Barkespade fra Tveitdal i Froland

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Barkespade fra Tveitdal i Froland"

Inger Petersen
8 år siden
Visninger:

1 RAPPORT 5:2013 Barkespade fra Tveitdal i Froland Dokumentasjon og rekonstruksjon Tekst og foto: Terje Granås Barkespader, fra venstre: nysmidd kopi, gammel m. stempel og gammel uten stempel

2 Begrunnelse for rekonstruksjonen: Denne rekonstruksjonen er utført av BVAA. Målet er kunnskapsutviking og kompetanseheving innenfor smedfaget. Resultatet skal brukes som et faglig opplegg ved smedtreffet på Næs i Det unike i denne sammenheng er at det stålet som opprinnelig ble brukt til smiinga av barkespadene, fortsatt er tilgjengelig og skal brukes som materiale. Opplæring og kunnskapsutvikling hos handverkere er et prioritert arbeidsområde for Bygningsvernsenteret i Aust-Agder (BVAA). Dette igjennom teoretisk og praktisk opplæring innenfor de tradisjonelle handverksfagene. Utvalgskriteriene er følgende: -opprinnelse og produksjon har vært i Aust-Agder. -kort tid siden produksjonen fant sted. (utført imellom ) -I sin samtid var barkespaden betydningsfull i forhold til annen handverksutøvelse. -smia og verktøy er bevart. -fortsatt tilgang på det stålet som ble brukt. -fragmentarisk kunnskap til produksjonsprosessen. Inndeling av rekonstruksjonen: - kildemateriale/dokumentasjon. - rekonstruksjon/praktisk utførelse -formidling 2

Det unike i denne sammenheng er at det stålet som opprinnelig ble brukt til smiinga av barkespadene, fortsatt er tilgjengelig og skal brukes som materiale.

3 Figur 1 Barking av tømmer ca 1925 (bilde fra skogmuseet.) 3

4 Innledning: Stålet fra Tveitdal For å få et fullstendig bilde av denne rekonstruksjonen må klokken stilles tilbake til Da fikk jeg en forespørsel om jeg ikke var interessert i å kjøpe noe stål fra en som hadde arbeidet som smed tidligere. Alle smeder som får tilbud om å kjøpe noe gammelt sier jo ja, og det samme gjorde jeg, så utstyrt med tilhenger kjørte jeg til Tveitdal i Froland. Det traff jeg to eldre brødre, Eilif og Odd Tveitdal. Stålet de skulle selge var rester av noe de hadde kjøpt for lenge siden. De hadde brukt det til å smi barkespader under og etter krigen og dette var en ting de hadde lagd mange av. Så vidt de husket var det en type Stavangerstål, og riktig herdet og anløpt var et stål som godt tålte påkjenningene det ble utsatt for som barkespade. Selv om det er mange år siden nå, kan jeg videre erindre at den ene av brødrene, Odd, ble trukket frem som den som var flinkest av de til å herde og anløpe barkespadene. Som broren Eilif sa, fikk han så godt frem den gylne fine fargen Eilif selv snakket også litt om fremstillinga av barkespadene. Vi kappet de (barkespadene) ut av stålet er det jeg kan huske av dette. Figur 2 Stålet fra Tveitdal, 125 x 5 mm Den ettermiddagen ble det dessverre snakket lite om resten av fremstillingsmåten. Dette er jo synd, for ingen av brødrene lever i dag, og de kunnskapene de hadde om denne fremstillinga er borte for godt. Kildemateriale/ Dokumentasjon: Smedene fra Tveitdal: Far i smedfamilien var Ole Emil Tveitdal og han jobbet sammen med sønnene Håkon, Odd og Eilif i smia på Tveitdal. Der startet virksomheten i Det var mest smiing til skog og landbruk, og virksomheten varte frem til (Kilde: Artikkel i Frolendingen 2011) 4

Alle smeder som får tilbud om å kjøpe noe gammelt sier jo ja, og det samme gjorde jeg, så utstyrt med tilhenger kjørte jeg til Tveitdal i Froland. Det traff jeg to eldre brødre, Eilif og Odd Tveitdal.

5 Tveitdalen smie i Froland I dag eies gården i Tveitdalen av Ellen og Svein Tveitdal. De har bygd nytt hus der, og rett ved det nylig oppsatte bolighuset ligger smia. Den er restaurert og istandsatt, og siden 2011 vært et privat museum. Det meste av verktøy som er brukt i smia er nummerert og merket med det navnet som smedene brukte på Tveitdal. Smiing og produksjon av barkespadene fra Froland Det er dessverre ikke overlevert noen form for dokumentasjon fra smedene på Tveitdal om selve arbeidsprosessen av barkespade-smiinga. Eilif Tveitdal sørget for å lage en opptegnelse over navn på verktøy i smia, men ikke noe spesifikt om arbeidsprosessene som ble utført. Det eneste jeg kjenner til er de fragmentene jeg fikk vite når jeg kjøpte stål av brødrene, og som er nevnt i innledningen. Figur 3 Verktøy i smia på Tveitdal. 5

Smiing og produksjon av barkespadene fra Froland Det er dessverre ikke overlevert noen form for dokumentasjon fra smedene på Tveitdal om selve arbeidsprosessen av barkespade-smiinga.

6 Verktøy som dokumenterer smiprosessen: Jeg har ikke funnet verktøy som kan dokumentere noe spesifikt om arbeidsprosessene ved smiinga ved mine besøk i Tveitdalsmia. I smia finnes det noen verktøy av mer generell art som kan ha vært brukt, men dette kan jeg ikke bekrefte. ( meisler og dorer) Figur 4 Kasse med verktøy og redskap. Ellers er barkespadene et relativt enkelt redskap, og behovet for verktøy til fremstilling er begrenset. Et verktøy jeg hadde regnet med å finne, var en dor tilpasset falen på barkespaden. (fal er den delen av barkespaden som skaftet settes inn i.). Dette finnes heller ikke i smia. I denne sammenhengen har jeg også undersøkt om hornet på ambolten kunne vært brukt som dor, men dette hadde en annen form. Figur 5 Ambolt og slegge 6

Ellers er barkespadene et relativt enkelt redskap, og behovet for verktøy til fremstilling er begrenset. Et verktøy jeg hadde regnet med å finne, var en dor tilpasset falen på barkespaden.

7 Gjenstander som dokumenterer smiprosessen: I smia er det en barkespade. Den er i ganske dårlig forfatning, og om dette er et resultat av feilslått fremstilling eller uvøren bruk vites ikke. Falen er veldig opprustet og stedvis tynn i godset. Bladet er avbrekt, og sier lite om opprinnelig størrelse. Som dokumentasjon har denne sin største verdi i at den viser at det ble smidd barkespader i Tveitdalsmia. Figur 6 Barkespade funnet i Tveitdalsmia. Annen dokumentasjon: Noen av tingene som ble smidd på Tveitdal er stemplet. I smia finnes ei slegge med initialene OET. Det betyr Ole Emil Tveitdal, og som tidligere nevnt var han far til Eilif og Odd. Figur 7 Slegge med stempel OET 7

Bladet er avbrekt, og sier lite om opprinnelig størrelse. Som dokumentasjon har denne sin største verdi i at den viser at det ble smidd barkespader i Tveitdalsmia.

8 Barkespade funnet på Bøylestad Et relativt lite søk i nærmiljøet i Froland resulterte i et funn av en barkespade med initialene OET. Selv vil jeg karakterisere dette funnet som et blinkskudd, for denne er i god stand og i bruk den dag i dag. Eieren er bosatt på Bøylestad, ca 15km unna Tveitdal. Denne barkespaden er en del større enn den som finnes i smia på Tveitdal og med andre ord et godt utgangspunkt for videre rekonstruksjon. Figur 8 Barkespade med stempel OET. Barkespade funnet på Eikelands Verk Denne barkespaden har ikke stempel så det kan ikke med sikkerhet fastslås at den kommer fra Tveitdalsmia. Allikevel har den en slående likhet med den som er stemplet. Dette både med hensyn til form og detaljer. De er kappet og smidd på samme måte, samt andre detaljer som spikerhull er plassert og lagd på tilsynelatende samme måte. Figur 9 Ustemplet barkespade t.h. 8

Denne barkespaden er en del større enn den som finnes i smia på Tveitdal og med andre ord et godt utgangspunkt for videre rekonstruksjon. Figur 8 Barkespade med stempel OET.

9 Rekonstruksjon/praktisk utførelse: Utført i smia på Ottersland juni Denne rekonstruksjonen er utført med en tanke i hodet. Den er at det som gjøres av smiing skal være rask og rasjonell. En barkespade er et enkelt redskap som smedene ikke la mer arbeid i enn strengt nødvendig Derfor har mitt mål vært å lage en barkespade på lavteknologisk og tradisjonell måte. Figur 10 Fyr i essa. Nødvendig verktøy: Som sagt tidligere er en barkespade et enkelt redskap, og det er ikke nødvendig med mange produksjonsverktøy. Avbildet er meisler for varmt og kaldt materiale, dorer for å lage hull og dorer for å forme falen, samt to maler for å få riktig størrelse for kapping og seinere utsmiing. Figur 11 Nødvendig verktøy for å smi en barkespade. 9

En barkespade er et enkelt redskap som smedene ikke la mer arbeid i enn strengt nødvendig Derfor har mitt mål vært å lage en barkespade på lavteknologisk og tradisjonell måte.

10 Kapping av emne: Stålet som brukes er det samme som ble brukt når den opprinnelige produksjonen fant sted. Oppmerking gjøres med en av malene på figur 11. Emnet varmes opp og kappes ut slik det er oppmerket. Figur 12 Falen smies litt ut: Figur 13 10

Oppmerking gjøres med en av malene på figur 11.

11 Lokking av hull til feste: Den originale barkespaden (fig. 8) viser tydelig at festehullene er lokket. Dette blir gjort før falen brettes Figur 14 Bretting av fal: Før falen brettes må det smis en liten overgang mellom fal og blad. Denne overgangen er ikke lenger enn ca 5 mm inn på bladet. Bretting av fal kan starte i et egnet underlag eller rett på ambolthornet. Smiinga starter nærmest bladet. Resten kommer gjerne av seg selv. Når falen er ferdig, justeres den til ved å bruke doren på fig. 11 Figur 15 11

Denne overgangen er ikke lenger enn ca 5 mm inn på bladet.

12 Tynning av bladet: Bladet tynnes litt på sidene og mer i front. Dette for å spare slipe/filearbeid i forbindelse med eggen. Figur 16 Herding og anløping: Barkespaden herdes på ca 800 grader i vann og anløpes på bakvarme. (dvs at det er kun eggen som kjøles ned. Restvarmen i bladet etter oppvarming vil over litt tid trekke ned mot eggen og anløpe den slik at riktig hardhet oppnås) Her er målet å få en fin gyllen farge, noe som var praksis i smia på Tveitdal.(Fargen er med på å angi graden av anløping.) Figur 17 12

(dvs at det er kun eggen som kjøles ned.

13 Ferdig barkespade: Figur 18 Originaler og kopi: Figur 19 Fr. v: nysmidd kopi, gammel m. stempel og gammel uten stempel. 13

14 Videreformidling: Noe av poenget med et rekonstruksjonsprosjekt som dette, er å sørge for at den kunnskapen som er blitt ervervet igjennom prosjektet blir videreformidlet. I dette tilfellet ble rekonstruksjonen videreformidlet på smedtreffet på Næs Jernverksmuseum 5-7 juli Der var denne smiinga en av fire faglige opplegg som BVAA var ansvarlig for. De følgende bildene viser deltagere på treffet som lager barkespader og totalt ble det lagd 23 stykker i løpet av treffet. Lars fra Danmark Leiv Rune Jordal Erling Aas fra Norge og Stefan fra Tyskland. 14

Der var denne smiinga en av fire faglige opplegg som BVAA var ansvarlig for.

15 Leif Fosstveit. Per Chistensen og Terje Stramsnes Ingvild Krabbesund og Erik Gjendem 15

Like dokumenter

Oppbygging av ei bile fra Aust Agder:

Oppbygging av ei bile fra Aust Agder: Utgangspunktet for denne analysen er at jeg kom over ei Agder bile og kjøpte denne for bruk som referansemateriell og samling. Den var i ganske dårlig forfatning når