IMMUNOLOGI OG TRANSFUSJONSMEDISIN (ITR)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "IMMUNOLOGI OG TRANSFUSJONSMEDISIN (ITR)"

Transkript

1 Temahefte IMMUNOLOGI OG TRANSFUSJONSMEDISIN (ITR) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet Versjon 1.0 Innhold INNLEDNING... 2 KLINISKE LÆRINGSMÅL IMMUNOLOGI OG TRANSFUSJONSMEDISIN (ITR)... 4 PROSEDYRELISTE KURS VEDLEGG 1: STRUKTUR I KOMPETANSEPORTALEN/DOSSIER

2 2 Innledning Dette dokumentet gir oversikt over de kliniske læringsmålene for spesialiteten «Immunologi og transfusjonsmedisin (ITR)». Hensikt: Målgruppe: Bidra til at leger som skal gjennomføre spesialistutdanning innen «Immunologi og transfusjonsmedisin (ITR)» har oversikt og kunnskap om: Innholdet i læringsmålene for spesialiteten, inkl utdypende tekst Hvilke nasjonale kurs som skal gjennomføres i løpet av utdanningen Hvilke prosedyrer som skal gjennomføres nasjonalt for alle LIS Leger i spesialisering (LIS), supervisør, veileder og leder innen fagområdet I tillegg til nasjonalt anbefalte kurs og prosedyrer, vil det kunne være lokale læringsaktiviteter innenfor klinisk praksis, internundervisning, lokale kurs, gruppeveiledning, veiledning, simulering, ferdighetstrening mv som LIS også må utføre før læringsmålet kan godkjennes. Felles for alle spesialiteter er at LIS også må få godkjent læringsmål innen områder som: Etikk, forskningsforståelse, kommunikasjon, kunnskapshåndtering, kvalitet og pasientsikkerhet, lovverk, pasientog pårørende opplæring, samhandling, systemforståelse, organisasjonsutvikling og ledelse. Disse læringsmålene kalles felles kompetansemål (FKM). Se temahefte: «Felles kompetansemål (FKM)» I spesialistforskriftens 2 fremgår det at: «Spesialistutdanningen for leger omfatter praktisk tjeneste, teoretisk undervisning og andre læringsaktiviteter i minst seks og et halvt år etter tildelt autorisasjon eller lisens. Utdanningens første del består av klinisk praksis i tolv måneder i spesialisthelsetjenesten og deretter seks måneder i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Utdanningens andre del omfatter læringsaktiviteter som skal gi felles kunnskap for noen av spesialitetene. Utdanningens tredje del omfatter spesialitetsspesifikke læringsaktiviteter for hver enkelt spesialitet, enten direkte etter første del eller etter andre del». LIS som utdanner seg i spesialiteter som inneholder del 2 innen kirurgi eller indremedisin, må ikke ha oppnådd alle læringsmål i del 2 før de kan begynne med læringsmål i del 3. Læringsmål for del 2 og del 3 tas i en hensiktsmessig og forsvarlig rekkefølge. For mer informasjon vises det til «Felles nettsted for spesialisthelsetjenesten» Immunologi og transfusjonsmedisin (ITR) - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0

3 3 Kompetansenivå Tabellen viser hvilke formuleringer som er brukt for å beskrive de ulike kompetansenivåene. Kompetansenivå Kunnskap Ferdigheter Laveste kompetansenivå Ha kjennskap til Kjenne til Ha kjennskap til Kjenne til Mellomste kompetansenivå Ha kunnskap om Under supervisjon kunne utføre/anvende/håndtere osv Høyeste kompetansenivå Ha god kunnskap om Beherske Selvstendig kunne utføre/anvende/håndtere osv Merk spesielt: For å beskrive høyeste ferdighetsnivå er både verbet «beherske» og formuleringen «selvstendig kunne» benyttet. (Kilde: Helsedirektoratet) Definisjoner Læringsmål: Med læringsmål menes hva en legespesialist skal forstå, kunne eller være i stand til å utføre (spesialistforskriften 2). Læringsmålene definerer samlet basiskompetanse for spesialiteten, og er forskriftfestet. Utdypende tekst: Utdypende tekst er inkludert fra Helsedirektoratet for læringsmål der det kan være behov for en nærmere presisering eller eksemplifisering av læringsmålets innhold. Læringsaktivitet: En læringsaktivitet er en definert avgrenset aktivitet (teoretisk eller praktisk) med et intendert læringsutbytte. En læringsaktivitet sier hva LIS skal gjøre i praksis, omfang/arbeidsmengde, type kurs etc. Immunologi og transfusjonsmedisin (ITR) - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0

4 Kliniske læringsmål Immunologi og transfusjonsmedisin (ITR) ITR 001 Basal immunologi Immunsystemet - struktur og funksjon Ha god kunnskap om immunsystemets struktur og funksjon. ITR 002 Basal immunologi Immunsystemet - anatomi, utvikling og samhandling ITR 003 Basal immunologi Medfødt immunitet - celler og molekyler ITR 004 Basal immunologi Ervervet immunitet - antigengjenkjennende molekyler Ha god kunnskap om immunsystemets anatomi, utvikling og samhandling. Ha god kunnskap om struktur og funksjon av de viktigste celler og molekyler i medfødt immunitet. Ha god kunnskap om struktur og funksjon av de viktigste antigengjenkjennende molekyler i ervervet immunitet, herunder: antistoffer, major histocompatibility complex (MHC) molekyler og T-cellereseptorer. ITR 005 Basal immunologi B- og T-celler Ha god kunnskap om dannelse, modning og regulering av B- og T-celler. ITR 006 Basal immunologi Antistoffstruktur, immunglobulinklasser og biologisk funksjon Ha god kunnskap om antistoffstruktur, immunglobulinklasser og biologisk funksjon. ITR 007 Basal immunologi Komplementsystemet Ha god kunnskap om komplementsystemet i form av komponenter og funksjon. 4

5 5 ITR 008 Basal immunologi Immunreaksjoner Ha god kunnskap om mekanismer ved de viktigste immunreaksjoner ved: ulike infeksjoner overfølsomhetsreaksjoner (type I til IV) transplantasjon transfusjon immunisering i svangerskapet ITR 009 Basal immunologi Toleranse og autoimmunitet Ha god kunnskap om mekanismer for toleranse og autoimmunitet. ITR 010 Basal immunologi Mikroorganismer Ha god kunnskap om forsvarsmekanismer mot ulike mikroorganismer. ITR 011 Basal immunologi Cytokiner og kjemokiner Ha god kunnskap om struktur og funksjon til de viktigste cytokiner og kjemokiner. ITR 012 Basal immunologi CD- (Cluster of Differentiation) markører Ha god kunnskap om viktige CD- (Cluster of Differentiation) markører, herunder: CD3, CD4, CD8, CD19, CD34. ITR 013 Basal immunologi NK-celler, andre ILC, dendrittiske celler, monocytter, granulocytter, makrofager Ha god kunnskap om: NK-celler Andre ILC (Innate Lymfoide Celler) dendrittiske celler monocytter granulocytter makrofager

6 6 ITR 014 Immunologiske metoder Humorale, cellulære, inflammatoriske og genetiske parametere ITR 015 Immunologiske metoder ELISA, agglutinasjonstester, erytrocyttantistoffidentifisering med mer Ha god kunnskap om metoder for bestemmelse av humorale, cellulære, inflammatoriske og genetiske parametere innen immunologi og transfusjonsmedisin for selvstendig å kunne anbefale analysemetode, vurdere analyseresultat og følge utvikling av nye analysemetoder og teknikker. Ha god kunnskap om: Enzyme-Linked Immunosorbent Assay (ELISA) agglutinasjonstester erytrocyttantistoffidentifisering hemagglutinasjonsmetoder; automatisert/manuelt for blodtyping separasjon og preparering av celler flowcytometri nefelometri/turbidometri ITR 016 Immunologiske metoder Serologiske og molekylærbiologiske metoder for vevstyping, lymfocyttcrossmatch med mer Ha god kunnskap om metoder for: serologiske og molekylærbiologiske metoder for vevstyping lymfocytt-crossmatch molekylærbiologiske metoder: DNA preparering, Polymerase Chain Reaction (PCR), sekvensering og mutasjonsanalyser immunfluorescens immunoblot-analyser elektroforese komplementfunksjonsanalyser cellefunksjonsanalyser blant annet proliferasjonstester og tester for granulocyttfunksjon

7 7 ITR 017 Allergi Hypersensitivitet og allergiske sykdommer ITR 018 Allergi Hypersensitivitet - kliniske manifestasjoner og forløp, IgE, in vivo tester Ha god kunnskap om immunologiske laboratorieundersøkelser og laboratorieresultater ved hypersensitivitet og allergiske sykdommer. Selvstendig kunne anbefale analyse, vurdere analysemetode, vurdere analyseresultat og veilede klinikere. Ha god kunnskap om: etiologi og patogenese ved allergi/hypersensitivitet inkludert mekanismer for hovedtyper av hypersensitivitetsreaksjoner kliniske manifestasjoner og forløp ved hypersensitivitet og allergiske sykdommer, samt kunnskap om behandling betydning av IgE ved allergisk sykdom in vivo tester (hudtest og provokasjonstester) ITR 019 Allergi Allergitester og analyserepertoar Ha god kunnskap om metoder for allergitester og analyserepertoar, herunder: IgE analyser allergenkomponentanalyser basofil aktiveringstest inflammasjonmarkører inkludert tryptase, Eosinofilt Kationisk Protein (EKP) Selvstendig kunne anbefale rett analyse, vurdere resultater og mulige feilkilder.

8 8 ITR 020 Autoimmune tilstander Immunologiske analyser, analysemetode, analyseresultat og veilede klinikere Selvstendig kunne anbefale relevante immunologiske analyser, vurdere analysemetode, vurdere og validere analyseresultat og veilede klinikere ved autoimmune tilstander. ITR 021 Autoimmune tilstander Kliniske manifestasjoner Ha god kunnskap om kliniske manifestasjoner av autoimmune sykdommer. ITR 022 Autoimmune tilstander Sykdomsmarkører - patogene autoantistoffer versus autoantistoffer ITR 023 Autoimmune tilstander Diagnostiske versus prognostiske autoantistoffer Ha god kunnskap om patogene autoantistoffer versus autoantistoffer som sykdomsmarkører. Ha god kunnskap om diagnostiske versus prognostiske autoantistoffer. ITR 024 Autoimmune tilstander Relevante metoder for utredning Selvstendig kunne velge relevante metoder for utredning av autoimmune sykdommer. ITR 025 Autoimmune tilstander Genetikk og samspill med eksterne faktorer ITR 026 Autoimmune tilstander Autoimmune sykdommer - autoinflammatoriske og postinfeksiøse Ha kjennskap til genetikk og samspill med eksterne faktorer ved autoimmune sykdommer. Ha god kunnskap om autoinflammatoriske og postinfeksiøse autoimmune sykdommer.

9 9 ITR 027 Autoimmune tilstander Revmatiske ledd- og systemsykdommer Ha god kunnskap om og selvstendig kunne anbefale immunologiske analyser, vurdere analysemetoder, vurdere analyseresultater og veilede klinikere ved revmatiske leddog systemsykdommer: revmatoid artritt spondartritter, inkludert postinfektiøse systemisk lupus erythematosus blandet bindevevssykdom Sjøgrens syndrom polymyositt dermatomyositt systemisk sklerose systemiske vaskulitter ITR 028 Autoimmune tilstander Nevrologiske sykdommer Ha god kunnskap om og selvstendig kunne anbefale immunologiske analyser, vurdere analysemetoder, vurdere analyseresultater og veilede klinikere ved nevrologiske sykdommer, herunder: myastenia gravis inflammatoriske polynevropatier inflammatoriske sykdommer i sentralnervesystemet ITR 029 Autoimmune tilstander Endokrinologiske sykdommer Ha god kunnskap om og selvstendig kunne anbefale immunologiske analyser, vurdere analysemetoder, vurdere analyseresultater og veilede klinikere ved endokrinologiske sykdommer, herunder: diabetes mellitus hypo/hypertyreose autoimmunt polyglandulært syndrom Addisons sykdom

10 10 ITR 030 Autoimmune tilstander Gastroenterologiske sykdommer Ha god kunnskap om og selvstendig kunne anbefale immunologiske analyser, vurdere analysemetoder, vurdere analyseresultater og veilede klinikere ved gastroenterologiske sykdommer, herunder: autoimmune leversykdommer cøliaki pernisiøs anemi/atrofisk gastritt ITR 031 Autoimmune tilstander Nefrologiske sykdommer Ha god kunnskap om og selvstendig kunne anbefale immunologiske analyser, vurdere analysemetoder, vurdere analyseresultater og veilede klinikere ved nefrologiske sykdommer, herunder: Goodpastures sykdom immunkompleksmedierte nefritter, IgA-nefritt ITR 032 Autoimmune tilstander Dermatologiske sykdommer Ha god kunnskap om og selvstendig kunne anbefale immunologiske analyser, vurdere analysemetoder, vurdere analyseresultater og veilede klinikere ved dermatologiske sykdommer, herunder: pemfigus vulgaris dermatitis herpetiformis antistoffsmedierte vaskulitter/henoch-schønleins purpura lineær IgA-dermatose svangerskapspemfigoid

11 11 ITR 033 Autoimmune tilstander Hematologiske sykdommer Ha god kunnskap om og selvstendig kunne anbefale immunologiske analyser, vurdere analysemetoder, vurdere analyseresultater og veilede klinikere ved hematologiske sykdommer, herunder: fosfolipidantistoffsyndrom autoimmune cytopenier kryoglobulinemier immunkomplekssykdom komplementmangel angioødem ITR 034 Immunsvikt Immunsvikttilstander Ha kunnskap om immunologisk diagnostikk ved immunsvikttilstander. Selvstendig kunne anbefale immunologisk analyse, vurdere analysemetode, vurdere analyseresultat og veilede klinikere.

12 12 ITR 035 Immunsvikt CVID, SCID, XLA, hyper-igmsyndrom, selektiv IgA-mangel, IgG subklassemangel med mer Ha kunnskap om: Common Variabel Immunodeficiency (CVID) ulike former for alvorlig kombinert immunsvikt (SCID) kjønnsbunden hypogammaglobulinemi (XLA) ulike former for hyper-igm-syndrom selektiv IgA-mangel IgG subklassemangel ulike former for mangel i komplementsystemet kronisk granulomatøs sykdom andre former for granulocytt-/fagocyttdefekter inklusive medfødt nøytropeni andre defekter (eksempel cytokindefekter, defekter i Tolllike receptors (TLR), NOD-like receptors (NLR) med flere) DiGeorges syndrom ervervet immunsvikt ITR 036 Blodgivning Utvelgelse av blodgivere Selvstendig kunne utføre utvelgelse av blodgivere. ITR 037 Blodgivning Allogen og autolog blodgivning Ha god kunnskap om regler for allogen og autolog blodgivning. ITR 038 Blodgivning Bestemmelser for blodgivning Ha god kunnskap om bestemmelser for blodgivning. Veileder for transfusjonstjenesten i Norge og Blodforskriften. ITR 039 Blodgivning Smittestoffer ved transfusjon - testmetoder Ha god kunnskap om smittestoffer som kan overføres med transfusjon og testing av disse. Ha kunnskap om testmetoder for smittestoffer, vurdering av smittetestresultater og konsekvensene for blodgivning.

13 13 ITR 040 Blodgivning Identitetskontroll, merking av blodposer og obligatoriske prøver Ha god kunnskap om identitetskontroll, merking av blodposer og obligatoriske prøver. ITR 041 Blodgivning Legemiddelbruk hos blodgiver Selvstendig kunne vurdere legemiddelbruk hos blodgiver og eventuelle konsekvenser for blodgivning. ITR 042 Blodgivning Komplikasjoner og forebyggende tiltak ITR 043 Blodgivning Helsetilstand og egnethet hos blodgivere Ha god kunnskap om komplikasjoner og forebyggende tiltak for komplikasjoner ved blodgivning. Selvstendig kunne vurdere og behandle komplikasjoner. Selvstendig kunne vurdere helsetilstand og egnethet hos blodgivere på bakgrunn av helseopplysninger og intervju. ITR 044 Blodgivning Fullblodtapping Selvstendig kunne utføre fullblodtapping. ITR 045 Blodgivning Aferesetapping Ha god kunnskap om aferesetapping. ITR 046 Blodgivning Avvikende laboratorieresultater/kliniske funn hos blodgivere ITR 047 Blodgivning Blodgiverrekruttering og informasjonsmateriell ITR 048 Blodgivning Innkalling og registrering av blodgivere Ha god kunnskap om og selvstendig kunne gjennomføre utredning ved avvikende laboratorieresultater/kliniske funn hos blodgivere i forbindelse med vurdering av egnethet og eventuelt karantene. Ha god kunnskap om blodgiverrekruttering og informasjonsmateriell for blodgivere. Ha kjennskap til IT-systemer for innkalling og registrering av blodgivere.

14 14 ITR 049 Transplantasjonsimmunologi Transplantasjoner og transplantasjonsimmunologiske utredninger ITR 050 Transplantasjonsimmunologi Allogen hematopoetisk stamcelletransplantasjon (HSCT) Ha god kunnskap om transplantasjoner og transplantasjonsimmunologiske utredninger. Selvstendig kunne anbefale og vurdere relevante transfusjonsmedisinske undersøkelser i forbindelse med transplantasjon. Ha god kunnskap om allogen hematopoetisk stamcelletransplantasjon (HSCT) med stamceller fra beslektede og ubeslektede givere. ITR 051 Transplantasjonsimmunologi HLA-systemet og relaterte gener Ha god kunnskap om HLA-systemet og relaterte gener. ITR 052 Transplantasjonsimmunologi HLA-spesifikke antistoffer, immunologiske analyser med mer Ha god kunnskap om klinisk betydning av HLA-spesifikke antistoffer ved transfusjon og transplantasjon. Ha god kunnskap om immunologiske analyser og tolkning av disse analysene ved utredning hos pasienter med mistenkt HLA-immunisering. Selvstendig kunne utføre seleksjon av trombocyttgiver til HLA-immuniserte pasienter. ITR 053 Transplantasjonsimmunologi ABO-systemet ved transfusjon og transplantasjon Ha god kunnskap om klinisk betydning av ABO-systemet ved transfusjon og transplantasjon. Selvstendig kunne vurdere analyseresultat, vurdere betydning for valg av blodprodukt og veilede klinikere.

15 15 ITR 054 Transplantasjonsimmunologi HLA-forlikelige stamcelledonorer - søk i databaser Ha kjennskap til søk etter HLA-forlikelige stamcelledonorer i databaser. ITR 055 Transplantasjonsimmunologi Organtransplantasjoner - matching og seleksjon av giver og mottaker Ha kjennskap om matching og seleksjon av giver og mottaker ved organtransplantasjoner. ITR 056 Transplantasjonsimmunologi Organtransplantasjon - immunologi og transfusjonsmedisin, utveksling av organer Ha kunnskap om immunologiske og transfusjonsmedisinske aspekter ved organtransplantasjon, og kriterier for utveksling av organer mellom nordiske land. ITR 057 Transplantasjonsimmunologi Hyperakutte, akutte og kroniske avstøtningsreaksjoner Ha kunnskap om av hyperakutte, akutte og kroniske avstøtningsreaksjoner. ITR 058 Transplantasjonsimmunologi Minor histocompatibility antigens Ha kunnskap om betydning av minor histocompatibility antigens. ITR 059 Transplantasjonsimmunologi Kimerisme Ha kunnskap om kimerisme. ITR 060 Blodkomponenter Hemoterapi, transplantasjon og immunmodulering ITR 061 Blodkomponenter Lagringsbetingelser, holdbarhet og lagringsinduserte endringer av kvalitet Ha god kunnskap om fremstilling, lagring og kvalitetskontroll av komponenter for hemoterapi, transplantasjon og immunmodulering. Ha god kunnskap om lagringsbetingelser og holdbarhet for blodkomponenter og lagringsinduserte endringer av blodkomponenters kvalitet

16 16 ITR 062 Blodkomponenter Autologe blodkomponenter Ha god kunnskap om autologe blodkomponenter. ITR 063 Blodkomponenter Bakterieovervåkning og patogenreduksjon Ha god kunnskap om teknikker for bakterieovervåkning av blodkomponenter og patogenreduksjon. ITR 064 Blodkomponenter Bestråling Ha god kunnskap om indikasjoner og metoder for bestråling av blodkomponenter. ITR 065 Blodkomponenter Intrauterine og pediatriske transfusjoner Ha god kunnskap om fremstilling av blodkomponenter for intrauterine og pediatriske transfusjoner. ITR 066 Blodkomponenter Frysning og tining av blodkomponenter Ha god kunnskap om frysning og tining av blodkomponenter. ITR 067 Blodkomponenter Vasking Ha god kunnskap om indikasjoner og metoder for vasking av blodkomponenter. ITR 068 Blodkomponenter Blodbeholdning Selvstendig kunne planlegge blodbeholdning og tiltak ved lav beholdning. ITR 069 Blodkomponenter Merking og registrering Ha god kunnskap om merking og registrering av blodkomponenter. ITR 070 Blodkomponenter Fryst blod av uvanlige og sjeldne blodtyper Ha kjennskap til planlegging av lager med fryst blod av uvanlige og sjeldne blodtyper.

17 17 ITR 071 Blodkomponenter Afereseteknikker for seleksjon og terapeutisk reduksjon av ulike celletyper ITR 072 Blodkomponenter Frysning og tining - komponenter for transfusjon, transplantasjon og immunmodulering ITR 073 Blodkomponenter Donor/pasient med blodsmitte - lagring av komponenter Ha god kunnskap om afereseteknikker for seleksjon og terapeutisk reduksjon av ulike celletyper. Ha kunnskap om frysning og tining av komponenter for transfusjon, transplantasjon og immunmodulering. Ha god kunnskap om lagring av komponenter fra donor/pasient med blodsmitte. ITR 074 Immunhematologi Transfusjon og svangerskap Ha god kunnskap om immunhematologiske metoder, undersøkelser og utredninger ved transfusjon og svangerskap. Selvstendig kunne anbefale relevant immunologisk analyse, vurdere analysemetode, vurdere analyseresultat, vurdere betydning av disse for valg av blodprodukt samt veilede klinikere. ITR 075 Immunhematologi Pretransfusjonsprøve, blodtyping, antistoffscreening og DAT Ha god kunnskap om pretransfusjonsprøve: blodtyping, antistoffscreening og direkte antiglobulintest (DAT). ITR 076 Immunhematologi Fenotyping Ha god kunnskap om fenotyping innen ulike blodtypesystemer. ITR 077 Immunhematologi Genetikk, ekspresjon og biokjemi Ha god kunnskap om genetikk, ekspresjon og biokjemi innen de vanligste blodtypesystemer. ITR 078 Immunhematologi Problemer ved blodtyping og videre utredning Ha god kunnskap om problemer ved blodtyping og videre utredning.

18 18 ITR 079 Immunhematologi Ulike typer reagenser Ha god kunnskap om ulike typer reagenser som brukes i immunhematologi. ITR 080 Immunhematologi Blodtypeantistoffer Ha god kunnskap om blodtypeantistoffer: naturlig forekommende, auto- og alloantistoffer. ITR 081 Immunhematologi Komplementfaktorer Ha god kunnskap om betydning av komplementfaktorer innen immunhematologi. ITR 082 Immunhematologi Immunhematologi ved akutte situasjoner Ha god kunnskap om immunhematologi ved akutte situasjoner. ITR 083 Immunhematologi Blodtypeantistoffutredning Ha god kunnskap om prinsipper for blodtypeantistoffutredning. ITR 084 Immunhematologi Adsorpsjonsmetoder og eluering ved autoantistoffer ITR 085 Immunhematologi Immuniseringsmekanismer i svangerskap ITR 086 Immunhematologi Hemolytisk sykdom - prenatalt og neonatalt Ha god kunnskap om adsorpsjonsmetoder og eluering ved autoantistoffer. Ha god kunnskap om immuniseringsmekanismer i svangerskap. Ha god kunnskap om immunhematologisk håndtering av hemolytisk sykdom: forebygging og behandling prenatalt og neonatalt. ITR 087 Immunhematologi Immunhematologisk utredning Ha god kunnskap om klinisk betydning av funn etter immunhematologisk utredning.

19 19 ITR 088 Immunhematologi Erytrocyttkonsentrater - blodtypeantistoffer (auto- og alloantistoffer) ITR 089 Immunhematologi Trombocyttantistoffundersøkelser - trombocyttkonsentrat, seleksjon av blodgivere ITR 090 Immunhematologi Immunisering mot trombocytter i svangerskap og ved transfusjon Ha god kunnskap om og selvstendig kunne vurdere valg og bruk av erytrocyttkonsentrater til pasienter med blodtypeantistoffer (auto- og alloantistoffer). Ha god kunnskap om indikasjoner og metoder for trombocyttantistoffundersøkelser. Ha god kunnskap om valg av riktig trombocyttkonsentrat og seleksjon av blodgiver til pasienter med anti-hpa- og HLAantistoffer. Ha god kunnskap om klinisk betydning av immunisering mot trombocytter i svangerskap og ved transfusjon. ITR 091 Immunhematologi Kvantitering av erytrocyttantistoffer Ha god kunnskap om ulike metoder for kvantitering av erytrocyttantistoffer. ITR 092 Immunhematologi Genomisk blodtyping Ha god kunnskap om genomisk blodtyping. ITR 093 Immunhematologi Biologiske legemidler Ha kunnskap om biologiske legemidler inkludert monoklonale antistoffer, og hvordan disse kan påvirke immunologiske analyser.

20 20 ITR 094 Transfusjonsmedisin Akutte transfusjonsmedisinske problemstillinger Ha god kunnskap om samt kunne håndtere akutte transfusjonsmedisinske problemstillinger. Læringsmålet omfatter kunnskapen fra alle områdene immunhematologi, blodkomponenter, blodgivning, transplantasjonsimmunologi, transfusjonsmedisin, hemoterapi og celleterapi. Læringsmålet kan oppnås ved deltakelse i transfusjonsmedisinsk vakttjeneste i minst 3 år. ITR 095 Transfusjonsmedisin Transfusjon og transplantasjon Ha god kunnskap om behandling med blodkomponenter og komplikasjoner relatert til transfusjon og transplantasjon. ITR 096 Transfusjonsmedisin Valg og bruk av blodprodukter - veilede klinikere Ha god kunnskap om indikasjoner for ulike blodkomponenter og selvstendig kunne vurdere valg og bruk av blodprodukter og veilede klinikere. ITR 097 Transfusjonsmedisin Transfusjonsprosedyrer Ha god kunnskap om praktisk utførelse av transfusjonsprosedyrer, inklusive transfusjoner hos barn. ITR 098 Transfusjonsmedisin Akutte transfusjoner Ha god kunnskap om akutte transfusjoner.

21 21 ITR 099 Transfusjonsmedisin Transfusjonsreaksjoner Ha god kunnskap om diagnostikk og tiltak ved transfusjonsreaksjoner, herunder: hemolytiske (akutte, forsinkede) febrile non-hemolytiske allergiske Transfusion-related acute lung injury (TRALI) Transfusion-associated circulatory overload (TACO) Transfusion-related graft versus host disease (TR-GvHD) Post-transfusion purpura (PTP) Selvstendig kunne anbefale immunologisk analyse, vurdere analyseresultat, vurdere betydning for valg av blodprodukt og veilede klinikere. ITR 100 Transfusjonsmedisin Volumsubstitusjon med krystalloider, kolloider og andre plasmasubstitutter ITR 101 Transfusjonsmedisin Bakteriell kontaminasjon av blodkomponenter Ha kjennskap til volumsubstitusjon med krystalloider, kolloider og andre plasmasubstitutter. Ha god kunnskap om utredning og håndtering ved bakteriell kontaminasjon av blodkomponenter. Selvstendig kunne vurdere analyseresultat og gjøre en risikovurdering. Selvstendig kunne iverksette nødvendige tiltak. ITR 102 Transfusjonsmedisin Transfusjonsoverført smitte Ha god kunnskap om og selvstendig kunne igangsette utredning ved mistanke om transfusjonsoverført smitte, inklusive sporing av blodgivere.

22 22 ITR 103 Transfusjonsmedisin Smitte hos blodgiver Ha god kunnskap om tiltak ved påvist smitte hos blodgiver, inklusive sporing av blodmottakere. Selvstendig kunne iverksette nødvendige tiltak. ITR 104 Transfusjonsmedisin Blodsparing Ha god kunnskap om blodsparing. ITR 105 Transfusjonsmedisin Hemovigilanssystemet Ha god kunnskap om hemovigilanssystemet. ITR 106 Transfusjonsmedisin Patient Blood Management Ha god kunnskap om Patient Blood Management. ITR 107 Hemoterapi, celleterapi Hemoterapi og terapeutisk aferese Ha kunnskap om hemoterapi og terapeutisk aferese. ITR 108 Hemoterapi, celleterapi Plasmautskiftning Ha god kunnskap om indikasjoner for og gjennomføring av plasmautskiftning. ITR 109 Hemoterapi, celleterapi Substitusjonsvæsker - plasmautskiftning Ha god kunnskap om substitusjonsvæsker og indikasjoner for forskjellige substitusjonsvæsker ved plasmautskiftning. ITR 110 Hemoterapi, celleterapi Aferese - komplikasjoner Ha god kunnskap om komplikasjoner ved aferese samt selvstendig kunne igangsette behandling av disse. ITR 111 Hemoterapi, celleterapi Aferese - basale virkningsmekanismer og valg av antikoagulans Ha god kunnskap om basale virkningsmekanismer og valg av antikoagulans ved aferese, samt fordeler og ulemper ved disse.

23 23 ITR 112 Hemoterapi, celleterapi Erytrocytter - utskiftning Ha god kunnskap om indikasjoner og prinsipper for utskiftning av erytrocytter. ITR 113 Hemoterapi, celleterapi Stamceller - mobilisering, høsting, lagring og infusjon Ha god kunnskap om prinsipper for mobilisering, høsting, lagring og infusjon av stamceller. ITR 114 Hemoterapi, celleterapi Venesectio Ha god kunnskap om indikasjoner og prinsipper for venesectio. ITR 115 Hemoterapi, celleterapi Venetilgang Ha god kunnskap om ulike muligheter for venetilgang. ITR 116 Hemoterapi, celleterapi Aferesebehandling av barn Ha kjennskap til spesielle hensyn ved aferesebehandling av barn. ITR 117 Hemoterapi, celleterapi Terapeutisk cytaferese Ha god kunnskap om indikasjoner for og gjennomføring av terapeutisk cytaferese. ITR 118 Hemoterapi, celleterapi Høsting og infusjon av andre terapeutiske celler ITR 119 Hemoterapi, celleterapi Selektiv adsorpsjon med kolonneteknikk Ha god kunnskap om indikasjoner for høsting og infusjon av andre terapeutiske celler, herunder monocytter for tillaging av dendrittiske celler. Ha kjennskap til behandlingsprinsippene og indikasjoner for selektiv adsorpsjon med kolonneteknikk. ITR 120 Hemoterapi, celleterapi Aferesebehandling - legemiddelbruk Ha god kunnskap om legemiddelbruk i forbindelse med aferesebehandling.

24 24 ITR 121 Hemoterapi, celleterapi Avansert celleterapi Ha god kunnskap om avansert celleterapi, inkludert immunmodulerende behandlinger. ITR 122 Hemoterapi, celleterapi Intravenøst immunglobulin (IVIG) Ha god kunnskap om intravenøst immunglobulin (IVIG), virkningsmekanismer og indikasjoner. ITR 123 Hemoterapi, celleterapi Biologiske inflammasjonshemmere og immunmodulerende legemidler - Kjemokiners rolle Ha god kunnskap om biologiske inflammasjonshemmere og immunmodulerende legemidler som påvirker blant annet B- og T-lymfocytter. Ha god kunnskap om kjemokiners rolle ved tumorneovaskularisering og i forbindelse med stamcellemobilisering. ITR 124 Hemoterapi, celleterapi Biologiske legemidler - virkningsmekanismer Ha kjennskap til virkningsmekanismer av biologiske legemidler. ITR 125 Hemoterapi, celleterapi Cellulære immunterapier Ha kjennskap til cellulære immunterapier, inklusive enkelte eksperimentelle terapier, herunder ex vivo manipulering og propagering av celler. ITR 126 Hemoterapi, celleterapi Profylaktiske og terapeutiske vaksinasjoner Ha god kunnskap om profylaktiske og terapeutiske vaksinasjoner inkludert ulike typer antigen og adjuvans, samt betydning av administrasjonsmåte for immunresponsen. ITR 127 Hemoterapi, celleterapi Vaksinasjonsprogram Ha kjennskap til vaksinasjonsprogram i Norge.

25 25 ITR 128 IKT-kunnskap Laboratorieinformasjonssystem (LIS) og transfusjonsmedisinske informasjonssystem (TIS) Ha god kunnskap om egne laboratorieinformasjonssystem (LIS) og transfusjonsmedisinske informasjonssystem (TIS), hvilke funksjoner systemene ivaretar og hvilke systemer de kommuniserer med. Eksempler på dette kan være analyseinstrumenter, kommunikasjon med interne og eksterne rekvirenter, kvalitetssystemer. ITR 129 Administrasjon og kvalitetsarbeid Administrasjon og drift Ha god kunnskap om administrasjon og drift av blodbanker og immunhematologisk/immunologiske seksjoner og avdelinger. ITR 130 Administrasjon og kvalitetsarbeid ITR 131 Administrasjon og kvalitetsarbeid Medisinskfaglig rådgivning til andre blodbanker Kvalitets- og forbedringsarbeid, kvalitetssikring, kvalitetskontroller Selvstendig kunne gi medisinskfaglig rådgivning til andre blodbanker. Ha god kunnskap om kvalitets- og forbedringsarbeid, og selvstendig kunne lede, gjennomføre og evaluere kvalitetsarbeid og kvalitetssikring, interne og eksterne kvalitetskontroller som er relevant for spesialiteten. Læringsmålet kan oppnås ved være med på minst et medisinsk faglig rådgivningsbesøk til en mindre blodbank sammen med spesialist i immunologi og transfusjonsmedisin. Dette læringsmålet må ses i sammenheng med læringsmål i felles kompetansemål - kvalitet og pasientsikkerhet. ITR 132 Administrasjon og kvalitetsarbeid Akkreditering og sertifisering Ha god kunnskap om prinsipper for akkreditering og sertifisering. ITR 133 Administrasjon og kvalitetsarbeid Diagnostiske metoder Selvstendig kunne foreta vurdering og valg av diagnostiske metoder.

26 26 ITR 134 Administrasjon og kvalitetsarbeid Validering og verifisering av metoder og utstyr Ha god kunnskap om prinsipper for validering og verifisering av metoder og utstyr. Selvstendig kunne utføre validering av utstyr og metoder. ITR 135 Administrasjon og kvalitetsarbeid Nye laboratoriemetoder Ha god kunnskap om utvikling av nye laboratoriemetoder og selvstendig kunne skrive og implementere nye prosedyrer og metodebeskrivelser. ITR 136 Administrasjon og kvalitetsarbeid Endringsprosesser, risikovurderinger og beredskap Ha god kunnskap om endringsprosesser, risikovurderinger og beredskap.

27 27 ITR 137 Sideutdanning Klinisk håndtering av pasienter Ha kunnskap om og erfaring med klinisk håndtering av pasienter i en relevant klinisk spesialitet. Relevant klinisk spesialitet: Barnekirurgi Barnesykdommer Blodsykdommer Bryst- og endokrinkirurgi Endokrinologi Fordøyelsessykdommer Fødselshjelp og kvinnesykdommer Gastroenterologisk kirurgi Generell kirurgi Geriatri Hjertesykdommer Indremedisin Infeksjonssykdommer Karkirurgi Lungesykdommer Maxillofacial kirurgi Nevrokirurgi Nevrologi Nyresykdommer Onkologi Ortopedisk kirurgi Plastikkkirurgi Revmatologi Thoraxkirurgi Urologi Øre-nese-halssykdommer

28 28 ITR 138 Sideutdanning Ta opp relevant anamnese - håndtere vanlige problemstillinger Selvstendig kunne ta opp relevant anamnese og håndtere vanlige problemstillinger i en klinisk avdeling i relevant spesialitet. Relevant klinisk spesialitet: Barnekirurgi Barnesykdommer Blodsykdommer Bryst- og endokrinkirurgi Endokrinologi Fordøyelsessykdommer Fødselshjelp og kvinnesykdommer Gastroenterologisk kirurgi Generell kirurgi Geriatri Hjertesykdommer Indremedisin Infeksjonssykdommer Karkirurgi Lungesykdommer Maxillofacial kirurgi Nevrokirurgi Nevrologi Nyresykdommer Onkologi Ortopedisk kirurgi Plastikkirurgi Revmatologi Thoraxkirurgi Urologi Øre-nese-halssykdommer

29 29 ITR 139 Sideutdanning Kliniske avgjørelser og prioriteringer i daglig klinisk arbeid Kunne foreta selvstendige kliniske avgjørelser og prioriteringer i daglig klinisk arbeid i en klinisk avdeling i relevant spesialitet. Relevant klinisk spesialitet: Barnekirurgi Barnesykdommer Blodsykdommer Bryst- og endokrinkirurgi Endokrinologi Fordøyelsessykdommer Fødselshjelp og kvinnesykdommer Gastroenterologisk kirurgi Generell kirurgi Geriatri Hjertesykdommer Indremedisin Infeksjonssykdommer Karkirurgi Lungesykdommer Maxillofacial kirurgi Nevrokirurgi Nevrologi Nyresykdommer Onkologi Ortopedisk kirurgi Plastikkirurgi Revmatologi Thoraxkirurgi Urologi Øre-nese-halssykdommer

30 Prosedyreliste Antall repetisjoner angitt under den enkelte prosedyre er minimum antall en lege skal gjennomføre før læringsmålet kan vurderes som godkjent. Det forutsettes at læringen gjennomføres under supervisjon/veiledning og at LIS får tilbakemelding gjennom «underveis samtaler» med veileder. LIS selv registrerer antall repetisjoner han/hun utfører i kompetanseportalen/dossier. Antall signeringer som skal gis for de ulike læringsaktivitetene/prosedyrer avtales med den enkelte LIS. Dokumentasjon av alle læringsaktiviteter vil fremgå av den enkelte LIS sin utdanningsplan i kompetanseportalen/dossier. Tabell under gir oversikt over prosedyrer som skal gjennomføres nasjonalt for alle LIS i spesialiteten «Immunologi og transfusjonsmedisin (ITR)»: Ingen prosedyreliste for spesialiteten «Immunologi og transfusjonsmedisin (ITR)». Kurs Tabell under gir oversikt over nasjonale kurs som alle innenfor spesialiteten «Immunologi og transfusjonsmedisin (ITR)» skal gjennomføre i løpet av sin utdanningstid: A B C D Anbefalte kurs Kurs i hemoterapi Kurs i transplantasjonsimmunologi kurs Kurs i immunhematologi/erytrocytt- og trombocyttimmunologi kurs Metodekurs for laboratoriespesialiteter Kursene er koblet til aktuelle læringsmål i kompetanseportalen/dossier. Oversikt over nasjonale kurs den enkelte LIS kan melde seg på fremgår av nettsiden: NB! I kompetanseportalen/dossier vil kursets navn vises som læringsaktivitet under ett eller flere læringsmål. LIS registrerer at kurset er gjennomført (egenregistrering) og laster opp mottatt kursbevis (URL) i kompetanseportalen/dossier. Når kursbeviset er lastet opp, vil læringsaktiviteten for gjennomført kurs automatisk kvitteres ut alle steder kurset er oppført med samme navn i kompetanseportalen/dossier. 30

31 31 Vedlegg 1: Struktur i Kompetanseportalen/Dossier «Immunologi og transfusjonsmedisin (ITR)» har totalt 139 læringsmål fordelt på 14 ulike tema/områder i Kompetanseportalen/Dossier: TEMA/OMRÅDE (Nivå 1 i Dossier) Basal immunologi 0/13 Immunologiske metoder 0/3 Allergi 0/3 Autoimmune tilstander 0/14 Immunsvikt 0/2 Blodgivning 0/13 Transplantasjonsimmunologi 0/11 Blodkomponenter 0/14 Immunhematologi 0/20 Transfusjonsmedisin 0/13 Hemoterapi, celleterapi 0/21 IKT-kunnskap 0/1 Administrasjon og kvalitetsarbeid 0/8 Sideutdanning 0/3 Tabell under viser nivå 1-2 i kompetanseportalen: Læringsmål som inneholder en/flere prosedyrer er markert med en (P) TEMA/OMRÅDE (Nivå 1 i Dossier) ID KORT TEKST (Nivå 2 i Dossier) - Sne Basal immunologi 0/13 ITR 001 Immunsystemet - struktur og funksjon ITR 002 Immunsystemet - anatomi, utvikling og samhandling ITR 003 Medfødt immunitet - celler og molekyler ITR 004 Ervervet immunitet - antigengjenkjennende molekyler ITR 005 B- og T-celler ITR 006 Antistoffstruktur, immunglobulinklasser og biologisk funksjon ITR 007 Komplementsystemet ITR 008 Immunreaksjoner ITR 009 Toleranse og autoimmunitet ITR 010 Mikroorganismer ITR 011 Cytokiner og kjemokiner ITR 012 CD- (Cluster of Differentiation) markører ITR 013 NK-celler, andre ILC, dendrittiske celler, monocytter, granulocytter, makrofager Immunologiske metoder 0/3 ITR 014 Humorale, cellulære, inflammatoriske og genetiske parametere ITR 015 ELISA, agglutinasjonstester, erytrocyttantistoffidentifisering med mer ITR 016 Serologiske og molekylærbiologiske metoder for vevstyping, lymfocytt-crossmatch med mer Allergi 0/3 ITR 017 Hypersensitivitet og allergiske sykdommer ITR 018 Hypersensitivitet - kliniske manifestasjoner og forløp, IgE, in vivo tester Immunologi og transfusjonsmedisin (ITR) - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0

32 32 TEMA/OMRÅDE (Nivå 1 i Dossier) ID KORT TEKST (Nivå 2 i Dossier) - Sne ITR 019 Allergitester og analyserepertoar Autoimmune tilstander 0/14 ITR 020 Immunologiske analyser, analysemetode, analyseresultat og veilede klinikere ITR 021 Kliniske manifestasjoner ITR 022 Sykdomsmarkører - patogene autoantistoffer versus autoantistoffer ITR 023 Diagnostiske versus prognostiske autoantistoffer ITR 024 Relevante metoder for utredning ITR 025 Genetikk og samspill med eksterne faktorer ITR 026 Autoimmune sykdommer - autoinflammatoriske og postinfeksiøse ITR 027 Revmatiske ledd- og systemsykdommer ITR 028 Nevrologiske sykdommer ITR 029 Endokrinologiske sykdommer ITR 030 Gastroenterologiske sykdommer ITR 031 Nefrologiske sykdommer ITR 032 Dermatologiske sykdommer ITR 033 Hematologiske sykdommer Immunsvikt 0/2 ITR 034 Immunsvikttilstander ITR 035 CVID, SCID, XLA, hyper-igm-syndrom, selektiv IgAmangel, IgG subklassemangel med mer Blodgivning 0/13 ITR 036 Utvelgelse av blodgivere ITR 037 Allogen og autolog blodgivning ITR 038 Bestemmelser for blodgivning ITR 039 Smittestoffer ved transfusjon - testmetoder ITR 040 Identitetskontroll, merking av blodposer og obligatoriske prøver ITR 041 Legemiddelbruk hos blodgiver ITR 042 Komplikasjoner og forebyggende tiltak ITR 043 Helsetilstand og egnethet hos blodgivere ITR 044 Fullblodtapping ITR 045 Aferesetapping ITR 046 Avvikende laboratorieresultater - kliniske funn hos blodgivere ITR 047 Blodgiverrekruttering og informasjonsmateriell ITR 048 Innkalling og registrering av blodgivere Transplantasjonsimmunologi 0/11 ITR 049 Transplantasjoner og transplantasjonsimmunologiske utredninger ITR 050 Allogen hematopoetisk stamcelletransplantasjon (HSCT) ITR 051 HLA-systemet og relaterte gener ITR 052 HLA-spesifikke antistoffer, immunologiske analyser med mer ITR 053 ABO-systemet ved transfusjon og transplantasjon ITR 054 HLA-forlikelige stamcelledonorer - søk i databaser ITR 055 Organtransplantasjoner - matching og seleksjon av giver og mottaker ITR 056 Organtransplantasjon - immunologi og transfusjonsmedisin, utveksling av organer Immunologi og transfusjonsmedisin (ITR) - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0

33 33 TEMA/OMRÅDE (Nivå 1 i Dossier) ID KORT TEKST (Nivå 2 i Dossier) - Sne ITR 057 Hyperakutte, akutte og kroniske avstøtningsreaksjoner ITR 058 Minor histocompatibility antigens ITR 059 Kimerisme Blodkomponenter 0/14 ITR 060 Hemoterapi, transplantasjon og immunmodulering ITR 061 Lagringsbetingelser, holdbarhet og lagringsinduserte endringer av kvalitet ITR 062 Autologe blodkomponenter ITR 063 Bakterieovervåkning og patogenreduksjon ITR 064 Bestråling ITR 065 Intrauterine og pediatriske transfusjoner ITR 066 Frysning og tining av blodkomponenter ITR 067 Vasking ITR 068 Blodbeholdning ITR 069 Merking og registrering ITR 070 Fryst blod av uvanlige og sjeldne blodtyper ITR 071 Afereseteknikker for seleksjon og terapeutisk reduksjon av ulike celletyper ITR 072 Frysning og tining - komponenter for transfusjon, transplantasjon og immunmodulering ITR 073 Donor/pasient med blodsmitte - lagring av komponenter Immunhematologi 0/20 ITR 074 Transfusjon og svangerskap ITR 075 Pretransfusjonsprøve, blodtyping, antistoffscreening og DAT ITR 076 Fenotyping ITR 077 Genetikk, ekspresjon og biokjemi ITR 078 Problemer ved blodtyping og videre utredning ITR 079 Ulike typer reagenser ITR 080 Blodtypeantistoffer ITR 081 Komplementfaktorer ITR 082 Immunhematologi ved akutte situasjoner ITR 083 Blodtypeantistoffutredning ITR 084 Adsorpsjonsmetoder og eluering ved autoantistoffer ITR 085 Immuniseringsmekanismer i svangerskap ITR 086 Hemolytisk sykdom - prenatalt og neonatalt ITR 087 Immunhematologisk utredning ITR 088 Erytrocyttkonsentrater - blodtypeantistoffer (auto- og alloantistoffer) ITR 089 Trombocyttantistoffundersøkelser - trombocyttkonsentrat, seleksjon av blodgivere ITR 090 Immunisering mot trombocytter i svangerskap og ved transfusjon ITR 091 Kvantitering av erytrocyttantistoffer ITR 092 Genomisk blodtyping ITR 093 Biologiske legemidler Transfusjonsmedisin 0/13 ITR 094 Akutte transfusjonsmedisinske problemstillinger ITR 095 Transfusjon og transplantasjon ITR 096 Valg og bruk av blodprodukter - veilede klinikere ITR 097 Transfusjonsprosedyrer Immunologi og transfusjonsmedisin (ITR) - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0

34 34 TEMA/OMRÅDE (Nivå 1 i Dossier) ID KORT TEKST (Nivå 2 i Dossier) - Sne ITR 098 Akutte transfusjoner ITR 099 Transfusjonsreaksjoner ITR 100 Volumsubstitusjon med krystalloider, kolloider og andre plasmasubstitutter ITR 101 Bakteriell kontaminasjon av blodkomponenter ITR 102 Transfusjonsoverført smitte ITR 103 Smitte hos blodgiver ITR 104 Blodsparing ITR 105 Hemovigilanssystemet ITR 106 Patient Blood Management Hemoterapi, celleterapi 0/21 ITR 107 Hemoterapi og terapeutisk aferese ITR 108 Plasmautskiftning ITR 109 Substitusjonsvæsker - plasmautskiftning ITR 110 Aferese - komplikasjoner ITR 111 Aferese - basale virkningsmekanismer og valg av antikoagulans ITR 112 Erytrocytter - utskiftning ITR 113 Stamceller - mobilisering, høsting, lagring og infusjon ITR 114 Venesectio ITR 115 Venetilgang ITR 116 Aferesebehandling av barn ITR 117 Terapeutisk cytaferese ITR 118 Høsting og infusjon av andre terapeutiske celler ITR 119 Selektiv adsorpsjon med kolonneteknikk ITR 120 Aferesebehandling - legemiddelbruk ITR 121 Avansert celleterapi ITR 122 Intravenøst immunglobulin (IVIG) ITR 123 Biologiske inflammasjonshemmere og immunmodulerende legemidler - Kjemokiners rolle ITR 124 Biologiske legemidler - virkningsmekanismer ITR 125 Cellulære immunterapier ITR 126 Profylaktiske og terapeutiske vaksinasjoner ITR 127 Vaksinasjonsprogram IKT-kunnskap 0/1 ITR 128 Laboratorieinformasjonssystem (LIS) og transfusjonsmedisinske informasjonssystem (TIS) Administrasjon og kvalitetsarbeid 0/8 ITR 129 Administrasjon og drift ITR 130 Medisinskfaglig rådgivning til andre blodbanker ITR 131 Kvalitets- og forbedringsarbeid, kvalitetssikring, kvalitetskontroller ITR 132 Akkreditering og sertifisering ITR 133 Diagnostiske metoder ITR 134 Validering og verifisering av metoder og utstyr ITR 135 Nye laboratoriemetoder ITR 136 Endringsprosesser, risikovurderinger og beredskap Sideutdanning 0/3 ITR 137 Klinisk håndtering av pasienter ITR 138 Ta opp relevant anamnese - håndtere vanlige problemstillinger ITR 139 Kliniske avgjørelser og prioriteringer i daglig klinisk arbeid Immunologi og transfusjonsmedisin (ITR) - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0

35 35 ENDRINGSLOGG Versjon Dato Kapittel Endring Endret av Godkjent av Alle Dokument opprettet. E. Arntzen Immunologi og transfusjonsmedisin (ITR) - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0

BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET

BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET I dette dokumentet finner du en oversikt over spesialitetskomiteenes anbefalinger til læringsmål, læringsaktiviteter og vurderingsformer for den enkelte spesialitet,

Detaljer

KLINISK FARMAKOLOGI (KLF)

KLINISK FARMAKOLOGI (KLF) Temahefte KLINISK FARMAKOLOGI (KLF) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet

Detaljer

Den nye spesialistutdanningen Seminar for ledere av utdanningsutvalgene i psykiatri 8.nov 2017

Den nye spesialistutdanningen Seminar for ledere av utdanningsutvalgene i psykiatri 8.nov 2017 Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Helse Vest RHF Helse Sør-Øst RHF Den nye spesialistutdanningen Seminar for ledere av utdanningsutvalgene i psykiatri 8.nov 2017 Elisabeth Arntzen Prosjektleder for innføring

Detaljer

Gj.snitt 1.Kvart Median 3.Kvart Min Maks St.avvik Antall

Gj.snitt 1.Kvart Median 3.Kvart Min Maks St.avvik Antall Utdanningstid = antall år fra autorisasjon til spesialistgodkjenning, avgrenset til godkjenninger etter norske regler og til de som har minst 5 år (eller for grenspesialiteter, minst 6 år) og max 15 år.

Detaljer

Samfunnsmedisin (SAM) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter

Samfunnsmedisin (SAM) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter Temahefte Samfunnsmedisin () Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter Helsedirektoratet Versjon 1.0 (26.04.19) S i d e 2 Innhold Innledning...

Detaljer

Høring: Læringsmål del 2 og 3 i ny spesialistutdanning av leger (16/35876)

Høring: Læringsmål del 2 og 3 i ny spesialistutdanning av leger (16/35876) Høring: Læringsmål del 2 og 3 i ny spesialistutdanning av leger (16/35876) Hvordan besvare høringen? Høringen gjennomføres ved hjelp av en kombinasjon av faste svarkategorier og åpne spørsmål. Metodikken

Detaljer

Gj.snitt 1.Kvart Median 3.Kvart Min Maks St.avvik Antall

Gj.snitt 1.Kvart Median 3.Kvart Min Maks St.avvik Antall Utdanningstid = antall år fra autorisasjon til spesialistgodkjenning, avgrenset til godkjenninger etter norske regler og til de som har minst 5 år (eller for grenspesialiteter, minst 6 år) og max 15 år.

Detaljer

Høring: Læringsmål del 2 og 3 i ny spesialistutdanning av leger (16/35876)

Høring: Læringsmål del 2 og 3 i ny spesialistutdanning av leger (16/35876) Høring: Læringsmål del 2 og 3 i ny spesialistutdanning av leger (16/35876) Hvordan besvare høringen? Høringen gjennomføres ved hjelp av en kombinasjon av faste svarkategorier og åpne spørsmål. Metodikken

Detaljer

Ny legespesialistutdanning en ansvars- og kvalitetsreform

Ny legespesialistutdanning en ansvars- og kvalitetsreform Ny legespesialistutdanning en ansvars- og kvalitetsreform Kjært navn har mange barn LIS: Leger i spesialisering Ledelsesinformasjonssystemet (HN-LIS) Legemiddelinnkjøpssamarbeidet Fra student til ferdig

Detaljer

Orientering om legenes spesialisering, ny forskrift og St. Olavs Hospital sitt utdanningsansvar

Orientering om legenes spesialisering, ny forskrift og St. Olavs Hospital sitt utdanningsansvar Orientering om legenes spesialisering, ny forskrift og St. Olavs Hospital sitt utdanningsansvar 1 Fra 1896: Legen som spesialist..den ene læge efter den anden slaar sig ned som specialist selv i de mest

Detaljer

INFEKSJONSSYKDOMMER (INF)

INFEKSJONSSYKDOMMER (INF) Temahefte EKSJONSSYKDOMMER () Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet

Detaljer

Antall spesialistgodkjenninger per godkjent spesialist, yrkesaktive medlemmer av Legeforeningen under 70 år per 3. november 2014.

Antall spesialistgodkjenninger per godkjent spesialist, yrkesaktive medlemmer av Legeforeningen under 70 år per 3. november 2014. Antall spesialistgodkjenninger per godkjent spesialist, yrkesaktive medlemmer av Legeforeningen under 70 år per 3. november 2014. Antall godkjente hovedspesialiteter per hovedspesialitet V40 ANTHOVSP:

Detaljer

Hvordan prioriterer vi LIS-utdanningen ved Universitetssykehuset Nord-Norge

Hvordan prioriterer vi LIS-utdanningen ved Universitetssykehuset Nord-Norge Hvordan prioriterer vi LIS-utdanningen ved Universitetssykehuset Nord-Norge Nasjonalt LIS-seminar Gardermoen, 5.11.18 Haakon Lindekleiv, fagsjef Universitetssykehuset Nord-Norge Bilde: Kartverket Situasjonen

Detaljer

Akershus legeforening

Akershus legeforening 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Sør-Trøndelag lægeforening

Sør-Trøndelag lægeforening 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Spesialistgodkjenninger i 2013

Spesialistgodkjenninger i 2013 Spesialistgodkjenninger i 2013 Totalt antall godkjenninger i 2013 og sammenligninger med tidligere år Helsedirektoratet skal ifølge avtale fortløpende oversende kopier av vedtak om spesialistgodkjenning

Detaljer

Sør-Trøndelag lægeforening

Sør-Trøndelag lægeforening 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Spesialistgodkjenninger i 2014

Spesialistgodkjenninger i 2014 Spesialistgodkjenninger i 2014 Notat utarbeidet av statistikksjef Anders Taraldset Totalt antall godkjenninger i 2014 og sammenlikninger med tidligere år Tall fra Legeforeningens legeregister viser at

Detaljer

Troms legeforening. Dato for datauttrekk: Forening nr: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total TOTAL

Troms legeforening. Dato for datauttrekk: Forening nr: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total TOTAL 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Spesialistgodkjenninger i 2015 Totalt antall godkjenninger i 2015 og sammenlikninger med tidligere år

Spesialistgodkjenninger i 2015 Totalt antall godkjenninger i 2015 og sammenlikninger med tidligere år Spesialistgodkjenninger i 2015 Totalt antall godkjenninger i 2015 og sammenlikninger med tidligere år Tall fra Legeforeningens legeregister viser at det ble gitt totalt 1 040 nye spesialistgodkjenninger

Detaljer

Alle spesialistgodkjenninger : v3 SPESAAR: Årstall for spesialistgodkjenning v7 SPESIAL: Spesialitet m.v.

Alle spesialistgodkjenninger : v3 SPESAAR: Årstall for spesialistgodkjenning v7 SPESIAL: Spesialitet m.v. Alle spesialistgodkjenninger 2015-2017: v7 SPESIAL: Spesialitet m.v. Allmennmedisin 178 184 317 679 Samfunnsmedisin 4 24 27 55 Arbeidsmedisin 13 5 18 36 Rus- og avhengighetsmedisin 27 47 54 128 Anestesiologi

Detaljer

Målbeskrivelse og gjennomføringsplan for. Immunologi og transfusjonsmedisin

Målbeskrivelse og gjennomføringsplan for. Immunologi og transfusjonsmedisin Målbeskrivelse og gjennomføringsplan for Immunologi og transfusjonsmedisin 1 Beskrivelse av faget 1.1. Definisjon Immunologi og transfusjonsmedisin er en medisinsk spesialitet opptatt av blodbankdrift,

Detaljer

KLINISK NEVROFYSIOLOGI (KNF)

KLINISK NEVROFYSIOLOGI (KNF) Temahefte KLINISK NEVROFYSIOLOGI (KNF) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet

Detaljer

Ny spesialitetsstruktur og innhold i utdanningen for legespesialister

Ny spesialitetsstruktur og innhold i utdanningen for legespesialister Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Helse Vest RHF Helse Sør-Øst RHF Ny spesialitetsstruktur og innhold i utdanningen for legespesialister Elisabeth Arntzen prosjektleder 18.10.16 www.lis-utdanning.info

Detaljer

Vest-Agder legeforening

Vest-Agder legeforening 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Norsk overlegeforening

Norsk overlegeforening 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Norsk overlegeforening

Norsk overlegeforening 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Fagplan For Immunologi

Fagplan For Immunologi Fagplan For Immunologi Embetsstudiet i medisin Universitetet i Tromsø Immunologisk avdeling, IMB Anne Husebekk 2006 FAGPLAN FOR IMMUNOLOGI I DEN MEDISINSKE STUDIEPLAN, UNIVERSITETET I TROMSØ 1. Overordnet

Detaljer

Vest-Agder legeforening

Vest-Agder legeforening 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Yngre legers forening

Yngre legers forening 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Yngre legers forening

Yngre legers forening 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Yngre legers forening

Yngre legers forening 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Utdanningsplan Spesialitet Immunologi og transfusjonsmedisin ved Haukeland universitetssykehus Publisert juni 2019

Utdanningsplan Spesialitet Immunologi og transfusjonsmedisin ved Haukeland universitetssykehus Publisert juni 2019 Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og

Detaljer

Den norske legeforening

Den norske legeforening 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Brukerveileder LIS del 2 og 3

Brukerveileder LIS del 2 og 3 Brukerveileder LIS del 2 og 3 Justering av Excel-arbeidsdokument «Tilpasse v2.0 til import dokument v3.0» Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet Versjon 1.0 (04.11.18) Innhold INNLEDNING... 2 HENSIKT...

Detaljer

Utdanningsplan for spesialiteten Immunologi og transfusjonsmedisin

Utdanningsplan for spesialiteten Immunologi og transfusjonsmedisin Del 1 Utdanningsplan for spesialiteten Immunologi og transfusjonsmedisin Utdanningsplan for spesialitet Immunologi og transfusjonsmedisin ved Oslo universitetssykehus med tidslinje for rotasjoner internt

Detaljer

Den norske legeforening

Den norske legeforening 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Den norske legeforening

Den norske legeforening 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

FELLES KOMPETANSEMÅL (FKM) med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter

FELLES KOMPETANSEMÅL (FKM) med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter Temahefte FELLES KOMPETANSEMÅL (FKM) med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter Helsedirektoratet Versjon 1.0 (14.05.19) S i d e 2 Innhold INNLEDNING... 3 ENDRINGSLOGG...

Detaljer

Prakt. spesialisters landsforening

Prakt. spesialisters landsforening 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Nordland legeforening

Nordland legeforening 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Nordland legeforening

Nordland legeforening 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Prakt. spesialisters landsforening

Prakt. spesialisters landsforening 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og rehabiliteringsinstitusjoner høsten 2013

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og rehabiliteringsinstitusjoner høsten 2013 Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og rehabiliteringsinstitusjoner høsten 2013 Hensikten med prevalensundersøkelsene er på en enkel måte å få en oversikt over

Detaljer

Utdanningsplan Helse Fonna - Fordøyelsessykdommer

Utdanningsplan Helse Fonna - Fordøyelsessykdommer Utdanningsplan Helse Fonna - Fordøyelsessykdommer Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig

Detaljer

Møre og Romsdal legeforening

Møre og Romsdal legeforening 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Østfold lægeforening

Østfold lægeforening Dato for datauttrekk: 0.05.202 Forening nr: : Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Møre og Romsdal legeforening

Møre og Romsdal legeforening 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

autoimmunologi T E O R I O G R U T I N E D I A G N O S T I K K

autoimmunologi T E O R I O G R U T I N E D I A G N O S T I K K autoimmunologi T E O R I O G R U T I N E D I A G N O S T I K K Immunsystemet må skille mellom selv-ikke selv, toleranse mot selv som senere kan brytes ASIA-syndrom (Autoimm. Syndrom Induced by Adjuvans)

Detaljer

Leger i samfunnsmedisinsk arbeid

Leger i samfunnsmedisinsk arbeid 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Hedmark legeforening

Hedmark legeforening 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og rehabiliteringsinstitusjoner våren 2013

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og rehabiliteringsinstitusjoner våren 2013 Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og rehabiliteringsinstitusjoner våren 2013 Hensikten med Folkehelseinstituttets éndags prevalensundersøkelser er på en enkel

Detaljer

Utdanningsplan spesialitet Medisinsk biokjemi,hus Publisert juni 2019

Utdanningsplan spesialitet Medisinsk biokjemi,hus Publisert juni 2019 Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og

Detaljer

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk høsten 2012

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk høsten 2012 Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk høsten 2012 Hensikten med prevalensundersøkelsene (endagsundersøkelser) er på en enkel måte å få en oversikt over forekomsten av helsetjenesteassosierte

Detaljer

Nord-Trøndelag legeforening

Nord-Trøndelag legeforening 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

FELLES KOMPETANSEMÅL (FKM) LIS del 2 og 3 med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs)

FELLES KOMPETANSEMÅL (FKM) LIS del 2 og 3 med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs) Temahefte FELLES KOMPETANSEMÅL (FKM) LIS del 2 og 3 med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet Versjon 1.0 (25.11.18)

Detaljer

Utdanningsplan for spesialiteten Immunologi og transfusjonsmedisin

Utdanningsplan for spesialiteten Immunologi og transfusjonsmedisin Utdanningsplan for spesialiteten Immunologi og transfusjonsmedisin Ved Akershus universitetssykehus HF Del 1: Overordnet utdanningsplan for spesialiteten Del 2: Gjennomføringsplan Del 3: Individuell utdanningsplan

Detaljer

Vedlegg til kapittel 8: Ventetid til behandling

Vedlegg til kapittel 8: Ventetid til behandling VEDLEGG Vedlegg til kapittel 8: Ventetid til behandling Tabell v8.1 Ventetidsfordeling i prosent 1 tertial 2002 til. Ordinært avviklede henvisninger til innleggelse. Ventet 2002 2003 2004 2005 2006 Antall

Detaljer

ENDOKRINOLOGI (END) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister)

ENDOKRINOLOGI (END) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Temahefte ENDOKRINOLOGI (END) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet

Detaljer

Blodprodukter -Transfusjon utenfor sykehuset

Blodprodukter -Transfusjon utenfor sykehuset Divisjon Medisinsk service Avd. for blodbank og medisinsk biokjemi Fagprosedyrer blodbank Utgave: 3.00 Utarbeidet av: Avd.overlege Jens Kronborg Godkjent av Avd.sjef Mona Elin Steen Gjelder fra: 15.06.2017

Detaljer

Ny spesialistutdanning

Ny spesialistutdanning Ny spesialistutdanning LiS-1 i kommunene Stavanger 22.8.2018 Karin Straume, fagdirektør, Helsedirektoratet 25.10.16 Minimum 6 ½ år Ny spesialistutdanning Kommunens ansvar og oppgaver Spesialistforskriften

Detaljer

Hedmark legeforening

Hedmark legeforening 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Utdanningsplan for spesialiteten Indremedisin - LIS 2

Utdanningsplan for spesialiteten Indremedisin - LIS 2 Utdanningsplan for spesialiteten Indremedisin - LIS 2 Beskrivelse av utdanningsvirksomheten Mottaksklinikken ved Stavanger Universitetssykehus (SUS) består av Kardiologisk avdeling, Medisinsk avdeling

Detaljer

Spesialitet: Indremedisin 2 og 3 på Voss Publisert juni 2019

Spesialitet: Indremedisin 2 og 3 på Voss Publisert juni 2019 Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og

Detaljer

Hedmark legeforening

Hedmark legeforening Dato for datauttrekk: 01.01.201 Forening nr: 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Prevalens av helsetjenesteervervede infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus, rehabiliteringsinstitusjoner og helseinstitusjoner for eldre våren 2010

Prevalens av helsetjenesteervervede infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus, rehabiliteringsinstitusjoner og helseinstitusjoner for eldre våren 2010 Prevalens av helsetjenesteervervede infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus, rehabiliteringsinstitusjoner og helseinstitusjoner for eldre våren 2010 Prevalensundersøkelsene ble utført 2. juni 2010 på

Detaljer

Mal for utdanningsplaner i Helse Vest

Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og

Detaljer

Prioriteringsforskriften og de nye veilederne Hvorfor og Hvordan. Einar Bugge Ledersamling Helse Nord RHF

Prioriteringsforskriften og de nye veilederne Hvorfor og Hvordan. Einar Bugge Ledersamling Helse Nord RHF Prioriteringsforskriften og de nye veilederne Hvorfor og Hvordan Einar Bugge Ledersamling Helse Nord RHF 25. februar 2009 1 Kort om prioriteringsforskriften Hvorfor et nasjonalt prosjekt? Om prosjektet

Detaljer

Aust-Agder legeforening

Aust-Agder legeforening 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

GERIATRI (GER) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister)

GERIATRI (GER) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Temahefte GERIATRI (GER) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet Versjon

Detaljer

Superbrukerforum 15. september 2016 AKS Samhandling Astrid Jones Lie

Superbrukerforum 15. september 2016 AKS Samhandling Astrid Jones Lie Superbrukerforum 15. september 2016 AKS Samhandling Astrid Jones Lie Tjenestebasert adressering hva er det? Adresseregisteret ehenvisninger fra fastleger Snart elektronisk mellom HF er? ehenvisninger fra

Detaljer

1. Medfødt og ervervet immunitet. Karl Schenck, V2015

1. Medfødt og ervervet immunitet. Karl Schenck, V2015 1. Medfødt og ervervet immunitet Karl Schenck, V2015 Medfødt og ervervet immunforsvar Antimicrobial peptides «Alltid beredt!» Relativt uspesifikt Må aktiveres Spesifikt Komponenter av medfødt immunitet

Detaljer

Aust-Agder legeforening

Aust-Agder legeforening 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Ventelister mars 2008

Ventelister mars 2008 Ventelister mars 28 Gjennomsnittlig ventetid (for pasienter som står på venteliste) 31.12.7 11 dager 31.1.8 16 dager 29.2.8 15 dager 31.3.8 12 dager Jauuar 21 Mars 28 Antall på venteliste 31.12.7 4.9 pasienter

Detaljer

Ny modell for spesialistutdanning for leger

Ny modell for spesialistutdanning for leger Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Helse Vest RHF Helse Sør-Øst RHF Ny modell for spesialistutdanning for leger Digital læring i LIS-utdanningen Elisabeth Arntzen 09.11.16 www.lis-utdanning.info Tverregionalt

Detaljer

Sogn og Fjordane legeforening

Sogn og Fjordane legeforening 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Selv. Trygg Ignorere. Farlig. Fremmed. Immunsystemet: Generelt, og om allergi spesielt. Immunsystemets utfordring. Medfødte og ervervete immunsystemet

Selv. Trygg Ignorere. Farlig. Fremmed. Immunsystemet: Generelt, og om allergi spesielt. Immunsystemets utfordring. Medfødte og ervervete immunsystemet U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Immunsystemet: Generelt, og om allergi spesielt Silke Appel Broegelmanns Forskningslaboratorium Klinisk Institutt 2 Universitetet i Bergen silke.appel@ Immunsystemets

Detaljer

Innlegg for veiledere for turnusleger i kommunehelsetjenesten, ved Heidi Stien, prosjektleder Helsedirektoratet. Bergen

Innlegg for veiledere for turnusleger i kommunehelsetjenesten, ved Heidi Stien, prosjektleder Helsedirektoratet. Bergen Innlegg for veiledere for turnusleger i kommunehelsetjenesten, ved Heidi Stien, prosjektleder Helsedirektoratet Bergen 2.12.16 Hva snakke om? Ny spesialistutdanning: struktur, form, innhold og ansvar og

Detaljer

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og rehabiliteringsinstitusjoner vår 2014

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og rehabiliteringsinstitusjoner vår 2014 Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og rehabiliteringsinstitusjoner vår 2014 Hensikten med éndags prevalensundersøkelser er på en enkel måte å få en oversikt over

Detaljer

Mal for utdanningsplaner i Helse Vest

Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og

Detaljer

Utdanningsplan for Hudavdelingen ved Stavanger Universitetssjukehus, Helse Stavanger i Helse Vest, 2019

Utdanningsplan for Hudavdelingen ved Stavanger Universitetssjukehus, Helse Stavanger i Helse Vest, 2019 Utdanningsplan for Hudavdelingen ved Stavanger Universitetssjukehus, Helse Stavanger i Helse Vest, 2019 Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige

Detaljer

Utdanningsplan for Klinisk Nevrofysiologi i Nordlandssykehuset

Utdanningsplan for Klinisk Nevrofysiologi i Nordlandssykehuset Utdanningsplan for Klinisk Nevrofysiologi i Nordlandssykehuset Innledning Nordlandssykehuset HF er Nord-Norges nest største helseforetak med tjenestetilbud som et tradisjonelt sentralsykehus og har både

Detaljer

Aust-Agder legeforening

Aust-Agder legeforening 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Hvorfor er denne undervisningen nødvendig?

Hvorfor er denne undervisningen nødvendig? Sertifiseringskurs for sykepleiere/leger Transfusjonsrutiner ved Nordlandssykehuset, Bodø TEMA: Bakgrunn for kurset / nasjonal statistikk Enkel blodtypeserologi Rutiner ved henting av blod Kontrollrutiner

Detaljer

Aust-Agder legeforening

Aust-Agder legeforening Dato for datauttrekk: 01.0.2012 Forening nr: 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Utdanningsplan for seksjon for klinisk immunologi, Stavanger universitetssjukehus

Utdanningsplan for seksjon for klinisk immunologi, Stavanger universitetssjukehus Utdanningsplan for seksjon for klinisk immunologi, Stavanger universitetssjukehus Utdanningsplan for spesialiteten revmatologi Beskrivelse av utdanningsvirksomheten Seksjon for klinisk immunologi ble etablert

Detaljer

Mal for utdanningsplaner i Helse Vest

Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og

Detaljer

Utdanningsplan spesialitet Medisinsk mikrobiologi Publisert juni 2019

Utdanningsplan spesialitet Medisinsk mikrobiologi Publisert juni 2019 Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og

Detaljer

Utdanningsplan - leger i spesialisering, Medisinsk biokjemi

Utdanningsplan - leger i spesialisering, Medisinsk biokjemi Mal Felles SØ Utdanningsplan - leger i spesialisering, Utarbeidet av: Rådgiver Cecilie Lindvall Kristiansen Fagansvarlig: Fag- og kompetansesjef Godkjent av: Kompetansesjef Mette B. Meisingset Ansvarlig

Detaljer

Prevalens av helsetjenesteervervete infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og helseinstitusjoner for eldre høsten 2009

Prevalens av helsetjenesteervervete infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og helseinstitusjoner for eldre høsten 2009 Prevalens av helsetjenesteervervete infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og helseinstitusjoner for eldre høsten 2009 Prevalensundersøkelsene ble utført 25. november 2009 på sykehus og i uke 48 (24.-26.

Detaljer

Krav til praktisk og teoretisk kunnskap i kompetanseområdet i allergologi

Krav til praktisk og teoretisk kunnskap i kompetanseområdet i allergologi Krav til praktisk og teoretisk kunnskap i kompetanseområdet i allergologi Teoretisk kunnskap: *: Grunnleggende kunnskap **: God kunnskap utover en generell forståelse av tilstanden ***: Detaljert kunnskap

Detaljer

NOTAT fra Legeforeningen Faste stillinger gruppe I

NOTAT fra Legeforeningen Faste stillinger gruppe I NOTAT fra Legeforeningen Faste stillinger gruppe I Obligatorisk tjeneste ved gruppe I-institusjoner for leger i spesialisering ved gruppe IIinstitusjoner - modell for beregning av nødvendig utdanningskapasitet

Detaljer

Innhold. Kapasitet Kompetanse Utdanning

Innhold. Kapasitet Kompetanse Utdanning Innhold Kapasitet Kompetanse Utdanning Nasjonalt utfordringsbilde Hvordan skal vi som nasjon opprettholde en god offentlig sektor og et velfungerende næringsliv når antallet eldre øker mye mer enn tilgangen

Detaljer

Utfordringer med ny LIS utdanning i kirurgiske fag

Utfordringer med ny LIS utdanning i kirurgiske fag Utfordringer med ny LIS utdanning i kirurgiske fag Hvordan planlegger vi tilpasninger til de nye kravene? John-Helge Heimdal, klinikkdirektør Haukeland universitetssykehus, kirurgisk klinikk Flere endringer

Detaljer

Strategi 2020 - kompetanse. Innlegg i styret i HMN 2.2.10

Strategi 2020 - kompetanse. Innlegg i styret i HMN 2.2.10 Strategi 2020 - kompetanse Innlegg i styret i HMN 2.2.10 Tilgang på medarbeidere i nasjonalt perspektiv Basert på en fremskriving med dagens produktivitet o Økt behov for helsepersonell fra 230.000 til

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 27. desember 2018 kl. 15.50 PDF-versjon 9. januar 2019 19.12.2018 nr. 2171 Forskrift om

Detaljer

Styresak. Bjørn Tungland Styresak 010/11 O Ventetider og fristbrudd

Styresak. Bjørn Tungland Styresak 010/11 O Ventetider og fristbrudd Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 26.01.2011 Saksbehandler: Saken gjelder: Bjørn Tungland Styresak 010/11 O Ventetider og fristbrudd Arkivsak 0 2010/5518/012 RAPPORT TIL

Detaljer

Analyse av spesialitetar i Helse Vest

Analyse av spesialitetar i Helse Vest Analyse av spesialitetar i Helse Vest Evaluering av spesialitetar som bør ha strategisk merksemd September 2017 Formål og mål med analysen 2 Formål med analysen er å framheve kvifor nokre spesialitetar

Detaljer