Uttalelse vedr automatisk fredete kulturminner - søknad om konsesjon - overføring av Øvre Flisa til Osensjøen

Transkript

1 Hedmark fylkeskommune Postboks 4404, Bedriftssenteret 2325 HAMAR Glommen og Laagens Brukseierforening Postboks LILLEHAMMER Uttalelse vedr automatisk fredete kulturminner - søknad om konsesjon - overføring av Øvre Flisa til Osensjøen Vedlagt følger brev fra Hedmark fylkeskommune. Har du spørsmål kan du kontakte oss ved å sende e-post til postmottak@hedmark.org eller ringe

2

3 Glommen og Laagens Brukseierforening Postboks LILLEHAMMER Hamar, Deres ref: Vår ref: Sak. nr. 15/ Saksbeh. Kjetil Skare Tlf Uttalelse vedr automatisk fredete kulturminner - søknad om konsesjon - overføring av Øvre Flisa til Osensjøen Det vises til høring av søknad om konsesjon, mottatt her den , vårt befaringsvarsel av og godkjent budsjettoverslag av Den varslede befaringen fant sted i perioden På tross av et særlig fokus på søk etter steinalderlokaliteter ble det ikke gjort funn av nye automatisk fredete kulturminner under registreringen. 22 tidligere automatisk fredete kulturminner ble kontrollregistrert, gitt ny geometri og lagt inn i den nasjonale kulturminnedatabasen Askeladden. Av de kontrollregistrerte kulturminnene er 20 tolket som kullgroper (id.nr: , , , , , , , , , , , , , , , , , , & ) mens ett er tolket som et jernvinneanlegg (id.nr: ). Det siste kulturminnet (R19) ble avskrevet på grunn av at det ikke ble gjenfunnet. Av de registrerte kulturminnene, ligger kun to (id.nr: og ) innenfor neddemt areal, om alternativ A451, som er den høyeste reguleringshøyden, velges. Dersom NVE stiller seg positiv til konsesjonssøknaden, må det søkes om tillatelse til inngrep i to kullgropene som kan bli oversvømt. Søknaden sendes til Hedmark fylkeskommune, som skal gi råd til riksantikvaren. Kullgroper er svært vanlig forekommende kulturminner i denne delen av Hedmark og fylkesdirektøren vil kunne anbefale for Riksantikvaren at det gis tillatelse til inngrep i kulturminnene.

4 Søknadsskjema for tillatelse til inngrep i kulturminne etter kulturminneloven 8 første ledd finnes på: Medgått tid Anvendt tid ligger innenfor godkjente budsjettoverslag. Tekst Antall timer a kr 815 Timer i felt 63 kr Timer til rapportskriving 32 kr Sum timer 95 kr Trekullprøver til datering 0 stk kr 0 Totalt kr Faktura blir ettersendt. Med vennlig hilsen Erlend Myking fylkessjef Samferdsel, kulturminner og plan Elisabeth Seip kulturvernleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Vedlegg: Rapport fra arkeologisk registrering i forbindelse med søknad om konsesjonsoverføring av Øvre Flisa til Osensjøen, Trysil og Elverum kommuner

5 RAPPORT FRA ARKEOLOGISK REGISTRERING I FORBINDELSE MED SØKNAD OM KONSESJONSOVERFØRING AV ØVRE FLISA TIL OSENSJØEN, TRYSIL OG ELVERUM KOMMUNER. Kommune 428/427 Trysil/Elverum GNR./BNR. 191/12, 87/7, 73/1, 75/7 mfl. F.komm. saks nr. 15/388 Registreringstype Steinalderstikking Overflateregistrering Tiltakshaver Glommen og Laagens Brukseierforening Tiltakstype Konsesjon Tidsrom i felt 02.07, , , Timer i felt 63 timer Deltakere i felt May-Tove Smiseth Timer for- og etterarbeid timer Fredrik Bratlie Hansen Rapport skrevet av/dato May-Tove Smiseth Det ble ikke gjort funn av nye automatisk fredete kulturminner under registreringen. 22 tidligere automatisk fredete kulturminner ble kontrollregistrert, gitt ny geometri og lagt inn i den nasjonale kulturminnedatabasen Askeladden. Av de kontrollregistrerte kulturminnene er 20 tolket som kullgroper (id.nr: , , , , , , , , , , , , , , , , , , & ) mens ett er tolket som et jernvinneanlegg (id.nr: ). Det siste kulturminnet (R19) ble avskrevet på grunn av at det ikke var mulig å finne det igjen. Av de registrerte kulturminnene, ligger kun to (id.nr: og ) innenfor neddemt areal, om alternativ A451, som er den høyeste reguleringshøyden, velges. Bilde 1: Steinalderundersøkelser. Bildet er tatt mot sørvest. Foto: May-Tove Smiseth, Hedmark fylkeskommune.

6 INNLEDNING/BAKGRUNN FOR REGISTRERINGEN Tiltakshaver søker om konsesjon om overføring av Øvre Flisa til Osensjøen. Området i tilknytning til Øvre Flisa ble registrert med tanke på automatisk fredete kulturminner i Siden den gang er det gjennomført flere store registreringer og utgravninger i utmark de siste tjue årene. Disse undersøkelsene har gitt mye ny kunnskap om utmarkskulturminner, både i form av nye typer kulturminner og ny kunnskap om godt kjente kulturminnetyper. Både på grunn av oppdatert kunnskap om utmarkskulturminner, men særlig på grunn av at det er potensial også for steinalderboplasser rundt de berørte vannene, ble det regnet som nødvendig med en ny registrering. Det var derfor nødvendig å foreta en arkeologisk registrering innenfor tiltaksområdet for å oppfylle undersøkelsesplikten etter lov om kulturminner. Jamfør 9 plikter den ansvarlige leder eller forvaltningsorgan ved planleggingen av større private eller offentlige tiltak etter lovens 8, første ledd, å undersøke om tiltaket vil virke inn på automatisk fredete kulturminner på en måte nevnt i lovens 3, første ledd. METODE Registreringen ble utført ved overflateregistrering. Overflateregistrering benyttes for å påvise kulturminner som er synlige på overflaten. Metoden foregår ved søk gjennom terrenget for å visuelt påvise strukturer som f.eks. gravminner, rydningsrøyser, kullgroper, fangstgroper, med mer. I tvilstilfeller benyttes jordbor for å påvise eventuelle kull eller steinstrukturer i grunnen. Prøvestikking er en metode som er velegnet for å gjøre gjenstandsfunn, da spesielt steinredskaper og steinavfall knyttet til redskapsproduksjon fra steinalderen, men det kan også bli gjort funn av gjenstander fra senere perioder. Under prosjektet ble prøvestikkene gravd med en størrelse på ca. 40 x 40 cm, og med en dybde på cm målt fra bunnen av torvlaget. Massene fra samtlige prøveruter ble våtsåldet igjennom såldenetting med en maskevidde på 4 mm. Som hovedregel ble prøvestikkene tatt med en innbyrdes avstand på 10 m, men avstanden ble delvis tilpasset de ulike områdenes topografi. LIDAR-scanning ble også benyttet i forarbeidet, før overflateregistreringen. LIDAR-scanning er flybåren laserscanning. Denne scanningen gir en terrengmodell i 3D med eller uten vegetasjon som egner seg svært godt til å analysere, tolke og visualisere forhold på bakken, og dermed også synlige kulturminner i en viss grad, i 3D fra alle vinkler og aspekter som ligger mellom froske- og fugleperspektiv. Hvor disse kartdataene er gode nok med god oppløsning, kan de brukes til å planlegge det arkeologiske feltarbeidet, og gjøre dette mer tidseffektivt og dermed kostnadsbesparende. Metoden er fortsatt under utvikling. 2

7 LOKALISERINGSFAKTORER Vurderingen av et område for funn av kulturminner bygger på den tilgjengelige informasjonen om landskapet, naturforholdene og kulturhistorien på stedet. Denne informasjonen settes i sammenheng med kunnskap om hvor det kan forventes å finne et gitt kulturminne eller en kulturminnekategori. Gjennom analyser av arkeologiske funn, er det etablert en kunnskap om hvilke faktorer ved landskap, natur og kulturspor som mest sannsynlig må være til stede for at bestemte kulturminner skal kunne finnes innenfor et område, også kalt lokaliseringsfaktorer. TIDLIGERE FUNN Det ble i 1987 gjennomført en registrering i regi av Oldsakssamlingen i forbindelse med GLBs konsesjonssøknad. Det ble registrert 22 automatisk fredete kulturminner i form av kullgroper, antatte fangstgroper og en mulig hustuft (se kartvedlegg), og gitt et registreringsnummer (fra R1 til R22). Disse kulturminnene ble ikke lagt inn i den najsonale kulturminnedatabasen. OMRÅDEBESKRIVELSE/TOPOGRAFI Det registrerte området, Håsjøen, Håengsjøen, og Nordre Håsjøen ligger sør for Osensjøen i henholdsvis Elverum og Trysil kommuner. Vassdraget strekker seg i sørøstlig retning og består av store åpne vann og delvis gjengrodde våtområder/myr. Mindre bekker og elva Flisa løper ut i vassdraget. Vegetasjonen består stort sett av åpen furumo og noe løvskog, mens det på nordvestsiden av vassdraget ligger større areal med granskog. Landskapet er svakt bølgende, og er tydelig formet av vann. Undergrunnen består stort sett av sand. REGISTRERINGEN Registreringen foregikk over et lengre tidsrom. De kjente kulturminnene ble kontrollregistrert, før steinalderstikkingen ble igangsatt. På denne måten kunne landskapet vurderes etter potensial for steinalderbosetning mens kontrollregistreringen pågikk. FUNN/AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER Det ble ikke gjort funn av nye automatisk fredete kulturminner under registreringen. 22 tidligere registrerte kulturminner ble kontrollregistrert. Av disse ble ett avskrevet, 20 ble tolket som kullgroper, og ett ble tolket som et jernvinneanlegg (se kartvedlegg og tabell 1). Alle kullgropene er innmålt med største utstrekning (lengste, bredeste mål). 3

8 Kullgrop 1, id.nr: : Kvadratisk bunnform, lengste ytre utstrekning: 8m, lengste indre utstrekning: 5m, dybde: cm. Ligger på et lite platå i granskog. Tydelig voll rundt gropa. Kullgrop 2, id.nr: : Rektangulær bunnform. Lengste ytre utstrekning: 8m, lengste indre utstrekning: 4m, dybde ca. 90cm. Brede, tydelige voller. Kullgrop 3, id.nr: : Rektangulær bunnform, med tydelige voller i øst. Ligger i slak helling mot øst. Største ytre utbredelse: 6m, største indre utbredelse: 3m, dybde: ca. 90cm. Kullgrop 4, id.nr: : Kvadratisk bunnform, brede voller. Største ytterste utbredelse: 7m, største innerste utbredelse: 4,5m, dybde: ca. 80 cm. Kullgrop 5, id.nr: : Oval form. Ligger i kanten av en forhøyning. Har rast inn litt i nord. Brede voller, særlig mot sør. Største ytterste utbredelse: 7m, indre mål: 4m, dybde ca. 110cm. Kullgrop 6, id.nr: : Oval bunnform. Lave, brede voller. Sikringssone går sannsynligvis ut i veiskjæringa. Masse lagt oppå voll i øst, sannsynligvis fra veiareal. Ytre utbredelse: 7,5m, indre utbredelse: 4,5m, dybde: 110cm. Kullgrop 7, id.nr: : Kvadratisk i bunnform, men har seget sammen på grunn av sand i undergrunnen, og har avrundede kanter. Vollene er store og brede. Ytterste utstrekning: 7m, indre utstrekning: 3,5m, dybde: 150 cm. Kullgrop 8, id.nr: : Kvadratisk indre form. Vollene er brede og lave i sør og vest. Høydedraget og derfor kullgropa, heller noe mot nordøst. Ytre utstrekning: 6m, indre utstrekning: 3,5m, dybde: 90 cm. Kullgrop 9, id.nr: : Stor kullgrop. Kvadratisk bunnform med brede voller. Ligger på en mindre "terrasse" mot våtmarka. Ytre utbredelse: 8m, indre utbredelse: 4,5m, dybde: 80-90cm. 4

9 Kullgrop 10, id.nr: : Meget stor kullgrop. Omtrent kileformet i bunn. Mulig innrast med sand. Brede voller. Ytre utstrekning: 10m, indre utstrekning: 5m, dybde: ca. 220cm. Kullgrop 11, id.nr: : Liten, kvadratisk kullgrop. Ytre mål: 7m, indre mål: 4m, dybde: 50cm. Kullgrop 12, id.nr: : Stor, tydelig kullgrop. Brede voller. Ytre mål: 9m, indre mål: 5m, dybde: 1m. Kullgrop 13, id.nr: : Dyp kullgrop med brede voller. Svært tydelig. Kull påvist med jordbor. Kvadratisk i bunnform. Ytre mål: 10m, indre mål: 5m, dybde: cm. Kullgrop 14, id.nr: : Rektangulær bunnform. Brede voller. Ytre mål: 8m, indre mål: 4m, dybde: ca cm. Kullgrop 15, id.nr: : Oval indre form, men aner at den tidligere har vært rektangulær. Små voller, tydeligst voll i sør og øst. Ytre mål: 7m, indre mål: 4m, dybde: cm. Kullgrop 16, id.nr: : Relativt stor og dyp kullgrop. Ligger ute på en tange. Største utbredelse i lengde er ca. 9,5 cm. Dybde omtrent 150 cm. Kullgrop 17, id.nr: : Stor, tydelig kullgrop. Største utstrekning utvendig: 10m, største utstrekning innvendig: ca. 5m. Dybde, ca. 150cm. Kullgrop 18, id.nr: : Relativt stor kullgrop. Noe oval i bunnform. Brede voller, særlig mot sørvest. Ytre maksimale mål: 10m, indre maksimale mål: 5m. Dybde: ca. 110cm. Kullgrop 19, id.nr: : Dyp og relativt stor kullgrop. Største ytterste utstrekning er ca. 8,5m, største indre utstrekning er ca. 4,5m. Dybde ca. 150cm. Tydelige voller, sørlig i øst-sørøst. 5

10 Kullgrop 20, id.nr: : Relativt stor kullgrop. Sirkulær bunnform. Brede voller, særlig i nordøst. Største ytterste utbredelse er ca. 8,5m, største innerste utbredelse er ca. 4m. Dybde, ca. 110cm. Jernfremstillingsanlegg, id.nr: : Lite synlig i terrenget, men ligger i nærheten av en rekke store kullgroper, en bekk og myra som går like i øst. Tidligere beskrevet i en rapport som en hustuft med funn av slagg i. En hesteskoformet samling med slagg rundt en mindre forsenkning. Ikke særlig høye voller, men sannsynligvis noe bredere enn man kan se med all vegetasjonen. Ved hjelp av jordboret kan man kjenne at slagget ligger flere steder. Forsenkningen mellom den hesteskoformede slagghaugen er formet som en mindre plattform med to renner (ca cm dype) som går ut fra slaggvollen som ligger i øst, til åpningen i vest. Bilde 2: Jernvinneanlegg. I bakgrunnen hvor grantrærne står, er den hesteskoformede vollen. Armene /slaggvollen til denne strekker seg mot en i bildet. Sekken står oppå plattformen. Bildet er tatt mot vest. Foto: May-Tove Smiseth, Hedmark fylkeskommune. 6

11 Kulturminne art Tidligere id Ny id Kullgrop R Kullgrop R Kullgrop R Kullgrop R Kullgrop R Kullgrop R Kullgrop R Jernvinneanlegg R Kullgrop R Kullgrop R Kullgrop R Kullgrop R Kullgrop R Kullgrop R Kullgrop R Kullgrop R Kullgrop R Kullgrop R Kullgrop R19 Ble ikke gjenfunnet/slettet Kullgrop R Kullgrop R Kullgrop R Tabell 1: Tabell over tidligere registrerte kulturminner med gammel og ny id. GENERELT OM PÅVISTE KULTURMINNEGRUPPER Kullgroper For å lage trekull til jernfremstilling og smiing ble groper gravd i bakken og fylt med ved, som ble antent og dekket til med torv slik at forbrenningen ble ufullstendig. Veden ble forkullet. Kullgropene ligger ofte i nærheten av jernfremstillingsanlegg fra yngre jernalder og middelalder da man brukte trekull i prosessen. Kullgroper fins i hele landet der det har vært norrøn bosetning. Gropene syns som runde, i sjeldne tilfelle som rektangulære, nedgravninger med et tverrmål på 2 3 m. Jernfremstillingsanlegg Fremstilling av jern i Norge har i jernalderen og middelalderen skjedd med utgangspunkt i myrmalmforekomster. Det er konstatert flere ovnstyper i Norge som skilles fra hverandre både formmessig, driftsmessig, kronologisk og geografisk. På Østlandet startet jernfremstillingen i førromersk jernalder. I eldre jernalder har ovnene på Østlandet en slaggrop som ikke kan tømmes mellom hver brenning, her måtte ovnen rives for at jernet skulle kunne tas ut. Østlandet har hatt tyngdepunktet i jernfremstillingen i vikingtid og 7

12 middelalder. I denne perioden var det ikke lengre regionale forskjeller på ovnene. Nå var det stort sett lave sjaktovner med slaggavtapping som har vært drevet med trekull. ARKEOLOGISKE PERIODER Figur 1: Tidslinje. Arkeologiske perioder Hovedperiode Datering BC / AD Førromersk jernalder Eldre jernalder Eldre romertid Yngre romertid Folkevandringstid Merovingertid Yngre jernalder Vikingtid Middelalder Middelalder Nyere tid Nyere tid Tabell 2: Kronologisk skjema med periodebetegnelser og dateringer anvendt i rapporten. KULTURMILJØ Det er i Trysil og Elverum kommuner tidligere registrert et stort antall kullgroper og jernvinneanlegg. Landskapet i registreringsområdet var av en slik karakter at det var sannsynlig å gjøre funn av utmarksrelaterte kulturminner så som kullgroper og jernvinneanlegg. Et tidligere registrert kulturminne var beskrevet som en hustuft med funn av slagg. Dette ble omtolket til å være et jernfremstillingsanlegg. KONKLUSJON Det ble ikke funnet nye automatisk fredete kulturminner innenfor det registrerte området. De tidligere 22 registrerte automatisk fredete kulturminnene ble kontrollregistrert, fikk ny geometri og ble lagt inn i den nasjonale kulturminnedatabasen Askeladden. Av de kontrollregistrerte kulturminnene er 20 tolket som kullgroper (id.nr: , , , , , , , , , , , , , , , , , , & ) mens ett er tolket som et jernvinneanlegg (id.nr: ). Det siste kulturminnet ble avskrevet på grunn av at det ikke var mulig å gjenfinne. Av disse, ligger kun to (id.nr: og ) innenfor neddemt areal om alternativ A451, som er den høyeste reguleringshøyden, velges. 8

13 Hedmark Fylkeskommune Hamar, May-Tove Smiseth BIBLIOGRAFI Jacobsen, H., & Follum, J.-R. (2008). Kulturminner i Norge. Spor etter mennesker gjennom år. Oslo: Skogbrukets kursinstitutt. Tun forlag. Østmo, E., Hedeager, L. 2005: Norsk arkeologisk leksikon. Pax forlag. VEDLEGG Vedlegg 1: Oversiktskart Vedlegg 2: Registrert område Vedlegg 3: Tidligere registrerte kulturminner Vedlegg 4: Kontrollregistrerte kulturminner med id.nr Vedlegg 5: Prøvestikk GJENPART Glommen og Laagens Brukseierforening, Pb.1209, 2605 LILLEHAMMER Trysil kommune Elverum kommune Hedmark fylkeskommune, top. ark. Kulturhistorisk Museum, Fornminneseksjonen, top.ark. 9

14 Oversiktskart Symbolforklaring Neddemt areal ved alternativ A Meters

15 Overføring av Øvre Flisa til Osensjøen Symbolforklaring Neddemt areal ved alternativ A Meters

16 Tidligere registrerte kulturminner R22 R20 R21 R18R17 R16 R15 R14 R6 R13 R1 Symbolforklaring Neddemt areal ved alternativ A452 Tidligere registrerte kulturminner R12 R2 R3 R11 R4 R10 R9 R5 R8R7 R Meters

17 Tidligere registrerte kulturminner R6 R13 R1 R2 R3 R12 R19 R11 R4 R10 R9 R8 R7 R5 Symbolforklaring Neddemt areal ved alternativ A452 Tidligere registrerte kulturminner Meters

18 Kontrollregistrerte kulturminner med ny geometri Id.nr: Id.nr: Id.nr: Id.nr: Id.nr: Id.nr: Id.nr: Id.nr: Symbolforklaring Neddemt areal ved alternativ A452 Kulturminner Meters

19 Kontrollregistrerte kulturminner med ny geometri Id.nr: Id.nr: Id.nr: Id.nr: Id.nr: Id.nr: Id.nr: Id.nr: Id.nr: Id.nr: Id.nr: Id.nr: Symbolforklaring Neddemt areal ved alternativ A452 Kulturminner Id.nr: Meters

20 Prøvestikk &-&- &- &- &- &- &- &- &-&- &- &-&- &- &-&- &-&- &-&-&- &-&- Symbolforklaring &- Neddemt areal ved alternativ A452 Prøvestikk Meters