygge opp fettreserver om høsten. I Polen øker vekten med 40% fra vår til høst, i Finland fås ofte en 70% økning av vekt. 0 Jul Aug Sep Oct Nov Dec Jan Feb Mar Apr May Jun Months Jo kaldere klima, jo mer fettreserver må lagres.

37 Det er en klar sammenheng mellom mengde fett akkumulert og antall unger produsert. Figuren viser 6 ulike områder i Finland VS Litter size PK EH EK UU OU 2 r = 0.85, F = 22.3, P = Y = 0.098*x Fat reserves (g)

38 Valpedødelighet 15 2 r = 0.54, n = 33, p < Fot. J. Walencik 5 Generell høy dødelighet hos valper de første 3 måneder Antall dager etter fødsel

39 Dødelighet av mårhund (Polen) Predasjon 40% (ulv, hund, grevling, kongeørn) Sykdom 27% (rabies, skabb) Avskytning 13% Påkjørsler 4% Ukjent 16%

40 Mårhundens spredningsatferd Årsungene forlater sitt oppvekstområde allerede første høsten I områder med sterk bestandsvekst kan også eldre individer vandre ut. Begge kjønn har den samme spredningsatferd Dette betyr at sjansen for at det etableres par i nye lokaliteter er stor

41 Mårhundens spredningsatferd Det er registrert at i områder med jakt skaper dette ledige områder. Dette leder igjen til økt spredning av dyrene. Dette gir oss grunn til å spekulere på om mårhunden har en spredningsatferd som ligner rådyrets: I så fall vil vi finne de lengste spredningsavstander i områder med lavest tetthet av dyr. Dyrene vandrer til de finner et egnet leveområde det vil si et område hvor man finner en make Det er som oftest årsunger som vandrer ut tidlig på høsten

42 Mårhundens spredningsatferd Spredningsavstand er ofte ca 20 km, MEN mer enn 200 km er ikke uvanlig, og det er registrert at enkeltdyr kan vandre helt opp til 700 km fra sitt fødested det betyr at denne karen kan dukke opp nær sagt hvor som helst hvis forholdene under spredningsperioden er gode

43 Mårhundens spredningsatferd. og spredningsforholdene har vært ypperlige i Midt-Skandinavia i 2007!

44 Hva er det DU kan gjøre for å stoppe mårhuden? Skal mårhunden hindres i å etablere seg i Norge og Sverige, trengs et godt og koordinert samarbeid mellom Finland, Sverige og Norge. Men det viktigste vil være det som skjer på lokalt nivå. Dette betyr at: DU må lære dens spor og sportegn, samt være aktiv med å dokumentere tilstedeværelse av mårhund DU må kunne skille den fra andre arter DU må vite hvordan man jakter på mårhund

45 Spor og sportegn av mårhund Mårhunden avsetter et nærmest sirkelrundt spor

46 Spor av mårhund JENOT Mårhund LIS Rev Mår KUNA Grevling BORSUK

47

48

49 Sportegn Fra vestre mot høyre: Rev, hund, mårhund

50 Spor og sportegn av mårhund Mårhunden bruker faste latriner. Ofte kan disse finnes nær hiområdet, noen ganger også langs kanten av leveområdet. Hunder kan læres opp til å finne slike latriner.

51 Hvordan kan DU bekrefte tilstedeværelse av mårhund? Ved å benytte en såkalt sign post metodikk, hvor du tiltrekker mårhunden til et sted hvor spor lett avdekkes, eller hvor det er satt opp kamera. Det finnes en rekke gode lokkemidler på markedet. Sjekk for eksempel: Foto: Jarkko Nurmi

52 Hvordan fange og jakte mårhund? Boksfeller Fotsnarer Nettfangst ved hi Bruk av hunder (Finland) Bruk av åte

53 Jaktmetoder benyttet i Finland Foto: Marko Mikkola Foto: Jarkko Nurmi

54 Erfaringstall fra Finland Jakt med fuglehunder (30 timer/16 mårhunder) 1.9 time/dyr Feller (1511/157) 9,6 time/dyr Jakt med dachs (278/25) 11.1 time/dyr Jakt ved åte (559/34) 16,4 time/dyr

55 Mårhundjakt i Finland De fleste mårhunder i Finland blir skutt ved at hunder lokaliserer og stopper mårhunden. Jegeren kan da enkelt oppsøke dyret og foreta avlivning. Ofte spiller mårhunden død når den er i stressede situasjoner

56 Foto: J. Walencik

57 Forvekslinger med andre arter Mårhunden blir svært ofte forvekslet med andre arter. Mest vanlig er forveksling med grevling, korsrev (lite utbredt i Norge), vaskebjørn (noen få individer utsatt i Norge)

58 Mårhund og Grevling To arter det er lett å forveksle. Foto: Per Fredriksen, NTNU-VM

59 Korsrev (sjelden fargevariant av rødrev) og Mårhund kan også forveksles» Korsrev Foto: Naturexpo (Korsrev), Per Fredriksen (Mårhund)

60 Vaskebjørn Et fåtall individer er sluppet løs i Norge Begge foto: Per Fredriksen, NTNU-VM

61