Verktøydokumentasjon;

Transkript

1 Side 1 av 17

2 Verktøydokumentasjon; Stikkjern fra Hellerdal, Søndeled. Dato: 17.september 2015 Sted: Kvennvika- Hellerdal Nåværende eier: Ingvar Hellerdal, Søndeled Vekt: 1700 g Størrelse( L x B x H) : 82 x 6 x 2 Teknikk: Smidd Material:Jern /Stål Brukt av: Karl Hellerdal Produsent: Lokalitet: Yrke: Om tidligere bruker og eier av verktøyet: Karl Hellerdal Karl (Larsen) Hellerdal ( ) var født på en husmannsplass under Vormli, Søndeled. Vi vet ikke så mye om hans bakgrunn, men hans far dreiv med mange slags arbeid, han var med på opptømring og reising av hus, han lagde ski og var med i dagarbeid på gårdene i området. Kan hende han var med på skipsbygging, som det var mye av i området, sjøl om jeg ikke har hørt om dette spesielt. Det ble snakka lite om fortida hos bestefar, nåtida var viktigere. Kan hende noe av verktøyet er arva etter faren Lars Kittelsen? Det var bare Karl og ei omtrent ti år søster Karen som nådde voksen alder. Hun gifta seg tidlig, og det ble hennes familie som overtok Hellerdalen, som da ble frikjøpt og ble etter hvert et småbruk. Det som var etter de gamle, trur jeg blei i Hellerdalen. Side 2 av 17

3 Karl reiste, antakelig som nykonfirmert, til Risør hvor han gikk i møbelsnekkerlære hos møbelsnekker (-mester?) Godtfred Gundersen og tok svennebrev i/omkring Hans svennestykke tilfalt mesteren som hadde holdt materialene. Denne hendelsen hadde bestefar fortalt om, bl.a. til sønnen Ingvar. Da Ingvar i 1960-åra kom i kontakt med dattera til møbelsnekkermester Gundersen, var hun villig til å selge dette, og han kjøpte det. Svennestykket var en høy stas-kommode med finerte skuffer og plate og utskårne konsoller under plata. Det er nå arva av en av Ingvars døtre. Det hendte at han seinere i livet lagde noen møbler til heimen, men de var nok helst i mørkbeisa bjørk, men pent utført. Karl reiste til Amerika, Chicago, som ung. Han fikk arbeid ved ei båthavn som holdt i orden lystbåter for formuende eiere. Dette holdt han på med i flere år, Vet ikke om han arbeida med andre ting der over, det kan han ha gjort uten at vi kjenner til det nå. I Chicago traff han sin blivende kone, Ingeborg Gurine Jensen Mostad fra Gjerstad. Han tålte imidlertid det fuktige klimaet i Michigan dårlig, og reiste heim litt før henne. De gifta seg i 1910 i Norge. I gamlelandet var ikke tidene gode. Reint kronologisk vet jeg ikke hva han dreiv med for å brødfø familien som vokste. Men det var drive over karen, så han ble ikke tafatt. Han tok ikke opp det gamle lærte håndverket sitt direkte, men han importerte en type pinnestoler, som var på mote da, med dreide bein, spiler og med sete i dreid, formpresset tre, med borete hull. Til denne monteringa leide han plass i ei stor sjøbu på Søndeled, fortalte onkel. Men så begynte han i arbeid hos båtbygger Nils Eriksen i Narvka lenger ute i fjorden. Her var han vel med på all slags arbeid, og i en periode budde også familien i Narvika. I 1918 setter han og svogeren Ole Håvorsen, som dreiv som kjøpmann på Øren, Søndeled og budde i Hellerdalen, opp et nytt og større forretningsbygg på Øren. For stort egentlig, for kjøpmannen gikk konkurs etter dette, og sønnen måtte løse han inn igjen og forsette landhandleriet. Det var Karl som fysisk satte opp huset, det kunne ikke Ole, og Karl flytta med sin familie inn her. Vi kjenner ikke til at han hadde vært med på husbygging før det. Deretter begynner han å bygge fiskeskøyter i ei bukt innerst i fjorden, Strandjordet. I ei lita notisbok har han notert målene på disse, stort klinkbygde skøyter på fot. Vi trur han bygde seks eller sju slike, før markedet ble for dårlig tidlig på 1920-tallet. Han hadde problemer med å få solgt den siste, den er fotografert, ant. for salg, av en fagfotograf både på beddingen og på vannet med familien om bord. Vi ser også litt av den store båtbua hvor han bygde disse. I 1923 kjøpte han den lille eiendommen i Kvennvika, da hadde de seks mindre unger og kona var redd for å bu mellom elva og veien, det kjørte vel en og annen bil der da. Nå var han i gang med å bygge bolighus som oppdrag, og han reiv ned den store båtbua og brukte materialene til å sette opp et kombinert snekkerverksted, uthus og bryggerhus i tunet i Kvennvika, den eldste, vestre, delen av det som fortsatt står. Det første huset i denne perioden er et bolighus for bror til sin svoger som ble satt opp på Øren, Søndeled. Denne hadde nylig solgt en stor gård, og hadde råd til å la huset bli ferdig bygget i alle deler straks. Dette er et pent, proporsjonalt sveitzerstilshus med kvist. I kjelleren er det underbryggerhus med tykke murer. Huset er nok bygget i tungt bindingsverk. Side 3 av 17

4 Til dette leide Karl inn en rekke navngitte dagarbeidere til graving og muring, og sikkert også til anna arbeid. På verkstedet laga han dører, vinduer, trapper, kjøkkeninnredning og lignende. Hele huset ble panelt innvendig og utvendig. I 2. etasje var det en egen liten leilighet. Dette må ha vært vellykka for han fortsatte med husbygging. Ant. i bygde han for I/S Egelands Verk massebua i Apalvika, som var et mellomdepot for tremasseballer for utskiping, da større båter ikke kom inn til Søndeled. Dette er ei virkelig svær bu som står fortsatt. Og i 1930 sto den nye skolen på Søndeled ferdig, det var også en stor bygning om enn av en annen karakter, med full kjeller og leilighet i overetasjen. Den ble revet for å gi plass til ny skole i Deretter fortsatte Karl med bygging av bolighus og uthus for privatpersoner i distriktet. Sønnen Ingvar har skrevet opp et talls hus han satte opp, med sønnene som medhjelpere etter hvert som de vokste til. Av og til hadde han nok med andre også, men han hadde ikke faste folk som dreiv for seg. Muring av piper og etter hvert stadig mer bruk av sementmur ville han gjerne ha andre som kunne det til å gjøre. Han satte opp forskalinga, men særlig Emmanuel Opstad vet vi murte for han. Håndverksloven gjaldt ikke utenom byene, derfor trengte en ikke fagutdanna folk. Det gjeldt bare at de hadde et godt ord på seg i bygda. Men i byen, Risør, satte han nødig opp hus. Vi kjenner ett han satte opp, et funkishus med pyramidetak som jeg trur nå er revet og erstatta med nytt hus. I tredveåra var det heller knapt med oppdrag for mange, og tømrerne i byen med fagbrev pukka på at de skulle ha oppdraga, er vi blitt fortalt. Han hadde mange oppdrag for båtbyggerne på Moen med innredning av skøyter og andre fartøyer, der alt måtte tilpasses en båts knappe plass til innredning og der alt svingte i tråd med båtens kurver. Det hendte han kjøpte tømmer på stuv og hogg sjøl og ved hjelp av guttene sine. Men i den seinere tida kjøpte han materialer fra et firma i Sannidal, hvor det kom med lastebil enten til Søndeled eller til Kvennvika. Da krigen kom og materialer ble vanskelig å få tak i, slutta han heilt å bygge hus. Han var jo begynt å bli eldre også. Og han ville ikke arbeide for tyskerne. Fra var det en forlegning på Søndeled skole, og der ville de ha han til å lage garderobeskaper, men det ville han ikke og fant på alle slags unnskyldninger. Han måtte lage noen klosser til hestebørster, men det blei visst med det. Etter krigen dreiv han videre med innredninger og etter hvert stadig mer med likkister for Olaf Slaattene i Arendal. Han hadde nok laga likkister til et lokalt marked før, etter behov, men nå ble det mer for lager. Og det ble ansatt folk på verkstedet som bare eller i det vesentlige dreiv med det. Dattera Astrid malte kistene og sydde liktøy. I 1951 starta sønnen Ingvar en møbelforretning på Søndeled under navnet Karl Hellerdal & sønn, bestefar hadde den nødvendige kapital og kona til Ingvar, Ragna, hadde handelsbrev. Sjøl hadde Ingvar i flere år arbeidet ved snekkerverksted først i Kristiansand og så i Risør og gått på teknisk aftenskole to-tre kvelder i veka for å få svennebrev som snekker. Det var særlig innvikla trappekonstruksjoner bestefar sleit med utregninger for. Men onkel Ingvar flytta til Søndeled før han hadde svennebrevet og dreiv butikk samtidig som han arbeidet på verkstedet. Etter hvert ble det også trelast som de handla med. Side 4 av 17

5 Bestefar døde i 1959, 75 år gammel, og hadde gått med i arbeidet til få måneder før sin død. Nå ble firmaet hetende Hellerdals Møbel og Bygg med beliggenhet like ved hovedveien. Verkstedproduksjonen eksisterte til 1970-åra, den siste tida dreiv de også eget begravelsesbyrå KH Karl Hellerdal Takk til Kirsten Hellerdal for å lage denne beskrivelsen av den opprinnelige eieren og brukeren av det verktøyet denne dokumentasjonen handler om. Side 5 av 17

6 Bilder av originalverktøyet Figur 1 Full størrelse. Figur 2 Bladet- oversiden Figur 3 Bladet- undersiden Side 6 av 17

7 Figur 4 Slipefas Figur 5 Overgang blad skaft med initialer LKS Side 7 av 17

8 Figur 6 Endekule. Figur 7 Krumning-Eggdel Side 8 av 17

9 Figur 8 Retning /form sett fra siden Figur 9 Smisveis -skjøt Skaft- blad Side 9 av 17

10 Figur 10 Overgang fra rund til 8-knt skaft. Side 10 av 17

11 Smiing av stikkjern: Smia på Bredalsholmen i Kristiansand, smed Steen Nielsen. Her sees et ferdig smidd stikkjern, samt emnet som er utgangspunktet. Emnet varmes opp i ei gassesse. Side 11 av 17

12 Skaftet smies ut i lufthammeren. Emnet kjølner raskt, og smeden må være oppmerksom og rask for å utnytte varmen. Side 12 av 17

13 . Oppretting skjer med hammer på ambolten Så skal enden smis. Side 13 av 17

14 Dette gjøres i en senke Her sees emnet før og etter senkesmiinga. Side 14 av 17

15 Håndtaket slettes i ei tilpasset senke. Så skal stikkjernet stålsettes. Smeden drysser på litt flussmiddel for å sørge for at det bløte jernet og det harde stålet forenes ved smisveisinga. Side 15 av 17

16 Den høye temperaturen gjør jern og stål litt plastisk, og da er det mulig å smi de sammen til en enhetlig masse. En lufthammer brukes til å forene de to ståltypene. Side 16 av 17

17 Kopien av stikkjernet til Karl Hellerdal begynner å ta form. Etter smiinga skal verktøyet slipes, normaliseres, herdes, anløpes og til slutt skjerpes og settes opp. Side 17 av 17