Glassfasader og bygningsfysikk. - konstruksjonsdetaljer og tilslutninger - eksempler på feil og skader

Transkript

1 Glassfasader og bygningsfysikk - konstruksjonsdetaljer og tilslutninger - eksempler på feil og skader Sivert Uvsløkk, Norsk bygningsfysikkdag 29. November

2 Erfaringer fra undersøkelser av fasader som ikke ble bra ved første forsøk Uventilert hulrom bak glasskledning kan bli for varmt i sola Komplisert fasade med regnlekkasjer både i byggeperioden og senere Fasade i glass og metall med regnlekkasjer i brystningsfeltene Smale profiler, med lave glassfalser og knappe drenskanaler er ekstra utsatte for regnlekkasjer Regntetthetsprøving - i laboratoriet - i felten på ferdige fasader 2

3 Fasade med uventilert glasskledning blir et ekstremt drivhus i sola Med herdet glass kan en unngå brekkasje på grunn av soloppvarming og slagskygge, men bakveggen kan bli varmere enn det materialene tåler 3

4 Den isolerte veggen bak luftspalten er kledd med en dampåpen plate og en UV-bestandig, svart vindsperreduk Det er ingen åpninger oppe og ned for gjennomlufting av hulrommet bak glasset 4

5 Glasset har silketrykk med åpne, gjennomsynlige felter som avslørte at den svarte duken hadde "revnet" Veggen i første etasje etter at fasadeglasset er demontert 5

6 Vindsperreduken var delvis delaminert og fått skjemmende buler og åpne skjøter 6

7 I første etasje var det en horisontal spalte i ca. 2,5 m høyde, men den gir ingen luftgjennomstrømning - og forhåpentligvis ikke regnlekkasjer for det var heller ingen drensåpninger fra hulrommet bak glasset 7

8 Takket være skjermingen fra balkongene over ser det ut til at den åpne fugen ikke har ført til inndrev av regn, ennå 8

9 Komplisert fasade med regnlekkasjer både i byggeperioden og senere Bindingsverksvegger av tre med glatt glasskledning, "Structural glazing" Åpningsvinduene skyves ut av fasaden 9

10 Glasskledningen utvendig for de isolerte veggene går i ett med ytterste glass i både fastvinduene og åpningsvinduene og utgjør en stor plan flate Fugene i fasaden er tettet med fugemasse mellom kantene av de ytterste glassene 10

11 Bakveggen skulle bygges på "vanlig måte" og gjøre bygget regntett, også i byggeperioden, før glasskledningen ga beskyttelse mot slagregn 11

12 De isolerte veggfeltene er beskyttet med vindsperreduk og utenpåliggende sementbaserte plater som er festet med spesiallagde tynnplateprofiler I følge beskrivelsen skal en flik av vindsperren stikke ned forbi platekanten og teipes til toppkarmen på vinduet, men det har sviktet en del steder 12

13 - det er også teipet mellom Minerittplaten og toppkarmen på vinduet, men det er skummelt.. Her har tapen gjort mye mere ugagn enn nytte Teipingen har ført til at vann fanges mellom vindsperreduken og den utenpåliggende platen Vannet blir ledet inn på toppen av vinduskarmene og fører til lekkasjer i dette tilfellet kom det mye vann ned bak teipen via den "åpne kanalen" i hatteprofilene 13

14 Regnvannet kom videre inn på oversiden av vinduene og ned gjennom hullene for monteringsskruene i toppkarmen og tilslutt inn på rommene 14

15 Regnlekkasjene fortsatt også etter at den utvendige glasskledningen var ferdig Det skyltes delvis at arkitektoniske hensyn trumfer trivielle hensyn som å få fasaden regntett og delvis mislykket utvendig fuging 15

16 "Utkasterne" for drensvann skal normalt stikke et stykke ut forbi den utvendige veggflaten, men fordi det ville virke skjemmende på den for øvrig helt plane glassflaten ble utkasterne "kuttet" jevnt med overflaten ved mye regn og vind renner det mye vann nedover en slik fasade og noe vann rant sannsynligvis inn i drenshylsene og blåste videre inn i veggen "vrangveien" - derfor ble drenshullene til slutt fylt med fugemasse og - og de utvendige fugene fuget på nytt 16

17 RAWI-BOX for regntetthetsprøving av tak og vegger av glass og metall Dreibar for prøving av tak Utskyvbar frontvegg for prøving av kritiske detaljer 17

18 Dynamisk metode med pulserende trykk for å etterligne vindkast Slagregn etterlignes ved fallende dråper som blåses mot prøven Sprossekryssene er svake punkt Derfor bør et prøvefeltet ha mange sprossekryss 18

19 I drenerte glasstaksystemer må vannet i de horisontale glassfalsene ledes sideveis til drenskanalene i de vertikale profilene og videre ut For veggsystemer kan og bør vannet dreneres ut korteste vei, gjennom drensåpninger i horisontalprofilene Da blir sprossekryssene ikke like kritiske 19

20 Drenering rett ut fra glassfalsen gjennom hull i pakning, glassingsprofil og dekkprofil Alternativt kan vannet ledes sideveis til "utkastere" i vertikalprofilene 20

21 Utvendige glassingspakninger, vanligvis av gummi, blir nedbrutt og krymper med tiden og vil etter hvert slippe mer og mer vann inn i glassfalsene For et tak eller fasadesystem med god dreneringsevne er ikke det noe problem For å teste profilsystemets drensevne, som er den egentlige regntetthetstesten, kuttes det en åpning i gummipakningen, ved nedre kant av hver rute, slik at vann slippes inn i glassfalsene 21

22 Fasade i glass og metall med regnlekkasjer i fastfeltene rett ut for etasjeskillerne Vannet kom inn via brystningen Ved regn og sterk vind fra vest kom det vann inn på golvene 22

23 Snitt av planlagt oppbygging av fastfelt med uttørkingsevne 23

24 Selve fasadesystemet hadde vært testet tidligere med godt resultat Det var "sandwichplaten" ytterst i brystningsfeltene som var problemet den hadde en åpen skjøt i den ytterste osb-platen og den var laget av trebaserte materialer som sveller og krymper Det gir ujevn klem også mot isolerruten ovenfor 24

25 De trebaserte sandwich-panelene ble demontert og erstattet med nye, uten trebaserte materialer, og med hel vindsperre ytterst 25

26 Smale profiler, med lave glassfalser og knappe drenskanaler er ekstra utsatt for regnlekkasjer I et forsøk på å finne årsaken til regnlekkasjene i et vindusfelt ble det gjennomført regntetthetsprøving på stedet, med "regn" fra en lift Innvendig ble det bygget opp et "plasttelt" hvor det ble skapt undertrykk ved hjelp av mobile vifter 26

27 Vannet kom inn gjennom vinduene, og kom til syne ved postene 27

28 Lekkasjene skyldes flere forhold: Smale profiler og innvendig glassmontering Svært sårbart for vann som kommer helt innerst i falsen Utette innvendige glassingslister som gir både luft- og regnlekkasje Knapp utforming av drenshull Uheldig plassering, rett ut for glassingsklossene Monteringsskruer i hull i bunnkarmen 28

29 Merker etter vann som har "drenert" ned gjennom monteringshullet og våt losholt med soppvekst under vinduet Festeskruene i bunnkarmen var vesentlig mer rustne enn de i toppkarmen 29

30 Profilsystemer hvor glasset monteres utenfra har en høy og tett innvendig fals og er mye mer robust mot slagregn - enn profilsystemer hvor glasset monteres innenfra Regntettheten kan forbedres med fuging mellom det innerste glasset og en plan bunn- og sidefals 30