Helsedirektoratet Kapittel 762 post 21 Oppdragskode Førde

Transkript

1 ASKVOLL BALESTRAND - FJALER FØRDE GAULAR HYLLESTAD HØYANGER - NAUSTDAL JØLSTER Helsedirektoratet Kapittel 762 post 21 Oppdragskode Førde Søknad Legevaktspilotprosjekt Sogn og Fjordane Innhold Innleiing... 3 Søkers organisasjonsform og forankring i regionen... 4 Status i Sogn og Fjordane per Organisering av pre-hospitale tenester... 4 Styrker ved legevakt-tenesta... 5 Utfordringar ved legevakt-tenesta... 5 Kompensatoriske ordningar... 5 NIVÅ Sunnfjord og Ytre Sogn Interkommunale Legevaktsamarbeid (SYS IKL)... 6 Utfordringar internt i SYS IKL... 6 Kompensatoriske ordningar... 7 Kva er på plass... 7 Kva må på plass... 7 NIVÅ Aktuelle lokalisasjonar... 8 Kva er på plass... 8 Kva som må på plass... 8 NIVÅ 3 - legevaktsatellittar... 8 Raude responsar... 8 Gule responsar... 9 Grøne responsar... 9 Aktuelle lokalisasjonar... 9 Kva er på plass Kva som må på plass Samarbeidsavtaler og lokal forankring Tilgang på journal Triage på legevakt Akutthjelparar Ambulansetenesta Systematisk samtrening etter BEST-modellen Audiovisuell teamleiing ved akutte hendingar Direkte vurdering på akuttmottak på natt Økonomiske konsekvensar Etablerings- og oppstartkostnader Driftskostnader Eigenfinansiering Økonomiske utfordringar Administrativ og fagleg leiing av modellen Framdriftsplan Interne og eksterne kontrolltiltak VEDLEGG Vedlegg 1 Utrykking ved legevakt i Sogn og Fjordane ved akuttoppdrag Vedlegg 2 Årsmelding SYS IKL Innleiing Frå styreleiar Frå legevaktsjef... 18

2 Søknad Legevaktspilotprosjekt Sogn og Fjordane 2.0 Organisasjon Organisasjonskart for SYS IKL Styrande organ Målsetting / oppgåver Føremål med selskapet Særskilde arbeidsoppgåver i Omtale av arbeidet siste året - måloppnåing Den vanleg drifta Særskilde trekk i arbeidet Legevakt Kommunevis fordeling av konsultasjonar Typar pasientkontakt Alderssamansetjing i pasientmengda Hyppigaste einskilddiagnosar Legevaktsentral KAD Kommunevis fordeling av sengebruk Alders- og kjønnssamansetning Liggetid Viktigaste diagnosegrupper Kven legg inn pasientane Kva pasientane vert utskriven til Overgrepsmottaket Økonomi Vidare målsetjingar Vedlegg 3 Oversikt legevaktslegar i Sogn og Fjordane Vedlegg 4 Kart over legevaktene i Sogn og Fjordane på vakttid Vedlegg 5 Legevaktslegar i fylket på dagtid Vedlegg 6 Legevaktslegar i fylket på vakttid Vedlegg 7 Ambulanseressursar i fylket Vedlegg 8 ROS-analyse Flora Vedlegg 9 ROS-analyse Bremanger Vedlegg 10 ROS-analyse for Sogndal/Leikanger, Vik og Luster ROS for Sogndal/Leikanger legevakt ROS for Vik legevakt ROS for Luster legevakt Vedlegg 11 ROS-analyse Askvoll Vedlegg 12 ROS-analyse Balestrand Vedlegg 13 ROS-analyse Gloppen Vedlegg 14 ROS-analyse Hyllestad Vedlegg 15 ROS-analyse Nordfjord IKL Vedlegg 16 ROS-analyse Lærdal IKL Vedlegg 17 ROS-analyse SYS IKL Vedlegg 18 utstyr telemedisinsk kommunikasjon nivå Vedlegg 19 utstyr telemedisinsk kommunikasjon nivå 1 og nivå Vedlegg 20 Samla prosjektbudsjett Vedlegg 21 Personellkostnader nivå Vedlegg 22 Opplæringskostnader nivå Vedlegg 23 Utstyrsbehov Vedlegg 24 andre prosjektkostnader Vedlegg 25 Intensjonsavtale mellom kommunane i Sogn og Fjordane og Helse Førde Vedlegg 26 Oversikt over kommunale vedtak om deltaking i prosjektet

3 Søknad Legevaktspilotprosjekt Sogn og Fjordane Innleiing Hovudmålet med prosjektet er å sikre ei berekraftig og forsvarleg lokal akuttmedisinsk teneste i områder som har utfordringar i tenesta, og behalde dei delane av drifta som i dag fungerer godt. Med dette ynskjer vi å oppnå betre faglig, pasientopplevd og organisatorisk kvalitet i dei prehospitale tenestene i fylket, og etablere organisering og arbeidsmåtar som kan vidareførast også etter endt prosjektperiode. Sogn og Fjordane har fleire store utfordringar for organiseringa av det akuttmedisinske tilbodet i kommunane. Situasjonen varierar frå kvar i fylket ein er, men både legevaktene og ambulansetenesta har utfordringar som må løysast. Sentrale moment er utfordrande geografi kombinert med grisgrendt befolkning. Legevakttenesta er i dag i stor grad sentralisert. Dette har vore naudsynte organisatoriske grep for å sikre rekruttering og stabilisering av fastlegar i dei mange små kommunane i fylket. Utan stabil fastlegesituasjon får ein ikkje ein fungerande legevakt, og utan fungerande legevakt får ein ikkje ein stabil fastlegesituasjon. Vert fastlege- og legevaktsituasjonen ustabil, rammar dette både befolkninga og helseføretaket. Ulempa ved den sentraliserte organiseringa er at det mange stadar er langt til legevakta. Dette har så langt fungert grunna ei godt utbygd ambulanseteneste. Men det er uheldig faglig sett at ambulansearbeidarane i mange tilfelle står aleine med akutt sjuke pasientar, organisatorisk sett at kravet om det kommunale ØH-ansvaret ikkje vert ivareteke av kommunane, og lågare pasientopplevd tryggleik når det er langt til helsetenestene. Kommunane kan ikkje lene seg på ambulansetenesta som si akuttmedisinske beredskap av di ambulansane ofte er på veg til eller frå sjukehus, og ikkje oppheld seg fast i kommunen. Det er store variasjonar mellom kommunane med tanke på legedeltaking ved utrykking, der ein ser klar samanheng med om legevakta er lokalisert i eigen kommune eller om legevakta er lokalisert i annan kommune jf vedlegg 1. I kommunane som har eigne legevakter er legane i mykje større grad med på utrykking med ambulansetenesta. I desse kommunane er utfordringa dels vaktbelastninga i seg sjølv for fastlegane, som har legevakt i tillegg til si ordinære arbeidstid. Dels er utfordringa å sikre vakt-kompetente legar i vakt eller bakvakt, og dels at vaktordninga fleire stadar avheng av å ha tilgang til kompetente vikarlegar. Pilotprosjektet skisserer ei tilnærming der ein prøver å nytte dei tilgjengelege ressursane i fylket, på tvers av dei skilelinjene som tenesta har i dag: Ved eit utstrakt interkommunalt samarbeid og fungerande kommunikasjonstekniske løysingar mellom distrikta og sentral eining Ved samarbeid med helseføretaket knytt til dei pre-hospitale tenestene Auka heilskapstenking Kommunane og helseforetaket har konkrete felles målsetninger for pilotprosjektet: Betre bruk av ressursar (transportkostnader, tidsbruk for pasient, men også nytte vaktressurser som er i beredskap til det beste for begge nivå, og til pasientens beste Nytte prosjektet til å implementere bruken av ny teknologi Levelige vaktordninger for fastleger, med dette betre rekruttering og stabilisering Betre pasientopplevd kvalitet i utkantane Kvalitetsheving via kompetanseheving på sjukeheimar som deltek som satellittar i piloten Der ambulanse er satellitt også tilgjengelig legevaktslege for rådgjeving på reine ambulanseoppdrag (vi skal gje begge vegar betre kvalitet og økt tryggleik for ambulansepersonellet) Få testa ut ulike variantar av satellittar slik at kommunane og helseføretaket får erfaringsgrunnlag å bygge vidare på i etterkant av piloten Sekundærgevinster ved felles satsingar innan legevakt: Betra kvalitetssystem? Felles utarbeiding av rutinar utover pilot? Redusere antibiotikabruk? Anna? 3

4 Søknad Legevaktspilotprosjekt Sogn og Fjordane Kulturelt/organisatorisk: Redusere «vi og dei-tenking» i dei to nivå i helsetenesta, etablere eit tettare og meir forpliktande samarbeid mellom føretaket og kommunane. eksempelvis: o Informasjonsteknologi o Felles kompetansehevande tiltak o Skape felles forståing for utfordringane hos kvarandre Søknaden skisserer først no-situasjonen, før ein går gjennom dei ulike momenta frå rammedokumentet i prosjektet. Søknaden er utarbeidd av etablert arbeidsgruppe beståande av legevaktsjefane frå SYS IKL, Flora, Nordfjordeid, Lærdal og Sogndal, klinikkdirektør ved kirurgisk avdeling FSS, KS Sogn og Fjordane (ved fylkesleiar) og Fylkeslegen i Sogn og Fjordane. SYS IKL står som formell søkar ved legevaktsjef Øystein Furnes. Grunnar kort søknadsfrist har det ikkje vore mogleg å få klart detaljerte samarbeidsavtalar med kommunane. Søkers organisasjonsform og forankring i regionen Sunnfjord og Ytre Sogn Interkommunale Legevakt (SYS IKL) IKS står som søker. Då prosjektet vart lyst ut utarbeidde arbeidsgruppa eit felles utkast til saksframlegg som vart sendt til alle kommunane i fylket, der ein mellom anna hadde som føresetnad at SYS IKL var den naturlege nivå 1 og prosjekteigar. Dette er det full semje om mellom dei ulike legevaktene og kommunane, då SYS IKL er den einaste legevakta som har organisasjon, bemanning og administrative ressursar til denne oppgåva. Ved søknadstidspunktet er saka handsama av 19 kommunar, som alle har gjeve sin tilslutnad til deltaking i prosjektet. For oversikt over vedtak, sjå vedlegg 26. SYS IKL er eigd av 9 kommunar. Selskapet driftar legevakttenestene for sine medlemskommunar, i tillegg til KAD (5 plassar + 3 observasjonsplassar) og Legevaktsentral. KAD-tilbodet er for medlemskommunane + 2 kommunar som kjøper tenesta, LVS-tilbodet er for medlemskommunane + 4 kommunar som kjøper tenesta. I tillegg driftar SYS IKL overgrepsmottak for seksuelle overgrep og vald i nære relasjonar for heile fylket, i eit økonomisk samarbeid mellom Helse Førde og kommunane. Leiinga ved SYS IKL har lang erfaring i utstrakt interkommunalt samarbeide både innan eigen region, og i fylket. Organisasjonskartet går fram av vedlagt årsmelding. Prosjektet vil verte leia av SYS IKL, og organisasjonen vil tilsette ein eigen prosjektleiar i 100% stilling for dei tre åra prosjektet skal pågå. Status i Sogn og Fjordane per Organisering av pre-hospitale tenester Sogn og Fjordane har innbyggarar pr 1. januar 2017, fordelt på 26 kommunar. Dei to største kommunane i fylket er Førde og Flora, med og innbyggarar. Resterande 24 kommunar har eit gjennomsnittleg folketal på innbyggarar, frå Solund med 794 til Sogndal med Fylket har ein utfordrande geografi, med mykje fjell, fjordar og øyar. Det er fire interkommunale legevaktsamarbeid (IKL) i fylket SYS IKL (9 kommunar), lokalisert i Førde, innbyggarar + ca 800 studentar Nordfjord IKL(5 kommunar), lokalisert på Eid, innbyggarar Lærdal IKL (3 kommunar), lokalisert i Lærdal, innbyggarar Sogndal og Leikanger, innbyggarar + ca studentar. Kommunane som deltek i IKL-samarbeida har legevakt på dagtid knytt til eigne fastlegekontor Følgande kommunar driv eigen legevakt heile døgnet Solund, 794 innbyggarar Flora, innbyggarar Bremanger, innbyggarar Vik, innbyggarar Luster, innbyggarar Gloppen, innbyggarar 4

5 Søknad Legevaktspilotprosjekt Sogn og Fjordane Gulen kommune med innbyggarar er med i det interkommunale legevaktsamarbeidet i Nord- Hordaland (Knarvik). For oversikt over tal legeheimlar i kvar kommune/legevaktsamarbeid, kor mange som deltek i vakt, fordeling av vakt-kompetente legar og vurdering av stabilitet i legetenesta, sjå vedlegg 3. Sjå vedlegg 4, vedlegg 5 og vedlegg 6 for visuell oversikt over legevaktsdistrikta og fordeling av vaktlegar på dagtid og på vakttid i fylket. SYS IKL, Nordfjord IKL og Lærdal IKL har kvar sin døgnopne legevaktsentral (LVS), som dekker eigne kommunar. Solund, Bremanger, Flora og Gloppen kjøper LVS-teneste frå SYS IKL, som då dekker denne tenesta for innbyggarar. Sogndal, Leikanger, Vik og Luster kjøper sine LVS-tenester frå Lærdal, som då dekker denne tenesta for innbyggarar. Nordfjord IKL dekker LVS-tenesta for sine innbyggarar. Dei tre LVS kan nytte kvarandre ved behov (omruting). Helse Førde driftar 3 sjukehus; Førde Sentralsjukehus (FSS), Nordfjord sjukehus (NSH) og Lærdal sjukehus (LSH). FSS har akuttsjukehusfunksjon for heile fylket innan kirurgi, føde/gyn, ortopedi unnateke skadepoliklinisk verksemd, barn og nevrologi. Alle sjukehusa har akuttfunksjon innan indremedisin, men med prehospital seleksjon slik at pasientar med organsvikt/behov for intensiv eller tung overvaking blir ruta til FSS. Ambulanseressursar per i dag kjem fram av vedlegg 7. Helse Førde har gjennomført fase 1 av sitt utviklingsprosjekt for dei prehospitale tenestene, og denne delrapporten er no på høyring. I ein komande fase 2 skal framtidas prehospitale tenester utarbeidast. Styrker ved legevakt-tenesta Legevaktsamarbeida opplever å ha god organisering av sine legevakter, med høg deltaking frå fastlegane i sine vaktordningar. Nordfjord, Sogndal og SYS IKL har god tilgang på vaktkompetente legar. SYS IKL har 2 fastløna legar i vakt frå på kvardagar, og heile helg- og høgtidsdagar. Den eine legen er alltid vakt-kompetent, jf krav stilt i forskrift. Flora har ein god situasjon med tanke på tal vaktkompetente legar og deltaking i legevakt, men har hatt ein del utskiftingar av legar dei siste åra. Gloppen og Luster har fått sine legevaktsordningar til å fungere med langvarige vikarlegeavtalar. Solund ligg utfordrande til geografisk, og er den minste kommunen i fylket, men har klart seg med ein eigen avtale med to legar som skiftar på å vere i kommunen på vakt. IKL-samarbeida i Lærdal og i Sogndal har akseptable avstandar innan sine vaktregionar. Dei fire IKL-samarbeida og kommunane Flora, Gloppen og Luster har eigne KAD-plassar. Utfordringar ved legevakt-tenesta For dei to største IKL-samarbeida er det ei utfordring med lange avstandar frå periferien inn til den sentrale legevakta. Særleg gjeld dette SYS IKL, der om lag innbyggarar (37%) har meir enn 40 minutt reiseveg inn til legevakta. Verst stilt er Balestrand med sine innbyggarar og 1,5 2 timar reiseveg og Askvoll med knapt 1000 av sine innbygarar buande på øysamfunn. Desse er avhengige av båt til fastlandet, og har opptil 2 ½ - 3 timer reiseveg. Kommunane Hyllestad og Høyanger (begge SYS IKL) har hatt mykje vikarlegar dei siste åra. IKL-samarbeidet i Lærdal slit med høve til å ha nok vaktkompetente legar. Aurland har høg bruk av vikarlegar. Flora opplever varierande fastlegedekning, og dermed varierande stabilitet på legevaktslegar. Vik og Bremanger er i ein sårbar situasjon med tanke på høg vaktbelastning. Tilsvarande situasjon er og aktuell for Gloppen og Luster om vikarsituasjonen endrar seg. Alle vaktdistrikta har ein utfordrande geografi. Nærare beskriving av dei ulike kommunane sine utfordringar finn ein i ROS-analysane som ligg vedlagt søknaden. Kompensatoriske ordningar For SYS IKL er det ambulansetenesta som i praksis er den akuttmedisinske beredskapen i 5 av medlemskommunane; Balestrand og Høyanger (2 ambulansar i Høyanger), Fjaler og Askvoll (2 ambulansar i Fjaler) og Hyllestad (1 ambulanse i Lavik, og Fjaler-stasjonen). Det er lokalisert 5

6 Søknad Legevaktspilotprosjekt Sogn og Fjordane ambulansebåt i Solund, Askvoll og Flora. Båten i Askvoll skal leggast ned i Vidare er det god dekning med tanke på legehelikopter; NLA lokalisert i Førde, redningshelikopter lokalisert i Flora, og NLA i Ålesund og Bergen. Nordfjord har ikkje fullt så lange avstandar i sin region, men avheng likevel i stor grad av ambulansetenesta for den tilstedeverande akuttenesta i kommunane. Selje har 1 døgnambulanse, Vågsøy, Eid og Stryn har kvar 1 døgnambulanse og 1 dagambulanse For dei einskilde kommunane syner vi til ROS-analysane i vedlegga. Det som går att er lang erfaring i å planlegge drifta si opp mot dei eksisterande utfordringane. NIVÅ 1 Sunnfjord og Ytre Sogn Interkommunale Legevaktsamarbeid (SYS IKL) Det er semje blant alle kommunane som deltek i prosjektet om at SYS IKL er naturleg val som nivå 1 legevakt. SYS IKL er organisert som eit interkommunalt selskap, med 9 eigarkommunar. Organisasjonskart sjå vedlagt årsmelding. Selskapet utfører legevakt-tenesta utanom vanleg arbeidstid for sine 9 medlemskommunar. Legevaktsentraltenesta dekker 13 kommunar, og KAD-tenesta dekker 11 kommunar (frå 1. november 2018 tek Solund KAD-tenesta til eigen kommune, då 10 kommunar). I tillegg driftar SYS IKL overgrepsmottak for seksuelle overgrep og vald i nære relasjonar for heile fylket, i eit økonomisk samarbeid mellom Helse Førde og kommunane. SYS IKL vart opna 1. april Frå 4. januar 2016 har det vore ei kraftig oppbygging av tenestene grunna samhandlingsreforma og krava stilt i akuttmedisinforskrifta. Vi driv no tenestene frå nye og moderne lokal like ved Førde Sentralsjukehus, og er frå 1. juli 2018 oppe i full bemanning slik det var planlagt før opptrappinga starta: 2 fastløna legar på vakt frå kl på kvardagar, og heile helg- og høgtidsdagar. Den eine legen har sovande tilstadevakt frå kl 23 08, og vert då nytta ved behov. I helgane går legane to-delte døgn (08-20 og 20-08). 15,8 sjukepleiarstillingar 0,6 stilling fagutviklingssjukepleiar legevaktsentral 0,2 stilling fagutviklingssjukepleiar KAD 1 stilling administrativ leiar (sjukepleiar) 0,4 stilling legevaktsjef (lege) 0,8 stilling fagutviklingssjukepleiar overgrepsmottaket 1,2 sjukepleiarstilling overgrepsmottaket I 2016 og 2017 har om lag 48% av vaktene blitt tatt av spesialist i allmennmedisin. 84% av vaktene er tatt av fastlegar som er tilsette i vaktdistriktet, med deltaking frå alle kommunane. Alle vakter har hatt minst ein vaktkompetent lege på vakt. Selskapet har godt utvikla internkontroll, med systematisk opplæring av nye legevaktslegar og nye legevaktsjukepleiarar. Sjukepleiarane går gjennom utsjekk etter eitt år på legevaktsentralen, og får funksjon og løn som spesialsjukepleiar når denne er bestått. Det må dokumenterast faste årlege faglege utsjekkar for å behalde funksjonen og lønstillegget som dette medfører. Dei nye lokala gjev gode kontorfasilitetar, og gode arbeidsforhold for klinisk verksemd. Vi har tre operatørplasser for Naudnett. SYS IKL har 5 KAD-senger og 3 observasjonssenger. Eigen uniformert legevaktsbil. Bruttobudsjett for 2018 er kroner , pluss kroner for overgrepsmottaket. Utgiftene vert dekte primært ved kommunal eigenbetaling, og ved eigenandelar og refusjonar frå pasientbehandling. For detaljert omtale om drifta sjå Årsmelding 2017, vedlegg 2. Utfordringar internt i SYS IKL 6 Størrelsen på legevaktdistriktet. I underkant av 40% av innbyggarane i vårt vaktdistrikt har meir enn 40 minutt reiseveg til legevakta. Om lag 10% har reiseveg lengre enn ein time. Av

7 Søknad Legevaktspilotprosjekt Sogn og Fjordane desse bur nærare personar på øyane utanfor Askvoll, og er avhengige av båt-transport for å komme til fastlandet. Ambulansetenesta til land, sjø og luft er i praksis den akuttberedskapen desse kommunane har. Legevaktslege rykte i 2017 ut på om lag 200 oppdrag, alle desse utrykkingane var til dei 4 mest sentrale kommunane. Før 2016 var det lege med på utrykkingar pr år. Det er ein klar kulturendring på gong kva gjeld legedeltaking på utrykking, med auke frå 2016 til Det er per no ikkje på plass forskriftsfesta systematisk samtrening mellom dei ulike aktørane som yt akuttmedisinske tenester i vår region. Kommunane og Helse Førde er i ferd med å få dette på plass. Det vart gjennomført eit lokalt instruktørkurs etter BEST-systemet (BEtre og Systematisk Teamtrening) våren 2018, for oppstart med BEST-trening i 12 kommunar i fylket. Målet er vidare å rulle dette ut til dei resterande kommunane i fylket frå Innføringa av BEST i fylket er organisert frå SYS IKL og Førde kommune. Kompensatoriske ordningar Ambulansetenesta er i dag i praksis den akuttmedisinske beredskapen til 5 av deltakarkommunane Det er utbygd telemedisinsk kommunikasjon mellom SYS IKL og sjukeheimane i Balestrand, Høyanger, Hyllestad og Askvoll. Balestrand kommune har sidan 2016 planlagd ein akutthjelparfunksjon knytt til eigen sjukeheim, her har ein eit opplegg klart som raskt kan endrast til ein nivå 3 stasjon. Kva er på plass SYS IKL oppfyller i dag langt på veg dei krava som vert stilt til nivå 1 legevaktstasjon med legevaktsentral Gode rutinar for leiing, fagutvikling og kvalitetsarbeid Høg deltaking frå spesialistar i allmennmedisin Eksisterande felles rutinar for samhandling og samarbeid med dei andre aktørane i den akuttmedisinske kjeda Ressursar for opplæring og kompetanseheving Lege med vaktkompetanse på alle legevakter Legevaktsentral med 3 operatørplasser tilknytt Naudnett, som i dag ved behov fungerer som virtuell organisering opp mot dei to andre legevaktsentralene i fylket. Den eine operatørplassen er i dag reserve, og kan nyttast av lege tilknytt legevaktsentralen Tilslutta Norsk Helsenett Absolutt krav om bemanning av legevaktsentralen på alle vakter med omsyn til kompetansekrav sett i forskrift Stabilt og erfarent personell 2 faste legevaktsentraloperatørar ettermiddag og kveld på kvardagar og dag, ettermiddag og kveld på helg og høgtid. 1 fast legevaktsentraloperatør på dagtid kvardagar og på natt Er samlokalisert med legevaktstasjon, med 2 legar til stades i legevaktene sine opningstider. På dagtid på kvardagar er det ikkje lege til stades, har då kommunikasjon med vaktlegane i kommunane via Naudnett Frå 1. januar 2020 vil ein grunna kommunesamanslåing flytte daglegevakt for dei 4 sentrale kommunane i distriktet (som då vert ein kommune) til SYS IKL, og ein vil då ha legevaktslege til stades 24/7 Etablerte rutinar for sirkulering av alle tilsette ved legevakta mellom ulike arbeidsoppgåver; legevaktsentral, legevakt og KAD. Pågåande kursing av alt personale jamfør krav sett i akuttmedisinforskrifta, ferdig innan 1. mai Kva må på plass 7 Oppgradering av telemedisinsk utstyr. Utstyret vi har no er blitt gamalt, og har dårleg funksjonabilitet jf dagens krav og tilgjengelege tekniske løysingar.

8 Søknad Legevaktspilotprosjekt Sogn og Fjordane Endring i korleis ein nyttar legetenestene. 2 legar på vakt i dag har god kapasitet, og dekker KAD-eininga, utrykking og legevaktsarbeid ved stasjonen. Intern rokkering av oppgåveprioritet, og vurdering om behov for styrking av legetenesta på dagar med høg pågang (vil truleg primært gjelde for høgtidsdagar) kan bli naudsynt. Dedikert prosjektleiar i 100% stilling for drifting av prosjektet. Sjå elles eigen ROS-analyse, vedlegg 17 NIVÅ 2 Aktuelle lokalisasjonar Av dei legevaktene som i dag eksisterer i fylket, vil desse fortsette med lege i vakt tilsvarande nivå 2: Nordfjord interkommunale legevakt. Eige LVS-kontrollrom. Sjå eigen ROS-analyse, vedlegg 15 Lærdal medisinske senter. Eige LVS-kontrollrom. Sjå eigen ROS-analyse, vedlegg 16 Flora kommune. Sjå eigen ROS-analyse, vedlegg 8. Gloppen kommune. Sjå eigen ROS-analyse, vedlegg 13. Sogndal og Leikanger kommunar. Sjå eigen ROS-analyse, vedlegg 10 Vik kommune. Sjå eigen ROS-analyse, vedlegg 10 Luster kommune. Sjå eigen ROS-analyse, vedlegg 10 Solund kommune. 1 lege, tilgjengeleg sjukepleiar i kommunen. Eigen KAD-eining i kommunen frå 1. november Alle desse er allereie eksisterande små og mellomstore legevaktdistrikt. Kva er på plass Alle dei aktuelle nivå 2 stasjonane er tilknytt Naudnett. Alle legevaktene har tilgang på sjukepleiar ved behov. Ansvarlig leiing er på plass ved alle legevaktene. Egen legevaktsbil er på plass ved Lærdal, Nordfjordeid, Flora og Luster. Kva som må på plass Etablering av audiovisuell kommunikasjon mellom eventuelle tilhøyrande nivå 3 stasjonar, og med nivå 1 stasjon Utvikle og etablere samarbeidsrutinar med eventuelle tilhøyrande nivå 3 stasjonar, og med nivå 1 stasjon Noko medisinsk utstyr NIVÅ 3 - legevaktsatellittar Dette er nyordninga i prosjektet. Her er tenkt at sjukepleiar i annan kommunal vaktordning (sjukeheim, heimesjukepleie) eller ambulansepersonell kan utføre definerte legevaktsoppgåver i samråd med LVSlege (nivå 1) eller legevaktlege på nivå 2. Alle legevaktsatellittar skal ha tett kommunikasjon audiovisuelt og via Naudnett til eigen nivå 2 stasjon, og til nivå 1. Det må sikrast at helsepersonell tilknytt legevaktsatellittane har naudsynt medisinsk kompetanse med utarbeidde rutinar og retningslinjer, slik at pasientar som treng det vert sendt vidare til eigen legevakt for undersøking ved lege. Rutinar for hospitering ved nivå 2 eller 1 skal utarbeidast og avtalefestast. Ved etablering av nivå 3 er det viktig å ha klart for seg korleis funksjonen skal vere for desse stasjonane opp mot ambulansetenesta Raude responsar. Her vil ambulansetenesta uansett rykke direkte ut, og i dei fleste tilfella vere den primære ressursen. Personell på nivå 3 vil ha ein viktig funksjon i dei tilfella ambulansen er langt borte, for å yte naudsynt vurdering, prioritering og handsaming av pasienten i samarbeid med lege på nivå 1 eller 2 fram til transport kan bli utført ved ambulansetenesta. I tilfelle der det er behov for mange hender (eks trafikkulukker) vil nivå 3 kunne fungere som ein god hjelp for ambulansepersonellet. I situasjonar der ambulansen er raskt til stades, vil ikkje nivå 3 måtte rykke ut, då vil den direkte kontakten mellom 8

9 Søknad Legevaktspilotprosjekt Sogn og Fjordane ambulansepersonellet og legen på nivå 1 eller nivå 2 vere det viktigaste. Syner her elles til våre tankar om Audiovisuell teamleiing ved akutte hendingar Gule responsar. Dette vil vere den viktigaste akuttmedisinske funksjonen til nivå 3. Her vil ein initiell vurdering frå personellet ved nivå 3, i samråd med lege på nivå 1 eller 2, kunne avklare vidare naudsynt handsaming av pasienten, prioritering, transportbehov mm. Grøne responsar. Vil vere eit tilbod til lokalbefolkninga om å få utført vurderingar av ikkjekritiske tilstandar som likevel vanskeleg kan vente. Mange av desse vil verte avklarte i kontakt med legevaktsentralen med tanke på om det er behov å komme inn til legevakta, men nokre tilstander vil LVS sende vidare til nivå 3 for avklaring i samråd med lege på nivå 1 eller 2, eksempelvis enklare luftvegsinfeksjonar, nedre urinvegsinfeksjonar, sårvurderingar mm. Aktuelle lokalisasjonar Vi ser to hovudområder som er aktuelle å dekke med legevaktsatellitt: Område som i dag ligg langt unna sin legevakt, og i praksis er avhengig av ambulansetenesta Område som i dag har legevakt, men der ein finn det forsvarleg å endre til nivå 3 deler av eller heile døgnet For SYS IKL sin region er Balestrand/Høyanger (5 478 innbyggarar) og Hyllestad/Askvoll/Fjaler (HAF innbyggarar) dei to områda der ein i dag ikkje har eit reelt kommunalt ØH-tilbod utanom vanleg arbeidstid, og der det er langt til legevakt. Balestrand har langt på veg ferdige planer for å sette nivå 3 ut i live ved eigen sjukeheim. Dette er og kommunen som ligg lengst vekke frå eigen legevakt (102 km) og samstundes er utan ambulanseteneste lokalisert i eigen kommune, medan Høyanger (som har ambulansestasjon) har 60 km til Førde på gode vegar. ROS-analyse Balestrand sjå vedlegg 12. For HAF-kommunane er talet innbyggarar over det tilrådde maksimaltalet for ein legevaktsatellitt (6 000). Dei interne avstandande mellom desse kommunane er og relativt store med 62 km frå Askvoll i nord til Hyllestad i sør, på smale og svingete vegar. Fjaler ligg mellom desse kommunane, med avstand Dale Askvoll 22 km på gode vegar, og avstand Dale Hyllestad 40 km på dårlege vegar. Avstanden Dale Førde er 41 km, her ligg ein kring 40 minutt grensa inn til legevakta. Behovet for legevaktsatelitt er altså størst i Hyllestad og i Askvoll. Askvoll har her ein ekstra utfordring med nærare av sine innbyggarar busette på øyar utan fastlandsforbindelse. ROS-analyse Askvoll sjå vedlegg 11. ROS-analyse Hyllestad sjå vedlegg 14. Samla behov 3 legevaktsatellittar; Balestrand, Hyllestad og Askvoll. Høyanger er og ein aktuell lokalisasjon, men i prosjektperioden vert prioriteringa dei mest krevjande områda. Helse Førde er positive til å sjå på mogleg løysing med bruk av ambulansebåten som nivå 3 opp mot øyane i Askvoll kommune. For Nordfjord sin region er det følgjande avstandar frå kommunesentra inn til legevakta på Eid: Selje Eid 67 km Måløy Eid 58 km Stryn Eid 45 km Hornindal Eid 40 km Regionen ser at nivå 3 vil vere nyttig særlig i kommunane Selje og Måløy, men ynskjer i prosjektperioden at andre kommunar i fylket med større utfordringar vert prioritert. For Lærdal Medisinske Senter er det følgjande avstandar frå kommunesentra til Lærdal: Øvre Årdal Lærdal 44 km Årdal Lærdal 32 km Aurland Lærdal 32 km (god veg, 20 km tunnel) Ein kunne her tenke seg ein satellitt i Øvre Årdal, som har befolkningstyngdepunktet i regionen. Vidare kunne ein tenke seg ein satellitt på Gudvangen (Aurland), som ligg 58 km frå Lærdal og har stor turistpågang. Ein ser at det er andre stadar i fylket med større utfordringar, og vil ikkje prioritere desse lokalisasjonane som nivå 3 i prosjektperioden. 9

10 Søknad Legevaktspilotprosjekt Sogn og Fjordane Kommunar som i dag har eigne legevakter, er det følgjande kommunar som kan vere aktuelle for legevaktsatelitt i deler av eller heile døgnet: Bremanger. Har i dag legevakt dekt av eigne legar (5 stk), og er sårbare for sjukdom, vaktfritak og generell vaktbelastning. Avstand frå kommunesenteret Svelgen (indre Bremanger) er 58 km til Florø og 80 km til Førde. Avstanden frå indre Bremanger til ytre Bremanger (Kalvåg) er 59 km. Kort veg for ambulansebåten i Florø til Kalvåg. Ynskje frå kommunen om eigen nivå 2 legevakt til kl 20 på kvardagar, nivå 3 på kveld/natt og helg/høgtid, lokalisert i Svelgen og i Kalvåg. Nivå 3 knytt opp til enten Florø (nivå 2) eller SYS IKL (nivå 1). ROS-analyse Bremanger, sjå vedlegg 9. Luster. Har i dag legevakt dekt av eigne legar/vikarar. Har vore ein prosess gjeldande å gå inn i eit interkommunalt legevaktsamarbeid med Sogndal og Leikanger, der ein så langt ikkje har funne fram til eit samarbeid. Avstand frå Luster til Sogndal er 66 km (langstrakt kommune), det er fleire akutthjelpar-grupper i kommunen. Dersom ein kjem fram til semje om eit legevaktsamarbeid med Sogndal må dette kompenserast med legevaktsatelitt i kommunen, knytt opp til Sogndal (nivå 2). ROS-analyse Luster, sjå vedlegg 10. Vik. Har i dag legevakt dekt av vikarlegar og turnuslege. Ligg vanskeleg til geografisk; når fjellovergangen er open vert sjukehuset på Voss nytta (66 km), ved stengt fjellovergang nyttar ein Lærdal sjukehus, og er då avhengig av ferjetransport over Sognefjorden for transport via Sogndal. Same problemstillinga vil oppstå om ein skal gå inn i eit legevaktsamarbeid med Sogndal. Eit slikt samarbeid har vore utgreia (Sogndal, Leikanger, Luster og Vik), men ein har så langt ikkje funne ein fungerande samarbeidsform her. Som for Luster vil eit evt samarbeid krevje at ein får på plass nivå 3 i kommunen. ROS-analyse Vik, sjå vedlegg 10. Samla er det altså eit sikkert behov for satellitt i Bremanger, medan Luster og Vik så langt ikkje er avklart. Kva er på plass Alle dei aktuelle legevaktsatellittane har eigna lokal til funksjonen (sjukeheim/legekontor) og er tilknytt norsk helsenett. Alle kommunane som er aktuelle for legevaktsatellitt har radiosamband via Naudnett Enklare utstyr er i all hovudsak på plass i kommunane. Kva som må på plass Kompetansekrav jf pkt i rammedokumentet. Vil bli ein sentral oppgåve for prosjektleiar å organisere dette. Helse Førde er positive til å auke tal akuttmedisinske kurs, med tanke på å stette krav sett i akuttmedisinforskrifta. Det er i fylket dei siste åra vidareutdanna mange sjukepleiarar innan akuttsjukepleie, med nye kull kvart år. Desse vil vere ein ressurs i opplæringsarbeidet, og som personale ved nivå 3. Komplettering av utstyrsliste, gjeld primært AV-utstyr og sentralt medisinsk utstyr jamfør budsjett (vedlegg 20) Samarbeidsavtaler og lokal forankring Det ligg føre signert intensjonsavtale mellom SYS IKL og Helse Førde om å få på plass samarbeidsavtale jf pkt 6 i rammedokumentet. Konkret vil ein arbeide vidare med å teste ut ambulansebil og ambulansebåt som nivå 3, sjå på moglege samdriftsfordelar opp mot sjukepleiarbemanning på legevakt og sjukehus, og arrangere akuttmedisinkurs for sjukepleiarar på nivå 3. Sjå vedlegg 25. KS Sogn og Fjordane har i april 2018 sendt ut felles saksframlegg til alle kommunane i fylket om søknad om deltaking i piloten. Saksframlegget er utarbeidd av ei oppretta arbeidsgruppe beståande av legevaktsjefar frå Sogn, Sunnfjord og Nordfjord, direktør ved kirurgisk avdeling FSS, KS og Fylkeslegen. Denne arbeidsgruppa har og stått for utarbeiding av sjølve søknaden. Ved søknadstidspunktet ligg det føre politiske vedtak eller administrative innstillingar i 19 kommunar som støttar deltaking i prosjektet, med SYS IKL som prosjekteigar (vedlegg 26). Dei 6 kommunane som ikkje er med på denne lista, har signalisert at dei er positive til prosjektet, og vil bli tatt med i prosjektet om dei går inn for det. 10

11 Søknad Legevaktspilotprosjekt Sogn og Fjordane SYS IKL har handsama deltaking i legevaktspilot som nivå 1 i fagråd og styre. Organisasjonen er positiv til deltaking i prosjektet. Det har sidan 2016 vore eit samhandlingsforum for dei akuttmedisinske tenestene i fylket, heimla i delavtale om prehospitale tenester mellom kommunane og helseføretaket. Deltakarar her er leiarar frå AMK, ambulansetenesta og legevaktene i fylket. Det er 4-5 møter årleg i forumet, som har utvikla seg til å bli ein viktig samarbeidsarena for dei prehospitale tenestene i fylket. Det vil vere naturleg for prosjektleiar å vere deltakar i dette forumet. Tilgang på journal Det er ikkje felles journalsystem på dei ulike legevaktene (nivå 1 og nivå 2) i dag. Dei er organiserte som ulike verksemder, og ein eventuell prosess for å samle desse til ei verksemd vil ikkje vere mogleg praktisk og politisk i dette prosjektet. Ein må difor nytte dei journalsystema som er i kvar verksemd, og dokumentere i desse på dei nivåa pasienten vert vurdert på. Eksempelvis vil ein pasient som vert handsama på nivå 3 bli journalført i legevaktsatellitten sitt system av helsepersonellet som handterer pasienten, og i systemet til det nivået som helsepersonellet nyttar lege til konferanse med (nivå 2 eller nivå 1) av legen der. Tilsvarande vil gjelde om lege på nivå 2 nyttar lege på nivå 1 som fagleg støtte (bakvaktfunksjon). Det må leggast til rette for at det kan sendast elektronisk epikrise via NHN mellom journalsystema, og eksistere rutine på at dette vert gjort ved alle journalføringar. Triage på legevakt Dei tre aktuelle kontrollromma nyttar i dag Medisinsk Index som triageringsverktøy ved første kontakt med pasienten på telefon. SYS IKL har innført SATS triageringsverktøy til bruk av sjukepleiarane på pasientane som oppsøker legevakta, og vil utarbeide tilsvarande rutinar for dei samarbeidande legevaktene der det er behov for dette. Akutthjelparar I Sogn og Fjordane er det i dag fleire etablerte akutthjelparordningar. Det er i bruk litt ulike omgrep, og gruppene har også litt ulikt kompetansenivå. Gruppene består av frivillige og/eller utdanna brannmannskap og helsepersonell. Dei fungerer som ei forlenging av helsetenesta, særleg i område med lang avstand til legevakt og ambulanse. I Sogn og Fjordane er deltakarane i slike grupper anten utdanna gjennom prosjekta «Tidleg hjartestart», «Mens du venter på ambulansen», eller gjennom DHLRkurs (hjarte-lunge-redning med hjartestartar) basert på Norsk førstehjelpsråd sitt kurskonsept. Gruppene er organiserte og kan varslast frå AMK når dei får melding om hjartestans. Særleg er Luster kommune eit eksempel til etterfølging. Her har lokale ressurspersonar sett akutthjelparordninga i system med felles opplæring, utstyrsoppsett og varslingslister for heile 10 grupper. På ei eiga facebookgruppe blir øvingar i dei ulike bygdelaga kunngjort, og medlemmene er også oppdaterte i høve hjartestartarane som er plasserte på sentrale stader. 11

12 Søknad Legevaktspilotprosjekt Sogn og Fjordane I Askvoll er det ei frivillig hjertestartargruppe som dekker øyane Bulandet og Værlandet (8-9 medlemmer). Det er her utplassert 2 hjertestartarar, 1 i eldrebustad og ein i pasienttransportbilen på Bulandet. Ambulansetenesta Helseføretaket si ambulanseteneste er sentral samarbeidsaktør med legevaktene i fylket. Det ligg føre konkrete planar om oppstart av felles trening for å styrke samarbeidsmiljøet og den faglege kvaliteten på teamarbeidet i akutte situasjoner (K-BEST) frå våren Det er eit mål å få på plass avtale mellom Helse Førde og kommunane som omhandlar slik strukturert samtrening i løpet av året. Det ligg føre ein signert intensjonsavtale mellom SYS IKL og Helse Førde om å få på plass samarbeide om nivå 3 ved bruk av mellom anna ambulanseressursar. Konkret ser ein føre seg ein til to aktuelle bilstasjonar, og ein ambulansebåt. Systematisk samtrening etter BEST-modellen Det vert no arbeidd målretta med å få etablert BEST-modellen i alle kommunane i fylket. Våren 2018 fekk Førde kommune innvilga i skjønnsmidler frå Fylkesmannen i Sogn og Fjordane for dette prosjektet. Legevaktsjefane ved SYS IKL og Flora arrangerte i samarbeid med stiftelsen BEST eit fasilitatorkurs for 10 kommunar, dei tre store interkommunale legevaktene og ambulansetenesta i Helse Førde mai. Det er positivt vedtak i koordineringsrådet for Helse Førde, KS og kommunane om eit slikt forpliktande øvingssamarbeid, og det vert no arbeidd med å utforme ein generisk avtale mellom kommunane og Helse Førde som er gjensidig forpliktande når det gjeld regelmessig samøvingar, Målet er at alle ambulansearbeidarane, legevaktslegane og sjukepleiarar 12

13 Søknad Legevaktspilotprosjekt Sogn og Fjordane tilknytte legevaktene er gjennom ein øvingsdag årleg. Kommunikasjon, samarbeid og team-leiing er sentrale element i desse øvingane, som går føre seg i små grupper (6 8 deltakarar). BEST-modellen egnar seg godt til å bruke på personalet og på nivå 3, og vil vere sentralt i vedlikehald av kunnskap og ferdigheiter for personalet ved legevaktsatellittane. Audiovisuell teamleiing ved akutte hendingar Eit hovudpoeng med BEST-trening er å få dei akuttmedisinske teama som består av legevaktslege, sjukepleiar og ambulansearbeidarar til å systematisk samtrene og slik bli betre i samhandling kring den akutt sjuke pasient. Ei stor utfordring for dei sentraliserte legevaktene er at kommunane i periferien ligg langt unna legevakta, medan ambulansestasjonar i nærleiken er dei som rykker ut til dei som vert akutt sjuke eller skadde. Ambulansetenesta får i desse tilfella liten støtte frå legevaktslege, utanom kommunikasjon via naudnett når det er behov for dette. Vi ser piloten som ein mogleg situasjon for utprøving av audiovisuell teamleiing ved akutte hendingar, både opp mot ambulansetenesta ved raude responsar, og opp mot sjukepleiarar på nivå 3 ved gule og grøne responsar. Ved utstyring av dei ambulansane som er tiltenkt funksjon på nivå 3 med portabelt audiovisuelt utstyr (eks nettbrett) som er knytt opp til nivå 1 stasjonen, implementering av å trene audiovisuell teamleiing på BEST-treningane, og å nytte slik kommunikasjon også i situasjonar som ikkje er svært akutte, vil ein kunne opparbeide erfaring og kunnskap om korleis ein slik teamleiarfunksjon kan kompensere for dei lange avstandane inn til legevakt. Det er etablert kontakt med Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap (KoKom) ved leiar Guttorm Brattebø, som er interesserte i å rettleie oss i eit slikt prosjekt. Dei har erfaring med liknande bruk av audiovisuelt utstyr opp mot oljeinstallasjonane i Nordsjøen. Lukkast dette vil ein oppnå ein teamfunksjon også på hendingar langt borte frå legevakta, der legen er involvert i hendinga og opptrer som ein teamleiar utan å vere fysisk til stades. Dette vil både kunne betre kvaliteten på pasientbehandlinga, og trygge helsearbeidarane som er i aksjon ute i distriktet. Direkte vurdering på akuttmottak på natt Ein ser ikkje føre seg dette som ei realistisk løysing i vår region. Men både Helse Førde og kommunane er interesserte i sjå på moglege fordelar ved samdrift delar av eller heile døgnet, med tanke på om det er mogleg å nytte eksisterande beredskapspersonell i områder med relativt låg aktivitet på ein funskjonabel måte. Økonomiske konsekvensar For budsjett sjå vedlegg 20, 21, 22, 23 og 24. Etablerings- og oppstartkostnader 13 Etablering av ny organisasjon og organisatorisk eining. Vi vil halde på dei eksisterande organisatoriske einingane. Unntaket er om nokre kommunar i løpet av prosjektperioden vel å gå inn i eksisterande legevaktsamarbeid, kostnader ved dette skal haldast utanom prosjektet. Kostnader ved etablering av avtaler med kommunar og helseføretak, utarbeiding av samarbeidsrutiner og beslutningsverktøy, leggast under drift og tilsetting av prosjektleiar Kostnader til supplering av utstyr (audiovisuelt, medisinsk, evt journalteknisk) Kostnader til naudsynt kompetanseheving for bemanning på dei tre nivå. Her er det primært nivå 3 som er aktuell; kursing, sertifisering, resertifisering. Nytte eksisterande kompetanse der det er mogleg (akuttsjukepleiarar i kommunen, ambulansearbeidarar der det er aktuelt). Driftskostnader Personalkostnader o Prosjektleiar. 100% stilling. Stillinga må vere fullfinansiert av prosjektmidlar i heile prosjektperioden o Naudsynt oppbemanning for drift. Primært aktuelt ved nivå 3, men kan og vere aktuelt helg/høgtid for legar på nivå 1. Bør vere delfinansiert av kommunen, eller gjennom det tilhøyrande IKL-samarbeidet. o Lønstillegg for sjukepleiarar på nivå 3 Ved forpliktande samarbeid med ambulanseteneste på nivå 3, delfinansierast av prosjektet

14 Søknad Legevaktspilotprosjekt Sogn og Fjordane Drifts- og kapitalkostnader Eigenfinansiering Ved å auke grunnbemanning med ein hjelpepleiar på kvar nivå 3 stasjon vil ein frigjere sjukepleiar til å utføre legevaktsarbeide i tillegg til anna kommunalt arbeide. Desse sjukepleiarane skal gjennom opplæring og sertifisering, og vil bringe god kompetanse attende til eigen kommune. Dette, kombinert med auka kapasitet i grunnbemanninga til dei gjeldande kommunane, gjer det naturleg at denne posten er sentral når det kjem til eigenfinansiering i prosjektet. Dei ulike legevaktssamarbeida må avklare med sine kommunar om eigenfinansieringar vert lagt på dei kommunane som får nivå 3, vert delt mellom kommunen og legevaktsamarbeidet, eller vert dekt over legevaktsamarbeidet sitt budsjett. Ved budsjettering har vi lagt inn kroner 0 i eigenfinansiering for 2018, 25% i 2019, 21,5% i 2020 og 46% i Det vil vere ei utfordring for kommunane med eigenfinasiering i 2019, då økonomiplanane her alt er lagt. Dette vert sentralt å gripe fatt i for prosjektleiinga inn mot dei kommunale budsjettprosessane hausten Fylkesmannen løyvde til dekking av kostnader ved oppstart av systematisk BESTtrening i fylket. Det er difor ikkje tatt med kostnader ved innføring av BEST, men kostnader for drift er tatt med. Økonomiske utfordringar Kommunane har ansvaret for legevakttilbodet, inklusive det økonomiske ansvaret. Pilotmodellen går ikkje ut over eksisterande funksjons- og kvalitetskrav til legevakt jf lov og forskrift, men inneber ei alternativ organisering av legevakttilbodet, der etablering og drift av nivå 1 og særleg nivå 3 vil innebere nye typer kostnader. Kan ein omstrukturere eksisterande tenester og flytte eksisterande ressursar, eller må alt etablerast på toppen av eksisterande teneste? Eventuelt at det er ein periode med «pukkelkostnader» før ein oppnår omstrukturering som gjev innsparing i drift? Samling av LVS til ein LVS vil vere eit effektiviserande tiltak sett isolert. Problemstillinga her er at det alt er etablert organisasjonar som driftar dei tre LVS i fylket, der personalet vert nytta fleksibelt mellom dei ulike oppgåvene desse legevaktene har (LVS, KAD og legevakt). Dersom ein fjernar LVSsjukepleiar eks på natt frå Lærdal og Eid, vil dette medføre at dei likevel må ha ein sjukepleiar på natt for å dekke KAD og legevaktfunksjon. Ei større endring her ville svekke tilbodet ved desse legevaktene. Endring av nokre legevakter frå nivå 2 til 3 på natt har lite innsparande effekt, då desse legane er løna via normaltariffen, og såleis har liten økonomisk kostnad for sine kommunar. Desse legevaktene har heller ikkje eige hjelpepersonell som er tilsett på legevakt på natt. Det som er ein innsparing økonomisk og ikkje minst med tanke på belastning av legevaktslegar er at ein i prosjektperioden kan nytte legar ved nivå 1 i bakvaktfunksjon for dei legevaktene som har utfordring med å stette dette kravet. Det realistiske er at overgang til drift jamfør prosjektmodellen vil auke dei totale kostnadane for kommunane. Dette er problematisk, då fleire av kommunane i regionen alt har hatt ein svært kraftig kostnadsutvikling gjeldande legevakt dei seinare åra. Som eit eksempel kan nemnast SYS IKL, der bruttobudsjettet for 2015 var på knappe 9 millionar NOK, medan bruttobudsjettet for 2018 er på 42 millionar NOK. Dette har vore ei naudsynt omstrukturering og oppbemanning av både legar og sjukepleiarar i vakt for å møte dei krava samhandlingsreforma og akuttmedisinforskrifta stiller. Det gjer og at SYS IKL kan ta rolla som nivå 1 utan behov for særlege endringar i kostnadsbildet for denne funksjonen, i seg sjølv ein sentral eigenfinansiering frå kommunane inn i prosjektet. Ved etablering av nivå 3 kjem det tilleggskostnader for desse kommunane/kommunesamarbeida i form av auka bemanning. Vi ser det ikkje som realistisk å drifte ein legevaktsatelitt utan ei slik styrking i bemanninga, då dei kommunale helsetenestene alt er sterkt pressa med tanke på arbeidsoppgåver. I tillegg kjem ein viktig ekstrakostnad som det ikkje er tatt høgde for i prosjektet; dersom prosjektet lukkast, og vi får nytta nivå 3 slik det er tenkt, vil tal konsultasjonar ved legevaktene falle. Arbeidsmengda vil ikkje falle tilsvarande, då lege ved nivå 1/nivå 2 vil måtte nytte tilsvarande auka del av sin arbeidstid på telemedisinske konsultasjonar knytt opp mot nivå 3. Takstsystemet tek ikkje høgde for dette, og gjev berre telefontakst (1f) for denne type konsultasjon, sjølv om tidsbruk og ansvar er tilsvarande som for ein ordinær konsultasjon. Dette vil bety eit inntektstap som vil ramme kommunane for dei fastlønte legevaktene, og legevaktslegane for dei legevaktene som har 14

15 Søknad Legevaktspilotprosjekt Sogn og Fjordane sjølvstendig næringsdrivande vaktlegar. Konsekvensane av dette vil vere auka kostnad for kommunane. På legevakter som har sjølvstendig næringsdrivande legevaktslegar vil det vere vanskeleg å få aksept for ein slik praksis. Vi ser det det som viktig at det vert tatt høgde for dette frå Helsedirektoratet, då prosjektmidlane ikkje er tiltenkt kompensasjon for desse utgiftene. Skal ein få telemedisinske konsultasjonar til å fungere i primærhelsetenesta, må dette inn i normalteriffen på lik linje med ordinære pasientkonsultasjonar. Alternativt at ein finn andre kompenserande tiltak i prosjektperioden. Administrativ og fagleg leiing av modellen SYS IKL vil som nivå 1 ta ansvaret for kvalitet- og fagutvikling i legevaktdistriktet. Eksisterande administrative og faglege ressursar vil ikkje kunne handtere eit slikt prosjekt. Det er naudsynt med 100% stilling i prosjektperioden. Å få tilsett rett person her er avgjerande, og vil vere første prioritet dersom vi får prosjektet. Prosjektleiar vil vere tilsett i SYS IKL, og eksisterande leiing ved SYS IKL vil samarbeide tett med prosjektleiar. Det er kontorfasilitetar for prosjektleiar ved SYS IKL i dag. SYS IKL har to tilsette som er sertifiserte AHLR/DHLR-instruktørar, desse kan nyttast på nivå 3 for sertifisering/resertifisering. Det vil vere sentralt å etablere ei representativ prosjektgruppe som dekker alle nivå, med faste møtepunkt mellom gruppa og leiing/prosjektleiing ved SYS IKL. Vidare ynskjer vi å etablere ein referansegruppe, med aktuelle eksterne aktørar. Framdriftsplan Det er forventa oppstart av prosjektet 1. september 2018, med ein før-evaluering ved oppstart av prosjektet berekna til ca. 4-6 månader jf pkt 16 i rammedokumentet. Det er sentralt å tilsette stedlig prosjektleiar så tidleg som råd når vi eventuelt får prosjektet. Det må reknast behov for tid til detaljert utforming av prosjektet og å etablere endelege samarbeidsavtalar med kommunane og SYS IKL, og SYS IKL og Helse Førde. Her vil særleg organiseringa av nivå 3 legevaktsatellittane vere sentralt, men og at det formaliserast korleis samarbeidet mellom nivå 1 og nivå 2 skal vere. Sentrale element her er anskaffing og etablering av audiovisuell kommunikasjon, evt supplering av naudsynt medisinsk utstyr, kompetanseheving og utarbeiding av felles rutinar. Det må hausten 2018 startast naudsynt opplæring og evt tilsetting av sjukepleiarar som skal delta på nivå 3. Innføring av prosjektmodellen må så skje frå seinhaust 2018/vinter Interne og eksterne kontrolltiltak Leiinga i SYS IKL har det overordna ansvaret for drift, rapportering og måloppnåing. Tilsett prosjektleiar vil ha det daglege ansvaret, og rapportere jamnleg til leiar ved SYS IKL som held styret i SYS IKL løpande orientert i styremøter ca kvar andre månad. Det vil vere jamnlege møter mellom prosjektleiar og prosjektgruppa i heile prosjektperioden. SYS IKL kjøper sine rekneskapstenester frå Førde kommune sitt rekneskapskontor, prosjektrekneskapen vil inngå i dette. Vi nyttar Kryss Revisjon i Førde, som leverer oss revisortenester frå autorisert revisor. 15

16 Søknad Legevaktspilotprosjekt Sogn og Fjordane Vedlegg 1 Utrykking ved legevakt i Sogn og Fjordane ved akuttoppdrag Periode Data frå AMK Førde. 16

17 Søknad Legevaktspilotprosjekt Sogn og Fjordane Vedlegg 2 Årsmelding SYS IKL 2017 Innhald 1.0 Innleiing Frå styreleiar Frå legevaktsjef Organisasjon Organisasjonskart for SYS IKL Styrande organ Målsetting / oppgåver Føremål med selskapet Særskilde arbeidsoppgåver i Omtale av arbeidet siste året - måloppnåing Den vanleg drifta Særskilde trekk i arbeidet Legevakt Kommunevis fordeling av konsultasjonar Typar pasientkontakt Alderssamansetjing i pasientmengda Hyppigaste einskilddiagnosar Legevaktsentral KAD Kommunevis fordeling av sengebruk Alders- og kjønnssamansetning Liggetid Viktigaste diagnosegrupper Kven legg inn pasientane Kva pasientane vert utskriven til Overgrepsmottaket Økonomi Vidare målsetjingar Innleiing 1.1 Frå styreleiar Styret for SYS- IKL har handsama 29 saker i 2017 fordelt over 6 styremøte. Styremøta er godt førebudde med grundige og gode saksutgreiingar frå legevaktssjef Øystein Furnes og administrativ leiar Borghild Reiakvam, som og deltek aktivt i styremøta. Styret er sett saman av både politikarar-, administratorar- og helsefaglege representantar frå dei ulike eigarkommunane. Noko som gjev gode meiningsutvekslingar frå godt førebudde styremedlemar, som på ein god og effektiv måte evnar å samlast om sams og gode avgjerder. Fokuset til styret i 2017 har vore på økonomistyring, med mål om å halde kostnadane i høve budsjett. Dette arbeidet har vore noko utfordrande, delvis grunna den tekniske rekneskapsføringa, men og uføresette utgifter, som følgje av omlegginga SYS- IKL har vore gjennom, samt flyttinga til nye formålstenlege og tidsriktige lokale i Austblokka ved Sentralsjukehuset. Styret har ei målsetting om føreseielege kostnader for kommunane i høve drifta. Noko ein etter kvart byrjar å få, der ekstrakostnader ikkje skal fakturerast eigarane på slutten av budsjettåret. Styret ser no at omleggingane samt utvidinga som er gjennomført er rette, og at tenestetilbodet for innbyggarane i medlemskommunen er gode. I tillegg er tilboda våre i førekant av dei krava som blir stilt i høve legevaktstenester, KAD og legevaktsentral samt tilbodet om Overgrepsmottak. 17

18 Søknad Legevaktspilotprosjekt Sogn og Fjordane SYS- IKL går no inn i ein driftsfase der ein ikkje forventar vesentlege endringar i oppdraget. Men om eigarane våre treng eller ynskjer at SYS- IKL skal utvide eller endre tilbodet, er ein og rigga for det. Til slutt vil styret takka tidlegare styremedlem Arve Varden, som gjekk ut av styre på slutten av 2017, for god innsats og gode bidrag til styrearbeidet i SYS- IKL. Styret vil og takke legevaktssjef Øystein Furnes og administrativ leiar Borghild Reiakvam for solid drift og godt samarbeid i For styret Oddmund Klakegg, styreleiar. 1.2 Frå legevaktsjef 2017 har vore ein vidare- og sluttføring av den planlagde opptrappinga av tilbodet ved SYS IKL. Tal stillingar for hjelpepersonell vart auka frå 13,5 til 15,82 frå og med 1. juli, og den 23. august kunne vi opne dørene til vårt nye og moderne lokale i Bygg Aust ved Sentralsjukehuset. Veka etter fekk lokala ei flott offisiell opning ved helseminister Bernt Høye. Flyttinga og overgang til nye lokale har vore arbeidskrevjande, men har gått bra. Små «barnesjukdomar» vil det alltid vere ved eit nytt bygg, men både dei tilsette og pasientar har uttrykt stor glede over det nye bygget, som vi oppfattar som godt tilrettelagt for dei oppgåvene vi skal levere. Framleis ser vi utfordringar med økonomistyringa, sjølv om driftsresultatet for 2017 er betre enn for Styret og administrasjon har hatt og vil ha eit høgt fokus på god økonomisk styring. Grunnlaget for det interkommunale samarbeidsprosjektet var krava som vart sett i samhandlingsreforma med tanke på å opprette tilbod om kommunale akutte døgnplasser (KAD). Dettetilbodet vart sentralisert til SYS IKL, då kommunane i samarbeidet såg at det ville bli for stor kostnad og fagleg krevjande for kvar einskild kommune å gjere dette sjølve. KAD-tilbodet har no vore på plass i 2 år, og fungerer godt. Tal innleggingar har auka med 32,5 % frå 2016 (317) til 2017 (420), og tal liggedøgn har auka med 36,3%, frå 2016 (488) til 2017 (665). Tal KAD-sengar vart auka frå 4 til 5 frå og med 1. september, belegget under eitt vart for %, mot 37% i Nær 11% av innleggingane kjem under kategorien «rus og psykiatri». Som omtala for 2016 er eit viktig resultat av omlegginga den kvalitetshevinga vi har fått på den samla tenesta ved SYS IKL. Samorganiseringa av dei tre lovpålagde kommunale tenestene legevakt, legevaktsentral og KAD-eining styrker kvar teneste ved fleksibel utnytting av personell- og legeressursar. Legevakt er i dag ein teambasert kommunal heildøgns beredskapsteneste med høge krav til organisering og kompetanse i kvart ledd. Desse krava vart tydelegare forskriftsfesta i Akuttmedisinforskrifta som er gjeldande frå 1. mai Mange kommunar i landet slit med å oppfylle dei krava som vert sett i denne forskrifta. SYS IKL oppfyller langt på veg alle krava som no er sett, takka vere den organiseringa kommunane landa på då det vart planlagd korleis samhandlingsreforma skulle møtast. Ein særs viktig effekt er at vi no har fått allmennlegane og fastlegane attende til legevakta, noko som er ein sentral kvalitetsindikator for ein legevakt. Dette såg vi tydeleg i 2016, og trenden held fram for 2017 der 84% av legevaktene vert tatt av fastlegar i kommunane. Dette er nærare omtala i kapittel 4.1. Den tredje hovudtenesta vår er legevaktsentralen. Kommunane kjøpte denne tenesta frå Helse Førde ved AMK ut I 2016 såg vi ein kraftig endring i bruken av legevakta, noko vi klart ser grunna legevaktsjukepleiarar på legevaktsentral. Dette er sjukepleiarar som og arbeider ved legevakta og KAD, og som har opparbeidd seg nær kjennskap og erfaring til sjukdomspanoramaet på ein legevakt. Dette, og god opplæring i prioritering og rådgjeving til pasientar, har gjeve seg utslag i endra kontaktmønster ved legevakta som vi ser i endå større grad i 2017, jf kapittel 5.2. Samarbeidet mellom kommunane i fylket og Helse Førde kring drift av overgrepsmottaket har fungert godt i Vi tek no i mot både seksuelle overgrep og vald i nære relasjonar, og ser at dette tilbodet både styrkar kompetansen hjå dei tilsette i overgrepsmottaket og betrar tilbodet til dei overgreps- og valdsutsette. I 2017 har det vore gjort eit viktig arbeide frå politikarar, politiet, Helse Førde og overgrepsmottaket, som har enda opp i at det i 2018 skal etablerast ei underavdeling av Barnehuset i Bergen, lokalisert i Førde for Sogn og Fjordane. Dette vil ytterlegare styrke det lokale tilbodet for born utsette for overgrep og omsorgssvikt i vårt fylke. Pasient-lege kontakten ved legevakta syner ein total reduksjon med 7,5% frå Samla var det om lag legekonsultasjonar og telefonsamtalar mellom lege og pasient ved legevakta i året som gjekk. Kontaktraten for gule responsar (hastar) ligg høgre enn resten av landet, og har auka vidare med 13% sidan Raude responsar (akutt) har og ei lita auke (6%). Vi har eit lågt nivå av grøne (vanlege) responsar, kontaktraten her vart halvert frå 2015 til 2016, og ytterlegare redusert 28% i Dette er ei ynskt utvikling. Dei fleste grøne kontaktar kan avvente hjelp frå eigen fastlege på dagtid, eller få løyst problemet på telefon av legevaktsjukepleiar. Hovudårsaka til denne endringa meiner vi er at vi no driv vår eigen legevaktsentral bemanna med legevaktsjukepleiarar. 18

19 Søknad Legevaktspilotprosjekt Sogn og Fjordane Vi manglar diverre framleis moglegheita til å få ut statistikkfordelinga på kommunenivå gjeldande den direkte bruken av legevakt, men vi har tal for bruken av legevaktsentral på kommunenivå. Det er å forvente at dei nærliggande kommunane totalt sett nyttar legevakta meir enn dei kommunane som ligg lenger frå Førde, jf tidlegare årsrapportar og nasjonale tal. Likevel ser vi at fordelinga i dei raude responsansane ikkje følgjer denne trenden. Det er sendt tilvisingar frå legevakta til helseføretaket i 2016, noko som tilseier at om lag 20% av kontaktane mellom anna munnar ut i ei tilvising til helseføretaket, uendra frå tidlegare. Kor mange av desse som er klassifisert som augneblikkeleg hjelp, og kva som er fordelinga til røntgenundersøking, poliklinisk handsaming og innlegging får vi ikkje ut. Det er som før eit stort spekter av diagnosar ved legevakta, men det vanlegaste er vanlegast. Dette er detaljert omtala i kapittel 5.3. Allmenne plager (A) er den største diagnosegruppa, og står åleine for kring 25% av hovuddiagnosane. Sjukdomar og skader i bevegelsesapparatet (L) står for ca 15%, Respirasjonsrelaterte sjukdomar (R) står for ca 13 %, hud (S) og mage/tarm (D) står kvar for ca 10%. Hjerte/kar-lidingar er lågt representert med ca 3% av diagnosane. Psykiatri ligg og lågt med ca 5% av diagnosane, men er ofte tidskrevjande kontaktar. Fordelinga er tilsvarande som tidlegare år. Det økonomiske resultatet er betre enn for 2016, men vi er endå ikkje i driftsmessig balanse. Netto driftsresultat for 2017 er for Overgrepsmottaket, svarande til +2,9% frå balanse. SYS IKL har eit driftsunderskot på , noko som svarar til -2,26% frå balanse. Underskotet for SYS IKL skuldast lågare inntening i form av brukarbetaling ( ), og høgre lønsutgifter ( ) enn budsjett. Dei høgre lønsutgiftene skuldast primært at det er høgre deltaking frå spesialister i allmennmedisin i vaktordninga. Desse to forholda er det tatt høgde for i budsjett for Målet er å halde budsjettet, og ta inn underskotet frå tidlegare år innan noverande drift. SYSIKL har ikkje motteke klagesakar eller andre haldepunkt for at reiseavstand har medført alvorleg helserisiko for pasientar korkje tidlegare eller i året som gjekk. Det har vore 1 tilsynssak retta mot SYS IKL i året som gjekk, mot legevakttenesta. Det vart i saka konkludert med at det var gjeve forsvarleg behandling. Det er samla 60 avvik i organisasjonen det siste året; 11 er melde mot SYS IKL, 49 er melde frå SYS IKL, primært interne avvik (37). Dette har ikkje vore alvorlege avvik, men nyttige tilbakemeldingar på vårt kontinuerlege kvalitetsarbeid. Det er eit stort mangfald av problemstillingar som vert handsama av legevakta kvar dag, heile året. Talet på klagar og avvik er lågt når ein ser på den totale aktiviteten. Vi er stolte av den jobben legane og hjelpepersonellet ved legevakta gjer for pasientane, og vi er svært glade for at denne sentrale delen av kommunane si helseteneste no har ein kvalitet og ei utvikling som vi kan stå inne for med tanke på kvalitet og tryggleik, både for pasientane og for våre tilsette. Øystein Furnes Legevaktsjef, SYSIKL 2.0 Organisasjon 2.1 Organisasjonskart for SYS IKL 19

20 Søknad Legevaktspilotprosjekt Sogn og Fjordane REPRESENTANTSKAPEN 1 repr frå kvar av medl kommunane STYRET Representantskapen vel styret 1 repr frå kvar kommune (6 faste, 3 vara) 1 tilsettrepr. + 1 tilsettobservatør FAGRÅD - rådgjevande organ Legevaktansv lege frå kvar medl kommune LEGEVAKTSJEF, 40% stilling ADM. LEIAR, 100% stilling Legevakt, ØHD og legevaktsentral Overgrepsmottak, SO og VNR Fagutv sjukepl LVS 60% Fagutv sjukepl 50% Fagutv sjukepl ØHD 20% 7 sjukepl i beredskapsvakt LEGAR 6 legar på ringeliste 36 heimlar + 7 turnuslegar SJUKEPLEIAR/HELSESEKR 15,82 stilling fordelt på 28 tilsette 2.2 Styrande organ Representantskapen SYS IKL 2017: Kommune Representant Vararepresentant Førde Olve Grotle ordførar Bjørn Harald Haugsvær varaordførar Askvoll Frida Melvær ordførar Gunnar Osland varaordførar Balestrand Harald Offerdal ordførar Frode Bøthun varaordførar Høyanger Petter Sortland ordførar Kristin S. Råsberg varaordførar Hyllestad Morten Askvik ordførar Geir Helge Nordstrand varaordførar Fjaler Gunhild Berge Stang ordførar Nina Yndestad varaordførar Sara Marie Gaular Horsevik politisk vald Varsla supplering Naustdal Håkon Myrvang ordførar Anne Britt Øyra varaordførar Jacob Andre Jølster Sandland varaordførar Ingrid Søyland politisk vald Frida Melvær vart erstatta av Ole André Klausen, som tok over ordførarstolen for Melvær etter Stortingsvalet hausten Styre SYS IKL 2017: Område Representant Stilling 20

21 Søknad Legevaktspilotprosjekt Sogn og Fjordane Jølster Kommune Oddmund Klakegg (leiar) ordførar Hyllestad kommune Bente Nesse (nestleiar) rådmann Høyanger kommune Arve Varden rådmann Naustdal kommune Erlend Herstad politisk vald Førde kommune Mariann Kapstad lege Gaular kommune Margunn S. Nistad politisk vald Tilsetterepresentant Frode M. Bjørkedal sjukepleiar Tilsetterepresentant Werner Garre (observatør) lege Askvoll kommune Håkon Loftheim (1. vara) rådmann Fjaler kommune Kjersti Valvik (2. vara) einingsleiar Balestrand kommune Margrethe V. Myren (3. vara) kommunalsjef Tilsetterepresentant Halvard Seljesæter (vara) lege Håkon Loftheim gjekk inn som fast styrerepresentant då Arve Varden gjekk ut av styret på slutten av Styreaktivitet i 2017 Det har vore halde 6 styremøter i Det har vore handsama 29 styresaker. Utover meldingssaker om hovudtrekk ved drifta har sakene primært vore rekneskaps- og budsjettsaker og saker som gjeld økonomiske prioriteringar og føringar. Møter i representantskapen i 2017 Det har vore 2 ordinære møter i representantskapen i 2017, der ein har handsama rekneskap, budsjett og årsmelding. 1 ekstraordinært representantskapsmøte vart halden i september, for signering av selskapsavtalen. Representantskapen har handsama 18 saker i Målsetting / oppgåver 3.1 Føremål med selskapet Selskapet skal sikre ei god teneste for innbyggjarane i kommunane prega av kvalitet, tryggleik, kunnskapsbasert og einskapleg behandling, tilgjengelegheit, service og god brukaropplevd kvalitet. Oppgåver SYS IKL skal utføre: Legevakt utanfor vanleg fastlegekontortid (LV). Legevaktsentral heile døgnet (LVS) Kommunale akutt døgnplassar heile døgnet (KAD plassar) Overgrepsmottak for heile fylket. Etter oppmoding frå ein eller fleire kommunar, kan selskapet ta på seg nye oppgåver som det er naturlig å utøve. Selskapet kan gå inn i andre føretak med eigardel og avgrensa ansvar, når dette fremmar selskapet sitt føremål. 21

22 Søknad Legevaktspilotprosjekt Sogn og Fjordane 3.2 Særskilde arbeidsoppgåver i 2017 Arbeidet med innføring av nytt naudnett, etablering av KAD-eining og legevaktsentral og opprusting av legevakta for å møte dei krava som vert stilt i Akuttmedisinforskrifta har halde på i fleire år. 4. januar 2016 opna vi «den nye» SYS IKL med alle desse tenestane operative. Dette arbeidet har fortsatt i 2017, med utviding av personellgruppa frå 13,5 til 15,82 stilling (fordelt på 28 personer) frå 1. juli, og innflytting i nye, moderne lokale i Bygg Aust ved sentralsjukehuset 23. august. Flyttinga var arbeidskrevjande, men gjekk smertefritt og bra. Frå første dag i nye lokale har det vore ei klar oppleving av eit kraftig kvalitetsløft, med lokale og fasilitetar som gjev gode tilhøve for både pasientar og tilsette. SYS IKL er representert i «Samhandlingsforum for akuttmedisinske kjede», heimla i delavtale mellom Helse Førde og kommunane «Samarbeid om den akuttmedisinske kjeda». Forumet har representantar frå legevaktene i fylket, AMK, ambulansetenesta og psykiatrisk avdeling. Det har vore 4 møter i forumet i 2017, som vi opplever som ein nyttig stad for diskusjonar og avklaringar kring driftsog samarbeidsutfordringar. Vidare har forumet samla seg om ei tilråding til KS og Helse Førde om å få på plass systematisk samtrening i akuttmedisin etter BEST-modellen. Det vart vedteke å arbeide vidare med dette i koordineringsrådet for kommunane, KS og Helse Førde i september. Planen er oppstart i 13 kommunar ilp av 2018, og vidare utbreidding i Dette er eit viktig kvalitetsløft for både kommunane og Helse Førde, og eit forskriftsfesta krav jamfør Akuttmedisinforskrifta Omtale av arbeidet siste året - måloppnåing 4.1 Den vanleg drifta Frå våre nye lokal har vi sidan 23. august drifta vanleg legevaktteneste for dei om lag innbyggarane i våre 9 medlemskommunar. Vidare driftar vi legevaktsentral for halve fylket (medlemskommunane + Bremanger, Solund, Gloppen og Flora, totalt over innbyggarar) og kommunale øyeblikkelig hjelp døgnsenger (KAD) for medlemskommunane + Bremanger og Solund (totalt ca innbyggarar). Det har vore fokus på arbeidsnærvær i 2017, då vi såg eit høgt sjukefråvær hjå dei tilsette særleg hausten 2016 og byrjinga av Fokuset har gjeve utslag, og samla sett kjem vi ut av 2017 med eit sjukefråvær på 6,5%. Målet er å ligge under 6% framover, noko vi vil fortsette å arbeide hardt for å få til. 22

23 Søknad Legevaktspilotprosjekt Sogn og Fjordane På legesida var det ein dramatisk betring i deltaking på legevakt etter omlegginga av drifta i Denne utviklinga er endå tydelegare i år; slår ein saman spesialistane i allmennmedisin (der alle er fast tilsette legar i kommunalhelsetenesta i regionen, eller har god kjennskap til den gjennom fleire års arbeidserfaring frå området) og fastlegane som ikkje endå er ferdige spesialistar vart 84 % av vaktene tekne av desse i Som i 2016 vert ca halvparten av vaktene tatt av spesialistar i allmennmedisin. Ca 14% av vaktene vart tekne av turnuslegar, dei resterande 2% vart tekne av sjukehuslegar som ikkje er spesialistar i allmennmedisin. Årsaka til den høge deltakinga frå erfarne legar med lokal tilknytting ligg i betre organisering, betre bemanning og fast løn. Tal vakter Prosent Spesialist allmennmedisin ,90 % Fastlege, ikkje-spesialist ,00 % Turnuslege ,10 % Vikarlege 19 2,00 % Totalt ,00 % Kvar einaste vakt i 2017 har, som i 2016, vore dekt av minst ein «vakt-kompetent» lege jamfør kravet i Akuttmedisinforskrifta 7. Den høge deltakinga frå dei kjende og erfarne legane i regionen er eit svært viktig kvalitetskriterium for legevakta. Tilbakemeldingane frå både dei erfarne og dei uerfarne legane er at legevaktene vert opplevd som trygge, lærerike og interessante. Dette er viktige faktorar for både stabilisering og rekruttering av fastlegar til vår region. 23

24 Søknad Legevaktspilotprosjekt Sogn og Fjordane Utrykkingsfrekvensen for 2017 er noko høgre enn i 2016; 186 mot 150. Dette utgjer 2 % av alle konsultasjonane. 186 utrykkingar tilseier at lege køyrer ut på 30% av dei raude responsane (i 2016 var talet 22%). Prosent-talet på dei raude responsane er nok reelt sett lågare, då ein del av utrykkingane er til gule responsar (politi-arrest, sjukeheimar). Det er med andre ord ei positiv utvikling frå tidlegare, men vi har endå langt att før vi kjem opp til dei tilrådde 75% i Akuttutvalet sin rapport. Det vil heller ikkje vere realistisk at vi kjem så høgt, då akuttutrykking til dei kommunane som ligg lengst vekke i dei fleste tilfella har liten nytte (her vil ambulanse, evt helikopter, vere viktigaste ressurs for å gje rask hjelp). Men det er og eit mål at vi skal kunne ha ein bemanning som gjer at vi kan køyre ambulanse i møte dei gongane det er behov for det. Vi må fortsette å arbeide for at legane i større grad køyrer ut til sjukeheimane i vaktregionen når det er medisinsk grunnlag for dette. Dette er god praksis både medisinsk og samfunnsøkonomisk. Vidare må vi sjå på korleis akutthjelp kan organiserast i dei kommunane/områda som ligg lengst vekke frå SYS IKL. Her har vi i 2017 vore i kontakt med Helsedirektoratet, som ynskjer å starte eit pilotprosjekt for framtidas organisering av legevakt. Bakgrunnen for prosjektet er mellom anna problemstillinga med lange avstandar til legevakt ved sentraliserte legevakter. Ein har ikkje hatt situasjonar der liv og helse har vore truga som følge av lang avstand for kommunane som ligg lengst vekk frå legevakta. Dette skuldast primært den gode ambulansedekkinga som er i regionen, både på veg, sjø og i luft. Likevel er det, som tidlegare, ei utfordring for dei perifere kommunane å følgje opp kravet om akuttmedisinsk beredskap i eigen kommune jf akuttmedisinforskrifta 3.2. Vi veit at det ilp av 2018/19 vil komme ein rettleiar for legevaktsmedisin. Dette vil tydeleggjere dette kravet i endå større grad, og vi må få på plass funksjonelle løysingar i kommunane dette gjeld. I 2017 er det meldt 11 avviksaker på SYS IKL. Primært er det i samhandlinga mellom SYS IKL og Helse Førde det er meldt avvik (8), men det er og nokre avvik i samhandlinga mellom SYS IKL og kommunane (3). SYS IKL har meldt 48 avvik i Dette er primært interne avvik (36), medan det er meldt 8 avvik på Helse Førde og 4 avvik på kommune. For Overgrepsmottaket sin del har det vore meldt 1 internt avvik. Ingen av dei meldte avvika er rekna som alvorlege, men har vore med i å betre kvalitetsarbeidet ved SYS IKL. Det er i 2017 meldt 1 tilsynssak mot SYS IKL. Denne omfatta tilsyn på legevakttenesta. Det vart konkludert med at det var gjeve forsvarleg helsehjelp frå SYS IKL i den aktuelle saka. 4.2 Særskilde trekk i arbeidet Utover den daglege drifta har fokus i 2017 vore planlegging og gjennomføring av flytting til nye lokale i august. Dette vart gjennomført utan større problem, takka vere god innsats frå både våre tilsette og samarbeidspartnarar. Det er gjennomført planlagd utviding frå 13,5 til 15,82 stillingar for hjelpepersonellet ved legevakta. Dette skuldast dels at vi har drive med låg bemanning det første driftsåret, dels at det i nytt bygg er mykje større areal som skal dekkast, og dels at vi har dobla tal sengar frå 4 til 8 (der 5 av sengane er KAD-senger, 2 er observasjonssenger, 1 er seng for akutt avrusing). SiS-kommunane har inngått ein samarbeidsavtale om barnevernsvakt. I denne avtalen går det fram at KAD-sengar ved SYS IKL kan nyttast til akutt-plassering av born når det er behov for dette, i dei tilfellene der det ikkje er naudsynt å nytte Krisesenteret. Naudsynt ekstrabemanning ved slik plassering av born vert kosta av den kommunen som nyttar seg av tilbodet. 24

25 Søknad Legevaktspilotprosjekt Sogn og Fjordane 5.0 Legevakt 5.1 Kommunevis fordeling av konsultasjonar Som tidlegare får vi ikkje desse tala ut frå Infodoc (legevaktjournalsystemet). Vi har nytta oversikten vi har frå registrering ved Legevaktsentralen, som syner fordelinga av dei ulike responstypane for heile døgnet. Det vert her altså ikkje skilt mellom kva som vert tatt på eige kommunalt legekontor på dagtid, og kva som vert tatt av SYS IKL resten av døgnet. Tal kontaktar SYS IKL kommunane, 2017: Kommune Raud - akutt Gul - hastar Grøn - vanleg Befolkning Balestrand Gaular Hyllestad Askvoll Fjaler Naustdal Jølster Høyanger Førde Total Kontaktraten pr innbyggar kvart år vert då følgjande: 25

26 Søknad Legevaktspilotprosjekt Sogn og Fjordane Jamfør kapittel 5.2 var det 18 raude,159 gule og 91 grøne lege-konsultasjonar pr innnbyggar pr år ved SYS IKL. Differansen opp mot fordelinga 28 for raude og 181 for gule responsar skuldast primært at nokre av desse også førekjem på dagtid, når vi ikkje har legar på vakt ved SYS IKL. Desse vert sett i kontakt med legekontor i den kommunen dei oppheld seg. For dei raude responsane vil og nokre gå direkte til sjukehus utanom å vere innom legevakta, desse vert registrerte på legevaktsentralen, men ikkje som konsultasjon ved legevakta. For dei grøne responsanse er differansen mykje større; 91 vs 187 pr innbyggar pr år. Dette tilsvarar ca kontaktar til legevaktsentralen som ikkje er registrert som konsultasjon ved legevakta. Jamfør kapittel 5.2 var det telefonkontaktar mellom pasient og lege i 2017, dei fleste av desse er grøne responsar. Vidare vert ein god del av dei grøne kontaktane med legevaktsentralen avslutta med råd frå sjukepleiar til pasient, og vert ikkje registrert som konsultasjon ved legevakta i det heile. Differansen mellom tal hoveddiagnosar ( jamfør kapittel 5.4) og tal legekontaktar ( jamfør kapittel 5.2) er Dette tilsvarar kor mange som får løyst sitt problem via legevaktsentralen utan direkte kontakt med lege. Legg ein saman dette talet og tal telefonkontaktar med lege tilsvarar dette kontaktar, likt differansen ein her ser på grøne responsar til legevaktsentralen vs legevakta. Det er få grøne responsar som tek kontakt på dagtid, dei det gjeld vert etter avklaring av hastegrad kanalisert til eige legekontor. Ut i frå dei betraktningane som er gjort ovanfor, gjev fordelinga av hastegrader til legevaktsentralen eit rimeleg godt bilete av fordelinga på kontaktar inn til legevakta på kommunenivå. Ikkje uventa ser ein at vertskommunen Førde har den høgaste bruken av legevakta, medan det er mindre forskjeller mellom dei andre kommunane. 5.2 Typar pasientkontakt I 2016 var det ei markant endring i bruk av legevakta jf tidlegare, noko som vi meiner skuldast at vi tok over drifta av legevaktsentralen. I 2017 held denne endringar fram, om ikkje lenger så markant når det gjeld tal pasient-lege kontaktar; i 2017 mot i 2016 (7,5% reduksjon). Dette gjeld for perioden på døgnet når SYS IKL har lege, i motsetnad til tala i kapittel 5.1 som gjeld heile døgnet. Av alle lege-pasient kontaktane var av kontaktane er telefon-kontakt (16,2%), resterande kontaktar (83,8%) er pasientkonsultasjonar, om lag same fordelinga som i Talet på sjukebesøk får vi ikkje direkte ut frå Infodoc, men ut frå HELFO sin takst-oversikt frå SYS IKL har vi hatt 186 sjukebesøk i 2017 (ca 2% av konsultasjonane), auke frå 150 (1,5% av konsultasjonane) i Fordeling ut frå responsgrad syner at reduksjonen i tal kontaktar skuldast færre grøne responsar. For dei gule responsane er det ein auke, slik vi og såg i I 2017 var det grøne responsar (34% av konsultasjonane, kontaktrate 91/1.000 innbyggar/år). Dette er ein nedgang i grøne responsar på nærare 28% frå 2016, og særs lågt når ein ser det i ein nasjonal samanheng (for kommunane i Vakttårnprosjektet var den samla raten for grøne responsar i 2016 ca 228/1.000 innbyggar/år). Det var gule responsar (59,3% av konsultasjonane, kontaktrate 159/1.000 innbyggar/år) og 614 raude responsar (6,6% av konsultasjonane, kontaktrate 18/1.000 innbyggar/år). Dette utgjer ei auke frå 2016 på 13% for gule responsar og 6% for raude responsar. Vi ligg altså markert lågare i kontaktraten for grøne responsar jf kjende tal frå landet forøvrig (jf «Vakttårnprosjektet»), medan gule og raude responsar ligg klart høgre (gule responsar i kommunane i Vakttårprosjektet var i 2016 ca 78/1.000/år, raude responsar ca 11/1.000/år). 26

27 Søknad Legevaktspilotprosjekt Sogn og Fjordane Årsak til denne endringa er nok samansett. I 2016 tok legevaktsentralen over legevakt-telefonen frå AMK. Dette har mogleg gjeve litt annan triagering (prioritering), samstundes veit vi at fleire av operatørane ved legevaktsentralen frå tidlegare er erfarne AMK-operatørar. Det er det same triageringsverktøyet som vert nytta (Medisinsk Indeks), opplæring i bruk av verktøyet og den personlege oppfølginga av nye operatørar har vore tett og god. Sjølv om vi skulle rekne at det er ein overtriagering til «gult», er talet «grøne responsar» likevel lågt. I 2015 var kontaktraten for grøne responsar 254/1.000/år, raten i 2017 er 64% lågare. Nedgangen er ei ynskt utvikling, då «grøne responsar» i størst mogleg grad bør gå til fastlege på neste virkedag, eller får løyst sitt problem i samtale med legevaktsjukepleiar eller lege på telefon. Dette ser vi som ein klar konsekvens av at vi no nyttar eigne legevaktsjukepleiarar på legevaktsentralen, som vert meir røynde på å vurdere normale legevaktproblem og då gjer ein betre «siling» av pasientane. Resultatet er betre tid og ressursbruk til dei pasientane som har behov for rask legehjelp. 5.3 Alderssamansetjing i pasientmengda Dette må hentast ut manuelt frå Infodoc, vi har difor berre tatt ut tal for kontaktar basert på større aldersgrupper, jf punkt 5.4. Alderssamansetninga er lite endra frå Om lag 27% av 27

28 Søknad Legevaktspilotprosjekt Sogn og Fjordane hovuddiagnosane er sett på born og unge under 18 år. 37% av diagnosane er sett på vaksne i gruppa år. I andre enden er dei over 90 år lågt representert med om lag 4% av hovuddiagnosane. Samstundes er dette pasientar som ofte krev lengre tid og har meir samansette problem. Fordeling på kjønn for vi ikkje ut frå Infodoc. Sjå elles tabell under punkt Hyppigaste einskilddiagnosar Det er ein svak nedgang i tal hovud-diagnosar, frå i 2016 til i 2017 (3,1% nedgang). Diskrepansen mellom tal hovud-diagnosar og tal lege-kontaktar (11.121) skuldast at det vert sett diagnose i dei tilfella der legevaktsjukepleier rådgjev pasienten per telefon, og kontakten vert avslutta med dette. Dette finn ein i diagnosemanualen stort sett att under «Rådgjeving» (A-kapittelet) som har diagnosar i Diagnosane er framstilt ut frå fordeling i hovudkapitla i diagnosesystemet (ICPC) som vert nytta i allmennpraksis. Fordeling av hovuddiagnosar SYS IKL 2017: 18- Alder (år): Alle % < >90 26,2 % A (allment) 3307 B (blod mm) 39 0,3 % D (mage/tarm) ,9 % F (auge) 464 3,7 % H (øyre) 311 2,5 % K (hjarte/kar) 356 2,8 % L (muskel/skjelett) ,1 % N (nevrologi) 530 4,2 % P (psykiatri/rus) 667 5,3 % ,2 % R (respirasjon) 1668 S (hud) ,6 % T (hormon/ernæring) 87 0,7 % U (urinvegar) 676 5,4 % W (sv.skap/fødsel) 96 0,8 % X (kjønnsorg K) 73 0,6 % Y (kjønnsorg M) 61 0,5 % Z (sosialt) 44 0,3 % Totalt: Prosent: 100,0 26,7 37,5 16,9 8,0 6,9 4,0 Største diagnosegruppe er allmenne og uspesifikke plager (A) med ca 26% av diagnosane. Muskel og skjelett (L) står for om lag 15% av diagnosane, respirasjonsrelaterte sjukdomar (R) står for ca 13%. Hud (S) og mage/tarm (D) står kvar for i underkant av 10%. Hjerte/kar-lidingar er lågt representert med ca 3% av diagnosane. Psykiatri/rus ligg og lågt med ca 5% av diagnosane, men er oftast tidkrevjande kontaktar. Fordelinga er nokså lik som tidlegare år, men vi ser at gruppa A har auka kraftig frå i fjor (då ca 20% av kontaktane, i 2015 ca 15% av kontaktane). Dette skuldast primært auken i adm kontakt/rådgjeving, som primært gjeld kontakt mellom pasient og legevaktsentral. Vidare er lagt ved tabell over dei mest sentrale diagnosegruppene innan kvart kapittel i ICPC. Tal i parentes er tal diagnosar som er stilt innan kvar gruppe. 28

29 Søknad Legevaktspilotprosjekt Sogn og Fjordane A (allment) Feber (362), uspesifiserte brystsmerter (189), Rådgjeving (1.597) D (Mage/tarm) Akutte magesmerter (478) F (auge) Augebetennelse/raudt auge/smerter (165) H (øyre) Øyrebetennelse/smerte (177) L (muskel/skjelett) Nakke/ryggsmerte (348), beinbrot (288), Skade fot (310) N (nervesystem) Hjernerystelse/hodeskade (172) Rusrelatert (107), angst/panikk (132), sjølvmordsrelatert (36), P (psykiatri) psykoserelatert (75) Halsbetennelse (581), hoste (194), lungebetennelse (159), luftvegsinfeksjon (284) R (respirasjon) S (hud) Sårskadar (543), hudinfeksjon (143), hundebitt (107), brannskade (50) (U (urinvegar) Nedre urinvegsinfeksjon (506), nyrestein (64), øvre urinvegsinfeksjon (41) 5.5 Legevaktsentral SYS IKL er legevaktsentral for dei 9 medlemskommunane, i tillegg til kommunane Bremanger, Solund, Gloppen og Flora. Totalt sett bur det menneske i desse 13 kommunane pr Ved utgangen av 2017 er 17 sjukepleiarar utsjekka som sjølvstendige legevaktsentraloperatørar, i tillegg til 4 sjukepleiarvikarer. Det er system for vidare årleg utsjekk av operatørane for sikring av kunnskap i prosedyrer, og vi føl eit fastlagt opplæringsprogram for nye sjukepleiarar som inneheld Teoretisk og praktisk opplæringskurs på 3 dager gjennom Kokom sitt opplæringsopplegg Rettleiing i drift 2-3 dagar Startar å ta telefon på dagtid (tida med minst pågang), vert utvida til natt og til slutt på kveld/ helg (tida med høgst pågang) når operatøren er blitt trygg og vurdert skikka. Sit alltid som nr 2 på legevaktsentralen utan hovudansvar nokre månader etter opplæring Sertifisering etter ca 1 år. I løpet av 1 år gjennomgang av lydlogg og rettleiing med leiar Alle tilsette som er sertifisert vert resertifisert 1 gong i året. Aktiviteten ved legevaktsentralen er høg. Vi har i grunnbemanninga 1 sjukepleiar på sentralen på dagtid, 2 på ettermiddag/kveld og 1 på natt. I helgane er det og 2 på dagtid. Vi får berre ut data på kor mange av telefonane som vert tekne innan 20 sekund. Kravet i akuttmedisinforskrifta er minimum 80% av telefonane innan 2 minutt. I 2017 vart 55% av telefonane svart innan 20 sekund, ut frå dette trur vi at vi og stettar kravet om 80% innan 2 minutt. I 2017 var det totalt kontaktar til legevaktsentralen som vart klassifisert som grøne (11.814), gule (10.999) og raude (1.716) kontaktar. 29

30 Søknad Legevaktspilotprosjekt Sogn og Fjordane Tal kontaktar pr kommune: Kommune Raud - akutt Gul - hastar Grøn - vanleg Befolkning Solund Balestrand Gaular Hyllestad Askvoll Fjaler Naustdal Jølster Høyanger Gloppen Bremanger Førde Florø Total Fordelinga pr innbyggar pr år vert då følgjande: Av ein total på 30 raude kontaktar pr innbyggar pr år, fordeler bruken seg frå 21 pr pr år (Fjaler og Solund) til 38 pr pr år (Bremanger). Det er ikkje nokon openbar samanheng mellom avstand til legevakt og tal raude responsar; både Askvoll, Hyllestad og Høyanger som ligg langt unna legevakta har høg rate, medan Gaular og Fjaler som begge ligg relativt nært legevakta har låge rater. 30

31 Søknad Legevaktspilotprosjekt Sogn og Fjordane Av ein total på 192 gule kontaktar pr innbyggar pr år, fordeler bruken seg frå 110 pr pr år (Balestrand) til 234 pr pr år (Bremanger). Her ser vi i større grad ein avtakande frekvens for lengre avstand til legevakta. Hyllestad avvik noko frå dette mønsteret, med relativt høg rate sjølv om kommunen ligg langt vekke frå si legevakt. På den andre sida ligg Solund relativt lågt, sjølv om dei har eigen legevakt i kommunen. Av ein total på 207 grøne kontaktar pr innbyggar pr år, fordeler bruken seg frå 132 pr pr. år (Solund, Fjaler og Jølster) til 312 pr pr. år (Bremanger). Kommunane som har legevakt i eigen kommune har høgst kontaktfrekvens med unntak av Solund, som er kommunen med den lågaste kontaktfrekvensen sjølv om dei har eigen legevakt. Den relativt låge kontaktraten for Solund, sjølv om dei har eigen legevakt, skuldast nok i alle fall dels at Solund er ein kommune med få innbyggarar, som er «oppdregne» til å berre kontakte legevakta når det verkeleg er naudsynt (munnleg refleksjon frå helse- og omsorgsleiar i kommunen). 6.0 KAD 2017 er det andre året SYS IKL driftar KAD-eininga. Det er avsett 0,665 stilling som tilsynslege på avdelinga, tilsvarande 24,93 timar pr veke. På kveld, natt og helg har lege 2 ved legevakta ansvaret for dei inneliggande pasientane. Det er sjukepleiar til stades 24/7. Ut august månad hadde vi mellombels løysing med 4 sengar (2 dobbeltrom), frå september har vi drifta i nye lokale med 5 dedikerte KAD-sengar på enkeltrom. Belegget i 2016 var 35,5%, når ein inkluderte OBS-pasientar (liggetid < 6 timar) var belegget 37,7%. I 2017 er belegget 42% (på 4 sengar dei første 8 månadene og 5 sengar dei siste 4 månadane), inkluderast OBS-pasientane er belegget 44%. Tal innleggingar har auka frå 317 i 2016 til 420 i 2017, ei auke på 32,5%. Tal liggedøgn har auka frå 488 til 665 (36,3% auke). Snitt liggetid er uendra, 1,7 døgn. Gjennomsnittalder er og om lag uendra, 62,8 år. Psykisk helse og rus utgjer til saman 45 innleggingar (10,7%). Framleis er det slik at dei aller fleste innleggingane kjem frå legevakt (91,9%). Fastlegane står for 6,4% av innleggingane, og 1,7% er pasientar som først er avklara i akuttmottak og deretter avklart med legevaktslege for innlegging ved KAD. Samla sett vert 68,6% utskriven til heimen, 8,3% utskriven til kommunale tenester og 23,1% utskriven til vidare behandling i sjukehus. Skil ein ut OBS-pasientane, så vart 50% av desse utskriven til heimen og 50% utskriven til vidare behandling i sjukehus. Av dei som hadde 1 liggedøgn eller meir vart 70,1% utskriven til heimen, 9,2% utskriven til kommunale tenester og 20,7% utskriven til vidare behandling i sjukehus. 6.1 Kommunevis fordeling av sengebruk 31 Innlagdpas OBS- Ligge- Total døgn Førde , ,4 23,3 % Gaular , ,9 17,4 % Naustdal , ,3 40,9 % Jølster , ,8 16,7 % Fjaler , ,6 4,3 % Askvoll , ,8 82,6 % Hyllestad , ,9 36,8 % Høyanger , ,5 39,0 % Balestrand , ,9-10,0 % Bremanger ,3 5 1,3 66,7 % Solund ,0 0 0,0 0,0 % Gjest *** 37 *** 115,4 % Total , ,9 32,5 % Innlagde pr 1000 pr år Liggedøgn pr 1000 pr år Prosent auke frå 2016, tal innleggingar

32 Søknad Legevaktspilotprosjekt Sogn og Fjordane Som venta er det flest pasientar med bustadadresse i Førde kommune, jf innbyggartal. Det er meir relevant å sjå på tal innleggingar/1.000 innbyggarar/år for bruken av sengane, som og er den indikatoren Helsedirektoratet nyttar. Hyllestad er, som i 2016, kommunen som nyttar sengane mest både når det gjeld tal innleggingar og liggedøgn. I den andre enden av skalaen er det nok ikkje tilfeldig at det framleis er Bremanger og Solund som nyttar sengane minst. Desse kommunane har eigen lokal legevakt, og legane der har ikkje personleg kjennskap til KAD-eininga. Vidare ligg begge kommunane langt frå sjukehuset, og det er nok difor oftast naturleg å velje ei sjukehusavdeling som adresse når ein pasient først vert sendt til Førde. Det er likevel gledeleg å sjå at Bremanger har nytta sengane i aukande grad, og vi har sett dette også i starten av Gjestelinja er pasientar som ikkje er heimehøyrande i kommunane som er med i KAD-eininga. Dette er pasientar frå andre kommunar i fylket og turistar, som har opphalde seg i vårt legevaktdistrikt når dei har hatt behov for innlegging. Siste kolonne syner prosentvis endring i innleggingar på kommunenivå og samla. Her er det store variasjonar. Totalt sett er det altså ei auke på 32,5%, ei klart positiv utvikling i bruken. Den nasjonale rapporten for bruk av KAD i 2017 ligg endå ikkje føre. Rapporten for 2016 syner ein totalrate for innleggingar på 7,6/1.000 innbyggar. Dei tilboda som starta opp kort tid etter 2012 låg høgre (snitt 10/1.000 innbyggar), medan dei som starta opp først i 2016 låg på ca det halve (4,7/1.000 innbyggar). Gjennomsnittstala her skjuler sjølvsat store variasjonar mellom tilboda, men er eit relevant tal for oss å samanlikne oss med og syner ein god utnytting av sengane ved SYS IKL jamfør oppstart i Ser ein på tal innleggingar pr seng, er denne i 2016 for region Vest 52,3, for heile landet 52,6. I 2016 var tal innleggingar pr seng 79,3 for SYS IKL, i 2017 har dette stige til 97. Ser ein på liggedøgn pr seng er denne i 2016 for region Vest 130, for heile landet 148. I 2016 var tal liggedøgn pr seng for SYS IKL 122, i 2017 har dette stige til 153,6. Vi ser her ein auka bruk av sengane sjølv om vi har høgre sengetal siste delen av 2017, og markant høgre enn landsbruken når det gjeld tal innleggingar pr seng, medan liggedøgn pr seng ligg om lag på landsnivå. Denne skilnaden ser ein att i at vi har lægre liggetid enn lands-snittet (1,7 døgn vs 2,6 døgn). Erfaringa er altså, ikkje uventa, at tilbodet vert nytta i aukande grad når det vert meir kjend. Vi ser og at tilbodet trass oppstart først i 2016 vert nytta i høg grad når ein samanliknar med landsbruken. Ut frå dette kan vi seie oss godt nøgde med bruken av KAD-eininga både i 2016 og 2017, men endå med eit klart potensiale for auka bruk. 6.2 Alders- og kjønnssamansetning 0-17 år år år år år 90 år + Total Prosent Mann ,8 % Kvinne ,2 % Totalt Prosent 2,4 % 25,7 % 21,2 % 20,0 % 20,5 % 10,2 % 100,0 % Fordelinga er relativt lik den vi såg i Framleis er den største aldersgruppa år. Dette ser vi som positivt med tanke på bruk av sengane; eit grunnpremiss for KAD-sengane er at dei ikkje skal vere sjukeheimssengar, men eit alternativ til sjukehusinnlegging. Gjennomsnittalder er 62,8 år (i 2016 var den 62,7 år). Det er som tidlegare ei overvekt av kvinnelege pasientar, i noko mindre grad enn i På landsnivå var kvinneandelen 60% i Vi har ei yngre pasientgruppe enn kva ein ser samla sett på landsnivå. 50,7% av våre pasientar er >67 år. På landsnivå er dette talet 71%. 30,7% av våre pasientar er >80 år, på landsnivå er dette talet 48%. Årsakene til dette er nok fleire, men det at vi ikkje ligg på ein sjukeheim har truleg innverknad på aldersgruppene som nyttar tilbodet. På landsnivå er sjukeheim den dominerande lokaliteten for KAD (60% av tilboda i 2016). 32

33 Søknad Legevaktspilotprosjekt Sogn og Fjordane 6.3 Liggetid < 1 døgn 7,6 % 33 1 døgn 2 døgn 3 døgn 4 døgn 5 døgn > 5 døgn ,5 % 17,9 % 7,4 % 3,3 % 2,1 % 2,1 % Snitt liggetid 1,71 døgn Det er stor variasjon i liggetida, der største del av pasientane (nærare 60 %) ligg i avdelinga i 1 døgn. Samstundes er det pasientar som har hatt mykje lengre liggetid, lengste opphald i 2017 var på 10 døgn. Vi oppfyller dei nasjonale måla med gjennomsnittleg liggetid på < 3 døgn med god margin. Gjennomsnittleg liggetid er som i 2016; 1,7 døgn pr pasient. På landsbasis er snitt-tida 2,6 døgn. Grunnen til forskjellen er nok samansett, men vi trur at det har ein direkte samanheng med ein yngre pasientpopulasjon enn kva vi ser på landsnivå. Det vil då i fleire tilfelle vere mindre samansette sjukdomsbilete og problemstillingar, og ofte raskare å avklare rett nivå for vidare handsaming av pasientane. 6.4 Viktigaste diagnosegrupper Fordeling ut frå primærhelsetenesta sitt diagnosesystem ICPC-2 på gruppenivå: Tal Hovedkapitler i ICPC-2 innleggingar A Allmenn og uspesifisert 65 B Blod, bloddannande organ og immunsystem 0 D Fordøyelsessystemet 64 F Auge 3 H Øyre 7 K Hjarte-karsystemet 12 N Nervesystemet 36 P Psykisk (inklusive rus) 46 R Luftvegar 62 S Hud 18 T Endokrine, metabolske, ernæringsforhold 5 U Urinvegar 38 W Svangerskap, fødsel, familieplanlegging 0 X Kvinnelege kjønnsorganer (inkl bryst) 0 Y Mannlege kjønnsorganer 1 Z Psykososiale og sosiale problem 3 L Muskel-skjelett-systemet 60 Totalt 420 Fordelinga av diagnosegruppene nedanfor er tatt frå rapporteringa som er sendt til Helsedirektoratet, og er dei gruppene direktoratet er særleg opptatt av å få meldt inn. Vi ser som i 2016 at infeksjonar og smerter er dei største spesifiserte gruppene, medan vi berre har hatt inne to pasientar med hjartesvikt. Psykisk helse og rus utgjorde i 2017 om lag 11% av innleggingane, mot 8% i 2016.

34 Søknad Legevaktspilotprosjekt Sogn og Fjordane Tal Særleg relevante diagnosar innleggingar 1 Infeksjonar 72 2 Smerter 67 3 Dehydrering 11 4 KOLS 22 5 Hjartesvikt 2 6 Obstipasjon/forstopping 12 7 Observasjon anna 70 8 Psykisk helse 22 9 Rus Anna Kven legg inn pasientane Henvist frå Somatikk Psyk/rus Samla Prosent Legevakt ,9 % Legekontor ,4 % Sjukehus ,7 % Total Den heilt klart dominerande innleggingsvegen til KAD-eininga er via legevakta. Ein liten del er ført opp frå sjukehus, dette er pasientar som først er vurdert av spesialisthelsetenesta og avkrefta alvorleg sjukdom, og deretter bede KAD-lege om innlegging. Fastlegane står for berre 6,4% av innleggingane. På lands-snittet står fastlegane for om lag 25% av innleggingane, legevakta for om lag 65%, og spesialisthelsetenesta for om lag 10%. Den prosentvis høge delen frå legevakt skuldast truleg det faktum at KAD-eininga ligg på legevakta. På landsnivå er det eit mindretal av KAD-einingane som er organisert til legevakt (9%), medan 60% av KAD-einingane ligg lokalisert til ein sjukeheim. Samstundes er det nok mogleg for fastlegane å nytte tilbodet meir enn i dag, og det er og fornuftig med god dialog mellom lege i akuttmottak og lege ved KAD om aktuelle innleggingar den vegen. 6.6 Kva pasientane vert utskriven til Kommune Pasienten vart utskriven til: Totalt 34

35 Søknad Legevaktspilotprosjekt Sogn og Fjordane Kommunal Spesialisthelsetenesta % til Heimen omsorg sjukehus FØRDE ,4 % 143 SOLUND ,0 % 0 HYLLESTAD ,2 % 26 HØYANGER ,8 % 57 BALESTRAND ,2 % 9 ASKVOLL ,8 % 42 FJALER ,0 % 24 GAULAR ,5 % 27 JØLSTER ,3 % 28 NAUSTDAL ,6 % 31 BREMANGER ,0 % 5 GJEST ,4 % 28 Totalt ,0 % 420 Prosent 68,6 % 8,3 % 23,1 % 0,0 % Det er relativt likt mellom kvar kommune gjeldande andel pasientar utskriven til spesialisthelsetenesta, med unntak av Hyllestad som her har nær dobla rate til sjukehus jamfør dei andre kommunane. Gaular og Jølster ligg noko lågare. SYS IKL ligg ved sjukehuset, og det er semje med Helse Førde at vi bør kunne ta inn noko sjukare pasientar enn KAD-tilbod som ligg langt borte frå sjukehus. Dette speglar nok det faktum at vi ligg klart høgre gjeldande overføring til sjukehus enn lands-snittet (23% vs 14%). Vi sender om lag det same talet pasientar heim som lands-snittet (68,6% vs 66%), medan vi sender klart færre pasientar til annan kommunal omsorg (8,3% vs 17%). Dette speglar truleg at vi har ein yngre pasientpopulasjon enn kva vi ser på lands-nivå. 7.0 Overgrepsmottaket Høgdepunktet for Overgrepsmottaket i året som gjekk var at vi opna dørene til eigne og nye lokale i austblokka ved Førde Sentralsjukehus. Frå å låne eit undersøkingsrom på Gynekologisk poliklinikk, kan vi i dag ta i mot pasientar i eigen inngang, skjerma frå andre delar av sjukehuset. I nye lokale har vi undersøkingsrom, samtalerom/venterom og tørkerom/ rom for sporsikring. Kvaliteten går opp, når vi kan tilby tenesta i eigne lokale, med nødvendig utstyr klart til ei kvar tid. I lånte lokale hadde vi berre tilgang til undersøkingsrom på kveld og natt. Med eigne lokale kan vi ta imot pasientar også på dagtid. Dette gjev betre kontinuitet i helsesporet og eit betre tilbod til pasientane. Før 2016 var tilbodet i Overgrepsmottaket i Sogn og Fjordane avgrensa til seksuelle overgrep (SO), med saker per år. Hausten 2016 utvida vi tilbodet til også å ta i mot dei som har vore utsett for vald i nære relasjonar (VNR). Vi fekk etter det ei 3-dobling av saker på årsbasis, nokså likt fordelt mellom SO og VNR. Med 30 saker i 2017 er denne auken stabil og framleis likt fordelt mellom SO og VNR (14/16). Vi har i tillegg hatt 11 henvendingar der vi har rettleia per telefon. T.d. barnesaker SO som går direkte til Bergen, VNR med så alvorleg skade at dei går rett til høgare helsenivå, legar som ynskjer rettleiing i saker der pasienten ikkje ynskjer eller kan komme til Overgrepsmottaket og pårørande, vener eller overgrepsutsatt som ynskjer råd per telefon. Arbeidsmengda har auka, og eit mål for 2017 var å få tilstrekkeleg med resursar til å kunne ta imot pasientar også på dagtid. Ved inngangen til 2018 er Overgrepsmottaket bemanna med sjukepleiar også på dagtid. Ein kan då ta over beredskapsarbeid som er starta på natt, og følgje opp pasientar neste dag på ein effektiv og god måte. Det har vore eit mål for 2017 å gjere tilbodet til Overgrepsmottaket endå betre kjent i alle instansar i Sogn og Fjordane. Vi har jobba aktivt med å nå ut med informasjon om tilbodet til alle kommunelegar, legevaktsentralane, AMK/ Ambulanse, og til dei ulike avdelingane ved sjukehusa i Helse Førde. Dette 35

36 Søknad Legevaktspilotprosjekt Sogn og Fjordane vil vere viktig å jobbe målretta med vidare, og med auka dagtidsressurs vil dette vere mogeleg i endå større grad. Mottak av pasientar utsett for overgrep krev spesial-kompetanse. Alle sjukepleiarar og legar i vaktberedskap i Overgrepsmottaket i Sogn og Fjordane har delteke på Norsk Kompetansesenter for Legevaktsmedisin (NKLM) sitt kurs for utdaning i dette spesialområdet. Vi har hatt fagdagar og fleire kurs for personalet i tematikken i løpet av Med få saker per år, er det viktig å samle kompetansen på ein stad, for å kunne gje best mogeleg hjelp til denne pasientgruppa. Alle kommunar så nær som Gulen (går til Hordaland) og Årdal (SO til Hordaland, VNR til Førde) har slutta seg til ordninga. Vi har hatt fokus på kvalitetssikring av tenesta gjennom reviderte og nye retningslinjer for arbeidet. Personalgruppa har vore stabil, og vi har i dag personale i både lege og sjukepleiargruppa med god erfaring med mottak av pasientar utsett for overgrep. Sjukepleiargruppa tel 7 personar, legegruppa tel 6 personar. Sunnfjord med Førde og Florø er den regionen med flest saker (20), Nordfjord har 6 saker og Sogn har 4 saker. Småkommunane er representert med 1-2 saker. Det er berre kvinner som har nytta Overgrepsmottaket i 2017, og dei fleste er i alderen år. Der er framleis kring halvparten av sakene som blir meldt til politiet (14). I 2017 har det vore eit sterkt fokus på å få ei avdeling av Barnehuset etablert i Sogn og Fjordane. Politikarar, politiet og KS har arbeidd målretta med dette, og overgrepsmottaket har saman med barneavdelinga ved sentralsjukehuset hjelpt til med å kartlegge ressursar og premissar for å få til ei slik ordning. På hausten kom Barnehuset i Bergen med i arbeidet, og ved utgangen av 2017 ser ein at det er lagt til rette for at dette tilbodet skal komme på plass i Førde ilp av Dette vil vere eit viktig tilskot for ei god og tilgjengeleg organisering av både helse- og rettstilbodet for born som er utsette for overgrep og alvorleg omsorgssvikt. 8.0 Økonomi Rekneskapen til SYS IKL for 2017 speglar den planlagde opptrappinga av tilbodet, som frå og med juli 2017 er oppe i full drift som planlagd syner eit netto driftsresultat på for SYS IKL (-2,26%) Underskotet mot budsjett skuldast høgre lønsutgifter til legane enn budsjettert ( ), og dårlegare inntening ( ). Dette speglar den lågare konsultasjonsraten med legevakta og den høge bruken av spesialistar i allmennmedisin. Begge deler er ein ynskt fagleg utvikling for ein god legevakt, men resulterer i lågare inntekter og høgare utgifter. Dette vonar vi å ha tatt høgde for i Det rekneskapsmessige meirforbruket er på , då vi i 2017 fekk overført kroner frå deltakarkommunane for å dekke inn delar av underskotet frå Dette, og langt høgre inntekter og utgifter på svangerskapspengar og sjukepengar enn budsjettert er primære årsak til differansen mellom rekneskap og budsjett. Målet er å halde budsjett for 2018, og ta inn eksisterande underskot i drifta. Det er eit stort fokus i administrasjon og styre om å halde budsjettramma, og å ha realistiske budsjett for framtida. SYS IKL 2017 Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Drift Sum driftsinntekter , , ,00 Sum utgifter , , ,00 Brutto driftsresultat: ,71 0,00 0,00 Finansposter Sum eksterne finansinntekter 1 932,00 0,00 0,00 Sum eksterne finansutgifter ,84 0,00 0,00 Netto driftsresultat: ,84 0,00 0,00 Sum avsetninger ,00 0,00 0,00 36

37 Søknad Legevaktspilotprosjekt Sogn og Fjordane Regnskapsmessig meirforbruk/mindreforbruk ,55 0,00 0,00 Rekneskapen for Overgrepsmottaket syner eit overskot på kroner Tal tilsette ved overgrepsmottaket i 2017 er 0,5 stilling som fagutviklingssjukepleiar og 1,22 stilling som sjukepleiar (delt på 6 sjukepleiarar). I tillegg betalar overgrepsmottaket for 0,03 stilling som legevaktsjef og 0,05 stilling som administrativ leiar til SYS IKL. Og 15% av areal- og driftsutgiftene (utanom løn) for SYS IKL, tilsvarande det arealet Overgrepsmottaket nyttar. Legane har ikkje fast stilling men er på «ringeliste» og rykkar ut ved behov, med betaling for kvar utrykking. I tillegg har legane betalt beredskapsvakt i jule- og påskehøgtidene, og 8 veker på sommaren jamfør takstar frå SFS Overgrepsmottaket 2017 Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Drift Sum driftsinntekter , , ,00 Sum utgifter , , ,00 Brutto driftsresultat: , ,00 ( ) Finansposter Sum eksterne finansinntekter 0,00 0,00 0,00 Sum eksterne finansutgifter 0,00 0,00 0,00 Netto driftsresultat: 0,00 0,00 0,00 Sum avsetninger 0,00 0,00 0,00 Regnskapsmessig meirforbruk/mindreforbruk ,02 0,00 0, Vidare målsetjingar Det gode arbeidet som vart gjort i forkant av oppstart med ny ordning frå 2016 gjer at kommunane i samarbeidet no står godt rusta for å møte dei auka krava frå sentralt hald om kvalitet og innhald i legevakttenesta. I årsmeldinga for 2016 vart det skissert tre utfordringar som vi endå har med tanke på å møte dei sentrale krav og dei ulike kommunane sine behov. Situasjonen for desse områda er no: 1) Få på plass eit fungerande klinisk triageringsystem som vert nytta av sjukepleiarane ved legevakta så snart pasient kjem. Her har vi no lokal som gjer at dette kan utførast, og dette vil bli innført i Vi vil nytte SATS (South Africa Triage System), dette er det same systemet som vert nytta pre-hospitalt av Helse Førde. 2) Størrelsen på legevaktdistriktet. Her er utfordringane tilsvarande tidlegare. Vi er i dialog med Helsedirektoratet om å verte pilot for prosjekt «ny legevaktorganisering», der ein har målsetting om å finne ein organiseringsmodell som og gir større nærleik til akutt-tenestene for kommunar som ligg perifert til. Ein viktig del i denne organiseringa er bruk av anna helsepersonell enn legar i perifere «helsevakter». Om vi blir deltakarar i dette prosjektet er det planlagd å starte opp i ) Akuttmedisinforskrifta stiller i 4 krav til samhandling og samtrening: «Virksomheter som yter akuttmedisinske tjenester skal sikre at personellet som utfører tjenestene får nødvendig opplæring og trening i å utføre egne arbeidsoppgaver og trening i samhandling og samarbeid mellom alle leddene i den akuttmedisinske kjeden». Dette er eit krav som gjeld både kommunane og helseføretaket. Det er per no ikkje på plass systematisk samtrening mellom dei ulike aktørane som yt akuttmedisinske tenester i vår region. I 2017 har samhandlingsforum for akuttmedisin løfta denne saka til koordineringsrådet for Helse Førde, KS og kommunane. Det ligg føre vedtak om at ein skal få på plass eit slikt system i Det er planlagd eit lokalt instruktørkurs etter BEST-systemet (BEtre og Systematisk Teamtrening) våren 2018, for 37

38 Søknad Legevaktspilotprosjekt Sogn og Fjordane oppstart med BEST-trening i 13 kommunar. Målet er vidare å rulle dette ut til dei resterande kommunane i fylket frå For SYS IKL som organisasjon er hovudutfordringa vidare å finne måter å løyse ein utfordrande turnuskabal, og sikre våre tilsette store nok stillingar til at legevakta er hovudarbeidsgivar. Vi har hovudtyngda av arbeidsoppgåver og bemanning på ukurrante arbeidstider; kveld/natt og helg. Auka arbeidsoppgåver på dagtid vil her vere viktig, alternative turnusløysingar vil og kunne vere nyttig. Dette vil vi arbeide vidare med. Førde den Styret for SYSIKL: Oddmund Klakegg, leiar (s.) Bente Nesse, nestleiar (s.) Håkon Loftheim (s.) Mariann Kapstad (s.) Frode M. Bjørkedal (s.) Erlend Hestad (s.) Margunn S. Nistad (s.) 38

39 Vedlegg 3 Oversikt legevaktslegar i Sogn og Fjordane Legevaktsdistrikt/ Kommune Tal fastlegar Fastlegar i vakt Tal turnuslegar Tal vaktkompetente Ikkje vaktkompetente Turnover legar Turnover hjelpepersonell SYS IKL Låg Låg - Førde Låg - Gaular Låg - Jølster Låg - Naustdal Låg - Hyllestad Høg - Høyanger Høg - Balestrand Låg - Askvoll Låg - Fjaler Låg Eid IKL Låg Låg - Nordfjordeid Moderat - Vågsøy Låg - Selje Låg - Stryn Moderat - Hornindal Låg Lærdal IKL Låg Låg - Årdal Låg - Lærdal Låg - Aurland Høg Sogndal IKL Låg Låg - Sogndal Låg - Leikanger Låg Flora Høg Låg Gloppen Låg Låg Luster Låg Låg Vik Låg Låg Bremanger Låg Moderat Solund Låg Låg 39

40 Vedlegg 4 Kart over legevaktene i Sogn og Fjordane på vakttid Raude prikkar viser plassering av legevaktlegane (NB for Bremanger anten vakt i Svelgen eller på Hauge, raud prikk i Vik manglar). Grøne trekantar viser telefonsentralar for legevakt. 40

41 Vedlegg 5 Legevaktslegar i fylket på dagtid 41

42 Vedlegg 6 Legevaktslegar i fylket på vakttid 42

43 Vedlegg 7 Ambulanseressursar i fylket 43

44 Vedlegg 8 ROS-analyse Flora Legevaktpilot Risiko-Og-Sårbarhets-analyse For Flora Kommune Legevakt nivå 2 ved deltagelse i pilot I Flora kommune er alle fastlegane samlokalisert på Legegruppa SMS. Det er 15 legar på senteret, inklusive 2 turnuslegar. 11 av desse går i legevakt. Ein lege har alltid vakt på dagtid og ber nødradioen og tar kun øyeblikkelig hjelp henvendelser. Medhjelparar tilknytta på dagtid. Legevaktsentral tilknytta SYS-IKL svarar heile døgeret. Legegruppa SMS er lokalisasjon for legevakta utanom ordinær arbeidstid. Dette gjev tilgang til fellesjournalsystem med fastlegeaktivitet. Tett samarbeid med heimesjukepleie. Legevakt sentrert i Florø- 80% av befolkning inne 5 min kjøretid. Legevaktstasjon har lege i beredskap Sjukepleiar i beredskap frå Brann som assistanse ved møte med pasientar Høg akuttmedisinsk beredskap i Florø: 2 bemanna ambulansar, redningshelikopter bemanna med anestesilege og utrykningskjøretøy, luftambulanse stasjonert i Førde, KAD ved sjukeheim, heimetenester med god sjukepleiedekning, psykiatrisk kommunal teneste fram til kl 22. Bakvakt utan utrykningsplikt. Fokusområde for ROS-analyse (felles for alle dei vedlagde ROS-analysene, vert ikkje gjenteke, om det ikkje avvik frå denne): Legeberedskap Legebemanning Sjukepleiarbemanning Sikkerheit for tilsette og pasientar Kvalitet på legevaktstilbodet Responstid Øvrige kommunale tenester Kommunikasjon med fastlegane Sannsynlegheitskategoriar Sannsynlegheit 1 Svært liten Sjeldnare enn ein gong i året 2 Liten Mellom ein gong i halvåret og ein gong i året 3 Moderat Mellom ein gong i månaden og ein gong i halvåret 4 Stor Mellom ein gong i veka og ein gong i månaden 5 Svært stor Oftare enn ein gong i veka Konsekvenskategoriar Konsekvens A Ubetydeleg Ingen ekstra fare for skade/sjukdom B Låg Liten fare for skade/sjukdom eller mangelfull behandling C Moderat Moderat fare for skade/sjukdom eller mangelfull behandling D Høg Kan medføre alvorleg skade/sjukdom E Svært høg Dødsfall kan førekomme 44

45 Risikomatrise Sannsynlegheit/- konsekvens Ubetydeleg Låg Moderat Høg Svært høg Svært stor 5 Stor 4 Moderat 3 Liten 2 Svært liten 1 A B C D E Akseptansenivå Høg risko: må iverksetjast Middels risiko: bør iverksetjast Låg risiko: ikkje nødvendig ROS ROS FOR FLORA KOMMUNE Fokusområde:Legeberedskap Uønska hending: Manglande lege ved akutt hendelse Sannsynlighet: Liten A B X C D E Påtroppande vaktlege møter ikkje ved vaktskifte. Vaktlege sjuk. Vaktlege opptatt i samtidshending. Ulukker og katastrofe med fleire skadde. Vaktlege tilgjengelig døgnkontinuerlig I Florø. Bakvakt utan utrykkingsplikt for alle som ikkje oppfyller kompetansekrav. Vaktliste tilgjengeleg på nett. Avtroppande lege går ikkje av vakt før ny lege har tatt over vakta. Avtroppande lege, LVS eller resepsjon ved legegruppa SMS kontaktar legevaktsjef dersom påtroppande lege ikkje møter opp/er forhindra frå å møte. På googledoc ligg oversikt over rekkefølge for utkommandering av vaktlege ved behov. Denne er kjent for alle vaktlegane. Ved samhending der lege er opptatt er det god helsepersonellberedskap i Flora kommune med 2 ambulansebilar, legevaktsjukepleiar, redningshelikopter bemanna med anestesilege som kan rykke ut i bil, hjemmesjukepleie, kommunal psykiatriteneste, og på dagtid legegruppa sitt personale med medhjelpere og legar. Ved katastrofe og større ulukker finnast ringeliste og kommunal kriseplan. Konsekvens 1 2 X

46 Lite sannsynleg at ein vert ståande utan tilstrekkeleg akuttmedisinsk helsepersonell. Ei rekke beredskapstiltak allereie tilgjengeleg. 46

47 ROS FOR FLORA KOMMUNE Fokusområde: Legebemanning Uønska hending:rekrutteringssvikt Sannsynlighet A B C X D E Kommuneoverlege driv aktiv rekruttering Manglande rekruttering av fastlegar. med tett kontakt med fylkesmann og helse Manglande heimlar. Manglande søkjarar. Førde for å rekruttere unge legar, særleg For tøff vaktbelastning. fokus på dei som har lokal forankring. 2 fastlegar har fast studentutplassering. Oppretting av nye heimlar dersom dette er behov. Moglegheit for fastløn dersom ønske. Arbeidsforhold endra for vaktlege: sjukepleiar i vaktberedskap 16-22, brann i beredskap for lege 22-08; målet er at lege ikkje skal vere åleine på vakt. Betydeleg forhøga beredskapshonorar på natt, gir moglegheit for lege å ta fri etter vakt utan økonomisk tap for ikkje-spesialistar. Vegleiingsgrupper, og individuell vegleiing velorganisert. Eigen turnusvegleiar.fortløpande supervisjon lav terskel blandt kolleger.tilbod om kommunal bustad til nyinnflytta legar. Konsekvens 1 2 X Manglande rekruttering av legar vil svekke både fastlegetilbodet, legedekning i kommunale institusjonar og vil kunne gå ut over vaktberedskapen. Prioritering og vekting av oppgåver dersom ein opplever alvorleg legerekrutteringssvikt. Omorganisering. Fokus på rekruttering. Tett oppfølging av nye legar. Sterkare tilknytning til LV1 ved bakvakt. 47

48 ROS FOR FLORA KOMMUNE Fokusområde: Sjukepleiebemanning på legevakt Uønska hending:manglande sjukepleiar i beredskap til legevakt Sannsynlighet A B X C D E Sjukdom. Rekrutteringssvikt. Fokus på rekrutteringstiltak, tilrettelegging av turnus. Sjukepleierar frå fleire sonar og institusjonar kan dekke opp for kvarandre. Konsekvens 1X Legevaktslege må jobbe utan sjukepleieassistanse Bruke anna kommunalt personale dersom absolutt behov. 48

49 ROS FOR FLORA KOMMUNE Fokusområde: Sikkerhet for tilsette og pasientar på legevakt. Uønska hending: Skade på pasientar eller tilsette. Sannsynlighet Svært liten A X B C D E Pasientar med akutt behov for medisinsk nødhjelp. Fare for personale og evt trafikantar:bilkjøring ved Utrykking der det hastar om liv. Utrykking til usikra områder, for eksempel ved storm, flom, ras. Truslar frå personar-pasienter eller pårørande som føler seg pressa eller krenka, psykisk ustabile pasientar, møte med rusa pasientar. Utrykking til voldssaker. Pasientskade dersom dei utstjast for truslar frå medpasientar eller pårørende. Lege åleine på vakt frå laurdag og søndag. Ved akuttmedisinsk nød: Flora kommune er godt dekke med akuttmedisisnk beredskap. Eigenlegevakt døgnbemanna med lege og deler av døgnet sjukepleier. Ein har luftambulanse, redningshelikopter med anestesilege som kan rykke ut med bil, hjemmesykepleie, ambulansebåt med utrykningstid 20 min til alle øyar, 2 ambulansar, politi, brannvern og røde kors lokalisert i sentrum av kommunen. Uniformert kjøretøy. Helsepersonell skal bruke merka vestar. Ein kan kun kjøre utrykking med blålys dersom ein har sertifisering for dette. Ved utrykking til usikra område, må ein ta hensyn til dette og gjere farevurdering, ein skal ikkje utsetje helsepersonell for alvorleg fare. Helsepersonell i akuttmedisinsk arbeid skal gjennomføre volds og plivokurs. Lege skal som hovudregel ikkje vere åleine på huset i vakt i møte med pasienter. Helsepersonell vere bevisst, og trekke seg unna og evt tilkalle assistanse eller politi vedtrussel situasjoner. På dagtid er det nødknapp på alle datamaskiner- ved trykk på denne, vil alle andre på kontoret få umiddelbar beskjed og skal umiddelbart gå til kontor som har utløst alarm. Kontora er innreda slik at helsepersonellet skal ha rømningsveg. PÅ legevakt har ein alltid med seg nødradio- denne har nødlyttemodus som alle skal mestre før dei går vakt. Ved voldssituasjoner eller truande vold, skal ein vente på politi før ein rykkjer inn. Lege åleine på vakt: ha bevissthet om at ein er åleine, og kalle ut ressurs før ein går inn i situajsoner som ein oppfattar som truande. Her òg LVS viktig som informant dersom det oppfattes farefull situasjon pr telefon. Skal da varsle lege. Konsekvens X 49

50 Skade på andre trafikantar, pasienter eller pårørende. Ha klar bevissthet rundt faresituasjoner, og ta omsyn til dette. Be raskt om hjelp ved behov. Trekke seg raskt ut av farefulle situasjoner. Ved lang reiseveg til pasient med akutt behov- vurder kva som er raskaste transport. Følge ovennvente tiltak.mestre nødradio. Bemanne legevakt slik at verken helsepersonell eller pasientar blir satt i unødig risiko. Legevaktsentral informerer legevaktslege/assitansepersonell umiddelbart dersom det er mistanke om risikofullt situasjon.forholde seg til ver og føreforhold. Dersom ver og føreforhold kan føre til sitasjoner der ein vert avstengt fysisk, må ein vurdere alternativ reiseveg, ha tett kontakt med dei andre nødetatane, vurdere oppretting av lokal oppbemmanna helsetilbod og vurdere iverksetting av katastrofeplan. 50

51 ROS FOR FLORA KOMMUNE Fokusområde: Kvalitet på legevaktstilbodet Uønska hending: Legevakttilbud ikke tilstrekkelig til å gi godt helsetilbud til befolkning Sannsynlighet A X B C D E Leger ansatt i Flora Kommune har adekvat Kompetansebrist.Kommunikasjonssvikt. utdannelse og det blir gjort referansesjekk Samtidshending. Uventa utvikling. før ansettelse. Spesifikk lett tilgjengelig kvalitetshåndbok. Felles journal med fastlege. Bakvakt for leger utan tilstrekkelig vaktkompetanse. Leger skal gjennomgå akuttmedisinsk kurs før oppstart legevakt. Innføring før oppstart legevakt i kvalitetshåndbok for legevakt med prosedyrer for samhandling. Tett supervisjon dagtid av nye legar. Kontinuerlig kvalitetsarbeid. Yngre legers forum ukentlig. Fokus på tverrfaglig og tverretatlig kjennskap og samarbeid.tett samrbeid med LVS og AMK. Faste møtepunkt for fagansvarlig lege for legevakt og legevaktslegar. Konsekvens X 4 5 Fare for liv og helse Avviksarbeid. Kvalitetsarbeid. Fokus på etterfølgelse av rutiner. Sikre god bemanning og informasjon rundt tjenestetilbudet. 51

52 ROS FOR FLORA KOMMUNE Fokusområde: Responstid Uønska hending: Lang responstid til nødlidande pasient Sannsynlighet A X B C D E Friluftsaktivitet i fjell og på sjø. Isolasjon grunnet naturforhold. Med ambulansebåt er det 20 min til alle steder med bebyggelse som ligger nære sjø. Over 90% befolkning nås innen 40 min med ambulansebil+ båt. I tillegg redningshelikopter stasjonert i Florø, og luftambulanse i Førde- 15 min flytid. Konsekvens X Fare for liv dersom ein ikkje rekk fram i tide. Ambulansebåt, bil, helikopter, røde kors, brann, politi vil bidra dersom det skulle oppstå behov for bistand. Det er mobildekning i heile kommunen, bortsett ifrå i tunnellane. Breidt utval av utrykningskjøretøy. 52

53 ROS FOR FLORA KOMMUNE Fokusområde: Øvrig kommunal teneste Uønska hending: Lege kan ikkje sjå til pasient grunna samtidshending Sannsynlighet A B C D X E Lege og/eller ambulanse opptatt på anna hald. Tett samarbeid med øvrige helsetenester: psykiatriteneste, prest, asylmottak, barnevern, krisesenter, heimesjukepleie, KAD, sjukeheimane, jordmor. Konsekvens 1 2 X Flora kommune er så godt dekka med tanke på akuttmedisinske tenester at det kun heilt unntaksvis vil vere snakk om at trengande pasientar ikkje får nødvendig nødhjelp i tide. Ved omdirigering av ressursar vil ein kunne prioritere dei pasientane med størst behov. Bevissthet rundt tenestenes mangfald. 53

54 ROS FOR FLORA KOMMUNE Fokusområde: Kommunikasjon med fastlegane Uønska hending: Viktig informasjon om pasient ikkje levert frå/til legevaktslege/fastlege Sannsynlighet A X B C D E Ikkje tilgjengelig informasjon om pasient. Fastlege får ikkje vite om viktige hendelser som angår pasient. Felles journalsystem legevakt og fastlege. Epikrise til fastlege utenfor Flora Kommune etter legevaktsbesøk. Konsekvens 1 X Informasjon om kronisk sjukdommar og medisinar ikkje tilstades. Felles journal og kvalitetssystem med fokus på fastlegens plikt til å holde oppdatert journal. 54

55 Vedlegg 9 ROS-analyse Bremanger RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE LEGEVAKTPILOT BREMANGER. NIVÅ 2/3 avhengig av tid på døgnet. LEGEVAKTPILOT BREMANGER KOMMUNE: Informasjon om prosjektet Helsedirektoratet har på oppdrag fra Helse- og Omsorgsdepartementet utredet en modell for hvordan det akutt medisinske tilbudet i kommunen kan organiseres. Målet er å finne en organisasjonsform for legevakt i små- og mellomstore kommuner for å sikre en bærekraftig og forsvarlig lokal akuttmedisinske tjeneste i områder som har utfordringer i tjenesten i dag. Viser til vedlegg 1 for mer informasjon om vurdering foretatt av legevaktansvarlig lege med hensyn til behov for deltagelse i dette prosjektet. Dokumentet inneholder også relevante statistikk. Pilotprosjektet i Bremanger Kommune går ut på, å omorganisere den akuttmedisinske beredskapen utenom fastlegenes kontortid. Legevaktpilot prosjektet er på tre nivå: Nivå 1- Sentral interkommunal legevakt (SYS-IKL i Førde). Nivå 2- Lokal legevaktstasjon med lege (slik vi har det nå i Bremanger) Nivå 3: Legevaktsatelitt. (Kommunal sykepleier med arbeidssted på sykehjem eller hjemmesykepleie, ambulansepersonell og bruk av video/bildekonferanse enten med nivå 1 (SYS-IKL Førde) eller nivå 2 i en nabokommune (Legevakt i Flora Kommune)) Risikoforhold som kan påvirke Helse- Miljø- og Sikkerhet Viser til ROS analyse av legevakttjeneste versjon 1,3 for detaljer som omhandler disse forholdene noe som er felles for legevaktorganisering i Bremanger Kommune. Risikoforhold som kan påvirke medisinsk faglig forsvarlighet Generelle forholdene som er nevnt i versjon 1,3 gjelder også her og disse omtales ikke i denne vurderingen. Følgende risikoforhold påvirker den medisinsk-faglige forsvarligheten i legevakttjenesten i Bremanger Kommune ved deltagelse i dette prosjektet: GEOGRAFISKE UTFORDRINGER UTRYKNING VED RØDRESPONSER MANGEL PÅ SYKEPLEIERE I PLEIE- OG OMSORGSSEKSJON STABILITET / AKUTT MEDISINSK KUNNSKAP / TRENING ENDRINGER I AMBULANSETILBUDET OPPFØLGING AV TILTAK GJENNOMFØRT PÅ NIVÅ 3 55

56 HENDELSER SOM PÅVIRKER MEDISINSK FAGLIG FORSVARLIGHET GEOGRAFISKE UTFORDRINGER Risikomatrise for GEOGRAFISKE UTFORDRINGER: Score: 8 ofte sannsynlig sjelden usannsynlig minimal moderat alvorlig svært alv. X KOMMENTARER: Lange avstander, værforhold og stengte veier spiller en viktig rolle her og det kan vi ikke gjøre noe med. Men ambulansetilbudet er viktig både i indre og ytre Bremanger. Bruken av luft- og båtambulanse er aktuelt når værforholdet tillater det. TILTAKSPLAN: Sykepleiere som skal delta i nivå 3 må være i stand til utrykning i lag med brannmannskap ved rødresponser når ambulansen ikke er tilstede, grunnet en annen utrykning. Da skal sykepleier fra nivå 3 jobber i samråd med bakvakt fra nivå 1 i Førde eller nivå 2 i Flora. God opplæring i akutt medisin skal gis til sykepleiere som skal betjene nivå 3. Ved stengte veier, behov for katastrofeberedskap eller ved forhåndsvarslet kritisk værforhold skal nivå 2 i Bremanger dekker hele døgnet (som i dag) Dersom utrykning av sykepleier fra nivå 3 ikke skal være en aktuell løsning kan kobling av nivå 3 til nivå 2 i Flora Kommune være aktuelt for å redusere risikoforholdene knyttet til geografiske utfordringer ved rødresponser. Da kan en nytte båtambulanse ved behov. UTRYKNING VED RØDRESPONSER Risikomatrise for UTRYKNING VED RØDRESPONSER: Score:8 ofte sannsynlig sjelden usannsynlig KOMMENTARER: minimal moderat alvorlig svært alv. X 56

57 I dag rykker ut vaktlege ved alle rødresponser ved oppkall. Det er uavklart om sykepleier fra nivå 3 skal rykke ut eller ei. Signalene fra NSF tyder på at deres medlemmer ikke vil gå med på utrykningskravet for nivå 3. I utgangspunktet kan slike utrykninger ved nivå 3, håndteres av ambulansepersonell / brannmannskap. Men i akutt oppståtte katastrofer som store ulykker o.l. må sykepleiere ved nivå 3 være i stand til utrykning dette er vel aktuelt i dag også. TILTAKSPLAN: Tiltaksplan nevnt i pkt 1 gjelder også her. Utviding av nivå 2 i Bremanger til kl 23 kan redusere risikoforholdet noe her. MANGEL PÅ SYKEPLEIERE Risikomatrise for MANGEL PÅ SYKEPLEIERE: Score: 6 ofte sannsynlig sjelden usannsynlig X minimal moderat alvorlig svært alv. KOMMENTARER: Dersom det foreligger akutt mangel på sykepleierdekning på nivå 3 skal en ha en ordning for å løse dette problemet uten å svekke akutt beredskapen. Rekrutteringsvansker kan også påvirke vaktplan. TILTAKSPLAN: Nivå 2 i Bremanger utvides for å dekke hele døgnet i de dagene der en har vansker med å skaffe sykepleier på vakt i nivå 3. Ved rekrutteringsvansker, kan en bruke vikarbyrå for å skaffe sykepleiere som kan delta i vaktturnus i nivå 3. STABILITET / AKUTTMEDISINSK KUNNSKAP / TRENING Risikomatrise for STABILITET / AKUTTMEDISINSK KUNNSKAP / TRENING: Score: 9 ofte 57

58 sannsynlig sjelden usannsynlig minimal moderat alvorlig svært alv. X KOMMENTARER: Angst for å takle akuttmedisinske tilstander kan være en hinder for at sykepleiere vegrer seg for å delta i nivå 3. En kan ikke gjøre noe med innbyggerne sine lave terskel for å klage på legevakttjenesten. Men, tilsynsmyndighetenes reaksjonsform som ikke er tilpasset for å styrke stabiliteten i legevakttjenesten er en stor risiko, noe som bidrar til at helsepersonell ikke ønsker å delta i legevaktarbeid. Dagens reaksjonsform for ikke alvorlige hendelser kan muligens styrke kvalitet på legevakten i små kommuner, men denne definitivt fører til bemanningsproblem og mer vikarbruk i tjenesten; dermed fører dette til et svært dårlig legevaktberedskap i utkantkommunene. Dette er en av hovedårsak til at det har forekommet ustabilitet i legevakttjenesten i Bremanger Kommune. Dette punktet må en dessverre nevne i ROS analysen siden dette fører til et alvorlig bemanningsproblem i en utkantkommune med rekrutteringsvansker. Ukritiske avviksmeldinger fra Helse Førde har vært en gjentagende slitasjefaktor i legevaktarbeid. Kvaliteten på avviksmeldinger fra Helse Førde (AMK Førde) bidrar ikke til kvalitetssikring i legevakttjeneste, tvert imot fører denne til lavere terskel for legene til å søke om fritak fra legevakttjeneste. Da risikerer kommunen et bemanningsproblem i legevakttjenesten. Det er meget viktig at myndighetene vurderer hvilke konsekvenser og signaleffekter en gir ved ovennevnte handlinger, ved håndtering av ikke alvorlige saker. Selv om myndigheter kan skjule seg bak om begrepene «kvalitetssikring» «forebyggende arbeid» o.l. skal en revurdere handlingene sine når konsekvensene gir såpass alvorlig ustabilitet i legevakttjenesten. TILTAKSPLAN: Månedlig internundervisning / trening foregår allerede ved Svelgen Helsesenter og sykepleiere kan delta på disse faste møter (10 møter / år). Regelmessig trening / kunnskapsoppdatering gir trygghet for å jobbe med akutt medisinske tilstander. Alle sykepleiere skal få tilbud om deltagelse på godkjente akutt medisinske kurs før arbeid på nivå 3. Kommunen må inngå en dialog med fylkesmannen for å få vurdert om dagens reaksjonsform for ikke alvorlige hendelser fører til «den ønskede effekten» i legevakttjenesten i Bremanger Kommune. En ukritisk reaksjonsform kan også føre til at det vil være vanskeligere å få sykepleiere til å delta i nivå 3. 58

59 På samme måte, er det viktig at kommunen tar en dialog med Helse Førde HF for å kvalitetssikre deres avviksmeldinger, slik at disse ikke virker mot sin hensikt. ENDRINGER I AMBULANSETILBUDET Risikomatrise for ENDRINGER I AMBULANSETILBUDET: Score: 9 ofte sannsynlig sjelden usannsynlig minimal moderat alvorlig svært alv. X KOMMENTARER: Denne risikoen er grundig vurdert i den forrige versjonen 1.3 av ROS analysen. Dersom legevaktpiloten skal være et forsvarlig prosjekt, skal ambulansetjenesten i Bremanger Kommune ha samme døgnbemannet aktiv tjeneste som i dag, med stasjonering både i indre og ytre. Allerede viser tallene at Helseforetaket ikke klarer å innfri den anbefalte normen for utrykningstid ved rødresponser i Bremanger Kommune. ENHVER ENDRING I ORGANISERING AV AMBULANSETILBUDET, I NEGATIV RETNING, VIL FØRE TIL AT INNFØRING AV LEGEVAKTPILOTEN VIL BLI EN UFORSVARLIG ORGANISERING AV DEN AKUTTMEDISINSKE TJENESTEN I BREMANGER KOMMUNE. TILTAKSPLAN: Kommunen skal gi et klart signal til Helseforetaket om at dagens organisering av ambulansetilbudet i vår kommune skal være et minimum for at vi kan vurdere å innføre legevaktpilot i Bremanger Kommune. 59

60 OPPFØLGING AV TILTAK GJENNOMFØRT PÅ NIVÅ 3 Risikomatrise for OPPFØLGING AV TILTAK GJENNOMFØRT PÅ NIVÅ 3: Score:2 ofte sannsynlig sjelden usannsynlig x minimal moderat alvorlig svært alv. KOMMENTARER: Gul- og grønnresponser som håndteres av nivå 3 og trenger oppfølging hos fastlegen skal ha en omorganisering i fastlegetjeneste som gjør det enklere for de som jobber i nivå 3 å få pasienten henvist tilbake til fastlegen. TILTAKSPLAN: Samtlige pasienter som håndteres på nivå 3, der sykepleier / bakvakt ønsker en oppfølging hos fastlegen, kan bes om å møte opp hos fastlegen sin mellom kl uten timeavtale. NB! Dette gjelder KUN for de som har fastlege i Bremanger Kommune KONKLUSJON Bremanger Kommune, med sin geografi, skal ha en lokal legevakt og desentralisert ambulansetjeneste slik det er nå, for å oppnå den mest optimale akuttmedisinske beredskapen. Men legemangel og mangel på leger som deltar i legevakttjenesten, har ført til at en måtte vurdere alternative løsninger. Innføring av Legevaktpiloten reduserer risikoen for alvorlige hendelser merkbart i den akuttmedisinske beredskapen, sammenlignet med total kollaps av legevakttjeneste i Bremanger Kommune. Innføring av nivå 3 krever en bakvaktlege enten fra nivå 2 i Flora Kommune eller fra nivå 1 på SYS-IKL Førde. Dersom båtambulanse fra Flora kan nyttes i legevakttjenesten, er det mest forsvarlig å innføre nivå 3 i Bremanger med bakvakttjenesten i nivå 2 fra Flora Kommune. Uansett, skal kommunen fortsatt tilstrebe å få på plass en fullbemannet og stabil 5 delt lokal legevakt i Bremanger Kommune, siden dette er den mest forsvarlige organiseringen av legevakttjenesten i vår kommune. 60

61 Vedlegg 10 ROS-analyse for Sogndal/Leikanger, Vik og Luster Generelt om analysen ROS-analysen tek utgangspunkt i fokusområde som utvalet har identifisert som viktige. For kvar av dagens legevakter er det laga ei riskomatrise, samt at ein har laga risikomatriser for legevaktsamarbeid med 4 kommunar og 3 kommunar. I og med at ein i både modell med 4 kommunar og 3 kommunar legg opp til risikoreduserande tiltak med beredskapsvakter i tillegg til aktiv vakt skil ikkje desse analysane seg frå kvarandre. Kapittelet er inndelt slik Skjematisk oversikt over fokusområde, uønska hendingar, sannsynlegheitskategoriar, konsekvenskategoriar, risikomatrise, akseptansenivå og ROS-skjema Fokusområde Legeberedskap Legebemanning Sjukepleiarbemanning Sikkerheit for tilsette Kvalitet på legevakttilbodet Responstid Rekruttering Øvrige kommunale tenester Uønska hendingar Ikkje tilgjengeleg lege Få fastlegar i vaktordninga Mangel på kvalifisert personell Vold og truslar mot tilsette Feilbehandling, underdiagnostisering 6A: For lang responstid for lege ved akutte alvorlege hendingar (raud respons) 6B: Lang reiseveg for pasientar til legevakt ved grøn eller gul respons Klarar ikkje å rekruttere nok faste legar, må ofte nytte vikarar Redusert kvalitet på medisinsk oppfølging i institusjon, omsorgsbustader og heimebaserte tenester ROS for Sogndal/Leikanger legevakt Nivå 2 ROS for Sogndal/Leikanger kommune Fokusområde: 1. Legeberedskap Uønska hending: Ikkje tilgjengeleg lege Sannsynlegheit Legevaktslege ikkje tilgjengeleg grunna sjukdom eller fråvær Tilstrekkeleg tal legar i vaktordninga Planlegging av feriar og fråvær slik at det alltid er lege til stades i vaktdistriktet Konsekvens A B C D E Ikkje lege på vakt i heile eller deler av vakta Beordring av legar til å ta vakter som er vanskeleg å få dekka 61

62 Problemstilinga vil vere ekstremt sjeldan førekommande men kan ha svært stor konsekvens og er difor teken med i analysen. Fokusområde: 5. Kvalitet på leggevakttilbodet Uønska hending: Feilbehandling/feildiagnostisering Sannsynlegheit Låg eller manglande kompetanse hjå legevaktslegar Høgt arbeidstempo på legevakt som tvingar fram raske beslutningar Mangel på diagnostiske verktøy Mange pasientar som tek kontakt med legevakt er i tidleg fase av sjukdom og det kan vere risiko for forverring etter kontakt med legevakta Kvalitetssikre kompetansenivået til legevaktslegane Leggje til rette for at legene kan gjere tilstrekkeleg utgreiing ved tilgang til nok diagnostiske verktøy Rutinar for informasjon til pasientar om kva symptom/utvikling som krev ny vurdering Konsekvens A B C D E Unødig pasientskade på grunn av uoppdaga sjukdom eller manglande revudering ved forverring Revurdering ved forverring av tilstand Fokusområde: 6A Responstid Uønska hending: For lang responstid for lege ved akutte alvorlege hendingar (raud respons) Sannsynlegheit Kort reisetid til legevakt for dei fleste innbyggjarane Heimevakt forlengar responstida, særleg for legar på Leikanger viss hendinga er i Sogndal og omvendt viss hendinga er på Leikanger og lege er i Sogndal Utrykking frå passiv heimevakt er personavhengig God ambulanseberedskap gir få samtidskonfliktar Klare prosedyrar for utrykking Konsekvens A B C D E Pasientar får ikkje nødvendig helsehjelp i tide 62

63 ROS for Vik legevakt Nivå 2, evt nivå 3 deler av eller heile døgnet ROS for Vik kommune Fokusområde: 1. Legeberedskap Uønska hending: Ikkje nok legar til å dekke legevakta Sannsynlegheit Sjukdom hjå legevaktslege Får ikkje tak i vikar God planlegging, bestille vikarar i god tid Konsekvens A B C D E Manglar lege på vakt Annan lege må ta ekstra vakter Ha nok fastlegar Etablere interkommunalt legevaktsamarbeid Ha tilstrekkelig tal legar Etablere bakvaktordning for dei legane som treng det Fokusområde: 5. Kvalitet på leggevakttilbodet Uønska hending: Feilbehandling/feildiagnostisering Sannsynlegheit Låg eller manglande kompetanse hjå legevaktslegar Høgt arbeidstempo på legevakt som tvingar fram raske beslutningar Mangel på diagnostiske verktøy Mange pasientar som tek kontakt med legevakt er i tidleg fase av sjukdom og det kan vere risiko for forverring etter kontakt med legevakta Kvalitetssikre kompetansenivået til legevaktslegane Leggje til rette for at legene kan gjere tilstrekkeleg utgreiing ved tilgang til nok diagnostiske verktøy Rutinar for informasjon til pasientar om kva symptom/utvikling som krev ny vurdering Konsekvens A B C D E Unødig pasientskade på grunn av uoppdaga sjukdom eller manglande revudering ved forverring Revurdering ved forverring av tilstand 63

64 ROS for Luster legevakt Nivå 2, evt nivå 3 deler av eller heile døgnet Fokusområde: Legeberedskap 1. Uønska hending: Ikkje nok legar til å dekke legevakta. Sannsynlighet Akutt eller vedvarande sjukdom hos vaktberande lege, sjuk lege i ferieavvikling. Får ikkje tak i vikar. God planlegging, bestille vikarar i god tid Høgt fokus på trening, prosedyrar og utstyr gjer det lettare å ha vaktar. God samhandling med andre aktørar prehospitalt. Konsekvens A B C D E Manglar lege på vakt Annan lege må ta ekstra vakter, utsette planlagd fråver. Ha nok fastlegar, dette vil ta ned behovet for legevikarar. Etablere interkommunalt legevaktsamarbeid. Ha tilstrekkelig tal leger til ein kvar tid på kontoret. Etablere bakvaktordning for dei legane som treng dette. Høg legetrivsel. Fokusområde: Legebemanning 2. Uønska hending: For få legar Sannsynlighet Ikkje ha tilstrekkelig med legar Rekruttere nok tal legar / heimlar Konsekvens A B C D E For stor vaktbelastning på dei som er. Rekruttere inn fleire faste legar. Fast løn på vakt og la legevakt inngå som del av arbeidstida for legane. Leige inn vikar. Etablere eit stabilt miljø med vekt på høg faglegheit, lukkast med god omdømebygging. Kvalitets sjekk, systematisk opplæring, vaktrapportering / morgonmøter Fokusområde: Kommunikasjon med fastlegane 3. Uønska hending: Mangelfull behandling/ feilbehandling pga dårleg kommunikasjon/informasjon Sannsynlighet Legevaktlege sender ikkje epikrise eller notat til fastlege, informasjon om Fastlege skal ha kopi av notat/epikrise 64

65 viverknader Konsekvens A B C D E Feilbehandling. Kopi av notat kan gå til pasient Etablere digital kommunikasjon mellom legevakt og fastlege. Ta opp aktuelle problem med fastlege i morgenmøte. Fokusområde: Rekruttering 4. Uønska hending: For få legar Sannsynlighet Ikkje ha tilstrekkelig med legar Rekruttere nok tal legar / heimlar Konsekvens A B C D E For stor vaktbelastning på dei som er. Rekruttere inn fleire faste legar. Fast løn på vakt og la legevakt inngå som del av arbeidstida for legane. Leige inn vikar. Mentor-ordning. Lærande kollegialt miljø. Etablere eit stabilt miljø med vekt på høg faglegheit, lukkast med god omdømebygging. Kvalitets sjekk, systematisk opplæring, vaktrapportering / morgonmøter Fokusområde: Sikkerheit for tilsette og pasientar 6. Uønska hending: Vold mot tilsette Sannsynlighet Vold og truslar frå pasientar og andre Alltid ha låste dørar, god kontakt med LVsentralen slik at alle er forhandsmelde. Kjenne til risikopasientar. Ha kontakt med ambulansepersonell som kan gje støtte, evnt. kontakte politi Bruke naudknapp på radio. Organisere kontoret rett. Konsekvens A B C D E Skade på lege. Sjukefråvær, frykt for å ta vakter. Ta opp problemstilling med alle vaktberande legar og lære av kvarandre. Vere mentalt forberedt. Gode rutinar omkring truande pasientar. 65

66 Låst dør, flytte Legevakt til KA om ein føler seg trua. Ikkje reise i sjukebesøk om ein er utrygg på pasient. God samhandling med ambulansepersonell og politi. Fokusområde: Kvalitet på legevakttilbodet 7. Uønska hending: Feilbehandling, under / over diagnostisering Sannsynlighet For stor belastning på legevakt, for travelt, Ekstra lege kan aktiviserast ved kriser, epidemier ol. Konsekvens A B C D E Feildiagnostisering, mangelfull behandling, gløyme henvising God opplæring, god organisering. Rett dimensjonering av legevakt, vaktkompetente legar. Fokusområde: Responstid 8.. Uønska hending: Lang tid før akutt helsehjelp blir gjeve. Sannsynlighet Lege i vakt rykker ikkje ut på raud respons Legevakt skal prioritere raud respons Konsekvens A B C D E Manglande akuttbehandling som kan få store konsekvensar. Ambulanse er stasjonert i Gaupne og kan rykke ut umiddelbart Brann/redningskorps rykker ut frå stasjon i Gaupne Det er etablert 10 Hjertestarergrupper som blir aktivisert frå AMK Fokusområde: Øvrige kommunale tenester 9. Uønska hending: Redusert kvalitet på medisinsk oppfølging i institusjonar, omsorgsbustadar og i heimetenesta Sannsynlighet

67 Legevaktlegen er oppteken med vaktarbeide på kontoret og rekk ikkje å ta sjukebesøk. I helg og feriar er der få legar i kommunen Sjukeheimslegane har ubunden arbeidstid, slik at legevakt blir minst mogleg nytta. Konsekvens A B C D E Sjuke pasientar på omsorgssenter / heime får ikkje tilstrekkelig tilsyn Annan lege må kontaktas får å hjelpe, LV sentralen har oversikt over andre legar Godt trena sjukepleiarar på omsorgssentra og i heimetenesta gjer gode vurderingar, tar adekvate prøvar mm før dei tar kontakt med vaktlegen 67

68 Vedlegg 11 ROS-analyse Askvoll Nivå 3 Innleiing Askvoll legesenter har 3 faste leger og en turnuslege (med bakvakt/rettleiar) som dekker daglegevakt frå på alle virkedager gjennom hele året for Askvoll kommune. En av legene har ansvar for utrykning (bærer nødnett radio) og øyeblikkelig hjelp hver virkedag. Legesenteret er lokalisert sentrumsnært i Askvoll med åpningstid fra oktober til april og fra mai til september. Hjelpepersonell er tilstede i åpningstiden. Askvoll kommune er medlem i SYS IKL som driver legevaktsentral gjennom hele døgnet og legevakt lokalisert i Førde fra på virkedager og gjennom hele døgnet i helger/på helligdager. Nærmeste ambulansestasjon er i Dale, Fjaler, med 2 ambulansebiler utrykningstid til Askvoll sentrum ca min. Veien går over en bru og gjennom flere tunneler. Ved ekstremvær (orkan) kan bruen bli stengt. Befolkningen i Askvoll kommune er spred over flere bygder der Rivedal og Holmedal har min utrykningstid fra Dale og Askvoll. Stongfjorden ca min fra Dale, min fra Askvoll, Flokenes 40min fra Dale, 32 min fra Askvoll, Kvammen 50min fra Dale, 38min fra Askvoll, 36min fra Førde. Veien (Fv. 609) til disse bygdene har rasutsatte partier og blir ofte forebyggende stengt ved dårlig vær. Da er videre forbindelse til Førde stengt av. Ca. 1/3 av befolkningen i Askvoll kommune bor på øyene Atløy og Bulandet/Værlandet. Per dags dato er en ambulansebåt stasjonert i Askvoll ved fergekai/sentrum som blir brukt til utrykninger til øyene ca ½ time kjøretid til Bulandet/Værlandet, 10 min til Atløy i godt vær. Ambulansebåten er ikke bemannet med ambulansearbeidere, slik at de rykker først ut med ambulanse bil fra Dale og går om bord båten i Askvoll. På øyene finnes det ambulansebiler som er tilgjengelig for videre transport. Fra 2020 er båten vedtatt nedlagt av Helse Førde. Atløy/Bulandet/Værlandet skal dekkes med ambulansebåt stasjonert i Solund. Det fører til en betraktelig forlenging i utrykningstid til særlig Atløy. I tillegg har legene i Askvoll på virkedager ikke mulighet til å rykke ut til rød respons hendelser på øyene lenger. Brann og politi som per i dag kjøper tjenester fra Helse Førde for å rykke ut med ambulansebåten i nødstilfeller vil heller ikke nå øyene lenger. Samarbeidet mellom brann/politi/helse som per i dag fungerer smidig siden ambulansebåten er stasjonert i Askvoll vil ikke fungere uten en annen robust løsning. Den må være på plass innen 2020, men er en stor utfordring. Det finnes rutegående ferger til øyene som bruker 1 time til Bulandet/Værlandet og ca. 15min til Atløy, det er relativt få avganger, ingen på natt. Askvoll har en utfordring med lange reiseavstander til nærmeste lege særlig på kveld/natt, når legevakten er lokalisert i Førde. Derfor anses det som viktig å kompensere lokal legevaktstilgjengelighet med en nivå 3 stasjon bemannet med sykepleier i Askvoll sentrum ved sykeheimen. Kompenserende kan en nevne at kommunen er godt dekket med beredskap fra luftambulansen. Det er følgene områder i kommunen med utilstrekkelig dekning for mobiltelefon/mobilt internett: Værlandet, Eimind/Follevåg, Høgda/Kvammen. 68

69 ROS FOR ASKVOLL KOMMUNE Fokusområde: LEGEBEREDSKAP Uønska hending: manglende lege ved akutt hendelse Sannsynlighet A x B C D E Sykdom av flere leger. Samtidshendinger. Kommunen er medlem i SYS IKL med LV-sentral Ulykker, katastrofer mer flere skadde. som er døgnåpen Det er mange leger som deler vaktene ved SYS IKL, det er alltid 2 leger på vakt, det finnes mulighet til beordring. SYS IKL sykepleier sender ut melding til påtroppende vaktlege dagen før vakt for bekreftelse av oppmøte/unngå at noen glemmer å møte opp. Om ikke SYS IKL kan dekke vaktberedskap kveld/natt for Askvoll kommune, for eksempel ved uvær og stengt forbindelse (bro, veg) til Førde oppretter Askvoll kommune egen legevakt lokalt, legene har en rotasjonsordning for disse tilfeller, å ha en base 3 stasjon hadde også styrket beredskapen i disse tilfeller. På legesenteret på dagtid prøver en å ha minst 2 leger på jobb (også i ferietider) og begrense dagene der det bare er en lege tilstede til svært få/ingen dager per året. Konsekvens 1 2 X Lite sannsynlig at en er uten lege i beredskap. God samarbeid i den akuttmedisinske kjeden (ambulanse, luftambulanse, hjemmesykpleier, sykehjemspersonell). Tilstrekkelig rekrutering av fastleger/turnusleger, slik at alle stillinger er besatt til enhver tid og det er nok legevaktsleger som deler beredskap lokalt og i SYS IKL. 69

70 ROS FOR ASKVOLL KOMMUNE Fokusområde: LEGEBEMANNING Uønska hending: Rekrutteringssvikt Sannsynlighet A B X C D E Sykdom hos flere leger. Manglende rekruttering av fastleger. Det er alltid 2 leger på vakt ved SYS IKL, Om kommunen ikke klarer å dekke oppsett vakt, f.eks. ved sykdom, kan LV sjef beordre en annen lege fra SYS IKL sitt lege-pool, som nødløsning hvis ingen har mulighet til å overta vakten frivillig. Askvoll kommune opprettholder turnuslegestilling for knytte leger til kommunen. Det er åpenhet for fleksibilitet og mulighet for tilrettelegging for forskjellige stillingsformer. Det er god samarbeid mellom legesenteret og kommuneadministrasjon for å få til rekruttering av nye leger når det blir nødvendig. Konsekvens 1 2 X Ledige hjemler, for få leger på jobb vil svekke fastlegetilbud, legedekning i kommunale institusjoner og vaktberedskap. tett samarbeid med ambulansepersonell/nivå 3/AMK/FSS i den akuttmedisinsk kjeden. stabil legerekrutering til kommunen, slik at ingen fastlegestilling er ledig til enhver tid 70

71 ROS FOR ASKVOLL KOMMUNE Fokusområde: SYKEPLEIERBEMANNING, (besvart for nivå 3) Uønska hending: ikke tilstrekkelig kapasitet hos vakthavende spl. for å drive nivå 3 Sannsynlighet 2 A B X C D E sykdom hos flere sykepleiere rekrutteringsproblem ikke beregnet omfanget av henvendelser til nivå 3 riktig Mange nok sykepleiere som deltar i vaktordning for nivå 3, som har tilstrekkelig akuttmedisinsk kompetanse/opplæring Konsekvens 1 X nivå stenger i en periode ved bemanningsproblem SYS IKL/LVS og samarbeidspartnere overtar beredskapen Kommunen jobber kontinuerlig med rekruttering av sykepleier (er på jobbmesse, oppsøker skoler og informerer, det finnes spl. stipend og høyere startlønn) Kontinuerlig utdanning av sykepleier i akuttmedisin. Trening i BEST ordning startes

72 ROS FOR ASKVOLL KOMMUNE Fokusområde: SIKKERHET FOR TILSETTE OG PASIENTER (besvart for nivå 3) Uønska hending: skade på pasienter eller tilsette Sannsynlighet A X B C D E 1 ) Sikkerhet for tilsette. 2) Sikkerhet for pasienter Det er flere sykepleier/helsepersonell på vakt på sykeheimen på kveld natt. Kontakt med pas. formidles gjennom tlf. LVS, det skal begrense oppmøte av pasienter på døren uten time. Base 3 sykepleier bør bære nødnettradio (med nødknapp) og har fått opplæring i bruk før første vakt. Ved informasjon om voldelige pasienter, bør politi kobles inn fra LVS. Sykepleier bør ikke utsette seg for fare. Egen sikkerhet kommer først. Opplæring i PLIVO og voldshandteringskurs før vaktstart vurderes. Spl. har kontakt med LVS/lege for å ta beslutninger om prioritering/diagnostikk/ pasientbehandling. Lege har hovedansvar. Konsekvens X 1) Sykepleier blir skadet 2) Feilbehandling eller behandling som finner sted for sent 1) En prøver å se pasienter på sykeheimen, som klarer å møte opp selv, der det er flere personell tilstede. Voldelige pasienter tas ikke imot. 1) Utrykninger er alltid konferert med LVS/lege, slik at flere tenker over sikkerhet til den tilsette. 2) LV sentral/lege/amk kobler inn ambulanse/luftambulanse ved alvorlige problemstillinger eller endring i alvorlighetsgrad. 1/2 God opplæring innen akuttmedisin, opplæring i samhandling med LVS/lege Opplæring og prosedyrer om hvordan en forholder seg hvis det oppstår voldelige situasjoner utløst av pasienter. Ev. trening med kasus. PLIVO kurs. BEST trening. 72

73 ROS FOR ASKVOLL KOMMUNE Fokusområde: KVALITET PÅ LEGEVAKTSTILBODET (nivå 3) Uønska hending: feilvurdering av pasientens tilstand, kommunikasjonsfeil Sannsynlighet A B X C D E Ikkje tilstrekkelig opplæring av sykepleier Ny system God kommunikasjon med LVS/lege Tilstrekkelig opplæring Konsekvens X 5 Feilbehandling av pasienter Avviksmeldingssystem rom for å si at en ikkje føler seg komfortabel med handtering av situasjon fra spl. sin side og at den overtas av LVS/lege/AMK/ambulanse (kjenne sine grenser og bli respektert) god guiding fra lege på LVS opplæring i bruk av telemedsinsk utstyr og opplæring i å gjennomføre telemedisin. God kommunikasjon mellom LVS/lege God opplæring innen akuttmedisin, ev. hospitering på LV for å bli kjent med personalet, rutiner, styrke samarbeid og trygghet i de nye opgavene en nivå 3 spl. overtar. 73

74 ROS FOR ASKVOLL KOMMUNE Fokusområde: RESPONSTID Uønska hending: for lang responstid til pasient/til adekvat helsehjelp nås Sannsynlighet 3 A B C X D E Geografi av Askvoll kommune med øyer Atløy/Bulandet/Værlandet Dårlig vær (hovedsakelig på sjøen) Oppretting av nivå 3 i Askvoll ved Askvoll sentrum Konsekvens X 4 5 Forverring av alvorlig sykdom til pasienter Lang transport som påkjenning for allerede syke pasienter. Ta i bruk luftambulanse ved alvorlige hendinger på øyene der båt ambulanse vil ha for lang responstid Bruke nivå 3 i Askvoll sentrum ved lokalt løsbare problemstillinger (for øyene gjelder det perioden før 2020). Finnes det planer for en nivå 3 i Solund som pasientene fra Bulandet/Værlandet kunne nytte? Eller er det tenkt over å ha ambulansebåten i Solund som nivå 3 slik at øybefolkningen i Askvoll får litt likere tjenester som landbefolkningen etter 2020? Responstiden er et vanskelig området. Askvoll har lang avstand til FSS. For befolkning i Askvoll sentrum er det ca. 1 time 15min til å komme seg til LV ved SYS IKL. Befolkning på Atløy og Bulandet/Værlandet er avhengig av ferge med rel. få avganger eller ved mer alvorlige hendelser av ambulansebåt. Ambulansebåten i Askvoll er vedtatt nedlagt av Helse Førde fra 2020 midt i prosjektperioden. Det anses som svært uheldig. Fra den tiden blir øyene i Askvoll dekket fra ambulansebåt i Solund, med spesielt lange utrykningstider til Atløy. I tillegg må ambulansebåten kjøre over rel. åpen sjø for å nå øyene i Askvoll, det vil forlenge estimerte responstidene i dårlig vær. Askvoll er godt dekket med luftambulanse og en håper at den tas mer i bruk om transporttiden for øybefolkningen blir for lang ut fra sykdomstilstand. Se også innlednignen. Nivå 3 base i Askvoll ved Askvollheimen vil gjøre legevaktstjenester for enkelte problemstillinger raskere tilgjengelig for lokalbefolkning i Askvoll sentrum og omliggende bygder Holmedal/Rivedal/Stongfjorden, I oppstartfasen vil også befolkningen på øyene kunne nytte tjenesten siden det finnes ambulansebåt i Askvoll som kan transportere pasientene til Askvoll sentrum. Etter 2020 vil Ambulansebåt i Solund betjene øyene som har ambulansepersonell om bord men den de lange responstidene vil ikke kunne gjøres noe med. 74

75 Samarbeid mellom brann/ politi/ ambulanse vil være fraværene for beboere på Atløy/Bulandet/Værlandet etter at ambulansebåten i Askvoll legges ned Politi og brann har kjøpt skyss fra ambulansebåten i Askvoll/Helse Førde for å rykke ut til øyene. Det er per dags dato en uløst problemstilling for Askvoll kommune. Samarbeidsbruddet mellom etatene og at politi og brann ikke kan rykke ut til øyene anses som uforsvarlig og det må finnes en løsning for det innen

76 ROS FOR ASKVOLL KOMMUNE Fokusområde: REKRUTTERING Uønska hending: Nivå 3 må stenges. Sannsynlighet 2 A B x C D E Ikke nok kompetente spl. som kan fylle vakter ved nivå 3. Kontinuerlig rekruttering av spl., kompetanseheving innen akuttmedisin. Opplæring av nye sykepleiere Telemedisinsk opplæring Konsekvens Forverring av det kommunale akuttmedisinske Vikarbruk (spl.) beredskap Dårligere tilbud til befolkningen i Askvoll God planlegging av ferieperioder rekruttering av vikarer med akuttmedisinsk kompetanse (det vil være svært vanskelig!). Kontinuerlig rekruttering av spl., kontinuerlig videreutdanning/opplæring Per i dag har Askvoll en spl. med videreutdanning i akuttmedisin som jobber på sykeheimen og en spl. som jobber i hjemmetjenesten. Det er 2 spl. som jobber på sykeheimen som starter videreutdanning i akuttmedisin i høst Askvoll har utdannet 2 sykepleier til BEST fasilitatorer og det er planlagt trening (lokale leger/ambulansepersonell/sykepleier i

77 ROS FOR ASKVOLL KOMMUNE Fokusområde: ØVRIGE KOMMUNALE TJENESTER Uønska hending: det er for lite sykepleier bemanning for å ivareta både arbeidet på sykeheimen og legevaktsoppgaver på nivå 3. Sannsynlighet 3 A B C x D E for få spl. til å handtere arbeidsoppgavene. Se under risikodeduserende tiltak. Konsekvens 1 2 X Sykepleier bemanning: det er vanskelig å forutsi hvor mange henvendelser nivå 3 vil få. En forventer mest henvendelser om kvelden, færre på natt. Per dags dato er Askvollheimen bemannet med 2 sykepleier på tilstedevakt, i perioder med dårlig bemanning er en spl. tilstede og en har bakvakt hjemme, gjelder kveld/natt. Det er per dags dato travle vaker allerede og bemanning av kveldsvakten med 2 spl. som tilstedevakt (målet) er allerede en utfordring per i dag. Ved oppretting av nivå 3 bør en spl. fristilles til å handtere akuttmedisinske problemstillinger når de dukker opp. Forslag: I oppstartfase utvider en bemanning til Askvollheimen til 2 sykepleier på tilstedevakt om kvelden og en som har bakvakt (en ekstra spl.). Om natten bemanner en Askvollheimen med en ekstra hjelpepleier, slik at spl. som har vakt allerede, kan lettere fristilles til å ta seg av legevaktsoppgaver. Økt bemanning særlig i starten er viktig for å kunne sette seg inn i alle nye rutiner for kommunikasjon/journalføring/pasientbehandling/bli kjent med telemedisinsk utstyr og ha nok tid å sette seg inn alle oppgaver. Om en finner ut etter 3-6 mnd at det ikke er grunnlag for økt spl.-bemanning om kvelden kan en evt. gå over til å bare ha en ekstra hjelpepleier som tenkt på natt. 77

78 ROS FOR ASKVOLL KOMMUNE Fokusområde: KOMMUNIKASJON MED FASTLEGENE Uønska hending: pasienter blir ikke fulgt opp videre/informasjon kommer ikke frem til fastlegen Sannsynlighet A B C X D E Manglende journalinformasjon om pasienten. Svikt i forsendelse av epikrise fra behandling/oppmøtenotat fra nivå 3 spl. til fastlege Tilgang til kjernejournal. Samarbeid med LVS/nivå 1. Prosedyre på utsending av epikrise (notat) til fastlege etter pasientkontakt med nivå 3 spl. Spl. informerer alltid om at pas skal kontakte helsevesenet på riktig nivå ved forverring av tilstand Ev. bruk av felles journalsystem fastleger lokalt/nivå 3 spl. Konsekvens X 4 5 Forverring av helsetilstand til en pasient blir ikke fanget opp. EPJ system som fungerer smidig til sending av epikriser/notater elektronisk fra nivå 3 til fastlege Per i dag finnes det en datamaskin på Askvollheimen med SystemX på. Per i dag har bare tilsynslegene på sykeheimen tilgang til det. En må finne ut hvilket system nivå 3 spl. skal bruke og spl. bør ha tilgang etter retningslinjene. SystemX brukes også på legesenteret i Askvoll. Prosedyre på utsending epikrise (notat) til fastlege etter pasientkontakt med nivå 3 spl. 78

79 Vedlegg 12 ROS-analyse Balestrand Nivå 3 ROS FOR BALESTRAND KOMMUNE Fokusområde: LEGEBEREDSKAP Uønska hending: Dette vil gjelde nivå 1 og 2, viser til ROS for det Sannsynlighet A B C D E Konsekvens ROS FOR BALESTRAND KOMMUNE Fokusområde: LEGEBEMANNING Dette vil delvist gjelde for nivå 1 og 2, viser til ROS for dette. Anna moment: kommuneoverlege i Balestrand må aktivt og kontinuerlig lede og være en del av BEST-kvalitetssikret teamtrening og ferdighetstrening av sykepleier med/utan bistand frå brannvern, sjå videre under uønska hending. Uønska hending: Lengerevarende vakans (over 3 måneders sykefravær eller vikarbesatt stilling) på lokal kommuneoverlegestilling og dermed vakans på oppfølgning av sykepleier sin kontinuerlige teamøving og ferdighetstrening Sannsynlighet A B X C D E Vanlige grunnar for langtids sykefravær og/eller kontinuerlige rekrutteringsutfordringer i distriktet for seniorleger Konsekvens X 4 5 Sykepleier vil ikkje få oppfølgning og trygging i denne nye og omfattende oppgåven. Kan slå negativt ut på sykefravær sykepleier, sjå ROS fokusområder sykepleier og rekruttering. 79

80 Ved vakans på kommuneoverlege må en fort få på plass oppfølgning av sykepleiers kontinuerlige teamøving og ferdighetstrening for kontinuerlig å trygge de i oppgavene. Anna mulighet er å ha ansvaret for opplæring og kontinuerlig supervisjon / øving og trygging hos nivå 1 i legevaktspiloten. Så langt har vi planlagt å ha denne oppgaven hos lokal kommuneoverlege, men begge risikoreduserende tiltak synes bra for oss og likeverdige. ROS FOR BALESTRAND KOMMUNE Fokusområde: SYKEPLEIERBEMANNING Uønska hending: Vakans hvor vi ikkje klarer å dekke inn med vikarer/lokale ressurs og nivå-3 legevakten dermed blir ustabil i drift. Sannsynlighet A X B C D E Det vil være vanlig at sykepleier blir syk, men en har lokal godt med praksis for å dekke inn frå resterende sykepleiere. I tillegg har vi sirka 4 sykepleier i andre stillinger i kommunen (helsesøster/jordmor, bu-/miljø-tjenesten, leiar helsetunet, akuttsykepleier på helsesenteret) og tre fastleger som kan bistå, alle lokalt bosatt. I forhold til vakans og nuværende sykepleiegruppe som ivaretar turnus på helsetunet, så er det en sykepleier på nuværende tidspunkt som ikkje har sertifikat, hvilket er nødvendig hun holder på å skaffe seg sertifikat. Og det er to som har gitt uttrykk for skepsis til å gå inn i denne nye stillingen, hvor en overveier å dispensere. Fortsatt er det rikelig med folk som kan hjelpe til og ta vaktene. 80

81 Konsekvens 1 X Det vil være meget ugunstig å begynne opp en nivå-3 utan å drive kontinuerlig. Ved møter med Sogn brann- og redning har de også gitt uttrykk for at det vil være vanskelig for de om ikkje driften er kontinuerlig. Ved rødt respons skjer det ofte at både helseressurser og Brann-/redning blir kallet ut. Lokale kreftene er ment å gi betre og fortere relevant behandling og om driften ikkje er kontinuerlig vil det være situasjoner hvor en har dagens helse-beredskap, hvilket vi ikkje er nøgde med. Ved nyansettelser / vikarer vil det være krav om 1) førerkort og 2) opplæring og deltakelse i nivå-3 legevaktspilot eller tilsvarende. 81

82 ROS FOR BALESTRAND KOMMUNE Fokusområde: SIKKERHET FOR TILSETTE OG PASIENTER Uønska hending: Trussel / vold mot tilsette Sannsynlighet A X B C D E Konsekvens 1 X Ved pasientkonsultasjoner på helsetunet er det mange kolleger med sykepleier og en vil lett kunne få tak i kolleger. En har også nødnettradio med alarm-knapp. 82

83 ROS FOR BALESTRAND KOMMUNE Fokusområde: SIKKERHET FOR TILSETTE OG PASIENTER Uønska hending: Manglende opplæring/kunnskap hos sykepleier (med resultat for pasienter) Sannsynlighet A X B C D E Konsekvens 1 X En vil bruke god tid på å lære sykepleier opp i ansvar og mynde og alle kontakter må kontrasigneres av legevaktslege i nivå 1. En vil ha godt innarbeidet kvalitetssystem med oppdaterte rutiner frå nivå 1. 83

84 ROS FOR BALESTRAND KOMMUNE Fokusområde: KVALITET PÅ LEGEVAKTSTILBODET Sykepleier vil rykke ut på rødt respons, ved behov vil også brann/redning bli varslet ut og da vil typisk brannbefal komme ut før sykepleier Uønska hending: Sykepleier finner ikkje vei Opplæringen er mangelfull (sjå under ovenstående sikkerhet for pasienter) Sannsynlighet A X B C D E Konsekvens 1 X En vil kvalitetsikre at sykepleier finner frem selvstendigt i bil. 84

85 ROS FOR BALESTRAND KOMMUNE Fokusområde: RESPONSTID Vi legger inn kapasitet og beredskap for utrykning på rødt respons og utreise for tilsyn på gult respons ved behov. Dette er mye bedre beredskap enn det vi har i dag i dag er næreste ambulanse i Høyanger opp til 45 minutter vekk. Så ROS i forhold til responstid på den måten er at det på alle måter blir bedre. Om sykepleier kan gå fra for å reise på rødt/gult respons, vil avhenge av bemanning ellers, sjå ROS nedenfor under øvrige kommunale tjenester. Uønska hending: Vær/snø som medfører manglende utrykningsmulighet Ras/oversvømmelse som medfører manglende utrykningsmulighet Sannsynlighet A X B C D E Konsekvens 1 2 3X 4 5 Det er lite hendelser/situasjoner hvor vær/snø/ras i Balestrand gjør veiene ufremkommelige. Risikoreduserende tiltak er tett samarbeid med brann/redning lokale hjelpekorps. 85

86 ROS FOR BALESTRAND KOMMUNE Fokusområde: REKRUTTERING Uønska hending: Manglende dekkning av sykepleier i turnus pga. manglende rekruttering Sannsynlighet A X B C D E Vi har hatt god rekruttering til sykepleierstillinger i Balestrand og forventer det videre. Vi tror at nivå 3 vil gjøre sykepleierstillingene ennå mere attraktive. Konsekvens 1 X Lite konsekvenser fordi vi har gode og store muligheter ved vakans jfr. Ovenfor. 86

87 ROS FOR BALESTRAND KOMMUNE Fokusområde: ØVRIGE KOMMUNALE TJENESTER Uønska hending: Sykepleier må gå fra til legevaktsoppgåver og blir vekk fra sine oppgaver på helsetunet og i heimesykepleien (en og samme sykepleier) Sannsynlighet A X B C D E Konsekvens 1 X Det må inn en ekstra hjelpepleier eller sykepleier når nivå-3 legevakten er open. Vi forventer at stenge nivå-3 for grønt og gult kl som nivå 2. Rødt respons kan ivaretas innenfor nuværende normering viser til vår prosjektbeskrivelse også kl De sykepleiere som ikkje skal gå i nivå 3 pga. sertifikat eller andre motforestillinger kan være av de som går inn som ekstra bemanning. 87

88 ROS FOR BALESTRAND KOMMUNE Fokusområde: KOMMUNIKASJON MED Uønska hending: FASTLEGENE Alle henvendelser i nivå 3 følgende notat gjort av sykepleier i EPJ må sjåast over av lege på nivå 1 og da vil legen sende automatisk til fastlegen. Sannsynlighet A B C D E Konsekvens

89 Vedlegg 13 ROS-analyse Gloppen Nivå 2 ROS skriven i reint tekstformat av datatekniske årsaker. 1 Legeberedskap Mangel av lege på vakt 4 1 Utsettelse av diagnostikk og behandling ved potensielle alvorlige lidelser Bytte av vakt med kollega. Minst 2 leger i kommunen. Bakvaktskompetanse på telefon. Lege må pålegges vakt Vurdere avtale med IKL om hjelp i kritiske situasjoner. 2 Kritisk sykdom hos 2 pasienter samtidig og eller langkjørevei Manglende el underbehandling og/el forsinkelse av transport til endelig behandling En situasjon som er så sjelden forekommende at man må kompensere med ekstra ambulanse resurs når situasjon oppstår og/eller deling av resurs slik lege og ambulanse tar hver sin pasient. 3 Alvorlig hendelse med mange skadde 5 1 Manglende el underbehandling og/el forsinkelse av transport til endelig behandling Vaktleger setter i gang telefonkjede. All tilgjengelig legeresurs og annet helsepersonell aktiveres. Legebemanning Legebemanning I tilfelle 10 delt vakt ikke kan opprettholdes over lengre tid. For stor vaktbelastning med risiko for lege flukt vansker med rekrutering Øke antall fastleger til 7 og 8 på sikt Fastholde bruken av faste vikarer Vurdere å inngå i IKL ved manglende rekruttering Sikkerhet for tilsette og pasienter Skade av lege på skadestedet Vold fra pas el pårørende Alvorlig psykisk sykdom med fare for andre 4 2 I gloppen rykker lege alltid ut alene og tilser pasienter alle på legesenter. Leger er instruert og opplært i å tenke på egen sikkerhet. Vi gjør bruk av bistand fra ambulane, politi og har i enkelte tilfelle brukt brann som bistand ved pas hvor det har vært mistanke om ustabile situasjoner. Leger bruker lokale med 2 utganger slik de kan rømme i tilfelle av truende situasjoner. De kan benytte nødknap på nødnettsradio 89

90 Leger går ikke inn på skadesteder, hjem hvor det mistanke om det ikke er trygt. De fleste heimebesøk på vakt er hos eldre el pas med tjenester fra heimetenesten og gjennomføres som hovedregel med personale derfra Kvalitet på legevaktstilbodet Kvalitetsvikt pga manglende faglig kompetanse 4 2 Feilbehandling Målsetning: å bemanne legevakten med bare vaktkompetente lege uten behov for bakvakt. Ha bakvakt for de leger som trenger det ( gjelder også leger som er vaktkompetente) For faste leger legges til rette for videre/etter utdannelse. Unngå bruk av vikarer som ikke er kjente. Grundig introduksjon av nye leger til legevakten og legevaktsarbeidet for nye leger. Bruk av avvik som utgangspunkt for læring for alle leger på kontoret. 5 1 Utstyrssvikt 5 1 Diagnose og Behandlingssvikt Rutinemessig gjennomgang og oppdatering av legevaktsutstyr av legevaktsansvarlig lege og sykepleier. Rutine for vaktlege i forhold til sjekk av utstyr før vaktstart. Kvalitetssvikt pga manglende el sviktende kommunikasjon 3 2 Diagnose og behandlingssvikt Dette er tema for veiledning av yngre leger og tema for undervisning i forbindelse med avviksaker hvor det er klagepunktet Responstid Lang responstid Pga reiseveg 5 1 Forsinkelse av behandling med potensiell forverring av sykdom el død 90 av innbyggere vil kunne nås innen 40 min av viss denne befinner seg sentralt i kommunen ( dvs nær legevakten), når alvorlighetsgrad tilsier det, er det viktig tidlig å benytte og kalle ut alternativ resurs tidlig ( luftambulanse, ambulanse og/eller brann) Stengte veger (ras) 4 1 Dette kan i blant være problem med strekningen Sandane Hyen. Det er da nødvendig med resurs fra Florø Førde via storebru eller luftambulanse. I tillegg er det brannberedskap i Hyen som kan bistå i slike situasjoner. Rekruttering Manglende rekruttering av fastleger?? For lite faste leger til å kunne drive forsvarlig legevakt Henv. til punkt over under bemanning. 90

91 Tiltak for å gjøre fastlegehjemlene attraktive: Null løsning med kommunalt drevet og eiet legesenter. 10 målsetning om 10 delt vakt. Pågående rekruttering for øke nummeringen fra 6 til 8 fastleger. Garantilønn Øvrige kommunaltjenester( heimeteneste, omsorgssenter, KAD, Psykisk helse, barnevern og kriseteam) Manglende el dysfungerende samarbeide 3 1 Samarbeidet mellom leger/legevakt og de kommunale tjenster er generelt velfungerende og er gjenstand for kontinuerlig utvikling gjennom utarbeiding av nødvendig rutiner og strukturelle og organisatoriske endringer. Blandet annet gjennom prosjekt som BTI (bedre tverrfaglig innsats) som bidrar til å gi vaktlegen mer oversikt over potensielle samarbeidsparter. Legevaktdekning/åpningstid: I Gloppen er det legevaktsdekning 24/7 alle årets dager. Legevakt og fastlege kontor er samlokalisert. Det betyr at der på dagtid i rikelig tilgjengelig resurs. Det er en målsetning for kontoret at all ØH-hjelp skal forsøkes avviklet innen kontoret stenger slik at belastning på legevakt holdes på et minimum. Alle leger er ansvarlige for å hjelpe til med å nå dette mål. Uten om kontorets åpningstid er vaktlegen vakt fra hjemmet men skal organisere seg slik at han kan møte på kort varsel. 91

92 Vedlegg 14 ROS-analyse Hyllestad Nivå 3 Hyllestad legekontor har pr. d.d. 3 legestillingar som dekker vakt på dagtid alle virkedagar frå heile året. Ein av legane har til ei kvar tid utrykkingsvakt m/radio, og ansvar for augeblikkeleg hjelp. Legekontoret er lokalisert i kommunehuset på Hyllestad, og har same opningstid heile året. Hjelpepersonell er til stades i opningstida. Hyllestad kommune er med i SYSIKL samarbeidet om drift av legevakta som er lokalisert i Førde frå på virkedagar og gjennom hele døgnet i helgar/på heilagdagar. Hyllestad har ikkje eigen ambulanseteneste, men får bistand frå ambulanse i Lavik eller Dale ved behov. Utrykkingstid til Hyllestad sentrum er frå Dale ca. 55 minutt, frå Lavik ca. 30 minutt. Vidare til mellom anna omsorgssenter i Sørbøvåg er det ca. 10 minutt frå Hyllestad. Hyllestad har ei utfordring med lange avstandar både i samband med utrykkingstid frå ambulansestasjon, og transport til nærmaste lege særlig på kveld/natt, når legevakta er lokalisert i Førde, men har i kritiske tilfelle opplevd god bistand frå luftambulansen. Avhengig av leverandørselskap (telenor/telia) kan ein oppleve både dårleg og direkte manglande mobildekning i enkelte områder av kommunen. Hyllestad kommune har og opplevd å vere vêrutsatt, nokke som mellom anna gjer utrykking ved ekstremvær vanskeleg så vegar erfaringsmessig har vært stengde. ROS FOR HYLLESTAD KOMMUNE Fokusområde: LEGEBEREDSKAP Uønska hending: Dette vil gjelde nivå 1 og 2, viser til ROS for det Sannsynlegheit A B C D E Konsekvens ROS FOR HYLLESTAD KOMMUNE Fokusområde: LEGEBEMANNING Dette vil delvist gjelde for nivå 1 og 2, viser til ROS for dette. Uønska hending: Begrensa legekapasitet tilgjengeleg Sannsynlegheit A B X C D E Rekrutteringsvanskar og/eller langvarig sjukefråvær Sikre gode arbeidstilhøve slik at ein sikrar rekruttering av aktuell arbeidskraft 92

93 Konsekvens X 4 5 Driftsmessige utfordringar både knytt til personalforvaltning og beredskap, men og til ivaretaking av mulege pasientar Jobbe tett på tenestene for god oppfølging, og dialog særleg med tanke på reduksjon av evt sjukefråvær Tett internt samarbeid for å sikre at kompetanse blir oppretthalde på eit forsvarleg nivå. Stedfortredaransvar leggast til fastlege ved fråvær av kommunelege. ROS FOR HYLLESTAD KOMMUNE Fokusområde: SYKEPLEIERBEMANNING Uønska hending: Manglande sjukepleiar på vakt Sannsynlighet A X B C D E Sjukdom eller anna akutt fråvær. Nytte sjukepleiar frå omsorgstenestene i stillinga for å dekke inn det akutte behovet. Konsekvens 1 X Kan potensielt auke skadeomfang ved sein iverksetting av behandling av akutt sjukdom/alvorleg hending. Utarbeide ei ordning med beredskap/bakvakt i samarbeid med omsorgstenestene som skal dekke opp evt akutt, ikkje planlagt fråvær. Sikre at fleire tilsette har akuttmedisinsk kompetanse for å sikre forsvarleg drift av tenesta. Løpande dialog og varsling mellom tenestene i tilfelle fråvær skulle oppstå ROS FOR HYLLESTAD KOMMUNE Fokusområde: SIKKERHET FOR TILSETTE OG PASIENTER Uønska hending: Trussel / vold mot tilsette Sannsynlighet A X B C D E Pasientar kan vere utagerande/forvirra grunna akutt traume/ikkje nøgd med Søke å opprette dialog med pasient/ pårørande for å informere om stoda og 93

94 behandling. Dette kan og gjelde pårørande. behandlingsløpet ein ser for seg Konsekvens 1 2X Skade på helsepersonell eller utstyr Ha gode rutinar for pasientsamtale, og løpande vurdering av situasjon ved fare for eskalering. Der er alarmfunksjon i datasystema som gjer det muleg å varsle kollegaer. Kontakte politi/ naudetatar for bistand. Evakueringsmulegheit ut vindauge om det skulle vere behov for så drastiske tiltak. ROS FOR HYLLESTAD KOMMUNE Fokusområde: SIKKERHET FOR TILSETTE OG PASIENTER Uønska hending: Legekontor ute av drift Sannsynlighet A X B C D E Straumbrot eller tilsvarande hending gjer at legekontoret ikkje kan nyttast Vanskeleg å hindre. Konsekvens 1 X Kan få konsekvens for behandlingsforløp Planlegge backup kontor ved sjukeheimen. Det er allereie på plass IT løysing som gjer legane tilgang til eige datasystem ved sjukeheimen. ROS FOR HYLLESTAD KOMMUNE Fokusområde: KVALITET PÅ LEGEVAKTSTILBODET Uønska hending: Manglande kunnskapsoppdatering Sannsynlighet A X B C D E Manglande motivasjon for kontinuerleg læring. For lite bruk av avvik-systemet (vil Gi og få muligheit for alle tilsette til å holde seg fagleg oppdatert 94

95 forhindre eller vanskelig gjøre der vi må sikre og auke kvaliteten) Ha internundervisning og øvingar Avsette midlar i budsjett for kurs, litteratur og utstyr. Konsekvens 1 X Fare for å ikkje jobbe etter gjeldande best practice. Drøfting av avvik på faste møter. Alle kan og vil skrive avvik der det skal Kvalitetsforbetringsarbeid med regelmessige møter der ein tar opp både faktiske og mogelege problemstillinga rein kan komme opp i. Refleksjon og debrief etter hendingar. ROS FOR HYLLESTAD KOMMUNE Fokusområde: RESPONSTID Uønska hending: Utrykking vert forsinka Sannsynlighet A X B C D E Ekstremvær eller tilsvarande hending som gjer utrykking vanskeleg Følgje med på vêrmeldingar i relevante peiodar, og sikre at ein er kjent med alternative ruter der dette fins. Konsekvens 1 2 3X 4 5 Utrykking og tidleg innsats vert forseinka. Kan ha konsekvens for skadeomfang. Tett dialog med driftsavdelinga, og evt kalle dei ut om vegar må ryddast osv for å sikre framkommelegheit. Som skadereduserande tiltak. Det er kjent at ved storm så har trær falle over vegen og sperra denne. God dialog med drift og vedlikehaldsavdelinga og andre relevante etatar vil vere viktig. 95

96 ROS FOR HYLLESTAD KOMMUNE Fokusområde: REKRUTTERING Uønska hending: Manglande sjukepleiar Sannsynlighet A X B C D E Vanskeleg å få fast tilsette sjukepleiarar Brei opplæring til dei tilsette ein har slik at fleire kan gå inn i stilliga Konsekvens 1 X Stillingar kan vere ubesette over tid. God planlegging av vakter og bakvakter for å sikre nødvendig bemanning. Hyllestad har dei siste åra opplevd utfordringar knytt til rekruttering av sjukepleiarar både i faste og mellombelse stillingar. Ein satsar difor på å gå ut breitt for å rekruttere nødvendig kompetanse. ROS FOR HYLLESTAD KOMMUNE Fokusområde: ØVRIGE KOMMUNALE TJENESTER Uønska hending: Dekningsmangel under utrykking Sannsynlighet A X B C D E Variabel dekning i deler av kommunen avhengig av mobilleverandør Kartlegge dekningsområda Konsekvens 1 X Vanskeleggjer kommunikasjon med kontor/andre etatar Satelitttelefon må vere med ved utrykking. 96

97 Dialog med teleoperatørane på kommuneleiingsnivå for å sikre mobildekning i heile kommunen. ROS FOR HYLLESTAD KOMMUNE Fokusområde: KOMMUNIKASJON MED Uønska hending: FASTLEGENE Alle henvendelser i nivå 3 følgende notat gjort av sykepleier i EPJ må sjåast over av lege på nivå 1 og da vil legen sende automatisk til fastlegen. Sannsynlighet A B C D E Konsekvens

98 Vedlegg 15 ROS-analyse Nordfjord IKL Nivå 2 Legevaktpilot Risiko-Og-Sårbarhets-analyse For Nordfjord Legevakt Legevakt nivå 2 ved deltagelse i pilot Nordfjord Legevakt er en interkommunal legevakt for innbyggerne i kommunene Eid, Hornindal, Selje, Stryn og Vågsøy og er lokalisert ved Nordfjord sykehus på Nordfjordeid i Eid kommune. Legevakten er døgnbemannet med to sykepleiere som i tillegg til å bemanne legevaktsentral og er hjelpepersonell på legevakt og bemanner kommunal ØHD-post som er samlokalisert med legevakten. ØHD posten har 5 sengeplasser. På dagtid har de fem kommunen legevakt Det er legene i de fem kommunen som utgjør legevaktskorpset. Totalt er de ansatt 33 leger i kommunene Eid, Hornindal, Selje, Stryn og Vågsøy, 30 fastleger og 3 turnusleger. Av disse er det 20 fastleger og 3 turnusleger som har vakt på kveld, natt og helg ved Nordfjord legevakt. Når legevaktlegen er på vakt har han/hun tilstedevakt. I ukedagene er vaktene delt inn i kveld (16-23) og natt (23-08). Legen kan gå begge vaktene, men de fleste velger å gå kveld eller natt. I helgene er vaktene delt inn i dag (08-17), kveld(14-23) og natt (23-08). Legen kan gå kveld og natt, men ikke dag+kveld eller natt+dag. De fleste velger å gå enkel vakt. Det betyr at i helg er det to leger på legevakten i perioden Legevakten benytter journalsystemet Infordoc. Dette er det samme som ved alle legekontorene i kommunene, men de er ikke et felles system og kommunikasjon med legevakt og kommunene skjer via elektronisk epikrise, enten til fastlege og/eller til hjemmesykepleien. Nordfjord legevakt har et stort distrikt med lengste reisetid til Honningvåg i Selje kommune med 90 min kjøretid (ca 90 km). Likevel bor mange av de totalt ca innbyggerne innen 1 times reisetid. Det er ambulansetjeneste fra Helse Førde i alle kommunene og for Eid kommune er denne lokalisert ved sykehuset på Nordfjordeid. Det er Luftambulanse stasjonert i Førde og Redningshelikopter i Florø. legevakten er lokalisert i sykehuset som har røntgenavdeling med øhj- beredskap, medisinsk avdeling med akuttfunksjon og skadepoliklinikk bemannet med anestesilege og ortoped i vakt 24/7. NPS - Nordfjord psykiatrisenter med døgnplasser for rusog psykiatri er lokalisert rett ved legevakten. Her er også poliklinikk for både voksne og barn som tar i mot akuttvurderinger på dagtid i ukedagene. ROS FOR NORDFJORD LEGEVAKT Fokusområde:Legeberedskap Uønska hending: Manglande lege ved akutt hendelse Sannsynlighe A B X C D E Påtroppande vaktlege møter ikkje ved vaktskifte. Vaktlege sjuk. Vaktlege opptatt i samtidshending. Ulukker og katastrofe med fleire skadde. Vaktlege tilgjengelig i ukedagen og hele døgnet i helgene. Bakvakt utan utrykkingsplikt for alle som ikkje oppfyller kompetansekrav. Vaktliste tilgjengeleg på nett. Avtroppande lege går ikkje av vakt før ny lege har tatt over vakta. Avtroppande lege og/eller, LVS kontaktar legevaktsjef dersom påtroppande lege ikkje møter opp/er 98

99 forhindra frå å møte. På googledoc ligg varslingsliste med telefonnummer til alle i vaktordningen Denne er er kjent og lett tilgjenngeleg for legen og LVS. Ved samhending der lege er opptatt er det god helsepersonellberedskap med ambulansebilar, legevaktsjukepleiar, redningshelikopter bemanna med anestesilege som kan rykke ut, hjemmesjukepleie, kommunal psykiatriteneste, og på dagtid legegruppa sitt personale med medhjelpere og legar. Ved katastrofe og større ulukker finnast ringeliste og kommunal kriseplan. Konsekvens 1 2 X Lite sannsynleg at ein vert ståande utan tilstrekkeleg akuttmedisinsk helsepersonell. Ei rekke beredskapstiltak allereie tilgjengeleg. 99

100 ROS FOR NORDFJORD LEGEVAKT Fokusområde: Legebemanning Uønska hending:rekrutteringssvikt Sannsynlighet Ax B C X D E Legedekninga i kommunana og såleis Manglande rekruttering av fastlegar. Manglande heimlar. Manglande søkjarar. For tøff vaktbelastning. rekrutteringen av legar til legevakta har vore stabil dei siste åra. Med 3-5 vakter per månad og gode arbeistilhøve ved legevakta, opplevast legevaktsarbeidet som rekrutterande til fastlegestillingane i kommune i Nordfjord. Konsekvens 1 2 X Manglande rekruttering av legar vil svekke både fastlegetilbodet, legedekning i kommunale institusjonar og vil kunne gå ut Prioritering og vekting av oppgåver dersom ein opplever alvorleg legerekrutteringssvikt. Omorganisering. over vaktberedskapen. Fokus på rekruttering. Tett oppfølging av nye legar. 100

101 ROS FOR NORDFJORD LEGEVAKT Fokusområde: Sjukepleiebemanning på legevakt Uønska hending:manglande sjukepleiar i beredskap til legevakt Sannsynlighet AX B C D E Sjukdom. Rekrutteringssvikt. Fokus på rekrutteringstiltak, tilrettelegging av turnus. Gode moglegheiter for fagleg oppdatering. Konsekvens 1X Legevaktslege må jobbe utan sjukepleieassistanse Bruke anna kommunalt personale dersom absolutt behov. 101

102 ROS FOR NORDFJORD LEGEVAKT Fokusområde: Sikkerhet for tilsette og pasientar på legevakt. Uønska hending: Skade på pasientar eller tilsette. Sannsynlighet A X B C D E Pasientar med akutt behov for medisinsk nødhjelp. Fare for personale og evt trafikantar:bilkjøring ved Utrykking der det hastar om liv. Utrykking til usikra områder, for eksempel ved storm, flom, ras. Truslar frå personar-pasienter eller pårørande som føler seg pressa eller krenka, psykisk ustabile pasientar, møte med rusa pasientar. Utrykking til voldssaker. Pasientskade dersom dei utstjast for truslar frå medpasientar eller pårørende. Lege åleine på vakt frå laurdag og søndag. Ved akuttmedisinsk nød: Nordfjord legevakt og kommunanen er godt dekke med akuttmedisisnk beredskap. I ukedagene er vaktene delt inn i kveld (16-23) og natt (23-08). Legen kan gå begge vaktene, men de fleste velger å gå kveld eller natt. I helgene er vaktene delt inn i dag (08-17), kveld(14-23) og natt (23-08). Legen kan gå kveld og natt, men ikke dag+kveld eller natt+dag. De fleste velger å gå enkel vakt. Det betyr at i helg er det to leger på legevakten i perioden Her er bemanna med to sykepleiere hele døgnet. Ein har luftambulanse, redningshelikopter med anestesilege som kan rykke være på plass på kort tidl, hjemmesykepleie, godt utbygd ambulanse, politi, brannvern. Lege og sykepleier er alltid på vaktsammen. Ved uttrykning kan lege komme alene til pasient, men som oftest vil dette skje sammen med ambulanse. Helsepersonell i akuttmedisinsk arbeid skal gjennomføre volds og plivokurs. Lege skal er ikkje åleine på huset i vakt i møte med pasienter. Helsepersonell vere bevisst, og trekke seg unna og evt tilkalle assistanse eller politi vedtrussel situasjoner. På dagtid er det nødknapp på alle datamaskiner- ved trykk på denne, vil alle andre på kontoret få umiddelbar beskjed og skal umiddelbart gå til kontor som har utløst alarm. Kontora er innreda slik at helsepersonellet skal ha rømningsveg. PÅ legevakt har ein alltid med seg nødradio- denne har nødlyttemodus som alle skal mestre før dei går vakt. Ved voldssituasjoner eller truande vold, skal ein vente på politi før ein rykkjer inn. oppfattes farefull situasjon pr telefon. Skal da varsle lege. Konsekvens X 102

103 Skade på andre trafikantar, pasienter eller pårørende. Ha klar bevissthet rundt faresituasjoner, og ta omsyn til dette. Be raskt om hjelp ved behov. Trekke seg raskt ut av farefulle situasjoner. Ved lang reiseveg til pasient med akutt behov- vurder kva som er raskaste transport. Følge ovennvente tiltak.mestre nødradio. Bemanne legevakt slik at verken helsepersonell eller pasientar blir satt i unødig risiko. Legevaktsentral informerer legevaktslege/assitansepersonell umiddelbart dersom det er mistanke om risikofullt situasjon.forholde seg til ver og føreforhold. Dersom ver og føreforhold kan føre til sitasjoner der ein vert avstengt fysisk, må ein vurdere alternativ reiseveg, ha tett kontakt med dei andre nødetatane, vurdere oppretting av lokal oppbemmanna helsetilbod og vurdere iverksetting av katastrofeplan. 103

104 ROS FOR NORDFJORD LEGEVAKT Fokusområde: Kvalitet på legevaktstilbodet Uønska hending: Legevakttilbud ikke tilstrekkelig til å gi godt helsetilbud til befolkning Sannsynlighet A X B C D E Leger ansatt ved Nordfjord legevakt har Kompetansebrist.Kommunikasjonssvikt. adekvat utdannelse. Legen har arbeidsavtale Samtidshending. Uventa utvikling. med en av kommunen om arbeid som lege eller legevikar i minimum 6 uker. Legen har arbeidet minst 2 uker ved en av kommunene legekontor og kjenner området, datajournalsystem og har opplæring ved legevakten av erfaren kollega. Spesifikk lett tilgjengelig kvalitetshåndbok Tilgang til Legevaktshåndboka og NEL. Bakvakt for leger utan tilstrekkelig vaktkompetanse. Leger skal gjennomgå akuttmedisinsk kurs før oppstart legevakt. Innføring før oppstart legevakt i kvalitetshåndbok for legevakt med prosedyrer for samhandling. Tett supervisjon dagtid av nye legar. Kontinuerlig kvalitetsarbeid. Y Konsekvens X 4 5 Fare for liv og helse Avviksarbeid. Kvalitetsarbeid. Fokus på etterfølgelse av rutiner. Sikre god bemanning og informasjon rundt tjenestetilbudet. 104

105 ROS FOR NORDFJORD LEGEVAKT Fokusområde: Responstid Uønska hending: Lang responstid til nødlidande pasient Sannsynlighet A BX C D E Friluftsaktivitet i fjell og på sjø. Isolasjon grunnet naturforhold. Lange avstander fra legevakt til ytterkant av distriktet Godt utbygd ambulansetilbud, luftambulanse i Førde og redningshelokopter i Florø. Gode kommunale helstilbud som legevakten kan spille på. Stabil legedekning med lite behov for legevakt utenfor åpningstid i kommunene. God planlegging ved dårlig vær - f. eks slik at en etablerer bakvakt i de enkelte kommunene som har fare for å bli isolert ved uvær, ras el. Konsekvens X Fare for liv dersom ein ikkje rekk fram i tide. God planlegging ved dårlig vær - f. eks slik at en etablerer bakvakt i de enkelte kommunene som har fare for å bli isolert ved uvær, ras el. Det er mobildekning i heile kommunen, bortsett ifrå i tunnellane. Breidt utval av utrykningskjøretøy. 105

106 ROS FOR NORDFJORD LEGEVAKT Fokusområde: Øvrig kommunal teneste Uønska hending: Lege kan ikkje sjå til pasient grunna samtidshending Sannsynlighet A B C D X E Lege og/eller ambulanse opptatt på anna hald. Tett samarbeid med øvrige helsetenester: psykiatriteneste, prest, asylmottak, barnevern, krisesenter, heimesjukepleie, KAD, sjukeheimane Konsekvens 1 2 X Det er etter vår oppfatning god dekning av ambulanse. lege kan rykke ut og der er kommunale helsetjenester å spille på hele døgnet dersom en skulle komme i en situasjon der en ikke kommer til lege på egen hånd.ved omdirigering av ressursar vil ein kunne prioritere dei pasientane med størst behov. Bevissthet rundt tenestenes mangfald og begrensningar. 106

107 ROS FOR NORDFJORD LEGEVAKT Fokusområde: Kommunikasjon med fastlegane Uønska hending: Viktig informasjon om pasient ikkje levert frå/til legevaktslege/fastlege Sannsynlighet A X B C D E Ikkje tilgjengelig informasjon om pasient. Fastlege får ikkje vite om viktige hendelser som angår pasient. Mulighet for å sende elektronisk epikrise begge veier både til lege og kommunale tjenester. Døgnbemannet LVS der fastlege kan informere legevakt om pasienter med risiko for legevaktsbesøk. Konsekvens 1 X Informasjon om kronisk sjukdommar og Kjernejournal tilgjenngelig på legevakt medisinar ikkje tilstades. 107

108 Vedlegg 16 ROS-analyse Lærdal IKL Nivå 2 Sogn Lokalmedisinske Senter (Lærdal IKL): Drives etter vertskommunemodell av Lærdal kommune. Består av 3 eininger: 1. Legevakt for kommunene Årdal, Lærdal og Aurland. 2. Legevaktsentral. (116117) For hele Indre sogn (7 kommuner) 3. Kommunal Øyeblikkelig hjelp sengepost (KAD) for Årdal, Lærdal, Aurland og Leikanger kommune. Legevakten er en tilstedevakt utenom kontortid. Det er 1 lege i vakt. Denne skal kunne arbeide selvstendig. Legevakten er plassert i området for kirurgisk poliklinikk Lærdal Sjukehus og deler lokaler ned denne. Legevakten ligger vegg i vegg med Ambulansestasjonen. Legevaktsentralen har 2 operatørplasser. En på kirurgisk poliklinikk ( buret ) og en på KAD sengepost i medisinsk avdeling 2 etasje Legevaktsentral-operatørenes primære oppgåve er å betjene telefonen. De bistår gjerne vaktlegen, men telefonen vil ha pri 1. Med mindre vi har en akuttsituasjon. Operatørene flytter opp på KAD posten om natten. De kommer ned og bistår ved behov på natt. Hvis vaktlegen er alene med pasient på natten skal de komme ned å være standby. Dette kan vaktlegen be om hvis det ikke skjer automatisk. KAD sengeposten befinner seg i enden av gangen på Medisinsk sengepost. KAD posten har 4 senger. Legevakten bemannes av fast tilsatte leger og vikarer i medlemmskommunene Årdal, Lærdal og Aurland. Vaktlegen er tilstede på hverdager frå kl til neste dag. På helg og høytidsdag fra kl til neste dag. Vaktlegen går visitt på KAD på helg og høytidsdager. Legevakten grenser mot Opplan i øst, Buskerud i sør, Hordaland i vest og Sognefjorden i Nord. Det er 6 fjelloverganger i vaktdistriktet hvorav 4 er vinteråpne E16, FV 50, FV 52 og FV 53. Vinterstengt er «snøvegen» og «Rallarvegen» Det er 17 vegtuneller med over 1 km lengde i vaktdistriktet. Dette inkluderer Norges 2 lengste tuneller hhv 25 km og 11 km. Det er komplisert geografi. Stor gjennomgangstrafikk om sommeren og store mengder turister. Befolkningen i f. eks Aurland kan enkelte sommerdager 10 dobles. Det er mange fritidsulykker og trafikkrelaterte ulykker om sommeren. Legevakten disponerer egen uniformert bil med akuttmedisinsk utstyr og medisinveske. Vaktlegen skal være uniformert. Legevaktens lokalisasjon i Lærdal sjukehus sikrer lett tilgang til og samarbeid Ambulansetjenesten. Det er enkelt, og ikkje tidsforsinkende å bli med ambulansen på utrykning. Sykehuset har medisinsk avdeling/sengepost for voksne og Ortopedisk sengepost for elektiv kirurgi. Det er RTG avdeling med CT og frå 2019 MR. Sykehuset har skadepoliklinikk som tar i mot og vurderer skader henvist frå legevakta. Dette er en 24/7 teneste. 108

109 Sykehuset har akuttmedisinsk (Anestesi, RTG, Lab, indremedisiner, kirurg, anestesisykepleier, kir sykepleier) team som kan tilkalles ved kritisk sykepasienter i, eller på veg inn til legevakt. De vil også bistå og danne FAM ved større ulykker / hendelser. De rykker også ut i nærområdet. Legevaktsentralen og legevaktlege er knyttet til nødnett. Denne ROS analysen er utført av legevaktsjef Frode Myklebust. ROS FOR SOGN LOKALMEDISINSKE SENTER Fokusområde: 1. Legeberedskap Uønska hending: Frafall av vaktlege. Akutt redusert kapasitet Sannsynlighet A B CX D E Frafall: Akutt sjukdom Manglande oppmøte. Samtidskonflikter. Ras, stengde veger / tuneller som hindrer vaktlege å møte opp eller gjer at ein må Reservevakt / bakvaktordninger. Tydelege beordringsrutiner. God oversikt over tilgjengelege leger med telefon og epostlister. Mange leger i det totale vaktkorpset. Legane bur spredt i vaktdistriktet doble beredskap. Konsekvens 1 2X Lege ikkje tilstede ved akuttmedisinsk behov. Manglande helsehjelp til publikum Manglande beredskap. Akutt har ein sjukehuset og ambulanse tilgjengeleg som kan tre inn ved livstruande tilstander. Det er alltid sjukepleiar på staden som kan varsle Sjukehus / AMK og kalle inn annan lege. Legevaktsentralen har delegert myndighet til beordring. De har også ringeliste til alle vaktgående leger. Det er til saman 16 kommunale leger (inkludert turnuskadidater) som kan tilkalles. I høve til ras, stengde veger m.m. har alle kommunane beredskapsplanar som favnar desse situasjonane for Helse og beredskapstenestene. 109

110 ROS FOR SOGN LOKALMEDISINSKE SENTER Fokusområde: 2. Legebemanning Uønska hending: Sviktense bemanning og ustabil kompetanse på legevakt Sannsynlighet A B C DX E Sviktende rekruttering i medlemskommuner. Utstrakt vikarbruk. Gjennomtrekk av leger. Fokus på rekruttering, stabilisering og kompetansebygging i kommunene. Tilstrekkelige heimlar for å dekke alle oppgåver. Fokus på trivsel og tryggleik i vakt og på legekontor. Vakthyppighet. Konsekvens X 5 Auka vakthyppighet på gjenværande leger. Mykje tid og energi vert brukt på opplæring og bakvakt. Sviktande motivasjon og redusert kompetanse går ut over kvaliteta på legevakt På kort sikt halde på stabile vikarar som har blitt kjend i distriktet. Vikarpool. Alle kommunar har same vikarbyrå. Innmelding av Heimlar til ALIS prosjekt. Tettare samarbeid om samfunnsmedisinske stillingar. Deltaking i legevaktpilot vil lette presset på bakvakt 2 av medlemskommunane har eller har hatt store problem med rekruttering og fråfall. Dette ser ut til å vere i betring. Situasjonen er ikkje stabilisert enno. Vakthyppigheit er no mellom 12 og 15 delt. Spogn LMS har vore i drift sidan Februar Legane opplever denne vakta betre, tryggare og sikrare både for lege og pasient og vil ikkje tilbake til gamal ordning. Legevakta er ikkje årsak til legebemanningsproblema pr. nå. Tiltaka ligg til medlemskommunane. 110

111 ROS FOR SOGN LOKALMEDISINSKE SENTER Fokusområde: 3. Sjukepleiarbemanning Uønska hending: Sjukdom eller rekrutteringssvikt Sannsynlighet A B CX D E Mange sjuke samtidig. Vakante stillingar/rekrutteringssvikt Fleksibel bemanning og kompetansespreiing opp mot andre kommunale helsetenester. Låg bemanning og høg aktivitet på telefon. Konsekvens 1 2X Ein kan ved høg medisinsk hastegrad be Lege står utan sjukepleiarassistanse. Legevaktsentralen er ikkje bemanna. ambulansepersonale om hjelp. Kad sjukepleiar kan og omdisponerast. Mangelfull eller manglande venteromstriage Grunna samlokalisering med legevaksentral vil alltid legevaktsentralen har første prioritet. Difor er bemanninga dobla og einskilde høve tripla for å ta av toppar. Ein har og spreidt kompetanse slik at ein har legevaktkompetanse både på helsesenter og legevaktsentral og kan vikariere for kvarandre. Einskilde sjukepleiarar ved medisinsk sengepost har og legevaktoperatøropplæring og kan stille opp ved bemanningskrise. 111

112 ROS FOR SOGN LOKALMEDISINSKE SENTER Fokusområde: 4. Sikkerheit for tilsette og pasientar Uønska hending: Skade på Personale / pasientar. Sannsynlighet A BX C D E Manglande sikring av skadestad ved ulykker. Det gjeld ras, trafikk og fritidsulykker Trugande, utagerande, voldeleg pasient Stikkskadar. Ikkje alarmknapp på legekontor. Fokus på oppreden og sikring av skadestad. Refleks og lyssignal til utebruk. Uniformering / merking. God overvåking av venterom. Førebu sjukebesøk til psykiatri / ruspasientar. Gode rutiner for handtering av blodsøl, blodsmitte og spisse gjenstandar. Konsekvens X 5 Påkjørsel, treff av løse gjenstandar på ulykkesstad, i tuneller og lignande med skade på hjelpepersonell. Skade grunna vold frå utagerande pasientar / pårørende. Alvorleg smitte grunna stikk frå forureina gjenstandar Hjelm, Skinnhanskar, vernebrillar og gassmaske ligg i legevaktbilen til bruk på skadestad. Fleire rømningsvegar på legevakta. Mykje personell å tilkalle då me er i eit sjukehus. Ambulansepersonell vegg i vegg. Nødnettradio med alarmknapp. Terping på rutinar på dette. Gule esker for smitteavfall på alle rom. Me har fleire rom på legevakta slik at me kan skjerma pasientar som treng ro. Me har alternativ inngangar som me brukar ved spesielle høve. Stort venterom med mykje lys og oversikt. Me har ikkje god nok opplæring i oppførsel på skadestad / ulykkesstad og sikring av desse. Alle går akuttmedisinkurs før dei får ta vakter. Me tenker å innføre det same viss vold og overgrepskurs blir like tilgjengeleg. 112

113 ROS FOR SOGN LOKALMEDISINSKE SENTER Fokusområde: 5. Kvalitet på legevaktstilbodet Uønska hending: Uerfarne leger får for tunge oppgåver/står åleine Sannsynlighet A B C Dx E Rekrutteringsproblemer i medlemskommunar. Manglande dekking av heimlar med vikarbruk. For få erfarne leger til å gå bakvakt. Mangelfulle rutiner, opplæring og utstyr. Medlemskommunane her fokus på rekruttering og spesialisering av leger. Bakvaktordninger som ikkje gjev for høg belastning på bakvaktkompetente leger. Samarbeid om bakvakt Godt førebyggjande kvalitetsarbeid. Konsekvens x 5 For låg kompetanse i legevakt, Stress og belastning på vaktleger grunna manglande erfaring og sikring/bakvaktordning. Konsekvens for pasientar/helse og God og systematisk opplæring. Mentorordningar / kollegastøtte Sikring av bakvakt gjennom samarbeid (legevaktpilot). samarbeidpart (sjukehus / ambulanse) Gode rutiner for anskaffelser og ettersyn av utstyr. Tilstrekkelig kapasitet til å gjere dette. Samarbeid mellom legevakter om kvalitet, standardisering og utstyr. Harmonisering av rutiner og utstyr med spesialisthelsetenesta. Opplæring etter meister / svenn modellen. Gode rutiner for opplæring og tilgang på oppslagsverk og prosedyrer for vaktleger. Sogn Lokalmedisinske senter har hatt problemer med kapasitet på kvalitetsarbeid og har behov for ein større gjennomgang og revisjon på dette. Standardisering gjennom samarbeid mellom legevakter og i samarbeidsfora vil redusere kapasitetsbehov og auke kvalitet. I sogn og fjordane har vi bygd eit nettverk som legg til rette for eit utvida samarbeid. Dette kan deltaking i piloten vere med på å sikra og auke kapasiteten i kvalitetsarbeid i heile fylket. 113

114 ROS FOR SOGN LOKALMEDISINSKE SENTER Fokusområde: 6. Responstid Uønska hending: for mange brudd på 25 minutt normen Sannsynlighet A B CX D E Samtidskonflikter Hendelse avsidesliggjande Tilstrekkelig kapasitet på lege og ambulanse til å nå ut i distriktet. Infrastruktur og størrelse på vaktdistriktet. Brannberedskap med «first responder» funksjon. LAUT eller Nivå 3 funksjonar. Konsekvens 1 2 3X 4 5 Manglande eller mangelfull akutt helsehjelp med fylgjer for liv og helse. Her vil førebyggjande og skaderesuserande tiltak være eins. Legevakta ligg geografisk nær midt i vaktdistriktet. Befolkningstyngdepunktet i befolkninga (utanom turistsesong) ligg i Øvre Årdal med 4500 innbyggjarar. Det er 45 km unna legevakta. Årdal har eigen ambulansebase som kompenserar for dette. Årdal ser likevel på moglegheit til å bygge ein nivå 3 stasjon i Øvre Årdal. Nær halvparten av befolkninga i vaktdistriktet bur her. Aurland har i snitt for høg utrykningstid for ambulanse. Sentrum (aurlandsvangen) nåast på minutter og Flåm på 25 minutter ved raud utrykking. Mykje av dei raude responsar i Aurland er fritids og trafikkulykker som skjer meir avsidesliggjande. Eein kan ha responstid opp mot ein time. Einskilde stadar nåast ikkje med bil. Aurland arbeidar politisk for å få tilbake stasjonert ambulanse. Brannkorpset har «first responder» funksjon då dei på det javne har kortare responstid vestover i kommunen. Vektinga ligg på heile vaktdistriktet under ett. Aurland har førebels vald å fokusere på ambulansetenesta og har ikkje vurdert nivå 3 stasjon enda 114

115 ROS FOR SOGN LOKALMEDISINSKE SENTER Fokusområde: 7. Rekruttering Uønska hending: Problemer med rekruttering av personell med rett kompetanse Sannsynlighet A B C DX E Dette er handsama under punkt 2 og 3 Sviktande rekruttering i medlemskommunar. Sviktande rekruttering av sjukepleiarar i legevaksentral, KAD og legevakt Konsekvens 1 2X Dette er handsama under punkt 2 og 3. Redusert kvalitet på tenestene med effekt på helerisiko for befolkning. I høve til LVS er det danna virtuelle nettverk som kan ta over ved kortvarig bemanningssvikt. Det er og omtalt under punkt 2 og 3. Me er i distriktsnoreg. Me har alltid i større eller mindre grad hatt utfordringar med å skaffe og halde på kompetanse. Tilstedeværelsen av Lærdal sjuklehus i distriktet rekrutterer fleir helsearbeidere inn til våre kommunar. Det gjer ein noko større rekrutteringsbase. I alle fall på sjukepleiarar. 115

116 ROS FOR SOGN LOKALMEDISINSKE SENTER Fokusområde: 8. Øvrige kommunale tenester Uønska hending: Sviktande kommunikasjon med / kjennskap til tenestene. Sannsynlighet A B CX D E Manglende informasjon / avtaleinnhold om desse forhold. Dårlege / manglande kommunikasjonskanalar Manglande kjennskap i legevakt / legevaktsentral om kommunale planar. Spesiellt varslingsplanar og beredskapsplanar. Det gjeld Teknisk, Dtraum / vatn, Brann/ redning. Kriseleiing, Kriseteam. Hjemmesykepleie., psykiatriteneste, Pleie / Gode avtalar og planar for varsling og kommunikasjon. Legevakt og legevaktsentral kjenner til kriterier. Gode revisjonsplanar og informasjonsflyt. Ein viss lokalkunnskap hos personale på legevakt / legevaktsentral. Oppsett for elektronisk kommunikasjon (elink) mellom EPJ systemene. Ein god og forekommande «serviceinnstilling» mot kommunale tenester. omsorg og andre institusjonar i kommunene. Konsekvens 1 2 3X 4 5 Manglande tiltak / sein varsling ved hendingar / ulykker og liknande. Manglande informasjon om behandling og vurdering gjort ved legevakt til ansvarleg Teneste i kommunen. Moglegheit for vaktlege å skrive notat i institusjonane sine EPJ system ved sjukebesøk. Sjukebesøk er å foretrekke ved pasientar på kommunale institusjonar. Vaktlegen bør så langt som mogleg reise ut i sjukebesøk til kommunale institusjonar framfor å hente pasientane inn på legevakta ved trong for tilsyn. Råd gjeve til sjukepleiar/vernepleiar på institusjon på telefon må skriftleggjerast og sendast som PLO melding. 116

117 ROS ROS FOR SOGN LOKALMEDISINSKE SENTER Fokusområde: 9. Kommunikasjon med fastlegane Uønska hending: Manglende informasjon (epikrise) om gitt behandling og oppfølging Sannsynlighet A B CX D E Automatisk epikriseutsendelse frå EPJ viss Mangelfull informasjon om fastlege. (Pasienten husker ikkje navnet) Lege eller sykepleier glemmer å registrere fastlege i EPJ. Lege glemmer å sende epikrise. Manglende kopi til fastlege i epikrise frå andrelinjetjenesten. det er registrert fastlege i systemet. Lege må aktivt velje det bort ved utlogging. Gode rutiner på registrering og terping på disse. Kontrollrutiner på sjekk av epikriser og prøvesvar frå andrelinjetjeneste at de går i kopi til fastlege. Oppslag på NHN folkeregister/fastlegeregisteret. Konsekvens X 5 Manglende oppfølging av sykdom / skade. Kan en sjeldan gang være vitalt. Same som førebyggjande og risikoreduserende tiltak. Distriktslegevakta avsluttar pasientane etter at dei er ferdig behandla eller sendt vidare til andrelinjetenesta. Dei blir ikkje teke tilbake til kontrollar slik ein ofte gjer på større døgnåpne legevakter i dei store byane. Det er difor viktig at informasjon om behandling og oppfølgjing kjem i rette hender. Det viktige er. Rutine for registrering av fastlege i epj systemet. Rutine for utsending av epikrise (mogleg også for medisinske råd gjeve av sjukepleiar på legevaktsentral) (Automatisert for lege) Rutine for sjekk av innkommande post og avsjekk / vidaresending av kopi til fastlege Rutine for direkte kontakt med fastlege / pasient ved hastesaker. Mange av desse rutinane er etablerte. Det er likevel behov for ein innskjerping. Ein må vurdere å sette inn større ressurser på kontrollrutiner. Legge press på NHN, lokal IKT og EPJ leverandør for oppslag i fastlegeregisteret. 117

118 Vedlegg 17 ROS-analyse SYS IKL Nivå 1 Syner til søknad og Årsmelding for generell omtale av legevakta. ROS skriven i reint tekstformat av datatekniske årsaker. ROS FOR SYS IKL Fokusområde: LEGEBEREDSKAP Uønska hending: MANGLER LEGE PÅ VAKT Sannsynlighet Liten 1 2 X Akutt sjukdom. Lege møter ikkje på vakt. For høg arbeidsbelastning på vakt. Samtidskonflikt. Masseskade med mange involverte. Det går alltid to legar på vakt samstundes, begge har aktiv tid fram til kl 23, kl 23 kl 08 har den eine passiv tilstadevakt, den andre aktiv tilstadevakt. Om ein lege ikkje møter, er det altså ein lege til som kan ta unna pasientar. Vidare er det organisert at kvar kommune har ansvar for «sine» vakter, som er tildelt kvar kommune ut frå kor mange heimlar den einskilde kommune har. Ved manglande oppmøte tek ein kontakt med kommuneoverlegen i gjeldande kommune som er ansvarleg for å skaffe lege til den aktuelle vakta. Om ikkje kommuneoverlege er tilgjengeleg, startar ein å ringe rundt til legane etter ringeliste, og legevaktsjef vert kontakta. Denne har mynde til å beordre lege på vakt. Dette har knappast skjedd, dei få gangane det har vore akutt fråvær frå vakt har ein lukkast med å få tak i annan frivillig lege på kort varsel. Det er rutine på å varsle legane om legevakt med 1 døgns varsel. Denne skal svarast. Lege 1 har hovudansvar for konsultasjonane ved legevakta, lege 2 har hovudansvar for inneliggande pasientar på KAD, utrykking og å hjelpe lege 1 ved behov. Dette gjer samtidskonfliktar lite aktuelt. Begge legane kan rykke ut ved større hendingar, og då vil det og vere involvert det som er tilgjengeleg av ambulanseressursar. Konsekvens Moderat A B C X D E Få, då det i utgangspunktet er 2 leger på kvar vakt. Men kan medføre lengre ventetid, og at ein ikkje kan rykke ut ved behov grunna andre oppgåver ved legevakta. Sjukepleiarane ved legevakta utfører klinisk triage av frammøtte pasientar, for å sikre rett prioritering. Ved manglande evne til å rykke ut, vil likevel ambulansen rykke ut og sikre akutt hjelp. Eksisterande tiltak vert vurdert som adekvate. 118

119 ROS FOR SYS IKL Fokusområde: LEGEBEMANNING Uønska hending: DÅRLIG TILGANG PÅ KOMPETENTE LEGAR Sannsynlighet Svært liten 1 X Manglande rekruttering/stabilisering av fastlegar. Dårleg tilgang på vakt-kompetente legar. Høg bruk av vikarer/ikkje-allmennlegar Det er kommunane si evne til å rekruttere og stabilisere si eiga fastlegebemanning som har betydning for om legebemanninga på legevakta er adekvat. Etablering av to fastlønte legar på vakt og adekvate personellressursar har medført høg vaktdeltaking frå fastlegane i regionen på legevakt, dette gjeld for alle dei 9 medlemskommunane. Situasjonen dei siste to åra er at alle legevakter er dekt av minst ein vaktkompetent lege. Dette gjer både dei erfarne og dei nye legane trygge i vakt-situasjonen, og gjer legevakta eit godt rykte. Dette ser vi att ved utlysing av ledige stillingar; høg søknad frå kompetente legar. I 7 av dei 9 medlemskommunane er legesituasjonen no svært god, medan to av kommunane diverre slit med å stabilisere sin legesituasjon. Tross at dette er tilfelle for desse to kommunane, ser vi at dette ikkje rammar organiseringa og driftinga av legevakta. Det er tydeleg at ein god legevakt er eiin viktig faktor for rekrtuttering og stabilisering, men det er og andre viktige moment som har betydning for om kommunane lykkast med dette arbeidet. Konsekvens Moderat A B C X D E Manglande rekruttering av fastlegar vil vere svært skadelig for heile den kommunale helsetenesta. Er det ustabil legesituasjon på dagtid, vert trykket på legevakta høgre, samstundes som det er færre til å ta legevaktene. Beredskapssituasjonen i kommunane vert redusert, og tilbodet til pasientane skadelidande. Sekundært vil ein slik situasjon slå inn på auka bruk av andrelinjeteneste. Situasjon er ikkje ei aktuell problemstilling for det store fleirtalet av legeheimlane i regionen no. Organiseringa av legevakta er heilt klart viktig medverkande faktor til den stabile legesituasjonen, og den høge vaktdeltakinga frå fastlegekorpset. Eksisterande tiltak er vurdert som adekvate 119

120 ROS FOR SYS IKL Fokusområde: SYKEPLEIERBEMANNING Uønska hending: MANGLANDE SJUKEPLEIARBEMANNING PÅ VAKT Sannsynlighet Liten 1 2 X Akutt sjukdom, sjukepleiar som ikkje møter, høgt langtidsfråvær. For mange samstundes oppgåver. Manglande søkarar til ledige stillingar. Bemanninga vert rekna som generelt bra; 3 sjukepleiarar på dagtid (når ein ikkje har legevakt, ved oppstart daglegevakt frå 2020 vil ein auke til 4 sjukepleiarar), 4 på ettermiddag/kveld og 2 på natt. I helgane er det 4 på dag og 4 på ettermiddag/kveld. Det er 28 personar som deler på 15,8 stillingar, av desse er det 6 som har 100%, resterande primært i 75 og 50%. Ein har difor generelt god tilgang på ekstravakter ved akutt behov. Dei tilsette er både erfarne sjukepleiarar og meir nyutdanna. Arbeidsmiljøet er godt, med samla sjukefråvær kring 6%. Ved utlysing har vi mange gode søkarar, og er åpenbart ein attraktiv arbeidsplass. Det vert gjeve eit spesialsjukepleiartillegg når ein er «sjekka ut» som sjølvstendig legevaktsentraloperatør (etter 1 år), dette må resertifiserast kvart år for å behalde tillegget. Elles resertifiseriing innan AHLR/DHLR. Vi har eigne godkjende instruktørar som arbeidar hos oss som fagutviklingssjukepleiarar. No oppstart med regelmessige BEST-treningar. Alle sjukepleiarane er opplært i dei ulike arbeidsoppgåvene ved legevakta; legevakt, legevaktsentral og KAD. Dette gjer at arbeidsstyrken er fleksibel og kan nyttast i alle oppgåver, og dreg klinisk nytte av erfaring frå dei ulike oppgåvene. Konsekvens Moderat A B C X D E Ved manglande bemanning vil ein risikere mangalnde oppfølging av pasientar på legevakt og KAD, manglande assistanse for legane, og for lang responstid på legevaktsentral. Alle sjukepleiarane skal kunne handtere alle arbeidsstasjonane, hjelper kvarandre ved auka press på ein stasjon. Innkalling av ekstravakt ved uforsvarlege situasjonar, då rutine å kontakte administrativ leiar. Mogleg for å koble over telefonar til andre legevaktsentralar i fylket. Det er eit kontinuerlig arbeide med rekruttering og stabilisering av eigen arbeidsstyrke. Høgt fokus på kvalitetsarbeide for å gjere dei tilsette trygge i sine arbeidsoppgåver. Langtidsplanlegginig av feriar; før sommaren 2018, skal ein ha planen klar for sommaren Nyttar høgskulen til rekruttering av siste års sjukepleiarstudenter som binder seg til å arbeide som sommarvikarer neste sommar, mot at dei får opplæring og fast stilling kvar 3. helg i året før. 120

121 ROS FOR SYS IKL Fokusområde: SIKKERHET FOR TILSETTE OG PASIENTER Uønska hending: SKADE PÅ PASIENT ELLER TILSETT Sannsynlighet Liten 1 2 X Trafikkulykke ved utrykking. Utrykking til usikra områder; flom, ras, brann- o eksplosjonsfare. Pasientar med valds- rus- eller psykiatriproblematikk. Utrykking til voldssaker. Pasientskade dersom dei utstjast for truslar frå medpasientar eller pårørende. Akutt alvorleg sjukdom hos pasient ved stengde vegar/manglande fly- og båtforhold. Køyrer ikkje blålys med eigen legevaktsbil, held fartsgrensene. Sit i så fall på med ambulansen som er lokalisert like ved legevakta. Fokus på eigen sikring. Kjennskap til PLIVO-rutine. Helsepersonell aldri åleine på vakt; 2 legar og fleire sjukepleiarar. Gjev stor tryggleik. Legekontora er utstyrt med rømningsveg som går vekk frå «pasientsona» på kontoret. Skjult alarmknapp på kontora, leger og sjukepleiarar har naudnettradio, denne har naudknapp med GPS-lokalisasjon og open lyttekanal. Gode akuttmedisinske ressursar, og i dei aller fleste tilfelle ved hendingar i periferien av distriktet; god helikopterdekning. Låg terskel for å scramble helikopter ved potesielt farlege situasjonar langt vekke frå legevakta. Beredskapsplaner for kommunane ved ekstremver. Konsekvens Svært alvorleg A B C D E X Skade på pasientar, pårørande, tilsette og forbipasserande. I verste fall død. Psykiske seinverknader. Fokus på tryggleik, både eigen og andre sin. Trekke seg ut frå farefulle situasjonar. Godt samspel med andre naudetatar og eigne kollegaer. Låg terskel på å nytte ressursar ved mogleg alvorleg sjukdom/skade langt unna legevakta. God dialog mellom AMK, Legevaktsentral og legevaktslege, ved mistanke om fare for vald skal lege vere informert om dette. Rutine for å merke pasientjournal med «pop-up» varselmelding dersom det er reell fare for vald/har vore valdeleg situasjon. I nokre få tilfelle har vi hatt pasientar som i ein periode ikkje har fått komme på legevakta utan følgje av politit, så sant det ikkje er akutte medisinske tilstandar. Elles fokus på ver- og køyreforhold. Kunne nytte eige kommunikasjonsutstyr. Ved ekstreme versituasjonar der det er stengde vegar og kommunar ikkje kan nåast frå legevakta, har vi og Helse Førde gode rutinar for å kontakte desse komunane i forkant (ut frå vermelding) og pklanlegge tiltak. Dette gjeld særleg kommunane Askvoll og Hyllestad, kan og gjelde Balestrand. I aktuelle tilfelle set lokale legar i desse kommunane aktiv legevakt i eigen kommune i den perioden dette er naudsynt grunna ver- og køyreforhold. Transport ut frå kommunane til sjukehus av pasientar der dette må gjerast er oppgåva til helseføretaket. Her må vurderingar gjerast opp mot kva som er mogleg 121

122 og forsvarleg, og at ein løyser det som er mogleg å løyse lokalt. Transport gjerast så raskt dette er forsvarleg. ROS FOR SYS IKL Fokusområde: KVALITET PÅ LEGEVAKTSTILBODET Uønska hending: DÅRLEG KVALITET PÅ ARBEIDET VED LEGEVAKTA Sannsynlighet Liten 1 2 X Manglande kompetanse; fagleg og kommunikasjonsmessig. Underbemanning. Feiltolking av kliniske funn. Slitne/overarbeidde helsearbeidarar. Gode organisatoriske strukturer. Regler om at det ikkje er tillatt å gå to vakter etterkvarandre, sikre at legane får adekvat kviletid. Stabil fastlegesituasjon i dei fleste medlemskommunane, med relativt unge legar der dei fleste er godkjende spesialistar i allmennmedisin. Sikring av unge og uerfarne legar ved at dei alltid har vakt-kompetent lege, i dei fleste tilfeller spesialist, i vakt saman med seg. Gode avviksrutiner, om det vert stilt spørsmål kring faglege avgjerder vert dette tatt opp med gjeldande lege eller sjukepleiar. Både nye sjukepleiarar og nye legar har eit fast opplæringsløp dei må gjennom før dei får gå vakter. I situasjonar ved feil, der det anten vert oppdaga internt, og/eller meldt som tilsynssak, involverar leiinga seg sterkt i dette. Grundige gjennomgangar av sakene ut frå tilgjengelege opplysningar og samtale med involverte helsepersonell og pasient/pårørande. Eit mål å lære av feil, og ha forståing for at alle kan gjere feil kjenne til det som særtegnar legevaktsmedisin, og kvifor dette er ei helseteneste som er ekstra utsett for feilvurderingar. Konsekvens ALVORLEG A B C D X E Fare for liv og helse hos pasientar. Fare for utbrente og slitne legar og sjukepleiarar. Godt kvalitets- og rutinearbeide. Adekvat bemanning, finne balansen mellom faglege og økonomiske krav. Nytte høgre kompetanse ved behov, låg terskel for å be om hjelp. Ta avvikssaker og tilsynssaker på alvor, både opp mot dei involverte, og innad i organisasjonen. I naudsynte tilfelle vert det sett i verk tiltak for å sikre kvaliteten hos gjelande helsearbeidar (hospitering, supervisjon, rettleiing mm). Då vert og lokal kommune kontakta om situasjonen. Om naudsynt vil legen eller sjukepleiaren ikkje få vidare arbeide hos oss, oom dei faglege hola er for store, eller personen ikkje er mogleg å rettleie. I slike tilfeller skal og Fylkeslegen orienterast. On-line informasjonsportal som alle tilsette har tilgang til. Vert nytta både for fast informasjon (vaktlister, kvalitetshandbok, avviksskjema, møtereferat, kontaktlister) og fortløpande driftsmeldingar. Øvrig tiltak som nemnd under skadereduserande tiltak. 122

123 ROS FOR SYS IKL Fokusområde: RESPONSTID FRAMME TIL PASIENT Uønska hending: NAUDSYNT HJELP FOR SEINT Sannsynlighet Liten 1 2 X Friluftsaktivitet i fjell og på sjø. Isolasjon grunnet naturforhold. Lange avstander fra legevakt til ytterkant av distriktet Godt utbygd akutt-teneste med ambulanse til sjø olg land, og godt tilgjengeleg helikopterteneste med NLA i Førde, Redningshelikopter i Flora, og og NLA i Bergen og Ålesund. Gode rutinar ved AMK, legevaktsentral og i kommunane opp natursituasjonar/ekstremvær som medfører isolasjon, vert då sett lokal legevakt så lenge situasjonen pågår. Planlegg i forkant så langt dette er mogleg, ut frå vermeldingar. Konsekvens SVÆRT ALVORLEG A B C D E X Fare for liv og helse dersom ein ikkje rekk fram til pasienten i tide God, og så langt det let seg gjere proaktiv planlegging opp mot versituasjonen. God forståing blandt dei lokale helsearbeidarane og kommuneadministrasjonane av deira plikt til å stille ekstra ressursar lokalt ved behov. I desse situasjonane er ein svært avhengig av gode og alternative ambulansemoglegheiter, og det er denne ressursen som gjer at ein her vel å sette «liten» under sannsynlighet. I tilfellene der vegar er stengde og luft- og sjøsituasjonen ikkje tillet transport, må ein løyse situasjonen best mogleg lokalt så lenge dette er naudsynt. Viktig med godt utstyrte lokale legestasjonar/sjukeheimar med tanke på evt ekstremsituasjonar, og alternative kommunikasjonsmuligheter (satelittelefon). God dekning via naudnett, men kan ved langvarig straumbrot falle ut. 123

124 ROS FOR SYS IKL Fokusområde: REKRUTTERING Uønska hending: MANGLANDE REKRUTTERING AV LEGAR OG SJUKLEPLEIARAR Sannsynlighet Liten 1 2 X Ein opparbeidd situasjon med ustabil legedekning er ein «vond sirkel» som er vanskeleg å bryte for ein kommune. Store misforhold mellom oppgaver og ressurser. Lite fleksibilitet i arbeidssituasjon opp mot livssituasjon. Særlege utfordringar for små kommunar. For høg vaktbelastning. For sjukepleiarane er tilsvarande moment viktige. Ein god legevakt er ein av fleire viktige rekrutterande tiltak for kommunane. Vi ser store endringar i positiv retning når det kjem til ønske om å arbeide i regionen som fastlege etter oppgradering av legevakta frå For kommunane er det sentralt å kjenne til dei faktorer som påverkar rekruttering og stabilisering i både positiv og negativ retning. Her ligg det føre god og relevant forsking frå Norsk Senter for Distriktsmedisin (NSDM). Det er låg vaktbelastning i den interkommunale legevakta, i snitt går kvar lege 2 legevaktar kvar månad. Bemanninga ved legevakta vert oppfatta som god, sjølv om det i periodar kan vere høgt arbeidspress. I nokre tilfeller ser vi det naudsynt å leie inn ekstra sjukepleiarressurs. Konsekvens Alvorleg A B C D X E Dårleg fastlegetilbod, dårleg legevaktstilbod, sekundært negative påverknader på dei øvrige kommunale helsetenestene, tilbodet til befolkninga og press mot andrelinjetenesta. Høg fokus i kommunane på rekrutterande og stabiliserande tiltak for fastlegar. Legevakta har nok legar til å kunne dekke opp for kommunar som i periodar slit med fastlegedekninga. Legevaktssamarbeid. Tilbod om fastløna utdanningsstillingar (ALIS). God rettleiing på legekontora, tilbod om lokale rettleiingsgrupper. Tilby fleksible arbeidsløysingar ut frå livssituasjon. Gode kollegier i kommunane og i nabokommunane. Tilrettelegging for partner. 124

125 ROS FOR SYS IKL Fokusområde: ØVRIGE KOMMUNALE TJENESTER Uønska hending: VÆRT STÅANDE ÅLEINE MED ALVORLEG SJUK PASIENT Sannsynlighet Liten A B X C D E Manglande støtte frå legevaktslege og/eller ambulanse. Dårleg kommunikasjon. Det vil alltid vere risiko for samtidskonfliktar. Men det er god bemanning både på legevakt og i ambulansetenesta, og om ein ikkje rekk ut umiddelbart til ein pasient, kan ein rådgje kommunalt helsepesonell via naudnett eller telefon. Godt samarbeid med øvrige kommunale helsetenester er sentralt. Gode kommunikasjonsrutinar og oppdaterte kontaktlister. Konsekvens Moderat X 4 5 I verste fall fare for liv og helse om kommunal helseteneste ikkje får naudsynt akuttmedisisk hjelp. God utnytting av eksiterande lege- og ambulanseressursar. Rett prioritering av pasientar. Nytte anna relevant lokale kommunale helseressurser ved behov. Betre kunnskap og ferdigheter hos kommunalt helsevesen innan akuttmedisin. Ambulansetenesta er den faktoren som gjer at vi og her kan skrive «liten» under sannynlighet. Implementering av audiovisuell kommunkasjon, både ved faste oppkoblingsrutinar, trening og bruk på mindre akutte tilstander vil auke tryggleiken til involvert helsepersonell for å nytte slikt utstyr også i meir akutte situasjonar. Auke kompetanse innan akuttmedisin og tilgjengeleg diagnostikk og behandlingsutstyr i kommunane. 125

126 ROS FOR SYS IKL Fokusområde: KOMMUNIKASJON MED FASTLEGENE Uønska hending: MANGLANDE KRITISK INFORMASJON TIL/FRÅ FASTLEGE OG LEGEVAKT Sannsynlighet Svært liten 1 X Ikkje felles journalsystem mellom legevakta og omliggande legekontor. Vi nyttar Infodoc journalsystem, der fastlegen til pasienten vert henta opp automatisk, og der automatisk sending av epikrise er ein opsjon. Denne er aktivert, og medfører at alle journalnotat vert sendt automatisk som epikrise til pasienten sin fastlege, så sant ein ikkje aktivt hindrer dette (det må ein kunne, då ein ikkje skal sende epikrise om pasienten ber om at dette ikkje vert gjort). Medfører at ein sikrer at naudsynt informasjon vert sendt. Konsekvens Alvorleg A B C D X E Manglande informasjon av kritisk verdi om pasient til fastlegen, med forseinking av vidare helsehjelp, i verste fall til fare for liv eller helse for pasienten. Mangalnde informasjon for fastlegen om kroniske sjukdommar, faste medikament, allergiar og tidlegare sjukehistorie. Automatisk sending av epikrise til fastlege. Kjernejournal tilgjengeleg i legevakta sitt journalsystem, gjev rimeleg gode opplysingar om medikamenthistorie, og i dei tilfella det er lagt inn kritisk informasjon av lege og/eller pasient er dette nyttig. Gode rutinar for å ringe sjukehuset eller andre kommunale tenester i pasienten sin heimekommune for å få ut naudsynt medisinsk informasjon. Eksisterande tiltak vert vurdert som adekvate 126

127 Vedlegg 18 utstyr telemedisinsk kommunikasjon nivå 3 Aktuelt på 5 nivå 3 stasjonar. Frå Atea Video, katalog NHN Q1 2018: «Stillerom/personlig system forvandler arbeidsplassen ved å kombinere arbeid, kommunikasjon og samarbeid med bare et tastetrykk. Dette er en alt-i -ett-løsning som effektiviserer arbeidsdagen slik at du kan raskt og enkelt kan gå fra å jobbe på din bærbare datamaskin, til en video samtale med en kollega. Løsningen har en kraftig tale og video funksjonalitet innebygd. Stillerom/personlig system er en løsning hvor kodek, kamera, mikrofon og høyttaler er integrert i en 24 skjerm. Touch skjerm og tilt kamera.» Dette er det passande utstyret for nivå 3, og for dei nivå 2 som ikkje skal vere knytt opp mot nivå 3. Viktigaste her er at ein får sendt gode bilder til samarbeidande legevakt, og samstundes har eit mobilt og relativt kompakt utstyr som gjer det mogleg med to-vegs AVkommunikasjon. 5 nivå 3 gjev kostnad kroner , + 5 nettbrett a kroner 3 000, total

128 Vedlegg 19 utstyr telemedisinsk kommunikasjon nivå 1 og nivå 2 Aktuelle nivå 1 og nivå 2: SYS IKL, Eid, Lærdal, Sogndal, Flora Det aktuelle utstyret for dei legevaktene der ein både skal vurdere pasient via AVkommunikasjon (nivå 1 og 2), og kunne sende vidare god AV-informasjon til nivå 1. Frå Atea Video, katalog NHN Q1 2018: «SX10 Er en løsning som er rimeligere modell på små rom, enkelt alt i ett system som plasseres over skjerm. Plug and play løsning.» Nivå nivå 2 gjev kostnad , sett til