Rapport arkeologisk registrering

Transkript

1 Rapport arkeologisk registrering Vidsjålia 17/00092 Gnr./bnr. 15/1 Sauherad kommune Rapport av Anne Margrethe Scheffler Dato:

2 Rapport arkeologisk registrering 2 Kommune: Sauherad Gårdsnavn: Gårds- og b.nr: 15/1 Tiltakshaver: Sauherad kommune Adresse: Navn på sak: Vidsjålia Saksnummer: 17/00092 Registrering utført: Ved: Anne Margrethe Scheffler Rapport utført: og Ved: Anne Margrethe Scheffler Automatisk fredete kulturminner innenfor tiltaksområdene: Andre kulturminner innenfor tiltaksområdene: Kullprøver (C14-prøver) sendt til datering: Id : e.kr. Fornminnetype Kullgrop Kullgrop Askeladden id Faglige konklusjoner: Det er registrert 2 automatisk fredete kulturminner i form av 2 kullgroper innenfor tiltaksområdene. Merknader:

3 Rapport arkeologisk registrering 3 Innhold Bakgrunn og sammendrag... 4 Hvorfor registrerer vi?... 6 Området Terrenget Tidligere registrerte kulturminner Metodebeskrivelse Undersøkelsen Deltagere og tidsrom Strategi og valg Gjennomføring Overflateregistrering Resultater og tolkninger Automatisk fredete kulturminner Id og kullfremstillingsanlegg (kullgroper) Konklusjon Vedlegg Prøveliste Figurliste Dateringsresultater Vedartsanalyse... 23

4 Rapport arkeologisk registrering 4 Bakgrunn og sammendrag I forbindelse med detaljregulering for et nytt boligområde og plassering av høgdebasseng i Vidsjålia, gnr 15/bnr 1, på Nordagutu i Sauherad kommune, gjennomførte Telemark fylkeskommune en arkeologisk registrering Registreringen ble gjennomført ved overflateregistrering. Undersøkelsen resulterte i funn av 2 automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet i form av 2 kullfremstillingsanlegg/kullgroper: Id Id Én kullprøve ble sendt til 14 C datering og ga følgende resultat: Id : e.kr.

5 Rapport arkeologisk registrering 5 Figur 1. Kart som viser de automatisk fredete kulturminnenes plassering i planområdet.

6 Rapport arkeologisk registrering 6 Hvorfor registrerer vi? Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I kulturminneloven av 1978 og i forvaltning av kulturminner skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. I henhold til kulturminneloven er kulturminner som er eldre enn reformasjonen, dvs. år 1537, automatisk fredet (jf. 4). I tillegg er samiske kulturminner eldre enn 100 år automatisk fredet. Kulturminneloven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn (jf. 14). Dette er Norsk Maritimt Museums ansvarsområde. Alle former for inngrep i eller skjemming av automatisk fredede kulturminner er ikke tillat (jf. 3). Kulturminner som er yngre enn reformasjonen kalles kulturminner fra nyere tid. Slike kulturminner kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke fredet. Om verneverdien regnes stor, kan imidlertid kulturminner fra nyere tid vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring i en arealplan. For å få en oversikt over kjente automatisk fredete kulturminner i Telemark, kan du gå inn på Kulturminnesok.no. 9. Undersøkelsesplikten Ved planlegging av offentlige og større private tiltak plikter den ansvarlige leder eller det ansvarlige forvaltningsorgan å undersøke om tiltaket vil virke inn på automatisk fredete kulturminner på en måte som nevnt i 3 første ledd, jfr. 8 første ledd. En regner med at kun omtrent ti prosent av automatisk fredete kulturminnene er kjent, men en fullstendig oversikt vil aldri kunne foreligge. For å kunne utføre de lovpålagte oppgavene som følger av kulturminneloven, innebærer dette at det regionale kulturminnevernet i de fleste tilfeller må undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til hensynssone. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven for å kunne fjerne et kulturminne. 10. Utgifter til særskilt gransking av automatisk fredete kulturminner 10 i kulturminneloven sier hvem som skal dekke utgifter som følger av nødvendige arkeologiske undersøkelser om en slik dispensasjon blir innvilget. Utgifter til særskilt gransking av automatisk fredete kulturminner eller særskilte tiltak for å verne dem på grunn av tiltak som nevnt i 8 og 9, bæres av tiltakshaveren. Når særlige grunner foreligger, kan departementet fastsette at utgiftene helt eller delvis skal dekkes av staten. Ved mindre private tiltak skal staten etter departementets bestemmelse dekke utgiftene, helt eller delvis, dersom disse blir urimelig tyngende for tiltakshaveren. Departementet kan fastsette nærmere regler for gjennomføringen av bestemmelsene i første ledd.

7 Rapport arkeologisk registrering 7 Området Planområdet omfatter søndre del av Vidsjålia, like sørøst for bebyggelsen på Nordagutu, øst i Sauherad kommune. Figur 2. Vidsjålia ligger ved Nordagutu, øst i Sauherad kommune.

8 Rapport arkeologisk registrering 8 Figur 3. Planområdet ligger sørøst for bebyggelsen på Nordagutu.

9 Rapport arkeologisk registrering Terrenget Planområdet ligger i utmarka sør og øst for tettbebyggelsen på Nordagutu. Vegetasjonen består hovedsakelig av spredt barskog, med innslag av løvtrær. Undervegetasjonen er mer variert, fra tørre lav- og lyng heier, til mer frodig gras og krattområder der tilgangen til fuktighet er større. I skråningene ned mot bekken er det karrig. Østre halvdel av planområdet består av småkupert terreng, med mye oppstikkende berg og både slake og bratte skråninger. Om lag midt i planområdet flater terrenget ut i en litt større terrasse. Fra denne terrassen skrår terrenget videre bratt nedover både mot nord, sør og vest. Helt vest i planområdet renner det en bekk fra nord mot sør. Nordvestre del av planområdet inkludere deler av dagens kraftlinjetrase. Planområdet er ellers ubebygd, med unntak av en liten hytte i sør, samt enkelte eldre murer. Gjennom planområdet går det flere velbrukte og merkede stier. Figur 4. Terrengbeskrivelser. Bildet til venstre er tatt fra østre del av planområde, mens det til høyre viser den flate terrassen omlagt midt i. Tatt mot S og VSV. Figur 5. Gjennom planområdet går det mange velbrukte stier og gamle veifar. Bak grana på bildet til venstre kan man skimte kullgropa med Id Bildet til høyre viser bekken som renner gjennom planområdet, samt ett gammelt oppbygd veifar som fører mot dagens bebyggelse. Tatt mot N og S.

10 Rapport arkeologisk registrering Tidligere registrerte kulturminner Det er ikke tidligere registrerte kulturminner i planområdet, men det er kjent en rekke slike i nærområdene. På kartet under er disse avmerket. Svært mange av identitetsnumrene viser til gravminner fra jernalder. Figur 6. Kart som viser tidligere registrerte kulturminner i nærhet til planområdet. Tallene viser til Askeladden Id. De fleste av kulturminnene som vises på kartet er automatisk fredete. Blant disse er det er det mange gravminner fra jernalder.

11 Rapport arkeologisk registrering 11 Metodebeskrivelse Registreringene ble utført ved hjelp av følgende metoder: Visuell overflateregistrering Visuell overflateregistrering benyttes for å påvise kulturminner som er synlige på overflaten. Metoden foregår ved søk gjennom terrenget for å påvise f.eks. gravminner, rydningsrøyser, kullgroper, fangstgroper med mer. Jordbor benyttes for å påvise kull eller steinstrukturer i grunnen. Prøvestikking Prøvestikk med spade er en metode for å kunne påvise spor etter bosetning og aktivitetsområder fra steinalder. Man åpner et område på ca. 40 x 40 cm, fjerner torva og graver ned til steril/uberørt grunn. Massene blir såldet i såld med 4 mm maskevidde, helst med bruk av vann, slik at eventuelle funn blir fanget opp. Stikkene graves i områder hvor undergrunn, topografi og eventuelt funnhistorikk tilsier sannsynlighet for bosetning i forhistorien. Manuell prøvestikking kan også benyttes for å påvise eldre dyrkningslag i områder hvor det av ulike årsaker ikke er aktuelt å bruke gravemaskin, for eksempel i tett skog eller ved antatt gamle seteranlegg i fjellet. Metoden brukes også i forbindelse med undersøking av kullgroper, kullmiler, tjæremiler og lignende kulturminner. I disse tilfellene er det først og fremst profilen, massenes karakter og en eventuell kullprøve som gir informasjon om kulturminnet, og det er ikke nødvendig å sålde massene. Innmåling og dokumentasjon Innmåling av kulturminner gjort med Altus Connect og ArcPad programvare. Signalkvaliteten var float som ble oppnådd med CPOS. Alle kulturminner ble beskrevet og fotografert. Totalt ble det tatt 2 kullprøver, hvorav én ble sendt inn til datering (se vedlegg: liste over C14 prøver). Datering Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne; typologisk datering, C14-datering og strandlinjedatering. I en del tilfeller er det nødvendig å datere mer nøyaktig. Dette gjøres oftest ved hjelp av radiokarbondatering (C14-datering); det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Metoden bygger på det radioaktive 14 C karbonet som finnes i levende organisk materiale. Så lenge dyr og planter lever opprettholdes det et stabilt nivå av 14 C, men når disse dør avtar mengden med en halveringstid på ca år. Ved å måle restinnholdet av 14 C er det derfor mulig å beregne alderen på bein, kull og annet organisk materiale. Figur 7: Oversikt over de vanligste betegnelsene på arkeologiske perioder.

12 Rapport arkeologisk registrering 12 Undersøkelsen 5.1 Deltagere og tidsrom Undersøkelsen i felt ble gjennomført av Anne Margrethe Scheffler. Rapportskrivingen ble gjennomført av Anne Margrethe Scheffler og På grunn av dårlig signalkvalitet da kulturminnene skulle måles inn ble det i felt brukt 0,5 timeverk mer enn budsjettert. Dette blir ikke fakturert. Den dårlige signalkvaliteten gjorde at det ble mer arbeid med innmålingsfilene enn normalt i etterarbeidsfasen. Det ble derfor brukt noe mer tid enn budsjettert på etterarbeidet. Dette blir ikke fakturert. 5.2 Strategi og valg Fra tidligere er det kjent flere automatisk fredete kulturminner som vitner om eldre tiders bosetning i nærhet til planområdet, blant annet i form av flere gravminner fra jernalder. Terrenget innenfor planområdet er av en slik karakter at man erfaringsmessig kan forvente å finne kulturminner tilknyttet kullfremstilling, da som regel i form av kullgroper, seterdrift og annen bruk av utmark. 5.3 Gjennomføring Overflateregistrering Hele planområdet ble befart og overflateregistrert. Terrenget i østre halvdel var stedvis bratt og ulendt, med relativt lavt potensial for funn av automatisk fredete kulturminner. Mot vest flater det imidlertid ut og blir av en slik karakter at man erfaringsmessig kan forvente å påtreffe kullgroper. Totalt ble det funnet 2 automatisk fredete kulturminner i form av 2 kullfremstillingsanlegg (se kap. 6.1): Id kullgrop Id kullgrop På flaten med de påviste kullgropene var det flere andre mindre groper, alle tolket som naturformasjoner, slik som f.eks. rotvelter. For å være på den sikre siden ble enkelte av dem kjapt undersøkt med spade. Det ble ikke påvist kullag i noen av dem. Nordøst i planområdet ligger det en liten heller, men det var ingen spor som kunne tyde på at den var blitt benyttet av mennesker på noe tidspunkt. Det ble i tillegg påvist flere kulturminner fra nyere tid, blant annet en grensemarkør, et lite tørrmurt le, samt flere gamle veifar. Ingen av disse blir prioritert lagt inn i kulturminnedatabasen Askeladden, men enkelte av dem ble målt inn og fotografert, se figur 10. I bekken om lag nordvest for Id står det en liten og lav, støpt "murkasse". Det er også en større støpt mur rett ved et gammelt, oppbygd veifar like øst for stien som går fra Rogholtvegen og tvers over vestre del av planområdet. Det ble ikke prioritert å bruke tid på disse murerne.

13 Rapport arkeologisk registrering 13 Om lag meter sør for Id ble det observert flere avlange groper. Ut fra form og karakter tolkes disse som gravemaskingravde. De største ble målt inn som punkter, for å eventuelt kunne skille dem fra Id om det ved en senere anledning skulle oppstå uklarheter. Figur 8. Bildet til venstre viser grensemarkøren, tatt mot V. Til høyre det lille tørrmurte leet, tatt mot N. Figur 9. I bekken, vest i planområdet, står det en liten, støpt mur. Tatt mot N. Sør i planområdet, øst for stien som går fra Rogholtvegen og tvers over vestre del av planområdet, ligger en større støpt mur rett ved et gammelt, oppbygd veifar. Tatt mot Ø.

14 Rapport arkeologisk registrering 14 Figur 10. Kart over planområdet som viser de automatisk fredete kulturminnenes plassering i planområdet, samt de maskingravde gropene, grensemarkøren og et lite tørrmurt le.

15 Rapport arkeologisk registrering 15 Resultater og tolkninger 6.1 Automatisk fredete kulturminner Det ble registrert 2 automatisk fredete kulturminner. Disse er tolket som tilhørende 2 forskjellige lokaliteter. Oversiktskartet under viser deres plassering i planområdet. Begge lokaliteter er kullframstillingsanlegg i form av kullgroper. Figur 11. Kart som viser de automatisk fredete kulturminnenes plassering i planområdet.

16 Rapport arkeologisk registrering Id og kullfremstillingsanlegg (kullgroper) De automatisk fredete kulturminnene, i form av to kullfremstillingsanlegg (kullgroper) ble påvist under visuell overflateregistrering. Kullgropene ligger på en litt større terrasse i utmark. I bakkant mot øst skrår terrenget oppover. Fra terrassen er det skarp helling ned mot sør, vest og nord. Området har i dag spredt barskog, med innslag av enkelte løvtrær. Kullgropene ligger ikke langt unna verken dagens tettbebyggelse eller jordbuksbebyggelsen på Nordagutu. Kullgropene er målt inn i to lengdeakser: S-N og Ø-V. Det ble gravd et prøvestikk i bunn av begge kullgropene. I begge disse ble det påvist et tydelig 5-10 cm tykt kullag. Kullprøve Id ble sendt til treartsbestemmelse og C14-datering (se vedlegg: liste over C14-prøver). Resultatet ble som følgende: Id : e.kr. Kullgroper er spor etter produksjon av kull til jernvinneovnene, og i noen tilfeller gårdssmiene. Ved har blitt stablet i gropa og jord og torv har blitt kastet på. På denne måten får man en ufullstendig forbrenning av veden. Hvordan opptenning og luftregulering har foregått, vet vi lite om. Etter at veden var ferdig forkullet ble kullet gravd opp, noe som gjør at kullgropene i dag vises som groper med en voll rundt. Kullgroper i utmark kan generelt dateres til perioden e. Kr, og knyttes spesielt til utvinning av jern i yngre jernalder og middelalder. Således kan forekomsten og hyppigheten av kullgroper fortelle mye om tidligere tiders næringsvirksomhet og verdiskapning i et område. Kullgroper er ett av de vanligste kulturminnene vi har her i fylket. I Sauherad det tidligere registrert et stort antall kullgroper. De nyregistrerte kullgropene føyer seg således inn i et velkjent mønster i både et lokalt og regionalt perspektiv.

17 Rapport arkeologisk registrering 17 Lokalitet Beskrivelse Tilstand Bilde id Kullgrop. Tilnærmet sirkulær ytre form med tydelige voller, men noe utflytende mot V. Tilnærmet kvadratisk bunnform. Intakt/ skadet av rot - velt Ytre mål: 3,5x3,2 m. Indre mål: 1,2x1,2 m. Dybde: ca cm, dypere i NNØ. Skadet av rotvelt i V. Ca. 10 cm tykt kullag ca. 40 cm under markoverflaten, gropa har et tykt øvre humuslag. Gropa ligger rett inntil en mye brukt tursti (mot Ø). Kullprøve tatt og 14 C-datert til e.kr. Foto tatt mot NNV Kullgrop. Kvadratisk ytre form med tydelige voller, men noe utflytende i Ø og S. Kvadratisk bunnform. Ytre mål: ca 4x6 m. Indre mål: ca 1x3 m. Dybde: ca. 50 cm Ca. 5 cm tykt kullag ca. 25 cm under markoverflaten. Kullgropen tolkes som at en opprinnelig mindre og mer sirkulær grop er blitt skadet av en større rotvelt, en god stund tilbake i tid. Foto tatt mot VSV. Skadet av større rotvelt

18 Rapport arkeologisk registrering 18 Konklusjon Undersøkelsen resulterte i funn av 2 automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet i form av 2 kullfremstillingsanlegg/kullgroper: Id Id Én kullprøve ble sendt til 14 C datering og ga følgende resultat: Id : e.kr. Kullgroper i utmark kan generelt dateres til perioden e. Kr, og knyttes spesielt til utvinning av jern i yngre jernalder og middelalder. Således kan forekomsten og hyppigheten av kullgroper fortelle mye om tidligere tiders næringsvirksomhet og verdiskapning i et område. Kullgroper er ett av de vanligste kulturminnene vi har her i fylket. I Sauherad det tidligere registrert et stort antall kullgroper. De nyregistrerte kullgropene føyer seg således inn i et velkjent mønster i både et lokalt og regionalt perspektiv. SKIEN Anne Margrethe Scheffler Rapportansvarlig

19 Rapport arkeologisk registrering 19 Vedlegg 8.1 Prøveliste Askeladden id Type Kontekst/beskrivelse Prioritet Dateringsresultat Id Kullgrop Fra kullag ca. 40 cm under markoverflaten Id Kullgrop Fra kullag ca. 25 cm under markoverflaten e.kr. 2 Ikke sendt inn

20 Rapport arkeologisk registrering Figurliste Figur 1. Kart som viser de automatisk fredete kulturminnenes plassering i planområdet Figur 2. Vidsjålia ligger ved Nordagutu, øst i Sauherad kommune... 7 Figur 3. Planområdet ligger sørøst for bebyggelsen på Nordagutu Figur 4. Terrengbeskrivelser. Bildet til venstre er tatt fra østre del av planområde, mens det til høyre viser den flate terrassen omlagt midt i. Tatt mot S og VSV... 9 Figur 5. Gjennom planområdet går det mange velbrukte stier og gamle veifar. Bak grana på bildet til venstre kan man skimte kullgropa med Id Bildet til høyre viser bekken som renner gjennom planområdet, samt ett gammelt oppbygd veifar som fører mot dagens bebyggelse. Tatt mot N og S Figur 6. Kart som viser tidligere registrerte kulturminner i nærhet til planområdet. Tallene viser til Askeladden Id. De fleste av kulturminnene som vises på kartet er automatisk fredete. Blant disse er det er det mange gravminner fra jernalder Figur 7: Oversikt over de vanligste betegnelsene på arkeologiske perioder Figur 8. Bildet til venstre viser grensemarkøren, tatt mot V. Til høyre det lille tørrmurte leet, tatt mot N Figur 9. I bekken, vest i planområdet, står det en liten, støpt mur. Tatt mot N. Sør i planområdet, øst for stien som går fra Rogholtvegen og tvers over vestre del av planområdet, ligger en større støpt mur rett ved et gammelt, oppbygd veifar. Tatt mot Ø Figur 10. Kart over planområdet som viser de automatisk fredete kulturminnenes plassering i planområdet, samt de maskingravde gropene, grensemarkøren og et lite tørrmurt le Figur 11. Kart som viser de automatisk fredete kulturminnenes plassering i planområdet

21 Rapport arkeologisk registrering Dateringsresultater

22 Rapport arkeologisk registrering 22

23 Rapport arkeologisk registrering Vedartsanalyse

24 Telemark Rapport fylkeskommune arkeologisk registrering Postadresse: Besøksadresse: Sentralbord: 24 Postboks 2844 Fylkesbakken Skien 3715 Skien